Vinnerliste

Da godværet svikta i nord gikk turen inn a Svarthammarhola like ved Fauske. Definitivt ei stor grotte og utrolig stilig med en 800 år gammel isbre inni grotta! Det største rommet, Norden's største fjellhall, lysene er meg som går irundt med hodelykt. Isbreen inni grotta Ved nederste inngang/utgang av grotta.

Min sønn på 7 har startet på en turrapport pr blyant etter en tur vi hadde opp på Heilhornet på Bindal, om den blir pubilsert er vel heller tvilesomt, men at det kommer en større turrapport kan hende. Bildet er tatt i går. Det var da overskyet over hele Helgeland med unntak av Heilhornet og Breivasstinden (som han spurte om han ville klare å gå opp på). Over skyene er himmelen alltid blå er uansett konstatert som et faktum.

Fin tur til Brettingtoppen i Hasselvika i Rissa kommune. Bratt opp og ned, fantastisk utsikt over ytre deler av Trondheimsfjorden og ut mot Ørlandet.

Hei Isak Vannene sør for Røa er innenfor Engerdal Fjellstyres område, en statsallmenning. Fjellstyret kultiverer mange av vannene her og setter ut både ørret og røye i mange vann, f.eks. på Røvolfjellet, i tjønnene i Grøtådalen og i Kratlan. Sjekke hjemmesiden deres for info om hva som finnes av fiskearter og hvor. Nord for Røa finner du mest hvitfisk som sagt ovenfor, men i Litlsjøen, Langeggtjønnan, i Volsjøan og i Mugga er det ørret, garantert. Både gjedde, abbor og harr er vanlig i Røa og i området nord for elva. I Røavassdraget fra Rogen og ned til Femunden har du alle fiskeslagene som finnes i området samlet i et og samme vassdrag. Spennende det å fiske der da. Skulle jeg plukke ut noen steder du bør besøke på første ukesturen så anbefaler jeg Røvolfjellet og så langs Roasten og Røa opp til Grislehåen og Storbuddhåen. Vakkert der. Kanskje rekker du innom noen av tjønnene nord for Grøtåa også, under Kratlvola. Der finnes fin fisk av høy kvalitet. Vil du enda lenger inn, f.eks. til Kratlan, ja da bør du sette av litt mer tid enn en uke synes jeg for full uttelling, men der inne finnes grov fisk. En advarsel til slutt. Drar du, kan du risikere å bli hekta. På Femundsmarka. Snakker av erfaring.

Kan ikke skryte på meg tur siste døgn, men før turen jeg hadde i Flensmarka i Sør-Trøndelag for kort tid siden hadde jeg 15 dager i Femundsmarka. En igjen, uforglemmelig tur.

Var i området forrige uke og gikk bl.a. Finse-Krækja- Halne. Nå var det enda endel snø i området, men det smelta så hardt at det sikkert er mer eller mindre bart nå. Hadde første overnatting ved nordenden på Drageidfjorden, ca en time fra Krækja, og der var det god dekning på mobil og jeg fikk inn P1 på radioen. Bruker et standard Ringstind 2 og savner ikke noe der, fyrer primus i ytterteltet og greier. Det har også nok høyde til at jeg kan sitte og spise, men jeg tror at superlighten er litt lavere enn det jeg har. Har litt problemer med å trimme teltet slik at ytter og innerduk holder seg adskilt i sterk vind og regn, men imidlertid ikke opplevd så harde værforhold at vanninntrengning har vært et problem. Mener det er hodeenden, altså den bratte enden, som skal stå mot vindretningen i og med at det er der bardunfestene sitter. Det skal finnes en video fra en bruker her på forumet der et RT2 står i det som der ut som stiv kuling, og teltet holder fasongen Angående mobildekning, lå jeg siste natta ved stiskillet, Liseth/Kjeldebu, altså like nord om Sysendammen, og der var det faktisk 4G dekning. Jan RH: Det høres ut som ensuper løype

Jeg er godt fornøyd med dette teltet, men det er en ting som har irritert meg. I svært kraftig regn klistrer innerteltet seg til ytterteltet i hodeenden. Det har jeg løst det med å sy på et ekstra bardunfeste. Det har vist seg å være nok. Lykke til på tur!

