Vinnerliste

Fint på Island. Nettopp startet ferien og været er upåklagelig . Gikk på en lokal topp med ungene før vi pakker teltet og reker videre.

Ble to topper på Senja i går. Segla (639 moh), og Breidtind (1001 moh). Flotte turer begge. Breitind var litt bratt siste biten, men kom meg både opp og ned;) Heldigvis mange topper igjen, så må tilbake:)

Hadde en ukestur til Vikbekkfjell i ganske kaldt og litt forblåst vær. Men det la ingen demper på turgleden. Starta ved å kjøre inn til Synken på mandag morgen den 1. august. Målet for dagen var å komme opp til viktjønn. Betalte mine 600 kroner for å få fiske en uke og begynte å gå oppover mårshallene, Det er alltid litt lenger enn det ser ut til å komme til toppen der. Men når en kommer opp så begynner herligheten og åpenbare seg. Jeg gikk herifra inn til Holken og der møtte jeg på Tom42 og satte meg ned ved teltet hans og tok et par kopper kaffe før jeg gikk videre. Turen videre var grei skuring og litt over en times tid senere satt jeg opp teltet. Er forøvrig første gang Ringstind 2 teltet er med på fjelltur. Teltet klarte seg veldig bra, passa nå på og sette det i le så godt det gikk. Teltet hadde ihvertfall ingen problemer med været som ble servert. Etter etablert camp så tok jeg fram fiskestanga og heiv ut et stykke metall, og det hugga til allerede på første kast, det varma hjertet godt og kjenne den sprellende ørreten så fort. Møtte et par andre folk på veien til viktjønn som nevnte at fiske hadde vært veldig labert og egentlig håpløst. tenkte da på hvordan det var for et år siden, da jeg fikk en fisk på 5 dager. Fiska endel utover ettermiddag og kveld, men flere fisk ble det ikke. Tom42 kom etterhvert og opp til der jeg hadde satt opp campen, vi skulle så og si samme ruta, så da kunne en jo ha litt hyggelig selskap på veien. Dagen etter ble det spist litt frokost og stanga måtte selvfølgelig testes igjen. Etter en liten halvtime satt det jammen på en ny fin fisk, denn noe mindre enn den fra gårsdagen, men alikevel på fine 450g. gikk turen til melrakktjønnan, møtte et par mannfolk på veien og snakka også om veldig labert fiske. Fant en fin teltplass nokså i le og satte opp teltet og startet på lunch ganske så kort tid etterpå. Jeg ville utnytte finværet som var, og jeg hadde jo to fine fisk med meg. Tom42 kom også etter og satte opp sitt telt ikke så langt ifra hvor jeg hadde satt opp mitt. Han fikk den ene av fiskene mine, jeg hadde nok med å spise den ene. Utover ettermiddagen ble stanga funnet fram igjen og jeg endte opp med 4 fisk i løpet av en times tid alle på ca samme størrelse, veide dem aldri da jeg syns de var litt små, men fungerte fint til steking, fikk også en fisk til utpå kvelden på flua, denne hadde og nøyaktig samme størrelse. Det ble ganske så kaldt utover natta og gradestokken sank til 2 grader så da ble det ganske tidlig soveposen og varmen fra den. Dagen etter pakket jeg sammen teltet og sekken, planen var gunvaldstjønni. Turen bort dit gikk veldig greit og var vel unnagjort på et par timer. Her inne var det endel vann og velge imellom, men første dagen der ble det et napp og ingen fisk. Dagen etter hadde jeg planer om å ta turen til endel av de forskjellige vannene i området og det fikk jeg også gjort og endte opp med en veldig fin fisk på 600g. Akkurat da syns jeg fjellivet var ganske så perfekt fram til regnet kom ved 5 tida og vedvarte ut resten av kvelden og natt, så da ble det god tid til å sitte i teltet og slappe av, fisken fikk jeg ta dagen etter og tok heller da bare en real inne i teltet. Fredagen kom og jeg gikk opp på en høyde for å sjekke værmld og den så ikke veldig lovende ut for verken lørdagen eller søndagen så da bestemte jeg meg for å ta turen tilbake til viktjønn og sette opp teltet der igjen slik at jeg kunne ta og gå hjem lørdagen om værmld slo til. Ved adkomst viktjønn kunne jeg til min glede se at det var vakaktivitet på vannet, var både bibio og et par døgnfluer i lufta samtidig som vinden for en gangs skyld ikke var irriterende kraftig. Etter en halvtimes tid gikk en ørret etter flua men jeg fulgte selvfølgelig ikke godt nok med og klarte ikke treffe med tilslaget. 10 mintutter senere var fisken der igjen og tok flua, men denne gangen satt tilslaget som det skulle og det ble en fin 500g ørret i hoven etter en morsom liten kamp. Fisken ble spist så og si direkte etterpå. Vinden begynte å ta seg ganske godt opp og det frista ikke til så mye mer fisking denne dagen, så ble for det meste sittende og drikke kaffe og skue over fjellet. Hørte etterhvert noen smålyder som jeg ikke kunne si hva var før jeg slengte et blikk over til en fjellside langt borte og der var det minst 100 reinstyr på vandring, synd jeg ikke hadde speilrefleksen klar da men bare mobilen. klarer så og si ikke tyde at det er dyr der engang, men jeg prøvde nå og ta noen bilder. lykke til med og se dem Lørdagen våknet jeg 0500 til regn og vind og bestemte meg tidlig for at dette gadd jeg ikke sitte en hel dag i teltet i, så klokka 0800 var teltet pakket i sekken og jeg tok fatt på turen tilbake til bilen. Alt i alt har jeg hatt en fin tur og det ble faktisk litt fisk denne gangen

Har brukt dette teltet noen turer nå i sommer og er overrasket positivt. Teltet gir veldig god plass for en person så lenge man ikke får hetta av at det er litt lavt under taket. Er lite lufting som noen påpeker men jeg har satt på ekstra bardunklips på teltet som jeg kan sette pinne i og løfte opp duken for bedre lufting. Innertelt er av tynn hel duk og lite mesh så man merker ikke noe til kondens inne i teltet selv i regnvær. Og man slipper gjennomtrekk som endel telt har Med ekstra barduner står det veldig stødig i rimelig sterk vind uten å gi fra seg mye lyd, 10 sek/m ikke noe stress med alle plugger festet. Pluggene som følger med er så ræva at de blei byttet med en gang da ! På min vekt veide det 1,26 kg fra butikk og etter å ha byttet kraftigere plugger og fire ekstra har det kanskje kommet rett over 1,3 kg. For gramjeger`n kan det nevnes at yttertelt kan settes opp fint uten innertelt og da snakker vi ca 7-800 gram totalt. I mine øyne ett bra kjøp i forhold til pris , og jeg kommer til å velge dette foran MSR Hubba Hubba som jeg også har på soloturer sommerstid fremover. Noen bilder...

Gårsdagens tur gikk til Elgsjøkneppen (993 moh) fra Elgsjømoen sæter. Nok en topp på lista Holtålen PF>100m kan krysses av. Ingen varde på toppen, men et flymerke (hvis det nå er det det heter). Dagens tur gikk fra hytta til Storvollhøgda (1016 m) med retur over Novola (960 moh) tilbake til hytta.

Hva gjør man når syndefloden er på vei? Jo da stikker man til skogs. Så nå har vi surra rundt Bislingen i et par dager. Jeg tror til og med bergensere hadde blitt imponert over gårsdagens regnskyll. Stien kom ned mot oss i en satans fart på lørdag, men det var bare å stå imot. Herlig. Idag var det roligere gitt. Men bakken var metta på regn så idag fikk vi vassa en hel mil. Forrsten ufattelig trist å se forfallet av Bislingen Fjellstue. Men gøy å rope "heeeeres Johnny" for å skremme vettet av turfølge.

Vi padlet fra inni Sverige gjennom Nord-Trøndelag til Trondheimsfjorden! Her er filmen

Ikke noe å samle på. Jeg hadde en. Så myk i stålet at bladet bøyde seg hver gang jeg kom til å sette meg på den. Rettet den ut igjen med hendene. Utforminingen av bladet gjør at den passer best som stikkvåpen. Savner den ikke.

Loven spesifiserer maks 2 skudd, også for halvautomatisk hagle. Det betyr i prinsippet at magasinet på halvautohagler må være plombert til en kapasitet på en patron.

Det er en grunn til at man har 14 forskjellige kniver på kjøkkenet... Alle knivene fungerer best til enkelt-oppgaver.. Ingen allround kjøkkenkniv. Finn en villmarks-kniv du liker, så funker den.. Hvis ikke, kjøp en ny kniv.. så funker den.. hvis ikke, kjøp en ny kniv.. Gjenta prosessen til du har altfor mange kniver.

Bucket_List_Item_Name: De syv søstre Bucket_List_Item_Status: Checked Bucket_List_Item_Check_Date: 2016-08-04 Bucket_List_Item_Check_Time: 04:20 - 18:55 Bucket_List_Item_Images: Mot vest fra Nordre tvilling Tilbakeblikk fra Skjerdingen Sliten og mør i musklene, med den syvende og siste ventende på mitt besøk Bucket_List_Item_Emoticon:

Durmålstindan, Vesterålen Gikk ifra Forkledalen Møysalen til høyre i bildet. Et fjell jeg merkelig nokk aldri blir lei av. Hadde det vært noen meter høyere ville det vært det høyeste på en øy i Skaninavia

Ut på tur igjen, etter en del års opphold. Blir å vandre i Saltfjellet en langhelg ifm Arctic Race of Norway. Skal få med meg starten fra Polarsirkelen søndag 14.aug, men fra torsdag til søndag skal det vandres litt og fiskes i fjellet der oppe. Solotelt i en Hilleberg Akto. Laget en grei pakkeliste med en god del komfortutstyr som tilsvarer ca 2kg til 2,5kg avhengig av øyet som ser på "komfort". Blir ca 16kg vekt i sekken inkl mat så ikke så ille mtp at det er en del komfortutstyr der oppi også Ta gjerne en titt på listen og gi kommentarer

Flott rapport og informative bilder. takk for at du deler

Ja, jeg funderer på om jeg skal være så kokt i huet, at jeg rett og slett går å kjøper meg en dress i gore tex pro, eller om jeg skal la være.. Her er noen av detaljene ang. bruksområde, som gjør meg svært usikker: Jeg er ofte på tur...Svært ofte faktisk. Flere ganger i mnd. Når jeg er ute, vader jeg over elver med kano, hopper over buskas og tråkker meg pissvåt for å nå den perfekte plassen med stanga. Jeg hærjer villmann og koser meg skikkelig. Skalldressen som skal holde meg...æh..tørr (litt av turen hvertfall) har jeg liksom aldri giddi å lagt mye cash i. Siste jeg nå tråkka sund etter bare noen mnd. var Dovrefjell. Tror jeg betalte 800,- for både jakka og buksa tilsammen. Problemet med disse er for det første at jeg som regel bærer en tung sekk, så jeg svetter meg jo til døden og er pisse våt uanskvett liksom. For det andre virker det som om kvaliteten aldri holder mål, og glidelåser, sømmer og det meste tar kveld på tur nummer 2.. Jeg har aldri hatt sånn fancy gore tex dress, men har nå vært å tafsa litt på en i en butikk. Dette her ser tynt ut ass ò.Ó Vil en sånn en holde til mitt bruk?? Eller må jeg ut med 10k, bare for å se den sundrevet etter ett år...?

Kjekt med ekte nørdetråder... Har nå prøvd å raffinere mitt eget sett de siste årene -- jeg har gått fra enkeltmannspakker vie overfulle sivilforsvarspakker på godt over kiloet, til kommersielle "mindre" ferdigkjøpte kit. Som flink lettpakker er selvfølgelig "DenLilleRødePosen" samlingssted for både rep-kit, førstehjelp og generelle hygieneartikler. Fra toppen: Rød liten pose sydd i spinnakerstoff: Kniv, Tang/saks og lighter Mindre pose sydd i cuben: Ca. 6 meter 2mm Lawson dyneema, 10 meter 0,8mm spectra, Ziploc-pose med cuben- og silnylon-lapper og superlim, 10 fyrstikker og strikerremse (vakuumpakket) og en halvmeter gorillateip rundt noe papp. Ziploc-pose, piller: [Imodium, Nobligan (tramadol), Ibuprofen, Paracetamol+koffein, Imigran-nesespray (Migrene) ...og Scheriproct (jada.)]: Sterile kompresser, sårvask, plaster, steristrips, q-tips, brannsalve, én donge (multiuse?), gnagsårplaster og én sikkerhetsnål. TP-ziploc: [Toalettpapir] Ziploc med tannbørste (seff kappet) og dehydrert tannkrem, dråpeflaske med nedbrytbar, konsentrert såpe. I tillegg har jeg noen meter sportstape surret rundt begge vandrestavene sånn til litt av hvert. Og så har jeg jo en InReach SE til å hente helikopter om ting virkelig skulle gå til helvete. Etter å ha fulgt denne tråden en stund skal jeg nok legge til et par ting i tiden som kommer: -- To synåler (én stor nok til 0,8mm tråden over, én mindre) er allerede lagt til -- Kanskje jeg skal faktisk dra på en skikkelig støttebandasje, evt. selvklebende sådan. -- Et bittelite speil bør nok med, som folk sier; det er vanskelig å fikse seg selv i ansiktet eller andre ...mere utilgjengelige steder. -- Kortisonsalve og noen antihistaminer.

Kanskje jeg skulle slå til da..

@Eilif R jeg har en Arc'teryx Alpha SL som imponerer stort. Den lager lyd men den tåler en real syndeflod og også elvekrysninger mm uten at den blir våt, klam eller varm. Den er verdt å ta en titt på om du skal ha helt vanntett og lett.

Flott fiskerapport fra et flott området på østvidda Takk for titten, ble fiskesugen etter dette!

Jeg tror ikke denne regelen er endret, men har inntrykk av at mange har tolket det til at en kan ha to i magasinet. Jeg klarer ikke å se at en slik tolkning er mulig ed dagens tekst. Mulig den har vært annerledes formulert tidligere.

Du har tydeligvis mer enn nok slynger og karabinere. Om du bare skal klatre éntaulengers ruter, holder det med et vanlig kilerack og evt. noen få kamsikringer. Kiler: et fullt sett 1-10 pluss dobbelt opp på midten, altså to stk. av str. 4, 5 og 6, pleier å holde helt fint. Lær deg bruken av dem for å utvide mulighetene. Kammer er som du allerede vet dyre, så det er bare å begynne å spare opp Jeg ville slått til med et par-tre Camalots: grønn, rød og gul, og så plussa på med et par-tre str. under (f.eks grønn, gul og rød Aliens eller tilsvarende) når du får råd. Eller andre merker i tilsvarende størrelser - da har du nok til å klatre de fleste normalt godt sikra ruter uansett hvor du drar (fordelen med Camalots, som er kostbare saker, er at de har videre «range» enn mange andre kammer). Skal du klatre flere taulengder i fjellet øker utstyrsbehovet noe, f.eks et par større kammer er kjekke å ha siden formasjonene gjerne er større, men den tid den sorg. Hexer er kjekke nok, selv om de er sjeldnere å se i våre dager, særlig i de større rissene. Men du vil på lang sikt foretrekke kamsikringer i de aller fleste situasjoner

Har ikke studert listen din inngående, men det ser ut som at det er maten som veier mest. dette er ikke uvanlig og med en totalvekt i overkant av 12 kilo så burde du være fornøyd. Lista ser lang ut, men førsteinntrykket mitt er at du sikkert kunne redusert noen gram her og der hvis dette var ønskelig. Forsvarets ullundertøy, forsvarets sokker, samekniv, multiverktøy, drikkeflaske, vannrensesett, batterilader og campingstol er vel de tingene jeg umiddelbart reagerte på at enten kunne ha vert av en lettere utgave eller rett og slett droppet. Men en hver får pakke med seg det han synes er nødvendig. Min erfaring er at etter som årene går og man blir mer erfaren så blir sekken lettere og lettere. Så får man kanskje en ny og større sekk og så er man i gang igjen. Stor sekk = mer unødvendig bagasje.

jeg hadde helt klart gått for en 2 løpet over under, merke er ikke så veldig viktig, men det vitigste er og finne en haggle som passer til deg, med andre ord kjøp ett sted der de har kompetanse.

Felleskjøpet selger "Fin fyr" til 79,- kroner literen, mens andre tar 59,- https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/fritidsutstyr/kemetyl-fin-fyr-1l-50280670/ http://www.seatronic.no/kokeapparat-kokeapparat-c-79_285/fin-fyr-1-liter-p-2212 Hva Fin fyr inneholder: (Se under punkt 2.) http://www.pib.no/Print.aspx?Gui/HmsPage&di=698 Her er HMS datablad og produktinformasjon: http://webserver.flak.no/vbilder/41362_1.pdf http://www.pib.no/hms-datablad/b55300_annet_brensel/fin_fyr_32556.html P.s. Et søk på bilder av Fin fyr viser både apen Julius og Vladimir Putin. De har kanskje mer til felles enn det jeg hadde forestilt meg.

Stor hjelp dette synes jeg at flere legger ut pakklistene sine. Har i kveld prøvepakket og sitter akkurat nå med kalkulatoren og regner ut og sammenligner.

Bruker stort sett en god slirekniv som jeg har i beltet. Med et blad på 7-8 cm, et godt håndtak og bra stål. Har som regel med meg en liten turøks i tilegg.

Tror ikke det er mye man kan gjøre med slike sett. Jeg har med Forsvarets enk.manns pakning, plaster og ibux. En hendelse som ga meg en skikkelig dårlig følelse på forrige tur var at jeg kuttet ut nikotin og fikk raseriutbrudd i teltet. Jeg kastet kniven med slir i bakken og den spratt opp mot øyet. Bare tilfeldigheter gjorde at jeg ikke fikk den i selve øyet. Hva gjør man da? Ikke var det mobildekning der heller. Kanskje la være å kutte ut snus på tur er tipset?

Jeg tror jeg hadde spurt på kammeret.no eller noe slikt for tips om børser, selv om du sikkert får noen svar her også O/U eller halvauto er vel bare en smakssak. Jeg skyter med Beretta og foretrekker O/U av den tungtveiende grunn at jeg ikke syntes halvauto er _pene_ men det har jo lite praktisk betydning på jakt. Det viktigste er at du finner ei børse som passer til deg, sørg for å få hjelp med å tilpasse den, etter min erfaring lønner det seg da å gå til noen som driver med våpen ikke noen som driver med "alt"

Ja, denne tråden slo jo veldig an… Er jeg den eneste som ikke har ordningen med at blogginnleggene kommer automatisk inn på forumet, eller? Bloggen er nå oppdatert med del 2 av Vegaturen HER og del tre ligger HER i bloggen. Flott tur, Helgeland er helt fint område å padle i. Men de har den hersens havtåka, de også.

Da har jeg byttet inn Bergans helium 55 og kjøpt Osprey Atmos AG65. Er fantastisk godt fornøyd med sekken! Gikk en tur med bikkja i 30min for å teste sekken, og den sitter som et skudd og er deilig å ha på. Hadde alt av innhold i sekken utenom mat, men det skal jeg nok få plass til uten store problemer. Takker for alle innspill! Og som de fleste her anbefalte så havnet det til slutt på Osprey.

I rogaland (og andre steder på vestlandet) kan en bare stikke ut hånden av teltet/vinduet med en kopp så har en friskt vann I massevis... Hurra for sommeren! (er vel litt off-topic - men samtidig litt innafor tema at det er mye friskt vann å finne I fjellet:-)

Som de andre sier: to telt Lettere å fordele vekta Lettere å finne plass til dem Gutta synes sikkert det er kulere å sove alene i det ene teltet enn sammen med mor og far Enklere å dra på tur med bare en av gutta eller gutta alene etterhvert Enklere å dra på tur med bare kona Enklere å dra på soloturer Med en tarp i tillegg kan dere f eks lage et tørt ute-område mellom teltene eller bare et tørt sted i nærheten av bålet og ha teltene litt unna. Ett, stort telt, høres bare begrensende ut

Flott tur til Midtikneppen (Trælsåfjellet) - 1144 moh med min kjære i dag. Ny topp på listen Holtålen PF>100m kan krysses av På turen opp gikk vi via Raudhåmmaren hvor spor etter gruvedrift er synlige i fjellet. Hjemveien gikk over ryggen fra Midtikneppen tiil høyde 1112 moh og Fremre Kneppen (1070 moh).

Hei! Sjekk ut Osprey Atmos AG65. Får mye skryt! Har ikke personlig erfaring med denne sekken, men svært fornøyde med andre sekker fra Osprey.

Fosenferie tur 8, overnatting på Vardeheia. Da fikk jeg endelig oppfylt løftet til nr. 2 (7), om telttur i ferien. "Fosenferie tur 7" inneholdt også ett snev av rekognosering på jakt etter mulige teltplasser, og mandag kveld var vi på vei opp igjen. Etter at teltet hadde kommet opp la vi i vei opp til toppen for å nyte solnedgangen derfra. I slike stunder er det man kan ønske seg bedre kamera og ikke minst bedre fotoevner (iPhone 6 og Camera+-appen er bra det, men dedikert kamera og ikke minst evnene hadde vært enda bedre). Tilbake i teltet kom overraskelsen -Donaldblad - frem, samt ostesmørbrød på stormkjøkkenet. Faller i smak hos de fleste unger. Natten forløp ellers greit, med unntak av en pappa som i solidaritet med ungen kjekt valgte et blått skumgummiunderlag (isteden for det oppblåsbare som det bare var med ett av) og som dermed fikk en heller kort og ubehagelig natt. Morgenen var grå, det regnet natten igjennom, men et opphold i regnværet tillot rask pakking og retur til bilen uten at jentungen ble våt, regntøyet lå nemlig igjen hjemme.

Fosenferie tur 7, Vardeheia, søndag 31.7. Den korteste turen til nå, nesten så jeg vurderer å ikke la den telle med. Ca 3 km t/r på vei opp til telemast og steinvarde mellom Stadsbygd og Rissa i Rissa kommune. Mye bær å finne, og fornøyde unger.

Hundene og jeg har vært på bærtur igjen. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å nevne. Hundene tjores til et tre med langline. Det er jo båndtvang må vite. Så kommer etter noe tid matmor tuslende med en trelitersspann med blåbær. Det kommer to rådyr over myra. Hundene reagerer. Linene strammes. Matmor går på trynet, men rekker å se at hun har glemt å tjore Taran. Hun spretter med ungdommelige sprang etter to fristende rådyr. Mens matmor Hege ligger med trynet i blåbærlyngen og banner som en nordlending i snykav og blåst. Men den gode Taran Akita snur etter noenogfemti meter. Hun var grei sånn. Men hvofor snubler man oftere med fulle blåbærspann enn med tomme? Må vel finnes noe forskning på det også? Nåja, jeg fikk nå plukket opp de fleste bærene etterpå, og jeg mener å ha hørt en gang at dobbeltplukkete blåbær skal være av ekstra fin vare. Noe annet jeg har lyst til å nevne, er dette med det jeg kaller for "toalettmose". Noen ganger er den full av barnåler, men det er jeg vant til. Men maur?? Anbefales ikke. Ellers var det som vanlig en fin tur. PS: Rakk ikke ta bilder, men noen ganger kan fantasien være nok, ikke sant?

Kartet må legges inn i en mappe kalt Garmin på minnebrikken. Pass på at du ikke overskriver eventuelt andre kartfiler med samme navn på brikken, gmapsupp.img er nemlig et veldig vanlig navn på kartfiler i Garminsystemet

Jeg er en naiv optimist og har aldri tatt med mer enn sportstape, sinksalve, antihistaminer (og innimellom kortison) og litt plaster. Speil og pinsett har vært savnet flere ganger, og da ikke for å fikse bryna (bare litt...) men flis i fingeren og flue i øye er stort sett eneste jeg har vært plaget av. Sinksalven ble for det meste brukt på hesten, men også meg og hunden. Hadde også med ekstra pepper på tur i matskrinet. Fint å stoppe blødninger med. Men nå skal jeg ut å handle et ekte førstehjelpsskrin. Fine tips her.

Det er det nok mange som har, men kanskje ikke i førstehjelpsposen? Har selv førstehjelpspose, en reparasjonspose (der har jeg batteri) og en fyrtøy pose, som alle ligger en og samme toalettmappe (lett nylon med glidelås). Grei måte å huske å få med seg alt ut. Lett å pakke.

