Vinnerliste

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Her kommer omsider en liten rapport fra en 4-dagers tur på Hardangervidda øst i starten av Juli. Klikk her for å lese turrapporten! Klikk her for å lese turrapporten!

Skal du på hardangervidda vest i 7-10 dager så går du ikkje rundt i våt bukse. Hallo hypotermi. Bukser tørkar dårleg i 4 + og vind og regn. Dersom du i tillegg har tenkt å fiske så pakkar du med ei billeg og heilt tett regnbukse som denne. Du tek med stilongs som du bruker under regnbukse ved låg aktivitet (som td fiske) og kan gå i våt turbukse ved høg aktivitet, dersom du meiner det vert for tett å gå i regnbukse. Det er som regel dette eg brukar ettersom eg er lei av å kjøpe dyre goretexbukser som held ein til to sesongar.

Oppover fin bilvei et stykke Denne dagen ble det en tur av den lange sorten, hele 22 km og 1068 høydemeter. Egentlig hadde jeg tenkt å bare gå opp til toppen av trappene ved Prestholtseter, men så tenkte jeg likesågodt at jeg skulle ta turen innom hytta til avdøde filosof Arne D.E. Næss – Tvergastein. Skal du gå denne turen så beregn å bruke hele dagen, det går lett 7-8 timer på runden med pauser. Det er stort sett merket hele veien, noen få unntak som alikevel ikke gjør det vanskelig å finne frem. Sjekk gjerne værmeldinga før du går denne turen, været på fjellet kan skifte fort så ikke gå om du er usikker. Link til turen på UT.no Sjekk flere av mine turer på Norhike Hallingskarvet Vestover mot Haugastøl Østover med Prestholtseter der inne Prestholtseter – verdt et besøk! Flotte trapper oppover Her stopper de fleste, jeg går videre Enorm utsikt østover, jeg sitter litt nedenfor Prestholtvarden på toppen Nedover ved Eimefonni Sørover mot Ustaoset Hytta Tvergastein Utsikten sørover fra Tvergastein

