Vinnerliste

Som en motpol til den populære Norge på tvers ruten som Dnt arrangerer i Sylan i Trøndelag, arrangerer Beyondlimits en tilsvarende kryssing av Norge på tvers i Nordland. Ruten starter ved kysten og Svartisen i Meløy kommune i vest og går helt til Svenskegrensen ved Graddis i Saltdal kommune øst. Turen går gjennom noe av det fineste naturområder Nordland har å by på, både Lahko Nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark krysser en over, i tillegg til Dypen Naturreservat i Lønsdalen. En får virkelig smake på kontrastene i naturen på denne turen, de er helt enorme. Turen starter ved det irrgrønne havet på kysten med de spisse alpine tindene med god utsikt til den blåe iskappen på Svartisen. Kartlandskapet i Lahko Nasjonalpark passeres på vei til de dype dalene i Beiaren som is og vann har gravd ut gjennom årtusner. Den gamle furuskogen i Tverådalen passeres på vei til Bjørkeskogen og den nydelige elven i Tållådalen. Overgangen er stor fra vidde landskapet på Saltfjellet til det øde månelandskapet i Steindalen. Fra Lønsdal går en inn i Urskogen i Dypen verneområde og ender til slutt opp i det lettgådde fjellområdet i Junkerdalen og Graddis like ved Svenskegrensen. Her får en virkelig med seg alt. Turen er ganske nøyaktig 100 kilometer lang og vi brukte 5 dager på kryssingen. Kortbeint som jeg er fortalte skrittelleren på klokken min at jeg brukte ca 215 000 skritt for å gå hele Norge på tvers. Det er jo ikke ille på en knapp uke i juli. Første stoppested er ved DNT Gamma i Kvitsteindalen. Her får vi perfekt utsikt inn i Skaveldalen som vi må krysse gjennom for å komme til Gråtådalen og Beiaren. Skavldalselva faller ned i et aldeles nydelig fossefall i begynnelsen på Skavldalen Etterhvert som vi beveger oss oppover dalen forsvinner de siste restene av karstlandskapet i Lahko og blir erstattet med de harde bergartene som preger fjellene i Skavldalen. På vei opp siste kneiken i Skavldalen kommer tåken og legger seg og Gps'en blir vår veiviser gjennom dalen. Skavldalen bærer sitt navn med rette, det er fortsatt en god del snø igjen i dalen. Greit å ha i mente at snøbroene kan være tynne noe som kan være en risikabel affære dersom en trår igjennom. En flokk med reinsdyr er fryktelig nysgjerrige på oss og hundene, de står bare å kikker ned på oss når vi passerer i tåkehavet. Skaveldalen er passert og erstattet med den litt mere grønne Gråtådalen. Vi kommer under skylaget og får etterhvert utsikten i dalen. Vår første overnatting blir på Gråtådalstua. Her møter vi en gjeng på 12 personer fra stiftelsen "Veien ut", som er et rehabiliteringsprogram for rusmisbrukere. De bruker naturen som et hjelpemiddel for å bli kvitt rusproblemene sine. De skal være på tur i 3 mnd. Inspirerende møte med den fantastiske gjengen Inn i tåken igjen etter en god natts søvn i Gråtådalsstua. Vi må bevege oss opp i høyden igjen og inn i skylaget på vår ferd til Beirstua. Øksehugget i Kyskåfjellet rett over tregrensen ved Beiarn. Det ser ut som om kjempene har brukt øksa si og laget et stort sår i fjellet. Etter en god natts søvn i Beiarstua setter vi kursen mot Saltfjellstua.Vi følger elva Tverråga oppover dalen. Fint med gammelt kulturlandskap i Tverrdalen. Oppe ved vannskillet mellom Tverrdalen og Tollådalen. Perfekt utsikt over distansen vi har tilbakelagt fra Beiaren. Snart halveis mot Saltfjellstua og heldigvis ferdig med stigningen Landskapet endrer fullstendig karakter i det vi kommer ned i Tollådalen, Furuskogen blir erstattet med hvite og rette Bjørketrær som strekker seg til værs. Den Statskog eide Bukhaugbua ligger ved elva like borte i skogen og er et fint sted å overnatte om en føler for det. Den fantastisk flotte Bukkhågforsen er et kjærkommet syn i Tollådalen. Her raster vi og koker bålkaffe mens vi nyter synet og lyden fra fossen. En kan sikkert ha det finere men en trenger ikke, dette er balsam for sjelen Slettelandskapet like ved Stallogropa er helt flatt og vi spiser distanse ganske effektivt. Før vi vet ordet av det har vi tilbakelagt den 27 kilometer lange distansen fra Beiarstua til Saltfjellstua Ny dag og atter en etappe som skal forseres. Vi må krysse over elva for komme videre til Lønsstua og Lønsdalen. Heldigvis er det en bro over elva så kan krysse over på en enkel måte På vei opp til Steindalen får vi utsikt mot et av de store fiskevannene på Saltfjellet, nemlig søndre Bjøllåvatn. Det er etter sigende et av Norges beste røyevann. Vi rakk dessverre ikke å prøve fiskelykken denne gangen. Det er kanskje like greit, fiskelykke handler i liten grad om hell, det avgjørende er hvor lenge siden Lars Monsen har vært der og fisket. Endelig ferdig med Steindalen, bare en liten etappe igjen til Lønsdal og Lønsstua. Solen skinner fra skyfri himmel i det siste etappe skal gjennomføres og sette en avslutning på eventyret vårt gjennom Norge på Langs. Vi passerer E6 og sikter oss inn på riksgrensen til Sverige ved Graddis i Junkerdalen. Stien til grensen går over broen og inn i Urskogen i Dypen naturreservat. Viskis vatnet ligger blått og forlokkende på den fine sommerdagen Nydelig utsikt mot distansen vi har tilbakelagt, Ørfjellet og Lønstinden vises langt i det fjerne. Den utrolig flotte Solvågtinden i Junkerdalen strekker seg opp i mot det mørke skylaget som siger sakte i mot oss. Riksvei 77 går den strake veien til riksgrensen og skifter navn til Silvervegen og vei 95 i det den passerer grensen. Graddis og Riksgrensen er i sikte og vi er bare et steinkast unna i å nå målet for turen vår. Det kjennes igrunn ganske så bra, godfølelsen kommer sigende. Det går etterhvert opp for meg at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å oppleve gjennomføre en sånn tur og oppleve et sånt fantastisk mangefold i naturen. Nå venter belønning for strevet, velfortjent dusj og middag på Polarsirkelen Hotell i Lønsdal Takk til Laila, Trine, Jarle, Joachim og Beyondlimits for en fantastisk flott tur og opplevelse gjennom Norge på tvers Ruten vi fulgte fra vest til øst

