Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 17. juli 2016 i alle områder

  1. 10 dagers rundtur på sentralvidda med utgangspunkt fra Tinnhylen. Resultatet ble ca 20 ørreter over 400 gram, flere rundt kiloen og største på 1,3 kg Fikk føle på mye varierende vær, men en fantastisk tur! Besso leverte førsteklasses gjestfrihet og mat i toppklassen
    11 poeng
  2. Morgentur og ikke sur, i det hele tatt. Var på tide å lufte kroppen etter noen dager med beina høyt. Fin oppladning til fjellturen til uka.
    6 poeng
  3. Har fartet bittelitt i nord, Trænafestivalen og seiling til Lofoten. Var på toppen av Gompen på Sanna. Derfra utsikten mot den toppen som ikke er Trænastaven, for Trænastaven ligger bak denne igjen. Også har jeg gått på Svartisen, Engabreen! Og besøkt Bunesstranda, flott plass!
    5 poeng
  4. Dagen før grotteturen gikk turen inn til Nord Norges nest høyeste fjell, Suliskongen på 1906m. Selv om det er juli tok jeg med randoski og fikk en uforglemmelig nedkjøring på utrolig bra slusjføre! På tur innover mot isbreen På Sulitjelmaisen Utsikt fra Suliskongen (1906m) Fikk nesten 900 høydemeter nedkjøring på julisnøen!
    5 poeng
  5. Trener på klyving i fjellet. En meter med klyving var ikke mye å skryte av. Hilsen herr vorsthe
    4 poeng
  6. Etter å først ha tatt en blåbærplukketur etter jobb i går, bestemte jeg meg ila kvelden for å utnytte regnværet som var meldt til natten. Man er da ikke redd for å bli våt! Saken er at jeg aldri har overnattet under PonchoTarpen min, og har dermed ikke førstehånds kunnskap om den virkelig kan være et godt ly når det faktisk blir vind og regn - og akkurat det er jo greit å få klarlagt under trygge forhold. Nok en gang bar det oppover Damsgårdsfjellet da solnedgangen nærmet seg, og jeg bestemte meg for å sette opp tarpen nær toppen. Jeg ønsket nemlig ikke å være i særlig le for vinden (og egentlig var det lite vind å snakke om da jeg kom dit), det ville jo ødelegge litt av formålet. Overmodig som vanlig... Satte TarpPonchoen opp med "baken" i sør-sørøstlig retning, siden yr meldte at det var der vind og regn skulle komme fra. Synes fortsatt det tar litt tid å sette opp, men det gikk greit - her er en blå tarp i blåtimen. Etter en kveldsmat med litt ost og rødvin, krøp jeg på plass i soveposen innunder tarpen og bladde litt i en bok, mens nattemørket langsomt fortrengte lyset: Rundt halvtimen etter det bildet ble tatt, begynte det å blåse litt mer og litt forsiktig tromming fra regnet begynte. Jeg merket meg at vinden kom mer rett fra sør enn jeg ventet, så den traff TarpPonchoen bittelitt skrått. Vinden og regnet økte etterhvert, og det ble myyye lyd - og jeg kom på at jeg hadde glemt ørepropper for å få sove i trommende, blafrende og til og med brummende tarper. En lærdom som glemmes igjen og igjen. Men selv om jeg slet med å sovne, kunne jeg fornøyd konstatere at det ikke kom vann inn, og at alle forsøk fra vindgudene på å rive ned oppsettet mislyktes Sovnet til slutt, og våknet igjen ca kl 0730. Våt i ansiktet. En skikkelig vind- og regnbyge utenfor - og vindgudene slo til med ny taktikk, de hadde dreid vinden 90°! Når den nå kom fra vest-sørvest, så kom den altså inn rett på siden av tarpen, og turbulensen som ble skapt i åpningen gjorde at enkelte regndråper ble dratt 20-30 cm inn i tarpen - og der lå hodet mitt. Det var kommet litt vann inn i bivybagen, på liggeunderlag og pute og litt i syntetposen også. Litt ubehagelig (og irritabelt når jeg endelig hadde sovnet), men jeg frøs ikke og bestemte meg for krype litt innover i tarpen og vente til bygen ga seg før jeg gjorde noe. Det ble en mulighet etter en drøy halvtime: Flyttet ikke retningen på tarpen, men strammet den opp litt. Kunne jo ha begynt nedpakking og tatt turen hjemover, men det så ut som det var mer bygevær i vente, så jeg krøp innunder igjen. Der fant jeg fram resten av osten fra i går kveld og nok remedier til å lage en kopp kaffe- og kaffen var klar akkurat i tide til at den kunne nytes når neste byge raste utenfor Det ble etterhvert klart for å pakke ned - og alt kom jo ned i pakkposene sine. Men med så liten plass tilgjengelig, ble det til at det vannet som hadde kommet inn, ble distribuert utover alle flater som skulle rulles og stappes. Vet ikke helt hvordan det kan unngås, på en reell tur måtte jeg ha håpt på tørkemuligheter. Til slutt gjensto det bare å ta ned TarpPonchoen: Det gikk greit, og jeg blåbærspiste meg hjem nedover Holefjellet Og har lært at TarpPonchen tåler mye vind, men den er nok best om man setter den opp i le av vinden likevel. Og ørepropper!
    3 poeng
  7. Takk for tipsene og bildene, på bildet under er jeg et stykke nord for Krækkja, mye regn på natta, men lite vind. 6 m/s meldt. Første regnskuren på teltet, men ingen vanndråper inn i teltet. Kjempefornøyd. Drar til Finse om 2 - 3 uker. Har med reiseradio for første gang. Sony DAB radio, vekt 170 g. Spennende om det er noe dekning.
    3 poeng
  8. Ferie er shoppingtid… Måtte ha nye mansjetter til tørrdrakten, så da ble det tur til nærmeste butikk som har det - altså en annen by - og vips, mange butikker vi ikke har her. Så det ble en Lundhags bukse plutselig, for de ser så gode ut. Så ble det et par gåstaver, så kanskje jeg kan begynne å gå i marka igjen - skal i hvert fall prøve det. Så ble det selvsagt en sånn brettekopp til, en to-pk eggeholder, et minnekort til kameraet. (Det første som skjedde etterpå var at jeg fant tre av de jeg trodde jeg hadde mistet, så da har jeg enda flere, for å si det sånn.) Så var det jeg oppdaget at en butikk solgte ut Hilleberg bivanorak, det var en fin greie. 300 kroner var jo rene røverkjøpet, så jeg kjøpte noen sånne… Og så hadde samme butikk en helt kort fiskestang (men litt lenger og mer solid enn pilkestang) til 150 bare, så det ble en sånn også. Et skumliggeunderlag rent fordi det var billig. Til kajakken, paddinggreie, båtvoks, teflonspray… Og heldigvis, jeg husket også å kjøpe mansjetter som var det jeg i utgangspunktet skulle ha. Ikke verst!
    3 poeng
  9. Hei Isak Vannene sør for Røa er innenfor Engerdal Fjellstyres område, en statsallmenning. Fjellstyret kultiverer mange av vannene her og setter ut både ørret og røye i mange vann, f.eks. på Røvolfjellet, i tjønnene i Grøtådalen og i Kratlan. Sjekke hjemmesiden deres for info om hva som finnes av fiskearter og hvor. Nord for Røa finner du mest hvitfisk som sagt ovenfor, men i Litlsjøen, Langeggtjønnan, i Volsjøan og i Mugga er det ørret, garantert. Både gjedde, abbor og harr er vanlig i Røa og i området nord for elva. I Røavassdraget fra Rogen og ned til Femunden har du alle fiskeslagene som finnes i området samlet i et og samme vassdrag. Spennende det å fiske der da. Skulle jeg plukke ut noen steder du bør besøke på første ukesturen så anbefaler jeg Røvolfjellet og så langs Roasten og Røa opp til Grislehåen og Storbuddhåen. Vakkert der. Kanskje rekker du innom noen av tjønnene nord for Grøtåa også, under Kratlvola. Der finnes fin fisk av høy kvalitet. Vil du enda lenger inn, f.eks. til Kratlan, ja da bør du sette av litt mer tid enn en uke synes jeg for full uttelling, men der inne finnes grov fisk. En advarsel til slutt. Drar du, kan du risikere å bli hekta. På Femundsmarka. Snakker av erfaring.