Førsteposten ble opprinnelig lagt inn i den alldeles fortreffelige "Hvor har du vært på tur i dag?"-tråden, og jeg tonet derfor ned litt av det tekniske for at posten i hvert fall sånn halvveis kunne passe inn den tråden. Men nå - med en egen tråd - hiver jeg inn litt ekstra "teknisk" informasjon som kanskje kan være til hjelp for andre? Først om TarpPonchoen: Den er en Sea to Summit Ultra-Sil Nano TarpPoncho, laget av 15D nylon med silikon på utsiden og polyuretan på innsiden. (Det betyr at det er lettere å reparere evt rifter ved å tape på innsiden, tape fester dårlig på silikon.) Hetten er usymetrisk plassert slik at lengden bak også skal kunne dekke ryggsekken, en "snurpesnor" kan brukes for å trekke nedre bakdel opp dersom man går uten sekk. Doble sømmer som er teipet ved hetten og snurpesnoren. Bredden oppgis til 145cm, det stemmer med min. Lengden på min er 253cm, 12cm kortere enn StS skal ha det til. Og vekten på min er nesten 50g lettere enn de 230g StS oppgir. Det er 8 hemper for liner eller staver sydd fast med forsterking langs kanten. ikke noe for sydpolfarare men de ser ut til å holde helt fint. Det som jeg frykter vil ryke først er en av de små trykknappene i plastikk som holder sidene sammen i poncho-modus, jeg har ikke tillit til dem og er temmelig forsiktig (spesielt når jeg skal kneppe dem opp). Bakstaven har høyde ca 120cm, mens framstaven har høyde ca 70cm. De fleste teleskop vandrestaver kan med andre ord brukes i et slikt oppsett. Og en 70cm trepinne er jo ofte enkelt å finne/lage, om man bruker én vandrestav. Min er kappet fra en karbongåstav fra Biltema, veier 58g og passer faktisk inne i bakstaven (TrekPod) når jeg går med den. (Og den passer som en av stavene i GoLite Shangri-La 1-teltet mitt i tillegg, tingene henger bra sammen her .) En rund teltplugg med et stort nok hode (eller kanske en alubolt?) settes ned i toppen på røret, hempen fra tarpen hektes på og bardunlinen hives over der igjen (100% utsnitt fra bildet over): Framre bardunline bør være rundt 250cm, mens den bakre bør være ca 350cm. De fire bardunlinene på sidene er 100-125cm, og jeg eksperimenterer med å la de henge på fast i hempene sine, får se hvordan det går. Kan hende jeg dropper det, kan hende jeg setter på noe strikkgreier - pt ser det slik ut i ponchomodus: Denne dyneema-linen (fra eBay) har diameter på kun 1,2mm og veier 0,9g pr meter, så 4-5 meter av denne går fint ned i pakkposen og vekten merkes ikke. Ulempen med den er at den er litt glatt. (Digresjon: Når sant skal sies begynner jeg å lure på om jeg har hivd penger ut av vinduet med dyneema-line-kjøpene mine, hvem trenger egentlig bardunliner som holder hundrevis av kg? Hvis man faktisk henger 100kg på en line som er knyttet fast i et telt eller en tarp, så er jo det duken der som ryker - og hva har man da oppnådd, egentlig? Jeg undres...) Rundt hetten og bakover har jeg foreløpig brukt en Biltema-line på rundt 4mm - jeg er litt skeptisk til å bruke liten diameter på "bøddel-løkken", ser for meg at det lett kan bli skader i hettehalsen om det ikke er litt areal å fordele kreftene på. Så jeg kommer til å fortsette med en "tung og stor" line ved hetten (30-40cm?), men skjøte på den lette 1.2mm-linen bakover istedet. Et tips vedrørende hetten forresten: Dersom du har satt bakenden mot vinden (anbefales), vri hetten god og vel 180° før du strammer løkken over "halsspiralen" som danner seg - da vil ikke hetten ligge med åpningen rett mot vinden og fange regn. Hvis du ikke spikker pinner eller finner stein og kvister å feste barduner i, trenger du i verste fall hele 9 plugger til oppsettet - 8 plugger i bakken og 1 i topp av framstaven. For meg på 190cm betyr høyden at mønet ligger 10cm over kneskålen min... Det er lavt. Og med et liggeunderlag på 6,4 cmforsvinner enda mer høyde. Det er selvsagt klin umulig for meg å sitte under tarpen, ikke en gang med krum rygg og duknakke. Det går greit å skifte skjorte liggende (tested and true), men bytte av klær/sko på nedre del av kroppen medfører risiko for akrobatiske øvelser som ender med senestrekk i pinlige posisjoner. Har ofte med en stor søppelsekk (bla pga videoen om førstehjelpsutyr som det lenkes til i denne posten), og den fungerte fint som ekstra bunnduk når jeg skulle få på meg støvler i vått gress utenfor tarpen på morgenen uten å bli søkk våt i buksebak eller føtter. Og støvlene ble på natten sikret mot villfarne regndråper vha andre plastposer, Biltemas hundeposer (som iflg @LightDankan brukes til mangt og mye) tredd over toppen: Ikke plass til noe ryggsekk inni der, som man kan se - ergo må den ha sitt eget regntrekk (eller søppelsekk!) og ligge på utsiden. Men selv om det er trangt og lavt under taket, så er det selvsagt ikke så galt at man ikke kan lage en kopp kaffe mens man gløtter på bygen utenfor - det ville virkelig vært krise, det : Husk masse poser, sovemaske, ørepropper og kaffe, så vil det gjerne gå fint

Fosenferie tur 3. Det ble ikke tur i går, da tre av fem var på sjøen for fiske med garn og pilkestang. Idag derimot tok vi igjen beina fatt, dagens turmål var Roteheia i Leksvik kommune. 2,3 km inn og 280 høydemeter der mesteparten av stigningen kom på slutten kjennes godt for små bein. Fin utsikt mot Munken og Grønliklumpen. Morsom sti, minstejenta på fem glemte høydemetrene opp og ned gjennom lek. Oppover det verste fant noen ut at hun skulle lære seg å telle til 200, og vips var hun oppe. Ned igjen gikk det så fort at jeg bare fikk bilde av andre...

Når folk leter etter Pokémons på snaufjellet Men her hvor jeg er finnes det ingen...

3 dager i knottland (Birtedalen i Telemark) Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen gikk turen i Birtedalen som ligger i Telemark. Knotten var en stor plage om kvelden og på morgenen når det var stille. Fisk ble det også... Les turen her

Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen var planen å padle Ally kanoen inn til samme sted (og videre) som jeg gikk inn til for noen uker siden. Dette er en lang padletur, 15 effektive kilometer totalt og to bæringer (en mellom Øyervatn og Sandvatn, og en mellom Sandvatn og Grodvatn). Problemet kom for fullt da jeg sto i enden av Øyervatn, klar til å sette ut kanoen. Øyervatn er svært og derfor har det lett for å bli store bølger. 12 ms vind fra nord vest… Jeg sto der-litt små sur, og så utover vannet, hvite skummtopper på bølgene. Dette vil ikke gå! Jeg var usikker på hva jeg ville, men til slutt bestemte jeg med for å gå i retning av Gjevarvatn som ligger sør-øst for Øyervatn. Etter litt ompakking var det klart for å gå nedover. Ettermiddagen kom fort, det første jeg gjorde da jeg kom ned var å sette opp teltet og få i meg noen kalorier (det var nemlig ikke så mange igjen i skrotten). Du kan gjette hva jeg gjorde når maten var innabords, jo nå var det tid for fisking. Jeg hadde aldri vært i dette vannet før så jeg visste ikke om det var noe fisk her. Det gikk ikke mange kastene før jeg kjente napp, og plutselig satt den! Etter en kort økt var fisken sliten og jeg kunne dermed håve den opp. Det var en, jeg må helst få et par til for å bli mett i kveld. Etter en liten halvtime lå fem fine ørreter klare for steking. Det viste seg at det skulle bli et godt måltid, nå ventet teltet og soveposen… Neste dag gikk marsjen mot langs Gjevarvatn og bort til Ufstjønn, og videre ned til Brutjønn. Jeg er nysjerrig på disse vannene, hva av fisk venter her? De første fiska fikk jeg langs Gjevarvatn, her fikk jeg ikke større enn 2-300g, det er fin stekefisk, men jeg skulle likt å få litt størrelse på den. Da jeg kom til kulpene mot Ufstjønn var det helt klart mer fisk, men bare av samme størelsen, noen litt mindre. Her fikk jeg nesten fisk på annethvert kast, jeg tok opp alle sammen for kultiveringens skyld. Ned til Brutjønn er det 30 meters nedstigning, her var det mange fine små kulper. I en av kulpene fikk jeg napp av en kilosfisk, jeg så den i overflaten der den fulgte etter Sølvkroken spesial spinneren min. Søren at ikke den beit på! Da jeg kom tilbake til leiren lagde jeg fileter av ørretene jeg hadde fått, de fleste var røde å fine i kjøttet. Disse (skinn og beinfrie) filetene ble kuttet opp i terninger og dretter puttet oppi Lofoten fiskesuppa. Denne suppen smakte helt himmelsk! Jeg la meg litt tidligere denne dagen, grunnen var de tusen millioner mange knottene som suste rundt, knottnettingen var til hjelp, men de var plagsomme selv om. Nå var kunsten å komme inn i teltet uten å slippe en fantasilion knott inn. Det gikk dessverre ikke helt som planlagt. Da jeg hadde kommet meg inn i teltet hadde gått nøyaktig to sekunder, det var dessverre for mye… Etter en liten time med hardt arbeid var de fleste knottene drept, endelig! Nå skulle det bli godt å sove! Neste morgen våknet jeg klokken 08.00, solen skinte mellom skyene på teltet slik at det ble en dødelig temperatur i teltet. Knotten var ikke så ille denne morgenen, fordi det blåste en herlig frisk bris. Etter litt pakking var teltet nede og sekken pakket, jeg var klar til å dra. Med tung sekk kjentes bakken opp de 60 bratte høydemetrene til foten av Øyrevatn hvor bilen ventet. Turen var topp, jeg har blitt kjent på nye områder og vet mer om hva slags fisk som er i området (det er mest småfisk, men større fisk kan muligens fås med litt flaks). Er allerede lysten på ny tur, det blir nok ikke så lenge til!

Du vet det er fellesferie når: du får 2makrell og 3 påhengsmotorer på stang i løpet av noen ettermiddagstimer på Kvarodden ved Kristiansand Første gang stoppet vedkommende og svivelen røk. greit nok ? Andre gang prøvde jeg å varsle båtføreren om at han lå for langt mot land. Vedkommende ga meg tommelen opp og fortsatte rett i snøret. Mannen stoppet og fikk fridd utstyret fra propellen sin. Tredje gang kom ei katamaranjolle med noe stor motor i masse knop og høvlet rett i snøret som løp ut i rekordfart og røk i knuten mot backinglina. Ikke verst fangst, det! Passet greit med de to makrellene. Det var alt som manglet for å få til en fellesmiddag med familien. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur:) Noen andre tegn på at det er fellesferie ??

Når journalistene fyller avisene dag ut og dag inn med sommerværet som er på vei, mens det regner i bøtter og spann ute

Etter å ha bytt ut x antal glidelås og sydd mykje i mine to turbukser som verkeleg byrjar drage på åra, innser eg at det er på tide med ei ny. Superglad for å kunne scrolle meg gjennom tråder som dette for å prøve orientere meg litt. Har dog eit pittelite hjartesukk; når ein skriv at ei bukse har god passform, skulle eg ønske meg nokre stikkord om "god passform for kven" Altså type: "super passform for meg, 180 høg og med mest lager på midten, med slanke bein" Eller som for mitt tilfelle; "god passform for 167 cm kvinne, med typisk kvinnelagring på rumpe og lår og lite på midten". For meg vil det mellom anna seie at Klattermusen og Bergans konsekvent utgår då eg opplever dei som veldig rette, også i damemodell. Har eg først fått dei over ræva vert dei konsekvent for store og for lange ellers. Var ikkje klar over at Keb kjem i ein curved modell, den skal prøves! Forrige gang eg prøvde vanleg Keb hadde eg sikkert fått plass til tre halvliterar lagra mellom liv og korsrygg, to kne per eit, samt kunne hatt 40 cm platåsko utan at dei viste...... Takk for tips på Curved

Her er tegnet på at det er fellesferie at kajakken legges bort (evt flyttes til fjellet). Det er livsfarlig på sjøen nå.

Takk for tips. Kjøpte Garmin gpsmap 64st . Prøvde den i jotunheimen i helgen og den var super. Den fikk gps signaler fort og den datt aldri ut. Så langt veldig fornøyd

Etter å først ha tatt en blåbærplukketur etter jobb i går, bestemte jeg meg ila kvelden for å utnytte regnværet som var meldt til natten. Man er da ikke redd for å bli våt! Saken er at jeg aldri har overnattet under PonchoTarpen min, og har dermed ikke førstehånds kunnskap om den virkelig kan være et godt ly når det faktisk blir vind og regn - og akkurat det er jo greit å få klarlagt under trygge forhold. Nok en gang bar det oppover Damsgårdsfjellet da solnedgangen nærmet seg, og jeg bestemte meg for å sette opp tarpen nær toppen. Jeg ønsket nemlig ikke å være i særlig le for vinden (og egentlig var det lite vind å snakke om da jeg kom dit), det ville jo ødelegge litt av formålet. Overmodig som vanlig... Satte TarpPonchoen opp med "baken" i sør-sørøstlig retning, siden yr meldte at det var der vind og regn skulle komme fra. Synes fortsatt det tar litt tid å sette opp, men det gikk greit - her er en blå tarp i blåtimen. Etter en kveldsmat med litt ost og rødvin, krøp jeg på plass i soveposen innunder tarpen og bladde litt i en bok, mens nattemørket langsomt fortrengte lyset: Rundt halvtimen etter det bildet ble tatt, begynte det å blåse litt mer og litt forsiktig tromming fra regnet begynte. Jeg merket meg at vinden kom mer rett fra sør enn jeg ventet, så den traff TarpPonchoen bittelitt skrått. Vinden og regnet økte etterhvert, og det ble myyye lyd - og jeg kom på at jeg hadde glemt ørepropper for å få sove i trommende, blafrende og til og med brummende tarper. En lærdom som glemmes igjen og igjen. Men selv om jeg slet med å sovne, kunne jeg fornøyd konstatere at det ikke kom vann inn, og at alle forsøk fra vindgudene på å rive ned oppsettet mislyktes Sovnet til slutt, og våknet igjen ca kl 0730. Våt i ansiktet. En skikkelig vind- og regnbyge utenfor - og vindgudene slo til med ny taktikk, de hadde dreid vinden 90°! Når den nå kom fra vest-sørvest, så kom den altså inn rett på siden av tarpen, og turbulensen som ble skapt i åpningen gjorde at enkelte regndråper ble dratt 20-30 cm inn i tarpen - og der lå hodet mitt. Det var kommet litt vann inn i bivybagen, på liggeunderlag og pute og litt i syntetposen også. Litt ubehagelig (og irritabelt når jeg endelig hadde sovnet), men jeg frøs ikke og bestemte meg for krype litt innover i tarpen og vente til bygen ga seg før jeg gjorde noe. Det ble en mulighet etter en drøy halvtime: Flyttet ikke retningen på tarpen, men strammet den opp litt. Kunne jo ha begynt nedpakking og tatt turen hjemover, men det så ut som det var mer bygevær i vente, så jeg krøp innunder igjen. Der fant jeg fram resten av osten fra i går kveld og nok remedier til å lage en kopp kaffe- og kaffen var klar akkurat i tide til at den kunne nytes når neste byge raste utenfor Det ble etterhvert klart for å pakke ned - og alt kom jo ned i pakkposene sine. Men med så liten plass tilgjengelig, ble det til at det vannet som hadde kommet inn, ble distribuert utover alle flater som skulle rulles og stappes. Vet ikke helt hvordan det kan unngås, på en reell tur måtte jeg ha håpt på tørkemuligheter. Til slutt gjensto det bare å ta ned TarpPonchoen: Det gikk greit, og jeg blåbærspiste meg hjem nedover Holefjellet Og har lært at TarpPonchen tåler mye vind, men den er nok best om man setter den opp i le av vinden likevel. Og ørepropper!

Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.

Takk for turen @Tor-Erik-L-77 . Mulig jeg har oversett det, men hvilke datoer var du ute?

To sikre teikn; 1. Haugane av kjekspapir og compeed-avfall veks på dei mest populære toppane. Berre å knytte bossposen i hoftebeltet om ein sku våge seg i nærleiken. 2. Historiene om overmodige moskusturistar aukar i omfang i media.

Knallfra rapport, gleder meg allerede til neste gang jeg skal inn dit igjen etter å ha lest rapporten din

Så ut som en koselig tur og fine bilder fra et bra område, og for en flott liten hund som er med tur

Har liksom kjøpt meg turkamera, blir ikke helt fortrolig med "point & shoot" blir for mye bevegelse og uskarphet. Så irriterende å komme hjem fra tur og ikke være fornøyd med bildene. Kanskje jeg må dra frem gode gamle 500D og kjøpe meg et pancake objektiv

Tja kan vel bidra litt, men det har ikke noe med fisking å gjøre. Men du vet det er fellesferie når naboen har dratt i gang grillfest i hagen med utendørs musikk og er så evneveik at han ikke forstår at det faktisk er noen som begynner på jobb klokken 0700 i morgen!

Fantastisk bra @Tessatroll Har helt like støvler. Hadde dobbeltsnøring ved samme hempe i dag men dette virker bedre. Skal absolutt testes og bildene er lagret. Gikk generelt bedre i dag også. Heldigvis. Nå må jeg bare finne noen gode tynne sokker. Gikk med løpesokker i dag. Type ankel

Måtte bare helga komme

Så ut som en skikkelig fin tur til tross for regn

Det finnast ulike snøreteknikkar for å få dradd helkappa betre på og få foten fast, mellom anna å lage eselører å snøre gjennom. På mine Trango EVO kan eg gjere det på to vis; mellom siste tekstilanøring og første krok, eller mellom første og andre krok, alt etter kvar du treng det. Legg ved bilete, men er mok vanskeleg å sjå då eg har mørke sko og mørke lisser.

Veldig hyggelig lesning og en ordentlig appetittvekker. Men, fiskeutstyr, telt, sovepose, liggeunderlag, skift, poncho, mat og litt drikke og på toppen en stol, i/på en Snota 55. Da snakker vi pakking

Nydelig rapport! Femundsmarka er flott.

Ikke uenig. Er ei uke på hytta og må si det er luksus å kunne fiske frem andebryst, entrecote og andre godsaker fra propankjøleskapet og tilberede på gassgrillen eller gasskomfyren Det er vel kontrastene som tiltrekker med friluftslivet.

Det er mer nedi skogen ja, men går du på riktig sted er det fremdeles flere områder med utsikt, men på langt nær like mye som på Skrim da. Liker du å fiske er det jo også flere små vann rundt i området med ørret og småtryte. Legger med et bilde fra helga fra et av punktene der det er litt mer åpent

Teste formen, støvler, klær og sekk i dag. Og lufte firbente. BC'n gikk i koma etter turen, så jeg tror formen er grei, til tross for flere unnskyldninger enn løpeturer i våres. Turen gikk opp til Hallingskarvet. Været var perfekt for å teste hvor vind- og vanntett turtøyet var.

Har fartet bittelitt i nord, Trænafestivalen og seiling til Lofoten. Var på toppen av Gompen på Sanna. Derfra utsikten mot den toppen som ikke er Trænastaven, for Trænastaven ligger bak denne igjen. Også har jeg gått på Svartisen, Engabreen! Og besøkt Bunesstranda, flott plass!

Morgentur og ikke sur, i det hele tatt. Var på tide å lufte kroppen etter noen dager med beina høyt. Fin oppladning til fjellturen til uka.

Takk for tipsene og bildene, på bildet under er jeg et stykke nord for Krækkja, mye regn på natta, men lite vind. 6 m/s meldt. Første regnskuren på teltet, men ingen vanndråper inn i teltet. Kjempefornøyd. Drar til Finse om 2 - 3 uker. Har med reiseradio for første gang. Sony DAB radio, vekt 170 g. Spennende om det er noe dekning.

Har tilbragt noen timer på moltemyra og unnagjort årets plukking tror jeg, i alle fall lavlandsdelen så få vi se litt nærmere om det er noe å plukke på fjellet senere. Så da er man vel klar til å starte med blåbæra

Sommerferien på Fosen er godt i gang, som to innlegg over viser. I dag gikk turen inn i Berga på Stadsbygda, til Helleristninger og gamle boplasser.

Hvorfor skal man primært bruke kompass? Jeg går ofte på elektronisk kompasskurs med gps-mottakeren og har kompasset parkert i lomma. Har man kjøpt seg et hjelpemiddel til et par tusen kroner kan man jo like gjerne bruke det litt? Kanskje man til og med tilegner seg bedre brukskunnskaper til når det virkelig er et behov? Hvorfor blar man ikke i menyene i dårlig vær? Er man litt operativ legger man inn veipunkter for dagens rute som man navigerer mot, da må man litt frem og tilbake i menyene, selv/helst i dårlig vær. Eventuelt så tar man ut en ny kurs der og da via elektronisk kart og går kurs. Det elektroniske kompasset viser også hvilken grad man skal gå mot, så kan man hoppe over til moder magnetisk kompass hvis man ønsker det. Og hvorfor bør man ikke være ute i dårlig vær? Under forhold man selv kontrollerer? Bort i fra fasiter og litt mer on topic: Jeg har erfaring med gamlefar 62csx og 64s. Jeg foretrekker knapper til slik bruk du beskriver. 64st er en ålreit gps-mottaker som gjør jobben sin. Forskjellen på 64st og 64s er at 64st koster ca 500 kroner mer, har en del mer minne man strengt tatt ikke trenger og den har forhåndsinnstallerte topo-kart over USA. Den som heter kun 64 må man styre unna, den har ikke elektronisk kompass. Større skjerm er ikke en prioritet for meg, jeg synes den på 64s holder, i kombinasjon med papirkart. Pass på at det er treveis vippekompensasjon på det elektroniske kompasset når du bestemmer deg for modell, noe det er på de fleste nyere Garminmodeller. Det er utrolig kjekt kontra eldre modeller hvor man må stå og vippe selv. 64s/st har dette.

Fin tur til Brettingtoppen i Hasselvika i Rissa kommune. Bratt opp og ned, fantastisk utsikt over ytre deler av Trondheimsfjorden og ut mot Ørlandet.

Da godværet svikta i nord gikk turen inn a Svarthammarhola like ved Fauske. Definitivt ei stor grotte og utrolig stilig med en 800 år gammel isbre inni grotta! Det største rommet, Norden's største fjellhall, lysene er meg som går irundt med hodelykt. Isbreen inni grotta Ved nederste inngang/utgang av grotta.

Min sønn på 7 har startet på en turrapport pr blyant etter en tur vi hadde opp på Heilhornet på Bindal, om den blir pubilsert er vel heller tvilesomt, men at det kommer en større turrapport kan hende. Bildet er tatt i går. Det var da overskyet over hele Helgeland med unntak av Heilhornet og Breivasstinden (som han spurte om han ville klare å gå opp på). Over skyene er himmelen alltid blå er uansett konstatert som et faktum.