Her er hva jeg pakket på en kanotur sen-høst i Trøndelag. Tar forbehold om noen feil og mangler, men du får et generelt inntrykk av hva som skal med OBS! Lang pakningsliste følger: Klær på kropp Jakke (Vindtett) Bukse T-skjorte Undertøy Lue evt caps Hansker (greit å ha arbeidshansker, så slipper man blemmer) Sko (lette joggesko i kano anbefales fra min side, behagelig å ha på, tørker raskt, dette er dog en egen diskusjon i seg selv) Sokker Solbriller Utstyr på kropp Kniv Kopp (vippekopp, trekopp etc) Fyrstikker (vanntett pakket) Hodelykt Spork / skje Leatherman Klokke Flytevest (!) Flintstål Bivuakk Telt (etter behov) Tarp / Presenning Sovepose Liggeunderlag Feltkjøkken Primus Gass (fuel) Kjelesett Stekespade Kokekar (Kaffekjele) Fyrstikker Hygiene Tannbørste Tannkrem Våtservietter Negleklipper Pinsett + flåttpinsett Antibac Toalettrull Solkrem Ekstra klær Fleecegenser1 Mellomlag over1 Mellomlag under1 Undertøy x antall dager Sokker (etter behov) Lue (om ikke på kropp) Votter (evt varmere håndbekledning enn arbeidshansker) Ekstra Utstyr 3.linje Mobil Kamera Kart Kartmappe Batterier (til hodelykt, kamera evt annet utstyr) Sanitetsmateriell (For behandling av større og mindre skader) Powerbank Knivsliper Øks

Stort sett helt ufarlig og drikke vann fra bekker/tjern så lenge du er litt over/unna tett bebyggelse/industri. Har selv i alle år drukket fra både små og store skogsvann og elver/bekker og aldri hatt problemer. Det er mye skremselspropaganda ute å går fra de som gjerne vil tjene litt ekstra penger på å selge unødvendig utstyr til rensing av vann, det finnes til og med dem som tar med seg flaskevann! - I Norge er vi heldige som har mye utmark med masse friskt og godt vann. Kroppen vår er ganske robust og tåler ganske mye, det finnes gode og dårlige bakterier og stort sett fikser kroppen det selv om det havner noen ulumske baktereier i systemet i ny og ned. Problemet i dag er at vi i det daglige omgir oss med veldig mye kunstige stoffer/matrialer og mange lever en litt for "bakteriefri" hverdag. Ved å være mye ute i naturen og drikke naturlig vann så bygger du opp en høyere tolleranse for diverse bakterier, en slags naturlig vaksinasjon over tid. Det behøver nødvendigvis heller ikke å være "dårlige" bakterier som kan gjøre deg syk, bare andre typer bakterier du normalt ikke omgir deg med, altså en annen type bakterieflora. Altså om du har drukket kun Imsdal fra flaske eksklusivt i flere år og pluttselig begynner å drikke vann ute i naturen så er sjansen stor for at du i starten kan få litt romlete mage, ikke fordi det er dårlig vann men fordi kroppen din ikke kjenner til den nye bakteriefloraen og vil trenge tid på å "bygge opp" en håndtering av disse. At alt skal renses, behandles og være så "rent" som mulig syntes jeg er en utvikling som har tippet litt over i det ekstreme i dagens moderne samfunn men det er jo en helt annen diskusjon

Fra Finnmarksvidda til Polarsirkelen, etappe 6 (siste del), fra Sulitjelma til Virvasshytta 5. september – 15. september 2015 Overnattinger: Coarvihytta (DNT Sulitjelma og omegn turlag SOT) Balvasshytta (DNT SOT) Argaladhytta (DNT Bodø og omegn turlag BOT) Langvannet (telt) Lønsstua (DNT Bodø og omegn) Lønstindvatnet (telt) Krukkistua (DNT Rana tf) Raufjellkoia (DNT Rana tf) Bolnastua (DNT Rana tf) Virvasshytta (DNT Rana tf) Coarvihytta, flying start hit med skyss fra Sulis. Det er blitt høst, og frostnettene har kommet. Frosne molter til frokost smaker utmerket, og etter litt postlogistikk i Sulitjelma, er jeg nå utstyrt med varmere sovepose og tykkere jakke, samt at postpakka også inneholdt litt god konjakk, nye fiskesluker, hodelykt og annet småtteri. Det er den 53. dagen på tur siden jeg startet fra Alta i juli, og jeg har hatt ei god natt inne på hotellet i Sulis. Ei natt er imidlertid nok, og jeg lengter etter å komme meg opp på fjellet igjen. En av hotelleierne har lovt meg skyss noen kilometer sørover, han kjører meg like godt helt frem til Coarvihytta (DNT). Den har en hyttedel, som er gammel og kjempetrivelig, og en ”forsamlingsdel” som består av et kjempedigert rom som er mer enn middels tungfyrt vinterstid (jeg har prøvd). Lokalet stammer fra gruvedriftens storhetstid, som forlengst er over, selv om et australsk selskap vurderer å starte gruvedrift igjen, med mer moderne teknologi. Det er 5. september og friluftslivets dag, så mange har reist opp på fjellet for å ligge i telt sammen med barna sine. De tøyer ikke villmarkslivet lenger enn at de bruker doene på hytta, og enkelte også kjøkkenet, så her er en del folk innom. Det er ganske trivelig, jeg får meg en hyggelig prat med folk i ulike aldre, og koser meg med saftig biffkjøtt, kokte poteter, friske grønnsaker og et par øl fra butikken i Sulis. Siden det eneste jeg har gått i dag er fra hotellet til butikken, blir det en dag med omvendt kaloriinntak av det vanlige. Fra DNT-merket sti rundt Balvannet. Gryta med gull fant jeg aldri. Ørreten i Fuglevannet ville ikke være med på land, da blir det bacon og polarbrød. Det er langt rundt Balvannet, og jeg har høstfjellet for meg selv. Skremmer noen ryper, de er lykkelig uvitende om at jegerne inntar området om 3-4 dager. Balvasshytta. Jeg rakk akkurat å fyre opp i ovnen før jeg fikk damebesøk på soverommet. Turen fra Coarvi til Balvasshytta er lang, og går rundt Balvannet på vestsida. Det finnes stor fisk i Balvannet, men den er vanskelig å få, i hvert fall fra land. Jeg har i stedet en plan om å lure en sprek ørret i Fuglevannet, som ligger et par høydemeter over Balvannet. I oset mellom de to vannene har jeg til og med kontakt med et fint eksemplar av arten, men den slipper unna. Da blir det bacon og polarbrød til lunsj. Jeg har sendt hjem primusen, men tillatt meg å rappe med en vedkubbe fra Coarvi. Den har jeg kløyvet i småpinner, og det gir akkurat nok varme til baconlunsj og nykokt kaffe ved Fuglevannet. Med nyinnkjøpt mat og litt tyngre utstyr, er nok vekta på sekken på feil side av 20-tallet, og jeg er sliten når jeg ankommer Balvasshytta utpå kvelden, inkludert turen rundt Fuglevannet blir det om lag 25 km. På hytta er det ingen, men så snart jeg har fyrt opp kommer det to spreke damer i 60-årene. Når jeg tilbyr meg å ta ei overkøye, vanker det rødvin som takk. Hytta er liten og ganske dårlig vedlikehold, men ovnen er god og veden tørr. Damene skulle egentlig vært 4 stykker, ikke 2, og jeg er glad for at de har to på sykelista. Noen dager er det sånn. Da er det helt greit å vite at det er ei seng og en vedovn i sikte. På vei mot Argalad. Det blir en våt tur fra Balvasshytta til Argalad. Det er kun 12 km, men jeg har lenge hatt lyst til å overnatte på Argalad, ei hytte med mer enn 100 års historie i veggene. Jeg lufter sluken i et par kulper nedover elva, men det blir med forsøket. Skydekket ligger helt nede i dalen, og jeg blir søkkvåt. Bruker ikke regntøy, men en fjellduk som poncho. Den dekker ned til over knærne, det fungerer ganske bra når det regner på høyfjellet, men når det er mye vegetasjon blir det veldig vått nedenfor knærne og i støvlene. Det spiller ingen rolle når man kan ta ettermiddagen på den gamle Argaladhytta, som virkelig er ei hytte med sjel. Når jeg får varmen i veggene og strukket ut kroppen på den brede senga i det eneste rommet, kjenner jeg slektskapet med alle som har overnattet her siden den ble bygget som jaktbu for over 100 år siden. Jeg går en kveldstur og fisker litt i elva, Skaiti. Støvlene er fremdeles våte, så det blir en resultatløs fisketur i crocks. Argaladhytta, en av de koseligste i hele DNT-hyttenettet. Neste dag er været bedre, og jeg tar lunsjpause på Trygvebu med kurs ned mot Junkerdalen. På kartet ser det ut som det går en gammel vei langs Skaiti ned i dalen. Jeg følger den, det blir ikke et opplegg uten risiko. Veien er skylt bort av elva flere steder, og med løs grus er det mange steder nærmest uframkommelig. Store steiner har rast ned fjellsida mange steder, og jeg er glad når jeg kommer meg ned til Junkerdalen turistsenter uten å ha falt i elva eller fått ei helle i hodet. Der slår jeg av en prat med en bodøværing i ei hytte, og han kvitterer med å servere kaffe og nystekt gjærbakst. Det smaker nydelig, og det blir en tung tur opp lia på andre siden, i retning Viskasvannet. Det er lenge siden veien langs Skaiti ned i Junkerdalen kunne kalles en vei. Mye tørr furu på vei opp på fjellet mellom Junkedalen og Lønsdal, så jeg bærer med litt ved til kveldsbålet. Etter en del netter under tak er det godt med ei natt ute igjen. Det er kuldegrader, men med fyr på bålet og utsikt mot Saltfjellet og andre fine nordlandstopper, blir det en fin kveld oppe ved Langvannet. På Lønsdal skal jeg møte en kompis som blir med de siste dagene på Saltfjellet. Før jeg kommer så langt legger jeg inn et par timer med fiske og avslapping ved Vestre Viskisvatnet, men jeg er ikke godvenner med fjellfisken for tida. Sånn er det, på Finnmarksvidda kunne jeg spist fersk fisk tre ganger om dagen, her hadde det virkelig smakt med avveksling til havregrøt og Toro-mat. Det virker som godværet stabiliserer seg, det er kaldt og skikkelig klarvær, med fantastisk fine høstfarger. God kveld ved Langvannet sør for Tjørnfjellet. Det er høst. Utsikt fra teltet ved Langvatnet 8. september. Skulle gjerne våknet her hver dag. Den siste uka av turen blir det godvær i nydelige omgivelser på Saltfjellet. Børge dukker opp som avtalt på Lønsdal, han har med en ivrig Boardercollie og mye god mat, og det blir ei skikkelig sjarmøretappe fra Lønsdal til Virvasshytta. Vi fyller et par panner med småørret fra Bjøllåvassdraget og har området for oss selv. Det er overraskende, i og med at rypejakta er begynt. Vi ser kun noen få jegere og hører kun et par skudd. Krukkistua er et flott sted, vi tar ei natt i den eldste hytta her, opprinnelig bygget i forbindelse med den nedlagte telegraflinja. Nedover langs Bjøllåa er det mange rester fra den gamle forbindelsen mellom nord og sør, den gang morsesignalene tikket over Saltfjellet. Godt selskap ved Lønstindvatnet. Vi så ikke et eneste vak, til tross for masse insekter. Har en mistanke om at man skal fiske lenge i Lønstindvatnet før det biter. På vei ned mot Bjøllåvassdraget. Saltfjellet i høstdrakt og godvær slår det meste. Krukkistua (DNT) Fortidens telegrafhistorie nedover Bjøllåvassdraget. Raufjellkoia (Rana turlag). Strengt tatt ment for dagsbesøk og som nødbu, men det ble fristende å overnatte. Etter å ha sponset de nordnorske turlagene med en del kroner gjennom sommeren, kjenner jeg at jeg ikke har dårlig samvittighet for det. Virvatnet, her ender turen. Det er godt med selskap på de siste dagene av en lang tur. Jeg merker at hjernen har begynt å omstille seg til en annen tilværelse, og at jeg ikke lever like sterkt i nuet som jeg har gjort de siste to månedene. Med høstfjellet fra sin aller beste side og godt selskap er det likevel ikke vanskelig å nyte de siste dagene. Vi overnatter på Raufjellkoia, plassert presis på Polarsirkelen. Bolnastua tilbyr nærmest hotellstandard natta etter, og den femtende september avslutter vi turen, etter å ha overnattet siste natta på Virvasshytta. Derfra går vi ut til bilvei og får skyss til Mo. Det er 63 dager og rundt 900 kilometer siden jeg startet på Finnmarksvidda. Jeg har krysset Finnmarksvidda, gått gjennom Reisadalen, hatt et par dager i finske fjell før jeg kom ut til Helligskogen og indre Troms, gjennom Narviksfjellene og Sarek, Padjelanta, Sulitjelma, Junkerdalen og til sist Saltfjellet. Flott natur og opplevelser, artige bekjentskaper, tid til refleksjon og stillhet, nærkontakt med både dyr og natur, villig fisk, små og store utfordringer. Langtur på Nordkalotten har bydd på det meste, og når jeg går på toget i Mo og setter kursen sørover, er jeg både litt lei for at det er over og samtidig superfornøyd med hvordan turen er blitt. Nå er det et halvt år siden jeg kom hjem, og jeg har begynt å se på kartene fra Polarsirkelen og ned til Østlandet. Det blir en annen historie, og den kommer ikke dette året. Men kanskje neste år.

Legger ved bilde av mitt kit ibux og noen høysnue piller. Ellers så er det litt antibak og sårserviett, enkeltmanspakke, vanlig plaster, liten led lykt fra CO, leatherman med saks og så noe som jeg tror ingen andre har nevnt... Et lite lommespeil. får du noe på øyet eller et kutt i trynet så er det veldig praktisk å kunne se hva du gjør. kan sikkert brukes til signalisering om det trengs også

Mange som trener "tradisjonelt" har så utrolig mange fordommer mot (oss) som trener positivt og tror på en hel del usannheter ("Når hunden biter seg fast i armen til en fremmed, står vi og venter til hunden slipper, så vi kan belønne den")... Det trenger ikke å være pusete og dullete, man må ikke bruke klikker, selvsagt irettesetter vi hunden ibland, poenget er at vi bruker ikke positiv straff. Man kan komme på landslaget i lydighet med begge metodene, men den ene hunden kommer til å være mye mer glad og motivert for å trene en den andre, det er jeg sikker på. For bare tenk, en hund som er trent positivt vil prøve å gjøre alt for å få belønning. Fordi hunden lever for belønning (alle hunder gjør det, bare ofte er belønningen forskjellige fra hund til hund). En hund som er vandt med å bli straffet vil være redd for å gjøre feil, fordi den vet aldri når straffen kommer. Straff kan virke veldig bra, men da må den gjøres riktig, og det klarer vi sjeldent. Vi er ikke kjappe nok til å straffe hunden for det den gjør feil/galt, vi straffer for noe etter det. Et selvopplevd eksempel: En mann hadde hunden sin løs, den sprang bort til min løse hund og de lekte. Mannen ropte og ropte, hunden kom ikke. Vi gikk, og når mannens hund endelig kom til han tok han tak i hundens nakkeskinn og dengte den i bakken, som straff for å ikke komme på innkalling. Det eneste hunden tenker er "Jeg får straff for å komme til eieren min" og selvsagt vil den ikke komme da. Det er ikke hundens feil at innkallingen ikke sitter som den skal. Siste året jeg hadde hund var jeg mye med de som trente positivt, der det var redningshunder, agilityhunder, lydighetshunder, fuglehunder og IPOhunder. Ingen av de hadde problemer med å bli trent positivt. IPOhunden var en malle i sin mest hormonelle alder, fantastisk å se på hvordan den jobbet og ble trent, utelukkende positivt. Som regel pleier jeg å lukke ørene og øynene når dette diskuteres og jeg biter tennene sammen når jeg ser hunder bli straffet, fordi det som regel ikke er mulig å snakke eieren til fornuft. Jeg baserer min hundetrening på ny forskning og kunnskap om hund, noe positiv trening/forsterkning er. Dessuten har jeg ikke hjerte til å påføre et dyr(eller menneske for den saks skyld) unødvendig vondt.