    3 poeng
  10. Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.
    2 poeng
  11. Teste formen, støvler, klær og sekk i dag. Og lufte firbente. BC'n gikk i koma etter turen, så jeg tror formen er grei, til tross for flere unnskyldninger enn løpeturer i våres. Turen gikk opp til Hallingskarvet. Været var perfekt for å teste hvor vind- og vanntett turtøyet var.
    2 poeng
  12. Litt tøff sky på Storheia i Trondheim idag tidlig
    2 poeng
  13. Jeg har nå brukt dette over et par dagers fisketur og må si den er meget kjekk. Alt jeg trenger for å varme vann og gjøre opp varme/bål i ett enkelt system. Egner seg ikke for steking i særlig grad grunnet konsentrert flamme. men da fyrer jeg bare opp et bål i så fall. Hele pakken veier 470gr inkl 1 full 110gr gassboks. Alt pakkes oppi selve titankoppen fra Toaks. Må også rette eget innlegg overfor, koppen er på 750ml og ikke 550ml som tidligere nevnt
    2 poeng
  14. En tur til Blåfjellenden. Den siste tiden har det blitt til at jeg tar ut på tur midt i uken. Det er jo ikke noen grunn til å holde på gamle tradisjoner med tur lørdag og søndag. Som pensjonist styrer jeg jo tiden selv. Så denne uken – med lite å ta seg til – ble det en tur til Blåfjellenden. Det burde ikke være mange andre på tur, men det er fellesferie og greier. Alt i starten kunne jeg seg spor innover, jeg var ikke alene mot Blåfjellenden denne dagen. Ett stykke innover gikk jeg forbi et følge på fem. Fire voksne og en jente på 12. Jenta sprang først. Etter to turer med en masse regn, var det avgjort greit å gå uten å få vann i håret. Det var ikke nettopp solskinn, men overskyet og lite vind er helt greit. Det hang noen tåkedotter langs fjellsidene og det var litt yr i lufta av og til. Aldri så dårlig at det var nødvendig å hive på jakken. Ullblusen blir våt uansett. Enten av yr/regn, eller av svette. Denne gangen var jeg ikke på jobbtur. Jeg var på ferie – til Blåfjellenden. Det ble god tid til å prate med andre gjester. Blåfjellenden er egentlig helt greit å komme til. Spesielt for meg som har tilbrakt 20-30 netter på hytta hvert år de siste 20-25 årene. («Hekkan», det blir en del overnattinger totalt det…) Jeg er «hjemme» på hytta. Finner roen og blir sjelden utålmodig og stresset. Det er helt greit at det er andre på hytta – selv om det er kjekt å være alene. Denne gangen var det en belgisk familie. Faren arbeidet med statistikk i det belgiske kreftregisteret. Interessant å høre om hans jobb. Etter en hyggelig kveld, og en rolig morgen, hvor det likevel tok litt tid å få vasket og ryddet, var det tid for bakken opp. Fra Blåfjellenden og til toppen av bakken er det ca 250 høydemeter. Jeg kommer ikke opp uten å ønske at bakken var kortere. Nå er vel erfaringen den at det er bakker uansett. Det som kjennes som helt greit innover viser seg å være bakker på tilbaketuren. Etter å ha gått bakken opp noen ganger, blir det mer og mer rolig og jevnt oppover. Ingen kjappe tak, og pulsen jevnt under 85%. Det merkelige er at forskjellen i tid på å streve seg opp med hivende pust og bankende hjerte, mot rolig jevn gange, ikke er stor. Bare noen minutter. Og så travelt har jeg det da ikke. Vel oppe begynner den greie og kjekke delen av tuen. Ikke for mye opp, noe ned, men en god del flatt berg. Greit å gå. God utsikt, både fjell og vann. En og annen liten fonn øverst. Over «haugen» og nedover mot Hunnedalen blir det mer og mer «transportetappe». Selv om det går kjapt og greit unna, er det mindre hei og fjell. Siste bakken ned mot veien blir det også en del sorpe – på tide å gå forsiktig. Nede på veien, er det bare å konstatere at turen er over, og at det har gått greit – og se fram til neste tur… Les hele artikkelen
    2 poeng
  15. Kvasstind 1010 moh, ei av de 7 søstre ble det i går. Skydekket åpna seg på toppen, og sola skinte. Late sommerdager, så nå var det virkelig på tide å komme seg til fjells:)
    2 poeng
  16. Da er fjell sesongen godt i gang også i Nord Norge så tenkte dele noen bilder fra de første små turene i vårt nærmiljø i Salten i Nordland. Sjunkhatten Nasjonalpark er en park som ikke nevnes så ofte når jeg hører sports fiskere prate om gode fiske plasser i Salten men fakta er at den kan gi noen riktig fine opplevelser både som tur og hva fiske angår. Første turen la vi til et område jeg aldri har hørt noen prate om, det ligger litt vanskelig til klemt opp mellom flere 1000m høye fjell på alle kanter. Tinde vandrere kan nok kjenne seg igjen da flere topper på 1000moh lokker de sprekeste til området. Ellers så vi bare noe som lignet på spor av mennesker fra mange år tilbake. Når vi kom opp hit kom vi opp til et speil blank vann som bare ble forstyrret av noen riktig fine vak på hele vannet. Fin fisk som nesten lå på land rundt vannet som ble skremt ut når vi kom gående, et tydelig tegn på at fisken i dette området ikke er vant til å plaget for mye. Jeg var der mest for å gjøre meg litt kjent til en senere tur så ble ikke så mye fiske på denne turen men vi skal tilbake å finne ut av hva som bor der så kan sikkert si mer om det litt senere i sommer Plassen i seg selv ga meg vertfall sinnsro bare litt plaget av at vannet var helt på fryse punktet slik at fisken ikke var villig på mine små forsøk. Vannet var så kaldt at isen dannet seg på sen kvelden og natten men ble borte igjen litt ut på morgenen. Den yngste av tur kompisene fikk sin første riktige fjell tur og han nyter virkelig tur livet. Når man er kompiser på tur er virkelig lavoen god å ha, er riktig trivelig å sitte ut i de sene natte timer rundt bålet med en "kaffe" og noen riktig gode fiske historier Hær har jeg flyttet litt på meg men er fortsatt i Sjunkhatten nasjonalpark bare noen km fra siste leir plass. Ikke alltid like lett å krype i posen selv om beina kjennes ut som de har opplevd de verste ting når lyset ute tilsier at man burde stå opp, så litt fiske lese stoff er greit å ha med Å våkne opp å gå ut å trekke på beina til en slik utsikt gir en bra start på en hvilken som helst dag, nå var det bare en god frokost som manglet men det skulle bli en løsning på det også. Et nydelig lite skogs vann vi kom over og allerede oppe på en høyde lenge før vi kom ned til vannet så jeg frokosten min svømme rundt så jeg øynet håp. Det ble ingen lang jakt, noen kast senere og frokosten var allerede varm og starten på dagen var perfekt... Med en god frokost innabords var jeg klar for å flytte på meg, jeg hadde 15 vann jeg skulle se på denne turen, jeg fisket ikke alle men ville bruke litt tid på hvert vann for å studere vak og eventuelt liv der uten å fiske. Det ble ingen lett start på dagen i 25 grader blå himmel og sol men på et vis kom jeg meg nå over til det nye området bare 4km fra siste leir, 4km er ikke så mye men jeg har gått 4km i lettere terreng en denne dagen