Vinnerliste

En 2 dagers i Kanstadfjellene med overnatting på Toralfsbu og Haakonsbu etterfulgt av Senjatur Barden på Senja. Ganske likt Segle som ligger like ved bare mindre trafikkert Breitinden i bakgrunnen. Ser litt liten ut i vidvinkel Breitinden i bakgrunnen 200mm Breitinden Enda et bilde av Breitinden sett fra ''hundeperspektiv''

Testing av nytt telt og ryggsekk fredag til lørdag. Teltet var meget bra, men ryggsekken holdt på å ta livet av ryggen min, selv om det bare var 30 min gåing. Ekstremt mye innsekter, men ble bedre når det kom litt vind utpå natta. Fra Ringvassøya. Tok et panoramabilde av noen av de mange vannene i området, ble litt dårlige "skjøter" men man kan se at det er mye å velge i

Etter litt fram og tilbake i forhold til vær og vind, ble det bestemt onsdag at vi skulle dra nordover på torsdag. Været var meldt fint, kun minimalt med regn en time på kvelden den 1 juli. Kom til Sandnessjøen på kvelden, lå i campinghytte ved Søvik. Prøvde å sove litt fra midnatt til halv fem, med variabelt hell Opp kl 0430. Parkerte først feil, men kom oss til rett parkering ved Søvik kl 0530 og startet turen da. Tåke opp til Breitind, men ikke noe problem, veldig godt merka. Var oppe der kl 0730. På vei ned derfra begynte det og klarne opp, og var veldig fint med snøfeltene å skli på nedover. Kvasstind var vi oppe på kl 0956. Gikk radig ned derfra, litt for radig, for i det siste stykket skled jeg på grusen. Landa på ryggen, deretter gikk jeg rundt og dundra kneet i bakken for å prøve å stoppe. Stoppe gjorde jeg. Venninna mi var sikker på at nå var turen over, men jeg kjente at ingenting var brukket- så etter å ha brølt ut smerten gikk vi videre ( til underretning kan jeg fortelle dere at slike fall kjennes mye bedre dagen etter.....og dagen etter ). Grusomt drygt til Tvillingene. Jeg gikk fullstendig tom i snøfeltet opp dit, og måtte ha 10 min på rumpa, nøtter og cola. Oppe på Tvilling 1 kl 1430. Tvilling 2 kl 1450. Burde gått ut på " ekstratoppen" der, men droppa det....Navnet i boka var viktigst På Skjerdingen var vi 1600. Var ikke meldt noe uvær som sagt, men vi hørte torden og det var helt svart på innsida av fjorden. Uværet nådde oss ved det store svapartiet ned fra Skjerdingen. Et stykke bort på flata etter det mistet vi all sikt. Det bøtta ned, vi så ingenting og jeg ble faktisk litt redd. Gikk over et snøfelt, men snudde og gikk tilbake, for der og da tenkte vi at vi må komme oss ned en plass. Heldigvis hadde vi telefondekning, og JohnB var god å ha Han hadde gått dagen før, og mente vi burde komme oss mot Grytfoten, da det gikk ei rute ned der. Ok, så gikk vi forsiktig tilbake mot der vi hadde snudd. Tåka lettet litt, og regnet ga seg etterhvert. Vi var pissblaute, venninna mi begynte virkelig å kjenne på det dårlige kneet sitt, så jeg var spent på hva hun ville si når vi ankom bunnen av Grytfoten. Da vi kom dit, tittet sola fram igjen. Skal vi ned eller fullføre, spurte jeg henne. Nei, nå går vi bare sa hun. Helt sikker, husk at det er et stykke igjen og langt ned....... Bare gå sa hun, og vi hadde blitt enige om å være ærlige på det å bryte etc underveis, så da gikk vi. Grytfoten var vi oppe på kl 1816. Takk til all snøen som gjorde det lettere for vonde knær å komme seg videre På vei bort mot Botnkrona oppdaget jeg at nytt uvær var på vei. Vi fant ut at det var best å bare komme seg opp dit før det ble for dårlig sikt. JohnB hadde sagt at vi bare kom til å bruke 20 min opp dit fra bunnen, og at toppen var rett oppom snøfeltet. Det stemte! Skrev oss kjapt inn i boka i regnværet. På Botnkrona var vi kl 1942. Heldigvis ble ikke tåka så tjukk denne gangen, og på vei ned lyste det opp igjen. Turen ned ble dryg. Venninna hadde ikke mere å gå på i forhold til kneet sitt. Jeg gikk litt foran hele tida og lot henne banne og grine for seg selv, har opplevd det samme så vet at ingenting hjelper når man er der. Ved krysset med skiltene nesten nede ringte jeg etter taxi, ble litt stressa for at den skulle komme før meg og " løp" det siste stykket. Vi var ikke ned før 2345...... Henta bilen, JohnB hadde ringt og bestilt rom på Scandic, plukka opp venninna og det var ubeskrivelig godt med dusj, seng og pils! Jeg husket og lærte et par ting på turen: Ta alltid med kartmappa, selv på en finværsdag. Kart blir uleselig når det blir bløtt. Hør på gode råd. Det er vanskelig å få ned brødskiver når man er sliten. Jeg hadde smurt 9 skiver men spiste kun 3. JohnB sa jeg måtte ha med annen næring, inkl cola ( som jeg ikke liker, jeg liker kun pepsi max når det gjelder brus ) . Colaen var gull. Det samme pakken med smurte lefser. Sjokolade spiser jeg alltid på tur, men denne gangen hadde jeg ei hel plate i lomma som jeg spiste av underveis. Jeg klarte å holde energinivået oppe Stol aldri på yr når det er ustabilt vær. Uværet som kom til oss var meldt i indre strøk,men trakk utover. Om man ikke har regntrekk på sekken, pakk alltid klærne i poser. Jeg kjøpte meg nye sko før turen. Salewa Wildfire Pro. Anbefales virkelig, de satt som et skudd i fjellet. Tusen takk til Skandinavisk Høyfjellsutstyr for god hjelp! Og til Helsport, som åpnet dørene utenom åpningstid, så jeg fikk kjøpt meg en ny dagstur sekk, DET er service det! Vi er rimelig stolt av at vi fullførte! Ikke veldig spreke, voksen nok til å ha slitasjevondt, tåle en støyt men med tonnevis av vilje. For de mindre spreke som oss ligger mye av turen i hodet. Fantastisk tur, uten at jeg kan si at jeg kommer til å ta den igjen Da kan jeg ihvertfall ikke bo i 4 etasje uten heis

Det blev en lite övernattning vid sjön Kringla. Jag tänkte leta efter min ta-moj till mitt Trangia Mini som jag slarvade bort där i höstas. Men jag fann den inte. Säkert en skata (skjæra) som tagit den. Ja ja... Jag glömde på den här turen: Regnkläder och mjukost. Det gick fint ändå. Kaloribomber till fruksot och snabbt ned till bilen. Jag höll precis på att packa in i bilen när regnet kom! Animaliska observationer: Flaggemus Fisk (hörde en mega-fisk som slog 2 gånger under natten. Det måste ha varit sjöns gammelgädda) Sau (som inte var ett dugg rädd av sig och försökte komma in i tältet och äta upp mitt campingkök (trangia mini igen). Kreaturen lyckades trassla in sig i ryggsäcken tillfälligt också.

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

En ettermiddagstur med eldstemann på 12 i etterhvert lett regn, til Steinshåmmåren, 183 moh. En av "5 på topp" i Stjørdal, ordnet av kjentmann.no. Kjøpte heftet i går, og tenkte jeg måtte skvise inn en tur mellom pakkingen, før en 3-ukers ferietur i lavvo alene med 3 unger fra i morgen. Fin tur, ganske bratt og ulendt, men helt overkommelig. Mye furuskog - gir godfølelse for meg som er fra sørlandet og vant til mye furuskog. Tok oss god tid til å studere funn langs stien frem til det begynte å dryppe. Masse lav i skogbunnen, og det ser ut til å bli endel blåbær i år. Beklager uklare bilder - hadde bare mobilen med. Ønsker meg et lite kompaktkamera som tar knall bilder!

Vi hadde planer om tre dager i Rondane, og så sjekket vi værmeldingen. Da ble turen nedskalert til en natt i Nordmarka og publiv. Men så kom vi på bedre tanker og dro to netter til Hvaler. Vi fant en stille strand helt for oss selv. Ingen andre gadd å dra ut i den kalde vinden og regn på nettene. Men min lille gjeng hadde det helt topp. Vi fant en fin plass i le. Kort oppsummert; øde strand, et biologisk mangfold, bedre burger enn hos Munchies, god øl, alt for mye kjip rosé, skinny dipping, lettere solbrent, morgenyoga på svaberget, sightseeing, jakt på mer kaffe og vi fant løsningen på alle verdensproblemer. Og så lærte vi at tarper liker å fly, at det er mulig å flytte et oppsatt tre-mannstelt med innhold og at det faktisk funker veldig bra å flambere champignon i Fireball (kanel og sopp er faktisk godt).

En liten tur utafor stuedøra i dag, oppvarming til ferien. Glemte å si at det er fra Savalen.

Forrige helg ble det en liten gourmet-tur, hvalkjøtt er noe av det enkleste jeg vet til turmat – når man ikke skal så langt. Flere bilder fra turen selvfølgelig i bloggen HER.

Syv søstre check. Fin og slitsom tur Turrapport kommer.

Mine beste turer i ungdommen hadde jeg under en presenning fra biltema eller i ei hengekøye til 120 kroner som fikk plass i lomma. Buksa var av bomull og gore-tex var noe sære greier pingler fra bærum trengte når de skulle ut av bilen en tur. Mye av greiene jeg dro med meg ut i skauen var tjuvlånt fra pappas heimevernsekk. Egen sekk hadde jeg selvsagt. En litt for liten og egentlig helt elendig men grisebillig anatomisk sak på 65 liter jeg fant billig fra et postordrefirma som dumpet reklame ned i postkassen vår. En fjortendagers tur i børgefjell som 15-16 åringer gikk greit i samme bukse, ei bomulls feltskjorte og en sånn der nymotens fleece-genser for kalde dager. Jakka var ikke vanntett heller. Maten kokte vi på rødsprit i et trangiakjøkken og vi flottet oss godt i kompisens helsport børgefjell 3 camp han fikk kjøpt for konfirmasjonspengene. Det gikk mest i gryteretter (uten kjøtt) til middag. Vi lå på skumplastunderlag fra norsk sengetøylager og grisebillige fiberposer fra felleskjøpet med comforttemp 10 grader. Det sludda den ene dagen og lavt skydekke gjorde at de 4km vi skulle flytte oss endte med en 16 timers marsj på måfå. Kompass var jo dyrt så siden jeg hadde mistet mitt nøyde oss med kart. Omsider fant vi ut at vi ikke hadde havna i Sverige som fryktet. Men det ville uansett ikke vært noe stress. Det er jo bare å følge vannet nedover så finner du jo folk til slutt. Mobiltelefoner eksisterte ikke, GPS var omtrent forsvarshemmeligheter og satelitttelefoner var noe sære greier CIA brukte. Fiskestengene var noen slags "Juniors første fiskesett" fra en nærbutikk på Majavatn og ga helt presis 0 fangst. Men jaggu hadde vi det flott! Memories: Jeg vil påstå at motebildet fortsatt har veldig liten innflytelse på mine valg. Men krav til funksjonalitet har eksplodert parallelt med kjøpekraft og jeg finner det skremmende morsomt å teste nytt stæsh på tur. Jakten på det perfekte telt rir meg som en mare selv om jeg intellektuelt forstår utmerket godt at et perfekt telt eksisterer ikke og kommer aldri til å eksistere før teltene er vektløse, slår seg opp helt av seg selv, rommer hundre mann på en halv kvadratmeter og bare flirer av et par atombomer. Samtidig er mye av disse greiene fra XXL funksjonelle og flotte også til annen bruk. Et par sko jeg kjøpte som campsko viste seg å være suverene på sørpeføre da det er gore-tex i dem. Måtte derfor kjøpe et par til siden de ble brukt så mye utenom tur også. Turbukser med rikelig med lommer og litt stretch i viste seg helt suverene også i en jobb som krever at man bærer på seg både nøkler, alarm, og opptil 3 telefoner samtidig som man plutslelig kanskje må gjøre noen akrobatiske manøvre. Fleece-jakke med mye lommer viste seg å være en flott erstatning for en ellers stilig genser av samme årsak. Resultatet er at jeg bruker mye bekledning fra XXL og slikt. Ikke på grunn av mote men på grunn av funksjonalitet andre moteriktige greier ikke tilbyr.

Fokus for turen i dag, var disse små blå smaksbombene: Rakk bare å håndplukke (evner ikke å bruke de bærplukkerne uten å mose bær og dra med masse rusk og rask) en knapp liter før nedbørsfronten skyllet inn over Bergensfjellene noe tidligere enn ventet. Da var det bare å slenge på ponchoen og komme seg hjem igjen - og nå sitter jeg her og spiser nymodne blåbær med en selvmekket vaniljesaus

I dag har vi testet AirZpa. Fetteren til Laybag (eller hva det nå enn heter). Første forsøk på å fylle den med luft, bekreftet våre mistanker om at videoene som florerer på nett er filmtriks. Det ble mye løping og veiving med den digre blå plastposen. Etter hvert fikk vi de sånn ca halvfulle med luft og det var på tide og testligge. Og når man er størrelse liten er det fort gjort å dette langt nedi sprekken. Fordelen med det var at jeg fikk smake litt på gresset og konstantere at det smaker gress, og at det håret som vanligvis henger rett ned, nå stod rett opp. Hei Radio Luxemburg. Etter litt mer veiving for påfyll av luft, så vekket vi opp alle byens parkmåker. Lyden av plastpose fikk de til å skrike unisont "hey party på en mandag". Så brått følte jeg meg som om jeg var i en scene i filmen "birds" og barndommens mareritt ble vekket til live. Etter endelig å ha fått dandert kroppen sånn passe oppi der, så kom det jaggu en politibil kjørende igjennom parken og opp til oss. Jeg kunne fra dypet av plastposen betrygge de om at vi hadde det helt fint. Jeg tror ikke de ble overbevist for de ble stående der lenge. Antagelig lurte de på om vi var høye som juletrær eller rømte mentalpasienter. Men de dro etter hvert. Og med litt mer øvelse så fikk vi sånn delvis kontroll på plastposene. Konklusjon? 47 % fornøyd før vi pakket sammen. Etter nedpakking ble scoren 43 %. Vurderer du å ta med en slik på tur så ønsker jeg deg all lykke til! Ikke ring meg om du får trøbbel.

Da er fjell sesongen godt i gang også i Nord Norge så tenkte dele noen bilder fra de første små turene i vårt nærmiljø i Salten i Nordland. Sjunkhatten Nasjonalpark er en park som ikke nevnes så ofte når jeg hører sports fiskere prate om gode fiske plasser i Salten men fakta er at den kan gi noen riktig fine opplevelser både som tur og hva fiske angår. Første turen la vi til et område jeg aldri har hørt noen prate om, det ligger litt vanskelig til klemt opp mellom flere 1000m høye fjell på alle kanter. Tinde vandrere kan nok kjenne seg igjen da flere topper på 1000moh lokker de sprekeste til området. Ellers så vi bare noe som lignet på spor av mennesker fra mange år tilbake. Når vi kom opp hit kom vi opp til et speil blank vann som bare ble forstyrret av noen riktig fine vak på hele vannet. Fin fisk som nesten lå på land rundt vannet som ble skremt ut når vi kom gående, et tydelig tegn på at fisken i dette området ikke er vant til å plaget for mye. Jeg var der mest for å gjøre meg litt kjent til en senere tur så ble ikke så mye fiske på denne turen men vi skal tilbake å finne ut av hva som bor der så kan sikkert si mer om det litt senere i sommer Plassen i seg selv ga meg vertfall sinnsro bare litt plaget av at vannet var helt på fryse punktet slik at fisken ikke var villig på mine små forsøk. Vannet var så kaldt at isen dannet seg på sen kvelden og natten men ble borte igjen litt ut på morgenen. Den yngste av tur kompisene fikk sin første riktige fjell tur og han nyter virkelig tur livet. Når man er kompiser på tur er virkelig lavoen god å ha, er riktig trivelig å sitte ut i de sene natte timer rundt bålet med en "kaffe" og noen riktig gode fiske historier Hær har jeg flyttet litt på meg men er fortsatt i Sjunkhatten nasjonalpark bare noen km fra siste leir plass. Ikke alltid like lett å krype i posen selv om beina kjennes ut som de har opplevd de verste ting når lyset ute tilsier at man burde stå opp, så litt fiske lese stoff er greit å ha med Å våkne opp å gå ut å trekke på beina til en slik utsikt gir en bra start på en hvilken som helst dag, nå var det bare en god frokost som manglet men det skulle bli en løsning på det også. Et nydelig lite skogs vann vi kom over og allerede oppe på en høyde lenge før vi kom ned til vannet så jeg frokosten min svømme rundt så jeg øynet håp. Det ble ingen lang jakt, noen kast senere og frokosten var allerede varm og starten på dagen var perfekt... Med en god frokost innabords var jeg klar for å flytte på meg, jeg hadde 15 vann jeg skulle se på denne turen, jeg fisket ikke alle men ville bruke litt tid på hvert vann for å studere vak og eventuelt liv der uten å fiske. Det ble ingen lett start på dagen i 25 grader blå himmel og sol men på et vis kom jeg meg nå over til det nye området bare 4km fra siste leir, 4km er ikke så mye men jeg har gått 4km i lettere terreng en denne dagen det veit jeg.. Utrolig mange små fine vann som ligger tett i tet, alle som et har fisk som varierer en del i størrelse, med litt mer fisking i disse områdene som sjeldent ser folk så kan flere av disse små vannene bli gode fiske vann. I dag er flere av de befolket med mye smått men noen av de holder riktig fin fisk og man kan få en overraskelse i noen små vann. Lengre opp i høyden i dalene lå enda isen og ligger nok der enda, men bare naturen i seg selv i disse områdene er turen verdt så jeg ble liggende en natt å tok noen korte turer med stanga uten å lykkes, men disse vanna har jeg besøkt en gang tidligere og det yret med liv så fisken var nok ikke helt våknet eller tint opp. Etter turen opp hit var det godt å gå ned i vannet å hente en glass øl jeg hadde lagt i isen så fort jeg kom opp, jeg tror nok aldri en øl har smakt bedre en etter de 4km opp noe som føltes ut som en vegg. Nå har vi gått ut av Sjunhatten og er på andre siden av Salten fjorden og har ufrivillig valgt å bevege oss på T merket sti noe jeg vanligvis ikke gjør, gikk bare opp for å sjekke noe helt annet en fiske da jeg ikke fisker i vann som vanligvis fiskes mye i. Med over 1000 fiske vann å velge i har jeg aldri forstått de som velger å bare fiske i de få mest omtalte vann vi har. Gleden er så mye større med å finne egne områder man kan nyte uten kø lapp system. Men jeg vil nå bare nevne at også langs T merkene finnes det perler som utrolig nok gir fisk man nesten ikke kan drømme om. Jeg fisket ikke så mye hær men måtte dra meg litt mat. Til forrett kjører vi selv fisket og selv røyket sjøørret Hovedrett Stekt ørret med sprøstekt skinn, servert med nypoteter og en enkel rømme saus med litt div løk og litt revet sitron og pepper og havets krydder blanding. Saus serveres like god varm som kald. Ja man kan vel kose seg litt på tur syns jeg Vi dro bare en kjapp tur ned av fjellet for å flytte oss litt, på veien kjøpte jeg ørret fiske bladet og leste at det var kilos garanti på fjellet, jaha tenkte jeg dette møtte vi jo se nærmere på så vi dro likegodt opp i et lite god vann får å se om garantien om kilos fisk holdt mål. Vi er fortsatt i Salten bare noen Km fra siste leir plass. Jeg veit ikke hvem som jobber i dette bladet men noe klaging på den kilos kampanjen de kjører blir det ikke fra meg for denne kvelden klaffet alt og 6stk over 1,5 og noen rundt kiloet kom på land. Jeg ble mye sittende bare å se på alle de vakene fra fisk fra 1,5kg og oppover som holdt det stille vannet høyst levende..! Men siden jeg aldri drar tilbake til samme vann to ganger på et år får de største vente til neste år og da er de enda større Da er sesongen godt igang, og det skal nok bli noen flere turer i og utenfor Salten fremover..... Skitt fiske alle sammen......

Jeg pensjonerer ofte turklær i byen. Når den gode skalljakka begynner å delaminere, blir litt fillete, begynner å lekke osv, får den et siste liv som sykle til jobben-jakke, jobbejakke, mekkejakke osv. På den måten bruker jeg ikke opp den gode skalljakka. Noen vil kanskje si at jeg snobber i byen med turklær, men sånne klær er veldig funksjonelle for mitt bruk

.....Og nesten like viktig er alle de tilfellene som ikke er ramset opp i lista. Tilfeller der In-reach eller tilsvarende dingser ble brukt til å melde fra at man ligger værfast/blir forsinket, men har det OK og dermed sparer unødige utrykninger

Rallarvegen.

Her ble det en liten padletur i går, i aldeles nydelig vær. Flere bilder HER.

Veldig mye bra på nettsiden der inne. SYKT GOD BYJAKKE Skal du bare ha en ekstrem skalljakke med kompass i år, bør du skaffe deg denne. Jakke: Klättermusen Froste. Les mer om jakkas detaljer her. Pris: Jeg kjøpte den til halv pris på Sportsnett.no. Nypris er nå 6301 kroner. Passer til: Den kvalitetsbevisste. En av verdens beste jakker. Klättermusens logo er "Maximum Safety For You, Minimum Impact On Nature". Umulig å si nei til det. Testperiode: To dager på Nordiske Mediedager i Bergen, en dag på campus på høgskolen i Halden, en søndag med høytrykksspyler i hagen, en sykkeltur i duskregn i Oslo, og på fest med kultureliten. Trekker ned: Først syntes jeg det var for mange lommer. Fant ikke mobilen når den ringte. Heller ikke snusen. Etterhvert fant jeg ut av det. Putter nå smokker og kosedyr og smoothies og bøker og alt mulig i jakka. Trekker opp: Alt. Især kompasset. Karakter: 6

Sommer og sol = sjø, har jeg hørt. Personlig liker jeg egentlig fjellet best også om sommeren, men når man er i byen og ikke kan dra til fjells, er en runde på Ladestien en onsdag formiddag en grei deal. Tur er tur , eller??

Trimtur over fire "topper" i dag Begynte på oppstigningen til Damsgårdsfjellet nøyaktig to timer før bussavgang 21:33 i Nipedalen - og siden det var en hel time mellom avgangene, speedet jeg opp litt for å være på sikre siden. Det ble nesten for mye av det gode, etter èn time hadde jeg passert toppen av Damsgårdsfjellet (344 moh), Olsokfjellet (353 moh), Holefjellet (306 moh) og var godt opp mot toppen av Gravdalsfjellet (351 moh) allerede - var varm og svett da jeg knipset et tilbakeblikk mot de tre første fjellene: Det var jo ikke noe vits i å fortsette i samme tempo og sitte ved bussholdeplassen og vente en halvtime, så jeg skrudde tempoet godt ned, plukket av fem flått på tur oppunder shortsen og tok noen omveier og avstikkere. Her er floraen i Nipetjørna: Fin tur i fint vær

Sleng ut ditt "dagens bilde" i denne tråden. Alle lager jo ikke en turrapport selvom de har vært ute med kamera. Samme type tråd som dagens dyriske mao. Kan jo starte med et jeg tok på fjellet tidligere i uka. Edit fra admin: Vi gjør oppmerksom på at bilder publisert i denne tråden må være tatt av den som publiserer bildet, det vil si at kun medlemmer av fjellforum har anledning til å publisere egne bilder og det er ikke anledning til å publisere andres bilder dersom bildene ikke er underlagt creative commons eller liknende. Med andre ord, vi ønsker bilder fra medlemmer egne fantastisk flotte turopplevelser.

Sandnes er min favorittkommune der mesteparten av fritiden tilbringes (hesten min bor også der..). Hadde det ikke vært for jobb i stavanger og gangavstand til jobb hadde jeg gjerne flyttet.. Legger som egen tråd. Håper å legge inn flere men fritt frem for andre å fylle på og dele ideer. trodde jeg visste om de fleste turene men fant en ny tur i årets 10 på topp i sandnes. grimslifjellet;

Her er de..tror jeg kjøpte på obs?

Gøy diskusjon Jeg er nøktern og jeg tenker alltid "cost per wear". Jo mer bruk, jo "billigere" blir plagget. Og så er jeg dronningen av Finn.no. Sovepose og liggeunderlag er omtrent 20 år og fortsatt høyt elsket. Berganssekken noe yngre, men en gave. På tur i helgen knisa gutta litt over at prislappen fortsatt stod på kokeapparatet og det stod årstall 1999 på denne. Men jeg har noen år uten tur på meg pga sykdom. Nå som jeg er frisk, har jeg mye tur å ta igjen. Men jeg har alt igjen fra "gamle dager" fortsatt og jeg sliter lite på ting. Jeg er veldig opptatt av å ta godt vare på ting, selv om turkjelen min sier det motsatte. Noe nytt trengtes derfor nå. Nye støvler (kjøpt brukt på Finn) ny skallbukse (kjøpt med 70% avslag på lagersalg) og en ny jakke og sekk jeg fikk i gave, pluss et par tursko, med rabatt, som i helgen seilet opp på favorittlisten min. De danker glatt ut mine kjære stiletthæler. Men en annen ting. På jobb ser jeg rett ned på Norrøna sin flag store. Og det er en menneskegruppe som utpreger seg som de som handler mest. Prøv og gjett hvem

Det krever som sagt litt trening å mestre multiplikator, og du kan regne med en backlash eller to før du får teken på det. Det beste er å få noen til å vise deg teknikken. Etter en stund går det som en lek, og med multiplikator får du også en mer direkte kontakt med fisken fordi snøret ikke går i 90 graders vinkel via en bøyle, som på haspel. Men skal du ha en haspelsnelle likevel, bør du satse på en i størrelse 5000 eller høyere. Her er noen alternativer i forskjellige prisklasser. Legg merke til at alle har frontbrems, det gir en større bremseflate og jevnere brems. http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/sneller/haspelsneller/spro/zaltarc/spro-zaltarc-hd-7550-5bb11-kraftig-saltvannsnelle-159575-p0000155732 http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/sneller/haspelsneller/shimano-frontbrems/biomaster/shimano-biomaster-c5000-fb-frontbrems-134949-p0000119124 http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/sneller/haspelsneller/shimano-frontbrems/saragosa-sw/shimano-saragosa-8000-sw-148587-p0000132642 http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/sneller/haspelsneller/shimano-frontbrems/twin-power/shimanotwin-power-sw-8000bpg-173564-p0000210584

Det kan være ei bra stang. At stanga kan jobbe helt ned mot håndtaket er gunstig ved kjøring av sterk laks. Kanskje modellen under (10 fot, 14-40 g) også kan være et godt valg. Litt avhengig av hvor stor laks du tenker å ta Når det gjelder snelle er det jo Ambassadeur 7000 som er den klassiske laksesnella. Velkonstruert, råsterk og med et godt bremsesytem. De eldre modellene av 7000 ble nærmest håndlaget i Sverige, og kostet deretter. Nå er de blitt mistenkelig billige, men jeg vet ikke om kvaliteten er dårligere av den grunn: http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/sneller/multiplikatorsneller/ambassadeur/classic/ambassadeur-7000-i-salmon-special-122897-p0000107890 Å kaste med multiplikatorsnelle er uvant for de som ikke har prøvd det, men det er en treningssak (og viktig å stille inn kastebremsen riktig). Det finnes laksefiskere som bruker ei kraftig haspelsnelle, men jeg ville definitvt brukt multiplikator selv, det er utrolige krefter i en storlaks.

Vindskärmen till mitt muka brann upp delvis ganska så omgående. Aluminium. Brinner vid ca 670 grader. Så jag gjorde en egen av titan. Den håller. Mycket nöjd med denna brännare och har kört den i dom flesta vädertyper, dock aldrig riktigt kallt (under -10), mest för att jag inte tycker om när det är kallt. Jag har 400 ml flaskan. OBS! Fyll denna bara till hälften, max. Annars blir luftfjädern som trycker bränsle för liten i volym och trycket faller snabbt. Denna brännare är helt beroende av högt tryck i flaskan, det är därför dom har egna floskor så inte folk skall köpa vilket smäck som helst. När det gäller vindskärmar som brinner upp är detta inte bara något som gäller denna brännare. Optimus Vega fick snabbt en ny titan-skärm den också, sedan den orginalet i aluminium delvis gått upp i atomer...

Fantastisk! Dette var virkelig trivelig lesestoff en lørdags kveld!

Trodde det var Lovund som var stedet hvis man ville se Lundefugl. "Lundekommardagen" i april en gang (?). Ble i hvert fall lurt til å tro det da jeg var der for et par år siden: Men uansett. Har bodd på Reine i ett år, og gått det meste som gåes kan i Moskenes. Jeg synes turen fra Vindstad i Kjerkefjorden over til Hermannsdalen er spesielt fin. Og ganske lettgått. Lurt å ta båten inn fjorden fra Reine. Som du allerede har planlagt.

Jeg vet ikke om antall kilometer på tur er en interessant måleenhet som sådan. Kanskje heller hvor mange timer vi tilbringer på tur. Men jeg ser ditt poeng. Utstyrsinteressen fanger nok mange av oss.

Den engelske matematikk professoren Parkinson utviklet mange matematiske beregninger som bl. annet viser forskjellige utviklings trekk i store organisasjoner. Som f.eks at det i store organisasjoner ikke er en naturlig sammenheng mellom det arbeid som skal utføres og antall ansatte som er satt på jobben og at antall ansatte vil vokse med min. 6 prosent pr. år uansett arbeidsmengde. Så med inspirasjon fra Professor Parkinson vil jeg påstå at det er ikke noen naturlig sammenheng mellom innkjøpt utstyrs-mengde og antall kilometer vi går på tur.

Jeg er ganske sikker på at jeg svir av mer tid og penger på å kjøpe utstyr enn mange (av og til også jeg) vil synes er fornuftig - men jeg vil gjerne anføre noen STERKT formildende momenter som en liten motvekt Samleraspektet: Masse folk samler på alt fra traktorer til frimerker, mens jeg altså har begynt å samle på turutstyr - OK? Turmotivasjonsaspektet: Når jeg har fått noe nytt utstyr i hendene, verker jeg etter å komme meg ut på en tur - det er jo da jeg finner ut om jeg klarer å få nydingsen til å funke godt eller ikke. Tester ikke nye teltplugger i stua, duh Optimaliseringsaspektet: Siden jeg har flere forskjellige dingser innen samme hovedkategori (brennere, kokekar, krypinn etc), og drar på varierte turer i forskjellig vær, ulike sinnstemninger og av forskjellig lengde, kan jeg sette sammen en utstyrspakke (inkludert den der nesten alt ligger igjen hjemme) som passer ganske så flott til akkurat den turen jeg legger ut på. Komfort- og sikkerhetsaspektet: Jeg ønsker ikke å legge ut på en tur der jeg føler meg skikkelig ukomfortabel og redd, da kan det fort bli en stund til neste gang. Må ha utstyr som jeg stoler på kan hjelpe meg å gjennomføre turen på en måte som gjør at jeg kan nyte opplevelsen ved turen. Men klart: Jeg har nå en god del mer dingser enn jeg egentlig har strengt behov for - noe vil ligge igjen når jeg er på tur uansett. Men jeg tror at alt vil ha være bruk en eller flere ganger i løpet av en årsperiode. Og jeg ønsker ikke å formidle at det er om å gjøre å ha mest mulig utstyr (som er mest mulig ekstremt), bare å problematisere en idé om at minst mulig utstyr er best - hver og en får finne ut hva man legger vekt på

Jeg tror mitt aller første innlegg på fjellforum dreide seg om forbruk, materialisme, moderasjon og moderasjon. Jeg er på den linja fortsatt. Liken til @Gittiamo er artig. Jeg har sikkert fått den på mail selv, men noen dager velger jeg å ikke åpne mailboksen. Dette er en av dem. Harvest er bra. For litt siden synes jeg det var så bra at jeg til og med betalte inn litt penger til et kontonummer fordi de ba om det. Jeg har nok brukt alt for mye penger på utstyr opp gjennom åra. Jeg gjør det kanskje enda, men forskjellen er at jeg bruker like mye penger som før på mye mindre utsyr enn før. Det er bruk-og-kast mentaliteten jeg har fått i vrangstrupen. Og lureriet om at diverse remedier er nødvendig. Ikke bare for å få maksimal glede av friluftslivet, men for å i det hele tatt kunne klare å overleve en varm sommernatt 20 minutters gange inn i Nordmarka. Jeg, vi, folk blir lurt til å tro at utstyr er nødvendig for å oppnå lykke i livet. Det er på høy tid og nekte. Og samtidig å innse at kravet om stadig økende forbruk, som visstnok er nødvendig for økonomisk vekst, selve betingelsen for lykke, er utgått på dato. Folk som tenker fremtid legger ikke vekt på utstyr. De legger vekt på opplevelse. Kjøp lite, kjøp dyrt. Slik at det vare "evig".

Ikke ukjent fenomen her heller Har heldigvis blitt flink til å dra på tur, året rundt, så utstyret får faktisk kjørt seg

Mange vil nok prioritere annerledes av vekthensyn men mitt exped chairkit skal være med på tur. Det løfter turen til ny dimensjoner å faktisk sitte godt når man slapper av med en god kopp kakao mens sola dupper under horisonten.

Å nei og nei, har ikke ledd så godt på lenge. Om jeg kjenner meg igjen, oh. yes. Ble litt urolig her i vinter da jeg ikke visste hva jeg skulle kjøpe, shopping hjelper jo mot mange plager, Skall ut å kjøpe ny skallbukse i ettermiddag, stod i annonsen at det er bortkastet å gå på tur uten skallbukse. Men så er det stopp. Drar til Fagerheim og Krækkja på tirsdag.

2 hengekøyer til, 3 titankopper med lokk, og så fant jeg xplate, mug og bowl på tilbud på G-sport under nattåpent i dag så da ble det med noen slike hjem også.

Takk Den Gjeddegryta var ikke noe hokuspokus: Bergens Fiskesuppe pose fra Toro som base, kuttet opp rensa Gjeddefilèt i passe biter samt Harr og Abbor, hadde oppi ekstra med gulrøtter og vårløk, blanda inn Viking Tørrmelk til den ble skikkelig tjukk og fin, smakte til med nok salt og pepper - voilà et herremåltid i villmarken Vi stekte også Gjedde beinfrie filèter akkurat passe slik at de ble saftige og gode med salt og pepper, smakte fortreffelig.

Helsport fjellheimen 80 liter Helsport reinsfjell 2 Jetboil flash carbon Berghaus skalljakke 9' #4 sage venture med snelle En dyr uke med andre ord.

Haha. Jeg kan forsikre om at både badingen og timene på trappa ble gjennomført i nettoen. Svette skjorter må også tørke. Nå er det ikke så sjelden at jeg sprader rundt i skauen kun iført Crocs og caps. Dog hender det også at en følelse av skam skyller over meg, og selv om ikke det finnes folk på mils avstand, tar jeg på meg en truse i det minste. Og ber bikkja pent om unnskyldning

Det har kommet noe helt nytt nå. Husker ikke helt hva det heter nå, men man bader uten klær. Ja, jeg vet det - det er helt sjukt

Langdalen, Hinnøya

Min mor er en dame som liker å gå i bruktbutikker. Mye artig man kan finne der. Jeg hadde fortalt henne at jeg ønsket meg nytt bad på hytta, i tilfelle hun skulle dumpe over noe brukanes. Kanskje særlig på hytter som domineres av menn, har jeg litt blanda opplevelser med den personlige hygienen. Ikke det at litt skitt er farlig, men stikkord: utedass, pissing i guds frie og felles mat og matlaging. Altså, vaske henda er et rimelig minimumskrav. Men det krever selvfølgelig at ressursene er tilgjengelig. Et slags bad med andre ord. Og her forleden fikk jeg det jeg trengte. Supre greier som jeg syntes passet godt med interiøret forøvrig. Min samboer forstod viktigheten av å få testet ut disse fasilitetene fort som svint, så i går ble jeg innvilget et døgn til skogs. Så med kald pils i sekken, og nytt "bad" under armen bar det inn i villmarken "Badet" ble kjapt satt opp. En liten bit av kjøkkenbenken var alt jeg måtte ofre Suksess! Da var det lett å feire med bading og en kald øl på koietrappa. Ble sittende til klærne hadde tørka.

Denna karen her har hatt en slik rundt 5 år, og er fortsatt fornøyd. Rimelig kresen type, og har "alt". Huset avblidet ligger faktisk rundt 2000 m over havet, men noe mildere klima enn her. (California). dsk

Klasse ! Lager du ett par ekstra ?

@kaazSpennende valg! Kan du kommet med en testrapport når du har prøv teltet ? Er det så bra som specsa tilsier ? Må vel være et kupp til 2200,- ? Edit: Flere spm: 1. Hva er korrekt vekt på 3.5 ? 2. Hvilken rabattkode brukte du på FS for å komme ned i 2200,- På forhånd takk.

Her er det bare en ting som gjelder

En klassisk måte å forsøke å latterliggjøre ens synspunkt, er å gjengi dem på en feil måte. Ingen i denne tråden har nevnt løse hunder i ynglingstiden. Modellen for båndtvang som er ønsket er den svenske. Jeg ser mange "liker" denne (feil)fortolkningen der hundene løper fritt og uten kontroll hele året, slik kattene til de som "liker" gjør. Vel, det gjør ikke jeg, hverken for katter eller hunder, og heller ikke argumentert for det. Men det er mulig jeg av den grunn mangler "selvinnsikt", men jeg gjør da iallefall daglige forsøk på avsløre både eget selvbedrag og intoleranse. Jeg argumenterer for hundens ve og vel, og ønsker et mykere regelverk. Dette betyr ikke at vilt belastes eller skades, det lar seg utmerket kombinere. Så har jeg i tillegg ønsket at turgåere som kan leve med at ikke alle hunder fødes ferdig dressert, men dette berører sakens andre poeng som omhandler holdninger til hund generelt. Jeg ser jo at trådens motdebattanter sauser dette sammen og dermed bygger en form for argumentasjonsbase der man ønsker et strengest mulig regelverk. En vanlig dissonansstrategi er å tilpasse virkeligheten til egne forestillinger, og slik få verden og ens egen for-forestilling til å matche. Så henter man utelukkende erfaring som bekrefter dette syn. Dette er selve oppskriften på intoleranse og trangsynhet, godt hjulpet av en redsel eller usikkerhet i bunn, og er særs vanskelig å trenge igjennom. En av trådens skribenter referer til egen kommune som fikk avslag på å innføre helårs båndtvang. Jeg forstår ikke annet enn at dette er å argumentere mot seg selv: tror man virkelig at hundefolket, og da spes de som liker å drive hundesport, har gode vilkår i denne kommunen? Tror man hunden i noen som helst sammenheng prioriteres i denne kommunen, eller er det båndtvang ved første og beste snøfall, igjen begrunnet i hensyn til "viltet"?? Nå skal jeg avslutte mine innlegg i denne tråden, så får dere slenge opp noen kommentarer som til slutt sikkert kan vise at jeg er på viddene. Denne tråden har aldri handlet om meg selv, mitt hundehold eller meg som jeger. Jeg har godt dresserte hunder, har drevet lenge med fuglehundprøver, en hund har sogar blitt brukt midt på sommeren for i forskningens navn å påvise reir, en annen har gått i utleie og fungerer utmerket som jakthund for alle og enhver for å ta noen eksempler. I tillegg har jeg en seter nær Røros, og hundene går fri på en inngjerdet eng hele sommeren. Rene luksusen altså, og jeg skulle ønske flere hunder kunne fått litt mer av det. Og det er det rom for, for den som kan romme.

Jeg har stor sympati med dem som har en hund de ikke kan kontrollere hunden dithen mange omtaler som 100%. De møter fordømmelse fra alle hold: fra turgåere som krever bånd, fra andre som vil hunden skal ha frihet (spes hundeieren selv vil nok føle på dette), fra andre hundeeiere som evner bedre kontroll, osv osv. Ingen hundeeiere synes vel selv det er greit at hunden deres skremmer et «barn», og jobber nok iherdig for å unngå nettopp slike situasjoner. Terskelen for å avlive en hund som tenderer til uakseptabel (dvs aggressiv) atferd er og blitt særdeles høy i dag. Mitt budskap er: Verden er ikke perfekt. Man kan ikke kreve å gå rundt i alle miljø uten å skvette litt. Slik det er nå er den gjengse nordmann blitt ei stor pingle, krever et farefritt miljø å ferdes i, og et kriseteam stående klart dersom bussen skrenser litt. Vi synes kun å ha toleranse til det som politisk er riktig å ha raushet mot. Hunder (og syklister) er åpenbart ikke en del av disse. (hilsen en som sykler med løse hunder) Som mangeårig hundeeier er jeg opptatt av hundens ve og vel. Ikke alle hunder lar seg kontrollere så mye som vi kunne ønsket. Allikevel mener jeg de skal frihet uten bånd, så får man jo leve med da, at langt inne i skogen kan det finnes en løs hund som kanskje kan hoppe litt. Jeg ønsker mindre båndtvang. Båndtvangen er i svært stor grad fullstendig unødvendig i store deler av året, og for de aller fleste hunder. Det bør løses opp mer i håpløse lokale båndtvangbestemmelser (type «i denne kommunen gjelder helårs båndtvang», og andre til dels meningsløse regler (type hund i buss), enn strammes inn. Dessverre gjøres mer av det siste. Jeg tror «folk flest» blir mindre tolerante (og forstår mindre av hunden) med mer og strengere regler. Det er aldri en som ødelegger for alle andre. Det er alltid de «alle» som ødelegger for «oss ene», de benytter bare den ene som argument. Snu ryggen til å la den hoppe, så slipper du selv å klø