Hei Hundeoppdragelse er et vepsebol å diskutere. Men jeg vover meg. Jeg er som du vokst opp med hund og har hatt hund store deler av og er nå på hunder nr. 7+8 i livet. Dermed kan du regne ut at jeg formentlig er noe eldre enn faren din. Men du har altså ikke lagt merke til at det har vært et skifte i hundeoppdragelse. Før var det mye skryt og mye juling. Nå er det bare skryt og overse negative handlinger. Begge deler er vel ytterpunkter. Før mente man også at hunde bare reagerte pr. instinkt og refleks. Etologen Konrad Lorentz var vel den første som betvilte dette allerede i 1930-tallet. Og nå har man vel påvist evner til tankevirksomhet og logiske slutninger - kanskje av begrenset omfang. For det første har Knutis helt rett i at hunde er individer! Noen er harde i hodet, andre myke. Så er noen raser mer mottakelige for godbiter fx. labrador og retriever mfl. Mine huskyer er fullstendig likegyldige for godbiter, hvis noe annet spennende foregår. Men lærenemme nok med det de selv finner relevant. De kommer såmen pent nok, når jeg kaller, men er de gått på jakt etter alt fra mus til elg, andre hunder mm. kommer de først når de er ferdig. Derfor er nesten alle enige i at huskyer er bandhunder. Det er ok for som regel skal de trekke meg på ski, slede eller sykkel. Innlæring er etter min mening forholdsvis greit, men skal tas på rette tid. Fx. har valpen/unghunden har en naturlig reaksjon med å sette sig, når en holder godbit i hånden litt over den. Dras hånden mot gulvet vil den som regel legge sig. Altså kommando sitt eller dekk + godbit, så du får en betinget refleks. Den ene husky kan dette. Den annen var 1,5 år direkte fra hundegård hos hundekjører og var altså vokset fra disse naturlige reaksjoner. Den lærer det ikke. Den forstår simpelthen ikke vitsen med det. Og det er ellers en smart og slu hund! Jeg har ikke noen stor tro på, at hunden forstår sammenhengen med å bli tvunget i posisjon + kommando + godbit. Den vil formentlig oppleve tvang + godbit =forvirring. Nå er sitt og dekk ikke så viktig for meg. Der i mot kan de høyre og venstre, stå, langsom (kjedelig!), gå bak (under voldsom uling og protest, men de gjør det) og andre nyttige husky-ting. Høyre venstre er enkelt å innlære. Si høyre eller venstre hver gang du går i retningen i sti kryss. I løpet av en måneds tid har de skjønt det. Ren militær pedagogikk. Dette er bare eksempler. Avlæring av ulike unoter er en besværligere sak. Det er litt vanskelig å vente med huskyer til korrekt adferd innfinner sig. Med visse ting kunne jeg vente i årevis. Her har jeg ingen patent løsning, men ser heller annen vei enn negativ respons ved "feil" handling. Renslig inne er en valpe ting, hvor jobben mest består i å bære ut hver gang den skal inne+ ros+godbit. Når de blir litt større kanskje et NEI, hvis de viser tegn til å sette sig. Moren min fikk faktisk stort sett valpe renslige på en drøy uke. Først og fremmest må en forsøke å forstå hundens reaksjoner og måte å resonnere på. En del bøker om hunde dressur har en bestemt patent løsning på alle problemer. fx. klikker trening. Den kan være OK for dette er også bare en betinget refleks som etableres hos hunden. Som hundekjører kan jeg ikke manøvrere ski/slede/sykkel og samtidig klikke i vei, men jeg kan si noe med munnen, positivt eller negativt. Sådanne "patentmetoder" har er litt motepreget og har sine perioder. Når jeg bruker mine huskyer som eksempel er det fordi du tenker å få en malamute. De er formentlig som polare spisshunder noe sta, fylt med jakt og særlig de er noe skarpe mot andre hunder. Jeg tror det er meget vanskelig å opplære huskyer mfl., som jakthunder, selv om de har masse jakt lyst. De jager for egen del. De gir ikke los og er "silent killers". Kanskje som bandhund eller schweisshund til sporing av anskutt vilt? Nesen og sporevnen feiler ikke noe. Rednings-, lavinehund? Kanskje, men de vil sikkert først undersøke de andre hunder i søket. Bortsett fra dette har jeg et par meget rolige og harmoniske huskyer inne og et par trekkbeister ute og trivelige å ha med på telt tur, hvor de etter litt knuffing hurtig finner sig til rette i teltet, gjerne godt og varmt opp av soveposen min. hilsen elgen

Det går også helt fint an å lære inn et positivt stoppord. Igrunn veldig enkelt og mye triveligere enn kjefting og fysisk avstraffelse.

Positiv innlæring funker på alle hunder. Jeg vet om maller som trenes positivt. Det er blitt veldig populært de siste årene og det er mange som trener positivt feil. Man har positiv og negativ straff. Når man trener positivt bruker man negativ straff (ta vekk en gode i motsetning til positiv straff som tilfører ubehag) og forteller dermed hunden at dette ikke er riktig. Mange som ikke helt husker denne delen eller får det til riktig. Hundetrening har på samme måte som barneoppdragelse utviklet seg over tid. Før var det ikke uvanlig å slå barn. Det gjør man ikke lengre så hvorfor skal man gjøre dette med dyr? Jeg anser meg selv som såpass mye smartere enn hundene mine at jeg klarer å få de til å gjøre det jeg vil uten å måtte ty til vold og brøling. Skal man ta en hund fysisk har man millisekunder på å time dette riktig. Gjør du det feil risikerer du å oppnå mye annet enn det du ønsket. F.eks å forverre redsel og usikkerhet.

Tror vi har nok telt i boden til å lage en teltleir for 30 stykker! Men de teltene som er i bruk er følgende: - Helsport Lavvo Varanger, 8-10 manns (uten vindfang/fortelt) - Bergans Wiglo Lt 4 - Bergans Trillemarka 3 Det er litt rart det der med telt, man blir nesten litt glad i dem over tid fordi de har vært med på så mye. Bergans Trillemarka kjøpte jeg og samboer'n da vi var nyutdanna, blakke, ikke hadde jobb men et hav av tid og skulle på sykkeltur i Lofoten. Vi innså at vi måtte ha et telt, men budsjettet var relativt stramt. Intersport hadde Trillemarka 2 til salg for 999,- kr, og på merkelig vis klarte min samboer å overtale dem til å la oss få 3-mannsteltet til samme pris. Teltet har vært med på mang en fjelltur (for eksempel 10 dagers fottur i Skarveheimen), sykkelturer, kajakkturer og vi har til og med brukt det til overnatting vinterstid (på Valdresflya med ned mot -20 grader). Selv om teltet begynner å bli litt slitt nå, så synes jeg vi fikk mye telt for pengene der. Vi er særlig fornøyde med størrelsen på forteltet. Jeg vet at mange mener dette er et billigtelt, men vi har faktisk vært utrolig fornøyd med det! Og til helga skal vi endelig ta med dette teltet der det hører hjemme - Trillemarka! Wigloen fra Bergans vant jeg og venninna mi på Vinjerock i fjor, da vi plutselig klarte å dra i land Gnagsårprisen for den ovenfor nevnte turen i Skarveheimen. Det er altså et timeshare-telt, og det funker utmerket! Lavvoen blir mest brukt på kajakktur, da vekt ikke har noe å si, og vi har brukt den som oppholdsrom på vintertur. Ren luksus

Her kommer noe som sikkert oppfattes som ganske kontrolversielt: Problemet ligger i det overpolstrede og overdesignede hoftebelte. Det jeg tenker på er at presset fra de store putene er sterkere enn den naturlige motstanden i muskelatur, hud, hårsekker, underhudsfett, nerver, blodårer og det som ligger innafor klarer å presse tilbake. Et mykere og smidigere, men like bredt belte fordeler preset over en like stor overflate samtidig som det føyer seg mer etter kroppen din. Samme effekt som når du blodstrammer skolissene eller tar på deg et par nye sko som er for små for å gå de inn. De presser og det vil gjøre vondt etter 5 minutter, veldig vondt etter 10 minutter, jævlig vondt etter 20 og ulidelig etter 30 minutter da du tar de av deg og oppgitt gnir føttene mens du sakte rister på hodet og snurper leppene sammen mens du lurer på om kanskje burde kjøpt ett nummer større sko. Dette er ikke vitenskapelig bevist i større grad enn min erfaring med forskellige sekker og sko/ skøyter/ støvler.