Vinnerliste

Stamsundrekka i Lofoten

Når du befinner deg i en matbutikk i Hallingdal som ligger ca. 160 m.o.h og hører folk snakker i telefonen:" ...jeg er allerede på fjellet."

Da kjørte den nye og lykkelige eieren av den svarte motorsykkelen av gårde. Motorsykkelen som har gjort meg lykkelig i mange, mange mil før i tiden. Selve innbegrepet av frihet. Men så blir det etter hvert familie med barn, hus måtte bygges (som medfører huslån så klart) og bikkje kom også inn i huset. Det kjære kjøretøyet sto i garasjen under et tjukt lag med støv. Jeg begynte å oppdage friluftslivet etter hvert. Med motorsykkelen måtte jeg holde meg på asfalten, på fjellet er det bare kompasset som bestemmer retningen. Dette er en annen dimensjon av frihet må jeg innrømme. Mere utstyr måtte anskaffes, men som dere vet kan man bruke en skikkelig slump med penger til det. Lang tale, ingen mening…sykkelen ble nedprioritert og måtte ofres. Harley mot Hilleberg Akto. Jeg angrer ikke, har allerede planlagt min første langtur over Hardangervidda nå. Men når barna er store nok og ut av huset at det kanskje blir en tohjuling igjen… Det er kanskje flere her på forumet som måtte nedprioritere andre ting for å ha enten råd og/eller ikke minst tid til friluftslivet?

Nå er jeg på startstreken og inntar plassene. Lørdag morgen kl 0700 går startskuddet og bilen stues med bikkje og oppakning. Deretter settes bilen i Drive og jeg er på vei. Men nå som før og også i fremtiden, børa den tynger. Så helt på fallrepet dro jeg til Biltema og kjøpte 3 stk av de største isolasjonsrør til vannrør. Hensikten var å bruke dem som tube i stedet for den sikkert mye bedre tuben som følger stengene. Men den er i tyngste laget. Siden de er splittet på den ene siden er det lett å tre inn en stang, og "forsegle" med et par tre strikk. Lett og rimelig trygt.

Fosenferie tur 6. Brettingen fort. Idag gikk turen tilbake til Brettingen mellom Hasselvika og Fevåg i Rissa kommune. Sist var vi på toppen, idag ville vi utforske restene etter Brettingen Fort. Etablert i 1893, utvidet og forsterket av tyskerne under andre verdenskrig og så etablert som kystfort i aktiv bruk frem til 1998, plombert av Skifte Eiendom for avhending i 2011. Fortet skal visstnok ha hatt mulighet til å holde 150 mann i aktivitet, og har hatt mannskapsrom til alt dette under bakken, men i forbindelse med salg av nedlagte forsvarsbaser er alle innganger murt igjen. Uansett et flott sted å besøke i solskinnet, og mye morro for unga.

Som fiskerijournalist må jeg nesten slå ett slag for naturtørket fisk framfor det maskintørkede "foset" du får fra Island! Ring nærmeste fiskemottak, mange tørker fisk på bruket sitt, eller vet om fiskere som gjør det. Jeg kjøper alltid min tørrfisk direkte fra fiskerne som henger selv - da får man alltid et par gode historier på kjøpet også. Prismessig: Ja, tørrfisk er dyrere enn feks. baconsvor - men 100 gram tørrfisk tilsvarer ganske mye mer fersk fisk, og da burde kilosprisen være forståelig. Spin off, men den alle beste boknafisken får man fra fiskerne som har hatt fisken hengende til tørk på båten i sjøsprøyt og hav-vind.

Hvilken blandings forhold hadde du mellom smøret og vørterølen? Går jo fort med ett par liter vørterøl for å koke noen poteter?

Det har blitt så populært å gå de Syv Søstre at jeg nesten ikke tør si høyt at jeg har vært i Sandnessjøen uten å gå på noen som helst søster. Derimot tok vi en kveldstur på Sandnessjøens "indrefilet", nemlig turstien i Åsen som går langs en åsrygg og kan nås til fots fra sentrum. Fin utsikt både til de Syv Søstre, sentrum og Dønna ute i sjøen. Bildet viser utsikten mot Dønna.

Flere av oss her på Fjellforum har etterhvert fått øynene opp for at det er mye fint å få kjøpt direkte fra Kina. Mulighetene for å kjøpe utstyr av god kvalitet for en slikk og ingenting gjennom Ebay og Aliexpress ligger kanskje ekstra nært lettpakkerhjertene her på forumet, hvor utstyrshysteriet av og til kan gå i overkant hardt utover lommeboka. På oppfordring skriver jeg her en rimelig detaljert brukerrapport om mitt nyinnkjøpte innertelt, som jeg bruker sammen med et MLD Duomid. Innerteltet har det klingende navnet 3F UL Gear Pedestrian Inner. Samme firma lager altså et telt som heter 3F Pedestrian, et telt som i ytre dimensjoner fremstår noenlunde som et MLD Solomid. Det er mulig å få innerteltet med bunn i 20 denier silnylon og 210 taffeta; prisene ligger fra $25 for den litt tyngre 210T utgaven til rundt $50 inkludert frakt for den 100 gram lettere versjonen i Silnylon. Jeg anskaffet meg den letteste og dyreste, selvfølgelig. Kjøpet gikk som vanlig fint, og pakken ankom Norge etter en tre ukers tid. Kjøkkenvekta sier 343,9 gram, 6,1 mindre en oppgitt. Den medfølgende, romslige pakkposen veier 17,2 gram. Pakkposen er laget av samme stoff som bunnen av innerteltet, og kan altså kannibaliseres ved behov for reperasjoner. Posen har også sydd inn en liten flapp som muligens er beregnet til sådant. Både posen og innerteltet levner rom for "forbedring" av lettpakkere væpnet med saks og barberblad. Teltet passer dessuten fint oppi pakkposen til Duomiden, det er lett å komprimere, men ekspanderer raskt om det ikke pakkes "tett". Dersom man ikke vil dra på ekstra plugger, virker det rimelig greit å feste innerteltet med noen lengder tau som knyttes enten til ytterteltets egne pluggfester eller til de små hanskekrokene i ytterteltet. Selv synes jeg den ektravekten fire lettvektsplugger utgjør, gir meg litt mere fleksibilitet ved liggeretning på ujevnt underlag, og drasser altså gladelig på disse ekstra 20 grammene. Man unngår da både riving og sliting i ytterteltet og/eller dets pluggfester, så vel som at man sikrer at innerteltet ligger tettere mot bakken og dermed kan stramme topplina bedre. Jeg bruker utelukkende to staver med forlengelsesledd når jeg slår opp mitt pyramidetelt, i en "opp-ned V"-konfigurasjon, da unngår jeg en gåstav midt i teltet, samtidig som teltet (i alle fall teoretisk, vel?) står ennå stødigere. Dette bidrar også til at jeg har full frihet til å plassere innerteltet hvordan jeg ønsker, endog helt diagonalt. Teltet kan enkelt slås opp "frittstående" ved hjelp av fire plugger, én enkelt gåstav og en bardun, for de som har behov for det (Bildelink). Ved bruk i min Duomid benytter jeg fire eller fem plugger, og en liten lengde 2mm dyneema-snor som knyttes i krok i taket. Innerteltet har seks festeløkker i kraftig, gul nylonwebbing, en i hvert hjørne, og en midt på hver langside. De to løkkene på langsidene har i tillegg rimelig tjukk strikk/shock-cord med en cord lock. Jeg fjerner den ene på mitt, da det i mitt oppsett uansett er for langt frem til den fremre stanga. Strikken i bakre langside festes i plugg eller gåstav. I Innerteltets apex sitter det en malje satt i samme gule nylonwebbing. Innerteltet er primært laget av finmasket, lysegrå netting, som påstås (av andre brukere på det store internett) å være fullstendig knottett. Badekar-bunnen består 20d silnylon, og har så langt vært fullstendig vanntett. Når teltet er festet i taket er det ca. 20 cm klaring opp til nettet begynner, med unntak av i hodeenden hvor glidelåsen kurver ned i siden badekaret, ca 10 cm over bakken. Dette burde ikke utgjøre noe problem, all den tid det ikke forekommer "rekyl-sprut" fra fallende regn såpass langt inne i teltet. Jeg har brukt innerteltet ca. 10-12 netter nå, både i kraftig vind langs Jærkysten og på fjellet i pøsende regnvær. Så langt har jeg ikke funnet noe negativt å sette fingeren på: Innerteltet fremstår som solid kontruert og det virker å være gjennomført høy kvalitet på materialene. Glidelåsene er fra YKK. For meg på 1.79 er det masse plass: bunnduken har en liggelengde på ca. 230 cm, og en bredde på én meter midt på, mellom de to løkkene på langsidene. Innerteltet har bare én åpning, noe som kan være litt krøkkete hvis man på grunn av bakkeforholdene helst vil ligge andre veien: Dette går selvfølgelig helt fint, og sparer vekt med bruk av mindre glidelås. Det er en festeanordning tilgjengelig for å holde nettdøra åpen, og to små, trekantformede nettinglommer i de bakre hjørnene. Disse fungerer knapt til å legge noe særlig i, det meste faller raskt ut. Det er også fire løkker med små tverrpinner i plastikk halvveis oppe langs de fire hjørnene som kan festes mot tilsvarende plasserte kroker i Duomiden; Disse bruker jeg egentlig ikke, siden innerteltet uansett står såpass fint og stramt når man bruker plugger. De kan muligens gi litt ekstra hoderom dersom ytterteltet ender opp litt skjevt (Duomid er relativt sensitiv i så henseende). Ved besøk i teltet er det greit å bare slippe toppen av innerteltet ned, for å i praksis lage et footprint/bunnduk i den innerste halvparten i teltet: Dette vil nok i lengden slite en del både på bunnduken og nettingen, og krever litt forsiktighet for ikke å gni og gnure for mye på stoffet -- men så langt virker dette ikke å ha påført noen slitasje, så vidt jeg kan se. Når besøket går og legger seg, hales bare apex til topps igjen. Når innerteltet brukes som bunnduk på denne måten, fungerer selvfølgelig ikke badekar-kanten: Drivende regn og sprut kan lett komme opp i innerteltet når man har satt ryggen til Duomiden mot vinden. Dette løses med å dra en tynn line fra en liten løkke som sitter midt på langsida der silnylonen treffer nettingen, opp i toppen: Man får da hevet den lille "veggen" igjen, og effektivt stoppet regnet. Det er to små snorer midt på fremsiden som nok er beregnet å knytte rundt en midtstang: Denne bruker jeg ikke, og sparer nok minst et halvt gram på å skjære dem av. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med innkjøpet: det var billig, det er lett, og det er gjennomført høy kvalitet, både på materialer og arbeid. På vinterstid kommer jeg nok ennå til å dra på en tettere bivy, som i større grad beskytter mot vindkjøling og hever temperaturen ennå et par grader, men til årets mildere måneder gir 3F innerteltet en enormt økt komfort: Ingen krypende eller flygende plageånder, og en herlig "omsluttende" trygghet man kan sitte oppreist inni, og som i mye større grad minner oss skandinaver om et tradisjonelt todukstelt.

Tror muligens begrepene er litt uklare her: Det jeg antar at denne Paulides foreslår, er at du anskaffer deg en satelitt-kommunikator. Transponder brukes vel primært om andre ting, e.g. innenfor sport på lukkede områder etc. I hovedsak snakker vi om to forskjellige løsninger på kommunikasjon i en nødsituasjon: En PLB kan utløses, og du satser på at den fungerer og at noen kommer å henter deg, En kjent modell er ACR ResQLink. En mellomsak er SPOT, som kan sende jevnlige meldinger eller oppdateringer om hvor du befinner deg, selv utenfor en nødsituasjon (i alle fall du ikke er for nær arktis...) En fullt fungerende satelitt-kommunikatot/messenger, er f.eks InReach SE. På denne kan du sende meldinger til mailadresser og SMS-nummer, og du kan også MOTTA meldinger. Dette er veldig nyttig om du f.eks "bare" har forstuet et ben eller pådratt deg et noenlunde ukomplisert brudd. Du kan kanskje ikke fortsette turen, og har behov for hjelp (kanskje av noen du kjenner) -- men helikopter og nødutrykning er litt overkill. Da kan du kommunisere med venner/pårørende/hjelpeapparat/tannlege/lege etc., sende og motta svar. Du kan foreksempel også sende "Alt vel, jeg camper her, har hatt en fin dag med to ørret" til venner og bekjente, med GPS og kart vedlagt. På InReach can du også få værmelding, uansett hvor du befinner deg -- det er faktisk ganske kjekt.

Kjenner meg igjen der ja. Etter at jeg fikk barn (igjen) endret friluftslivet seg drastisk. Fra store fjell til små fjell. Fra lange turer til korte turer. 2 hjulingen kastet jeg ut lenge før den tid, og kajakken har vært parkert alt for lenge. Den egner seg ikke så godt til turer med barn. Jeg likte tittelen på tråden din godt, for offergave er det jo - men da får man jo noe annet og bedre. Alt til sin tid.

Vørterøl vekker gode gamle minner tilbake til 1960 tallet da jeg og morfar skulle ha lunch når ikke mormor var hjemme. Kokte kalde poteter med godt smør og vørterøl.

Dette er helt normalt. Det er dessverre slik at mange tror at GPS'er en dønn nøyaktige, det kan de være, men da koster de i hundretusen kroners klassen og benytter andre teknikker for å kompensere for unøyaktigheten i GPS-signalene. En vanlig GPS til forbrukere har en nøyaktighet på ca. +/- 10-15 m avhengig av satellittenes posisjon i forhold til mottakeren, noen ganger bedre nøyaktighet, helt ned i +/- 1 m under gode forhold, og noen ganger helt opp i +/- 100-150 m under dårligere forhold. Profesjonelle GPS'er med tilgang til alle GPS frekvensen kan ha en nøyaktighet på under millimeteren, men da koster bare kretskortet til mottakeren flere hundretusen, og man må være godkjent som bruker av det amerikanske forsvarsdepartementet. En annen viktig ting er at nøyaktigheten til GPS-mottakerne varierer over tid, nøyaktigheten på et gitt sted på ett gitt tidspunkt, er ikke den samme på det samme stedet på ett annet tidspunkt. Det er fordi satellittene flytter på seg hele tiden i sin bane rundt jorden.

Det er noen år siden jeg hadde opplæring i rensing, men her er rådene fra mattilsynet hva gjelder koking av vann: Koking drep mikroorganismar som virus, bakteriar og parasittar. Vatnet bør fosskoke eitt minutt (sjå bilete). Ein vasskokar slår seg normalt av når vatnet fosskoker, og det er tilstrekkeleg. Ved bruk av mikrobølgjeomn må ein forsikre seg om at vatnet fosskoker. Eit alternativ til kokt vatn er flaskevatn.

En en satellitt telefon eller meldingsenhet er et veldig bra verktøy, men jeg mener at hvis du skal ha noe du kan stole på så bør du ha en PLB. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å gjøre sin risikovurdering, men hvis du havner i en nødsituasjon så bør du være trygg på at du ikke har brukt opp batteriet på "jeg har det bra" meldinger. Tilbakemeldinger og mulighet for å forklare situasjonen til redningmanskaper er selvfølgelig veldig fint. Men det er uansett opp til HRS/LRS å vurdere hvilke ressurser som skal settes inn. Hvis kostnader ikke er noe problem så ville jeg gått for en PLB OG en InReach eller annen Iridium basert enhet. Jeg ville IKKE gått for en SPOT eller annen enhet basert på geostasjonære satellitter.

Nor-way. Jeg haar prøvd å bearbeide dem så god jeg kunne. En stund sa de at det var opp til sjåføren. Ja, det skulle tatt seg ut. En sa ja,og en annen nei. Jeg tror at det er lokale krefter mellom Dyranut og Geilo. Husker? at jeg tok en buss til Haugastøl, og en annen til Dyranut

Haha. Det der har jeg lagt merke til også. Særlig komisk med bilder av tett granskog og setningen "Flott på fjellet i dag"

Det er helt kurant å telte ved Heddersvatn, men dere blir nok ikke alene

http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/fiskesett/haspelsett/lawson-explorer-9-7-20-dam-camaro-620-stang-snelle-179704-p0000230698 Dette settet er iallfall mye for pengene. Jeg har tørrkastet med denne stanga og den hadde fin spenst (var også testvinner i sin prisklasse for noen år siden). Snella: DAM har aldri kommet dårlig ut i noen av de testene jeg har lest.

Og ny oppdatert vekt er 333,6 gram.

Jeg har en dokost inni et av rørene når ovnen er nedpakket. Når jeg skal hjem fra tur renser jeg rørene med kosten før ovnen pakkes med. Utrolig behagelig å ha ovnen ferdig renset når jeg kommer hjem. En dokost passer perfekt inni rørene:)

Sogndalshytta - Fannaråken - Turtagrø er nå kryssa av på The bucketlist. Fin tur opp selv i regnet. Men latterlig mange som skulle opp denne dagen. Så det ble trafikkaos opp igjennom skaret. Var et lag med folk på brekurs som surra godt oppi der. Og hytta var mer enn stappfull for å si det pent. Men maten var god og det gjorde ikke så vondt å bli tråkka på der man sov på gulvet Turen ned var fantastisk da tåka endelig letta og jeg fikk skue utover Hurrungane og ta et forsiktig primalbrøl utover dalen. Hurrungane er vakker!

I går kveld skinte det opp etter å ha regnet kraftig tidligere på dagen. Jeg pakket sekken og gikk opp på fjellet og spiste kveldsmat, var godt å ligge i lyngen og bare nyte utsikten. Utsikt nedover Aurdalen mot Tustnafjella. Det stakk en røyskatt innom for å ta den tvilsomme fyren som satt på toppen og laget mat i nærmere øyesyn. Rakk akkurat å knipse et bilde før den stakk. Bildene er tatt medmobilen, så de er ikke av beste kvalitet.

En ting er i hvert fall sikkert. Når du har fått i deg dagsbehovet for protein ved hjelp av tørrfisk så er du så sliten i kjeven at du ikke orker å spise noe annet. Fin slankekur. Jeg har ikke sett det billig noen gang, men det er i grunnen ikke så vanskelig å lage det selv - om du har tid. Forøvrig bør du unngå å spise dette på flyet: https://www.nrk.no/nordland/kaos-pa-flyet_-nordlending-spiste-torrfisk-1.13040243

Det går ikke så mye på å være trygg på seg sjøl, men kritikk mot en person som konkretistisk påstår at å ha med hund på tur etc er egoistisk - og at vi som har hunder da er egoister. Alle er vi egoistiske, men er man en egoist så er man mer egoistisk enn det som anses som sosialt akseptabelt, og dermed noe negativt. Jeg mener den påstanden hans er en urett, og urett skal stås opp mot - man skal ikke finne seg i alt. Hvorfor skal jeg akseptere påstanden om at bla jeg er en egoist ene og aleine fordi jeg har hund og har et greit hundehold? Han er ikke ene og aleine om lignende påstander, derfor må slike generaliserende påstander reageres imot. @Tor Magne Når noen angriper deg; tar du imot julinga eller står du opp for det du står for? Jeg føler ikke at jeg og min integritet er trua av han, men det kan være andre som ikke orker å ta den kampen, derfor er jeg en av de som reagerer mot påstandene hans.

Takk for alle gode tips. Sålene fikk en runde med sandpapir, skoene ble snøret etter Tessa sitt tips og jeg fant meg et par gode liner sokker. Så nå har jeg gått Sognefjellshytta, Fannaråken og Turtagrø uten et eneste gnagesår, ingen skliing i skoene og ingen kollaps av fotbuen. Nå er jeg lykkelig

Du mener ikke dette, tror du bare skriver dette for å provosere hundeeiere litt. Har sett at vi får noen sånne typer innlegg her på forumet innimellom. Hvis du mener dette så er det jo bare trist at du ikke har fått oppleve å ha et nært forhold til en hund. Å kalle det kjæledyr dekker veldig dårlig. I min verden er innleggene dine så "far out" at å forklare deg hvor feil du tar er en umulig oppgave. I rest my case.

