Vinnerliste

Kveldstur i dag over Ørnafjell, Skjenafjellet og Lyderhorn i Bergen. En time gåtur fra leiligheten så er jeg på toppen av Lyderhorn. Kjekt med småfjell i nærheten

På fredag gikk turen til Stormheimfjellet (Troms, 1181 moh). Den gamle "rekorden" min var Fløya på 671 moh, 2 dager i forveien. Jeg var litt spent på hvor mye/lite gnagsåret/blemma jeg hadde fått på den venstre hælen fra den forrige turen ville plage meg underveis. Det var kommet en fin myk, hvit "boble" under gnagsårplasteret på fredag morgen. Fjellet skimtes såvidt i bakgrunnen. Startet turen klokken 12:45 på ca. 100 moh. Det var meldt 27 grader i området denne dagen. Usikker om den temperaturen ble nådd, men VARMT var det i hvert fall. Det var helt vindstille gjennom hele skogspartiet, og det var MYE mygg og fluer. Myggen stakk rett gjennom ulltrøya på skuldrene og øvre del av ryggen, dagen etter talte jeg omtrent 50 tydelige stikk. Hadde bare Mygga myggmelk tilgjengelig, har lest at den kan skade tekstil, så det fristet ikke veldig å smøre meg med den under ulltrøya. Tips til hva jeg kan prøve neste gang? Heldigvis forsvant mygga etterhvert som skogen ble tynnere, men fluene var langt mer utholdende. Jeg må innrømme at jeg var nær ved å snu på grunn av varmen og insektene, men nå er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg ikke gjorde det. Ved 519 moh kom jeg til den første varden, her kunne jeg lese i gjesteboka at jeg delte fjellet med 4 andre mennesker (bilen deres sto parkert like i nærheten av der det første bildet ble tatt). Vi endte opp med å gå på hver vår side av en ca. 50 meter brei snøflekk (de på vei ned, jeg opp), så ikke noe mer til andre mennesker resten av turen heller. Hadde bare med meg rundt 1 liter vann, så ved første mulighet smeltet jeg snø som jeg brukte til en pose Real Turmat (Lapskaus, hvis noen måtte lure. Den trenger betydelig mer pepper, IMO). Fylte opp flaskene flere ganger i løpet av turen med kaldt, nysmeltet vann. Hadde bare drukket romtemperert vann siden onsdag, så det var utrolig forfriskende! Klokka 16:56 kom jeg omsider opp til toppen på 1181 moh (~1081 moh høyere enn der jeg startet). Brukte (inkludert mange korte og noen lengre pauser) i underkant av 4 timer og ett kvarter. Hadde egentlig som mål å gå til den neste toppen også, på 1222 moh (650 meter unna), men jeg var litt sliten, og så ikke en god/lett rute, så jeg tok ikke sjansen. Har noen av dere gått her før? Hvis jeg ikke tar helt feil så er det Hamperokken (1404 moh) man ser litt til høyre for midten av bildet. Fikk knipset noen bilder med mobilen før jeg gikk ned. Mobilkamera tatt i betraktning, så synes jeg bildene ble bra. Ukomprimert og full oppløsning: http://i.imgur.com/UerYSrH.jpg Ukomprimert og full oppløsning: http://i.imgur.com/kEePySS.jpg Her er ruta jeg gikk på vei opp (ned var omtrent tilsvarende, bare 100 meter lenger). Total lengde på turen (antar i luftlinje) var ~12.6 km (ifølge Geoviewer med kart fra Kartverket) Nedstigningen tok meg 1 time og 41 minutter. Jeg var tilbake ved start etter 6 timer og ett kvarter. Tilbake i byen (Tromsø) på kvelden var det endelig tid for å se hvordan hælen så ut. Den hadde vært omtrent like vond hele tiden på vei opp, men kjente ikke noe særlig til den på vei ned. Før turen hadde jeg forsøkt å stikke hull på gnagsårplasteret, i et forsøk på å drenere ut væska som hadde samlet seg der, men det lykkes jeg ikke med. Tror kanskje jeg bare gjorde ting verre, fordi hele plasteret hadde begynt å gå i oppløsning, og det hadde festet seg til liner-sokken jeg hadde på meg (klisteret hadde gått gjennom til utsiden av sokken). Har ingen bilder, men gnagsåret var nå i hvert fall hovedsaklig rødt, med litt gult innimellom, og null hud som dekket. Forøvrig første gang jeg skriver en slik turrapport, burde kanskje lest noen av dem som ligger her på forumet, så jeg vet mer hva som bør/ikke bør være med. Får heller gjøre det til neste gang :).

Tur til Skrivarknuten nord for Bortelid i Åseral kommune. Fin tur og et flott rundskue på toppen, 985 m.o.h. Greit å gå i terrenget.

Hund er bra selskap og klager mindre enn kjerringa.

Ikke akkurat noen langtur, man kan tross alt kjøre bil helt frem ... men samlet sammen mygglys, myggspiral, grillmat, 2 hunder og alt man nå kunne trenge for en overnatting på skogen og dro til Fjørsjøen på Varaldskogen. Målet var å se om Kaskukoju var ledig (noe den var ) Så da ble det en overnatting i Kaskukoju og en svært stille og rolig kveld hvor man ikke gjorde stort annet enn å ta bilder, brenne mygglys og se fisken vake. Så stille og fredelig! Kaskukoju ved Fjørsjøen er satt opp av Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening. Det er en ljorkoie hvor bålplassen midt i koia er murt opp av gråstein. I taket er det en luke som må åpnes når bålet tennes. Langs veggene er det brisker hvor 5-6 personer kan overnatte. Koia ble laftet opp i 1995 og står åpen til allmenn bruk. Brutus speider etter noe med vinger, eieren speidet mest etter noe å ta bilder av Brenne mygglys og myggspiral er greit når man sitter å ser på fisken vake

Hestgrovheia 656 moh i Agdenes i dag. I går var det Gråurda 791 moh i Snillfjord, tåken omfavnet toppen så det ble lite fotografering der. Yr var litt feilkalibrert, så tåka lettet på når jeg var på god tur ned.

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

Kom hjem for to dager siden etter å ha vært rundt om på østsiden av Rondane. Turen startet mandag med å dra innom @Markus Ingebretsen i Gausdal for å låne med meg en av hans hunder, Gro, til turen. Når jeg for tiden ikke har anledning til å ha egen hund er det veldig fint å kjenne folk som Markus Dro så opp til Straumbu og gikk inn stien retning Bjørnhollia. Etter å ha passert moreneryggen og kommet opp av fjellbjørkskogen strøk vi avgårde til venstre mot Voladalen. Slo opp telt og tok en rolig kveld for å bli bedre kjent med Gro. For henne var konseptet med sekk, vandring og telt en underlig og ukjent affære. For en som er vant med et liv som trekkhund var i alle fall telt en ubegripelig ting som det var best å holde seg unna, i hvert fall det første døgnet. Da var det mye finere å ligge i reinlaven og få masse kos og massasje. Jeg bestemte meg for at leirplassen var fin for de dagene jeg hadde til rådighet så de neste dagene tok vi turer til Vola-toppene, en tur innover Illmannsdalen samt en topptur opp på Blåkollen (1560 moh.) Bildet er fra turen opp dit, toppen gir et flott utsyn over Rondanemassivet. Da jeg etter fire dager dro ned igjen for å levere Gro var det litt vemodig, for oss begge, velger jeg å tro.

Takk for bra tilbakemeldinger!! Gleder med som en unge! Kroppen er i bedring og det blir tur!

Ja, var deilig å ikke kokkelere på et stablet korthus

Ikke all kommunkasjon trenger å være ord. Det er mye selskap i en hund og det er et dyr man fint kan kommunisere med på sitt vis. Jeg er selv vokst opp med buhund, et meget intelligent og allsidig dyr som fint gikk an å ha med som turkammerat. Det er også påvist at visse dyr kan gi en helsemessig effekt. Vi bruker hunder til alt fra selskapsdyr til lavinehunder, men det medfølger et visst ansvar å ha de. Kan ikke skjønne at dyrene lider utav dette. Buhunden kan spores tilbake til vikingetiden, det var vel som brukshund og ikke matreserve, skulle jeg tro. Skjønner ikke at dette skal problematiseres i det hele tatt.

Må bare være deg, Bjarne Trivelig selskap i en hund!