Har vært en tur i Mykland og testet den midlertidige løsningen med EL-motor og Ally kano, fisk ble det også! Værmeldingen så dårlig ut, spørsmålet var om jeg skulle være hjemme eller dra på tur i uvær, svaret var enkelt, det ble tur. Planen for denne turen var å teste noe jeg lenge har hatt lyst til å prøve, nemlig å motorisere Ally kanoen. Da jeg ikke hadde noe feste til kanoen, lagde jeg og faren min et selv på kort tid. Vi skal forbedre dette, men om en bestemmer seg 10 minutter før en skal gå er dette en foreløpig løsning: To 2 tommers planker ble skrudd sammen, og det nederste sporet ble frest et spor i som passet med den tverrgående aluminiumsrammen som er i kanoen (se bilde). Den ene siden stakk noe ut som feste og myke biter av liggeunderlag beskyttet kanoen fra trykket. Vi festete 3 tvinger og en jekkestropp over og vips, så satt motorfestet «som heia»! Jeg dro opp til Mykland og inn i Saurdalsvassdraget, dette fordi plassen har lange sammenhengene vannområder, noe som gjør det enkelt å få testet om det fungerer med EL-motor på Ally kanoen. Målet var å komme så langt inn som til Flekevatn (Har vært her før på vinteren), det er ørret og abbor over kiloen her. Etter at 9 effektive kilometer var tilbakelagt var resultatet på fiskefronten en ørret og to fine abbor. Det blinket rundt meg som om noen der oppe tok bilder av meg med en kraftig blits. Torden var det også rundt meg på alle kanter, det var bare et tidsspørsmål før jeg ble kliss blaut. Jeg rakk å komme få på meg regntøyet og spise før det verste regnet startet. Jeg bestemte meg for å gå opp til Flekevatn til fots med fiskestanga, og droppe kanoen. Det ble kun ett kast før jeg snudde (vrient å kaste fra land der jeg var). Regnet pisket mot ansiktet, det lynte og tordnet og det tok ikke lang tid før jeg blaut tvers igjennom gore-tex tøyet. Hjemturen gikk fortere, da EL-motoren ble skrudd noen hakk opp. Jeg tok stadig hendene mine nedi vannet for å få varmen i de, vannet kjentes varmere enn luften. På hjemturen beit det på sju abbor og fire ørret, de var ikke store. En ting er sikkert, El-motor på Ally kano fungerer supert! Helst bør man kunne kjøre bil til der hvor man skal sette ut kanoen, batteriet til motoren veier litt! Nå skal vi lage en litt nettere og proffere løsning. Les tidligere turer her!

Bind? Det er en mannegreie til å fyre opp bål med!

Nei, du vet, sminkebord, dameveske, bind, en 10-12 par sko, siste nummer av KK, krumkakejern, sånne ting vi damer må ha med på tur.

Hallo. Familien Eriksen skal snart utvides fra to, til tre personer. Det vil si at vi blir 2 voksne og et barn. Siden vi har planer om å bedrive mye friluftsliv når vi blir foreldre også, har jeg fått en god "unnskyldning" til å kjøpe enda et telt. Hurra!!:) Teltet må passe til variert friluftsliv og vekten må ikke være for høy. Samtidig må det være et telt som oppleves komfortabelt, har nok takhøyde til at vi kan sitte, og godt med plass. Teltet må også kunne brukes vinterstid, men ikke til de mest ekstreme turene. Så langt har jeg sett på Hilleberg Kaitum 3 og/eller Kaitum 3 GT. Det er Kaitum 3 (uten GT) som leder så langt, siden vekten er lavere og teltet ikke så langt. Ser for meg jeg skal klare å kokkelere i forteltet selv om vi ikke går for GT versjonen. Noen som har erfaring med dette/disse teltene? Bør vi gå for GT? Er åpen for andre forslag også. Har sett litt på Helsport Fjellheimen superlight 4, men da vil det ikke bli brukt på vinteren. Hilleberg Kaitum 3 https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/telt/hilleberg-kaitum-3-telt-rod.html Hilleberg Kaitum 3 gt https://www.fjellsport.no/hilleberg-kaitum-3-gt-telt-rod.html?___store=fjellsport_no_nb&nosto=nosto-page-product1

Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.

Hva er galt med å putte pakkposen under soveposen? Da kan man jo bruke så stor pakkpose man vil...

Kjenner ikke dette teltet. Men en ting er at teltet sikkert burde vært snudd, med den lave enden mot vinden. En annen ting er vel at med litt annen plassering, hadde det sikkert vært mulig å få strammet opp den innblåste brede siden mer. Er nok alltid en risk når en plasserer telt så åpnet, det forsøker jeg å unngå, for viden kan snu raskt. Men det blåser vel ikke så mye her, så jeg er ikke imponert over dette. Hadde det blåst opp så hadde vel dette teltet, med den plasseringen og samme vindretnig "gått til helv...", allerede ved frisk bris/liten kuling. I fjellet kan en jo få mye værre vind.

Aa, ah, flott tips, tusen takk, setter veldig stor pris på det . Er det litt nedi skogen, men fortsatt fjell? Tenker Skrim uansett ikke blir den store fjellopplevelsen, men mer en mulighet til å komme seg vekk en helg fra fre-søn uten å måtte gå tidlig fra jobb.

Såg et Nallo4gt i Jotunheimen for et par uker siden og det var svææært:) Hadde aldri trodd det var så stor forskjelle på 3 og 4. Den skråveggen i innerteltet i Nalloen min gir litt klaus så må innrømme det jeg har gløttet litt på Kaitum et par ganger. Nallo 3 går til fint til 2 pluss barn men det merkes godt når barnet skal ha standard liggeunderlag. Går du for en 4er så kan du nok trille barnevogna helt inn;) Så kommer det en pent brukt Allak ut på markedet da eller?

Uten GT vent på 4ern, med GT så ville jeg gått for 3ern. Har en Nallo 3gt som du kan få teste en tur. Setter veldig stor pris på det gedigne forteltet (AKA gapahuk) Nalloen har bare en inngang og ikke så firkantet inner telt så romfølelsen blir nok ikke den samme. Får uansett satt det opp stort sett hvor jeg drar men ja.. det er langt. Dumt å glemme men: Godt jobba! Gratulere til dokke begge:)

Takk En god gammel Canon Eos 500D er kameraet som alltid er med på tur. Den har fått og tålt mye juling opp gjennom årene, men holder seg forbausende godt. Av objektiver så er Canon EF-S 10-22mm f/3.5-4.5 USM, Canon EF 50mm f/1.4 USM og Canon EF 70-200mm f/4.0L USM med på denne turen. Stativ er Hama Traveller Mini Pro, av filtere er det et vanlig og et gradert ND8 og en Big Stopper. Samt 2 batterier og tre minnekort. Alt dette til en vekt av 2838 gram, det er mye vekt men det blir ikke skikkelig tur uten fotoutstyret for min del.

