Vinnerliste

Last June I spent 10days exploring your wonderful country. It is a place I have long wanted to visit but I hadn't gotten around to it until now. Its fair to say I was impressed. Hopefully it was just the first trip of many. The full story is here........http://howlingmist.blogspot.ie/2016/07/a-10-day-trip-to-norway.html?m=1

Fosenferie tur 5. Haukberget. På Stadsbygda har lokale ildsjeler laget en ny sti opp til Haukberget. En kort fin tur som duger godt som underholdning for ungene når de ellers sitter inne og kjeder seg. Pappa "underholder" som bregneindianer (nydelig selfie...) Et par "topp"-bilder. Det siste med utsikt over bygda. Total turtid ble tynt til en og en halv time, greit for en sti som tar et kvarter for en voksen mann.

Fem dagers rundtur i Frafjordheiene med @hllnd, Høgaleite-Degevatn-Strålausheiæ-Blåstøldalen. Traff forresten @REJOHN på vei innover mot Blåfjellenden med en flokk sauer. Hyggelig møte! Stort sett sånt vær: Tok nøyaktig en time før buksa røyk, men ble lappet sammen igjen hver kveld, kveld etter kveld: Klarnet endelig opp siste kveld, mens skyene i Blåstøldalen ennå kom blåsende opp mot campen: Og siste kvelden ble et eventyr med en vanvittig lyssterk fullmåne over Leitesvatnet: Teltekvipasje siste morgen, endelig tørre sokker og sko: Strålende tur, uansett: Dro på fiskeutstyr, kastet sluken i vannet et totalt dusin ganger uten suksess. Brukte stort sett tiden på å gå, sutre over gjørme, sutre over oppoverbakker, sutre over kalde føtter, sutre over for tynn sovepose og sutre over for lite tilgang på kjeks. Alt med godt humør!

Hund er bra selskap og klager mindre enn kjerringa.

Må bare være deg, Bjarne Trivelig selskap i en hund!

Har vært på en liten Helgelandsturné langs Kystriksveien med avstikkere til øyriket. Første stopp var Brønnøysund siden Heilhornet ble droppet pga regn og lave skyer. Hadde en fin tur opp til hullet i Troghatten og rundt Torghatten sist mandag. Vi kom også halvveis opp til selve toppen før ryggen voldte meg så store smerter at min kjære begynte å bli redd for at jeg ikke ville klare å komme meg ned ved egen hjelp. Dermed ble det ingen topptur i Brønnøy, men en fin dag ute var det uansett. Kommer gjerne tilbake.

http://www.biltema.no/no/Fritid/Campingvogn-og-bobil/Fortelt-og-vindskjerming/Gummistropper-10-stk-2000032425/ Disse burde også kunne gjøre susen. Selve bardunsnorene til Hilleberg suger ikke til seg vann og er forholdvis temperaturstabile. Men duken i alle telt utvider seg når det blir kaldere og krymper når det blir varmt. Setter du opp teltet i solskinn blir det pløsete om natten. En strikk vil da "automatisk" stramme bardunene når duken endrer seg i takt med temperaturen. Vil tro dette er mest effektivt på barduner som er festet direkte i duken, og mindre på barduner festet i stengene.

Hmm.. poster en liten oppsummering fra de siste sommermånedene. Ultralett karbidbelagt titankniv, 6g, fra ebay mAh-måler fra ebay (skal faktisk SJEKKE om oppgitt kapasitet stemmer på batteripakkene) Yummi pouches, gjenbrukbare klemmeflasker til seigt turdigg Naturehike liggeunderlag (virker å være en nærmest tro kopi a Thermarest Z-rest) Naturehike tøybelte, fra AliExpress 3F UL Gear 3x3m tarp (650g, virker veldig bra, ennå ikke tatt med på tur. Masse bardunfester, 18stk), fra AliExpress 3F UL Gear innertelt til Duomid'en (Myggfri LUKSUS), fra AliExpress 3F UL Gear Ponchotarp (Superduper som teltgulv, litt i minste laget som eneste tarp, funker topp som poncho), fra AliExpress La Sportiva Bushido terrengløpesko (Ikke vanntette, tørker raskt) Goosefeet Gear dunsokker, fra Massdrop (50% overfill 950fp dun, 66 gram for paret!) Stormberg Rydalen kortbukser Arc'Teryx Squamish vindjakke (Fantastisk jakke!) Dexshell vanntette sokker (billig alternativ til Sealskinz), fra AliExpress Klymit X-pillow oppblåsbar pute (LUKSUS), fra Massdrop Kuttematte og rullekutter til MYOG-prosjekter, fra AliExpress Snø- og sandplugger, no-brand, AliExpress Bug bivy, 230g, no-brand, Aliexpress De gale har det fint,

Her er teknisk info fra Helsport, http://www.helsport.no/som-rivestyrke-og-vanntetthet Håper denne kan hjelpe deg litt på vei Jeg har to Helsport telt selv. Det er mye penger å bruke på en hobby selv om det også har med helsa og gjøre. Du kan også sjekke med Hilleberg der er det også tekniske beskrivelser. Bakgrunnen for at jeg valgte Helsport var kvalitet og nærhet til produsent slik at jeg hadde noen å snakke med hvis jeg fikk problemer, og kunne få hjelp raskt. Begge teltene mine er kjøpt på outlet siden på siten til Helsport,, Her er svært rimelige priser. Kjøper du amerikanske telt har du ingen å snakke med og kanskje ingen hjelp å få. . Mange amerikanske telt er laget slik at du setter opp inne-teltet først for så å legge over ytter- duken. Må du gjøre dette i regnvær risikerer du at inne-teltet blir vått. For meg er det bare tre produsenter som er aktuelle ang. ryggsekker og telt, Helsport, Bergans og Hilleberg. Jeg må legge til at mange her på Forumet har amerikanske telt og er fornøyd med det. Info om dette finner du hvis du søker litt.

Nettopp derfor valgte jeg å IKKE kjøpe den Engelsk Setteren jeg hadde tinget for 3 år siden. Pga at det var noe jeg ville ha og ikke at jeg kunne gi hunden et bedre liv enn noen andre. Om noen andre gir den et bedre liv enn jeg ville gjort vet jeg selvsagt ikke, men hos meg ville den, den gang, måttet være i et bur, alene hjemme nesten halve døgnet mens jeg var på jobb, og det synes jeg ville vært dårlig gjort. MEN, Bjarne. Egoistisk? Er det ikke egoistisk å ta med stanga på fjellet en uke eller to? Det er tross alt sultne mennesker i Afrika du kunne reist ned å hjulpet i de to ukene. Jeg sliter litt med at folk ikke ser at vi lever forskjellige liv. Det er ikke BARE kolonisering som gjør at de sulter i Afrika. De er LITT for mange mennesker i næringsfattige biotoper. I naturen ellers regulerer det seg selv; harepest, lemen-år, rovdyr. Hvorfor starter du en tråd om moralitet, etikk og ansvar på bakgrunn av et kjempetrivelig innlegg om en tur i Rondane med godt selskap? Tviler på at hunden, Gro, led stor nød på den turen. Dårlig gjort Bjarne.

Kveldstur i dag over Ørnafjell, Skjenafjellet og Lyderhorn i Bergen. En time gåtur fra leiligheten så er jeg på toppen av Lyderhorn. Kjekt med småfjell i nærheten

Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.

Hei, noen som har gått de sju søstre i løpet av de siste ukene og vet om det er godt merket? Er det idioti å gå den alene? Er turvant og seig Tenkte å gå turen fredag. Takker for svar. Hanne

Tror nok @Tom42 har ganske rett når han peker på fuktig vær, og @Omnilite har rett når han peker på duken. Men jeg tror ikke at temperaturen har sååå mye å si her (bortsett fra for dugging, kanskje). Spesielt noen typer nylon (de rimeligste, som også er blant de sterkeste) forlenger seg når den blir utsatt for fukt, mye mer enn feks polyester. Siden polyester er svakere, og så langt visstnok har vært langt dyrere å lage i like tynne og lette stofftyper som nylon, så har de som ønsker seg et lett og sterkt telt til en fornuftig pris måtte akseptere ulempen med våt nylon. Opptil 3% forlengelse i regnvær kan faktisk skje. Virker imidlertid som det er noe på gang med polyester bakt inn i silikon/PU i tilnærmet like lette stoffer som silnylon - da kan det bli enda vanskeligere å bestemme seg for telt, gitt Lett nerdete diskusjon på Backpacking Light: https://backpackinglight.com/forums/topic/silpoly-tarp-durability/

Hvis 85L alltid er for lite, tror jeg du har rett i det

Er det er mål for deg å ha størst mulig ledig plass da? Bare sånn i tilfelle? Målet mitt er hvertfall å ha den perfekte størrelsen i forhold til utstyr. Jeg tar ikke noe høyde for å måtte bære noe særlig ekstra. Det har aldri skjedd at jeg må bære noe ekstra som tar stor plass. Fordelene med å ha den perfekte størrelse er mye bedre for meg i 99,9 % av tilfellene da jeg da slipper unødvendig vekt og jeg får pakket det slik jeg vil i sekken. At ting tar ekstra tid har jeg ikke merket noenting til, men nå har jeg alltid pakket sekken ordentlig uansett. Har aldri kommet borti så fryktelig vær at jeg ikke kan bruke noen minutter ekstra på å få ting pakket ned ordentlig. Ingen problem å ha plass til ytterklær i min oppakning. I verste fall henger det på toppen av sekken. Stor fordel med godt pakket sekk. Man slipper å bære andres byrder Pakker alltid yttertelt for seg selv og har poser til klær jeg vet kan bli våte. Ser ikke problemet i det hele tatt. Nå bruker jeg 55 liter for tida, så jeg er ikke så veldig lavt nede Men jeg ønsker gjerne en litt mindre sekk. Enklere å ha med å gjøre.

Start fra Breitind og gå nordover mot Botnkrona. Da tar du det tyngste først. Mange har gått på en smell når de går andre veien: Når du har tatt 5 søstre, og "bare" har Kvasstind og Breitind igjen er du bare halvveis.... Søstrene er umåtelig populære for tiden. En dag var det registrert over 70 stk på Kvasstind, så du blir neppe alene i fjellet Gode råd fra Alstahaug kommune: De syv søstre – alle på en tur Å gå alle De syv søstre på en dag er populært. Man skal være forberedt før man legger ut på denne turen og helst ha litt fjelltrening inne først. Det er mange opp- og nedstigninger som kjennes både i føtter og på kondis. Første gang man går alle sju anbefales det at man starter sørfra. Det tar samme tid å gå begge retninger, men går man fra nord kan man fort gå seg på en karamell på slutten. Det er nemlig her de største utfordringene ligger. Går man nordfra og har vært opp på fem av de sju, tror man seg nemlig nesten ferdig med turen. Men du er knapt nok halvveis. Første mål på turen sørfra blir Stortind (Breitind) 919 m.o.h. Det er merket sti opp fra riksvei 17 på Søvik, 15 kilometer sør for Sandnessjøen. 100 meter sør for skiltet til ferjeleiet (til Herøy/Austbø) på Søvik er det skilt som viser vei til Søvikskaret. Her tar man innover og runder et bolighus. Har man med bil parkerer man den på anvist plass ved garasjen bak og noen få meter sør for bolighuset. Området her er et flittig brukt turområde og kalles Søvikskaret. Når man skal opp på Stortind og skal følge merket løype, er det viktig at man går tilbake cirka 30 meter og følger traktorveien som går ned mot elva. Når du har passert brua over elva viser merkinga deg til høyre, og her ledes du opp mot fjellkanten uten å trå over dyrkamarka. Lukk grinder etter deg da her er beitedyr i området. Veien opp fjellet følger for en god del bergryggene du ser til venstre, ganske rett i mot toppen. Du ser noen høyspentmastre på toppen av Aksla, og dit skal du. Dette er noe av turens letteste parti hva stigning angår. Etter hvert er du nesten oppe på Aksla og snart inn under høgspentlinja som krysser fjellet her. Da er du nesten halvveis oppe i nesten 400 meters høyde. Videre opp til toppen går det i relativt bratt og jevnstigning. Her er merkingen lett å se, og det anbefales å følge denne. Velger man å gå utenom merkingen er det lett å gå seg fast, spesielt til høyre for stia. Her kan man kan komme opp i vanskelig og bratt terreng, hvor det går rett ned omtrent under. Når du er oppe i cirka 7-800 meters høyde blir det noe steinet. Steiner så pass store at det ikke bare er å hoppe fra stein til stein. Ikke vanskelig å forsere, men litt tålmodighet må man ha. Stia opp slakker ikke av før du er nesten helt til topps. Da er det igjen en slakk gange på cirka 75 meter nordaustover, og du er oppe på Stortinds høgeste punkt på 910 meter. Nå skal du videre nordaustover. Følg merking fra Stortind ned på høyre side. Du skal ned i den nordvendte slukta rett i mot Kvasstind. Kan være lite merking å se hvis mye snø, men du skal litt til høyre ned i sida. Hvis her er tørt kan stein som settes i bevegelse skape små ras. Lengre nede blir merkene lettere å få fatt i, og du ender opp nedenfor vatnene her midt mellom toppene. Nå er du nede i 460 meter. Ferden videre opp på Kvasstind er tydelig merket med en vertikal rød stripe, rett på den andre sida av der du kom ned. Følg sti og merking rett opp. Etter hvert dreier det til høyre og opp på toppen på 1.010 meter. Kvasstind er en skummel kar med bratte stup på nordsida. Noen får litt høydeskrekk når de titter for flittig ned her. Skodda kan komme fort i søstrene. Fra Kvastind. Skal du følge merkinga må du samme veien tilbake når du skal videre, og da er du igjen nede under 500 meter. Veien videre til Tvillingan er tydelig merket. Du går rett innover til venstre ovenfor vatnene til du har passert disse. Da stiger det rett austover til du er oppe i en 700 meter. Litt slakere videre til du kommer til en snøbre som du skal opp langs. Ved mye snø er det vanskelig å se merkene her, men gå til du er nesten på toppen, så ser du merking på høyre side. Turen videre går i fint terreng i mellom 700 og 800 meters høyde. Snu deg av og til og få med deg en nydelig utsikt sørover retning Tjøtta og Mindland. Etter hvert har du nærmet deg den sørligste av Tvillingan, men den lille toppen du nå har nærmest deg på venstre hånd skal du ikke opp på. Du skal opp i skaret bak denne, og etter hvert runde den på nordaustsida. I dette skaret kan det ligge mye snø til over midtsommer, og da vises merkinga dårlig. Bare følg snøbreen i lengderetninga over høgeste punkt i skaret og et stykke ned til det nærmer seg en naturlig avslutning. Da skal du til venstre, og nå når du i cirka 800 meters høyde runder den lille toppen på venstre side, ser du toppene videre på din vei. På grunn av svært variable forhold med henhold til snø, vatn og is, er det litt dårlig merking ved søkket du kommer ned i. Her må man se an hvor det lønner seg best å gå. Hvis mye snø og denne ikke er hard, går det godt å gå rett opp 150 meter med stigning omtrent til du er midt mellom Tvillingan og finner merkinga igjen. Ser det vått og trasig ut bør du holde en del til høyre og treffe på merkinga oppi her. Opp på den sørlige av Tvillingan på 980 meter går det enkelt. Til den nordligste toppen av Tvillingan er det merking til en mindre topp cirka 12-13 meter lavere enn hovedtoppen. Vil du opp på det høgeste punkt går dette greit bare du ser deg for. Gå ned på vestsida slik at du kommer nedenfor skaret som skiller de to nordligste toppene. Leter du litt finner du en relativt enkel vei til venstre for steinen som ligger på tvers over skaret. Resten av veien opp er helt grei. Nå er du over halvveis! Lett nedstigning til aksla i mellom Tvillingan og Skæringen, før du stiger opp på denne fra søraustsida. Nesten oppe på Skjæringen på 1.037 meter ser du hvor du skal videre hen etterpå. Etter Skjæringen skal du til Grytfoten. Du går rett ned fra Skjæringen søraustover og skrår etter hvert ned til venstre. Her skal du krysse ned et nesten blankskurt bergparti som for det meste ser glattere ut enn det er. Den videre ferd går rett fram i rundt 830 meters høyde. Også her kan det hvis mye snø være langt mellom merkene et par steder, men bare følg snøflekkene i lengderetninga. Etter hvert stiger det til rundt 900 meter, og du går opp på Grytfoten på venstre side av toppen, som er 1.019 meter høg. Veien videre bortover til Botnkrona er grei. Benytt deg av snøflatene, og også her følger du disse i lengderetninga. Bare vær oppmerksom hvis du tråkker i gjennom og det er stein under. Du runder Botnkrona på austsida og går opp fra nord. De siste 100 metrene opp på den 1.072 meter høge Botnkrona er seig, men det skal de også være, for du har antagelig vært i bevegelse i over ti timer nå. Turen ned er drøy og tar gjerne et par timer. Nedstigningen fra Botnkrona runder på nordsida ned mot Grytfotvatnet. Dette vatnet står feil benevnt som Breidmovatnet på flere kart, men dette er feil og rettes nå opp av kartverket. Fra Grytfotvatnet skal du vestover og inn under Grytfoten et godt stykke, før stia snor seg ned og nordover igjen, til du kommer inn til Fjellsåsdammen nordaust fra. Herfra følger du Fjellsåsen vestover til veis ende nesten, før du tar ned til Breimo. Da er du i mål! Før man går alle sju på en tur anbefales det å ta flere enkelttopper først, eventuelt trene seg først i annet fjell med mye opp- og nedstigning. Fottøyet bør være skikkelige fjellsko som sitter godt på både tørt og vått underlag. Store deler av ruta går man rett på berget, så vær oppmerksom på at dette ved nedbør kan være svært så glatt. Kald skodde ofte med yr i seg kan komme raskt i fjellet her, så ha med ekstra tøy i ryggsekken. Nesten like viktig som mat er drikke. I tørre ettersomre kan det være tørt og lite vatn, spesielt nord i fjellet. Derfor lønner det seg å ha med ei drikkeflaske som fylles opp hver gang man har mulighet til dette. Det går å gå på alle toppene sjøl om skyene henger rundt dem, men har man ikke noe kjennskap til terrenget her fra før, frarådes dette. Sikten reduseres fort til bare et par meter, og går man feil er det snart gjort å gå seg fast. Blir man overrasket av skodde og blir i villrede om hvor man er, må man holde fast på det merket man har inntil man finner neste.

(I motvind på sykkel med poncho)

Thank You. Uansett. Noe blir slapt. Med strikk slipper jeg å få innerteltet ned på nesetippen. Og da er jeg såre fornøyd.

Jeg prøvde med min Lundhags V8 75 liter sekk (som var fylt opp). Topplokket på sekken ligger ca. 5 cm under mitt høyeste punkt. Det er ingen problem å få ponchoen over sekken. Da slutter ponchoen like under sekken på baksiden ( = rumpa). Jeg er litt usikker på hvordan dette vil fungere i medvind....

Great trip report, indeed! Pretty impressive what you managed to cram into ten days: Stunning scenery as well!

Nice trip, an impressive list of walks/scrambles. If you like open high area ground, Jotunheimen and Hardangervidda in Southern part of Norway are of similar qualities, although without the "Moskus".

Planen var å reise til Dovre og samle 2000m topper der oppe, men med rimelig ustabile værvarsler, ble det til at jeg tirsdag kveld i stedet valgte Sandnessjøen og de syv søstre. Jeg viste at Trine RS og en venninne skulle gå der noen dager senere, så en del undersøkelser var allerede gjort av henne/oss. Turen ble som sagt bestemt tirsdag kveld, første stopp var Trondheim S for tog til Mosjøen. Kom dit 30 min før toget skulle gå. Fullbooket! Faen!! , men en rask prat med konduktøren ordnet en plass allikevel. Avreise 2340. Neste stopp Mosjøen, med påfølgende buss til Sandnessjøen. På toget inn mot Mosjøen sjekket jeg hotell i Sandnessjøen. Fullbooket!! Ka faen! På bussen inn mot Sandnessjøen oppmuntret dog sjåføren meg og sa det selvsagt ville ordne seg med overnatting. Fremme 0605, rett inn på Scandic. Jaggu hadde de rom allikevel, men jeg kunne ikke sjekke inn da uten å betale for 2 netter. Tuslet litt rundt i sola mens jeg tittet bort på Dønnamannen! Fikk lov til å sjekke inn kl 0900, for noen timer med søvn. Hadde knapt sovet på toget oppover. Avreise med buss til Søvik ca 13 og start fra P-plass ved Søvik kl 1335. Jeg går aldri etter klokka, men siden alle av ulike årsaker lurer på tidsbruk (så også jeg), så her er tidene som en forholdsvis utrent, litt overvektig mann på snart 50 brukte. Nå skal det sies at jeg normalt sett er seig når det gjelder å gå langt ; Start Søvik 1335 Breidtinden 1525 Kvasstinden 1756 Tvilling sør 2132 "Tvilling" der boka er 2144 (hvorfor de er her og ikke på den høyeste skjønner jeg ikke, for det er ikke sååå vanskelig bort til Tvilling 0945) Tvilling nord 2152 Skjerdingen 2306 Grytfoten 0035 Botnkrona 0205 Elvåsen p-plass 0425 Totalt 14t 50 min. Selve turen gikk som følger. Opp til Breidtinden gikk det lett, eneste plagen i varmen var en del fluer som absolutt skulle slå følge med meg. Vel oppe på Breditinden ble jeg litt sjokkert når jeg så hvor langt jeg måtte ned for å komme opp til Kvasstinden. Det er mange høydemeter ned! Her er jeg vel 2/3 nede og titter bakover og opp. Gikk greit ned til vannene og greit opp til Kvasstinden. Ned fra Kvasstinden begynte jeg å bli sliten, og når jeg kom ned til vannene igjen og begynte oppstigningen for å runde Kvasstinden opp mot Litlmarkholten var det helt slutt på krefter, og fluene hadde nå formert seg til ca 1 million plaget livet av meg. Sola stekte, det var 0 sek/m vind og nydelig!..men jeg var FULLSTENDIG tom for krefter føltes det som. Jeg ga faen i fluene, la meg rett ned på berget i 10-15 min, spiste litt og drakk litt. Jeg viste jo at oppladingen med reise uten søvn, 3 timer søvn på hotellet og litt for lite mat til frokost/lunch før jeg startet ikke var perfekt for å si det mildt, men jeg hadde ikke trodd jeg skulle slite allerede der. Etter hvert reiste jeg meg opp og bestemte meg for å slutte å gå, men bare tusle. Det gikk veldig mye tregere, men til gjengjeld ble jeg ikke så sliten og jeg trengte ikke stoppe så mange ganger. Det fungerte!! Kreftene kom sakte men sikkert tilbake og opp mot Tvillingene. Toppen med boka til høyre og Tvilling Nord 0945 til venstre. Fint å se utover havet fra Tvilling sør 980. Videre mot Skjerdingen, Grytfoten og Botnkrona fikk jeg ganske så bra flyt syntes jeg. Været var nydelig helt frem til Skjerdingen, hvor det blåste opp og ble kaldt. Da måtte shorts og t-skjorte vike for lange klær. På veien mellom Tvillingene og Skjerdingen møtte jeg ganske mange mennesker. Tydeligvis populært å gå opp mellom der og gå opp dit på kvelden for å se midnattssola. Etter Skjerdingen kl 2306, var det bare meg i fjellet. Som sagt gikk det veldig greit bort til Botnkrona. Men når jeg skulle runde denne og ikke minst når jeg skulle opp den aller siste bakken opp til toppen var det igjen helt slutt. Jeg satte meg ned der på en bergknaus og tittet opp mot toppen og lurte på om jeg virkelig orket å gå opp. helt idiotisk selvsagt, men jeg var så sliten så sliten. "John, du trenger jo ikke gå opp" "John, du kommer til å kollapse!" "Men i helvete da, ta deg sammen. Det er en jævla liten topp igjen" "Kom igjen nå" Etter mye prat med meg selv, spiste jeg opp det jeg hadde av mat (sparte kun 1 sjokolade) og drakk opp colaen. 10 min senere var jeg på vei opp, og ikke så lenge etterpå var jeg oppe på toppen. NYDELIG! Kl 0205 varmet også solen litt. Deretter var det bare å komme seg ned. Det var fine snøfelt ned til Grytfotvatnet så ned dit gikk det veldig fort. Deretter var det jaggu drygt ned til p-plassen. Jeg hadde lest mange fortelle at det siste stykket var drygt, men at det skulle være så drygt hadde jeg ikke trodd gitt! Varmen kom med solens oppgang og turen ble avsluttet som den startet i t-skjote og shorts. Uansett, jeg kom meg ned. Fikk ringt etter taxi (det var 17!! grader når jeg satte meg inn i taxien litt før kl 5), rask tur innom Shell for litt cola og snacks og deretter rett til sengs. Turen/oppladningen var preget av at den var veldig tatt på sparket, men alt i alt var det en FANTASTISK tur!! Ps. Som Trine RS kjøpte jeg Salewa Wildfire Pro før denne turen og de var fantastiske! Spikerfeste!! på fjell, stein og sva og det er det jo en del av på denne turen. Anbefales!

Takk for en fin tur rapport og nydelige bilder Sprekt gjort! Har vært i tvil om jeg skulle "tørre" å ta turen alene, men nå har jeg bestemt meg!! Drømt om turen i mange år, men får ingen med meg! Så blir været som meldt fredag skal jeg prøve!!

Dette er mye teknikk og lite styrke som skal til for å få det til. Problemet for de fleste er å få kanoen opp på skuldrene. Her er en humorisisk snutt som forklarer hvordan det gjøres. Etter det er det bare å legge den ene ripa innpå takstativet og dytte kanoen inn på takstativet.

Hvis du legger ruta forbi Stavskar, vil jeg anbefale en liten avstikker opp på Svarvarnuten (1378) hvis været viser seg fra den gode siden. Etter at Stavbrokka flater ut og du runder toppen, er det ikke store avstikkeren opp sør-sørøst. Greit å gå Og du får godt betalt..........

Hei Du kan jo prøve Skurven. Ta brua over fra Nes og hold til høyre. Tror det er merket. Mye å finne på for smårollinger der. Det er også en flott klatrepark på Helgøya mvh Jens Petter

Kanskje off topic, men jeg har nettop grillet, stekt egg & bacon og til og med vafler på denne rakkeren i en uke til 4 personer i 1080m høyde. Den har stekeplate og vanlig grillrist. http://www.cadacbbq.com.au/portable-bbq/safari#6 Temperaturen har dog vært i snitt rundt 10° eller litt mer (over all forventning). Bra fres i den med ny 450g gassboks, effekten synker merkbart når boksen er halvfull, og er den nede på 1/4 full er det på tide med en ny boks. Tidligere år når temperaturen har vært lavere (samme sted) har jeg ikke tømt boksene like mye. Den varmer boksen litt opp når den kjører, så det danner seg ikke kondens på utsiden av boksen. Den 1/4 fulle gassboksen har Omnifuel'en (med silencer) overtatt til kaffe og annen koking. Omnifuel'en greier da fint å tømme boksen, helt til tross for at brorparten av propanen har blitt brukt opp, siden den også kan kjøre opp ned. Har utelukkende brukt gass fra Biltema/ Jula. Brukte også adapter og 227g butanboks på Omnifuel'en, det fungerer fint, kommer noen ganger en liten "forvarmingsflamme" fordi det er flytende drivstoff som av og til kommer ut ved oppstart. Denne løsningen vil også fungere på Optimus Vega og MSR Windpro II. En 227g butanboks koster 20,- så det reduserer drivstoffprisen litt. Adapteren koster ca 6$. Hakket i kransen på boksen bør helst vende opp fordi det er et vinklet "feed-rør" inne i boksen. Da er det gass som kommer ut om temperaturen er innenfor.

Haha. Husker svogeren min fortalte at han spurte kjæresten ( som hun var den gang. Nå er hun kona ) om hun ville være med på andejakt en kveld. Klart hun ville. Hvor romantisk måtte ikke det være ? Sitte sammen til sola gikk ned og det ble mørkt i strandkanten . Det var bare det at hun ville prate . Om alt. Og hver gang sa jegeren "hysj!". Og det ble også mye " sitt rolig!" Ikke romantisk i det hele tatt. Det ble med den ene jaktturen for damen hans....

Endelig var rompetrollet stor nok til å få sin egen ryggsekk, så da ble det en togo kløv fra seleverkstedet, syns den har vært gull til whippetene, så satser på den er god her å. Frøkna virker hvertfall rimelig fornøyd Og så ble det et par nye terrengsko på tilbud på xxl, salomon et eller annet Og så har jo Abu fått noen nye spinnere, som jo måtte kjøpes og testes. Väspen i alle fargene

Den verste stigningen er når man har passert Stavskarhytta, derretter er det plankekjøring ☺ Fisk er det i vannet rett ved hytta, det er muligheter for å sette garn ☺

wow! jeg tror jeg satser på ullteppet enn så lenge jeg å har nok annet jeg heller vil bruke pengene på gitt

Hei, Les denne linken: https://www.alfa.no/kundesenter/vedlikehold/vedlikehold-av-nubuck Som voks bruker jeg bi-voks av denne typen: http://www.abcfritid.no/produkt/jj-skovoks-100ml PS det anbefales også at man benytter en nubuck børste for å åpne porene. http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=133814

Jeg har samme sko (mine er også nye). Jeg tenkte å gjøre som du sier, bruke sprayimpregnering så lenge som mulig, og så bruke voks. Voks endrer utseende på skoen (blir glatt), og også egenskaper (puster dårligere), slik jeg forstår det.

Takk for svar. Ble en kortere tur enn forventet. Dnt på Finsehytta sa det var endel snø på vei til Rembesdalseter og at brua rett etter ble tatt i flom ifjor så man må gå en lang omvei. Vi gikk fra Finse til Kjeldebu. Var ikke så mye snø. Men vi måtte vade i ett par små elver. (Det var vist lite vann i elvene der i år ifølge vakt på dnthytta. ) Ellers var det veldig mye mygg de siste km før vi kom til Kjeldebu. var mye myrer der. En fin tur men ganske lang Var som du sa masse drikkevann .

Tur til Skrivarknuten nord for Bortelid i Åseral kommune. Fin tur og et flott rundskue på toppen, 985 m.o.h. Greit å gå i terrenget.

En tur til området rundt Bossbu er absolutt å anbefale. Skal oppover dit om et par uker selv. Tror det er enkelte vann med god fisk, men er ikke helt kjent med dette. Mener å huske at det er bra fisk i vannene ved Augunstjørn, på veien mot Svartenut. Men det er 3-4 år siden jeg fisket der. Ellers er det en del småfisk i vannene i Setesdalsheiene. Vet ikke hvordan fisket er innover mot Rjuven. Fiskekort kjøper du på vafa.no Uansett er dette et fantastisk fjellterreng rundt Bossbu, selve indrefileten for oss sørlendinger. Parkerer du på Berg er det ca. 5 timer til Bossbu. En god del stigning første halvdel, men tar du det med ro i bakkene går det greit. God tur og takk for flott blogg, den følger jeg stadig vekk. Har også planer om en tur i Etnefjellene når tiden strekker til. Har vært en snartur på Blomstølen for et par år siden, men drømmer om å utforske mer av Etnefjellene. Virker spennende og flott.

Håper kroppen din spiller på lag, Bjarne. Området rundt Bossbu er et eventyr. Flotteste dagstur jeg noen gang har hatt var med utgangspunkt i Bossbu: fulgte løypa mot Kringlevatn et lite stykke, tok deretter av mot Hesteleitet og tok litt høydemeter der opp mot ryggen på Rjuven. Fulgte ryggen til Skammevarden og videre ut "ryggen" mot løypa til 1333 og Heimre Skammestigen og rødløypa tilbake til Bossbu. Alvorlig flott! Greit med god sikt og ikke altfor mye vind oppi der, men sånn er det jo høyt oppe På ønskelista står Snorrevadi og Urdalsknuten- He-He Det var kanskje fisketips du aller helst ville ha?

Nå har vi mennesker brukt dyr i alle år. Hunden var jo noe av det første vi så nytten i. Og selv om vi ikke er like avhengig av hunden i dag på samme måte, så er vi allikevel avhengig av å ha de rundt oss i mange forskjellige settinger. Og nå når vi først har domestiert de så til de grader, så får vi også ta på oss ansvaret med å gi de et så godt liv som over hode mulig. Og en lykkelig og tilfreds hund, er en hund som får lov å bevege seg og "jobbe" for sitt menneske. De sier også at en sliten hund er en lykkelig hund. De liker å ha en jobb. Så for hundens eget beste tar man den med på ut tur. Selv låner jeg hunder av naboer og venner. Sånn at hunden kan nyte godt av mitt ønske om å gå tur Synes ikke det er en egoistisk tanke jeg

På fredag gikk turen til Stormheimfjellet (Troms, 1181 moh). Den gamle "rekorden" min var Fløya på 671 moh, 2 dager i forveien. Jeg var litt spent på hvor mye/lite gnagsåret/blemma jeg hadde fått på den venstre hælen fra den forrige turen ville plage meg underveis. Det var kommet en fin myk, hvit "boble" under gnagsårplasteret på fredag morgen. Fjellet skimtes såvidt i bakgrunnen. Startet turen klokken 12:45 på ca. 100 moh. Det var meldt 27 grader i området denne dagen. Usikker om den temperaturen ble nådd, men VARMT var det i hvert fall. Det var helt vindstille gjennom hele skogspartiet, og det var MYE mygg og fluer. Myggen stakk rett gjennom ulltrøya på skuldrene og øvre del av ryggen, dagen etter talte jeg omtrent 50 tydelige stikk. Hadde bare Mygga myggmelk tilgjengelig, har lest at den kan skade tekstil, så det fristet ikke veldig å smøre meg med den under ulltrøya. Tips til hva jeg kan prøve neste gang? Heldigvis forsvant mygga etterhvert som skogen ble tynnere, men fluene var langt mer utholdende. Jeg må innrømme at jeg var nær ved å snu på grunn av varmen og insektene, men nå er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg ikke gjorde det. Ved 519 moh kom jeg til den første varden, her kunne jeg lese i gjesteboka at jeg delte fjellet med 4 andre mennesker (bilen deres sto parkert like i nærheten av der det første bildet ble tatt). Vi endte opp med å gå på hver vår side av en ca. 50 meter brei snøflekk (de på vei ned, jeg opp), så ikke noe mer til andre mennesker resten av turen heller. Hadde bare med meg rundt 1 liter vann, så ved første mulighet smeltet jeg snø som jeg brukte til en pose Real Turmat (Lapskaus, hvis noen måtte lure. Den trenger betydelig mer pepper, IMO). Fylte opp flaskene flere ganger i løpet av turen med kaldt, nysmeltet vann. Hadde bare drukket romtemperert vann siden onsdag, så det var utrolig forfriskende! Klokka 16:56 kom jeg omsider opp til toppen på 1181 moh (~1081 moh høyere enn der jeg startet). Brukte (inkludert mange korte og noen lengre pauser) i underkant av 4 timer og ett kvarter. Hadde egentlig som mål å gå til den neste toppen også, på 1222 moh (650 meter unna), men jeg var litt sliten, og så ikke en god/lett rute, så jeg tok ikke sjansen. Har noen av dere gått her før? Hvis jeg ikke tar helt feil så er det Hamperokken (1404 moh) man ser litt til høyre for midten av bildet. Fikk knipset noen bilder med mobilen før jeg gikk ned. Mobilkamera tatt i betraktning, så synes jeg bildene ble bra. Ukomprimert og full oppløsning: http://i.imgur.com/UerYSrH.jpg Ukomprimert og full oppløsning: http://i.imgur.com/kEePySS.jpg Her er ruta jeg gikk på vei opp (ned var omtrent tilsvarende, bare 100 meter lenger). Total lengde på turen (antar i luftlinje) var ~12.6 km (ifølge Geoviewer med kart fra Kartverket) Nedstigningen tok meg 1 time og 41 minutter. Jeg var tilbake ved start etter 6 timer og ett kvarter. Tilbake i byen (Tromsø) på kvelden var det endelig tid for å se hvordan hælen så ut. Den hadde vært omtrent like vond hele tiden på vei opp, men kjente ikke noe særlig til den på vei ned. Før turen hadde jeg forsøkt å stikke hull på gnagsårplasteret, i et forsøk på å drenere ut væska som hadde samlet seg der, men det lykkes jeg ikke med. Tror kanskje jeg bare gjorde ting verre, fordi hele plasteret hadde begynt å gå i oppløsning, og det hadde festet seg til liner-sokken jeg hadde på meg (klisteret hadde gått gjennom til utsiden av sokken). Har ingen bilder, men gnagsåret var nå i hvert fall hovedsaklig rødt, med litt gult innimellom, og null hud som dekket. Forøvrig første gang jeg skriver en slik turrapport, burde kanskje lest noen av dem som ligger her på forumet, så jeg vet mer hva som bør/ikke bør være med. Får heller gjøre det til neste gang :).