det veit jeg.. Utrolig mange små fine vann som ligger tett i tet, alle som et har fisk som varierer en del i størrelse, med litt mer fisking i disse områdene som sjeldent ser folk så kan flere av disse små vannene bli gode fiske vann. I dag er flere av de befolket med mye smått men noen av de holder riktig fin fisk og man kan få en overraskelse i noen små vann. Lengre opp i høyden i dalene lå enda isen og ligger nok der enda, men bare naturen i seg selv i disse områdene er turen verdt så jeg ble liggende en natt å tok noen korte turer med stanga uten å lykkes, men disse vanna har jeg besøkt en gang tidligere og det yret med liv så fisken var nok ikke helt våknet eller tint opp. Etter turen opp hit var det godt å gå ned i vannet å hente en glass øl jeg hadde lagt i isen så fort jeg kom opp, jeg tror nok aldri en øl har smakt bedre en etter de 4km opp noe som føltes ut som en vegg. Nå har vi gått ut av Sjunhatten og er på andre siden av Salten fjorden og har ufrivillig valgt å bevege oss på T merket sti noe jeg vanligvis ikke gjør, gikk bare opp for å sjekke noe helt annet en fiske da jeg ikke fisker i vann som vanligvis fiskes mye i. Med over 1000 fiske vann å velge i har jeg aldri forstått de som velger å bare fiske i de få mest omtalte vann vi har. Gleden er så mye større med å finne egne områder man kan nyte uten kø lapp system. Men jeg vil nå bare nevne at også langs T merkene finnes det perler som utrolig nok gir fisk man nesten ikke kan drømme om. Jeg fisket ikke så mye hær men måtte dra meg litt mat. Til forrett kjører vi selv fisket og selv røyket sjøørret Hovedrett Stekt ørret med sprøstekt skinn, servert med nypoteter og en enkel rømme saus med litt div løk og litt revet sitron og pepper og havets krydder blanding. Saus serveres like god varm som kald. Ja man kan vel kose seg litt på tur syns jeg Vi dro bare en kjapp tur ned av fjellet for å flytte oss litt, på veien kjøpte jeg ørret fiske bladet og leste at det var kilos garanti på fjellet, jaha tenkte jeg dette møtte vi jo se nærmere på så vi dro likegodt opp i et lite god vann får å se om garantien om kilos fisk holdt mål. Vi er fortsatt i Salten bare noen Km fra siste leir plass. Jeg veit ikke hvem som jobber i dette bladet men noe klaging på den kilos kampanjen de kjører blir det ikke fra meg for denne kvelden klaffet alt og 6stk over 1,5 og noen rundt kiloet kom på land. Jeg ble mye sittende bare å se på alle de vakene fra fisk fra 1,5kg og oppover som holdt det stille vannet høyst levende..! Men siden jeg aldri drar tilbake til samme vann to ganger på et år får de største vente til neste år og da er de enda større Da er sesongen godt igang, og det skal nok bli noen flere turer i og utenfor Salten fremover..... Skitt fiske alle sammen......
    2 poeng
  17. Trømborgfjella er bra. i Rakkestad heter det Degernesfjella og i Ørje kaller vi det Vestfjella. Veldig mange fine tur muligheter med fine fiskevann ja. Et besøksmål der kan være Linnekleppen. Nord europas eneste bemannede branntårn. Bra med stigning også for å være på flatlande.
    2 poeng
  18. Har tilbragt noen timer på moltemyra og unnagjort årets plukking tror jeg, i alle fall lavlandsdelen så få vi se litt nærmere om det er noe å plukke på fjellet senere. Så da er man vel klar til å starte med blåbæra
    2 poeng
  19. Sommerferien på Fosen er godt i gang, som to innlegg over viser. I dag gikk turen inn i Berga på Stadsbygda, til Helleristninger og gamle boplasser.
    2 poeng
  20. Jeg er godt fornøyd med dette teltet, men det er en ting som har irritert meg. I svært kraftig regn klistrer innerteltet seg til ytterteltet i hodeenden. Det har jeg løst det med å sy på et ekstra bardunfeste. Det har vist seg å være nok. Lykke til på tur!
    2 poeng
  21. [gallery600x480] [album]448[/album] [/gallery] Produkt Warmpeace Viking 1200 Levert av Hekta På Tur Veiledande pris kr. 5.499 Fast lågpris per 2016 kr. 3.999 Fakta frå leverandør Vekt: 1.760 g Fyllvekt: 1200 g Volum komprimert: 13 l Dunspenst/Cuin: 600 EU 700 US Fyllratio: 90/10 Temperaturangivning EN standard 13537: T Comfort -10 °C T Limit -18 °C T Extreme -38 °C Fakta frå Fjellforum Vekt pakka i kompresjonspose: 1.836 g Vekt kompresjonspose: 135 g Vekt pose: 1.701 g Fakta om testperson Kvinne 34 år. 167 cm og normalvektig. Van med å ligge ute, ikkje spesielt frossen. Testkriteriar Vekt og varme Pakkvolum og dunspent Dunvandring og kvalitet på saumar Komfort og brukarvennlegheit Pris Om posen Viking 1200 er den varmaste posen av i alt fire modellar i denne soveposeserien frå Warmpeace. Den har ein romsleg mumiefasong, med tettsittande hette og varmekrage. Glidelåset er tovegs YKK, med ein brei dunfylt kuldeklaff på innsida. Det er lagt webbing (stivt band) langs glidelåset, som skal hindre det frå og kile seg. Ytterstoffet er Loft Nylon DWR+. Dette er vassavvisande, skal tole høg belastning og er lett. Modellen kjem i tre ulike storleikar for personlengde inntil 170 (short), 180 (regular) og 195 cm (large), med glidelås på venstre side. Posen er sydd med Z-kammer. Det vil seie at kammera overlappar kvarandre. Tanken er å unngå kuldebruer som typisk vil oppstå med vanlege kanalar sydd med gjennomgåande saumar. Sjå bilete i karusell. Posen er handfylt hjå ei familiebedrift i Tyskland, som har arbeidd med dunprodukt sidan 1952. Dei føretek også den siste kvalitetssjekk av produkta før dei sender dei frå seg. Dunspenst er oppgitt med minimumskvalitet. Foret i alle Vikingposane er av pustande svart stoff. Det pustande stoffet skal syte for fukttransport båe vegar, og den svarte fargen er valgt for å kunne nytte ein kvar gløtt av sol i fjellet til å få tørka ut fuktigheita me slepp ut i posen i løpet av natta. Ekstrautstyr: For den som likar enno betre plass enn det posen byr på, kan ein kjøpe seg auka omkrets på posen i form av ein dunfylt kile som er kompatibel med glidelåsa. Denne heiter Warmpeace extender og ligg per 13.04.2016 til kr. 799 Forklaring av nokre viktige omgrep Dunspenst: Duna si spenst og evne til å utvide seg vert rekna i ein skala som heiter cuin (cubic inches per ounce). Dess høgare cuin dess høgare spenst og evne til utviding. I praksis vil det då fungere slik at om ein tek like mange gram dun med låg og høg cuin inn i same jakke med same materialar, vil den med høg cuin isolere betre. Dette fordi spenst og utviding dannar eit større isolerande luftlag enn duna med lågare spenst. Konsekvensen av dette er at ein, gitt like føresetnader elles, treng mindre mengder dun for å oppnå ei bestemt isolerande effekt, dersom ein nyttar dun med høg cuin. Desse faktorane påverkar i stor grad kor godt posen let seg komprimere og kva den veg. Skalaen for US dunspenst og EU dunspenst er noko ulik. 600 EU er omlag det same som 700 US. Dunblanding seier noko om det prosentvise tilhøvet mellom dun/fjær. Ein pose merka med 95/5 dun/fjær har det varmaste blandingstilhøvet du kan få, med 95% dun og 5% fjær. Dei fleste dunprodukt i dag ligg frå 80/20 og oppover. Høg andel dun og høg cuin kostar, likeins gode materialar. Test av dunposar og ein dunpose sin kvalitet må difor alltid sjåast i samanheng med pris. Tilhøve under testing Posen har til no 15 bruksdøger. Desse har gått føre seg med eit temperaturspenn frå -20 til 0 °C, i tørt vær, og i skikkeleg vestlandsfuktig vær. Den har vore med i arcticbeddingen på pulktur, og den har vore kraftig komprimert og pakka i botnen av storsekken. Den har blitt brukt som om den var testars eigen pose, med det minimum av forsiktig handsaming det innebær å være i underteikna sine hender. Vurdering Ein finn lettare posar enn denne, som er like varm og meir komprimerbar. Ein kan også finne dunposar som er rimeligare og like varme men langt tyngre og mindre komprimerbare. Dette handlar om å sjå eiganskapane vekt, komprimerbarheit, kvalitet og varme i samanheng med pris, og konkludere med omsyn til balansen desse faktorane imellom. Vekt og varme Posen har vore brukt i temperaturar på mellom 0 og -20 °C, og prestert godt under alle tilhøve. Posen er angitt med komfort temperatur for tester (kvinne) på -10. Tester opplever at posen er langt varmare enn angitt. Ved minus 10 holdt underteikna varmen, til tross for at liggeunderlaget var hakket tynnare enn eg likar i minus 10 (låg isolasjonsevne, eller R-verdi.) Med tjukkare/doble liggeunderlag, held underteikna varmen i denne posen i -20 °C. Eg har aldri hatt så varme netter for så låg vekt, i denne prisklassa. Skal ein ha dei same temperaturangivelsane i ein lettare pose, må ein rekne med eit langt større utlegg. Konklusjonen er at temperatur sett i forhold til vekt er meget bra, betre enn det som var oppgitt. Du kan lese meir om EN standard her, og meir informasjon om R-verdi på liggeunderlag finn du her. Pakkvolum, dunspenst, dunvandring og saumar Posen ligg i mellomklasse kva gjeld pakkvolum sett opp mot angitt temperatur, til tross for bra dunspenst. Forklaringa ligg nok i ei fyllmengde på 1200 gr. dun. Det må nødvendigvis gi noko volum, sjølv med høg kvalitet på duna. Derimot opplever underteikna at pakkvolum opp mot opplevd temperatur er meget bra. 13 l for ei god natts søvn i minus 20 kvalifiserar til eit opprykk på volumvurderinga. Dette må nok også sjåast i samanheng med at ein oppgir minimumsstandard på dunkvaliteta, og ein kan rekne med at det er mykje dun med høgare kvalitet enn 700 cuin i sving. Kompresjonstrekket er solid, og kan verkeleg jobbast med utan at noko ryk sundt. Spennene er noko trege. Til gjengjeld glid dei ikkje opp før du løyser dei med handemakt. Posen hentar seg raskt inn etter kompresjon, ofte langt raskare enn "naboens" langt dyrare pose i samanliknbare klasser. Duna "fell på plass" nærast av seg sjølv, og arbeid med å "fluffe" opp og omdistribuere dun i posen finn ikkje stad. Gi han to rist i det du trekk han ut av posen og hiv han på underlaget, og det har ordna seg sjølv. Eg opplever at det skuldast utforminga på kammera i kombinasjon med dunmengda. Eg opplever også at eg av same grunn, i mindre grad enn med mange andre dunposar, opplever kalde punkt på pundersida når eg ligg. Dette gjorde nok sitt til at posen var varm nok til meg og holdt temperaturangivelsen, også den gongen liggeunderlaget ikkje var optimalt. Nokre få dunfjon har funne vegen ut av posen og inn i teltet. Dette er så få, og dei er så små at det nesten ikkje er nevneverdig. Eg har hatt dunjakker i ei prisklasse eg ikkje likar tenke på, som har lekt meir dun enn dette, med mindre hardhendt behandling. Med 15 netter har eg litt lite grunnlag for å seie noko om haldbarheit på saumar og handtverk elles. Førebels kan eg seie at saumane verkar solide, med tette, faste sting og god slitestyrke på tråd. Handtverket elles er upåklageleg. Komfort og brukarvennlegheit Hetta sitt godt, og ein får snurpa den godt igjen ved behov. Den har bra med dun, og vert opplevd som eit godt vern mot varmetap. Kuldekragen var eg i utgangspunktet skeptisk til, då endane på den berre så vidt overlappar kvarandre, og då utan borrelås, knapp eller noko anna form for feste. Skepsisen min har dog blitt gjort til skamme. Kragane tettar seg ved stramming fint til over skuldrane, og er med på trekke heile hette/halssystemet tettare på kroppen. Faktisk kan det tenkjast at den manglande overlappen med feste gjer at kragen legg seg finare til kring halsen, uten klumpar og bulkar som lagar opning for varmetap. Glidelåset er tovegs, eit must for slike som meg som vil ha det varmt kring nakken men som ofte vaknar av at føtene står i kok. Det er også ein føremun å kunne opne ved føttene på morgonen før ein kryp or posen, og få lufta fukt ut av fotenden medan posen framleis er varm. Eg har til gode å kile glidelåset, noko eg sett stor pris på både når det hastar og elles. Eg har ikkje merka noko form for kuldebru langs glidelåset, så kuldeklaffen gjer nok jobben sin. Det svarte foret i posen tørkar fort, og det funkar særs bra med tanke på å nytte kvar en liten gløtt av sol til å få varma opp å tørka ut nattas fukt. Dei fleste som har prøvd å varme opp og tørke noko i sola, anten det er for å få festevoksen til å gli lettare på skia eller å få tørka tekstilar, veit å sette pris på denne vesle detaljen som fargen på fôret utgjer. Ytterstoffet skal være vassavisande og funkar også slik i praksis. Underteikna er glad i å ta den første morgonkaffien i posen, og rett som det skvett vert det noko slubbing. Dette tørkar fort, og ser ikkje ut til å trekke inn til duna. Komforten er upåklageleg. Den moderate mumiefasongen gjer at det er mogleg å bevege seg litt i posen, utan at han vert så stor at det for ein person med "gjennomsnittleg" kroppsmasse vert for mykje å varme opp. Posen er mindre glatt utvendig enn ein del andre posar eg har prøvd, og innerstoffet vert opplevd som passeleg glatt med tanke på å kunne bevege seg utan at det "heng" fast i klea. Klimaet i posen er godt, over eit breidt spenn av temperaturar, noko som indikerar gode materialval både utvendig og innvendig. Regular vert opplevd som rett storleik til meg, og vil nok funke også for folk som ragar litt meir over bakken enn mine 167 cm. Førebels konklusjon Nesten uavhengig av korleis det går i vidare test er dette allereie veldig mykje pose for pengane. Den er funksjonell og komfortabel, med god komprimerbarheit og låg vekt sett i lys av varme og pris. Allereie ein soleklar favoritt hjå underteikna, og definitivt mitt val når det skal fornyast i familien. Dette skjedde med posen i det vidare Posen skal brukast vidare, med ei evaluering av tilstand etter 50-60 bruksdøger og igjen etter førstegangs vask.
    1 poeng
  22. Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex
    1 poeng
  23. Etter litt biltrøbbel (knust bunnpanne og nye hjullager fram og bak = bil er dyrt) kom jeg meg på veien mandag ettermiddag fra Trondheim. To solrike dager hadde allerede gått fra meg så nå var jeg nesten litt for gira på å komme meg ut! Sov noen timer i bilen på Saltfjellet før jeg fortsatte inn til Sulistjelma øst for Fauske i Nordland. Hadde egentlig planer om å gå fra Lomihytta da distansen herfra var noe kortere. Skulle jo bære med ski og randosko, så det er fint å korte ned avstanden til snøen. Men veien inn dit var stengt pga brubygging 2-3km før demningen så det ble til at jeg kjørte opp mot Tverrfjellet, hvor jeg har lest at de fleste går fra. En kilometer før parkeringa var det midlertidig mye snø enda, men jeg kom meg videre, såvidt! Startet dagen med å åpne veien for sommeren Parkerte noen hundre meter før den angitte parkeringa, her var det fremdeles mange meter med snø på veien. Videre gikk jeg opp til høyde på 1060m og fulgte kurven inn til ei gammel hytte/brakke. Ikke mange hundre meterne etter kunne jeg endelig ta på meg sko og ski, tidligere enn antatt da jeg var forberedt på å måtte gå helt oppå Sulitjelmaisen (1350m) før skiene kunne teas på. Oppe på 1060m, herfra ble det mye ur inn til snøen Kunne ta på skiene på 1060m, det betydde nesten 900 høydemeter sommernedkjøring! Reinsdyrene var aldri langt unna Oppe på Sulitjelmaisen Dette var en særlig varm da, yr meldt 25c nede i Sulitjelma, så jeg var litt spent om snøen skulle bli for råtten og dyp. Jeg gikk opp sør for brefallet, hvor de fleste går opp men måtte av med skia å klyve litt på berg på toppen her. Tok ut ny nedkjøringsrute nord for brefallet hvor det så mye bedre ut så lenge jeg ikke var for nær den oppsprukne isbrearma. På kartet så det ut som at isbreen var veldig flat inn til Suliskongen, men den helnet desverre litt neddover, greit når jeg gikk til Kongen, men det betydde at det ble noen høydemeter opp på returen! Suliskongen (1906m) til høyre, Dama (1781m) til venstre Fra brefallet og over til foten av kongen var det 3km, så gjensto det litt over 500 høydemeter opp til toppen. Snøen var fremdeles utrolig bra og det begynte å skye litt over da svenskeskyer angrep fra øst med torden å regn. Den ene skyen kom noe nært, og jeg tok meg ekstra god tid opp slik at bygen kunne passere. Er litt kjipt å stå på Nord Norges nest høyeste topp med en hissig tordensky over deg! Stortoppen (1822m) fortjener nesten ett mer tindette navn synes jeg, flott topp! Tordenskyen som lå over meg fortsatte sørover ganske fort heldigvis Stortoppen med regnbyger i bakgrunnen Utsikt fra toppen av Suliskongen Gullhav ut mot Bodø Innskriving i boka Jeg ble på toppen i nesten 2 timer, lyset varer jo for evig, og jeg hadde det ikke travelt. Så bare frem til å få kjøre ned i kveldslyset. Skrev meg inn i boka som årets første, i ei bok som hadde ligget her lengre enn jeg hadde levd, og jeg er snart 30 år Gammel. 4G dekning hadde jeg også, så det ble noen snaps før jeg kunne starte nedkjøringa. Nedkjøringa var helt fantastisk, surfet på slusj som verken var for dyp eller sugende. Ble mange svinger ned til breflaten før fellene måtte på. Var på dette tidspunktet litt i ekstase over hvor bra det var å kjøre ned da jeg aldri har kjørt ski i juli før! Siktet meg inn på Stortoppen da jeg gikk tilbake og holdt meg nært den før det gikk nedover på siden av brefallet. Her var det brattere enn det så ut til da jeg gikk opp, rundt 45 grader, så dette var ei fin avslutting på nedkjøringa! Her var det bare å nyte nedkjøringa! Kveldsprofil av Dama Siste nedkjøring nordvest for brefallet Kart over turen. Distanse tur/retur: 24,1km. Høydemeter: 1375m
    1 poeng
  24. Jeg kan ikke noe om temaet, men drister meg til to forslag: 1. Fyll skoene med flere par sokker. Slik at det ikke er plass til å skli. 2. Kan du prøve sålene inni sokkene?
    1 poeng
  25. Hei, jeg vurderer en flåtetur med ungene til neste år (11 og 13), altså bygge en flåte og gli ned i solnedgangen hver kveld Det jeg lurer på er masse bl.a. hvilken elv passer for en slik tur, Glomma? Hvilket starts-/sluttsted kan en anbefale? Vurderer rundt 3 uker på turen med bygging, tur og demontering etterpå. Vi skal bygge flåten så det bør være lett å organisere materialer etc for dette på startstedet og opprydding på sluttstedet. Jeg har ikke sett alle steder langs Glomma og lurer på om det er ok å ferdes med flåte (med barn) de fleste steder, eller om det er plasser å holde seg unna? Vurderer å enten å sove på flåten, eller slå leir på land, eller en kombinasjon, synspunkter på det? Er det kanskje bedre/lettere å gjennomføre dette i Sverige??? Setter pris på all informasjon og eventuelle henvisninger til folk, linker eller bøker etc til slike turer (i Skandinavia). Mvh -Kai
    1 poeng
  26. Endelig sommer og det var klart for årets første fjellfisketur. For en ukes tid siden dukket det opp en fridag som ble satt av til tur. Ny snelle ble klargjort, sluker ble kjøpt inn og jeg kunne kjenne fiskefeberen var godt på vei. Jeg hadde hørt om et vann som skulle huse stor fisk, de historiene derfra var nesten ikke til å tro. Her snakket vi kilos, minst. Klok av skade reduserte jeg forventingene noe, slike historier har en tendens til å være en smule overdreven. Vekten på fisken rundes alltid oppover. Et fenomen jeg er godt kjent med selv, uten at det trenger å kommenteres noe mer. Dagen før avgang sendte jeg en melding til Jarle og spurte om han ville være med. Han sleit med ryggen og hadde en del arbeid som skulle bli gjort i heimen. Denne gangen må jeg stå over, var den klare beskjeden fra han. Da fikk jeg heller lure storfisken aleine. Endelig var det klart for årets første fjellfisketur. Rett etter jobb satte jeg kursen mot startpunktet for turen, men først ble det en liten stopp innom Jarle. Jeg hadde fortsatt håp om å få overtalt han til å bli med, han bruker ikke å være vanskelig å la seg overtale til en tur. Planen gikk som smurt. Alt jeg gjorde var å stille han noen spørsmål som, hvor stor er fisken der oppe? Hvor er det best å slå leir? Etter ca to minutt var talen klar. "Nei faen ej hiv me rundt og blir med" Etter en halvtime hadde han pakket en sekk med sovepose, fiskeutstyr og smertestillende for ryggen. Da var det bare å komme i gang. Etter en time eller to med forholdsvis bratt stigning passerte vi den siste kneika før vannet. Vi var en smule bekymret for at isen fortsatt ikke hadde gått, men joda, her var det isfritt. Det tok ikke lang tid før det første kastet ble tatt. Det var en del vaking på vannet, men ørreten var ikke akkurat bitevillig. Bortsett fra en liten ørret på ca 100 gram som undertegnede landet. Da ledet jeg hvert fall 1-0. Vi holdt det gående til langt ut på natta før det ble en matbit og en kaffekopp. Strategien for neste dag ble lagt, den var enkel. Bare fiske mer, mer og mer. Her gjaldt det å komme seg opp til morgenbette, var den siste beskjeden fra Jarle før jeg lukket teltet. Han la seg til under åpen himmel på et lite nes ca 100 meter fra teltet mitt. Nå var det bare å få noen timer søvn før neste fiskeøkt skulle begynne. Sekken ferdig pakket med smertestillende og fiskeutstyr. Jarle i aksjon. Det var lite fisk å få denne kvelden. Det ble frysetørket til middag denne kvelden. Myrull i solnedgang. Neste morgen våknet jeg av noe tråkking på utsiden av teltet. Med smale øyne kikket jeg ut, og der stod Jarle med et lite glis. Ved siden av han lå det to flotte ørreter på rundt halvkiloen. Mens jeg lå å purka i teltet hadde han stått opp tidlig, og det var tydeligvis lurt. Her var det bare å komme seg opp. I det jeg skulle knyte på skoa hører jeg et rop. Ca to meter fra teltet stod Jarle med noe som kunne se ut som en diger fisk på kroken. Ørreten kjempet desperat for livet, og lot bremsen virkelig få kjørt seg. Etter hvert nærmet den seg land. Håv hadde vi ikke med, her kunne snøre ryke når som helst. For et beist! Iført bokser og fjellsko sprintet jeg ned mot vannkanten, og fikk satt inn et godt grep rundt fisken. Med en puls på ca 200 klarte jeg å lempe fisken på land, og for en fisk. Et slikt prakteksemplar av en ørret ser man ikke ofte i disse traktene. Vekten viste 1,9 kg. Ny rekord for Jarle og, en solid ledelse i fiskekonkurransen. Det var bare å gratulere. Dette ga oss virkelig blod på tann, og haspelutstyret ble brukt aktivt utover dagen. Men et tydelig mønster hadde pekt seg ut. Jarle dro opp fisk på fisk, mens jeg stod der som en annen nisse uten så mye som et napp. Han dro opp flere på blant annet 0,7 og 0,8 kg. Jeg fikk stort sett æren av å dokumentere den ene fisken etter den andre med speilrefleksen. Etter hvert måtte vi bare gi oss, det var nok fisk nå. Legg forresten til at jeg sier vi. Jeg kom plutselig på (helt tilfeldig) at slike turer ikke handler om hvem som får fisk, men at noen får. Dette var et samarbeid og jeg var ikke mer beskjeden enn at nå kunne jeg si at det var vi som fikk fisken, ikke deg, ikke meg, men vi. Hører du Jarle? VIIIIIIIIII!!! Sånn ser en ørret på 1,9 kg ut. 1,9 kg, 0,5 kg og 0,6 kg. Da er det fortjent med karbonade til frokost. Det ble dårlig med fisk på denne karen. Et stort vak er nettop observert og storfiskeren lukter blod. Å jaggu tok den også. 0,8 kg. Kampen er i gang. 0,7 kg. Sekken var faktisk tyngre på veg ned, ikke ofte det. Dette ble virkelig en bra start på sommersesongen, og det er bare å håpe at dette fortsetter utover de neste månedene. Vannet vi besøkte innfridde virkelig og blir garantert besøkt flere ganger. Ørret på 1,9 kg er nesten for mye av det gode, og det er bare å gratulere Jarle med fangsten. Eller gratulere til oss mente jeg. Nå er standaren satt, måtte det bare fortsette. Se hele artikkelen
    1 poeng
  27. Nå fikk jeg lyst på fisketur. Ser jo ut som ei perle du har der oppe. Grattis med flott fangst!!!
    1 poeng
  28. I motsetning til i fjor har sommeren så langt vært av det varmere slaget. I fjor måtte jeg vente til godt ut i juli før det var fiskbart i Tafjordfjella. Nå hadde jeg allerede fått rapporter om at det var isfritt på flere steder, og fisken var bitevillig. Det virket jo lovende. Etter å ha studert kartet ble det satt et lite kryss på et vann som har rykte for å kunne huse kilosørret. Sekken ble pakket og rett etter jobb bar det avgårde på ny tur. Værmeldingene var ikke akkurat oppløftende, men det fikk være det samme. Dragningen mot fjellet og fisken ble for stor, og som alltid før turstart var optimismen på topp. Jeg siktet inn på sommerens første storfisk i Tafjordfjella. Det siktes inn på årets første tur i Tafjordfjella. Det er normalt at turen starter bratt i disse områdene. Men dagens etappe var faktisk enda brattere enn hva jeg har vært bort i tidligere, her snakket vi nærmest rett opp. Kanskje en smule overdrevent, men det var sånn det føltes da jeg stod midt opp i "fjellsida". Svetten rant og blodpumpa fikk kjørt seg. Turformen var ikke akkurat på topp enda. Heldigvis var det ikke så langt. Etter en god time kom jeg over siste kneika, og det første fjellvannet viste seg. Det tok ikke lang tid før haspelutstyret var montert med en 8 grams kobber og rød spesial på enden av snøret. Jaggu tok fisken nesten med en gang, en ørret på ca 300 gram. Planen var å gå lenger i dag, men det utgikk. Det begynte å regne og det fristet ikke å kjempe seg lenger oppover dalen i dag. Teltet ble slått opp i det regnværet satt i gang for fullt, og som om det ikke var nok begynte det å blåse. Resten av kvelden gikk med på å ta seg noen runder rundt vatnet med fiskestanga, og ligge i teltet å slumre. Flere ørreter ble landet, men ingen store. Største var vel på ca 4 hekto. En ørret havnet i panna, og i tillegg vart en alt for stor porsjon gryterett inntatt. Da var det bare å krype i posen. Nye muligheter i morgen. Det var jaggu en bratt start på denne turen. Da gjør det godt med drikkepause. Første fisken på land. Akto klar for innflytting. Ikke det største forteltet, men går greit med kokkeleringen om man er forsiktig. Vinden tar seg en liten pause og da kan kaffen nytes med åpen dør. Ikke noe å si på omgivelsene her. Det regnet mesteparten av denne kvelden. Når det regner biter fisken. Gryterett til kvelds. Siste fisken for kvelden, ca 400 gram. Det ble ikke mye søvn denne natten. Vinden tok kraftig og det var ikke lett å få sove i alt bråket. 08.00 på morgenen var jeg oppe. En liten dagstursekk med fiskeutstyr, klær og litt mat ble pakket. Resten av utstyret ble pakket i tursekken og gjemt et stykke unna stien. Solen dukket opp og vinden løyet, det så ut til å bli en bra dag. Nå bar det lenger oppover dalen. Her var det fire vann til som fristet. Systematisk fisket jeg meg oppover, første, andre, tredje og så fjerde vannet. Ikke et napp. Det var da ingen bombe. En liten matbit ble fortært før jeg begynte å fiske meg tilbake. Kast på kast, sluk etter sluk. I det jeg begynte å miste trua, ble en ti grams sølv og rød knytt på sena. Boom! Der satt den. Jeg kjente at dette var fin fisk. Bremsen ble stilt inn akkurat passelig, og fisken får dra ut godt med sen. Bremsen hylte og ørreten gjorde flere desperate forsøk på å slippe unna. Etter hvert ble den sliten, og til slutt kunne jeg ta et godt "Monsengrep" rundt nakken på ørreten og vippe den på land. Vekten viste 900 gram, nesten kiloen! Jeg vurderte et lite sekund om vekten skulle rundes opp 100 gram til, så jeg kunne skryte på meg årets første kilosfisk. Til tross for at jeg er stor tilhenger av å runde oppover, så ble det ikke sånn denne gangen. Ærlighet varer vist lengst har jeg hørt? Jeg får nok flere muligheter til å ta kilosfisken i løpet av sommeren. Godt fornøyd kunne jeg tusle tilbake, heldigvis lå sekken der jeg la den fra meg tidligere i dag. Ikke at jeg var så bekymret. Det ble en siste kaffikok før jeg gikk siste biten tilbake til bilen. Nok en gang hadde Tafjordfjella levert varene. Morgenkaffe med utsikt. Klar for å pakke sammen. Det var fortsatt en del litt snø her oppe. Helt grei utsikt. Her hadde en gassballong tatt kvelden. Ikke mye fisk å få her. En liten lunsj før fiskeriet skulle fortsette. Ny snelle i hus. Kan ikke si det har hjulpet på fiskelykken så langt. Så satt den. 900 gram. Flott fisk. Sekken ligger trygt der jeg la den fra meg tidligere på dagen. Siste kaffikok før turen hjemover starter. Takk for no. Dette får man si var en god start på sommersesongen i Tafjordfjella, en ørret på 900 gram er absolutt innafor. Nå håper jeg at det ikke blir lenge til neste tur. Det finnes mange vann der oppe som frister, og jeg rekker neppe å få prøvd alle før sommeren er over. Det naturlige målet blir å lande en fisk på over kiloen, men om det skjer er vel langt fra sikkert. Hvertfall i heimfjella. Årets langtur er fortsatt under planlegging, og det kan se ut som Børgefjell skal besøkes i år. Men mye kan forandre seg før den tid, en langtur i Tafjordfjella eller Reinheimen hadde vært helt supert det også. Time will show som det heter. Det eneste som er sikkert er at det blir flere turer med haspelutsyret der storfisken skal jaktes, og da skal vekten rundes oppover. Garantert! Se hele artikkelen
    1 poeng
  29. Et lite tips, kommer akkurat fra min første ukestur i femundsmarka nå. Ser at mye av ruta er kompasskurs, det er enormt mye steinblokker i mange av områdene og det kan være svært vanskelig og tungt å navigere i disse områdene da du må klatre gjennom og over store steiner, er det vått i tillegg så blir dette fort meget tungt. Snakker av erfaring da jeg gikk på kompasskurs i regn opp fra kratlkjønnan og gjennom dalen opp til storfisk tjønnan. Neste gang jeg planlegger tur (og ja det blir garantert flere turer for det er fantastisk der oppe!) så vil jeg holde meg mest mulig langs stier og heller t kortere avstikkere til fristende vann hvis avstanden er grei. Mulig jeg har vært i områdere med mye blokklandskap men kanskje @Bjarne H.S. kan bekrefte dette med stenblokker og frinavigering?
    1 poeng
  30. Er nå på min andre sessong med Ringstind superlight 1-2 og er svært fornøyd, har sikkert noe rundt 30 overnattinger i det både i lavland og høyland. Helsport har spart vel mye på barduneringer slik at det krever noen modifikasjoner for å fungere optimalt i regn og vind. Du kan lese noe om dette i denne tråden: Ved å gjøre disse modifiseringene så får du et telt som står som et fjell uansett terreng og det blir aldri vått innvendig uansett regn Legger ved noen bilder av teltet mitt i bruk, har ringet rundt modifiseringene. Når du får ekstra barduneringer på sidene så øker du også plassen i forteltet betraktelig, Går helt fint å koke/steke innvendig. Her er noen bilder som viser plassen i forteltet også.
    1 poeng
  31. @dede Virker som du har hatt en helt super tur og høstet med deg lassevis med erfaring, takk for kjempefin turrapport og flotte bilder! Jeg hadde samme spørsmål som deg angående våte klær, særlig med tanke på de litt lengre turene der man kun har to skift og det ene har blitt vått. I følge min kompis som har jobbet lenge i forsvaret, er huskeregelen at klær tørker best på kroppen. Dersom man ikke har dunpose kan man sove med det våte plagget innerst og et litt tykkere utenpå (funker for eks med våte sokker). Da tørker det i løpet av natten. Ellers kan man ha de på når man går, da tørker plaggene på en time (litt avhengig av stoff osv selvfølgelig). Dette forutsetter imidlertid at man ikke går så fort at man blir svett. Dersom man har våte klær i sekken kan man for eksempel ta de frem når man har en time igjen av dagens marsj, ta de på og deretter velge en gangfart der man ikke blir svett den siste timen. Da har man tørre klær når man kommer frem. Ut over dette tørker klær fort i sol, så dersom det kommer en liten solgløtt kan det være en ide å ta en liten rast og la de våte klærne få kose seg i sola mens du tar en velfortjent kopp kaffe. Håper det kan hjelpe
    1 poeng
  32. Hvorfor skal man primært bruke kompass? Jeg går ofte på elektronisk kompasskurs med gps-mottakeren og har kompasset parkert i lomma. Har man kjøpt seg et hjelpemiddel til et par tusen kroner kan man jo like gjerne bruke det litt? Kanskje man til og med tilegner seg bedre brukskunnskaper til når det virkelig er et behov? Hvorfor blar man ikke i menyene i dårlig vær? Er man litt operativ legger man inn veipunkter for dagens rute som man navigerer mot, da må man litt frem og tilbake i menyene, selv/helst i dårlig vær. Eventuelt så tar man ut en ny kurs der og da via elektronisk kart og går kurs. Det elektroniske kompasset viser også hvilken grad man skal gå mot, så kan man hoppe over til moder magnetisk kompass hvis man ønsker det. Og hvorfor bør man ikke være ute i dårlig vær? Under forhold man selv kontrollerer? Bort i fra fasiter og litt mer on topic: Jeg har erfaring med gamlefar 62csx og 64s. Jeg foretrekker knapper til slik bruk du beskriver. 64st er en ålreit gps-mottaker som gjør jobben sin. Forskjellen på 64st og 64s er at 64st koster ca 500 kroner mer, har en del mer minne man strengt tatt ikke trenger og den har forhåndsinnstallerte topo-kart over USA. Den som heter kun 64 må man styre unna, den har ikke elektronisk kompass. Større skjerm er ikke en prioritet for meg, jeg synes den på 64s holder, i kombinasjon med papirkart. Pass på at det er treveis vippekompensasjon på det elektroniske kompasset når du bestemmer deg for modell, noe det er på de fleste nyere Garminmodeller. Det er utrolig kjekt kontra eldre modeller hvor man må stå og vippe selv. 64s/st har dette.
    1 poeng
  33. Fin tur til Brettingtoppen i Hasselvika i Rissa kommune. Bratt opp og ned, fantastisk utsikt over ytre deler av Trondheimsfjorden og ut mot Ørlandet.
    1 poeng
  34. Kan ikke skryte på meg tur siste døgn, men før turen jeg hadde i Flensmarka i Sør-Trøndelag for kort tid siden hadde jeg 15 dager i Femundsmarka. En igjen, uforglemmelig tur.
    1 poeng
  35. Kjapp tur fra Fjell festning til Ekrhovda, over Liatårnet (341 moh) og Pyttane med sine master/radardomer i kveld - med en bil i hver ende Stien fra Fjell festning og opp til Liatårnet er godt egnet til å få opp pulsen noen hakk, den føles mye brattere enn bildet gir inntrykk av: Yr-symbolene indikerte sol fra skyfri himmel, finest vær i ytre strøk. Simulering og virkelighet er nok fortsatt to forskjellige ting, gitt: Turkompisen (ned til høyre) stresset videre mot Pyttane, så jeg måtte gi på litt for å ta ham igjen etter å ha knipset noen få bilder: Hadde med en termos med kaffe, så det ble en liten kaffepause bak en le-knaus ved mastene, før turen gikk videre ned til parkeringen. Kjapp og fin tur, og dette var faktisk første gangen jeg gikk opp til Liatårnet fra Fjell-siden - da var det også gjort
    1 poeng
  36. En kjapp trimtur etter middag og før rødvin, med et tilsiktet ekstraformål og en veldig hyggelig overraskelse Først overraskelsen: For en knapp måned siden overnattet jeg i min Borah Bug Bivy for første gang. Det var bare noen titalls meter fra stien, men likevel ganske avsondret og utenfor allfarvei - heldigvis, sier jeg i kveld Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk et innfall om å se om overnattingsplassen min på turen i kveld, og da jeg kom dit lå dette i synet på meg: Jeg visste ikke at jeg hadde mistet hodelykten min! Selvfølgelig funket den (den er udødelig), og jeg ble virkelig seriøst glad for finne den, uten å ha gått rundt og vært irritert på meg selv for å ha rotet den bort (det blir litt som en hæla-taket-fest uten bakrus, dog med feil kronologi) Den tilsiktede delen av turen har sin bakgrunn i at mitt lile lager av Inov-8 Roclite 400 GTX støvler ubønnhørlig nærmer seg slutten (og Inov-8 la ned produksjonen av denne modellen for mange år siden), så jeg må bite i det sure eplet og snart finne en ny støveltype som jeg kan bruke med liv og lyst. Jeg har ingen illusjoner om at jeg vil finne en ny 400, jeg vil måtte akseptere endringer - noen til det verre, forhåpentligvis noen til det bedre. Første kandidat ut, etter å ha lest og sjekket litt rundtomkring, er La Sportiva Core High GTX: Litt dårligere grep, hælen er uvant høy, og skulle ønsket at den var kuttet lavere bak for å lette ekstra kraftige fraspark. Men det er ikke krise. 400-ern passer meg bedre pr i dag, men denne er ikke lenger i fra enn at jeg tror at jeg kan venne meg til den Edit: Utformingen på La Sportiva er veldig "skrikende" ift 400-ern, dessverre. Ikke noe problem å gå på jobb i sistnevnte, men nykommeren må nok holde seg på stier...
    1 poeng
  37. Takk for en herlig turrapport fra mitt hjemfylke. Mange fine bilder. Kunne tenkt meg en tur i Sunndalsfjella med fiskestanga selv, men spørs hva helsa tillater.
    1 poeng
  38. Ute av Femundsmarka etter 14 dagers rundtur! Fantastisk fin tur i godt selskap!
    1 poeng
  39. Var en liten tur i Nordmarka etter jobb for å få kastet litt med fluestanga og for å teste den nye fjellstanga(haspel) som er innkjøpt til årets to store fjellturer. Fikk et par solide napp på sluk, men de satt bare et par sekunder. På flua hadde jeg litt mer lykke og fikk opp et par ørreter. Den største var en fin stekefisk på 500g
    1 poeng
  40. Topptur til Storviglen (1561 moh) - kommunetopp i Røros med en venninne. Syklet inn til Ljøsnåvollen og overnattet der før vi gikk på toppen og syklet ut igjen dagen etter. Flott tur i fint turvær. Vi gikk i sol og oppholds nesten hele turen til tross for at det regnet og tordnet rundt oss på alle kanter. Knærne holdt kjempefint, så nå vurderer jeg å dra ned på Stokkanklinikken og peke nese til operasjonslegen som mente at mine toppturdager var over. Ikke så hyggelig at en mann døde av hjertestans 10 min. fra setra omtrent samtidig med at vi ankom.
    1 poeng
  41. Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel.
    1 poeng
  42. Jeg har to av biltema powerbankene. Jeg synes de fungerer bra. I hvert fall i forhold til prisen. Solcellepanelvarianten har jeg ikke, men som @whistler skriver er de sannsynligvis bare en vits. Arealet er altfor lite. Solcellepaneler må litt opp i størrelse for å kunne ha okei effekt. I tillegg bør du ha rimelig sterk sol.
    1 poeng
  43. Både Biltema og Komplett powerbankene er helt sikkert ålreite! Jeg har prøvd en del forskjellig og har ikke vært borte i noe som har vært direkte dårlig. Bare husk at 12000 mAh ikke er 12000 mAh ved 5V. mAh-angivelsene er ved 3,7v. De små powerbankene med solcellepanel er bare en vits. Det lille panelet vil sikkert trenge 2-3 dager i sola for å lade opp powerbanken. Skal du ha solcelle gå for et eksternt på 10-12W. Min mening er forøvrig at det ikke er noe vits med solcellepanel med mindre du skal på turer med varighet over et par uker. Under det er det mer hensiktsmessig i forhold til vekt å ta med en powerbank ekstra.
    1 poeng
  44. En litt pjusk kjøttmeisunge som satt rett utenfor hytta i dag. Kjøttmeisungene flyttet ut av fuglekassa på onsdag (mens jeg var på tur!), så nå er det merkelig rolig foran stuevinduene etter en lang periode med hektisk aktivitet.
    1 poeng
  45. Panoramabilde i stor oppløsning fra Store Dyrhaugstinden. Vanskelig å ta ett bra bilde ute i felt når det er så lyst som det var her, ser jo ikke resultatet slik at hvitbalanse, kontraster, temperatur må endres en del i etterarbeidet. Formålet med perspektivet er å få fram bratthetsgraden (uten å overdrive, noe som fort kan bli resultatet når man tar ett panorama med ett 24mm objektiv) på Dyrhaugstinden og utsikten til Hurrungane. Tips til forbedringer?
    1 poeng
  46. Er det noen som har erfaring med bruk av utstyr for elektrisk fiske av ørretyngel? Har to bra ørretbekker som jeg flytter fisk fra pluss noen overbefolkede tjern med tilknyttning til bekkene. Har fanget mest med ruser hitils men ønsker å effektivisere. Har lest noe om fangst med elektrisk utstyr men det er litt sprikende info om sikkerhet og hva som er bra utstyr. (Fisken settes ut i andre tjern i området med håp om å kunne tilby bedre fiskemuligheter. Har sett bra vekst på ørret satt ut i flere av tjerna, både de som kalkes og ikke)
    1 poeng
  47. For et års tid siden måtte jeg spørre meg selv om hobbyen min var å dra på tur - eller å shoppe turutstyr. Nå er det lenge siden jeg har brukt penger på tur-/fiskeutstyr. Regner da ikke med "forbruksvarer" som sluker, sene og lignende. Klart det kribler litt i fingrene når det dukker opp nytt super-dupert fancy utstyr på markedet, men jeg tenker jeg får klare meg med det jeg har - nesten så det går sport i å ha mest mulig elendig/slitt utstyr... Nå driver jeg å bygger nytt hus da, så det er ikke noe problem å bli kvitt pengene. EDIT: Nå kom jeg jo på da, at det ble en ny Beastmaster UL + Sedona 500 i sommer, men det var et slikt latterlig godt tilbud at tanken på å ikke kjøpe det rett og slett ikke kunne forsvares. Men stort har det vært slik at hvis jeg har satt av litt penger til nytt utstyr, så ryker ett eller annet på bilen. For eksempel girkassa. Det skjer hver gang. Så problemet løser seg nesten selv...
    1 poeng
  48. Fra vakre Grøvudalen sist helg (I allefall om jeg får til dette... Første gangen jeg prøver å laste opp et bilde her)
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.