Og nå er nr 8 i boks - 2/3 av nyttårsforsettet med ett dusin "Over vidden"-turer er på plass Ingen juksing med baner i dag, det var gange fra Festplassen og oppover Fløyfjellet, over vidden og ned fra Ulriken til bussen ved Haukeland sykehus - og det var en flott tur i godt og varmt vær. Etter en drøy time var jeg på Rundemanen: Her et tilbakelikk fra Storhaugen: På tur ned fra Ulriken er det startrampe for sykkelløypen som går nedover fjellet, og krysser gangstien hist og pist. Snakket med en syklist på tur oppover med Ulriksbanen en gang, og han mente at den egentlig var litt for bratt og med for mye rullestein - han kunne liksom ikke slippe seg løs nedover... Fornuftig fyr, tenkte jeg med meg selv - jeg har nok med å holde meg på beina når jeg går nedover Ulriken. I bakgrunnen ser man den røde gondolen Bruse på tur oppover, fullstappet med folk som gjerne vil til topps: Litt murring i et kne da jeg nærmet meg bunnen, men ikke noe krise - en flott tur igjen, altså Edit: Måtte sjekke hvor lang ruten var fra bussholdeplass til bussholdeplass, gulesider sier 18,3 km: http://kart.gulesider.no/m/QQ2z6. Slenger jeg på 0,7km ekstra for høydemetere og rundtomkringvandring, holdt jeg akkurat "ikke-stress-men-godt-tempo"-farten min på 4 km/t

Endelig var rompetrollet stor nok til å få sin egen ryggsekk, så da ble det en togo kløv fra seleverkstedet, syns den har vært gull til whippetene, så satser på den er god her å. Frøkna virker hvertfall rimelig fornøyd Og så ble det et par nye terrengsko på tilbud på xxl, salomon et eller annet Og så har jo Abu fått noen nye spinnere, som jo måtte kjøpes og testes. Väspen i alle fargene

Masse drikkevarn overalt, men ikkje drikk brevatn, dvs vatn som er siltig og grått. fin tur, du vil for det meste snakke engelsk på turen siden det er masse utlendingar som går den runden. Har aldri opplevd masse mygg her men det kan nok variera, mykje verre lenger aust på vidda. På vestsida gjer vegen seg sjølv, ikkje mykje rom for alternative ruter ut over t stien. På austsida av jøkelen så er dte fleire fine områder ein akn vandre i utanom stien. Ver vldig forsiktig med å vade breelver.

Du kan nok stryke "kanskje" - svart skokrem er ment for svarte sko, sånn er det med den saken Mener KIWI har en brun og en nøytral/transparent i tillegg til den svarte. Jeg har aldri brukt skokrem på mine nubuck-støvler, men kun Nikwax sin "Nubuck & suede proof". Vanligvis impregnerer jeg temmelig ofte når jeg tar dem i bruk, og senere bare når jeg merker at skinnet begynner å trekke litt vann. Det holder til jeg har slitt ut sålene (som er veldig myke og slites temmelig raskt) og støvelen er "oppbrukt". Om bruk av skokrem på velimpregnert nubuck har noe for seg, aner jeg egentlig ikke, dessverre. Men om det har noe for seg, vil jeg tro at skokremen skal ligge ytterst, og nærmest beskytte impregneringen under? Eller?

Jeg vet det finnes ett system for dette som passer til Thule lastholdere. Det selges hos kayak og kano spesialister. Men tror det koster noen kroner. Min løsning har vært ett gammelt ullteppe . Jeg danderer det over biltaket bak lastholderne på Focusen min, og så løfter jeg baugen på kanoen eller kayaken oppå biltaket slik at baugen er oppå bakerste lastholder. Så går jeg bak kayaken og løfter opp der og sleider den inn på lastholderne. Ullteppet beskytter lakken på biltaket der kayaken får kontakt . Jeg har klart dette i flere år nå selv om jeg jo ikke er noen kraftplugg akkurat . Kayaken veier rundt 25 kilo og Ally kanoen under 20 kg.

Ja, enig. Har hatt min et par år og den er gull. Også slipper en toppmontering med påfølgende kokkelering på det som føles som toppen av Eiffeltårnet/ Tårnet i Pisa

Nå har vi mennesker brukt dyr i alle år. Hunden var jo noe av det første vi så nytten i. Og selv om vi ikke er like avhengig av hunden i dag på samme måte, så er vi allikevel avhengig av å ha de rundt oss i mange forskjellige settinger. Og nå når vi først har domestiert de så til de grader, så får vi også ta på oss ansvaret med å gi de et så godt liv som over hode mulig. Og en lykkelig og tilfreds hund, er en hund som får lov å bevege seg og "jobbe" for sitt menneske. De sier også at en sliten hund er en lykkelig hund. De liker å ha en jobb. Så for hundens eget beste tar man den med på ut tur. Selv låner jeg hunder av naboer og venner. Sånn at hunden kan nyte godt av mitt ønske om å gå tur Synes ikke det er en egoistisk tanke jeg

Dette er en fin tur, regner med du tar utgangspunkt ved parkeringsplassen på Berg? God tur !

Stilig bilde!

Det er litt kronglete å komme inn til Botsvatnet, men kanskje det går å kjøre anleggsveien inn til Ruskelid og følge stien inn Everdalen og videre nordover øst for Roskrepfjorden inn til T-hytta Svartenut. Eller så er det mulig å gå fra veien ved Øyuvsbu og inn til Svartenut. ( 5 timer). Så ligger Bossbu øst for Botsvatnet (3 timer) og da er det ikke langt igjen over til Snorrevadi som ligger like syd for holmen hvor han startet. Du må nok regne to dager for å komme inn hit.

http://www.hektapatur.no/soveposer-1/sommerposer/warmpeace-viking-300 Har denne soveposen selv, og er kjempefornøyd! Liten og lett, romslig, glidelåsen hekter seg ikke fast, lekker svært lite. Til 1699,- vil jeg mene den er et kupp!

Fosenferie tur 4. Tåketur til Blåheia i Rissa kommune. En tur vi gjennomførte for tre år siden, da med minstejenta i bæremeis, nå måtte hun gå selv. Ikke det at en femåring ikke klarer 8,5 km tur/retur, men lange bakker og tunge høydemetre kan ta knekken på turgleden hos både store og små. Blåheia lover fin utsikt over Rissa sentrum og innover Trondheimsfjorden, men det var ikke mye av det vi så på vei innover. Tåka lå tett rundt oss, med lett yr og vind i tillegg var det mye jobbing for å holde motet oppe. Utrolig nok ble ungene i ekstase da vi endelig kom frem til toppen etter to timers motbakker. Noen har nemlig satt opp en dumphuske til underholdning, og mat og lek skaper god stemning. Godt for de voksne at det også står en flott gapahuk der. Toppunktet ble også besøkt før returen. På vei ned lettet tåken noe og ga oss sikt både mot stien under oss og innover Trondheimsfjorden. Nok en fin tur på Fosen, selv om været ikke var helt med oss denne gangen.

Ble en tur på et av de lokale fiskevanna her i kommunen. Strålende vær og ble noen sånn passe kurrante ørreter. Fikk jaggu fint damebesøk på kvelden i skumringa også

Hvorfor får du ikke tak i en dedikert mp3-spiller, siden det er dette du skal bruke telefonen til? Kjøpte nylig en selv, som skal holde til 45t musikkavspilling Har en kompis som har denne, og vi har byttelånt litt. Detter var for og teste denne mot den jeg har fra Biltema(les: Står i posten over din). Lademessig er det såvidt vi kan se ingen forskjell. Men det er klart GPen er mye bedre å se til

Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.

Når journalistene fyller avisene dag ut og dag inn med sommerværet som er på vei, mens det regner i bøtter og spann ute

Flotte bilder Hermansen og Heriks! Har eksperimitert endel med stjerne/nattbilder, og finner ut at her har jeg mye å lære! Det er ikke enkelt og jeg må stadig prøve nye teknikker både med selve forotgraferinga ut i feltet for så å sitte i noen timer på Photoshop etterpå. Det er moro når man får det til, men samtidig vet jeg at nytt/annet utstyr/objektiv hadde kommet godt med. I bildet her bruker jeg ett 12-24mm F4.5 objektiv, langt fra ideelt for nattbilder. Her er ett bilde jeg var sånn passe fornøyd med, dog det vises at det er redigert/satt sammen av flere bilder er det det beste jeg har klart med utstyret og teknikken jeg kan. Bildet har jeg fått solgt til pris som finansierte turen og mange flere! Orginalbilde For å 'jukse' meg litt til at bilde skal se bedre ut enn ett bilde med høy ISO tok jeg to eksponeringer, ett for landskap (4min lang eksponering med 400ISO) og ett for stjernene ISO 2000, 30 sek. Jeg gjør dette rett og slett fordi at ett helt bilde med 2000ISO ser mye mer støyete ut enn hvis jeg har ett bilde hvor det er kun stjernehimmelen som er i 2000ISO. Man kan alltids fjerne støy i mange forskjellige programmer, men her har jeg ikke valgt å gjøre det da jeg synes jeg mister for mye detaljer om jeg fjerner litt støy. Så ble det justeringer av hovedsaklig lys/høylys av hvert enkelt bilde i Lightroom helt til jeg mente de kunne passe sammen. Jeg la inn bildene i Photoshop og satte de sammen med History Brush Tool. Man må kanskje gå litt fram og tilbake da kanskje ikke bildene stemmer helt overens den første, andre eller tredje gangen. Etter at de to bildene var satt sammen gikk jeg tilbake til Lightroom og redigerte ut versjonen som jeg tilslutt ble fornøyd med før jeg gikk tilbake til Photoshop å redigerte enda litt mer. Selve lysene i Sunndalsøra var vanskelig å få til uten at jeg ødela lyset i resten av bildet, så jeg måtte redigere ett nytt bilde der jeg kun fokuserte på Sunndalsøralyset og satte det inn i hovedbildet helt til slutt. Jeg prøver å gjøre minimale justeringer på bildene, men på stjernebilder må jeg alltid eksponere opp bildene ganske mye. Temperatur/farger er også noe jeg ofte forandrer endel på. Orginalbildene til venstre. Ferdig redigert bilde i Lightroom midt i. Ferdig satt sammen bilde i Photoshop til høyre. Mest tid ble brukt etter denne første prosessen og fram til hovedbildet som du så først i innlegget her. Med ett slikt objektiv har jeg enda ikke klart å fått noe bedre bilder av Melkeveiens senter enn noe som det her.

Råkade stöta på denna artikel, där ekstra lett melk ska försvinna som märkning i butik (melk med samma fettprocent kommer fortsatt säljas under annan märkning). http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=4056 "- Det ville ha vært uheldig for både forbrukere og virksomheter dersom man lovlig kunne ta i bruk nye og ustandardiserte utsagn som inneholder gradsangivelser, forsterkninger eller superlativer, for eksempel «ekstra lett», «ultra lett», «super lett» og «hyper­ lett» osv. uten at det i regelverket er fastsatt noen grenser for bruk av slike utsagn, sier seksjonssjef Merethe Steen." Är enig i detta, men det jag nu lurar på, om det är uheldig för förbrukare och verksamheter om melk säljes som 'ekstra lett', borde det inte vara lika uheldig för både förbrukare och verksamheter när tält, ryggsäckar, sovsäckar och alla andra friluftsvaror lovligt får säljas under exakt samma premisser. Det är enkelt att hitta massor av dessa super, ultra och hyperlätta varor, och sannsynligvis också någon som är extra lätt. Allt detta utan någon industristandard. Borde det vara (samma) regler för friluftutstyr som för matvaror?

Ser ut til at de yngler, har klart meg fint med den gamle novaen min i mange år, men denne tråden fikk meg til å sikle etter en svea 123, så da outnorth solgte de til 899 så blei det en slik og. Kikka litt på finn forrige helg og så en 111 var til salgs for 250,- ..:-D så å si ubrukt!! Nå er den min!

Blant alle uhåndterlige turprimusser har jeg vel nå fått tak i landets første og så langt eneste 3 bluss bensinprimus: Ca 10 Kg og anslagsvis 7 kW samlet effekt (2+3+2) Et forferdelig drog, som jeg er veldig stolt av.

Dersom ein ser bort fra ulempene, er det bare fordeler med DAB Men eg skulle likt å sjå argumentet _for_ dårlegare dekning, utanom økonomi.

En bekjent av meg har holdt på å 3 år for å få bilde av solen når den skinner i gjennom Torghatthullet. Jeg har sett lignende bilder før - men ikke i samme kvaliteten og ikke fra denne siden. Jeg syntes denne Timelapsen var litt kul - kanskje det er andre Timelapser som kan deles her?