Ikke all kommunkasjon trenger å være ord. Det er mye selskap i en hund og det er et dyr man fint kan kommunisere med på sitt vis. Jeg er selv vokst opp med buhund, et meget intelligent og allsidig dyr som fint gikk an å ha med som turkammerat. Det er også påvist at visse dyr kan gi en helsemessig effekt. Vi bruker hunder til alt fra selskapsdyr til lavinehunder, men det medfølger et visst ansvar å ha de. Kan ikke skjønne at dyrene lider utav dette. Buhunden kan spores tilbake til vikingetiden, det var vel som brukshund og ikke matreserve, skulle jeg tro. Skjønner ikke at dette skal problematiseres i det hele tatt.

Hei Bjarne. Hensikten er jo selvsagt å bli varslet om rovdyr som lemen og reinsdyr. Men fra spøk til alvor. Jeg er et hundemenneske, har jobbet med både fuglehund (jakthunder) og med trekkhunder både som guide og handler. Jeg er også svært interessert i atferd, hvorfor og hvordan mennesker og dyr er og gjør som de gjør. Og så er det selvsagt aspektet med selskapet da

Hestgrovheia 656 moh i Agdenes i dag. I går var det Gråurda 791 moh i Snillfjord, tåken omfavnet toppen så det ble lite fotografering der. Yr var litt feilkalibrert, så tåka lettet på når jeg var på god tur ned.

Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.

Etter å først ha tatt en blåbærplukketur etter jobb i går, bestemte jeg meg ila kvelden for å utnytte regnværet som var meldt til natten. Man er da ikke redd for å bli våt! Saken er at jeg aldri har overnattet under PonchoTarpen min, og har dermed ikke førstehånds kunnskap om den virkelig kan være et godt ly når det faktisk blir vind og regn - og akkurat det er jo greit å få klarlagt under trygge forhold. Nok en gang bar det oppover Damsgårdsfjellet da solnedgangen nærmet seg, og jeg bestemte meg for å sette opp tarpen nær toppen. Jeg ønsket nemlig ikke å være i særlig le for vinden (og egentlig var det lite vind å snakke om da jeg kom dit), det ville jo ødelegge litt av formålet. Overmodig som vanlig... Satte TarpPonchoen opp med "baken" i sør-sørøstlig retning, siden yr meldte at det var der vind og regn skulle komme fra. Synes fortsatt det tar litt tid å sette opp, men det gikk greit - her er en blå tarp i blåtimen. Etter en kveldsmat med litt ost og rødvin, krøp jeg på plass i soveposen innunder tarpen og bladde litt i en bok, mens nattemørket langsomt fortrengte lyset: Rundt halvtimen etter det bildet ble tatt, begynte det å blåse litt mer og litt forsiktig tromming fra regnet begynte. Jeg merket meg at vinden kom mer rett fra sør enn jeg ventet, så den traff TarpPonchoen bittelitt skrått. Vinden og regnet økte etterhvert, og det ble myyye lyd - og jeg kom på at jeg hadde glemt ørepropper for å få sove i trommende, blafrende og til og med brummende tarper. En lærdom som glemmes igjen og igjen. Men selv om jeg slet med å sovne, kunne jeg fornøyd konstatere at det ikke kom vann inn, og at alle forsøk fra vindgudene på å rive ned oppsettet mislyktes Sovnet til slutt, og våknet igjen ca kl 0730. Våt i ansiktet. En skikkelig vind- og regnbyge utenfor - og vindgudene slo til med ny taktikk, de hadde dreid vinden 90°! Når den nå kom fra vest-sørvest, så kom den altså inn rett på siden av tarpen, og turbulensen som ble skapt i åpningen gjorde at enkelte regndråper ble dratt 20-30 cm inn i tarpen - og der lå hodet mitt. Det var kommet litt vann inn i bivybagen, på liggeunderlag og pute og litt i syntetposen også. Litt ubehagelig (og irritabelt når jeg endelig hadde sovnet), men jeg frøs ikke og bestemte meg for krype litt innover i tarpen og vente til bygen ga seg før jeg gjorde noe. Det ble en mulighet etter en drøy halvtime: Flyttet ikke retningen på tarpen, men strammet den opp litt. Kunne jo ha begynt nedpakking og tatt turen hjemover, men det så ut som det var mer bygevær i vente, så jeg krøp innunder igjen. Der fant jeg fram resten av osten fra i går kveld og nok remedier til å lage en kopp kaffe- og kaffen var klar akkurat i tide til at den kunne nytes når neste byge raste utenfor Det ble etterhvert klart for å pakke ned - og alt kom jo ned i pakkposene sine. Men med så liten plass tilgjengelig, ble det til at det vannet som hadde kommet inn, ble distribuert utover alle flater som skulle rulles og stappes. Vet ikke helt hvordan det kan unngås, på en reell tur måtte jeg ha håpt på tørkemuligheter. Til slutt gjensto det bare å ta ned TarpPonchoen: Det gikk greit, og jeg blåbærspiste meg hjem nedover Holefjellet Og har lært at TarpPonchen tåler mye vind, men den er nok best om man setter den opp i le av vinden likevel. Og ørepropper!

Det finnes gode knutebøker. Det finnes korte knutebøker. Men det finnes kun én "Ashley Book of Knots" (Med nærmere 4000 knuter). Den har vært vanskelig å få tak i, men plutselig hadde Amazon noen fra 1993-opplaget tilgjengelig

Måtte bare helga komme

Etter litt biltrøbbel (knust bunnpanne og nye hjullager fram og bak = bil er dyrt) kom jeg meg på veien mandag ettermiddag fra Trondheim. To solrike dager hadde allerede gått fra meg så nå var jeg nesten litt for gira på å komme meg ut! Sov noen timer i bilen på Saltfjellet før jeg fortsatte inn til Sulistjelma øst for Fauske i Nordland. Hadde egentlig planer om å gå fra Lomihytta da distansen herfra var noe kortere. Skulle jo bære med ski og randosko, så det er fint å korte ned avstanden til snøen. Men veien inn dit var stengt pga brubygging 2-3km før demningen så det ble til at jeg kjørte opp mot Tverrfjellet, hvor jeg har lest at de fleste går fra. En kilometer før parkeringa var det midlertidig mye snø enda, men jeg kom meg videre, såvidt! Startet dagen med å åpne veien for sommeren Parkerte noen hundre meter før den angitte parkeringa, her var det fremdeles mange meter med snø på veien. Videre gikk jeg opp til høyde på 1060m og fulgte kurven inn til ei gammel hytte/brakke. Ikke mange hundre meterne etter kunne jeg endelig ta på meg sko og ski, tidligere enn antatt da jeg var forberedt på å måtte gå helt oppå Sulitjelmaisen (1350m) før skiene kunne teas på. Oppe på 1060m, herfra ble det mye ur inn til snøen Kunne ta på skiene på 1060m, det betydde nesten 900 høydemeter sommernedkjøring! Reinsdyrene var aldri langt unna Oppe på Sulitjelmaisen Dette var en særlig varm da, yr meldt 25c nede i Sulitjelma, så jeg var litt spent om snøen skulle bli for råtten og dyp. Jeg gikk opp sør for brefallet, hvor de fleste går opp men måtte av med skia å klyve litt på berg på toppen her. Tok ut ny nedkjøringsrute nord for brefallet hvor det så mye bedre ut så lenge jeg ikke var for nær den oppsprukne isbrearma. På kartet så det ut som at isbreen var veldig flat inn til Suliskongen, men den helnet desverre litt neddover, greit når jeg gikk til Kongen, men det betydde at det ble noen høydemeter opp på returen! Suliskongen (1906m) til høyre, Dama (1781m) til venstre Fra brefallet og over til foten av kongen var det 3km, så gjensto det litt over 500 høydemeter opp til toppen. Snøen var fremdeles utrolig bra og det begynte å skye litt over da svenskeskyer angrep fra øst med torden å regn. Den ene skyen kom noe nært, og jeg tok meg ekstra god tid opp slik at bygen kunne passere. Er litt kjipt å stå på Nord Norges nest høyeste topp med en hissig tordensky over deg! Stortoppen (1822m) fortjener nesten ett mer tindette navn synes jeg, flott topp! Tordenskyen som lå over meg fortsatte sørover ganske fort heldigvis Stortoppen med regnbyger i bakgrunnen Utsikt fra toppen av Suliskongen Gullhav ut mot Bodø Innskriving i boka Jeg ble på toppen i nesten 2 timer, lyset varer jo for evig, og jeg hadde det ikke travelt. Så bare frem til å få kjøre ned i kveldslyset. Skrev meg inn i boka som årets første, i ei bok som hadde ligget her lengre enn jeg hadde levd, og jeg er snart 30 år Gammel. 4G dekning hadde jeg også, så det ble noen snaps før jeg kunne starte nedkjøringa. Nedkjøringa var helt fantastisk, surfet på slusj som verken var for dyp eller sugende. Ble mange svinger ned til breflaten før fellene måtte på. Var på dette tidspunktet litt i ekstase over hvor bra det var å kjøre ned da jeg aldri har kjørt ski i juli før! Siktet meg inn på Stortoppen da jeg gikk tilbake og holdt meg nært den før det gikk nedover på siden av brefallet. Her var det brattere enn det så ut til da jeg gikk opp, rundt 45 grader, så dette var ei fin avslutting på nedkjøringa! Her var det bare å nyte nedkjøringa! Kveldsprofil av Dama Siste nedkjøring nordvest for brefallet Kart over turen. Distanse tur/retur: 24,1km. Høydemeter: 1375m

Liggeunderlaget pleier jeg å brette slik at det passer bakerst og fyller hele ryggen på sekken, syntes det blir mere plass da. Teltstenger kan med fordel puttes i sidelomme på sekk eller under sekken sammen med noe annet lurt. Soveposen pleier jeg å legge i en romslig vantett pakkpose og stappe ned i bunnen av sekken. Det gjelder og ikke ha for mye "harde" kolli som lager mye luft, ikke bruk for mange pakkposer. Finn faste plasser til de litt hardere kolliene så stapper de litt mykere tingene innimellom de hard for å utnytte plassen maksimalt. Det finnes sikkert mange teknikker og det med pakking av sekker burde det være flere tråder på her på forumet

Stort sett helt ufarlig og drikke vann fra bekker/tjern så lenge du er litt over/unna tett bebyggelse/industri. Har selv i alle år drukket fra både små og store skogsvann og elver/bekker og aldri hatt problemer. Det er mye skremselspropaganda ute å går fra de som gjerne vil tjene litt ekstra penger på å selge unødvendig utstyr til rensing av vann, det finnes til og med dem som tar med seg flaskevann! - I Norge er vi heldige som har mye utmark med masse friskt og godt vann. Kroppen vår er ganske robust og tåler ganske mye, det finnes gode og dårlige bakterier og stort sett fikser kroppen det selv om det havner noen ulumske baktereier i systemet i ny og ned. Problemet i dag er at vi i det daglige omgir oss med veldig mye kunstige stoffer/matrialer og mange lever en litt for "bakteriefri" hverdag. Ved å være mye ute i naturen og drikke naturlig vann så bygger du opp en høyere tolleranse for diverse bakterier, en slags naturlig vaksinasjon over tid. Det behøver nødvendigvis heller ikke å være "dårlige" bakterier som kan gjøre deg syk, bare andre typer bakterier du normalt ikke omgir deg med, altså en annen type bakterieflora. Altså om du har drukket kun Imsdal fra flaske eksklusivt i flere år og pluttselig begynner å drikke vann ute i naturen så er sjansen stor for at du i starten kan få litt romlete mage, ikke fordi det er dårlig vann men fordi kroppen din ikke kjenner til den nye bakteriefloraen og vil trenge tid på å "bygge opp" en håndtering av disse. At alt skal renses, behandles og være så "rent" som mulig syntes jeg er en utvikling som har tippet litt over i det ekstreme i dagens moderne samfunn men det er jo en helt annen diskusjon