Har sett en del på Bergans Wigolo 4 også. Litt for tungt til å ha i sekken, men til kanoturer og turer med pulk ser det ut som et spennende alternativ. Prisen er jo behagelig også:)

The general rules for camping with tent in the low lands in Norway is that you can stay on the same place for 48 hours. You cannot stay with tent on cultivated farm land or in fenced areas used as grazing land without owners permission. In the mountains and in areas without houses or farms you can stay more than 48 hours. In populated areas the tent shall be at least 150 meters from the nearest house or cabin. When you leave, remove all traces and, if possible, leave the campground so it does not show that you've been there. (There is a new law regarding use of open fire.) If you put up a tent near to a T-cabin I think you must follow the same 150 meter rule. If you put up your tent closer than 150 meters and want to use some of the facilities on the cabin, you must sign in and pay the same price as if you stay in the cabin. There is also a price for day visit if you do more than just enter the cabin for å quick look. (I think the best thing to do is to contact Turistforeningen and ask.) Some of the T-cabins owned by Den Norske Turistforening are locked and to visit these cabins you must buy a key from Den Norske Turistforening. https://english.dnt.no/about-the-cabins/ The cabins owned by Stavanger Turistforening are open all year. there is a map showing the cabins owned by Stavanger Turistforening. This map is available on the STF web sites. https://www.stf.no/ https://www.stf.no/sommerruter/ http://introengelsk.cappelendamm.no/c35055/artikkel/vis.html?tid=35347 P.s. As a member of Stavanger Turistforening you can fish free in lakes, rivers and creeks along their T-marked tracks. Not in rivers containing anadromous salmonids, salmon and sea trout.

If you camp on designated places near the huts and pay the fee, you can use all the facilities.

Minstemann på 13 har virkelig fått smaken på teltlivet, og har tilbrakt ett par uker tilsammen med meg i telt denne våren sommeren. Han er skikkelig hekta, og jeg begynner å skimte mulige vinterturer med ham. Siden mitt gamle vintertelt er dødt og begravet etter 10-15 års opphold i vinterteltingen, så må jeg vel gå til investering av noe nytt. Er dette et OK telt for to lange "menn" på tur (Jeg er 187 og han er snart 180)? Det er ikke planer om de mest ekstreme turene i verden, men håper på å få dratt ham med på Hardangervidda eller noe annet til vinters. http://www.helsport.no/fjellheimen-x-trem-camp

Jeg ville ikke hatt en skallbukse som primærbukse for fjelltur. Det blir klamt og duger egentlig best når det er rimelig våte, kalde forhold. Det er bedre å kjøpe seg en bra softshellbukse eller en bukse i annet slitesterkt stoff. De fleste produsenter har slike produkter, men det virker som Fjellräven er det som er mest brukt her på forumet. Jeg valgte dog Norrøna sitt svar på Keb-buksen til Fjellräven: Svalbard heavy duty. Det var mest på grunn av passform og bedre opplegg for bukseseler. Min erfaring er at billige fleeceprodukter duger, men de er ikke i nærheten av like bra som dyrere. Det det handler mest om er passform, funksjoner og slitestyrke. Jeg bruker en 100-kroners fleecejakke til alt mulig, men den varmer ikke like mye, og puster ikke like bra som bedre fleecejakker. Om du skal ha mellomisolasjon for aktivitet så har arc'teryx noen veldig bra mellomjakker med kunstfiber som heter Atom. De kan anbefales. De duger også som vindjakker eller ytterjakker når det ikke regner. Skalljakker er praktisk og jeg bruker det selv. Jeg bruker min Berghaus skijakke på fjellet. Den har ingen fancy funksjoner utover det å være en jakke med lufting og det finnes sikkert langt bedre jakker egnet til fjellbruk. Jeg har også en bomullanorakk fra Norrøna som er utmerket i kaldt vær. Om det regner blir den veldig våt.

Hva med et sett Bergans Superlight, det er "klassifisert" som regntøy, men kommer tett på å være skallbekledning. Har blandt annet ventilasjonsglidlås under armene. Det er i 3lags Dermizax og puster litt, men ikke like godt som skallbekledning.

Som fersking selv kjøpte jeg først vindjakke. Har kjøpt skalljakke nå i ettertid, og skal innrømme at den er brukt maks 5 ganger, mens vindjakken er med hele tia. Men her må du nok se an bruken, har vært heldig med været på turene de siste to årene. Lundhagsbuksene er billige og bra synes jeg. Hos meg sitter de mye bedre enn andre merker. Prøv forskjellige! Har alltid tynn ull under, fleece er litt varmt, men bruker ofte det på camp. Kjenner til sprikende svar hos de forskjellige butikkene. Man må nesten prøve seg litt frem selv, alt etter bruk, behov, passform. Når man kommer litt opp i prisklasse tror jeg ikke det er store forskjellene i kvaliteten.

Kona skal ha ny storsekk og jeg er veldig interessert i å høre hva du endte opp med, og hvor kort er du i ryggen (hoftekam til C7)? Kona er 179 cm høy med rygg på 48 cm.

Jeg har ikke Kaitum, men har hatt et Keron 3 siden 2000 eller så. For to er det et romslig telt. Det er gode løsninger og teltet gir et solid inntrykk, Vi er tre, og teltet blir lite for tre. Jeg ville vurdert Kaitum 4 dersom jeg var deg. Små barn blir fort store, og det blir fort trangt.

Kommer noe an på kroppsfasongen din, litt uansett; Ikke kjøp for baggy klær. Greit med litt slack på jakker/ akkurat nok plass til brynje/boblejakke under. Gode lufteløsninger er obligatorisk. God hette og lommeløsninger bør du også sjekke. Når det kommer til skallbukser, skal det en del til før du trenger mer enn en stilongs under. "Skibukser" er gjerne litt for store når du bare skal traske rundt.

Har vært en tur i Mykland og testet den midlertidige løsningen med EL-motor og Ally kano, fisk ble det også! Det ble en fin tur, men litt blandet vær...

Fantastisk rapport og suverene bilder. Dette er noen av de flotteste bildene jeg har sett fra Rogen/femundsmarka. Hva slags kamera brukte du på turen?

Nei det er ikke så lett å svare på forskjellene mellom de ulike jakkene bestandig. Som lønning over sier at det kan være lurt å velge fra en anerkjent produsent som f.eks Bergans, eller Hagløfs. Stormberg har jo også et greit utvalg til en ålreit pris, mine erfaringer med Stormberg er utelukkende gode. Tror det er viktig å tenke på at man investerer i et plagg man skal ha i mange år og da blir det brått ikke så dyrt med 3000,- om man har jakke i 5-10 år. Man kan jo også finne mye bra på Finn, eller på kjøp og salg her på forumet. Les litt rundt og ta deg en tur innom flere butikker og prøv litt forskjellig. Lykke til i jakten på jakke og bukse.

Hei Petter, Jeg tipper at rådene er litt sprikende fordi det kan være litt inviduelt hva han i butikken har testet og hvordan h*n er. Men du kommer langt med å velge et anerkjent merke. Grunnen til jeg mener at du bør velge et anerkjent merke er at de er ofte flinke til å fikse noe kjapt ,hvis noe skulle skje med jakken/buksen din. Derfor kan du ha jakken i flere år! Når det kommer til valg av modell kommer det veldig ann på hva slags turer du legger ut på. Jeg personlig liker best en skalljakke med gode muligheter for lufting(les: Helst med glidlås under armene), det samme gjelder for valg av bukse.(glidelås for lufting på sidene). Dette er fordi jeg er av typen som blir fort varm, jeg kan gå med kun ullundertøy og en god skalljakk i mange minus

Har kaitum GT myggnetting i ventilene? Jeg har et kaitum 2 uten Gt og det har ikke myggnetting. Myggnetting er vel greit å ha med små barn. Bruker kaitum alene om vinteren og som tomanns om sommeren. Er vi tre bruker vi fjellheimen 4 camp

