Vinnerliste

Eller vi kan fjerne skilt, sperringer og advarsler, La naturen gå sin gang. Eventuelt et skilt som dette: "This glacier is proud to be affiliated with the Darwin Awards."

Ikke i dag, men i går. Ny topp på Røroslista kan krysses av (Rambergsfjellet). Bonustopp ble Ramberget som faktisk hadde en flottere utsikt enn listetoppen. Overskyet nesten hele dagen, men varmt og vindstille. Perfekt turvær egentlig. Bildet viser en navnløs tjønn mellom de to toppene.

En tur litt utenom det vanlige. Selv pensjonister jobber – inne i mellom. Etter noen timer på jobb og med godt vær hjemme, kom spørsmålet om tur. Bestyrerinnen har vært med på noen onsdagsturer. Jeg foreslo en tur på høgjæren – en gjeng ledet av en gammel kjenning Kjell Arild Nummedal og «Fjell-vandring.net» skulle ta en runde. I første omgang ble forslaget nedstemt. Like etter «avstemmingen» kom meldingen: vi blir med gjengen på tur… En kjapp tur til Holmavatn og der ventet en ganske stor gjeng, om ikke på oss -så i hvert fall på å komme i gang. Været var det rette for en tur. Litt vind, ikke for kaldt, sol og skyer. Høy himmel og god sikt. Det var bare å nyte det – på en onsdag. Gjengen la ut i et hurtig tempo. Her ble det ikke spart på krefter. Eller er det oss som begynner å kjenne årene tynge? Retningen var mot «Kjerringå». Det var visst noen som ikke hadde sett statuen inne på heia før. Det ble en liten stopp ved «steinkjerringå» for å skrive seg inn i boka. Bestyrerinnen mente vi fikk ta ut i rolig tempo, for å komme litt på forkant. Gjengen fulgte raskt på. Ingen lange pauser her. Bortover flyene mot Synesvarden fikk jeg anledning til å bli nærmere kjent med andre i turfølge. Hyggelig med følge, og det er alltid anledning til å lære noe nytt. Noen sitter alltid på kunnskap om fugler eller blomster som jeg ikke har. Fortsatt i rask gange nådde vi opp til topps på Synesvarden. Der ble det en ny liten pause og det ble tatt det obligatoriske fellesbildet. Det ble litt kaldt i vinden øverst, men stoppen ble ikke så lang at det gjorde noe. Fra Synesvarden går det stort sett nedover. Enkelt og greit. Det gir ennå bedre anledning til å bli kjent med andre. Nedover mot Holmavatn ble det en raddel rundt Madland og Madlandheia. Skikkelig hyggelig – tiden og bestyrerinnen gikk fort. Jeg måtte gi gass for igjen å kunne ta følge med «sjefen». Det viste seg selvsagt å være unødvendig, hun hadde funnet kjekt følge og praten gikk livlig. Turen gikk fort. Det var skikkelig hyggelig å treffe gjengen fra Fjell-Vandring.net. En gjeng både av unge og gamle – alle i godt turhumør. Takk for turen. Les hele artikkelen

Nei det svir ikke i det hele tatt. Får blodet til å koalugere så blødninger stopper. Ville ikke satsa på det om en pulsåre gikk, men noen ganger blør mindre sår ganske mye. Mye brukt på hest da de fort kan tråkke seg i koder ol på mer rufsete turer. Men er et gammelt kjerringråd for mennesker.

Gjett da! Ved denne innløpsbekken på høyre side av mitt bilde har jeg hatt en av mine største øyeblikk. Ventet til det begynte å mørkne, og fisket med tøttflue på en halv meters dybde. Spesielt fint er det å se på dine bilder, der hvor snøbreen dekker bredden på det øverste bildet, mens det er "avbære" som de sa på Andøya, på det nederste og frem til bekken. I vannet ovenfor, så goldt, så goldt var jeg oppe i fjor. Det var stupende mørkt, og jeg mer enn ante et vak. Med livet som innsats, nesten, krysset jeg ura for å komme i kasteposisjon, og der tok den. Og mens jeg minnes. Noen meter ovenfor innoset er det en liten grønn flekk. Der fikk jeg opp teltet. Det eneste som var innenfor var den tilmålte plassen jeg kunne ligge på. Men nå er jeg så gira på tur, at jeg er rent svett. Men det lindrer litt å skrive. Skal ut med båt i dag, Men på onsdag bærer det i vei. Heldigvis har jeg en meget forståelsesfull kone, og det trenger jeg akkurat nå. har okkupert store deler av stua og spisestuebordet til symaskinen. Men nå må jeg inn til byen og kjøpe noen småting, etter at jeg har tatt meg en dusj