Nå er jo jeg en av disse pinglene fra Rogaland som, i mangel av knickers-mafia-foreldre og oppvekst med hytteeiendom på fjellet, vel knapt har sett snø siden 1988. Jeg har altså manglende kompetanse på sånne lange planker som folk balanserer på oppå dette mytiske hvite stoffet. Ergo opererer jeg primært på barmark. Jeg tror aldri jeg engang har tenkt tanken på å avlyse en tur på grunn av værforhold. Og jeg kan nesten ikke huske en tur med fint vær, heller, for den saks skyld. Noe av "moroa" med hele friluftsstyret er for min del nettopp det å holde humøret oppe til tross for kuling, underkjølt og horisontalt regn og gjørme, gjørme, gjørme. Det er da man kjenner man ...overlever. Helst i en 200 grams ponchotarp og pissvåt dun. Hurra for Vestlandet!

En hund!

Hadde en ukestur til Vikbekkfjell i ganske kaldt og litt forblåst vær. Men det la ingen demper på turgleden. Starta ved å kjøre inn til Synken på mandag morgen den 1. august. Målet for dagen var å komme opp til viktjønn. Betalte mine 600 kroner for å få fiske en uke og begynte å gå oppover mårshallene, Det er alltid litt lenger enn det ser ut til å komme til toppen der. Men når en kommer opp så begynner herligheten og åpenbare seg. Jeg gikk herifra inn til Holken og der møtte jeg på Tom42 og satte meg ned ved teltet hans og tok et par kopper kaffe før jeg gikk videre. Turen videre var grei skuring og litt over en times tid senere satt jeg opp teltet. Er forøvrig første gang Ringstind 2 teltet er med på fjelltur. Teltet klarte seg veldig bra, passa nå på og sette det i le så godt det gikk. Teltet hadde ihvertfall ingen problemer med været som ble servert. Etter etablert camp så tok jeg fram fiskestanga og heiv ut et stykke metall, og det hugga til allerede på første kast, det varma hjertet godt og kjenne den sprellende ørreten så fort. Møtte et par andre folk på veien til viktjønn som nevnte at fiske hadde vært veldig labert og egentlig håpløst. tenkte da på hvordan det var for et år siden, da jeg fikk en fisk på 5 dager. Fiska endel utover ettermiddag og kveld, men flere fisk ble det ikke. Tom42 kom etterhvert og opp til der jeg hadde satt opp campen, vi skulle så og si samme ruta, så da kunne en jo ha litt hyggelig selskap på veien. Dagen etter ble det spist litt frokost og stanga måtte selvfølgelig testes igjen. Etter en liten halvtime satt det jammen på en ny fin fisk, denn noe mindre enn den fra gårsdagen, men alikevel på fine 450g. gikk turen til melrakktjønnan, møtte et par mannfolk på veien og snakka også om veldig labert fiske. Fant en fin teltplass nokså i le og satte opp teltet og startet på lunch ganske så kort tid etterpå. Jeg ville utnytte finværet som var, og jeg hadde jo to fine fisk med meg. Tom42 kom også etter og satte opp sitt telt ikke så langt ifra hvor jeg hadde satt opp mitt. Han fikk den ene av fiskene mine, jeg hadde nok med å spise den ene. Utover ettermiddagen ble stanga funnet fram igjen og jeg endte opp med 4 fisk i løpet av en times tid alle på ca samme størrelse, veide dem aldri da jeg syns de var litt små, men fungerte fint til steking, fikk også en fisk til utpå kvelden på flua, denne hadde og nøyaktig samme størrelse. Det ble ganske så kaldt utover natta og gradestokken sank til 2 grader så da ble det ganske tidlig soveposen og varmen fra den. Dagen etter pakket jeg sammen teltet og sekken, planen var gunvaldstjønni. Turen bort dit gikk veldig greit og var vel unnagjort på et par timer. Her inne var det endel vann og velge imellom, men første dagen der ble det et napp og ingen fisk. Dagen etter hadde jeg planer om å ta turen til endel av de forskjellige vannene i området og det fikk jeg også gjort og endte opp med en veldig fin fisk på 600g. Akkurat da syns jeg fjellivet var ganske så perfekt fram til regnet kom ved 5 tida og vedvarte ut resten av kvelden og natt, så da ble det god tid til å sitte i teltet og slappe av, fisken fikk jeg ta dagen etter og tok heller da bare en real inne i teltet. Fredagen kom og jeg gikk opp på en høyde for å sjekke værmld og den så ikke veldig lovende ut for verken lørdagen eller søndagen så da bestemte jeg meg for å ta turen tilbake til viktjønn og sette opp teltet der igjen slik at jeg kunne ta og gå hjem lørdagen om værmld slo til. Ved adkomst viktjønn kunne jeg til min glede se at det var vakaktivitet på vannet, var både bibio og et par døgnfluer i lufta samtidig som vinden for en gangs skyld ikke var irriterende kraftig. Etter en halvtimes tid gikk en ørret etter flua men jeg fulgte selvfølgelig ikke godt nok med og klarte ikke treffe med tilslaget. 10 mintutter senere var fisken der igjen og tok flua, men denne gangen satt tilslaget som det skulle og det ble en fin 500g ørret i hoven etter en morsom liten kamp. Fisken ble spist så og si direkte etterpå. Vinden begynte å ta seg ganske godt opp og det frista ikke til så mye mer fisking denne dagen, så ble for det meste sittende og drikke kaffe og skue over fjellet. Hørte etterhvert noen smålyder som jeg ikke kunne si hva var før jeg slengte et blikk over til en fjellside langt borte og der var det minst 100 reinstyr på vandring, synd jeg ikke hadde speilrefleksen klar da men bare mobilen. klarer så og si ikke tyde at det er dyr der engang, men jeg prøvde nå og ta noen bilder. lykke til med og se dem Lørdagen våknet jeg 0500 til regn og vind og bestemte meg tidlig for at dette gadd jeg ikke sitte en hel dag i teltet i, så klokka 0800 var teltet pakket i sekken og jeg tok fatt på turen tilbake til bilen. Alt i alt har jeg hatt en fin tur og det ble faktisk litt fisk denne gangen

Hva gjør man når syndefloden er på vei? Jo da stikker man til skogs. Så nå har vi surra rundt Bislingen i et par dager. Jeg tror til og med bergensere hadde blitt imponert over gårsdagens regnskyll. Stien kom ned mot oss i en satans fart på lørdag, men det var bare å stå imot. Herlig. Idag var det roligere gitt. Men bakken var metta på regn så idag fikk vi vassa en hel mil. Forrsten ufattelig trist å se forfallet av Bislingen Fjellstue. Men gøy å rope "heeeeres Johnny" for å skremme vettet av turfølge.

Fint på Island. Nettopp startet ferien og været er upåklagelig . Gikk på en lokal topp med ungene før vi pakker teltet og reker videre.

Da var tiden inne for å få seg hund igjen! Skulle lenge ha en greyhound, slik jeg har hatt tidligere. De vakre elegante dyrene er en fryd å se på i full firsprang på heia. Men så ble jeg overtalt til å hilse på et par briarder... Og jo, jeg var jo litt solgt. En lærevillig rase som elsker å jobbe kunne passe meg som faktisk har lyst å trene hund (han gamle var ikke så lærevillig...). Passet bra med at det var et planlagt kull med leveringstiden i ferien min. Så har jeg da gått og ventet i nesten et halvt år på en liten(STOR) bamse og endelig fått en hjem! Si hei til Galileo Galilei, også kalt Leo Han blir med på telttur så snart han har sluttet å bite på ALT, HELETIDEN.

For at du ikke skal være alene @Miamaria kan jeg nevne at jeg også har oppdatert min blogg Det er lenge siden siste innlegg nå. Usikker på om mine blogginnlegg publiseres automatisk på forumet... http://turmannen.blogspot.no/2016/08/med-telt-og-fisketang-i-aurefjella.html

Det kjem an på kva tur eg skal på Nokre turar berre grunnleggande førstehjelpspakke frå Norsk folkehjelp pluss sportstape og ekstra gnagsårplaster. På nokre turar supplerar eg etter behov og sannsynlege risikoar. Stegjarn/isøks osv; litt meir for kutt og sårbehandling. Vinter; meir utstyr for varmekonservering enn på sommar. Langtur vekk frå folk; meir medikament for infeksjon og lette plager, som urinvegsinfeksjon, betennelse i musklar og senjar, allergimedisin, auka mengde sårstell og/eller brannskadestell. I enkelte tilfeller sutur, og sett for tannfylling. Mine førstehjelpspakkar kan variere mellom 200 gr og over eit kilo. Så litt OT, bed om tilgiving før eg syndar, men brenn for dette og ser ofte at fokuset er varierande hjå folk; Det viktigste er at ein kan å bruke det ein har med. Så med i "førstehjelpspakken" min ligg det jamnleg oppdatering av førstehjelpskurs, gjerne annakvart år, med variabelt innslag av grunnleggande førstehjelp og temaspesifikk førstehjelp. Det kan til dømes være førstehjelp for kalde omgjevnader, eller særskilt fokus på eit eller anna tema. Gjenkjenningskompetanse på akutt sjukdom er kanskje det eg synes er vanskelegast å bygge, men faktisk det ein statistisk sett (har eg blitt fortalt hjå Raude Kross) har størst sjangse for å måtte bruke, også i fjellet! (hjerneslag, hjartetrøbbel osv).

Stor sekk = Ingenting henger på utsiden Bare en tilleggskommentar til den påstanden: Setter man seg en grense (fks. 20 kg elller 25 kg for en ukestur) for hva sekken skal veie og holder den grensa så er det ikke mer unødvendig bagasje som følger på om man går opp i størrelse på sekk. Hvis man kjøper en større sekk så er det vel fordi man trenger det, ikke for å fylle den til randen med ting som man ikke har bruk for? Jeg kjøpte en Osprey Xentih 105 for å få plass inne i sekken til det som ble hengende på utsiden av den gamle, og behovet meldte seg hvertfall når man skal ha med en liten pjokk på tur itillegg. At Xentih har 1.3 kg mindre i egenvekt enn den gamle Norrøna 85 litern var heller ikke feil Nå får jeg plass til alt på innsiden og totaltvekta har gått ned 1,3 kg bare i sekkbytte, har såklart gått ned i totalvekt ytterligere siden jeg har blitt mer vektbevisst enn for 10 år siden. Men volumet på det jeg har med har ikke minsket noe voldsomt.

Jeg har oppdatert bloggen med helgas tur. "Denne helga hadde jeg lovet Maren telttur og planen var Vegglifjell. Værmeldingen for helga ble dårligere og dårligere jo nærmere fredag vi kom og jeg lanserte forslaget om å reise på hytta istedet. Det var helt uaktuelt for fireåringen. Det skulle være telttur! Når en fireåring har bestemt seg hjelper det lite å argumentere med dårlig værmelding. Tok derfor en rask avgjørelse på telttur, men i litt mer beskyttet terreng på hjemlige trakter, nærmere bestemt Svartangen." Les hele innlegget ved å trykke her!

Jeg gjør det enkelt. Har med to 0,6L Optimus-flasker slik at det går raskt å bytte når den ene er tom. Resten av bensinen har jeg på original-flaskene de kommer i. Ingen poeng i å kjøpe inn en haug med brenselflasker.

Jeg går omtrent ikke dagsturer; alle turer er stort sett minst to til fire overnattinger, og da må jeg søke for å få innvilget permisjon minst to uker på forhånd ...til kona. Og vi vet alle hvordan langtidsvarselet til yr er. Så når jeg først har planlagt, så går jeg på tur, åkke som. På den andre siden, så står jeg nå midt i et samlivsbrudd, så sjangsene for å oppleve finvær kan kanskje økes i tiden fremover

Jeg har avlyst toppturer hvor målet er å få se utsikten fra toppen. typiske ukesturer/vandreturer har jeg aldri avlyst pga vær. selv om det er meldt regn hele uka blir det jo stort sett ikke sånn. selvfølgelig er det hyggelig med fint vær, men når en ikke har det hele veien så setter en ekstra stor pris på sola når den viser seg

...er du tom, og det har gått akkurat like mange skudd som med en dobbeltløper Og har det gått flere så jakter du ulovlig.

Ble to topper på Senja i går. Segla (639 moh), og Breidtind (1001 moh). Flotte turer begge. Breitind var litt bratt siste biten, men kom meg både opp og ned;) Heldigvis mange topper igjen, så må tilbake:)

Gårsdagens tur gikk til Elgsjøkneppen (993 moh) fra Elgsjømoen sæter. Nok en topp på lista Holtålen PF>100m kan krysses av. Ingen varde på toppen, men et flymerke (hvis det nå er det det heter). Dagens tur gikk fra hytta til Storvollhøgda (1016 m) med retur over Novola (960 moh) tilbake til hytta.

Bucket_List_Item_Name: De syv søstre Bucket_List_Item_Status: Checked Bucket_List_Item_Check_Date: 2016-08-04 Bucket_List_Item_Check_Time: 04:20 - 18:55 Bucket_List_Item_Images: Mot vest fra Nordre tvilling Tilbakeblikk fra Skjerdingen Sliten og mør i musklene, med den syvende og siste ventende på mitt besøk Bucket_List_Item_Emoticon:

Durmålstindan, Vesterålen Gikk ifra Forkledalen Møysalen til høyre i bildet. Et fjell jeg merkelig nokk aldri blir lei av. Hadde det vært noen meter høyere ville det vært det høyeste på en øy i Skaninavia

Ble en fantastisk tur opp til Torstind i dag (559), Vanna Troms. Begynte i tett skodde, og endte med blanke stilla og sol. God utsikt til fjelltoppan rundt, mens resten av verden bader i tåka. Herlig stemning:)

Jeg har litt mage og recon. Hoftebeltet på recon ikke så massivt som en del andre storsekker. Litt vinklet også. Kan stramme hoftebeltet godt og avlaster skuldre mye.

Jeg var visst mer aktuell enn jeg trodde da jeg startet tråden... Ikke akkurat fjellforumfolket denne dreier seg om - men det er ingen skam å snu...heller ikke på sommeren http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Skadde-og-nedkjolte-turister-matte-bares-ned-fra-Preikestolen-3973188.html Jeg har vært på en temareise på la gomera/tenerife der guiden bestemte at vi måtte droppe siste turen pga regn. Dvs hn ville ikke gå første delen av turen og heller kjøre minibussen ned til lunchplassen og avvente der. Vi ble litt deppa for det skulle være fin tur, men da bussen kjørte inn i et stort leirras og måtte rygge opp igjen var vi enige i at hun tok rett beslutning..

Skjønner godt at dere fikk godfølelsen. Takk for at du tok oss med på turen gjennom gode bilder og tekst.

Jeg har hatt både pumpehagle, vanlig SS dobbeltløpet hagle og OU dobbeltløpet hagle, og så har jeg vert på jakt med en lånt uplombert halvautomatisk hagle. Til halvautomat er det bare å si at den er tung og spiser fryktelig mye ammunisjon. Treffer du ikke med et eller to skudd så går de neste skuddene direkte ut i det blå, og med litt ekstra adrenalin i årene så går det fort et par unødvendige skudd. Pumpehagle er etter min mening bare et tungt og uhamslig våpen som passer best i amerikanske filmer. Min SS hagle var en kaliber 16 Aya. En kjekk liten sak med blank låskasse og mange fine siseleringer / utskjæringer. Dette var et lett fint våpen som passet meg perfekt da jeg var 16 - 18 år. En liten sprett som ikke passet så veldig bra bak et stort og tungt våpen. Senere ble det en brukt kal. 12 Beretta. Et flott og dyrt våpen som jeg nesten ikke traff noe som helst med. Jaktkameraten min pleide å si at jeg ikke traff en låvevegg selv om jeg stod inne på låven. Jeg ble lei av tom sekk når kameraten hadde sekken full med ryper (men han drev også med leirdueskyting), så en dag tok jeg grep for å rette på dette. Jeg oppsøkte en type som laget kolber til konkurranseskyttere og skiskyttere, den gang disse var laget av tre, betaler ca. kr. 300,- og fikk tilpasset kolben med justering både av lengde og høyde. Etter dette ble det farlig for rypene. Det var helt utrolig hva dette betydde for treffprosenten. Jaktkameraten min hadde et våpen med utskiftbare choker. Hvis han hadde et par bomskudd så begynte han å skru. Chokene fikk skylda og han skiftet choker til den store gullmedaljen og ble visst aldri fornøyd. Han hadde tre choker til hvert løp. Jeg har ikke hatt våpen med utskiftbare choker, så dette bør du diskutere med andre som har erfaring med dette. Finn deg et våpen du liker, kjøp dette hos en våpenhandler som har erfaring og god kunnskap om våpen, og gjerne en som tilbyr tilpassing av kolben hvis dette er nødvendig. http://jaktglede.no/artikler-valg-av-hagle http://www.hagleskyting.no/haglemaal/ http://jaktinamsskogan.no/attachments/article/66/Bli_en_bedre_hagleskytter_jakt_og_fiske-web.pdf

Ekstra ullundertøy er, etter min mening, gull verd her nord i denne steinrøysa hvor man, i noen områder, kan forvente snøbyger midt på sommeren, og sokker blir det aldri nok av. Jeg har opplevd å våkne midt på natten,i 1300 meters høyde, i en Hilleberg akto, med alt for tynn sovepose og fryse som en hund. Da var et ekstra sett ullundertøy godt å ha. Du som er militær, eller "krigsmann" som min kompanisjef på Evjemoen (Kaptein "satan") en gang kalte oss, må bare venne deg til litt tung sekk. Det er jo det som er jobben din. Hva man putter i denne sekken er veldig individuelt. Jeg husker fra min tid i Hjelpkorpset at hver gang noen trengte å reparere noe, noe ekstra eller litt spesielt når vi var ute på tur, enten sommer eller vinter, så var svaret: "Snakk med Rolf". Jeg hadde et helt lite "gjør det selv" verksted i sekken og det kom ofte godt med.

Vel gjennomført, flott reise med beskrivende ord og bilder. Takk for at du delte den

Hmm.. Så om du lusker forbi en knekt busk, og kjører peaken inn i dressen, så river den ikke liksom? Jaja.. Jeg vet. Umulig spørsmål å svare på da alt er relativt da, men.. Er sånne ting jeg går med i huet, og da skjelver lommeboka i rævlomma

Kjørte inn til Solheimstulen. En god del av veien er asfaltert og parkering er gratis. Ingen bompenger heller. Slo opp teltet litt ovenfor Beltetjønn på ankomstdagen, ingen fisking her. Neste dag gikk jeg videre til Nedre Grottjønn og Grisletjørnanene og ble der noen dager. Å gå inn dit med ganske tung sekk var helt jævlig. Tung myr og uoversiktlig terreng, der man fort havner borti tett kratt og ur. Ofte begge deler samtidig.... Men, jammen smalt det ikke på en ørret på halvkiloen som jeg freste i setersmør! Så alle (det vil si meg) var enige om at det hadde vært en... Vel, det var i hvert fall en veldig kort tur......

Fjellabstinenser og postfjelldepresjoner ble forsøkt kurert med en tur til Kolsåstoppen for å spise sveler. Det var godt for sjela. Men akk så kort lykke. Endomondo påstod jeg brukte 7 minutter opp. Greit at tiden går fort i godt selskap, men jeg tror ikke den gikk så fort.

Bra rapport! Så ut som en flott tur.

Fosenferie tur 8, overnatting på Vardeheia. Da fikk jeg endelig oppfylt løftet til nr. 2 (7), om telttur i ferien. "Fosenferie tur 7" inneholdt også ett snev av rekognosering på jakt etter mulige teltplasser, og mandag kveld var vi på vei opp igjen. Etter at teltet hadde kommet opp la vi i vei opp til toppen for å nyte solnedgangen derfra. I slike stunder er det man kan ønske seg bedre kamera og ikke minst bedre fotoevner (iPhone 6 og Camera+-appen er bra det, men dedikert kamera og ikke minst evnene hadde vært enda bedre). Tilbake i teltet kom overraskelsen -Donaldblad - frem, samt ostesmørbrød på stormkjøkkenet. Faller i smak hos de fleste unger. Natten forløp ellers greit, med unntak av en pappa som i solidaritet med ungen kjekt valgte et blått skumgummiunderlag (isteden for det oppblåsbare som det bare var med ett av) og som dermed fikk en heller kort og ubehagelig natt. Morgenen var grå, det regnet natten igjennom, men et opphold i regnværet tillot rask pakking og retur til bilen uten at jentungen ble våt, regntøyet lå nemlig igjen hjemme.

Fosenferie tur 7, Vardeheia, søndag 31.7. Den korteste turen til nå, nesten så jeg vurderer å ikke la den telle med. Ca 3 km t/r på vei opp til telemast og steinvarde mellom Stadsbygd og Rissa i Rissa kommune. Mye bær å finne, og fornøyde unger.

Har vært opptil flere steder på tur i dag - riktignok snakker vi småturer . Først måtte jeg få flere klipp i Fjelltrimmen-kortet fra Rørvik idrettslag. Turen gikk først til Tjønnsøyhopen, her utsikten fra varden nordøstover mot vindturbinparken på Svartfjellet og langt der bak tunge regnskyer over Helgeland: Og her har yours truly dristet seg opp på den svimlende høyde av 150 moh, på selveste Dragstind : Avsluttet med en tur til hytta, der treprammen ble lagt på vannet med et par store steiner i - den var helt tørr, temmelig lekk og og må senkes for å få trutne en dag eller to - deretter kan det bli noen fine roturer med en sluk eller to bak akterspeilet Prøvde noen kast med stangen, fikk to napp og to små ørreter på land (som jeg slapp ut igjen) - desidert mest populært i dag var svart/gul spinner. Fine turer - godt å ha startet ferien

Formiddagstur i nærmiljøet i dag. Bildene er fra Lyngbønipa og Gravdalsfjellet i Bergen

Ei natt på Uttakleiv for store og små for å få med solnedgangen

Nå er det slutt. Sommerferien altså. I overimorgen. I forgårs satt jeg på koietrappa med en øl: Nå sitter jeg hjemme og depper (som @Gittiamo med sin "Postfjelldepresjon") og lurer på hvorfor man trenger en dag hjemme før hverdagen begynner. Jeg gjør faktisk ikke det. Det er bare å dra tilbake. Sekken må pakkes, vi høres i morgen kveld

Det har blitt så populært å gå de Syv Søstre at jeg nesten ikke tør si høyt at jeg har vært i Sandnessjøen uten å gå på noen som helst søster. Derimot tok vi en kveldstur på Sandnessjøens "indrefilet", nemlig turstien i Åsen som går langs en åsrygg og kan nås til fots fra sentrum. Fin utsikt både til de Syv Søstre, sentrum og Dønna ute i sjøen. Bildet viser utsikten mot Dønna.

I går kveld skinte det opp etter å ha regnet kraftig tidligere på dagen. Jeg pakket sekken og gikk opp på fjellet og spiste kveldsmat, var godt å ligge i lyngen og bare nyte utsikten. Utsikt nedover Aurdalen mot Tustnafjella. Det stakk en røyskatt innom for å ta den tvilsomme fyren som satt på toppen og laget mat i nærmere øyesyn. Rakk akkurat å knipse et bilde før den stakk. Bildene er tatt medmobilen, så de er ikke av beste kvalitet.

Hadde en tur til vestvidda en ukes tid. Kjempe fin tur med stort sett ok vær. Og det er ingen tvil om at det er fint på vestvidda og området rundt Litlos Vi satt opp teltet når været ble som dette første dag, for plutselig så vi ingenting Så våknet vi opp til denne utsikten, bedre kan det ikke bli. Utsikt nedover vivassdalen Teltet er å skimte som en liten prikk på dette bildet. Så vi hadde en fin lang og slitsom tur som uten tvil var verdt det, for det var mye pent som festet seg til netthinna.

Nyeste tilskudde i flokken. Kelpien Link på 8 uker

Har vært på en liten Helgelandsturné langs Kystriksveien med avstikkere til øyriket. Første stopp var Brønnøysund siden Heilhornet ble droppet pga regn og lave skyer. Hadde en fin tur opp til hullet i Troghatten og rundt Torghatten sist mandag. Vi kom også halvveis opp til selve toppen før ryggen voldte meg så store smerter at min kjære begynte å bli redd for at jeg ikke ville klare å komme meg ned ved egen hjelp. Dermed ble det ingen topptur i Brønnøy, men en fin dag ute var det uansett. Kommer gjerne tilbake.

Tur til Skrivarknuten nord for Bortelid i Åseral kommune. Fin tur og et flott rundskue på toppen, 985 m.o.h. Greit å gå i terrenget.

Må bare være deg, Bjarne Trivelig selskap i en hund!

Kom hjem for to dager siden etter å ha vært rundt om på østsiden av Rondane. Turen startet mandag med å dra innom @Markus Ingebretsen i Gausdal for å låne med meg en av hans hunder, Gro, til turen. Når jeg for tiden ikke har anledning til å ha egen hund er det veldig fint å kjenne folk som Markus Dro så opp til Straumbu og gikk inn stien retning Bjørnhollia. Etter å ha passert moreneryggen og kommet opp av fjellbjørkskogen strøk vi avgårde til venstre mot Voladalen. Slo opp telt og tok en rolig kveld for å bli bedre kjent med Gro. For henne var konseptet med sekk, vandring og telt en underlig og ukjent affære. For en som er vant med et liv som trekkhund var i alle fall telt en ubegripelig ting som det var best å holde seg unna, i hvert fall det første døgnet. Da var det mye finere å ligge i reinlaven og få masse kos og massasje. Jeg bestemte meg for at leirplassen var fin for de dagene jeg hadde til rådighet så de neste dagene tok vi turer til Vola-toppene, en tur innover Illmannsdalen samt en topptur opp på Blåkollen (1560 moh.) Bildet er fra turen opp dit, toppen gir et flott utsyn over Rondanemassivet. Da jeg etter fire dager dro ned igjen for å levere Gro var det litt vemodig, for oss begge, velger jeg å tro.

Akkurat nå ligger jeg å slaper av ved et vann som heter nesvannet nord for jotka i alta. Det som skulle være 5 dager på tur ble til tre da det viste seg at jeg rett og slett har gått for raskt og for langt. Vel vel, ikke noe å gjøre med den saken. Nå venter jeg bare på å se en rød landcruiser komme hompene innover fjellet for å hente meg og hund. Fint fiske og veldig fint vær, dog litt mye mygg.

Var på min første fjelltur på mange år. Turen gikk opp til Fløya-toppen med noen solide omveier. Fikk prøvd de nye fjellskoa også (Crispi Skarven). Fikk gnagsår i begge helene. Litt usikker om det skyldes at skoene ikke passer perfekt, om de bare må gås inn, eller om jeg går feil. Bør foten følge bakken ved bratt stigning oppover, eller skal det være ~90 grader mellom fot og legg?

Jeg sitter og leser om dette nå fordi jeg nettopp har prøvd meg på ei natt på et Downmat 7 LW hvor først to kanaler midt på underlaget slo seg sammen, før den tredje hengte seg på med et høyt smell. Tro meg, underlaget mister så godt som hele sin funksjon! Oppblåst har jeg siden i går hatt ei tykk pølse i hele underlagets lengde. Brukt i ChairKit ble dette til en vinglete stol med en klump midt i ryggen. Enda mer tydelig ble det da det kom til sengetid. Liggeunderlaget kan ikke blåses helt opp, for da står de sammenslåtte kanalene, altså pølsa, helt i været. Dette problemet blir mindre med mindre luft i underlaget, men da må du ligge på ryggen. Legger du deg over på sida forsvinner all lufta fra de delaminerte kanalene over i de andre kanalene, og du ender med å ligge med deler av kroppen rett på bakken. Jeg blir litt betenkt når jeg leser om hvor mange andre som har opplevd dette, for plutselig ble ikke det fenomenale liggeunderlaget noe å stole på på en lengre tur. At man vel hjemme får byttet underlaget er ei heller mager trøst når en ligger søvnløs rett i steinura.

3 dager i knottland (Birtedalen i Telemark) Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen gikk turen i Birtedalen som ligger i Telemark. Knotten var en stor plage om kvelden og på morgenen når det var stille. Fisk ble det også... Les turen her