Tenker at det er veldig avhengig i av hva slags turer du ser for deg at du skal gjennomføre. Er det dagsturer, helgeturer eller lengre turer? I utgangspunktet er det ikke dumt å legge litt penger i en god jakke, den kan jo brukes i andre sammenhenger enn på tur. Et par ting jeg mener er viktig for valg av jakke er at den er vind og vanntett. Bruker selv en Dermizax-jakke fra Bergans jeg er veldig fornøyd med. Vet mange andre foretrekker Gore-tex, en smakssak velger jeg å tro. En god bukse er også ålreit å ha. Fjellreven har mange gode, men de koster litt. Lundhags har også noen ok bukser til en noe lavere pris enn Fjellreven. Om du vil ha en mykere type stoff er softshell kanskje et alternativ. Felles for de er de puster godt, noe jeg setter pris på. Har du god råd så er det bare å ta seg en tur på XXL eller Sport1 og velge fra øverste hylle.

Norsk akevitt er vel en av de få drammer som passer til alt og til alle anledninger, men øl er heldig vis en drikk som opplever en renessanse i selskapslivet og på bordet. Vin har i mange år vert en drikk som alle skulle like og ha en mening om. Min mening er at vinkulturen her hos oss bare bidrar til en masse snobberi. Jeg liker rødviner fra Rioja og Navarra i Nordspania, men tar også gjerne vanlig "Norsk Rødvin" som vanligvis er en banker hvis jeg får besøk av en "vinkjenner" eller to. Slike folk kjøper aldri denne vinen, mest på grunn av dens dårlige rykte, og når de får den fra en karaffel så blir det smakt og synset og resultatet er som oftest positivt. http://godtdrikke.net/norsk-rodvin-er-snart-historie/ Men I dag finnes det så mange spennende øltyper at det vil være rart om ikke alle finner et øl de liker. Og som drikk til mat er også øl en fantastisk drikk. Til de som ikke enda har oppdaget ølets fantastiske verden så vil jeg anbefale å prøve Bayerøl til juleribba, eller å sjekke opp noen av de mange matoppskriftene hvor øl inngår som en av ingrediensene. https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/øl-med-kniv-&-gaffel-sigrid-strætkvern-9788280712028 Til og med vår kjære Alf Prøysen har skrevet en sang til ølet. Ølvise Tekst: Alf Prøysen Så hilser vi atter vår trofaste venn, som kjøler vår brennende hånd. Vi hyllet og svek deg igjen og igjen på jakt etter sannhet og ånd. Men du hadde tid til å vente og se, vi kom nok tilbake engang, da skuffet av verden vi skyllet deg ned, og etterpå satt vi og sang: Øl er i alle fall øl. Øl er i alle fall, alle fall øl. Så hever vi hodet og starter igjen: Øl er i alle, øl er i alle, øl er i alle fall øl. Du står på vårt bord når vi samles til fest blant flasker av klasse og rang. Vi tømmer deg stille foruten en gest. De andre blir tømt under sang. Men sangen til drammen er intet mot den som du får når hverdagen gryr. Og vi sitter utkledd blant kvinne og venn. Da får du vårt ah som betyr: Øl... osv. O venner, hva teller den luftige rus når himlen er uten en sky, mot det å få lute seg over ditt krus og få kraft til sin hverdag påny. Og aldri skal verden hva enn der er hendt gi opp på sin famlende ferd så lenge vi eier et fast argument like for leg som for lærd: Øl... osv.

Hvis du vil gå et sted der det er lite folk kan jeg annbefale å gå mer mot Raje/Sandoren. Når man først kommer vekk fra hyttetfeltet der er det masse fine steder der det er helt stille og fiskemuligheter Har vært i området minst 10 ganger i år, og har fremdeles ikke møtt på noen når jeg har vært ute. Men da går det selvfølgelig litt på bekostningen av ''fjellfølelsen'' man får på toppen av Skrim.

Et godt alternativ til rute er å krysse på brua øverst i Røa og gå på sørsida av vassdraget. Må nok regne med litt mere folk, men bedre muligheter for fiske. Både selve Røa, storfisktjønnan, abbortjønna, krokethåen og korstjønna er fine fiskevann.

Ble en tur til Mælefjell igår, Her er turbeskrivelsen

Denne er lagt ut offentlig på nett (åpen face-gruppe) etter spørsmål fra et medlem. Tillater meg å dele den her. Håper det kan være oppklarende eller til info for noen. Hei. Først, takk for at du tar direkte kontakt med Hovedredningssentralen slik at vi kan gi deg førstehånds informasjon og forhåpentligvis avklart eventuelle misforståelser. I hendelsen ved Trolltunga er det mange elementer som har spilt inn og HRS avventer rapporter fra de involverte slik at vi kan gjennomføre en egen evaluering av denne. En klargjøring fra vår side. 1. En SOS fra SPOT er å anse som et hvilket som helst annet nødsignal og vil bli respondert på lik linje som ved andre nødsignaler. Det vil øyeblikkelig bli igangsatt tiltak fra HRS sin side (Det vil normalt være HRS som mottar telefon fra SPOT senteret). 2. Det er selvsagt ikke slik at det må bekreftes at det foreligger en reell nød før tiltak igangsettes. Det er reell nød inntil det motsatte er bekreftet og det skal responderes deretter. Dette blir gjort i hht det planverk og de prosedyrer som gjelder, både nasjonalt og internasjonalt. Men bare for å slå det fast, en alarm fra SPOT vil bli behandlet på lik linje med andre nødsignaler, selv om SPOT ikke er en del av det globale nød- og alarmeringssystemet GMDSS, men en tjeneste levert av en kommersiell aktør. 3. Våre erfaringer med SPOT. Det er et relativt lite antall alarmer vi har så lang, men noen er det (10-15 hittil i år). I de fleste tilfellene dreier seg om bekymring pga mangelfullt mottak av status/OK-meldinger. Når slik skjer, er det gjerne pårørende eller andre som blir bekymret ikke og melder vedkommende savnet. I alle disse tilfellene er savnede funnet i god behold uten noe form for problemer, men uten å være klar over at OK-meldinger ikke har blitt sendt fra eget utstyr. Slik sett ble det generert unødvendige søksaksjoner. 4. Når det gjelder SPOT hendelser hvor SOS (911) er utløst, så har det vært reelle hendelser med behov for bistand. Det har dessverre vært noen hendelser med «feilfunksjoner» (utsyr eller bruker relatert?), og noen SOS som ikke har vært «reell nød». Det har selvsagt vært respondert på i disse hendelsene. Litt generell informasjon som kan være greit å ta med. Det er viktig å få fram er at redningstjenesten og HRS vil reagere på ethvert nødsignal uavhengig hvor det kommer fra. Det spiller ingen rolle om det kommer fra en kommersiell aktør (som eks SPOT) eller fra et av systemene i den globale nød- og sikkerhetstjenesten. Det er også ønskelig å få fram, i forhold til de etter hvert mange kommersielle aktører, at brukeren som anskaffer seg slikt utstyr må være bevisst på hva man anskaffer seg. Man må forsikre seg at man har kjennskap til styrker og svakheter med systemet man anskaffer og ikke minst kunne utnytte all funksjonalitet. I og med at disse systemene ikke er en del av det internasjonalt godkjente globale system, vil det nødvendig vis ikke være de samme krav til robusthet, batterilevetid, oa. som det er til de «godkjente» systemene. Dette kan kanskje ha påvirkning på muligheten til å sende en nødmelding når du har behov for det. Kommersielle systemer vil ofte være knyttet opp mot ett eller flere typer abonnement, og det er da viktig for sluttbruker (du) å være klar over hva det innebærer. Hva om abonnementet er utløpt den dagen du er i nød, vil du være i stand til å benytte systemet likevel? Her vil det sikkert være flere forskjellige svar, men det er vesentlig at sluttbruker er bevisst sitt valg. Vi ser at kommersielle systemer er interessante for sluttbruker siden disse normalt tilbyr "noe i tillegg " til "bare" nød funksjon (som man jo håper aldri å ha behov for). Det er derfor forståelig og kanskje lettere å argumentere for å anskaffe et system som kan brukes til noe mere enn "bare nød" og samtidig tilby denne funksjonen. Markedsføringen av produktet fokuserer gjerne på nød-funksjonen som det primære. Noen systemer er regionale, andre globale. Noen har ett kontaktpunkt hvor alle meldinger skal gjennom (er det en mulighet for at dette i verste fall kan utgjøre en "single point of failure" ?). Hvem blir involvert etter at alarmen er mottatt, er det redningstjenesten eller andre ? Hva er responstiden fra meldingen sendes til at noen som kan respondere blir varslet ? Disse systemene tilbyr oftest at det sendes en posisjon basert på GPS mottaker i enheten, og gjerne kun det og noen med ytterligere informasjon som eier og kontaktpersoner. Dette er spørsmål man bør stille seg selv og selger. Ett eksempel på forskjellen mellom en godkjent Nødpeilesender og ett kommersielt system. En nødpeilesender, som er en del av det globale nødmeldings systemet, vil i tillegg til å kunne sende sin GPS-posisjon, også kunne posisjoneres vha. satellittene som de fanges opp på, i kombinasjon med jordstasjoner. I tillegg vil de kunne peiles fra fly/helikopter/fartøy med utstyrt for dette, som eksempelvis redningshelikopter. En aktivisering av en slik nødpeilesender vil alarmere det globale søk- og redningssystemet, og redningstjenesten/HRS blir alarmert dersom posisjonen er i vårt ansvarsområde. Det er ikke noe abonnement knyttet opp til dette, men det stilles krav i Norge (og de fleste andre land) at utstyret skal være registrert i en offentlig database, på eier/fartøy/fly, slik at man kan finne fram til hvem og ikke bare hvor alarmen kommer fra. Men disse nødpeilesenderne har ikke noen tilleggs funksjonalitet som kan benyttes «mellom hver gang du er i nød», som tracking, OK-meldinger, tekstmeldinger o.l. som gjerne de kommersielle aktørene tilbyr. Dette anser vi i redningstjenesten også som viktig tilleggsinformasjon! Vi ser nå at over tid at flere av de kommersielle aktørene (og kanskje spesielt SPOT), bla etter innspill fra redningstjenester i flere land, blir mer bevisste noen av de problemstillingene som vi påpeker, bla relatert til robusthet, batterilevetid, sikring slik at det ikke sendes ut utilsiktede alarmer osv., dette er en meget positiv utvikling og indikerer en vilje til å forbedre produktene. Vi ser heller ikke bort fra at noen av disse om noen år vil kunne bli "godkjente" systemer, dersom de internasjonale kravene, bestemt av IMO (International Maritime Organization) og ICAO (International Civil Aviation Organization) oppfylles. Mvh. Stein Solberg Redningsinspektør HRS Sør-Norge

Det blir fort til at enkelte er ute med den moralske pekefingeren når det gjelder alkohol. Også her, ser jeg. Men jeg tror nok ikke at folk som ferdes i skog og fjell bælmer i seg alkohol i tide og utide. Selv syns jeg noen slurker Jegermeister smaker godt ved kveldsbålet

Det må bli en god vellagret rom. Nå for tia er det denne det går i.

På sommerens "langturer" blir det helst en slant skotsk kildevann av type Laphroaig eller lignende single malt. Den røkte torvaktige aromaen skriker fjelltur lang vei. Kjører gjerne cask styrke (50-55%'ish). Det utvalgte kildevannet tappes helst over på ei egnet plastflaske fra et dårligere og billigere produkt av transport- og vekthensyn. På høsten ligger fokuset mitt mer mot å opprette en basecamp og ta dagsturer på støkkjakt derfra. Da er det anledning til mer campkomfort siden transportetappene gjerne er forholdsvis korte og det suppleres da gjerne med rødvin. Stemingsrapport fra første kveld i teltet under jakta på fjellrype i Rondane sist høst: