Vinnerliste

Endte med å kjøpe denne lille røveren på den lokale bruktbutikken. Den funker som fysan, har lang battertid og ser rå ut. Dessverre utgår den neste år, men den kostet også bare 100kr så det får være greit

Skoa har støtte, jeg har også den lave modellen. Er i ganske god form, går sånn ca 10-15 mil i mnd i tillegg til mye sykling. Blir vel ikke så tung sekk. Skal jo ha med noe mat, og det været sier at jeg trenger av ekstra skift. Har hatt ymse goretx-sko og støvler, men aldri funnet noen som ikke er glatte, men satser på at det skal gå bra. Regner det utsetter jeg turen.

I tillegg til radio er selvsagt en god bok bra - særlig på alenetur. Etter å ha hatt med 1.5kg bok på vanlig ferie lot jeg meg overbevise om at kindle lesebrett var smart. Og det er det.. Veier mindre og tar mye mindre plass enn pocketbok. Bedre skjerm og mye lengre batteritid enn ipad etc. Og med versjonen med lys I skjermen kan en lese I teltet uten å bruke strøm fra hodelykt:-) Og så har en så mange bøker en orker.... Anbefales:-)

Hjem til regn. S å vidt hjemme før kursen settes mot Blåfjellenden. Sent lørdag, hjem fra «syden», tidlig søndagsmorgen, opp i heia. Og noe skar seg selvsagt. Å komme hjem på kvelden en lørdag, betyr stengte butikker og lite i skuffer og skap. Planen var å stikke innom bensinstasjonen, siden jeg uansett måtte fylle tanken. Bensintanken ble full, men jeg glemte å handle mat…. Værmeldingen var heller pessimistisk – regn og atter regn. Nå var ikke starten så aller verst – bare litt yr de første 15-20 minuttene. Etter det – regn. Heldigvis ikke mye vind, og temperaturen heller ikke så gal – rundt 10 grader. Som sagt regn og mer regn. Det er noe eget med det å gå i silregn. Den første halve timen er alt greit – jakke og bukse holder unna regnet, og svetten har ennå ikke gjort resten vått. Etter dette begynner vannet å trekke oppover armene, svetten gjør at det meste blir våtere og våtere. Etter en stund kan det ikke bli verre, og da er det på tide å finne fram det gode humøret – selv om regnet slår i hetta. Det var ikke lett å komme i godt turhumør denne gangen. I hvert fall ikke på vei inn. Siden det var søndag, burde jeg møte noen på vei tilbake til sivilisasjonen etter en natt i «villmarken». Ikke en kjeft å se før ved brinken ned mot Blåfjellenden. Da møtte jeg et Dansk par. Det ble ikke lange stoppen for prat, regnet slo i bakken der og da, og på brinken tok vinden litt. Nedover bakken kom det flere imot. Ikke så mange som jeg hadde forventet. Det var ikke veldig mange som hadde overnattet på hytte denne gangen. På hytta traff jeg to karer som ventet på bedre vær – forgjeves. For egen del, litt flaks at de ventet. Det var kjentfolk, og ikke påholdne med maten. Jeg fikk det jeg trengte. Det rant av jakken og buksa da jeg kom ned til hytta. Jeg hengte opp klærne til «tørk» - i det minste litt tørrere. Men det betydde å gå rundt i bare boxeren – nå har jeg alltid litt ekstra klær i sekken , og denne ganen kom det vel med. Lang under vinter…. Det er faktisk sånn at jeg ofte bruker lang under når det regner. Og denne gangen regnet det skikkelig… Regnet gjør at huden konstant blir avkjølt når det ikke er isolerende lag mellom kropp og gore-tex. Lang under i regnvær er derfor tingen. Hjemturen ble derfor noe mer behagelig, om enn noe varmere. Jeg tok følge med de to karene et stykke. Hjemveien burde være mer ubehagelig enn turen inn. Hjemover fikk vi vinden rett imot, og det regnet ikke mindre enn på veien inn. Likevel ble det etter hvert en helt grei tur. Det regnet, ja vel, jeg kunne vanskelig bli våtere. Det var jo ikke kaldt. Helst i godt humør og med lette ben ble det mer enn en kjekk tur. Noe av årsaken var at karene satte opp god fart fra start, og bortover flyene ble det «godt gammelt» tempo. Og det er noe vi som har levd noen år ikke opplever hver dag. Karene jeg gikk sammen med stoppet for litt vann, ved saft bekken, mens jeg fortsatte – i godt tempo. Og det holdt helt ned. Nå må jeg innrømme at jeg nok kjente meg temmelig stiv dagen etter og holdt meg helst i ro, men… Les hele artikkelen

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

Denne hadde jeg ikke fått med meg, men veldig hyggelig er det ihvertfall. Løsningen er prøvd og testet til 100%! http://www.kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Hele-Norge-rett-i-lomma/

har jo lenge hatt lyst å prøve meg med telt på fjellet. Ingen venner her i byen som deler ønsket. Vi begynner å komme i en alder (over 50!) der en ønsker mer bedagelige aktiviteter? ville ikke la det stoppe meg...Hadde nesten alt av utstyr fra før. Noe rktignok veldig gammelt (norrønasekk 25 år-tung men mye bedre å bære enn bergans helium som jeg ellers bruker), gassbrenner og kjele som var julegave for 15? År siden ifølge lapp på eska, ubrukt siden termos er like greit på dags- og hytte til hytteturer, sovepose i dun ca 7år men lite brukt, oppblåsbart exped synmat ul 9xl bare 2 år og kjøpt for ridetur med lavvo overnatting i rondane. manglet bare telt.. Og fant fjellheimen 2 camp superlight på outlet hos helsport så da hadde jeg alt og ingen unnskyldning lengre. sjekket brenner og telt hjemme før jeg skulle dra, og kjøpte turmat hos dnt. Igår var bra værmelding så dro avgårde. Ansvar for hester i helgen så måtte bli én overnatting så jeg kunne møkke etc. Sen avreise igår, men hvor... Ifølge ut.no turbeskrivelser fantes det fine teltplasser mot kvitlen så bestemte meg for det. Hadde jo da dnt hytte (og folk) i området om det er noe. Har alltid hatt halvdårlig balanse så greit med merket sti om en skulle snuble (er kke telefondekning). alt gkk supert bortsett fra at dnt beskrivelsen sier 3 timer og det var feil... Mer 4-4.5... Og terrenget var mest sten og myr og bratt opp og ned så fant ngen teltplass før nesten ved hytta. Så turen ble for lang ift at sekken var ganske tung. Lå lenge våken og gruetmeg til hjemturen.. Men sov som en steinnår jeg først sovnet. Noen regndråper på morgenkvisten - så fikk tenkt litt hvordan jeg gjør i forhold til det. Har jo stort fortelt, hadde lagt all bagasje inn der, men turte ikke fyre gassbrenner der. alle klær (og sko) var også fuktige, hvordan får man tørket på fjellet? La ulltrøye på sekk i forteltet og noen klær inne men alt var fuktig om morgenen selv om det virket som lite kondens i teltet (god lufting). Hadde kke fått spent opp teltet godt nok i fotenden så kun der var det litt gjennmslag. Først bilder fra fotturen. Mye Stein og bratte Bakker og myr. Legg merke til t merking i vannet. Jeg valgte den i forhold til å klyve opp berget..

Kjapp tur fra Fjell festning til Ekrhovda, over Liatårnet (341 moh) og Pyttane med sine master/radardomer i kveld - med en bil i hver ende Stien fra Fjell festning og opp til Liatårnet er godt egnet til å få opp pulsen noen hakk, den føles mye brattere enn bildet gir inntrykk av: Yr-symbolene indikerte sol fra skyfri himmel, finest vær i ytre strøk. Simulering og virkelighet er nok fortsatt to forskjellige ting, gitt: Turkompisen (ned til høyre) stresset videre mot Pyttane, så jeg måtte gi på litt for å ta ham igjen etter å ha knipset noen få bilder: Hadde med en termos med kaffe, så det ble en liten kaffepause bak en le-knaus ved mastene, før turen gikk videre ned til parkeringen. Kjapp og fin tur, og dette var faktisk første gangen jeg gikk opp til Liatårnet fra Fjell-siden - da var det også gjort

Takk for noen gode innspill. Ja jeg er litt skeptisk til diamond teltet selv. Ser at bunnduken ikke klarer mer enn 2000mm og det er vel litt i minste laget om man møter på litt vått underlag/gress/ snøflekker? Orion extreme finner jeg mye bra lesning om. Er endel penger, men dette går helt fint om det er verdt det. Får prøve å søke litt mer på filmer på youtube og

Jeg tar 1 stk allergitablett om dagen når jeg er i fjellet, da slipper jeg iallfall ubehaget av mygg og knott, kan fortsatt klø litt nå og da, men blir ikke store kuler som jeg ellers ville fått. At slike skapninger er irriterende er det vel ingen tvil om, men er bare å overse det, god mental trening Har vært innom rimelig mye myggmidler før jeg startet med en allergitablett om dagen. Bruker mest Autan nå fortiden, god beskyttelse mot flått, derfor den blir brukt. Av handelsvare er det ingen tvil om at DEET som er sterkere enn 20 % er tingen, handlet noe med styrke opp mot 80% og det fungerer uten tvil, men det er jaggu ikke bra for helsa si. Selv blir jeg ganske dårlig form ved å bruke slike produkter så det har jeg sluttet helt med. Ellers finnes det jo en mengde naturprodukter, noen fungerer greit mens andre fungerer ganske så dårlig. BugBand Geraniol Spray - denne syns jeg fungerer tilfredstillende, fungerer også mot knotten til en viss grad. Men det lukter helvete på jord av den NEO - Siste stikk . fungerer også helt greit, men syns BugBand er bedre Bäckolja - Kan være vanskelig å få tak i Norge. Har funnet den i enkelte butikker østerdalen. Er vel ren tjære som du griser inn kroppen din med. Fungerer overraskende bra, også mot knott. Men du lukter gjerne surt bål i 2-3 dager etterpå. Hjelper lite å vaske seg. Svenskene kaller den brun uten sol. Finnes også i pastaform (Nordic Summer) Sitronella - Dette fungerer også rimelig bra både mot knott og mygg. Også foretrukkende middelet hos mine familiemedlemmer som sliter veldig med Tuneflua par uker i året i Østfold. Men gud bedre meg for en grusom lukt.

Jeg er ølnerd, så jeg har som oftes med meg litt øl på tur. Men når det er flere på tur sammen, må man ha et par sterkere drammer ved bålet om kvelden. I år har jeg drukket Løiten Tur Aquavit, og det hender jeg drikker konjakk av merket Andres. Drikkes av en hjemmelagd snapskopp uthullet av ei riknute

Mye bedre skjerm enn nettbrett ja, finnes ikke sliten i øynene av å lese på min Paperwhite. Er som regel hodet eller hendene som må gi seg først;) Batteriet vare leeenge og må det først ha litt påfyll så er det standard micro usb som jeg jeg har på powerbanken. Veier mindre enn de fleste bøker og man kan laste ned nye når man er på fjellet. @Per Fredrik Denne så snasen ut, stiv pris da men 15t, 170g og usb lading kan jo være verdt det. Fer svinge innom Expert og se på den.

Ifølge amazon.com (paperwhite/Voyage med lys innebygget); A single charge can last up to six weeks (based on half an hour of reading per day with wireless off and the light setting at ten). 6uker*7dager*0,5timer=21 timer. Så når de sier at batteriet varer I mange uker er det jo basert på lite lesing per dag... Har jo wifi skrudd av og relativt lavt lysnivå så funker bra. Men spørs jo hvordan det vil funke på vintertid med kaldt vær?? Men er fortsatt lettere enn en bok... Finnes også en nyere modell med omslag med ekstra batteri innebygget der de påstår batteriet varer I flere måneder - men den er veldig dyr.. Jeg synes hovedfordelen ift ipad er at kindle har bedre skjerm for lesing og så er den lettere - og så blir en ikke distrahert til å finne på annet dill enn å lese...

Hvor lenge varer batteriene? Jeg er en sånn som drasser med meg alt for mye bokvekt, så en Kindel kunne vært på sin plass.

Kaitum 4 er på vei, men det blir en halv kilo ekstra.

Da kjøpte jeg denne. Jeg trasker jo rundt aleine så tror dette blir bra, litt radio på morran også Bluesasylet, selvfølgelig. Spendt på DAB dekningen, DAB folket oppgir jo dekning som prosent av befolkningen og ikke areal. Fint hvis noen kan gi tilbakemelding om DAB dekning i fjellheimen. Det er en tråd her på forumet om DAB, men den er noen år gammel, så fint om noen har ny info. DAB frekvensene er jo det dobbelte av FM frekvensene så rekkevidden blir jo dårligere. Kanskje vi til og med får beholde FM til 2019, politisk kan det jo bli omkamp, Det blir jo ofte det. Expert her jeg bor hadde den ikke på lager, men den er nå bestilt og betalt så jeg får bare vente noen dager.

En ting er sikkert; Fjellforum favner vidt. På den ene siden diskuteres det hvordan man kan spare et par gram, "Jeg har med kun en kjele", Og så kommer denne tråden hvor man på den ene siden kunne trenge et middelsstort restaurantkjøkken, med ingredienser jeg kun finner i Michelin guiden, mens andre snakker om Real. Likevel, jeg vet også å kose meg. Nå er det bare 384 timer igjen til jeg igjen ta det første skrittet, og 391 timer til jeg skal lage denne retten: Et syn for øye - en lekkerbisken for ganen: Men, denne retten er rimelig med, også på mine "helgeturer", som aldri gjøres i helgen. 100 gr lettsaltet flesk i terninger, 1 pose sopp og kantarellsaus, 60 gr havregryn. Først stekes flesket og deretter kokes sausen. Så med nennsom hånd tilsettes havregrynene og det hele kokes til konsistensen er som lim. Men siden liggeunderlaget er helt nytt, spises det hele I sted for å tilsette noe garnityr, fjernes ikke stedets krydder, og det hele overførestil en dyp Orange plastbolle og skylles ned med vinkelnerens favoritt: Temperert fjellvann, tilsatt en anelse Rødsprit.

Fikk jo tilog med plass til mat i sekken i kina - kaffe, havregrøt (porsjonsposer) og spork og stor kopp;) havregrøt var eg nødproviant om for mye kinamat men ble spist som frokost på natt-tog ogpå båten på yangtze vannkokere fantes overalt (de drikker mye te.. Ogvar uansett greit å koke vann.) så det var faktisk veldig greit.

Ser poenget ditt og det gir god mening at det bør være en varmere pose, men testen er jo uansett den samme. I EN testingen har man en standarddukke som kommer med fire ulike temperaturer der t-komf svarer til det stedet en standard kvinne vil begynne å fryse, mens t-lim er der en standard mann begynner å fryse. Så med mindre det er en annen test for kvinnemodellene til Rab, kan jeg ikke se at man skulle forholde seg til tlim i stedet for t komf på akkurat denne posen. Nå må jeg virkelig gå og legge meg før jeg nerder meg helt bort.

Hei, Meg og madammen skal ut på en helgetur i området nord for Dyranut. Vi er nokså uerfaren, og lurer på dette med tilgang på drikkevann. Er det greit med drikkevann å få tak i der oppe, og er det noe spesielt som tilsier at vannet må kokes/renses nå for tiden? Ville vært greit om vi klarte oss med bare drikkeflasken og så fylle på denne underveis R

Personlig har eg berre ein regel og det er at det er rennandes vatn eg drikk. Som tidligare nevn, ungå stilleståandes vatn eller pyttar. Fjellvatnet er jo det beste ein kan få tak i! God tur!

Hei og takk for alle svarene ville bare si at turen gikk kjempeflott, vi fikk frisket opp i teltmusklene og fant nok av drikkevann, noe bedre enn annet. skal tilbake igjen til vidda om noen uker, og da blir det definitivt å refylle flaska ved hver rennende vannkilde siden dette var klart best

Jeg ville krysset Randselva ved Kistefoss. Broa er stengt for biler, med åpent for gående. Hvis du ser på kartet med linje mellom Oslo og Fagernes, så er du tydelig at du må velge side av Sperillen. Bruk geoViewer eller norgeskartet for å se hvilke rute du vil lage deg, og kjøp inn kart etter dette. Tror at du ikke møter så mange på din vei uansett hvilke vei du velger. God tur!

Der sa du det.

Ja, det ble tur og den ble meget fin:

Nei, drar ikke til Canada for å jakte på bjørnen. Men håper jeg får se den, på god avstand, da er jeg fornøyd Bjørnespray skal jeg også ha med meg. Det går fint an å ha med seg våpen inn til Canada fra Norge. Men jeg er heldig å få låne hagle av en venn som bor borti der. Og det sparer meg for mye papirarbeid Jeg har tenkt å filme litt på turen, så kanskje jeg kan legge ut filmen her etterpå

Renere og friskere vann får du ikke Drikk og kos deg

Ble en tur til Mælefjell igår, Her er turbeskrivelsen

Og så noen bilder fra teltplass og utstyr Fin plass rett ved elva nedenfor kvitlen. Gikk kveldstur opp 15-20 minutter. Flott hytte. Neste gang i det området bor jeg vel der (og tar telt med på enklere tur..)

Turen gikk ikke helt som planlagt. Ble ingen fisketur, men heller en biltur. Kjørt ~1650km. https://binged.it/29r1gEW Hadde først tenkt meg til et vann ved Rv7, men når jeg kom opp dit på Onsdag blåste det noe så inn i .... Snudde rett før Eidfjord, og kjørte Rv 40 mot Kongsberg. Endte første natten ved Sønstevatn rett før Austbygdi/Rjukan. Lite lekkert landskap, i hvert fall på østsiden, med mye som ligner på sprengstein. Satte kursen mot Lysebotn dagen etter. Campet ved et vann som så nydelig ut, men som viste seg å være helt dødt. Dagen etter kjørte jeg ned til Lysebotn, bare for å ha vært der, for så å dra tilbake til Hovden. VIA Stavanger... Ble ikke turen jeg hadde tenkt ut i hodet på forhånd, men fikk testet turutstyret og funnet ut hva som strengt talt ikke er nødvendig å ha med seg. Tror totalvekten på sekken ble rundt 20kg, og sekken i seg selv er 4 av dem. Her er rom for forbedring.

Som de andre sier. Du kan drikke nær sagt alt vann. Rennende smaker ofte best

Drikk vatnet, ingen problem. Tommelfingerregel er å ta frå rennande vatn men fjellvatn på vidda har eg drukke av i snart 40 år og aldri blitt uvel så det går fint. Så kos dåke med kaldt fjellvatn og nyt turen!

Hei Gått mye på Vidda. Aldri kokt vannet. Men ta gjerne i bekker eller elver der det er litt "fart" på vannet eller i innsjøer av litt størrelse. Drikkevann fra små pytter bør man unngå mvh jenspetter

Litt slappe uker i det siste, mye annet som har stått på agendaen. Men avdelingen på jobb gikk en samlet tur til Naså og Varden i går

TURRAPPORT DEL TO - Joda, jeg både dro og kom velberget hjem igjen. Og sekken ble den lettere etter at jeg la ut min pakkeliste til offentlig vurdering? ikke et gram! Heller 1 kg tyngre, ikke fordi jeg tok med mer, men fordi ting ble flyttet fra lommene og over i sekken. På en måte er det kanskje ikke så lurt å legge ut sine pakkelister, særlig ikke for en som meg, som begynte med skrevne pakkelister så langt tilbake som 1979. Og når jeg i tillegg har stor tro på egne vurderinger er jeg ikke lett å hjelpe. Noen av innspillene valgte jeg å følge, men oppdaget raskt en "nakenhetsfølelse". Det var noe som manglet, det var noe som ikke var der det alltid har vært. Særingen! Men "børa" hadde blitt lett å bære om jeg skulle ha fulgt rådene fra Andreas Eriksen og videreutviklet dem. Er glad for at han innledet sitt bidrag med ordene: "har sett kjapt over listen" ja, det var jammen godt at han gjorde det kjapt. Hadde han brukt lengre tid ser jeg meg selv som: "En halvnaken fyr med lendeklede titte frem under en heller med alt sitt pikk og pakk i en plastpose fra Rema 1000". ---------------------- Men hva skjedde mellom "jeg dro, og kom velberget hjem igjen" "En kork til besvær - Kystbrød og Fjellsild". Det hele kunne vært over før det begynte. Da jeg endelig var ferdig med å pakke var det egentlig for sent å dra. Derfor dro jeg. Men siden alle skikkelige mennesker lå stille i sine senger da jeg tok av fra Atrå og kjørte oppover mot Kalhovd og Mår, bestemte også jeg meg for å være litt skikkelig; så jeg stoppet på en liten grønn slette, satte opp teltet, fyrte opp blikkboksovnen, spiste, og siden poden alltid fryser på beina varmet jeg vann, fylte dette på min kombinerte drikke og varmeflaske og inntok horisontalen. Tre timer senere. Våknet av en behagelig varme, men siden den ikke var tørr for jeg raskt opp, i den grad det er mulig å gjøre noe raskt i et Hilleberg Aktotelt,og fisket frem varmeflaska. Den var tom! Men det var ikke nedre del av soveposen, og jeg så for meg: Våt sovepose, ingen tur. Heldigvis hadde Kristen Gislefoss merkelig nok rett: Solen stod opp som han hadde befalt. Og etter noen timer var posen rimelig tørr, og jeg kunne fortsette. Men korken fikk en grufull død, troløs og defekt som den var. ------------------ Turen opp - en festreise og nedtur. Landskap og vegetasjon endret seg raskt etter hvert som jeg avanserte. Måtte stoppe opp et par steder og fotografere. Med tårer i øynene en Volvo felt, og imponert over brobygging på gamlemetoden. Jeg passerte "Villmarkens utpost med sine kunder, Kalhovd". men entusiasmen fikk en alvorlig knekk da jeg stoppet ved TAVLEN MED KONVOLUTTENE. At det kostet kr 50 pr døgn å parkere var for så vidt greit, men å betale kr 600 for fiskekortet synes også jeg er et regelrett ran. På den andre siden, en 500 lapp, 4 hundringser og noen 50 lapper lettet også børa en smule. Og så kunne festreisen begynne. Lizz fikk på kløva, et par sterke karer ilte til og hjalp meg på med sekken og så endelig-------. En halv time senere, godt lent inntil kote 1320 tok jeg frem brødet: "Kystbrød". "Det mest holdbare" sa den vakre hos bakeren, Og jeg var myk som smør og kjøpte. Dette var for øvrig siste gang smøret var mykt på denne turen, hvor gradestokken så vidt tangerte 5 grader streken. Så satt jeg der da og spiste Kystbrød i 1320 meters høyde. Og som om ikke det var nok. Da jeg en uke senere returnerte heimen serverte min fru hustruen meg deilig Fjellsild til lunch. For ett navn: Det ble fjellsild fordi det på toppen ligger 50 tyttebær. Kyst på høyfjellet og Fjell i vannkanten ja, ja. Men som Kystbrød smakte 1300 meter over havet smakte det godt med Fjellsild noen titalls meter over havet på Nøtterøy. Siden det ikke var noen til å hjelpe meg med sekken, Lizz så en annen vei måtte jeg klare meg selv og snart kunne jeg skimte målet. Selve vannet var bare som en liten blå flekk. Men monsterdyret, Holkens vokter, snøbreen lå på samme sted som i august i fjor. Derfor var det bare å stue GPS, kart og kompass vekk og holde rett kurs. Og etter et par timer var jeg klar for den første utfordringen: Krysse bekken over eller i vannet. Og i år klarte jeg det, i motsetning til i fjor da det kostet meg et par briller og en brukket stangtopp - og jeg som hadde dusjet for jeg dro, Deretter bar det bortover stien, tok en rask avstikker og ringte kona og fikk høre hvor stor og flink jeg var, passerte dyregravene og gikk endelig var jeg på leirplassen! Stor åpen slette, med vannet 10 meter unna og den pludrende bekken rett ved, innoset. Kan man ønske seg mer! Jo, en ting, et rimelig mykt underlag. I mangel av et trllebord måtte regntrekket duge og etter 4 lass myrdotter var det vare å spre de ut og få opp Aktoen og ikke minst baldakinen, med sine røde og grønne barduner, og med sine røde og grønne teltplugger. Rødt på venstre og grønt på høyre, eller babord og styrbord som vi sier i skjærgården. Er det noe rart at jeg sier at det blir en psykiater kamp om hjernen min engang. Men tvangstankene til tross, jeg ser på dem som yrkesskade fra Forsvaret, med sine strikte prinsipper og tellekanter. Nok om det. Etter hvert kom blikkboksovnen på plass, på samme steinen som sist, og gangen før der også. Så bar det til "skogs" på vedhogst, og snart kom jeg tilbake med nok einerkvister. Men til tross for at fisken vaket muntert varslet kroppen: "Timeout". Og i den naive tro på Yr.no gikk jeg til sengs. Og Yr.no holdt faktisk ord meste morgen. Kl 0700 dukket solen opp over åskammen i øst, men "dett var dett". Det var omtrent det siste jeg så av den. Og den milde brisen - en slo følge, og ble erstattet av sportsfiskerens favoritt vind: NV! - og regn! Mye NV og mye regn!, Likevel, jeg hadde kontakt med fisk. På en sluk haket en kilosfisk seg, minst. Den var på helt sikkert i 4 sekunder. Deretter et tilslag på en mareflonymfe, også det sikkert en kilosfisk, inntil jeg endelig kunne dra opp den største av dem alle. Fiskevekta stanset på 253 - gram. Leirlivet i øs pus byr på mange utfordringer, en av dem å holde utstyret tørt. Tørt og tørt, fru Blom. Jeg har en post i pakkelisten min som heter: "Alltid tørt". I ettertid kommer den til å hete: Alltid fuktig" Og mens jeg er inne på utstyr. Det var godt å kle på seg en del av det igjen. Selv om jeg i utgangspunktet er enig med Whistler om overfylte lommer, jeg følte meg ikke velkledd for SPOTen var på plass i høyre sidelomme og igjen var i veien når jeg slanget meg under baldakinen. Hver sin lyst. --------------- Siden jeg har med nok mat for en overvintring og dermed ikke behøvde å fiske for å overleve, bestemte jeg meg for å se nærmere på dyregravene. Tidligere hadde jeg bare konstanterte at de var der de var. Nå begynte militærtakter å vibrere, derfor måtte jeg finne ut hvorfor de lå akkurat der de lå. De var litt av noen strateger disse vår forfedre. For dyregravene alene gav nok ikke kjøtt nok. Nei, dyregravene var nok mer enn et middel, for å skape enda mer uro enn det var i flokken, få den til å stanse opp, for rett ovenfor kunne jegerne ligge i skjul og felle dyr med piler og spyd. --------------------------- Og slik gikk tiden, hva jeg egentlig gjorde kan jeg ikke helt forklare uten det ene: Å være på fjellet er egentlig nok. Jeg hadde med bok,men rørte den ikke. Og at fjellet hele tide har noe nytt å by på fikk jeg erfare da jeg plutselig oppdaget en rogn, midt i en ur. Men alt har en ende, og fredag morgen bestemte jeg meg for å dra hjem. Alt var egentlig pakket og klart da "vindbestyreren" bestemte: "I dag vil en god meny være sydøstlig kuling og ditto regn". Mao, det fristet lite med 4 timer i motvind. Dette hadde jeg fått mer enn nok av på Andøya. Derfor søkte jeg nødhavn i teltet og ventet på at bølgene skulle legge seg, hvilket de gjør i fralandsvind. Og fralandsvinden, nordvesten kom, litt lovlig sent, så da var det bare å pakke sammen og begi seg i vei. Ankom Synken kl 0130, og heimen, etter diverse stopp kl 0630. MEN underveis, under en rast, bak en stein, og med nordvestens og regnet som bakgrunnsmusikk kvernet Whistlers ord i hodet: "Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Jo, det jeg gjorde var høyst frivillig, og jeg vil gjøre det igjen. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel. Det var da bak denne steinen jeg tok min første selfie, med en finger godt plassert foran deler av linsa, men skitt au, etter litt redigering har det nå har blitt profilbildet mitt

Mange vil nok prioritere annerledes av vekthensyn men mitt exped chairkit skal være med på tur. Det løfter turen til ny dimensjoner å faktisk sitte godt når man slapper av med en god kopp kakao mens sola dupper under horisonten.

Pakke komprimert. Hver ting på fast plass har jeg gitt opp, nesten. Etter å ha gått over fra 90 liters sekk til 65 måtte jeg ta noen grep. Pakke i små poser i stedet for en store x ørten. Jeg hverken har eller vil ha alt inne i sekken. Derfor har jeg rullet sammen liggeunderlaget rundt Aktoen og festet de under sekken. Og blir jeg overrasket av et kraftig regnskyll, er det raskere å sette opp teltet, enn å skifte til regntøy. Regntøyet er også plassert utvendig, under lokkremmene slik at det også er raskt å ta på. Apropos regntøy og fjellravenbuksa. Jeg kan ikke fordra å trekke regntøyet over yttertøyet. For å lette omkledningen, og slippe å ta av støvlene har jeg sydd 60 cm lange glidelåser på innsiden av buksa. Dermed er den lett å ta av . Om nødvendig tar jeg også på en superbukse. Også den med isydde glidelåser. Men tilbake til sekken. Hvordan få plass. Det første var å fjerne det meste "kjekt å ha" Det som aldri ble tatt i bruk likevel. Dermed sparte jeg betydelig vekt og volum. Det meste av utstyret har jeg pakket i selvlagede pakkposer, og får med meg minner fra et tidligere telt på kjøpet. Utenpå hver pose har jeg skrevet hva den inneholder. (men jeg har alltid i tankene at selv tynt teltstoff veier "noe", så det som ikke trenger beskyttelse, (ref Listhaug) får et strikk rundt seg). Det første som blir trykket på plass er soveposen. Deretter presser jeg småposene "innimellom og nedimellom" den. Deretter kommer 4 poser av det som bygger en del på plass, pose for kokeutstyr, pose for mat, pose for genser. og pose for det meste av fiskeutstyr. Og rundt disse er det utrolig hvor mye jeg får presset inn. Og enda har jeg en del plass som - utnyttes maksimalt. Dermed får jeg plass til alt, men hva med oversikten, hvordan finne frem? Egentlig ganske lett, fordi 90% av tingene skal ikke brukes før jeg etablerer leir. Ting som skal brukes underveis er plasser i sidelommene og på toppen i hovedrommet. Og så har jeg den den som hindrer det komplette kaos. En superlett bag fra Biltema, som engang rommet et oversegl for bil. I denne "bag diverse" legges det som jeg tar opp for å finne det jeg leter etter, Og nå forsvinner mat som ikke fikk plass i matposen ned i en tynn plastpose, og fiskesakene i en ditto. Og dermed preges leiren av fred, ro og orden. Hvert fall for en stund

Her er min pakkliste for helgeturer sen vår, sommer og tidlig høst: Tidlig vår / sen høst: