Vinnerliste

TURRAPPORT DEL TO - Joda, jeg både dro og kom velberget hjem igjen. Og sekken ble den lettere etter at jeg la ut min pakkeliste til offentlig vurdering? ikke et gram! Heller 1 kg tyngre, ikke fordi jeg tok med mer, men fordi ting ble flyttet fra lommene og over i sekken. På en måte er det kanskje ikke så lurt å legge ut sine pakkelister, særlig ikke for en som meg, som begynte med skrevne pakkelister så langt tilbake som 1979. Og når jeg i tillegg har stor tro på egne vurderinger er jeg ikke lett å hjelpe. Noen av innspillene valgte jeg å følge, men oppdaget raskt en "nakenhetsfølelse". Det var noe som manglet, det var noe som ikke var der det alltid har vært. Særingen! Men "børa" hadde blitt lett å bære om jeg skulle ha fulgt rådene fra Andreas Eriksen og videreutviklet dem. Er glad for at han innledet sitt bidrag med ordene: "har sett kjapt over listen" ja, det var jammen godt at han gjorde det kjapt. Hadde han brukt lengre tid ser jeg meg selv som: "En halvnaken fyr med lendeklede titte frem under en heller med alt sitt pikk og pakk i en plastpose fra Rema 1000". ---------------------- Men hva skjedde mellom "jeg dro, og kom velberget hjem igjen" "En kork til besvær - Kystbrød og Fjellsild". Det hele kunne vært over før det begynte. Da jeg endelig var ferdig med å pakke var det egentlig for sent å dra. Derfor dro jeg. Men siden alle skikkelige mennesker lå stille i sine senger da jeg tok av fra Atrå og kjørte oppover mot Kalhovd og Mår, bestemte også jeg meg for å være litt skikkelig; så jeg stoppet på en liten grønn slette, satte opp teltet, fyrte opp blikkboksovnen, spiste, og siden poden alltid fryser på beina varmet jeg vann, fylte dette på min kombinerte drikke og varmeflaske og inntok horisontalen. Tre timer senere. Våknet av en behagelig varme, men siden den ikke var tørr for jeg raskt opp, i den grad det er mulig å gjøre noe raskt i et Hilleberg Aktotelt,og fisket frem varmeflaska. Den var tom! Men det var ikke nedre del av soveposen, og jeg så for meg: Våt sovepose, ingen tur. Heldigvis hadde Kristen Gislefoss merkelig nok rett: Solen stod opp som han hadde befalt. Og etter noen timer var posen rimelig tørr, og jeg kunne fortsette. Men korken fikk en grufull død, troløs og defekt som den var. ------------------ Turen opp - en festreise og nedtur. Landskap og vegetasjon endret seg raskt etter hvert som jeg avanserte. Måtte stoppe opp et par steder og fotografere. Med tårer i øynene en Volvo felt, og imponert over brobygging på gamlemetoden. Jeg passerte "Villmarkens utpost med sine kunder, Kalhovd". men entusiasmen fikk en alvorlig knekk da jeg stoppet ved TAVLEN MED KONVOLUTTENE. At det kostet kr 50 pr døgn å parkere var for så vidt greit, men å betale kr 600 for fiskekortet synes også jeg er et regelrett ran. På den andre siden, en 500 lapp, 4 hundringser og noen 50 lapper lettet også børa en smule. Og så kunne festreisen begynne. Lizz fikk på kløva, et par sterke karer ilte til og hjalp meg på med sekken og så endelig-------. En halv time senere, godt lent inntil kote 1320 tok jeg frem brødet: "Kystbrød". "Det mest holdbare" sa den vakre hos bakeren, Og jeg var myk som smør og kjøpte. Dette var for øvrig siste gang smøret var mykt på denne turen, hvor gradestokken så vidt tangerte 5 grader streken. Så satt jeg der da og spiste Kystbrød i 1320 meters høyde. Og som om ikke det var nok. Da jeg en uke senere returnerte heimen serverte min fru hustruen meg deilig Fjellsild til lunch. For ett navn: Det ble fjellsild fordi det på toppen ligger 50 tyttebær. Kyst på høyfjellet og Fjell i vannkanten ja, ja. Men som Kystbrød smakte 1300 meter over havet smakte det godt med Fjellsild noen titalls meter over havet på Nøtterøy. Siden det ikke var noen til å hjelpe meg med sekken, Lizz så en annen vei måtte jeg klare meg selv og snart kunne jeg skimte målet. Selve vannet var bare som en liten blå flekk. Men monsterdyret, Holkens vokter, snøbreen lå på samme sted som i august i fjor. Derfor var det bare å stue GPS, kart og kompass vekk og holde rett kurs. Og etter et par timer var jeg klar for den første utfordringen: Krysse bekken over eller i vannet. Og i år klarte jeg det, i motsetning til i fjor da det kostet meg et par briller og en brukket stangtopp - og jeg som hadde dusjet for jeg dro, Deretter bar det bortover stien, tok en rask avstikker og ringte kona og fikk høre hvor stor og flink jeg var, passerte dyregravene og gikk endelig var jeg på leirplassen! Stor åpen slette, med vannet 10 meter unna og den pludrende bekken rett ved, innoset. Kan man ønske seg mer! Jo, en ting, et rimelig mykt underlag. I mangel av et trllebord måtte regntrekket duge og etter 4 lass myrdotter var det vare å spre de ut og få opp Aktoen og ikke minst baldakinen, med sine røde og grønne barduner, og med sine røde og grønne teltplugger. Rødt på venstre og grønt på høyre, eller babord og styrbord som vi sier i skjærgården. Er det noe rart at jeg sier at det blir en psykiater kamp om hjernen min engang. Men tvangstankene til tross, jeg ser på dem som yrkesskade fra Forsvaret, med sine strikte prinsipper og tellekanter. Nok om det. Etter hvert kom blikkboksovnen på plass, på samme steinen som sist, og gangen før der også. Så bar det til "skogs" på vedhogst, og snart kom jeg tilbake med nok einerkvister. Men til tross for at fisken vaket muntert varslet kroppen: "Timeout". Og i den naive tro på Yr.no gikk jeg til sengs. Og Yr.no holdt faktisk ord meste morgen. Kl 0700 dukket solen opp over åskammen i øst, men "dett var dett". Det var omtrent det siste jeg så av den. Og den milde brisen - en slo følge, og ble erstattet av sportsfiskerens favoritt vind: NV! - og regn! Mye NV og mye regn!, Likevel, jeg hadde kontakt med fisk. På en sluk haket en kilosfisk seg, minst. Den var på helt sikkert i 4 sekunder. Deretter et tilslag på en mareflonymfe, også det sikkert en kilosfisk, inntil jeg endelig kunne dra opp den største av dem alle. Fiskevekta stanset på 253 - gram. Leirlivet i øs pus byr på mange utfordringer, en av dem å holde utstyret tørt. Tørt og tørt, fru Blom. Jeg har en post i pakkelisten min som heter: "Alltid tørt". I ettertid kommer den til å hete: Alltid fuktig" Og mens jeg er inne på utstyr. Det var godt å kle på seg en del av det igjen. Selv om jeg i utgangspunktet er enig med Whistler om overfylte lommer, jeg følte meg ikke velkledd for SPOTen var på plass i høyre sidelomme og igjen var i veien når jeg slanget meg under baldakinen. Hver sin lyst. --------------- Siden jeg har med nok mat for en overvintring og dermed ikke behøvde å fiske for å overleve, bestemte jeg meg for å se nærmere på dyregravene. Tidligere hadde jeg bare konstanterte at de var der de var. Nå begynte militærtakter å vibrere, derfor måtte jeg finne ut hvorfor de lå akkurat der de lå. De var litt av noen strateger disse vår forfedre. For dyregravene alene gav nok ikke kjøtt nok. Nei, dyregravene var nok mer enn et middel, for å skape enda mer uro enn det var i flokken, få den til å stanse opp, for rett ovenfor kunne jegerne ligge i skjul og felle dyr med piler og spyd. --------------------------- Og slik gikk tiden, hva jeg egentlig gjorde kan jeg ikke helt forklare uten det ene: Å være på fjellet er egentlig nok. Jeg hadde med bok,men rørte den ikke. Og at fjellet hele tide har noe nytt å by på fikk jeg erfare da jeg plutselig oppdaget en rogn, midt i en ur. Men alt har en ende, og fredag morgen bestemte jeg meg for å dra hjem. Alt var egentlig pakket og klart da "vindbestyreren" bestemte: "I dag vil en god meny være sydøstlig kuling og ditto regn". Mao, det fristet lite med 4 timer i motvind. Dette hadde jeg fått mer enn nok av på Andøya. Derfor søkte jeg nødhavn i teltet og ventet på at bølgene skulle legge seg, hvilket de gjør i fralandsvind. Og fralandsvinden, nordvesten kom, litt lovlig sent, så da var det bare å pakke sammen og begi seg i vei. Ankom Synken kl 0130, og heimen, etter diverse stopp kl 0630. MEN underveis, under en rast, bak en stein, og med nordvestens og regnet som bakgrunnsmusikk kvernet Whistlers ord i hodet: "Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Jo, det jeg gjorde var høyst frivillig, og jeg vil gjøre det igjen. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel. Det var da bak denne steinen jeg tok min første selfie, med en finger godt plassert foran deler av linsa, men skitt au, etter litt redigering har det nå har blitt profilbildet mitt

Roalden ved Senjahopen. Anbefaler virkelig denne toppen til folk som liker å kjenne litt puls. Ikke en topp for tåke og regnvær. Fin sti men litt luftig i enkelte partier. Senjahopen

Planen var å reise til Dovre og samle 2000m topper der oppe, men med rimelig ustabile værvarsler, ble det til at jeg tirsdag kveld i stedet valgte Sandnessjøen og de syv søstre. Jeg viste at Trine RS og en venninne skulle gå der noen dager senere, så en del undersøkelser var allerede gjort av henne/oss. Turen ble som sagt bestemt tirsdag kveld, første stopp var Trondheim S for tog til Mosjøen. Kom dit 30 min før toget skulle gå. Fullbooket! Faen!! , men en rask prat med konduktøren ordnet en plass allikevel. Avreise 2340. Neste stopp Mosjøen, med påfølgende buss til Sandnessjøen. På toget inn mot Mosjøen sjekket jeg hotell i Sandnessjøen. Fullbooket!! Ka faen! På bussen inn mot Sandnessjøen oppmuntret dog sjåføren meg og sa det selvsagt ville ordne seg med overnatting. Fremme 0605, rett inn på Scandic. Jaggu hadde de rom allikevel, men jeg kunne ikke sjekke inn da uten å betale for 2 netter. Tuslet litt rundt i sola mens jeg tittet bort på Dønnamannen! Fikk lov til å sjekke inn kl 0900, for noen timer med søvn. Hadde knapt sovet på toget oppover. Avreise med buss til Søvik ca 13 og start fra P-plass ved Søvik kl 1335. Jeg går aldri etter klokka, men siden alle av ulike årsaker lurer på tidsbruk (så også jeg), så her er tidene som en forholdsvis utrent, litt overvektig mann på snart 50 brukte. Nå skal det sies at jeg normalt sett er seig når det gjelder å gå langt ; Start Søvik 1335 Breidtinden 1525 Kvasstinden 1756 Tvilling sør 2132 "Tvilling" der boka er 2144 (hvorfor de er her og ikke på den høyeste skjønner jeg ikke, for det er ikke sååå vanskelig bort til Tvilling 0945) Tvilling nord 2152 Skjerdingen 2306 Grytfoten 0035 Botnkrona 0205 Elvåsen p-plass 0425 Totalt 14t 50 min. Selve turen gikk som følger. Opp til Breidtinden gikk det lett, eneste plagen i varmen var en del fluer som absolutt skulle slå følge med meg. Vel oppe på Breditinden ble jeg litt sjokkert når jeg så hvor langt jeg måtte ned for å komme opp til Kvasstinden. Det er mange høydemeter ned! Her er jeg vel 2/3 nede og titter bakover og opp. Gikk greit ned til vannene og greit opp til Kvasstinden. Ned fra Kvasstinden begynte jeg å bli sliten, og når jeg kom ned til vannene igjen og begynte oppstigningen for å runde Kvasstinden opp mot Litlmarkholten var det helt slutt på krefter, og fluene hadde nå formert seg til ca 1 million plaget livet av meg. Sola stekte, det var 0 sek/m vind og nydelig!..men jeg var FULLSTENDIG tom for krefter føltes det som. Jeg ga faen i fluene, la meg rett ned på berget i 10-15 min, spiste litt og drakk litt. Jeg viste jo at oppladingen med reise uten søvn, 3 timer søvn på hotellet og litt for lite mat til frokost/lunch før jeg startet ikke var perfekt for å si det mildt, men jeg hadde ikke trodd jeg skulle slite allerede der. Etter hvert reiste jeg meg opp og bestemte meg for å slutte å gå, men bare tusle. Det gikk veldig mye tregere, men til gjengjeld ble jeg ikke så sliten og jeg trengte ikke stoppe så mange ganger. Det fungerte!! Kreftene kom sakte men sikkert tilbake og opp mot Tvillingene. Toppen med boka til høyre og Tvilling Nord 0945 til venstre. Fint å se utover havet fra Tvilling sør 980. Videre mot Skjerdingen, Grytfoten og Botnkrona fikk jeg ganske så bra flyt syntes jeg. Været var nydelig helt frem til Skjerdingen, hvor det blåste opp og ble kaldt. Da måtte shorts og t-skjorte vike for lange klær. På veien mellom Tvillingene og Skjerdingen møtte jeg ganske mange mennesker. Tydeligvis populært å gå opp mellom der og gå opp dit på kvelden for å se midnattssola. Etter Skjerdingen kl 2306, var det bare meg i fjellet. Som sagt gikk det veldig greit bort til Botnkrona. Men når jeg skulle runde denne og ikke minst når jeg skulle opp den aller siste bakken opp til toppen var det igjen helt slutt. Jeg satte meg ned der på en bergknaus og tittet opp mot toppen og lurte på om jeg virkelig orket å gå opp. helt idiotisk selvsagt, men jeg var så sliten så sliten. "John, du trenger jo ikke gå opp" "John, du kommer til å kollapse!" "Men i helvete da, ta deg sammen. Det er en jævla liten topp igjen" "Kom igjen nå" Etter mye prat med meg selv, spiste jeg opp det jeg hadde av mat (sparte kun 1 sjokolade) og drakk opp colaen. 10 min senere var jeg på vei opp, og ikke så lenge etterpå var jeg oppe på toppen. NYDELIG! Kl 0205 varmet også solen litt. Deretter var det bare å komme seg ned. Det var fine snøfelt ned til Grytfotvatnet så ned dit gikk det veldig fort. Deretter var det jaggu drygt ned til p-plassen. Jeg hadde lest mange fortelle at det siste stykket var drygt, men at det skulle være så drygt hadde jeg ikke trodd gitt! Varmen kom med solens oppgang og turen ble avsluttet som den startet i t-skjote og shorts. Uansett, jeg kom meg ned. Fikk ringt etter taxi (det var 17!! grader når jeg satte meg inn i taxien litt før kl 5), rask tur innom Shell for litt cola og snacks og deretter rett til sengs. Turen/oppladningen var preget av at den var veldig tatt på sparket, men alt i alt var det en FANTASTISK tur!! Ps. Som Trine RS kjøpte jeg Salewa Wildfire Pro før denne turen og de var fantastiske! Spikerfeste!! på fjell, stein og sva og det er det jo en del av på denne turen. Anbefales!

Den første uken av sommerferien ble tilbrakt i båt utenfor Lillesand. Skjærgården utenfor Lillesand er noe av det fineste som finnes (etter min mening) for båtturister i hele landet. Det finnes tusenvis av supervakre øyer og holmer her. Turen ble super, selv om været varierte kraftig. Fisking ble det mye av, og nesten ti forskjellige arter ble halt opp! Les om turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/07/05/en-uke-med-oyhopping-og-sjofiske-i-lillesand/ Her er noen bilder

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

Nybegynner på tur som jeg er synes jeg det fantastisk morsomt å kjøre skogsveier og andre veier med bilen, rett å slett for å se hva som dukker opp av turmuligheter Målet med å ta skogsveier er å se hva man finner av fiskevann og andre turmuligheter.. Det er bare så DRITT at en er alene om alt bestandig.. hint hint Det er så mange fine steder overalt! Se innlegget for bilder Kom nettopp hjem etter en bil-tur-safari og siden jeg ikke har superkondis må jeg si jeg fant og så mye rart på en natt, med bil som back up Prøvde å gå lyng å kratt, men ALT var vått og sump/myr, SUGDE til seg støvlene mine. Har regnet lenge nå Jeg har sett 3 kaniner, rovfugl, svaler, med mer, ELG å herregud jeg så elgen i 10 minutter!!!! 20-70 meter unna.. men hadde jeg med kameraet?? not Gjemte meg bak bilen.. Har jo hørt om elg som sparker og kicker.. Min tanke var, om elgen fikk ferten av meg og denne tjukke-bolle-feita.. så hadde den ivertfall kicket Prøvde markfiske med dupp, ved et vann som jeg fant på veien.. tok en halvtime å komme i orden, jeg kan jo ikke dette, men når alt var på plass var alt digg.. det vil si.. i 3 minutter.. så åpnet himmelen seg og det ble bare regn hefra til månen.. skiftet fra treningsbukse til badeshorts.. sånn at jeg bare kunne ta i mot regnet.. så begynte det steike meg HAGLE! Ja, jeg ville ha kald pepsi max, men ikke kalde lår!!!! Rømte til bilen he he ET av stedene jeg fant var potensielt ELG terrreng de lux! Jeg tenkte.. her skal jeg slå opp telt og prøve sove ute.. for meg som er datanørd vil nok nakkehåra reise seg 05 om morgenen når elgen kommer til vannet for å drikke. FULLT av spor etter dyr.. Litt livredd for å ligge der å sove ute men fy søren før et kick og rush. Noen som blir med? Si meg.. om elgen ser meg sove ute vil den gå rundt eller tråkke over meg og sparke meg ned om jeg ligger i elgtråkket å camper med spotify?

Da er jeg ferdigblogget med forrige helg. Søndagsturen ble en gjenganger, endte på Gaukværøy som ikke var helt etter planen. Jeg bare dras utover dit, ser det ut til. I motsetning til idiotene som skulle være med turlaget, som våknet til samme grå himmel som meg og meldte avbud. (Om det ER dårlig vær, så avlyser turlaget turen selv.) De gikk sannelig glipp av mye. Selv padlet jeg på egenhånd og fikk en flott tur siden det klarnet fullstendig opp, dog ikke like god mat som dagen før. Pølse på kjipt bål er ikke helt samme dreisen over som hvalbiff, men det går ned. Flere bilder i bloggen HER for de som gidder.

En ettermiddagstur med eldstemann på 12 i etterhvert lett regn, til Steinshåmmåren, 183 moh. En av "5 på topp" i Stjørdal, ordnet av kjentmann.no. Kjøpte heftet i går, og tenkte jeg måtte skvise inn en tur mellom pakkingen, før en 3-ukers ferietur i lavvo alene med 3 unger fra i morgen. Fin tur, ganske bratt og ulendt, men helt overkommelig. Mye furuskog - gir godfølelse for meg som er fra sørlandet og vant til mye furuskog. Tok oss god tid til å studere funn langs stien frem til det begynte å dryppe. Masse lav i skogbunnen, og det ser ut til å bli endel blåbær i år. Beklager uklare bilder - hadde bare mobilen med. Ønsker meg et lite kompaktkamera som tar knall bilder!

Er kvalkjøtt nevnt? Godt, lettstekt og billig. I år har jeg foreløpig bare stekt ren biff, men i fjor laget jeg opp en del gryte som jeg frøs ned i porsjoner. Den holdt seg lenger, bare tok den opp frossen når jeg dro av gårde.

Jeg snubler alt for ofte til å kunne gå slike steder på vanlig vis. Flotte bilder! Selv var jeg ute på vannveien igjen i helgen. Skulle egentlig rusle meg opp på en liten høyde etter padleturen, men været dro sånn over at det ble liten vits. Men padleturen ble nærmest ei treningsøkt i motvinden, så det var kanskje like greit egentlig. Friskt var det i hvert fall, er det ikke så man sier. Alle bildene ligger HER i bloggen.

Vi hadde planer om tre dager i Rondane, og så sjekket vi værmeldingen. Da ble turen nedskalert til en natt i Nordmarka og publiv. Men så kom vi på bedre tanker og dro to netter til Hvaler. Vi fant en stille strand helt for oss selv. Ingen andre gadd å dra ut i den kalde vinden og regn på nettene. Men min lille gjeng hadde det helt topp. Vi fant en fin plass i le. Kort oppsummert; øde strand, et biologisk mangfold, bedre burger enn hos Munchies, god øl, alt for mye kjip rosé, skinny dipping, lettere solbrent, morgenyoga på svaberget, sightseeing, jakt på mer kaffe og vi fant løsningen på alle verdensproblemer. Og så lærte vi at tarper liker å fly, at det er mulig å flytte et oppsatt tre-mannstelt med innhold og at det faktisk funker veldig bra å flambere champignon i Fireball (kanel og sopp er faktisk godt).

Bilde 1: Vi har ofte med å ta med oss mye god mat på tur, og på den ene turen vi hadde tok vi med oss en hel indrefilèt, så da ble biff med rømmesaus, aromasopp, ris og chips:) Bilde 2: Biff av elg - Viltgryte + tilbehør Og ellers har vi med rømme så vi kan lage rømmegrøt (+ tilbehør), bacon, bønner og egg og melk, dersom det er kaldt. Jeg har også med tomat og agurk, kappet i skiver, drasser gjerne med en sixpack, mannen litt godt på innerlomma, marmallows, pølser og lomper (for enkelthetens skyld), polarbrød, pakke skivet ost, skinke, rødvinspølse, majones, god kaffe, teposer, chips, tursjolkolade, tørrfisk eller tørket vom til hunden, makrell i tomat og sikkert mye mere jeg ikke kommer på. - Rene luksusen når vi skal hjem, og bagasjen er mye lettere;)

Neida, men dere må ta noen valg med barn om bord. Foruten rednings/flytevest. 1. Padle langs land. 2. Se an været og er det større/krappe bølger, så hold dere langs land eller på land. Bølgene er nesten alltid enda større lengre utpå. 3. Skal dere krysse, og da snakker vi om kortere kryssinger, så ta på langt undertøy + regnsett og tett igjen, det gir brukbar beskyttelse for kortere tid i vann. Lengre krysninger mener jeg er uaktuelt med barn. Ved vindfulle dager ville jeg ikke padlet på selve Femund, men på mindre vannsystem rundt, som det finnes mange av (Langvatna/Feragen..). Utfordring med bølger og kano: Det er ikke lenger nok å sitte stille i båten med padleåra litt ut på siden og balansere, man må ha erfaring med både høyt og lavt støttetak. Bølgene vil alltid forsøke å vri kanoen så den kommer på tvers. Innsjøer med vind drar nesten alltid opp krappe bølger, og selv om man tar gode støttetak vil brytende bølger allikevel vaske inn vann i båten over tid. Ved velt kreves det at man har trent på reentring og er samkjørt, da kanoen vil ta inn alt fra siden.

Veldig fint, men fikk litt høydeskrekk her jeg satt i kontorstolen...

Synd at også langbølge ble lagt ned, bra dekning. Du fikk hørt nyheter og været, og litt kostprogram!

Kan meddele direkte fra Hardangervidda at de siste to dagene har slukvalg spilt liten rolle. Fisken vil ikke ha noe som helst

Hoppa i seng fornuftig tid i går i håp om og sove til i alle fall kl 08.. 04.15 var jeg lys våken Trøtt var jeg, men og sovne igjen kom ikke på tale. Lå og tenkte fælt på hva en skulle bruke såå mange timer søndag på. Endte men at jeg raska sammen litt kjekt og ha, litt mat, klær og fjellsko. 06.50 kjørte jeg ut fra bensinstasjon med full tank. Svingte til venstre.. 10 km østover, så venstre igjen. Da var det snaue 2 timer rett frem. Bare avbrutt av en stopp på evenstad for og se hvor mye vann det er i Glomma. En stopp for og spise pølse og brus på tjurn kro. Og en siste stopp for og se på denna store blanke elgen oppi Stor-elvdal. Så, Venstre igjen. Opp forbi Sollia og til Sohlbergs plass. Stoppa og kikka på rondane, tok bilde. Fant ut at været var jo slettes ikke værst. Straumbu neste stopp, bytta om og kom i veien 09.50 ca. Så snudde jeg ryggen til rondane og trampa i veien oppover lia, inn i det som er alvdal-vestfjell. BRATT var det, ikke noe mykstart der nei. 470høydemeter på 2.3km var fasiten når jeg kom hjem og fikk kikka på et kart. Jaja, alt er relativt, er jo tross alt fra flatbygda på hedmarken og der er det lite motbakker:p Uansett, på 1180meter var toppen av kneika nådd, og terrenget dumpa litt nedover igjen før det begynte og stige mot 1350 meter. Det begynte omtrent da og hagle, hagl på størrelse med grov havsalt.. På høgda der fikk jeg og nærkontakt med målet, Gravskardhøgda, Stor-elvdals høyeste fjell. 1767moh.( Straumbu ligger på 710ca) Sa var det ned i enda ett bekkefar og oppover mot Gravskardet på 1482moh. Der inne ligger det 2-3 gamle fangstgroper og en steingard som strekker seg over bredden av skaret. Jeg hadde gått og kikka på denna toppen i et par timer, og var ikke helt sikker på hvordan den skulle angripes best. Man kunne sikkert ha gått rundt og til vestsiden og opp den veien for og få en flatere stigning. Og samtidlig få kikka på det som så ut som et flyvrak. Sti var det nå ikke merka på noe kart så den var nå bare og la det stå til. Tok av på skrå i fra fangstgropene og satsa på og komme så høyt som mulig før jeg vendte nesa sør vestover og fortsatte på på skrå oppover.(bilde 2-3) Sånn gikk det frem og tilbake lenge. Var sikker på at detta var en juksetopp, for alt jeg satte beina i rørte seg eller raste nedover:o Haglbygen hadde blitt avløst av regn, Nå ble det snø 2/3 oppe mot toppen. Great! Jeg så meg heletiden rundt under de utallige småstoppene jeg hadde pa turen. Men all den tid jeg var på nordsiden av toppen,sa det ut som toppen delte været i to:) Så begynte det og rumle borte ved Høgronden, den var innhyllet i en lav svart sky. Så aldri noe lyn. Fortsatte oppover og var veldig nære toppen da det rumla til for andre gang, nå nermere. Snudde meg etter lyden, det blinka over eriksrudhøe. Men da var det helgrått, så ikke noe svarte skyer. Været over rondane forsvant nord/østover mot folldal,det måtte være det samme. Tilslutt så nådde jeg nå toppen, innhyllet i tåke og snødrev, den 3juli.. Ble ett par bilder i vest/øst og av varden før jeg satte nesa nedover igjen.. Nå var det ikke kondisen som var hefta, men underlaget. Løse stein heller/fliser som er glatte av mose er ikke gøy.. Sikta meg inn mot der stien krysser bekken og satte utfor. 470høydemeter på 1.4km. Fasiten i bunn var at jeg gikk på ræva en 4-5 ganger. Og at jeg ikke skal på den toppen igjen:p Da var det rast, dvs koke vann og fortsette med real posen i nævan.. Regna gjorde det og nede ved Atna hørte jeg mere tordenvær på vei oppover. Ja, jeg nevnte ikke det. Hadde med 3 pakker real, 2 lå i bilen:O Det gikk, men det er lenge sia jeg har vært såå tom. Uansett, sjarmøretappa igjen, gikk greit, men det tar nok noen dager før anklene har vent seg til flatt underlag:p Rakk hjem til 21.10, med 360km på tripptelleren. Kjørte om venabygdsfjellet og lillehammer hjem:) Planen var og se fotball. Men..

En 2 dagers i Kanstadfjellene med overnatting på Toralfsbu og Haakonsbu etterfulgt av Senjatur Barden på Senja. Ganske likt Segle som ligger like ved bare mindre trafikkert Breitinden i bakgrunnen. Ser litt liten ut i vidvinkel Breitinden i bakgrunnen 200mm Breitinden Enda et bilde av Breitinden sett fra ''hundeperspektiv''

En liten tur utafor stuedøra i dag, oppvarming til ferien. Glemte å si at det er fra Savalen.

Her ble det en liten padletur i går, i aldeles nydelig vær. Flere bilder HER.

Turrapport del halvannen Nå drar jeg. ikke lenger enn Holken og Viketjønn, men et er sikkert mer enn nok. Sekken er i tyngste laget. Det ble den etter at jeg la ut pakkelistene mine for offentlig sjikane. Alt jeg hadde i lommene er nå i sekken. Men før jeg jeg tar farvel med Synken tenker jeg alt er på plass igjen. Gleder meg grensløst. Holken here I come again. Om 8 timer er teltet oppe og jeg ligger som et slakt inni. Men som det ble sagt meg: Du gjør alt frivillig, du blir ikke droppet på en åsside i Afganistan. Og bak toppen ligger vannene på rekke og rad 2 - 18 PW og TR HV 79.bmp 2 - 18 PW og TR HV 79.bmp 2 - 18 PW og TR HV 79.bmp

Da er fjell sesongen godt i gang også i Nord Norge så tenkte dele noen bilder fra de første små turene i vårt nærmiljø i Salten i Nordland. Sjunkhatten Nasjonalpark er en park som ikke nevnes så ofte når jeg hører sports fiskere prate om gode fiske plasser i Salten men fakta er at den kan gi noen riktig fine opplevelser både som tur og hva fiske angår. Første turen la vi til et område jeg aldri har hørt noen prate om, det ligger litt vanskelig til klemt opp mellom flere 1000m høye fjell på alle kanter. Tinde vandrere kan nok kjenne seg igjen da flere topper på 1000moh lokker de sprekeste til området. Ellers så vi bare noe som lignet på spor av mennesker fra mange år tilbake. Når vi kom opp hit kom vi opp til et speil blank vann som bare ble forstyrret av noen riktig fine vak på hele vannet. Fin fisk som nesten lå på land rundt vannet som ble skremt ut når vi kom gående, et tydelig tegn på at fisken i dette området ikke er vant til å plaget for mye. Jeg var der mest for å gjøre meg litt kjent til en senere tur så ble ikke så mye fiske på denne turen men vi skal tilbake å finne ut av hva som bor der så kan sikkert si mer om det litt senere i sommer Plassen i seg selv ga meg vertfall sinnsro bare litt plaget av at vannet var helt på fryse punktet slik at fisken ikke var villig på mine små forsøk. Vannet var så kaldt at isen dannet seg på sen kvelden og natten men ble borte igjen litt ut på morgenen. Den yngste av tur kompisene fikk sin første riktige fjell tur og han nyter virkelig tur livet. Når man er kompiser på tur er virkelig lavoen god å ha, er riktig trivelig å sitte ut i de sene natte timer rundt bålet med en "kaffe" og noen riktig gode fiske historier Hær har jeg flyttet litt på meg men er fortsatt i Sjunkhatten nasjonalpark bare noen km fra siste leir plass. Ikke alltid like lett å krype i posen selv om beina kjennes ut som de har opplevd de verste ting når lyset ute tilsier at man burde stå opp, så litt fiske lese stoff er greit å ha med Å våkne opp å gå ut å trekke på beina til en slik utsikt gir en bra start på en hvilken som helst dag, nå var det bare en god frokost som manglet men det skulle bli en løsning på det også. Et nydelig lite skogs vann vi kom over og allerede oppe på en høyde lenge før vi kom ned til vannet så jeg frokosten min svømme rundt så jeg øynet håp. Det ble ingen lang jakt, noen kast senere og frokosten var allerede varm og starten på dagen var perfekt... Med en god frokost innabords var jeg klar for å flytte på meg, jeg hadde 15 vann jeg skulle se på denne turen, jeg fisket ikke alle men ville bruke litt tid på hvert vann for å studere vak og eventuelt liv der uten å fiske. Det ble ingen lett start på dagen i 25 grader blå himmel og sol men på et vis kom jeg meg nå over til det nye området bare 4km fra siste leir, 4km er ikke så mye men jeg har gått 4km i lettere terreng en denne dagen det veit jeg.. Utrolig mange små fine vann som ligger tett i tet, alle som et har fisk som varierer en del i størrelse, med litt mer fisking i disse områdene som sjeldent ser folk så kan flere av disse små vannene bli gode fiske vann. I dag er flere av de befolket med mye smått men noen av de holder riktig fin fisk og man kan få en overraskelse i noen små vann. Lengre opp i høyden i dalene lå enda isen og ligger nok der enda, men bare naturen i seg selv i disse områdene er turen verdt så jeg ble liggende en natt å tok noen korte turer med stanga uten å lykkes, men disse vanna har jeg besøkt en gang tidligere og det yret med liv så fisken var nok ikke helt våknet eller tint opp. Etter turen opp hit var det godt å gå ned i vannet å hente en glass øl jeg hadde lagt i isen så fort jeg kom opp, jeg tror nok aldri en øl har smakt bedre en etter de 4km opp noe som føltes ut som en vegg. Nå har vi gått ut av Sjunhatten og er på andre siden av Salten fjorden og har ufrivillig valgt å bevege oss på T merket sti noe jeg vanligvis ikke gjør, gikk bare opp for å sjekke noe helt annet en fiske da jeg ikke fisker i vann som vanligvis fiskes mye i. Med over 1000 fiske vann å velge i har jeg aldri forstått de som velger å bare fiske i de få mest omtalte vann vi har. Gleden er så mye større med å finne egne områder man kan nyte uten kø lapp system. Men jeg vil nå bare nevne at også langs T merkene finnes det perler som utrolig nok gir fisk man nesten ikke kan drømme om. Jeg fisket ikke så mye hær men måtte dra meg litt mat. Til forrett kjører vi selv fisket og selv røyket sjøørret Hovedrett Stekt ørret med sprøstekt skinn, servert med nypoteter og en enkel rømme saus med litt div løk og litt revet sitron og pepper og havets krydder blanding. Saus serveres like god varm som kald. Ja man kan vel kose seg litt på tur syns jeg Vi dro bare en kjapp tur ned av fjellet for å flytte oss litt, på veien kjøpte jeg ørret fiske bladet og leste at det var kilos garanti på fjellet, jaha tenkte jeg dette møtte vi jo se nærmere på så vi dro likegodt opp i et lite god vann får å se om garantien om kilos fisk holdt mål. Vi er fortsatt i Salten bare noen Km fra siste leir plass. Jeg veit ikke hvem som jobber i dette bladet men noe klaging på den kilos kampanjen de kjører blir det ikke fra meg for denne kvelden klaffet alt og 6stk over 1,5 og noen rundt kiloet kom på land. Jeg ble mye sittende bare å se på alle de vakene fra fisk fra 1,5kg og oppover som holdt det stille vannet høyst levende..! Men siden jeg aldri drar tilbake til samme vann to ganger på et år får de største vente til neste år og da er de enda større Da er sesongen godt igang, og det skal nok bli noen flere turer i og utenfor Salten fremover..... Skitt fiske alle sammen......

I august i fjor tok jeg et siste farvel med vann 1307. Men "gammel kjærlighet ruster ikke" heter det i et ordspråk, og når det gjelder 1307 har jeg det sånn. Og det hører også med til denne kjærligheten at jeg nok har tatt et "endelig" farvel med den opptil flere ganger. Og nå er jeg i full gang igjen. Pakkelisten er "ferdig", det samme er menylisten - for 10 dager. Nå gjenstår det å fingjennomgå pakkelisten, og jeg kjemper en lite kamp med meg selv, for jeg synes det er altfor tidlig å tørke mat, kjøtt, løk, gulrot og purre, i tillegg til egg og bønner i tomat. Men om jeg klarer det vet jeg ikke. På den andre siden så har jeg jo dokumentasjon fra et halvt år siden. Og der er jeg nå, og så lurer jeg på om det bare er meg som ikke klarer å vente til det er "rimelig tid" for forberedelsene og drømmene?

Kjøpte den som Magasinet selger. Det var en brenner fra GoSystem, "GS2000 Adapt" som den heter og som vises her: www.go-system.co.uk/leisure/backpacking-stoves/adapt.html Har fått prøvd denne side om side med Trangia sin i mitt Trangia stormkjøkken, på en mild sommerettermiddag vel og merke. GoSystem brenneren funker da fint i også "opp-ned-modus", mens Trangia sin "hoster og harker" som vist på videoen jeg linket til i innlegget over. Brukte samme gassboks med de to.,Sjekket at boksen funket ok i slikt modus med Optimus Vega først. (Trangia kan ikke skylde på gassen altså). (om effekten av å snu boksen opp ned, se litt ned på denne siden: randulfvalle.no/gassbrennere-og-kulde/ ) Trangia brenneren og GoSystem sin er nokså like m.t.p regulering, begge lar seg fint justere opp og ned. GoSystem i pakkpose veiede 203g her, Trangia sin i pakkpose 195g. Så ingen forskjell å snakke om i så måte. Men Trangia sin funker altså ikke i "opp-ned-modus". Så ikke tvil her om hvilken jeg fortrekker av de to. Og som erfaringen nå viser er det ikke alltid at det mest kjente merket har det beste produktet.... GoSystem brenneren kommer dessverre ikke med støtteben/holder for å snu gassboksen opp ned, slik som noen nyere brennere gjør, som f.eks Optimus Vega som har støtteben integrert på regulatoren, du bare vipper de ut fra regulatoren/slangen når du vil bruke de, Men det bør ikke by på noe problem at en brenner ikke kommer med slikt. Finnes vel alltids noe man kan støtte en gassboks mot. Men mååå man bare ha det, så mener jeg å ha sett at det finnes separate holdere/støtteben i plast å få kjøpt(?) for slik "opp-ned-bruk".

Da har du å velge i Akkurat kommet hjem fra en tur på østvidda, i området rundt Hein. Det var mye vær, så det ble dessverre ikke så mye fisking denne turen. Det frister meg rett og slett ikke når når det er mye vind og hyppige regnbyger. Satser på å komme sterke tilbake senere i sommer

KALOIIINK! (<- lyden av pyse-genet mitt som slo seg "På" igjen)

Veldig bra. Jeg har hatt mange netter med fine opplevelser med bilen som nabo. Friluftsliv er bare å være nær natur. Noe som selvfølgelig kan være skummelt. Sist gang jeg fikk gåsehud var jeg ca 42. Det skyldtes lysende øyne fra tre, i lyset av min hodelykt, midt på natta og midt på vinteren. *gåsehud*. Men i her hjemme er det ikke farlig. Så jeg synes det er bra det er skummelt. Det øker opplevelsen. Å bli med en NattUgle til skogs derimot, kanskje litt i overkant Jeg har knapt tid til å ta vare på egen familie, men før tok jeg gjerne sjanser.

På fjellet ville jeg valgt selvstående tomannstelt med greit fortelt.

Ser ut som du er godt i gang, lett å bli hekta Jeg pleier også å kjøre omveier, mye morsommere enn hovedveier, og ja vi har mange fantastisk flotte steder i dette landet. I utgangspunktet er alle de ville dyrene mye reddere for deg enn du er for dem, det er lite å bekymre seg for. Du må vel overraske dem for at det skal kunne oppstå farlige situasjoner, og selv da vil de mest sannsynlig stikke av. For å overraske et vilt dyr må man være veldig stille og ha vinden i rett retning så de ikke får ferten av deg, det er bare å snakke litt høyt med seg selv det om man er bekymret for å møte ville dyr (men det er jo det som er gøy da!). De tramper heller ikke ned teltet ditt sånn uten videre. De tamme dyrene kan være litt mer utfordrende, for de er ofte ikke redd folk. Det er som regel heller ikke noe problem. For både ville og tamme dyr er det greit å være litt ekstra obs i den perioden hvor de har små kalver/unger/lam/kje/killinger og hva annet man nå kan støte på, morsinstinkt skal man ikke spøke med. Så da er det greit å være litt ekstra påpasselig med at man ikke overrasker dem, eller kommer mellom mor og barn, og vil ikke anbefale å ta med deg hund inn til kyr. Ellers er det bare å kose seg på tur God tur videre!

På turer som er nesten bare over tregrensa så ville jeg nok valgt tomannsteltet tror jeg. Jeg velger i alle fall selv et større telt enn lite telt+tarp i slike områder. Det blir jo både mer vindutsatt og vanskeligere å finne feste for å få spent opp tarpen på snaufjellet. Blir både vanskeligere å sette opp tarp der og lettere at den rives ned av vinden. Ellers å bråker det bare noe infernalsk i vindkastene. Men der det er litt antydning til skau a la femundsmarka og slikt velges lett telt+ tarp.

Har du med gåstaver, så er Tarp et bra valg. Men blir det hard vind er det bare telt som gjelder.

Samme her. Ørlitt svimmel og uvel, mulig jeg må holde meg ekstra godt i gelenderet når jeg går ned trappa til 1. etg etterpå. Tror jeg holder meg til å vidder og skoger gitt. (Måtte forøvrig skru av et program med Sigrid Henjum og samboer på fjellklatring i går av samme årsak.. *pyse*)

For høyfjellet, med komfort også i dårlig vær-> tomanns telt.

Takk for godt innspill! Har god tid i sommer, så jeg har tenkt både Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane og Vang i Valdres. Alt er over tregrensa Har egentlig bare lyst til å flytte til fjells faktisk , men det blir nok ikke helt det.

Hei. Hvilket høyfjell er det snakk om? Det er ikke alltid det er like lett å få satt opp en tarp i høyfjellet over tregrensa. Kan alltid få til noe, f.eks. ved hjelp av noen gamle kvister som er brukt til å kviste skiløyper, eller store steiner, men ikke allid at det er så lett å sette opp telt eller mykt å ligge like ved den store steinen. Så kommer altså mest an på terrenget spør du meg. Men alt går sikkert an Selv pleier å bruke tarp når jeg er i skogsområder. Jeg bruker tomannstelt på aleneturer, på hardangervidda f.eks. Da kan man ligge inne å lage mat, lese osv, dersom det blir dårlig vær.

Barna skal helst ha den gode, gamle redningsvesten med krage. Da vendes de over på ryggen og blir liggende riktig i vannet. For voksne er den store, oransje vesten veldig upraktisk å padle i. Det går, men en vest med mer "armslag" er betydelig bedre. En kanovest trenger ikke være så dyr. Man trenger ikke egne drakter osv til kanotur, men det er selvsagt nødvendig å ha bra med ekstra klær i vanntette pakkeposer, slik at man har tørt skift om man skulle være så uheldig å gå rundt. Er det varmt, så anbefaler jeg å ta en "lekeøkt" i kanoen, der man velter og plasker litt. Det å ha prøvd å bakse med den mens man ligger i vannet, gjør at man blir litt flinkere til å vurdere hva som er trygt og ikke. I tillegg er det gøy for både barn og voksne

Jeg måtte bare lete litt på nettet. Sitter selv med en knøtt liten Sony verdens mottaker, for noen år siden var dette det hotteste på reiseradio fronten. Hadde den på natt bordet på rommet i Kuwait og hørte nyheter hjemmefra, det var tider og nå er det ingen ting hverken på KB eller MB, kanskje vi skulle gjort som svenskene, droppe hele DAB prosjektet. Fant denne hos Sony. Kanskje dette kan være noe. http://www.sony.no/electronics/dab-radioer/xdr-p1dbp

Begge deler har forsåvidt sin plass på fjellet. Jeg har med meg ei 5er stang, Den er fin når det blåser lite. Skulle jeg hatt ei dedikert fjellstang så hadde det vært ei 6er stang, siden den da funker litt bedre i vind. Er det vindstille så vil 5er stanga være gull. Så for å sikre deg selv ville jeg tatt med begge to om du har mulighet. Når jeg skal opp på fjellet om et par uker blir det 5er stang og haspelstang for når det blåser og ikke er vaking

Dessverre har ikke vår folkevalgte tatt hensyn til frilufts- og fjellfolkets behov når de har vedtatt å legge ned FM-båndet! DAB trekker strøm som du har registrert. Tenker selv at inntil teknologien gjør et par byks videre m.t.p. strømforbruk og batterikapasitet, må DAB radioen være både liten og oppladbar om den skal med på tur. Så får man heller bære med seg litt ekstra strøm i form av en "nød lader" når man må.. Ser en her som frister litt www.radiobutikken.no/popnano-oppladbar-lommeradio-med-dab-dab-og-fm &nbsp; eventuelt denne www.radiobutikken.no/vq-blighty-lommeradio-med-dab-dab-og-fm

Ferdig modifisert, og testkjørt hjemme. Kan ikke si at det gikk noe fortere, men den ble ikke fullt så varm. Borret opp 2 hull, 1 for slange, og 1 for lufterøret. En liten ledningsbit for å feste brenneren i vinskjermen på motsatt side av lufterøret. Tror jeg er fornøyd der. dsk

Å entre en kano som har gått rundt , hvis man er bare én kano er ikke lett. Nesten umulig. Jeg har prøvd, for jeg har opplevd det. Jeg opplevde å drive inn i ett sivbelte som på en måte holdt kanoen på plass slik at jeg til slutt greide det. Det jeg savnet var ett øsekar. Jeg fikk rimelig fort snudd kanoen og prøvde med en gang å entre den. Men den sank bare under meg. Jeg måtte ut av den igjen og klarte å ta av meg den ene gummistøvelen , det var heldigvis en støvel av type seilerstøvel , og brukte den som øsekar mens jeg lå på utsiden av kanoen i sivet. Neste gang jeg prøvde å entre var for tidlig , da jeg klatret oppi ved en enden, raste alt vannet inne i kanoen mot meg og den sank under meg igjen. Neste gang øste jeg den helt tom og prøve på nytt, og da kom jeg meg oppi uten at den sank. Jeg tror aldri jeg hadde klart det hvis den ikke lå inne i sivet. Dette var i november , var på andejakt mutters alene , og jeg ble ganske kald etter hvert. Rednigsvest på? Nope. Ung & dum den gangen, men jeg var ikke dummere enn at jeg skjønte at dette var en " close call".

Testing av nytt telt og ryggsekk fredag til lørdag. Teltet var meget bra, men ryggsekken holdt på å ta livet av ryggen min, selv om det bare var 30 min gåing. Ekstremt mye innsekter, men ble bedre når det kom litt vind utpå natta. Fra Ringvassøya. Tok et panoramabilde av noen av de mange vannene i området, ble litt dårlige "skjøter" men man kan se at det er mye å velge i

Fokus for turen i dag, var disse små blå smaksbombene: Rakk bare å håndplukke (evner ikke å bruke de bærplukkerne uten å mose bær og dra med masse rusk og rask) en knapp liter før nedbørsfronten skyllet inn over Bergensfjellene noe tidligere enn ventet. Da var det bare å slenge på ponchoen og komme seg hjem igjen - og nå sitter jeg her og spiser nymodne blåbær med en selvmekket vaniljesaus

Generelt har fjellsko utviklet i Norge og Sverige bredere lest (såkalt nordisk lest) enn sko fra lengre sør i Europa. Den klassiske Alfa Walk King er et eksempel på en fjellsko med bred lest (og det er en meget god sko til fjellbruk). Sko fra Viking har også temmelig bred lest, jeg har et par Vetti som jeg er godt fornøyd med. Den eneste måten å finne riktig sko er å prøve dem over en periode, og både XXL og G-sport har 30 dagers prøvetid. Du kan altså bruke skoen i en måned og bytte dem i en annen modell dersom du ikke er fornøyd med dem.

Kjørte fra Koppang, forbi Rondane og til hytta vi har i Ål. Var der i over en uke med ulike turer i området. Rondane Hytta under rosa himmel Frøkna på toppen av Reineskarvet 1722 moh. Her ser vi mot Hallingskarvet. Her ser vi bikkja med Hallingskarvet i bakgrunnen. Tatt på toppen av Kyrhovda 1150 moh. Fjellveien. Denne stien kan man følge et godt stykke fra fjellet i Ål og over til Hol og videre inn i Skarvheimen.

Vekt er bare viktig når du skal bære. Jeg pakker utstyr og mat stort sett som til fottur. Er det lite bæring blir det mer luksusting. Husk regelen om at alt som ikke ligger i tørrposer blir vått, og alt som ikke er festa blir borte ved velt. Jeg har kjøpt meg en tørrpose på 140 liter med bærereimer hos Eian. Den er helt genial til kanoturer. Før den pakka jeg i tørrposer i ryggsekk. Jeg pakker også alltid en separat tørrpose med skift, genser og regntøy slik at det er lett å få tak i. Har også ei lita tørrpose som brukes som håndveske til lommebok, telefon, osv.

Mitt tips er å kjøpe det oppblåsbare du meinar du treng, og så tek du ein therm-a-rest ridgerest z-lite eller SoLite og delar i to, slik at det dekkjer kroppen din frå rompa og opp. Då har du dekt behovet ved evt førstehjelp, du har å bruke ute i lyng og stein, samt ein backup om den oppblåsbare sviktar. Ved delaminering eller hol; Legg sekken din under det flate oppblåsbare i fotenden, og legg skummen oppå. Heilt ok løysing om du skulle være uheldig på tur. Eg har vore saman med ,ed ei som feikk delaminert downmat på skitur ved ei viddekryssing, samt ei vennine som var på Svalbard på skitur eit par veker no som fekk det. Dei løyste det på dette viset, samt brukte alle kolli som ikkje var sårbare for press til å bygge opp under det paddeflate underlaget. Det funka, dei heldt både varmen og sov godt. Litt meirarbeid dog. Trur eigentleg denne problemstillinga er vanskelegare heime enn den faktisk er ute på tur Ein finn som regel løysingane på det. Når du kjem heim får du nytt underlag dersom det er delaminert. Men det er klart, ein ynskjer jo å kjøp noko som funkar. Eg har ein mat-cover pro (med eva-foam). Eller dvs 3. Me brukar dei sjeldan. Større og tyngre enn ei halvt liggeunderlag, og mindre fleksibelt.

Jeg har alltid med meg Aquasure på mine fjellturer. Et oppblåsbart liggeunderlag fra 2003 ble reparert i 2006 - og er like tett enda. Et kjempestoff...Har også lappet telt og sekk med det - er sterkt og tørker rimelig fort.

Turen startet med en biltur til Møsvatn hvor vi forlot bilen og ventet på bussen som skulle frakte oss til Røldal via Haukeli. Herifra kjørte Røldal Taxi oss inn Valldalen og til startpunktet for turen. Vi var startklare og ferdig pakket rundt 17:00. Vi har ikke spart på noe siden vi skal padle mesteparten av turen og dette gjorde at startvekten på sekkene ble anslått til rundt 45+ kg. Vekten fikk vi smertelig erfare etter 20 meter i første motbakke da melkesyra spruta ut i iskald lår muskulatur og undertegnede lurte på om det var mulig å bære dette opp i en vending, men Ole var overbevist og labba avgårde i front. Motvillig fulgte jeg etter. Etter mange pustepauser, en matpause, hvilepauser, drikkepauser og stopp måtte vi konstatere at det ble mørkt og at vi enda hadde langt igjen. Totaldistansen var ca. 1 mil og 600 høydemeter og vi hadde brukt 6 timer. Det var BLYTUNGT. Men tanken på å våkne neste dag å kunne sette seg rett i kanoen ble for fristende og vi gampet videre. Det føltes ut som vi aldri skulle komme frem, bare en ås til, bare en høyde til, bare en ryggkam til. Det var umulig å orientere seg i mørket for utenom stien som vi så i lyset fra hodelykta. Til slutt så Ole en liten flate med mulighet for å legge soveposen og brøt ut: «HER skal vi sove, NÅ!» Klokka var når 0100 og vi hadde gått i 7 timer, det var bare å kapitulere…. Neste morgen oppdaget vi at vi hadde 400-500 meter med slak nedoverbakke å gå før vi var ved målsetningen for gårsdagen. Det var en enorm lettelse og vi var begge enige om at det var den tyngste fysiske anstrengelsen vi noen gang hadde gjort. Sola skinte og egg og bacon ble frest i panna på gassbrenneren og nå kunne turen for alvor starte. Vi prøvde fiskelykken i Holmavatn så best det var, samt de små vanna før du kommer til Kvennsjøen, men ikke så mye som et livstegn. Vi hadde vel ikke helt trua da tidligere rapporter tilsa at det var lite eller ingen fisk i disse vannene. Første dag oppe på vidda ble en fantastisk padletur ned til neste planlagte leirplass som lå mellom Kvennsjøen og Litlosvatn, også kalt Fiskos. Fiskekonkurranse er en naturlig del av våre turer og den hadde vart siden første padletak. Veddmålet var at den som fikk først fisk over 0,5 kg slapp å betale burgeren på vei hjem. Rett før utoset fra Litlosvatnet hogg det til i stanga til Ole og turens første fiske var et faktum, men de 0,4 kiloene som den ble veid inn til holdt ikke til å vinne konkuranssen. I all entusiasmen og gleden over å endelig være på tur etter et halvt års nedtelling av dager gjorde at vi glemte å ta bilder de 2-3 første dagene. Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå til Litlos turisthytte å kjøpe en øl også ta en fiskerunde på nordsia av hytta. Vi fikk mye fisk, men alt var under den berømte halvkiloen. Jeg fikk vel bortimot 10 stykker denne dagen og er man ute etter storfisk kan jeg si at Skadvatn, Perapytten og Ambjørgsvatnet ikke er stedet man vil dra. Men har du med unger og målet er å få fisk vil det være perfekt med kobber og rødt her. Vi fikk også våre eneste 3 timer med regn denne dagen. Etter å ha pakket sammen leiren ved Fiskos tok vi årene fatt nedover Kvennsjøen. Vi var heldig med vær og vind så det gikk fort og enkelt. Nesten for fort for markdraget og rapala’en som hang på slep bak oss i vannskorpa. Det var ikke så mye som et napp, nordavinden og sola fikk skylda for det, for det skulle i hvert fall ikke stå på utstyret. Vi hadde jo rana både Gmax, XXL og Ebay i forkant av turen. Mellom Kvennsjøen og Krokavatn er det mange ruter å velge mellom, men vi fant vår vei gjennom mylderet av bekker. Akkurat denne passasjen ble et av padlehøydepunktene på turen. Sola skinte og naturen viste seg fra sin beste side der vi gled ned gjennom de brede og grunne bekkene mens vi bare styrte doningen. Det gikk som en lek. Siste biten ned mot Øvre Krokavatn måtte vi bære, men aller først var det lunsj. Denne besto av liten delikatesse med knekkebrød, selvfanget fjellørret, rømme og en skive bacon på toppen. Ikke engang Hellstrøm kunne fått det til å smake bedre. Siden vi var ivrige fiskere hadde vaderene blitt med og disse ble flittig brukt på turen. Ikke til fluefiske, men rett og slett til å vade kanoen ned de mindre strykene istedenfor å bære den. Vi følte dette var lettere i de litt mindre bærepassasjene. Fordelen var at man slapp å tømme kanoen hver gang. Dagen endte opp nede ved Hansbu hvor det er et naust man kan overnatte i mot en liten betalingsordning beskrevet i en bok. Men det var så bedritent og skittent at vi valgte å ligge ute lavvoen i stede. Men etter litt rekognisering rundt naustet fant vi vedrester nok til et bål, og det ble snart god stemning med både øl og vin foran bålet. Dette skulle bli den lengste bæreetappen på til sammen ca 3.5 km. Klok av skade valgte vi å gå 2 turer, først sekkene også kanoen. Polarbrød med diverse pålegg ble fortært til lunsj og padlingen kunne igjen starte over Sandvatn. Kanskje tidenes mest langgrunne vann, så fiskeredskapen kunne bare bli værende i boksen, men på enden av vannet så Ole sitt snitt til å fiske og kastet ut supersluken over alle. Og plutselig hogger det til i stanga og det er ikke tvil, fiskekonkurransen er tapt. Fisken veies inn til 0,7 kg og en overlegen vinner så langt. Selvtilliten min har nå fått seg en real knekk og vi fleiper litt på kanten om nord-norsk haill og fiskelykke. Jeg kjenner at det sårer litt, men i morgen er det min tur det kan du banne på. I enden av vannet finner man Breidvadhølen og her ligger en fantastisk fin leirplass og ikke nok med det, men det så perfekt ut for å teste fluestanga i kulpene. Fangst ble det, men størrelsen trenger vi ikke snakke om. Det ble nok en bæreetappe først på dagen og denne gangen ned til Gunleiksbuvatnet. Vi valgte å gå to turer denne dagen også. Været var igjen i det fantastiske hjørnet så t-skjorta ble lagt oppi kanoen på runde nummer 2. Sola stekte, svetten rant og det var bare utrolig deilig å befinne seg på 1100 meters høyde. Når vi kom ned til Gunleiksbutangen lå det en hytte hvor det befant seg noen godt erfarne fjellfanter. Eldstemann var over 80 og de hadde kommet inn med helikopter. Slik vil jeg også leve når jeg blir 80 det er sikkert. Men ikke nok med det, vi fikk servert hver vår iskalde halvliter etter bærestrabasen samt et par skiver med ferskt brød. Det er kanskje en av de beste ølboksene jeg har fått servert i min karriere. Vi forserte Gunleiksvatnet i en fei i medvind og når vi ikke kunne padle lenger gikk vi i land. Her tok vi en matbit og slappet av i le for vinden med sola i ansiktet. Kamera ble som vanlig liggende i sekken når det helst burde vært tatt frem. Jeg fikk min første fisk som jeg følte det var litt størrelse over mens Ole lå og slikka sol. Det skal sies at jeg bare skulle i kanoen å hente noe, så stanga stå der å skrike til meg og det hele ble for fristende. På 3. kastet dro jeg opp en fin ørret fra kulpen og vekta viste ikke et gram mer en 0,49 kg. SÅ ERGELIG!! Det var ikke tvil, dette kom ikke til å bli den turen hvor vi fikk den stor kjemperuggen, tvert imot. I starten på Briskevannet ligger det nok en fin leirplass. Vi slo leir oppå en kolle og kasta oss i fiskinga. Det ble nok en innbringende kveld med mye fisk på land, men størrelsen var ikke noe å skryte av, men mat hadde vi i hvert fall nok av. Vi ser nå at vi kunne spart oss for noen kilo mat og vips så er vi en erfaring rikere til neste tur ihvertfall. Vi hadde kommet over noe tørt kjærr og kratt som vi hadde samlet med i kanoen og her fikk vi også dekning for første gang på turen så kvelden ble brukt foran bålet med nattønsket på FM-radioen og hilsning til de hjemme. Det var stjerneklart og kaldt denne kvelden. Neste morgen kan ikke beskrives, bare oppleves og et bilde sier mer enn 1000 ord. Dette er synet vi våknet til da vi dro opp glidelåsen på lavvoen: Det skal nesten ikke være mulig. Det er ikke en krusning på vannet og ikke en sky å se. Å padle nedover Briskevatnet i baris uten en krusning på vannet ble en majestetisk opplevelse. Fisk fikk vi også, men kilosruggene ville fortsatt ikke være med på leken. Ned mot Honserundvatnet måtte vi igjen bære kanoen en stykke. Været var så fint så vi somla mye før vi kom oss til Vollevatnet. Honserudfossen var et tøft syn så høyt til fjells og vi brukte litt tid i kulpen under for å se om kanskje den berømte kilosfisken ville være med å leke, men ikke snakk om. Det var bare å bære kanoen bortover steinura og sjøsette igjen. Midt på Vollevatnet hogg det til i stanga mi og jeg var ikke i tvil, nå skulle jeg også få en fisk med litt størrelse på, men kom Murphys lov til å slå til? Fiskeutstyr hadde vært godt brukt den siste uka. Skulle sena ryke, kom knutet til å slite, ville stanga knekke(Ole gjorde det for et par dager siden) eller skulle fisken rett og slett bare ryke av kroken. Det ble god stemning da fisken ble landet i håven og vi kunne konstatere turens største fisk på 0,85 kg. Kanskje ikke gedigent i den store sammenheng, men en seier for to karer som har vært en uke på tur og sett 2 av 40 fisk være over 0,5 kg. På kvelden ble det fiskebiff, med ris og saus til middag. Fisk hadde vi i hvert fall nok av så det var ikke det det skulle stå i. Batman(Les: Ole) koste seg med middagen selv var jeg ikke noe mindre happy akkurat. Men vi satt med en liten bismak i munne fordet, det var vår siste natt i lavvoen. Dagen i dag kom til å bli en transport etappe og det hadde vi visst hele turen, ca 8 km gange gjensto av årets tur før vi skulle sette oss på Fjellvåken over Møsvatn og tilbake til bilen som vi forlot for en uke siden. Jeg skrøt av at vi ikke fikk regn på turen, men det var en hvit løgn. Siste dagen spruta det ned så til de grader. Vi var kliss våte allerede før vi hadde fått sekkene på ryggen, og etter å ha traska i myr og kratt i 3 timer så fantes det ikke et tørt punkt på kroppene våre. Det var derfor stormende jubel og glede da Mogen turisthytte kunne by på noe godt å drikke med ferske halvvarme kanelsnurrer til. Bare for å ha det sagt, tidenes beste kanelsnurrer. Vi var begge slitne og trøtte på tur hjem og vi gleda oss til en burger på Esso i Rauland. Det hadde vært en tung uke, spesielt de første 2 dagene og det mest på grunn av den harde første etappen opp til Holmavatn, men vi ville aldri vært den foruten. Opplevelsene og inntrykkene kommer til å sitte i for alltid og er nok en historie som kommer til å bli fortalt om til både barn og barnebarn. Og etter som årene går har vel også fisken en tendens til å bli bare større og større…

Jeg hadde en gang med meg et myggnett på tur i Femundsmarka. Det var myggtett men ikke knottett.