En litt overraskende problemstilling dette. I utgangspunktet setter jeg pris på å bli utfordret på både moralske og etiske sider ved min/vår livsførsel. Det er bra å gruble litt på det, for det kan kanskje føre til en mer moderat linje. Og moderasjon er både bra og etterhvert tvingende nødvendig. Det kan også være bra for motivasjonen til moderasjon å sette vår forbrukskultur opp mot samfunn hvor det eneste forbruket som teller er av den helt basale sorten. Men hundehold.... Jeg har hund. Hvorfor? Jeg fikk det da jeg flytta til et sted hvor det er himmelriket for hund å bo. Jeg fikk det fordi jeg trengte et "verktøy" til å bedrive den fantastisk flotte friluftaktiviteten "skogsfugljakt med stående fuglehund". At bikkja også kan brukes til å bære, trekke, gå på ski etc er en bonus som i antall dager overgår hovedintensjonen. Også som turkompis generelt da. Å være på tur med hund er noe helt annet enn å være på tur alene. På toppen av dette er det å ha hund helse på grønn resept. Både mentalt og fysisk. Og en glimrende måte å lære ungene at dyr er en naturlig del av livet, og at de skal behandles med respekt, omtanke og kjærlighet. Folk som har hund er gladere, hyggeligere, friskere og lever lenger enn folk som ikke har det. Det siste er kanskje ikke noe mål, men jeg tenker det er bedre å være blid og frisk enn sur og syk den tiden man lever.

Mitt forslag: Drit i det Du har fjernet det løse og det som er igjen og gjør deg "svart på fingeren" har ingen betydning.

Hund er bra selskap og klager mindre enn kjerringa.

Nå har vi mennesker brukt dyr i alle år. Hunden var jo noe av det første vi så nytten i. Og selv om vi ikke er like avhengig av hunden i dag på samme måte, så er vi allikevel avhengig av å ha de rundt oss i mange forskjellige settinger. Og nå når vi først har domestiert de så til de grader, så får vi også ta på oss ansvaret med å gi de et så godt liv som over hode mulig. Og en lykkelig og tilfreds hund, er en hund som får lov å bevege seg og "jobbe" for sitt menneske. De sier også at en sliten hund er en lykkelig hund. De liker å ha en jobb. Så for hundens eget beste tar man den med på ut tur. Selv låner jeg hunder av naboer og venner. Sånn at hunden kan nyte godt av mitt ønske om å gå tur Synes ikke det er en egoistisk tanke jeg

Ikke akkurat noen langtur, man kan tross alt kjøre bil helt frem ... men samlet sammen mygglys, myggspiral, grillmat, 2 hunder og alt man nå kunne trenge for en overnatting på skogen og dro til Fjørsjøen på Varaldskogen. Målet var å se om Kaskukoju var ledig (noe den var ) Så da ble det en overnatting i Kaskukoju og en svært stille og rolig kveld hvor man ikke gjorde stort annet enn å ta bilder, brenne mygglys og se fisken vake. Så stille og fredelig! Kaskukoju ved Fjørsjøen er satt opp av Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening. Det er en ljorkoie hvor bålplassen midt i koia er murt opp av gråstein. I taket er det en luke som må åpnes når bålet tennes. Langs veggene er det brisker hvor 5-6 personer kan overnatte. Koia ble laftet opp i 1995 og står åpen til allmenn bruk. Brutus speider etter noe med vinger, eieren speidet mest etter noe å ta bilder av Brenne mygglys og myggspiral er greit når man sitter å ser på fisken vake

Når det er tomt på kontoret og heller vil bruke tiden på ut.no kartet for å planlegge neste tur.

Har denne vakre skapningen. Finsk Lapphund som er 5 måneder gammel. Opplevd mye på denne tiden hun har vært her. Vi har vært på fjellurer (i sekken), telttur, bilferie utenlands, fisketurer på hav og fjell. ++ Trygg, selvsikker og enkel valp. Perfekt balanse mellom aktiv og kosete.