Vinnerliste

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Mektige fjell Etter mange timer i bil var kvelden kommet og jeg var endelig kommet frem til Fjellsætra og Nysætervatnet hvor jeg og familien min eier en hytte. Denne plassen er et fint utgangspunkt for mange turer, særlig toppturer. Utsikt fra Roaldshornet, der en ser Storfjorden Neste dag dro jeg fra Fjellsætra og over til Standa og tok gondolen nesten til topps på Roaldshorn. Jeg gikk siste biten som var ca. 200 høydemeter opp til toppen. Været var bra og utsikten var ubeskrivelig. Toppen av Roaldshornet Toppen på Roaldshorn rager på 1230 moh, man kan se ned til Stranda, Storfjorden, inn i Jotunheimen og ut mot havet. Toppen er fin å bestige både sommer og vinterstid. Planen var nemlig å gå fra Roaldshorn og tilbake til hytta på Fjellsætra. Turen er fantastisk å gå i fint vær og ikke for lang (i luftlinje er det en mil). En mil i luftlinje høres kanskje langt ut, men det er noe helt annet å gå med dagstursekk enn blytung fjellsekk! På vei mot Myrdalsfjellet Forholdene var fantastiske, helt stille og strålende sol. Den første delen av turen gikk på eggen fra Roaldshorn og til Kleivdalsfjell. Her gikk jeg over flere hvite snøflekker. Etter et lite stopp gikk turen videre fra Kleivdalsfjell til Myrdalsfjellet. På denne etappen var det litt mer gress, myrer og små vann, og selvfølgelig en fantastisk utsikt. Kleivdalsvatnet nærmest og Nysætervatnet nederst Fra Myrdalsfjellet og ned til Nysætervatnet er det mellom 500 og 600 meter nedstigning, noe som jeg kan love deg at du vil kjenne godt. Mektige fjell På veien ned traff jeg på mange sauer og kuer som var på beite. Vel nede ved vannet kjente jeg lukten fra en nydelig middag som viste vei tilbake til hytta. Etter en nydelig middag tok jeg et par kast i Nysætervannet, det viste seg at vannet inneholdt store mengder med knøttsmå ørret. Her må det kultiveres! Dagen etter tok jeg med stangen opptil Kleivdalsvatnet, jeg var spent på hva og om det var fisk der i det hele tatt. Jeg har hørt at det skal være det, men jeg har aldri fisket der selv. Da jeg kom opp til kulpene før vannet bestemte jeg meg for å ta noen kast. Jeg så små vak og små fisk svømme rundt i kulpen jeg sto ved. Den svarte spinneren med gule prikker ble festet på svivelen. Etter kun to kast kjente jeg en svak napping i stanga. Selv om jeg hadde bremsen veldig slakt klarte ikke fisken å dra den ut, altså liten fisk. Jeg fikk fisken på land, og overaskende nok var det en Canadisk bekkerøye – jeg som trodde det var ørret jeg hadde på kroken. kanadisk bekkerøye Etter jeg hadde halt i land fire stykk av den samme arten gikk jeg ned til Nysætervatnet igjen. Da vet jeg det, Kleivdalsvatnet har mye Kanadisk bekkerøye, men ingen ørret som jeg kunne se. Neste dag ble det ny fisketur. Denne gangen opp i vannene i Blådalen, som ligger sørvest for Blåfjellet. I det første vannet jeg kom opp til vaket det voldsomt, men ingen fangst, jeg så flere fisk i vannet, men de var bare små. Nedre blådalsvatn Etter en stund fulgte jeg elva/bekken opp til det neste vannet i Blådalen. Dette er det største av vannene her og ligger ca 830moh. Litt opp fra vannet ligger det en liten flott koie av stein som er ganske vanskelig å få øye på. I koia er det plass til to personer, det er litt ved der og en liten ovn, en veldig koselig koie! I vannet ved koia ble det flere små ørreter og en på mellom 200 og 300 gram i fin kondisjon. Blådalsvatnet nær koia - Blanke og fine Jeg hadde ikke vekten med men den veide noe i den duren, ikke den største men fin stekefisk. Etter dette gikk jeg ervannet. Siste dagen regnet det på morraen, og jeg brukte en del tid på å fikse et lite problem på bloggen. Hvis noen har merket det så har bildene vært borte en liten periode, det meste skal være fikset nå:). Ruta jeg gikk Les om toppturene jeg hadde i samme området i påska her!

To av sommerens favoritter, mangler bare sistemann - Knotten

For et fjols! Alle "kulturer" har sine koder, og hun har åpenbart ikke skjønt bæret. På samme måten som jeg ikke skjønner noe av det som foregår i Bogstadveien. Jeg snur meg heller etter damer i turklær fremfor de med høye hæler, bikkje i veska og digre Gucci-briller.

De mest håpløse tar dessverre Darwin seg av. Bort med noen bilder attraksjonenene i finvær og frem med noen i drittvær, og mer info om hva som virkelig kreves. Og kanskje en metrologisk stasjon av denne typen for hver km.

Eg meinar faktisk at reiselivsnæringa har eit ansvar for informasjon. Dette fordi det i stor grad er reisleivsnæringa som marknadsfører desse destinasjonane mot utland, og som profitterar på dei. På same tid bør det offentlege i større grad annerkjenne reiselivsnæringa som ei veksande næring, spesielt i delar av landet vårt, og byrje tenkje meir på korleis ein ynskjer at utviklinga i næringa skal gå føre seg, og bistå næringa i deira ansvar. Per i dag er utviklinga noko på villspor ette rmitt begrep. Eg tenkjer ein kan ha ei sunn og god utvikling av næringa, der ein ivaretek og skaper arbeidsstader, med minst mogleg grad av inngrep og med tryggleiken inntakt. Men det krev ei mobilisering som tenkjer heilskap.

Mitt utgangspunkt er at folk flest - inkludert folk som har råd til å feriere i Norge - presumptivt ikke er dumme (joda, jeg vet at dette ikke er et synspunkt som deles av en del i dette forum). Det betyr at jeg ikke har tro på en forklaringsmodell som i grunnen sier at "ulykker og redningsaksjoner skjer fordi idiotene oppfører seg idiotiske fordi de er idioter!". Men noen oppfører seg jo idiotisk. Ingen tvil om det. Fordi de ikke har forstått farene ved sin opptreden. Hadde de forstått det, tror jeg faktisk at de hadde gjort ting annerledes. Da jeg for noen dager siden gikk over De syv søstre overhørte jeg en småsliten sprek kar si på toppen av søster nr 5: "When norwegians say that a route is 'hard', it is much harder than a 'hard' route back home in Switzerland!". Dette kom altså fra en sprek sveitser. Hvordan formidle hva 'hard' betyr for en nederlender, en araber, en inuit eller en fra midt-vesten i USA? Referanserammene blir så forskjellige at generelle ord mister mening. På et eller annet vis må man gå fra det generelle til det konkrete - hvor god fysisk form bør du være, hvilke klær og fottøy bør du bruke, hvilket vær gjør turen til høyrisiko, hva er sikre tegn på at du bør gi beng i turen og gå på det flotte museet eller den den velrenommerte restauranten i stedet? Det - tror jeg - er utfordringen å få formidlet på et forståelig vis

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Les tur rapporten her:) Her er en liten smakebit av turen i form av noen få bilder: Les tidligere turer fra det samme området her!

Jeg har vert mye ute på tur i dårlig vær. At "det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær" er en myte eller en floskel laget av folk som ikke har opplevd dårlig vær i fjellet. Jeg har opplevd å bli nødt til å snu på grunn av dårlig vær, men da var det skitur med det vi på Jæren kaller "rennedrev". Sterk vind rett i trynet og våt snø som nesten var vann og som la seg på klær og sekk som et tykt vått lag etter kun kort tid. Husk at folk som sier at de har gått på ski i snøstorm aldri har opplevd snøstorm på fjellet. Å gå på ski i snøstorm er bort i mot umulig. Det verste jeg har opplevd er en stiv kuling med snø og da valgte vi å gå i bivuakk med halvveis nedgravde telt i en léside. Det var nesten umulig å gå, spesielt når været sto rett i mot. Sommerstid vil helt klart vær, som det vi har nå, sette en stopper for lengre turer. Kortere dagsturer i nærområdene går greit, men til fjells går jeg ikke når det er meldt om unormalt stor nedbørmengder og fare for vind opp mot liten storm. Dette er ikke fordi jeg ikke tror at jeg vil klare en sånn tur, men fordi det ikke er noen kos å gå å traske i fjellet i slikt vær. Jeg har vert ute i slikt vær før, men det har vert i forbindelse med leteaksjoner og da er man ikke ute for å ha det gøy. Å gå time etter time med våte klær og nærmest kjempe seg fremover er kanskje interessant for folk som like å bevise at de er de tøffeste fjellfolkene som finnes, men jeg liker at turen blir en positiv opplevelse, ikke et "karastykke". "Jeg vet at jeg er blant de tøffeste og trenger ikke bevise dette for noen". I går ble veien opp til Prekestolen stengt. Etter en oppfordring fra operativ leder i Norsk Folkehjelp så stengte politiet stien og de som da likevel forsøker seg på en tur opp til "stolen" gjør dette på eget ansvar. Nå må det sies at det ikke bare var været som var årsak til stengningen, men at hjelpemannskaper som var i området hadde sin fulle hyre med å hjelpe folk ned. Folk som var nedkjølt, personer med beinbrudd og hjertetrøbbel. Hjelpekapasiteten i området var oppbrukt og da vil det være idioti å sende flere turister uten passende klær og kunnskaper inn i området. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Skadde-og-nedkjolte-turister-matte-bares-ned-fra-Preikestolen-3973188.html https://www.nrk.no/rogaland/preikestolen-apnet-igjen_-turgaere-advares-mot-a-ga-fjellturen-1.13078300 https://www.nrk.no/rogaland/dette-er-stien-opp-til-preikestolen-1.13078753

Utendørs på veranda ,flau vind. Alle primuser vindskjermet med MSR vindskjerm. Ble ikke benyttet vindskjerm på Optimus 111T, men snudde lokket mot vinden. Kokekar: GSI Outdoors Pinnacle Camper 2 ltr kasserolle med medfølgende lokk Vanntemp: kaldt tappevann fra springen Mengde: Oppmålt 1 liter med litermål. Mellom hver koketest ble kjelen avkjølt til den var iskald under rennende springvann. Samtlige primuser hadde stått og brent et par minutter før koking ble iverksatt. Allr primuser maks med trykk og vel så det... Klokken ble startet idet kasserollen ble plassert på kjelestøtter. Tiden ble stoppet når det fosskokte i kasserollen og i det luftdampen ble "frest ut" av hullene i lokket. Ikke vitenskapelig godkjent, men en pekepinn ja. Ble litt overrasket over resultatet. alkylatbensin: Soto Muka Stove (med luftrør til dyse montert), 3min29sek Parafin: Optimus 111T, 3min41sek Gassboks 230gr: MSR Windpro 2, 4min25sek (test utført med gassboks på hodet) Alkylatbensin: Coleman Apex II, 4min 50sek alkylatbensin: MSR Dragonfly, 5min10sek Min bruk av de ulike brenner er slik: Soto Muka Stove på vinterstid alene når det skal spises kun mat som tilsettes vann MSR Dragonfly vinterstid når døtrene er med fordi da skal det stekes pannekaker, speilegg og generelt noe mer kokkelering. Trenger derfor justeringsmuligheter. Optimus 111T vinterstid kun når jeg drar med pulk, orker aldri dra på denne med sekk. MSR Windpro 2 blir vår, sommer og høstbrenner inntil 7 dagers turer. Ser ikke poenget med drivstoffbrennere på disse turene da det holder med 2stk 230gr gassbokser. Coleman Apex 2 er nå reserve og brenneren som kidsa skal starte med siden den er så enkel i bruk. Er det bare meg, eller er virkelig den dragonfly brenneren såpass mye tregere på 1 liter iskaldt springvann?

TURRAPPORT DEL TO - Joda, jeg både dro og kom velberget hjem igjen. Og sekken ble den lettere etter at jeg la ut min pakkeliste til offentlig vurdering? ikke et gram! Heller 1 kg tyngre, ikke fordi jeg tok med mer, men fordi ting ble flyttet fra lommene og over i sekken. På en måte er det kanskje ikke så lurt å legge ut sine pakkelister, særlig ikke for en som meg, som begynte med skrevne pakkelister så langt tilbake som 1979. Og når jeg i tillegg har stor tro på egne vurderinger er jeg ikke lett å hjelpe. Noen av innspillene valgte jeg å følge, men oppdaget raskt en "nakenhetsfølelse". Det var noe som manglet, det var noe som ikke var der det alltid har vært. Særingen! Men "børa" hadde blitt lett å bære om jeg skulle ha fulgt rådene fra Andreas Eriksen og videreutviklet dem. Er glad for at han innledet sitt bidrag med ordene: "har sett kjapt over listen" ja, det var jammen godt at han gjorde det kjapt. Hadde han brukt lengre tid ser jeg meg selv som: "En halvnaken fyr med lendeklede titte frem under en heller med alt sitt pikk og pakk i en plastpose fra Rema 1000". ---------------------- Men hva skjedde mellom "jeg dro, og kom velberget hjem igjen" "En kork til besvær - Kystbrød og Fjellsild". Det hele kunne vært over før det begynte. Da jeg endelig var ferdig med å pakke var det egentlig for sent å dra. Derfor dro jeg. Men siden alle skikkelige mennesker lå stille i sine senger da jeg tok av fra Atrå og kjørte oppover mot Kalhovd og Mår, bestemte også jeg meg for å være litt skikkelig; så jeg stoppet på en liten grønn slette, satte opp teltet, fyrte opp blikkboksovnen, spiste, og siden poden alltid fryser på beina varmet jeg vann, fylte dette på min kombinerte drikke og varmeflaske og inntok horisontalen. Tre timer senere - kl 0413 Våknet av en behagelig varme, men siden den ikke var tørr for jeg raskt opp, i den grad det er mulig å gjøre noe raskt i et Hilleberg Aktotelt,og fisket frem varmeflaska. Den var tom! Men det var ikke nedre del av soveposen, og jeg så for meg: Våt sovepose, ingen tur. Heldigvis hadde Kristen Gislefoss merkelig nok rett: Solen stod opp som han hadde befalt. Og etter noen timer var posen rimelig tørr, og jeg kunne fortsette. Men korken fikk en grufull død, troløs og defekt som den var. ------------------ Turen opp - en festreise - og nedtur. Landskap og vegetasjon endret seg raskt etter hvert som jeg avanserte. Måtte stoppe opp et par steder og fotografere. Med tårer i øynene en Volvo felt. Gode minner, og imponert over brobygging på gamlemetoden. Jeg passerte "Villmarkens utpost med sine kunder, Kalhovd", fotograferte veiens siste bjørk . men turen fikk en nedtur, og entusiasmen fikk en alvorlig knekk da jeg stoppet ved TAVLEN MED KONVOLUTTENE. At det kostet kr 50 pr døgn å parkere var for så vidt greit, men å betale kr 600 for fiskekortet synes også jeg er et regelrett ran. På den andre siden, en 500 lapp, 4 hundringser og noen 50 lapper lettet også børa en smule. Og så kunne festreisen virkelig begynne. Lizz fikk på kløva, et par sterke karer ilte til og hjalp meg på med sekken og sa endelig-------. En halv time senere, godt lent inntil kote 1320 tok jeg frem brødet: "Kystbrød". "Det mest holdbare" sa den vakre hos bakeren, Og jeg var myk som smør og kjøpte. Dette var for øvrig siste gang smøret var mykt på denne turen, hvor gradestokken så vidt tangerte 5 grader streken. Men der satt jeg da og spiste Kystbrød i 1320 meters høyde. Og som om ikke det var nok. Da jeg en uke senere returnerte heimen serverte min fru hustruen meg deilig Fjellsild til lunch. For ett navn: Det ble fjellsild fordi det på toppen ligger 50 tyttebær. Men som Kystbrød smakte 1300 meter over havet smakte det godt med Fjellsild noen titalls meter over havet på Nøtterøy. Siden det ikke var noen til å hjelpe meg med sekken, Lizz så en annen vei måtte jeg klare meg selv og snart kunne jeg skimte målet. Selve vannet var bare som en liten blå flekk. Men monsterdyret, Holkens vokter, snøbreen lå på samme sted som i august i fjor. Derfor var det bare å stue GPS, kart og kompass vekk og holde rett kurs. Og etter et par timer var jeg klar for den første utfordringen: Krysse bekken over eller i vannet. Og i år klarte jeg det, i motsetning til i fjor da det kostet meg et par briller og en brukket stangtopp - og jeg som hadde dusjet for jeg dro, Deretter bar det bortover stien, tok en rask avstikker og ringte kona og fikk høre hvor stor og flink jeg var, passerte dyregravene og gikk endelig var jeg på leirplassen! Stor åpen slette, med vannet 10 meter unna og den pludrende bekken rett ved, innoset. Kan man ønske seg mer! Jo, en ting, et rimelig mykt underlag. I mangel av et trllebord måtte regntrekket duge og etter 4 lass myrdotter var det vare å spre de ut og få opp Aktoen og ikke minst baldakinen, med sine røde og grønne barduner, og med sine røde og grønne teltplugger. Rødt på venstre og grønt på høyre, eller babord og styrbord som vi sier i skjærgården. Er det noe rart at jeg sier at det blir en psykiater kamp om hjernen min engang. Men tvangstankene til tross, jeg ser på dem som yrkesskade fra Forsvaret, med sine strikte prinsipper og tellekanter ennå en gang kom blikkboksovnen på plass, på samme steinen som sist, og gangen før der også. Så bar det til skogs på vedhogst, og snart kom jeg tilbake med nok einerkvister. Men til tross for at fisken vaket muntert varslet kroppen: "Timeout". Og i den naive tro på Yr.no gikk jeg til sengs. Og Yr.no holdt faktisk ord meste morgen. Kl 0700 dukket solen opp over åskammen i øst, men "dett var dett". Det var omtrent det siste jeg så av den. Og den milde brisen - en slo følge, og ble erstattet av sportsfiskerens favoritt vind: NV! - og regn! Mye NV og mye regn!, Likevel, jeg hadde kontakt med fisk. På en sluk haket en kilosfisk, minst. Den var på helt sikkert (det også) i 4 sekunder. Deretter et tilslag på en mareflonymfe, også det sikkert en kilosfisk, inntil jeg endelig kunne dra opp den største av dem alle. Fiskevekta stanset på 253 - gram. Leirlivet i øs pus byr på mange utfordringer, en av dem å holde utstyret tørt. Tørt og tørt, fru Blom. Jeg har en post i pakkelisten min som heter: "Alltid tørt". I ettertid kommer den til å hete: Alltid fuktig" Og mens jeg er inne på utstyr. Det var godt å kle på seg en del av det igjen. Selv om jeg i utgangspunktet er enig med Whistler om overfylte lommer, jeg følte meg ikke velkledd for SPOTen var på plass i høyre sidelomme og igjen var i veien når jeg slanget meg under baldakinen. Hver sin lyst. --------------- Siden jeg har med nok mat for en overvintring og dermed ikke behøvde å fiske for å overleve, bestemte jeg meg for å se nærmere på dyregravene. Tidligere hadde jeg bare konstanterte at de var der de var. Nå begynte militærtakter å vibrere, derfor måtte jeg finne ut hvorfor de lå akkurat der de lå. De var litt av noen strateger disse vår forfedre. For dyregravene alene gav nok ikke kjøtt nok. Nei, dyregravene var nok mer enn et middel, for å skape enda mer uro enn det var i flokken, få den til å stanse opp, for rett ovenfor kunne jegerne ligge i skjul og felle dyr med piler og spyd. --------------------------- Og slik gikk tiden, hva jeg egentlig gjorde kan jeg ikke helt forklare uten det ene: Å være på fjellet er egentlig nok. Jeg hadde med bok,men rørte den ikke Men alt har en ende, og fredag morgen bestemte jeg meg for å dra hjem. Alt var egentlig pakket og klart da "vindbestyreren" bestemte: "I dag vil en god meny være sydøstlig kuling og ditto regn". Mao, det fristet lite med 4 timer i motvind. Dette hadde jeg fått mer enn nok av på Andøya. Derfor søkte jeg nødhavn i teltet og ventet på at bølgene skulle legge seg, hvilket de gjør i fralandsvind. Og fralandsvinden, nordvesten kom, litt lovlig sent, så da var det bare å pakke sammen og begi seg i vei. Ankom Synken kl 0130, og heimen, etter diverse stopp kl 0630. MEN underveis, under en rast, bak en stein, og med nordvestens og regnet som bakgrunnsmusikk kvernet Whistlers ord i hodet: "Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel. Det var da bak denne steinen jeg tok min første selfie, og som nå har blitt profilbildet mitt

Det er som alle skriver over her; smak og behag. Jeg personlig kommer aldri til å eie en halvauto, da jeg ikke liker sikkerhetsaspektet. Jeg tilbringer mye tid på leirduebanen, og slik skyttere veiver halvautoen rundt gjør at jeg krymper meg hver jævla gang xD . Jeg ser jo ikke om den er tom (selv om den helt sikkert er det). Vanlig o/u som tydelig knekkes er tingen i mine øyne Enklere sikkerhetsmessig hvis man møter andre på jakt også, man knekker bare hagla, mens med en halvauto må man knote mer xD Men så er det andre som har gode argumenter motsatt Viktigst er det å finne ei som passer deg. Lykke til

Jeg har noen netter i Allak, og det vanker ingen tvil om at det er et knalltelt. Vi er to stk som sover i det; meg selv på ca. 190 cm, og en kamerat på rundt 200 cm. Det er fortsatt langt nok til at man ikke kommer berører veggen i fotenden selv om vi sover på Exped 9 cm liggeunderlag. Masse barduner Selvstående Rette sidevegger i innertelt hjelper på romfølelsen Bra lufting selv ved regn pga "hetten" over ytterteltet To innganger med grei plass til utstyr Er etter mine erfaringer vanntett (har ikke hørt om noe annet heller) Lett å slå opp selv i vind, da man klipser ytterteltet på stengene Plassmessig er det nok som flere av de du ser etter. 105 cm takhøyde gjør at det går an å sitte oppreist, og 130 cm bredde er nok til to stk Exped LW- underlag ved siden av hverandre. Lengden har ingen av oss hatt noen problemer med selv om vi er relativt lange begge to:)

Jeg har allak og det oppfyller alle kriteriene ovenfor. Det er veeeldig godt med plass til èn person, god takhøyde (kan sitte i charikiten og kose seg), to innganger, god lufting, god plass i ytterteltene til både matlaging og rot. Har bare godord om teltet. Det eneste sånn litt partikulære som er irriterende, er at det er veldig store dører. Dette er på den ene siden en fordel siden det er helt konge å åpne begge dørene en fin sommerdag og sove seg igjennom selv om sola griller på teltet (dette er umulig i mange andre telt), videre er det praktisk med stor åpning. Når det blåser og regner er det litt balle, man får døren i ryggen når man prøver å snike seg ut og inn. Med litt vind og riktig teknikk kan man slenge døren opp, håpe den blir tatt av vinden og vrengt opp på taket. Det er nok en tradeoff med stor dør, ikke noe stort problem bortsett fra når man skal pisse midt på natten og det er styrtregn.

Helsport Nordmarka 2 til 325kr på finn.no Det var brukt en gang, og var modellen med sideåpning. Trolig testtur i hagen til natta.

Fordi en ender på feil bærtur, så betyr det ikke at de resterende 200 i skogen er like ute og kjører. Du må ha litt mer tiltro til mennesker generelt Landsem. De fleste klarer seg utmerket godt

Gjorde ett kjempe kupp på XXL, fikk en Jetboil minimo til en altfor lav pris etter rot med prismatch.

Jeg tror ikke reiselivsnæringen helt har klart å henge med i den eksplosive økningen av besøkende de siste årene. De hadde nok ikke regnet med at noen bilder på Instagram ville øke besøkstallet så voldsomt. Trolltunga har gått fra ca 500 besøkende i 2009 til 70 000 i år.

TS. Når du bruker kniv som både øks og spett, må du også eggen med at knivene får skader. Knivene du kritiserer her er bra, som kniver, men en må kunne bruke kniv! Et lite eksempel. Der du hugger pølsepinner, skjærer jeg av pølsepinnen nederst (15 - 25 mm dim.) rett av - i ett kutt, med småkniver. En må bare ha litt erfaring, med kniv og friluftsliv! Ellers finnes det små, lette sammenleggbare sager. Må ærlig talt si, at det er skrevet mye rart i denne tråden. Greit at dere ønsker store tunge kniver, med hovedvekt på hugging og batonering, men da er det kanskje greit å beskrive slikt bruksområde når en starter tråden. Ikke alle ståltyper og type herdinger egner seg, til det bruket. Friluftsfolk og jegere bruker kniver til så mye annet, hvor store kniver er upraktisk. Derfor velger nok flertallet også relativt små kniver, spessielt de med mye og lang erfaring.

En hund!

Hei Ja, jeg mener denne testen som DNT har gjennomført. Jeg ser det i andre tråder blir slått vittigheter om at DNT kanskje er sponset av Helsport, og at det også bemerkes at det er vanskelig å vite hvilke konklusjoner som blir trukket på bakgrunn av praktisk erfaring og hva som er synsing. Det er i alle fall åpenbart at de ikke liker opptrukket yttertelt, og at de ikke liker mesh, og at de I HVERT FALL ikke liker å sette opp innerteltet først. Jeg har jo akkurat kommet i gang med telting igjen, etter en lang pause. Men hva mener dere, som til stadighet er på telttur? Er forskjellen mellom typisk nordiske (tett innertelt, duk ned til bakken) og utenlandske (mye mer mesh, ventilasjon langs bakken) så stor som DNTs testere skal ha det til? Og... kjør debatt!!!

Etter å ha brukt det jeg hadde i ungdommen, etterfulgt av M77, og så div crispi, kjøpte jeg til langturen i fjor AKU Alpina Plus GTX. Har sjelden hatt bedre fottøy til turene mine. Mykt skinn og relativt sett god ankelstøtte kombinert med et fantastisk grep gjør dette til den beste støvelen jar har hatt. Støvelen tilhører trekking segmentet, men jeg bruker de også til fjellturene med +20 på ryggen. Aku som merke er ikke det mest omtalte og har sikkert sammenheng med at de ikke er i salg "overalt". Vibramsåle er ferskvare og etter hva jeg har "hørt" kjøper en noen av skofabrikkene opp restpartier av vibramsåler. Således er man kanskje ikke sikret godt grep selv om støvelen er utstyrt med vibram. Etter hva jeg har kunnet få rede på er dette ikke tilfelle med AKU og med min egen erfaring sitter disse støvlene som støpt til fjell og stein. Når de i tillegg føles myke uten å være "svampete" er de helt konge for mine trøblete bein. Som jeg ser det er det 2 minus ved merket. 1, Etter en hard ukestur i norsk høyfjell ser de mer slitt ut enn mine sikkert 10 år gamle Crispi Gjende, uten at det hittill har gått utr over egenskapene. 2, De er ikke å finne i de fleste skotøy forretninger. Jeg vil likevel anbefale deg å prøve skoen selv om den er vanskelig å finne. Et tips i så måte er å sjekke med ortopediske verksteder/klinikker.

Det er problematisk at metoden ikke kommer godt nok frem i testen. I tillegg har de avgrenset til 2-mannstelt under 2,5 kg, men tar med både 3 og 4-mannstelt. Kan vel ta den med en klype salt.. Tillegg: I tillegg har de utelatt telt som Hilleberg Nallo og Anjan, som hvertfall er telt som bør tas med i en norsk sammenheng.

Her holder det ikke med en brutto månedslønn. Louis Vuitton, veit du.

Mulig jeg er sneversynt, men jeg ser i hvert fall ironien og sleivsparkene i en godt skrevet artikkel. Og dessuten begynner jeg sikkert å bli skikkelig gammel, for rumpa er ikke akkurat det første jeg fester blikket på når jeg møter (utelukkende hyggelige!!) damer ute på tur...

Dama har antakelig en håndveske til omtrent en månedslønn - brutto. dobbeltmoral er dobbelt så god som annen moral...

Ingen som har vært på byen i Tromsø? Like vanlig med turklær som med KK-klær. Og finere damer (og kanskje menn) skal man lete lenge etter. Når en friluftsukyndig moteekspert uttaler seg om nødvendig turutstyr kan man vel ikke forvente bedre. Alt man trenger er gode sko/støvler. Og kanskje noe vanntett. Har man bare Armani-dresser i garderoben, vil den i ull være varm nok under regntøyet. PS, mye fint på Fretex for den med dårlig råd.

Dette er jo bare trist og misforstått

Enig med deg @Gittiamo, jeg synes folk ser generelt bedre ut i friluftstøy! Selv mener jeg at mine lår og rumpe ser ut som de har vært på langtur mer enn en gang i Keb buksa mi Og man MÅ jo ikke kjøpe alt tipp topp av dyreste merke fordi man skal på EN tur. Begynne litt enkelt og oppgrader etter hvert

@Tessatroll ja man ser like stor økning på alle disse turiststedene. Og det er ingen tvil om at det har med den massive markedsføringen å gjøre. Der gjør meg stolt at så mange faktisk vil reise hit og se hvor flott land vi har, men det skremmer meg også at det er så totalt kaos som det er fortiden. Og hvor mye skade vil all turismen forårsake vår natur?

Er det meldt sterk vind, mye nedbør, eller tåke så tenker jeg meg om to ganger før jeg drar på fjellet. Jeg går på tur for å kose meg, ikke for å teste om jeg overlever. Jeg har redusert lengden på turer hvor det regner i ett sett dersom det ikke er noe finvær i vente. Mulig jeg er unorsk, men for meg er det ikke kos å være våt og kald i flere dager i strekk.

Men hva slags informasjon er det for turister å oppdrive da? Den må jo være mangelfull siden så mange ikke aner hva de går til. Man kan ikke ikke bare anta at de fleste turistene er ubrukelige og dumdristige. Er sikker på at det finnes flere oppegående individer der, som faktisk leser seg opp om turen i forkant.

Jeg går alene rett som det er. Etter noe påtrykk har jeg nå med en satelittelefon spesielt dersom det er bratt i områdene jeg skal ferdes i. Greit å kunne trykke på en knapp og få hjelp om en brekker en fot utenfor vanlig dekning. Tar også med meg godt med mat, og god mat når jeg er alene. Jeg unngår å gå soloturer når det er dårlig vær (kaldt, vind og vått i kombinasjon).

Jeg går omtrent ikke dagsturer; alle turer er stort sett minst to til fire overnattinger, og da må jeg søke for å få innvilget permisjon minst to uker på forhånd ...til kona. Og vi vet alle hvordan langtidsvarselet til yr er. Så når jeg først har planlagt, så går jeg på tur, åkke som. På den andre siden, så står jeg nå midt i et samlivsbrudd, så sjangsene for å oppleve finvær kan kanskje økes i tiden fremover

Her kommer oppskrift på müsli for den sunnhetsbevisste. Her er fiber, trege karbohydrater, sunt fett, antioksidanter og energi i massevis. En god start på dagen er ekstra viktig på tur! Jeg spiser dette med 1 dl vann, 2 ss tørrmelk. 100 g store havregryn 100 g hakkede mandler 100 g hakkede valnøtter 50 g linfrø 50 g solsikkekjerner 50 g sesamfrø 50 g kokosmasse ca 100 g tørket frukt (banan er best, jordbær, rosiner, annet kan også brukes) 2 ss kaldpresset olivenolje 2 ss smeltet honning Alt blandes i stor bolle. Bre ut på ren stekeplate eller bakepapir, stek i 15 min på 160 grader. Rør rundt en gang. Avkjøl. Dette holder til minst 6 porsjoner frokost.

Msr Dragonfly Silent cap "Dragontamer 3" fra Bernie Dawg. Rundt 360,- inkl frakt https://i.materialise.com/shop/item/dragontamer-3-silent-burner-cap-for-msr-dragonfly-stove?designer=gary-adams&sortBy=mostResent&pageNumber=2&pageSize=9&index=11 hørte rykter om at kokkeleringsbrenneren Dragonfly bråket en god del.

Liten oppdatering, så endte jeg med å kjøpe en shimano teleskopstang, (Exage BX STC Minitele 270L 9`/3-14g) Og slik endte eventyret, på første fisken, i femunden

Men pliiis ta dette sandal kjøret i en annen tråd, dette lukter sandaldiskusjon lang vei

Familieforøkelse, Ulva på 2,5 år har fått en lillebror:) Alaska malamuten Aluq som nå er vel 3 mnd.

Nyeste tilskudde i flokken. Kelpien Link på 8 uker

Har du spurt legen? Jeg kan ikke begripe at friskt fjellvann skal være noe problem. Eller mener du område du skal til er spesielt? Hva pleier du å gjøre ellers på tur?

Flere tynne lag i stedet for ett tykt, det er min oppskrift. Det gir bedre fleksibilitet og like mye varme (eller rettere sagt like lite temperaturtap) til sammen. Jeg ville gått for fleecen, og så tatt med en tynn ulltrøye til å ha under. En fleece har gjerne praktiske lommer og kan være litt mer vindtett enn en strikket genser.

Fosenferie tur 3. Det ble ikke tur i går, da tre av fem var på sjøen for fiske med garn og pilkestang. Idag derimot tok vi igjen beina fatt, dagens turmål var Roteheia i Leksvik kommune. 2,3 km inn og 280 høydemeter der mesteparten av stigningen kom på slutten kjennes godt for små bein. Fin utsikt mot Munken og Grønliklumpen. Morsom sti, minstejenta på fem glemte høydemetrene opp og ned gjennom lek. Oppover det verste fant noen ut at hun skulle lære seg å telle til 200, og vips var hun oppe. Ned igjen gikk det så fort at jeg bare fikk bilde av andre...

Kjøpte nettopp en Exped Solo Tarp. Finner den ikke i denne oversikten. http://www.exped.com/usa/en/product-category/tents/solo-tarp Størrelse: 300cm x 190cm. Vekt: 317,5gram Ikke fått prøvd den ute enda men førsteinntrykket er bra. Tar fryktelig liten plass også. Lommer til barduner langs kanten på tarpen.

http://www.enlightenedequipment.com/ Siden disse blir lagd for hånd så tar produksjonen noe tid, 8-10 uker foreløpig. Men følg med på deres 'garage sale' og 'ready to ship'-sider. Plutselig dukker det opp noe der.

Fine bilder av melkeveien så må du nok vente til høsten for å ta her i Norge. Beste tiden er fra august og utover. Da er de fineste områdene av melkeveien synlig for oss. Nå er det uansett for lyst på himmelen for noe særlig astrofoto. Men generelt må man samle mest mulig lys på kortest mulig tid for å slippe at stjernene blir til streker. Nå vet ikke jeg hvilket brennvidde ditt kamera har, men rundt 20 sekunder på 24mm på fullformat fungerer greit. Ikke vær redd for høy ISO, det trengs for å fange mest mulig lys. Jeg bruker somregel mellom 3200 og 6400 på mitt kamera.

Min favorittfleecejakke er Mountain Hardwear Monkey Man. Forholdsvis tykk, og laget i såkalt "teddy-fleece" - utrolig behagelig stoff. Passformen er overhodet ikke løs og pløsete, og den er litt kortere i livet enn mange andre. Jeg bruker den både under skalljakke, og alene. http://www.hektapatur.no/herre/mountain-hardwear-monkey-man-high-loft-smolder-red-ms Det finnes også fleecejakker med vindtett stoff, men jeg synes de blir for tette. Jeg har forresten også en fleecejakke kjøpt på Biltema for ca kr 150.-. Den har vært overraskende god, den er flere år gammel og mye brukt, og først nå begynner den å bli litt slitt og nuppete.

Denne vakre frøkna flyttet inn i mai i år. En dobermann med stort aktivitetsbehov som allerede har fått flere turer i Femundsmarka.

Dette regnes jo som consumables, så går ikke med i basevekt uansett