Vinnerliste

Lofoten - Moskenes og Flakstad Skriver ingen turrapport denne gangen, men lager heller bare en bilderrapport med et lita knippe bilder fra en uke i et av norges aller fineste steder. Dette er en plass man absolutt bare må besøke en gang i livet, jeg returnerer neste år bare lenger inn mot Svolvær området. Denne gangen var det Moskenes og Flakstad kommune som fikk besøk av oss, med base på Sakrisøy rett ved Reine. Reine, Lofotens fineste fiskevær Fornøyd ung herremann på vei inn i tåkehavet sammen med de andre Dagens topptur destinasjon Vakre Kvalvika, populær teltplass Opp lia mot skyene, retning Ryten Man blir liten blant høye bratte fjell Det er alltid en spesiell stemning å ha et hav av skyer under seg oppi fjellet Meg selv og Trude på Ryten 543 moh Fornøyde smågutter med erobring av fjellet Meg selv og fjellet Å i Lofoten, sjarmerende drømmeplass Bunesstranda Guttene leker under Helvetestinden 602 moh Bølger inn fra yttersiden av Lofoten med Stamprevtinden i bakgrunn Opp den strakaste veg Tøy og bøy med Storskiva i bakgrunn Obligatorisk bilde fra toppen av Reinebringen

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Har vært opptil flere steder på tur i dag - riktignok snakker vi småturer . Først måtte jeg få flere klipp i Fjelltrimmen-kortet fra Rørvik idrettslag. Turen gikk først til Tjønnsøyhopen, her utsikten fra varden nordøstover mot vindturbinparken på Svartfjellet og langt der bak tunge regnskyer over Helgeland: Og her har yours truly dristet seg opp på den svimlende høyde av 150 moh, på selveste Dragstind : Avsluttet med en tur til hytta, der treprammen ble lagt på vannet med et par store steiner i - den var helt tørr, temmelig lekk og og må senkes for å få trutne en dag eller to - deretter kan det bli noen fine roturer med en sluk eller to bak akterspeilet Prøvde noen kast med stangen, fikk to napp og to små ørreter på land (som jeg slapp ut igjen) - desidert mest populært i dag var svart/gul spinner. Fine turer - godt å ha startet ferien

Hundene og jeg har vært på bærtur igjen. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å nevne. Hundene tjores til et tre med langline. Det er jo båndtvang må vite. Så kommer etter noe tid matmor tuslende med en trelitersspann med blåbær. Det kommer to rådyr over myra. Hundene reagerer. Linene strammes. Matmor går på trynet, men rekker å se at hun har glemt å tjore Taran. Hun spretter med ungdommelige sprang etter to fristende rådyr. Mens matmor Hege ligger med trynet i blåbærlyngen og banner som en nordlending i snykav og blåst. Men den gode Taran Akita snur etter noenogfemti meter. Hun var grei sånn. Men hvofor snubler man oftere med fulle blåbærspann enn med tomme? Må vel finnes noe forskning på det også? Nåja, jeg fikk nå plukket opp de fleste bærene etterpå, og jeg mener å ha hørt en gang at dobbeltplukkete blåbær skal være av ekstra fin vare. Noe annet jeg har lyst til å nevne, er dette med det jeg kaller for "toalettmose". Noen ganger er den full av barnåler, men det er jeg vant til. Men maur?? Anbefales ikke. Ellers var det som vanlig en fin tur. PS: Rakk ikke ta bilder, men noen ganger kan fantasien være nok, ikke sant?

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Les rapporten her! Fisker på kvelden ved Skogtjønna To av ørretene på turen Havregrøt gjør susen En av Gjeddene på turen Disse reinstyra kommer man veldig nær! Les andre turer her!

Nova er en finfin brenner. Jeg lagde av en bit laminat som var til overs etter oppussing Limte på gulvfoam under og lagde fester til brenneren av noen braketter til kjøkkenskap. Funker meget bra

Skulle noen ha vansker med å finne det som var Norges nasjonalblomst Bergfrue, er det bare å ta en tur til Lysebotn. I en av de øverste svingene sto planten tett i tett.

Formiddagstur i nærmiljøet i dag. Bildene er fra Lyngbønipa og Gravdalsfjellet i Bergen

Turen er gjennomført! Rapport kommer!

Flotte bileter Me har også hatt eit par veker Lofoten i sommar, på vitjing hjå svigers. Supert Eg meinar dog at området vestlige Vestvågøy, Flakstad og Moskenes er flottast (utan at det betyr at resten av Lofoten ikkje er flott!) . Så de gjorde eit godt val for ferien

Plastbokser er genialt. Har kjørt med tre bokser i en 155 liters Fjellpulken bag i vinter. Boksene rommer det meste, bortsett fra en tørrsekk med klær, vannflasker og termoser. Da er det bare å bære hele baggen inn og så har jeg flott bord ved siden av underlaget.

Jaja, jeg har allerede oppdatert bloggen min igjen. Ikke meningen å kuppe hele tråden, andre må gjerne slenge innom. Etter nokså kort tid i Sverige ble altså kursen satt mot Vega, og første del av Vega Rundt er nå kommet på plass i bloggen HER. Været var kjempemessig, og jeg hadde selskap også på første etappen her. Så langt, alt vel.

Heisann godtfolk! Har den siste tiden eksprimentert litt med tarp til teltet mitt. Hovedpoenget var å kunne få litt mere "fortelt" hvis det kommer regnbyger eller litt skygge hvis det noen gang er et problem her til lands Investerte derfor i en sånn ultralett nanosil tarp/poncho fra STS som jeg da også bruker som regntøy. Oppsettet på de to første bildene er det jeg har brukt så langt, det gir maksimalt utnytte av tarpens areal men det skulle vise seg å ha et par problemer når det ble skikkelig nedbør... 1. Hullet som snurpes igjen der hvor hetta er fyller seg med vann og tynger ned duken, kan selvfølgelig åpne snurpingen men da får jeg drypp inn i "leiern" min. 2. Oppsettet på de to første bildene gir ikke nok helling i tarpen og det viser seg at ved kraftig nedbør så lage det groper i tarpen som fyller seg med vann, dette drar på sikt hele tarpen nedover og den klemte veldig mot et par punkter på ytterteltet. Morgenen etter var det heldigvis finvær så da bestemte jeg meg for å eksprimentere litt med alternative oppsett. Etter mye frem og tilbake, endel banning og sverting kom jeg frem til oppsettet dere ser på de fire nederste bildene. Har desverre ikke fått testet dette i skikkelig regn men tror det siste oppsettet vil fungere bra fordi jeg der har så bratte vinkler at vann ikke kan samle seg på tarpen, en stav stikker opp i hetta så den ikke fylles med vann og tarpen klemmer ikke mot ytterduken på teltet da hovedpunktet ligger mot telstangbuen. Desverre gir dette oppsettet noe mindre tomleplass under tarpen kunne jeg konstatere.... Tenkte derfor jeg skulle spørre her om det er andre gode løsninger på oppsett av tarp og telt? Er det noe jeg gjør som er helt teit eller er jeg nærmere et bedre oppsett ?

På vei ned fra Store-Svukuen i Femundsmarka åpenbarte deg seg litt Rein i Regnbue

Ei natt på Uttakleiv for store og små for å få med solnedgangen

Noen som har meldt seg på "Villmarksduellen" til Villmarksliv? http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/utfordring-1683426.ece Ser jo litt spennende ut, men..

Jeger- og fiskerforeningen jeg er medlem i betaler ganske mange tusen årlig i leie til grunneier for at våre medlemmer (og ikke-medlemmer) som betaler fiskekort skal ha adgang til å fiske der ... vi kultiverer forsåvidt endel vann også .. men ikke alle som man kan fiske i ... Jeg har jo hørt at endel tenker som så at hvis det ikke selges fiskekort, eller om disse er knotere å få tak i så fisker de uten med god samvittighet... men det er vel ikke helt sånn det skal være egentlig... All den tid retten tilhører grunneier.

Etter å ha lagt værfast i en liten lav Helsport Nordmarka 3 hele helgen, og kjent regndråpene dryppe ned i ansiktet fra liggende stilling var samboeren min endelig klar for å kjøpe nytt telt Kravene hennes var ståhøyde og innertelt. Mine krav var å kunne bære det på ryggen. Da er denne bad-boyen på vei i posten! Skal testes neste helg! Frisport Holmeslet Backwood 2 kr 4999,-(ish)

Suunto MC-2 Global/D/L kompass Sølvkroken hatt med myggnett Nikwax Nubuck impregneringspray Optimus Titanium long spoon (19 g, 21.5 cm) O'Tom Tick Twister KAI Pure Komachi 2 6 Inch Chef's Knife Diverse våtfluer for ørret, og noen tenkara fluer Har også handlet en del ting fra alloutdoor.co.uk. Svært lave priser og lave fraktkostnader. Er en del penger å spare sammenlignet med å kjøpe fra Norge (hvis man passer på 350-kronersgrensa, i hvert fall). Rabattkode save5 gir 5 % rabatt. MSR Alpine Fry pan MSR Groundhog kit, 6 stk (22.6 kr/stk inkludert frakt hvis man kjøper 2 "kits" á 6 stk!) S2S Drylite XS microfiberhåndkle Exped Shower Schnozzel MSR Hook Stake kit, 6 stk. Ikke så mange reviews på disse, men jeg tar sjansen. MSR Alpine dish brush/scraper

Meget fristende bilder må jeg si Er nok et område som skal sjekkes av fra listen med tid og stunder!

Hodeenden mot vinden, da tåler teltet overaskende mye. Mot fotenden er det dårligere.

Flott bilder! Nesten dårlig gjort, her jeg sitter på jobb og føler det har blitt altfor lite skikkelig tur hittil i sommer

Flott turrapport. Bare fjorten år? Da er den VELDIG flott, rent imponerende.

Herlig saker! Femundsmarka er et sted man vil tilbake til hvert år

Veldig flott rapport!

Jeg er ingen tøffing men tror jeg skulle klart meg greit med den lista der hadde jeg bare kunne jakte eller fiske. Skulle det vært skikkelig utfordring kunne de jo gitt de en kniv og et tennstål. Litt som naked and afraid bare med klær og litt kortere tid

Jeg visste jeg ikke burde drukket av den sjøen....

Greit, men jeg føler mange ser på dette lettvektsfenomenet fra feil vinkel. Poenget er ikke at å presse så mye som mulig ned i en liten sekk, det er at man ikke har med ting som er kjekt-å-ha og at det som er med er såpass smått og lett at man ikke trenger større sekk. Uten kompromiss hadde jeg jo hatt 5 stjerners hotell overalt jeg gikk Dette er forresten sekken min for 6 dager i telt. 13,5kg ved start dagen før, inkludert mat og 0,5l vann. Har med 2 liggeunderlag; et fullengde, men tynt skumunderlag til å sitte på og et Thermarest til å sove på. Ser litt rufsete ut fordi jakka ligger lett tilgjengelig i gråværet som var, men det er mer enn nok plass til den i sekken. Ikke noe av "halsen" på sekken er benyttet. Har derfor plass til å bære noe for noen i nød

Ringstind 2 er et bra konsept ja, har selv Superlight utgaven og er meget fornøyd med diverse modifiseringer på barduneringen. Skjønner ikke helt alle klagene på de små teltpluggene, når det gjelder superlight så er de små og lette ikke for å spare penger men vekt. Selv syntes jeg at disse små og kompakte pluggene ofte er enklere å få tredd ned i steinete terreng en svære Y plugger. Ja de bøyer seg selvfølgelig om du bruker svære kampesteiner eller økser til å banke de ned i bakken med, poenget er at de letter kan lures ned igjennom småstein en større plugger om du bruker hue i steden for rå makt. Altså mener jeg de tvertom er mer fleksible en store plugger. Hvis det er ekstra steinete kan man legge over en stein på pluggen og bardunen.

Her er jeg grunnleggende enig med deg! En "litt for stor sekk" gjør det enkelt å bare lempe neddi greiene og traske avgårde uten å bruke himla mye tid på komprimering og nitidig planlegging av hvor alt skal ligge for at du skal greie å tvinge lokket på sekken igjen. Jeg har etter noen tiår med friluftsliv som spenner fra ungdommens toppturer og "survivalturer" til tidlig voksenalders glam-camping til mer modent voksenlivs mer tradisjonelle jakt/fiske-friluftsliv til gode å se hva som er så interessant ved å diskutere om sekken holder 55 eller 65 liter. I dag har jeg en 40L "stridssekk" jeg er påtvunget av HV for dagsturene. Skal jeg på en tur som tyner min heller middels minus fysiske form så greier jeg helt fint å presse pakningsplanen slik at jeg klarer meg 2-3 dager med denne. Men da er vi fort inne på turer jeg egentlig ikke synes er gøy lenger. Som f.eks. toppturer, usaklig mange kilometer på kort tid etc. Jeg synes ikke det er gøy å jogge til mål lenger. Målet er et nederlag. Alltid. Da er turen over for min del. Det er liksom ikke et høydepunkt å være ferdig. Derfor utsetter jeg heller dette. Men om jeg vil så er det grei skuring med denne 40L stridssekken. Ellers fungerer sekken helt utmerket for en dagstur eller en fisketur ved den lokale elva. Går veldig fint å stroppe packraft og årer på den også. Noen ganger fisker jeg meg oppover elva med sekken på ryggen og tar packraften ned igjen. Flotte turer dette altså. For høstens jaktturer har jeg en 125L Norrøna recon syncroflex. Disse turene er nemlig litt spesielle. Jeg driver nemlig primært mer støkkjakt på rype (uten hund) Det vil si at jeg må bruke en del tid for å få noe fangst og slik tingenes tilstand er så dekker ett jaktkort ofte et ganske avgrenset område. Det legger forholdene til rette for å etablere en basecamp i anstendig avstand fra vei. Det er her børen virkelig vokser. Med kort vei å gå vil jeg ha med alskens luksus i sekken. I tilleggt veier våpen og ammunisjon en del. Og jeg tar meg ekstra flid med førstehjelpsutstyr siden jeg oftest jakter alene. Så nå er isolert jervenduk med. Og på kveldene gjør det seg fint å runde av tursesongen med litt luksus. Det stekes biff og pølser, det drikkes cola og rødvin. Her trenger man en sekk som tåler en skikkelig bør. Ikke sjelden blir den i minste laget og 40L sekken stappes inn under topplokket slik at jeg har 165L sekk med meg. Så har vi mellomstasjonen: Sommerens langtur med fiskestanga. Her er det gjerne snakk om litt mer vandring selv om de siste år har vært slappe for min del (et utslitt kne får ta litt av skylda. Andre interesser som ferie med båt langs kysten får også ta sitt ansvar) På disse turene strupes totalvekta av hensyn til forflytningene. Her hadde 40 Literen blitt for liten bare av hensyn til maten. 125 literen er derimot i største laget. Rundt 85 hadde nok klart seg. Men den duger. Jeg får plass til alt. Den er laget for å tåle en skikkelig bør så det er selvsagt aldri noe problem med at sekken blir for tung (foruten for lårene og vond-kneet sin del) Jeg hadde nok kunnet tenkt meg en sekk i mellomklassen her. Men det har seg slik at jeg har sekker som dekker hele spekteret av mitt friluftsliv så jeg finner det rett og slett ikke økonomisk forsvarlig å brenne av penger til dette. Jeg blir jo da litt forundret når folk driver å kjøper 55L sekker fordi 65 literen ble for stor. De gangene jeg drar på tur med følge har jeg da også som en plan B at jeg kan bli nødt til å bære noe for kompisen. Sist nå i sommer da bikja til kompisen skadet foten sin oppi femundsmarka var dette aktuelt. Heldigvis klarte bikja å humpe seg ned for egen maskin. Om den hadde streiket totalt og satt seg på bakbena hadde jeg mentalt forberedt en plan B om hvordan vi kunne pakke om slik at golden retrieveren fikk plass i sekken min. Alle skal hjem. Også bikjene. Selvsagt. Med en sekk som var skreddersydd og tynet til det absolutt minimale i forhold til den spesifikke turen jeg har tenkt å gå ville det vært utenkelig å lage en plan B som tar hensyn til at vi er en gruppe som skal hjem igjen.

Ringstind er et kjempetelt. Jeg er nå på mitt andre telt, Ringstind light 2 som er 400 gram lettere enn mitt gamle. Så fremt en setter opp teltet med alle bardunene stramme og fine tåler teltet overaskende mye vind, det er fler enn en gang det har blåst så fælt at jeg fryktet at det skulle gi seg, men det har klart seg hver gang. Jeg liker ikke Helsportpluggene og har byttet til plugger fra DAC. Her er et bilde av mitt snart 10 år gamle Ringstind 2. Her er det nyeste, Ringstind light 2.

Det er selvsagt mye mer enn en kilo å spare på å pakke lite og lett. Bare egenvekta på den sekken jeg har nå er 1,75kg mindre enn den forrige sekken min. Alle tenker forskjellig vil jeg tro. Personlig er jeg egoist sånn sett. Jeg planlegger ikke for alle mulige ting som kan skje. Og spesielt ikke det som kan skje andre. Og om noen VIRKELIG trenger hjelp har utstyr liten verdi i det store bildet og kan bare legges igjen. Jeg har vært gjennom grunnleggende førstehjelpskurs en del ganger, med det det innbærer av sideleie, luftveier, blødninger, spjelking og lage båre av stokker og klær fra en eller flere av sekkene. I tillegg til NLA's nødhjelp app. Noen ganger er det bedre å komme seg til et sted med dekning og trykke på knappen. Hvis noen virkelig trenger hjelp, mener jeg. Jeg lurer også litt på hvordan man hjelper noen ved å bære en kilo eller to av deres oppakning. Det høres litt ut som en dråpe i havet i denne sammenhengen. Er man fem stk som tar med to kilo hver kan jeg se verdien, men igjen, da må man i verste tilfelle finne fire andre einstøinger på vidda

Nedre Muggsjøen (den vestre), Femund

Ikke tur men besøk på Nilsebu. Også i 2016 har jeg fått anledning til å være en uke på Nilsebu. En uke på en ubetjent STF hytte som hyttevakt, betyr å treffe mange kjekke fjellfolk. Noen jeg har møtt før, men også nye bekjentskap. Det var egentlig meningen at min eldste bror skulle være med. Uheldigvis ble ikke dette mulig. Sykdom hindret deltakelse i årets begivenhet. Til gjengjeld ble min datter med familie med. De kom opp på søndag og ble et par dager. Det er alltid kjekt å kunne tilbringe noen dager sammen med barnebarna. Det ble ikke anledning til noen egentlig tur. En fot som skapte seg, gjorde tur umulig. Til gjengjeld fikk jeg da tid til å prate med gjestene på hytta. Selv om Nilsebu ligger langt inne på fjellet, er det enkelt å komme inn til hytta. Utbyggingen av vannkraft på 50 tallet laget vei innover fjellet, så det er bare noen timer på beina er alt som skal til. Nåe går stien over Heiafjellet og det er bratt opp, men helt greit. Derfor er det vanlig at det kommer familier med unger. Ikke bare min egen datter med sin familie, men også andre med små unger. En av familiene var på langtur mellom hyttene i området. 4-5 overnattinger med 5-6 «normal»timer mellom hyttene. Minsteungen var 7. La oss si det slik: faren hadde tung sekk. Merkelig nok var det ikke flest folk natt til lørdag, men søndagskveld og mandagskveld var det stor stemning og mange folk. Så var det bom stopp – omtrent. En dag uten folk, bare meg. En natt med en langveisfarende herre – på min alder… Og en kveld i selskap med far og sønn. Alle med forskjellig erfaring fra både yrkesliv og turliv, men alltid interessante å lytte til. En ingeniør med både utdanning i sveising og metallurgi, andre med erfaring fra traktor og sau. Spranget er stort, men alle er kjekke å snakke med. Det ble likevel noen lange dager i selskap med meg selv, og gamle årbøker fra Turistforeningen. Som er fulle av turrapporter og fortellinger fra tidligere tider. Torsdag er komledag her i distriktet. Og jeg hadde med alt for å lage en riktig komlemiddag. Det er vanligvis min eldste broder som står for komlene. Denne gangen måtte jeg til selv. Komlene ble spist i selskap med meg selv. Det kom en kar litt ute på kvelden. Det lot til at komlene smakte. Jeg tror også familien som kom til hytta etter 8-9 timer ute på tur, satte pris på å få stekte komler. Til en forandring ble det ikke noe til over for «dodraugen». Etter å ha tatt en grundig omgang i hytta, gulv og vinduer, kjøkken og skut, pluss dassen fikk en omgang med kost og fille, var det tid for å forlate Nilsebu. Litt lettet for igjen å kunne nyte «sivilisasjonens goder» som iskrem, men også litt trist fordi det var tid til avskjed. Jeg sier vanligvis til meg selv at dette får være siste gang når jeg forlater hytta, men jeg er langt fra sikker på at jeg har samme mening på våren 2017. Les hele artikkelen

Vedrørende oppsett 1: Hvis du har en laaang bardunline i reserve og noen greiner halvparten så langt ovenfor teltet, kan du lage en "galgeløkke" rundt halsen på hetten, slenge linen over en passende grein og heise hetten opp - det kan hjelpe litt på begge utfordringene du nevner. Oppsett 2 synes jeg ser fint ut når du ikke kan bruke greiner (eller eventuelt har en vandrestav som kan forlenges uvanlig mye, og settes på utsiden av tarpen med "galgeløkke" ned til hetten). Personlig bruker jeg "galgeløkke" når jeg setter opp denne TarpPonchoen, se feks her og her. Riktignok frittstående, uten telt ved siden av. Har egentlig bare tenkt å bruke den som nødly på godværsturer der jeg ikke har regnet med nedbør, eller om "hovedly" skulle bli ødelagt på ruskværturer. Men jeg skal se om jeg kan få til noe liknende som deg i tillegg, synes det du gjør ser lovende ut

Kan jeg foreslå at du leter frem bildene fra turen og skriver en liten turrapport her på forumet? Kanskje en gjenoppleving av turen kan kurere noe av fjell-lengselen? Jeg kan i hvert fall skrive under på at det er bemerkelsesverdig hvor mye man glemmer med årene - og mye av det jeg skrev i turrapporter for 10 år siden er glemt - og litt morsomt å gjenoppleve i dag ved å lese det..

Fem dagers rundtur i Frafjordheiene med @hllnd, Høgaleite-Degevatn-Strålausheiæ-Blåstøldalen. Traff forresten @REJOHN på vei innover mot Blåfjellenden med en flokk sauer. Hyggelig møte! Stort sett sånt vær: Tok nøyaktig en time før buksa røyk, men ble lappet sammen igjen hver kveld, kveld etter kveld: Klarnet endelig opp siste kveld, mens skyene i Blåstøldalen ennå kom blåsende opp mot campen: Og siste kvelden ble et eventyr med en vanvittig lyssterk fullmåne over Leitesvatnet: Teltekvipasje siste morgen, endelig tørre sokker og sko: Strålende tur, uansett: Dro på fiskeutstyr, kastet sluken i vannet et totalt dusin ganger uten suksess. Brukte stort sett tiden på å gå, sutre over gjørme, sutre over oppoverbakker, sutre over kalde føtter, sutre over for tynn sovepose og sutre over for lite tilgang på kjeks. Alt med godt humør! Fem dagers rundtur i Frafjordheiene med @hllnd, Høgaleite-Degevatn-Strålausheiæ-Blåstøldalen. Traff forresten @REJOHN på vei innover mot Blåfjellenden med en flokk sauer. Hyggelig møte! Stort sett sånt vær: Tok nøyaktig en time før buksa røyk, men ble lappet sammen igjen hver kveld, kveld etter kveld: Klarnet endelig opp siste kveld, mens skyene i Blåstøldalen ennå kom blåsende opp mot campen: Og siste kvelden ble et eventyr med en vanvittig lyssterk fullmåne over Leitesvatnet: Teltekvipasje siste morgen, endelig tørre sokker og sko: Strålende tur, uansett: Dro på fiskeutstyr, kastet sluken i vannet et totalt dusin ganger uten suksess. Brukte stort sett tiden på å gå, sutre over gjørme, sutre over oppoverbakker, sutre over kalde føtter, sutre over for tynn sovepose og sutre over for lite tilgang på kjeks. Alt med godt humør! I dag ble det en tur til Bjørndalsfjellet. Fikk faktisk med meg naboen også. Testet ut en type turkaffe som jeg fikk av min kone for ganske lenge siden. Husker ikke helt når, men nå hadde den stått og fristet meg lenge nok. Den funka helt greit, men litt mye ameras for to kopper kaffe. Et par "strips" med nescafé gold gir bortimot samme resultat på halve tida og med mye mindre søppel. I dag ble det tur igjen, men ikke med flyktninger denne gangen. Det ble tur til Månafossen og videre inn til friluftsgården Mån sammen med en dansk venn og hans datter på 11 år. Vi var ganske heldige med været. Temperaturen var vel så vidt under null og det føk litt snø i luften, men ikke mer enn at det så vidt ble et fint "melisdryss" på fjellknausene og issvullene oppover mot fossen. Det var ikke så mye vann i fossen men den var ganske fin med all isen som hadde bygget seg opp rundt fossen og nedover i elven. Vel fremme på Mån ble det spist matpakke i kjelleren / varmestuen på hovedhuset og jeg gjorde et tappert forsøk på å steke pannekaker. http://jarenfri.no/no/steder/friluftsgarden-man/ Jeg hadde forberedt pannekakerøre i en flaske og i tillegg hadde jeg med favorittstekepanna av støpejern. Det eneste jeg hadde gjort som ikke var helt vanlig var at jeg, i et forsøk på å spare tid før jeg skulle dra, hadde laget pannekakerøre av en sånn pose som bare skal tilsettes vann. Da jeg stod og strevde med disse pannekakene kom jeg til å tenke på at dette har jeg opplevd før, og da var konklusjonen akkurat den samme som nå. ALDRI mer pannekaker fra pose. Det ble bare noe graps som til slutt ble skrapt ut av panna og lignet da mer på en haug mislykket eggerøre enn på pannekaker. Vel hjemme gjorde jeg et nytt forsøk inne på induksjonskomfyren, men selv om jeg da klarte å få frem en pannekake som lignet litt på bildet utenpå posen så fikk den ikke ståkarakter av noen av familiemedlemmene her i huset. Da får vi bare håpe at jeg husker dette neste gang jeg skal på tur med pannekakerøre og stekepanne. Pannekaker lages enklest av f.eks. 3 egg, 2 -3 ss sukker, 6 dl hvetemel og 7 dl melk. Alle de kjemikaliene som står listet opp på posene fra Toro er både unødvendige og helt uegnet til pannekaker. I dag ble det tur igjen, men ikke med flyktninger denne gangen. Det ble tur til Månafossen og videre inn til friluftsgården Mån sammen med en dansk venn og hans datter på 11 år. Vi var ganske heldige med været. Temperaturen var vel så vidt under null og det føk litt snø i luften, men ikke mer enn at det så vidt ble et fint "melisdryss" på fjellknausene og issvullene oppover mot fossen. Det var ikke så mye vann i fossen men den var ganske fin med all isen som hadde bygget seg opp rundt fossen og nedover i elven. Vel fremme på Mån ble det spist matpakke i kjelleren / varmestuen på hovedhuset og jeg gjorde et tappert forsøk på å steke pannekaker. http://jarenfri.no/no/steder/friluftsgarden-man/ Jeg hadde forberedt pannekakerøre i en flaske og i tillegg hadde jeg med favorittstekepanna av støpejern. Det eneste jeg hadde gjort som ikke var helt vanlig var at jeg, i et forsøk på å spare tid før jeg skulle dra, hadde laget pannekakerøre av en sånn pose som bare skal tilsettes vann. Da jeg stod og strevde med disse pannekakene kom jeg til å tenke på at dette har jeg opplevd før, og da var konklusjonen akkurat den samme som nå. ALDRI mer pannekaker fra pose. Det ble bare noe graps som til slutt ble skrapt ut av panna og lignet da mer på en haug mislykket eggerøre enn på pannekaker. Vel hjemme gjorde jeg et nytt forsøk inne på induksjonskomfyren, men selv om jeg da klarte å få frem en pannekake som lignet litt på bildet utenpå posen så fikk den ikke ståkarakter av noen av familiemedlemmene her i huset. Da får vi bare håpe at jeg husker dette neste gang jeg skal på tur med pannekakerøre og stekepanne. Pannekaker lages enklest av f.eks. 3 egg, 2 -3 ss sukker, 6 dl hvetemel og 7 dl melk. Alle de kjemikaliene som står listet opp på posene fra Toro er både unødvendige og helt uegnet til pannekaker. Jeg har hatt en uke på Nilsebu, og ikke sett innlegget før nå. Det var et kjekt møte, men bare så alt for kort. Vi burde hatt tid til en skikkelig prat. Sauene får ta skylden... Teltplassen ved Leitevann så skikkelig kjekk ut - jeg har ofte lurt på å legge meg litt lengre nede på selve tungen ut i vannet, (Men Blåfjellenden er for nær) Skiløypa går rett over denne tungen... Det var uansett en av de virkelig skjeldne dagene...

Hei, i sørenden av Børtervann er det ikke lov å campe pga drikkevannbestemmelser. I nord-østenden (fra Flateby) er det flere teltplasser som kan ta flere telt (muligens litt kronglete tilgjengelig). Ved Bøvelstad kan man telte mot en liten sum til DNT. Kommer man fra Bysetermåsan så ligger de nok de best tilgjengelige plassene på øyer (eventuelt mot Bøvelstad). Fine teltplasser ved Langvann, nordenden av Mosjøen( med mulighet til super utsikt fra Tonekollen rett ved) eller Hauktjern og selvsagt Nøklevann (dog ned-demt om dagen) feks.

Takk for alle gode tips. Sålene fikk en runde med sandpapir, skoene ble snøret etter Tessa sitt tips og jeg fant meg et par gode liner sokker. Så nå har jeg gått Sognefjellshytta, Fannaråken og Turtagrø uten et eneste gnagesår, ingen skliing i skoene og ingen kollaps av fotbuen. Nå er jeg lykkelig

En litt overraskende problemstilling dette. I utgangspunktet setter jeg pris på å bli utfordret på både moralske og etiske sider ved min/vår livsførsel. Det er bra å gruble litt på det, for det kan kanskje føre til en mer moderat linje. Og moderasjon er både bra og etterhvert tvingende nødvendig. Det kan også være bra for motivasjonen til moderasjon å sette vår forbrukskultur opp mot samfunn hvor det eneste forbruket som teller er av den helt basale sorten. Men hundehold.... Jeg har hund. Hvorfor? Jeg fikk det da jeg flytta til et sted hvor det er himmelriket for hund å bo. Jeg fikk det fordi jeg trengte et "verktøy" til å bedrive den fantastisk flotte friluftaktiviteten "skogsfugljakt med stående fuglehund". At bikkja også kan brukes til å bære, trekke, gå på ski etc er en bonus som i antall dager overgår hovedintensjonen. Også som turkompis generelt da. Å være på tur med hund er noe helt annet enn å være på tur alene. På toppen av dette er det å ha hund helse på grønn resept. Både mentalt og fysisk. Og en glimrende måte å lære ungene at dyr er en naturlig del av livet, og at de skal behandles med respekt, omtanke og kjærlighet. Folk som har hund er gladere, hyggeligere, friskere og lever lenger enn folk som ikke har det. Det siste er kanskje ikke noe mål, men jeg tenker det er bedre å være blid og frisk enn sur og syk den tiden man lever.

Jeg har et Helsport Ringstind SL. Det er ikke det billigste teltet på markedet, og her betaler man nok først og fremt for redusert vekt. Teltet veier rundt 980g og har en stang som kan legges sammen (ca 30 cm?). Jeg er godt fornøyd med teltet, det har vært brukt i godt vær og i skikkelig regnvær på sommeren, samt på snaufjellet på senhøsten/tidlig vinter. God vannsøyle, god utlufting, plass til meg og hunden (en Malamute) og plass til å koke i ytterteltet hvis du er fortrolig med kokeapparatet ditt.

Litt bedre bilde. @Stig