Denne er lagt ut offentlig på nett (åpen face-gruppe) etter spørsmål fra et medlem. Tillater meg å dele den her. Håper det kan være oppklarende eller til info for noen. Hei. Først, takk for at du tar direkte kontakt med Hovedredningssentralen slik at vi kan gi deg førstehånds informasjon og forhåpentligvis avklart eventuelle misforståelser. I hendelsen ved Trolltunga er det mange elementer som har spilt inn og HRS avventer rapporter fra de involverte slik at vi kan gjennomføre en egen evaluering av denne. En klargjøring fra vår side. 1. En SOS fra SPOT er å anse som et hvilket som helst annet nødsignal og vil bli respondert på lik linje som ved andre nødsignaler. Det vil øyeblikkelig bli igangsatt tiltak fra HRS sin side (Det vil normalt være HRS som mottar telefon fra SPOT senteret). 2. Det er selvsagt ikke slik at det må bekreftes at det foreligger en reell nød før tiltak igangsettes. Det er reell nød inntil det motsatte er bekreftet og det skal responderes deretter. Dette blir gjort i hht det planverk og de prosedyrer som gjelder, både nasjonalt og internasjonalt. Men bare for å slå det fast, en alarm fra SPOT vil bli behandlet på lik linje med andre nødsignaler, selv om SPOT ikke er en del av det globale nød- og alarmeringssystemet GMDSS, men en tjeneste levert av en kommersiell aktør. 3. Våre erfaringer med SPOT. Det er et relativt lite antall alarmer vi har så lang, men noen er det (10-15 hittil i år). I de fleste tilfellene dreier seg om bekymring pga mangelfullt mottak av status/OK-meldinger. Når slik skjer, er det gjerne pårørende eller andre som blir bekymret ikke og melder vedkommende savnet. I alle disse tilfellene er savnede funnet i god behold uten noe form for problemer, men uten å være klar over at OK-meldinger ikke har blitt sendt fra eget utstyr. Slik sett ble det generert unødvendige søksaksjoner. 4. Når det gjelder SPOT hendelser hvor SOS (911) er utløst, så har det vært reelle hendelser med behov for bistand. Det har dessverre vært noen hendelser med «feilfunksjoner» (utsyr eller bruker relatert?), og noen SOS som ikke har vært «reell nød». Det har selvsagt vært respondert på i disse hendelsene. Litt generell informasjon som kan være greit å ta med. Det er viktig å få fram er at redningstjenesten og HRS vil reagere på ethvert nødsignal uavhengig hvor det kommer fra. Det spiller ingen rolle om det kommer fra en kommersiell aktør (som eks SPOT) eller fra et av systemene i den globale nød- og sikkerhetstjenesten. Det er også ønskelig å få fram, i forhold til de etter hvert mange kommersielle aktører, at brukeren som anskaffer seg slikt utstyr må være bevisst på hva man anskaffer seg. Man må forsikre seg at man har kjennskap til styrker og svakheter med systemet man anskaffer og ikke minst kunne utnytte all funksjonalitet. I og med at disse systemene ikke er en del av det internasjonalt godkjente globale system, vil det nødvendig vis ikke være de samme krav til robusthet, batterilevetid, oa. som det er til de «godkjente» systemene. Dette kan kanskje ha påvirkning på muligheten til å sende en nødmelding når du har behov for det. Kommersielle systemer vil ofte være knyttet opp mot ett eller flere typer abonnement, og det er da viktig for sluttbruker (du) å være klar over hva det innebærer. Hva om abonnementet er utløpt den dagen du er i nød, vil du være i stand til å benytte systemet likevel? Her vil det sikkert være flere forskjellige svar, men det er vesentlig at sluttbruker er bevisst sitt valg. Vi ser at kommersielle systemer er interessante for sluttbruker siden disse normalt tilbyr "noe i tillegg " til "bare" nød funksjon (som man jo håper aldri å ha behov for). Det er derfor forståelig og kanskje lettere å argumentere for å anskaffe et system som kan brukes til noe mere enn "bare nød" og samtidig tilby denne funksjonen. Markedsføringen av produktet fokuserer gjerne på nød-funksjonen som det primære. Noen systemer er regionale, andre globale. Noen har ett kontaktpunkt hvor alle meldinger skal gjennom (er det en mulighet for at dette i verste fall kan utgjøre en "single point of failure" ?). Hvem blir involvert etter at alarmen er mottatt, er det redningstjenesten eller andre ? Hva er responstiden fra meldingen sendes til at noen som kan respondere blir varslet ? Disse systemene tilbyr oftest at det sendes en posisjon basert på GPS mottaker i enheten, og gjerne kun det og noen med ytterligere informasjon som eier og kontaktpersoner. Dette er spørsmål man bør stille seg selv og selger. Ett eksempel på forskjellen mellom en godkjent Nødpeilesender og ett kommersielt system. En nødpeilesender, som er en del av det globale nødmeldings systemet, vil i tillegg til å kunne sende sin GPS-posisjon, også kunne posisjoneres vha. satellittene som de fanges opp på, i kombinasjon med jordstasjoner. I tillegg vil de kunne peiles fra fly/helikopter/fartøy med utstyrt for dette, som eksempelvis redningshelikopter. En aktivisering av en slik nødpeilesender vil alarmere det globale søk- og redningssystemet, og redningstjenesten/HRS blir alarmert dersom posisjonen er i vårt ansvarsområde. Det er ikke noe abonnement knyttet opp til dette, men det stilles krav i Norge (og de fleste andre land) at utstyret skal være registrert i en offentlig database, på eier/fartøy/fly, slik at man kan finne fram til hvem og ikke bare hvor alarmen kommer fra. Men disse nødpeilesenderne har ikke noen tilleggs funksjonalitet som kan benyttes «mellom hver gang du er i nød», som tracking, OK-meldinger, tekstmeldinger o.l. som gjerne de kommersielle aktørene tilbyr. Dette anser vi i redningstjenesten også som viktig tilleggsinformasjon! Vi ser nå at over tid at flere av de kommersielle aktørene (og kanskje spesielt SPOT), bla etter innspill fra redningstjenester i flere land, blir mer bevisste noen av de problemstillingene som vi påpeker, bla relatert til robusthet, batterilevetid, sikring slik at det ikke sendes ut utilsiktede alarmer osv., dette er en meget positiv utvikling og indikerer en vilje til å forbedre produktene. Vi ser heller ikke bort fra at noen av disse om noen år vil kunne bli "godkjente" systemer, dersom de internasjonale kravene, bestemt av IMO (International Maritime Organization) og ICAO (International Civil Aviation Organization) oppfylles. Mvh. Stein Solberg Redningsinspektør HRS Sør-Norge

Lifeproof vanntett iphone deksel. Falskt og 78 dollar billigere enn orginalen men fungerer like bra og vell så det!