Dobbellike

Forskjellen fra næringsmidler til forbrukergjenstander er stor. For næringsmidler er jo varierende hva som er "trendy" med tanke på innhold basert på den nå(da)værende politiske agenda. På 80- og 90-tallet var fett, spesielt mettet fett, den store fienden og forbrukeren skulle lokkes med produkter med lite av dette. Vinden har snudd og mettet fett er plutselig ikke den samme fienden lengre. Sukker har mer eller mindre overtatt rollen og de beskrivende titlene er således noe utdatert. Dette er nok ikke et forslag som primært kommer for å beskytte forbrukeren, det kommer fordi den politiske agendaen ikke har bruk for dem slik de er lengre. Med friluftsutstyr går retningen egentlig bare en vei. Det er ingen som gjør et poeng av å lage tunge produkter for vekten sin skyld. Det handler alltid om å få den samme eller bedre kvalitet med mindre vekt. Om man innfører spesifikke grenser for når en får lov å kalle noe lett, ultralett osv må det lages grenser for hver kategori og disse må stadig vekk oppdateres etterhvert som teknologien utvikler seg. I tillegg vil gamle produkter bytte navn dersom grenseverdiene endres. Noe som i seg selv er litt absurd. Jeg tror heller at ærlig merking er veien å gå. Dersom produsentene skriver en vekt på pakken så er det maks tillatt med et gitt antall prosents avvik. Om det avviker mer burde det være reklamasjons-årsak. I dag er det mange produsenter som oppgir en vekt på emballasjen, men som skriver med liten skrift at det kan avvike med opptil så og så mange prosent. De burde heller oppgi hele spekteret med like stor skrift. Det finnes også produsenter som oppgir en vekt som så og si alltid er høyere enn reelt. Av utstyr jeg har av S2S så opplever jeg veldig ofte at de oppgir en vekt som er høyere enn det jeg måler selv. Noe jeg setter pris på.

I tillegg til skiltet over burde det stå noe sånt som: Casualties resulting from walking past this sign 2015: 2 dead 2014: 1 dead 2013: 4 dead 2012: 3 dead (osv) Don't join them!

Skiltene kan jo missforstås. Det ser jo ut som isbreen kan brukes som både sklie og en fin kilde for whisky on the rocks med en forfriskende svømmetur etterpå.

Her fant jeg et bilde av den berømte atombørsten. Vi hadde den blå utgaven. Jeg tror det er den som er mest effektiv mot radioaktivt nedfall. For de som ikke har opplevd den kalde krigen så kan jeg informere om at denne børsten skulle ligge i den ene lommen på feltjakken og skulle brukes til å børste bort snø før soldaten krøp inni knappeteltet. Men den viktigste funksjonen til denne børsten var som en del av beskyttelsen mot atomangrep. Ved atomangrep så skulle soldaten ta på seg votter og solbriller/stormbriller og så skulle teltduken brukes som en ponsjo. Etter angrepet skulle børsten brukes til å børste bort radioaktivt nedfall og støv fra uniform og våpen. Etter denne renseprosedyren skulle soldaten igjen være klar til strid. Og så kan man bare lure på hvem man skulle slåss mot etter at "storebror i øst" hadde sluppet en atombombe i hodet på oss. Og her er de berømte stormbrillene som faktisk enda kan kjøpes på nettet.

Toko er notert Men ikke benyttet ennå... Heiv en tørr jakke (Theta AR) og bukse (Beta AR) i tørketrommelen fra Miele, og kjørte 20 minutter på Warm med skånefunksjon på tromlingen. Kan ikke se at det har skadet sømteip eller stoffet på noen som helst måte - så da er det vel bare å vente til morgendagens regnbyger for å se om den originale DWR-en har blitt ordentlig oppfrisket, eller om jeg bør finne frem til litt Toko innen neste vask

Så en video som viser at denne ikke funker i "opp-ned modus" : www.youtube.com/watch?v=ysgxq7FYOzI Spurte Trangia om dette, og om det eventuelt er en ny modell på vei. Fikk følgende svar:

Unge Isak Knutsen inspirerte meg virkelig med sine tråder om fiske i Fyresdal. Spesielt ble jeg fasinert over å fjellområdet Roan som ligger på ca 1100 meter (sett på kartet fra Godtur.no. Høyt, og med mange vann, og naturskjønt, ifølge Isak. Men siden hovedformålet med turen primært er å fiske, primært med flue, har jeg blitt litt betenk, er det for høyt så tidlig i sesongen. Derfor har jeg fått litt kalde føtter og har nok begynt å se meg rundt etter alternativer, også med tanke på kjørelengden, 200 km hver vei, uten at kjøringen er avgjørende. Prisen for en kg ørret ligger for meg å ca kr 5000 likevel. Alternativer i nærområdet er Skrim, hvor jeg aldri har vært. Noen vann til Fritzøe ovenfor Siljan og Mykle er også i tankene, + vannene til Grenland sportsfiskere på Sauheradfjellene, nærmere bestemt Steinbru (700 moh). Trenger derfor noen råd.

Tror konklusjonen din er fornuftig. Du kunne mikset det til ved å kjøpe en regulator til propanflaske med slange og slangeklemmer for så å fjerne regulatoren på slangen til fireballen og koblet sammen med slangen til propanregulatoren, men særlig trygt er jeg usikker på om det hadde blitt.

Takk for all input,folkens! Ser efterhvert at hele prosjektet blir litt vel, eh… drøyt. Og muligens risky? Men interessant er det,da. Jeg kommer langt med et dusin av biltemas 450gr.box ( 59.90.- ) Og Zupertramp; Å kjøre en 450gr. box kontinuerlig er er no prob.Men 5000gr. kontinuerlig er muligens litt skummelt,ja.

Sårbar natur? Det gror igjen så det holder. I starten på klmadebatten (tidlig 90 tall) foreslo jeg at vi bare skulle puste inn, nå foreslår jeg at vi sitter stille og kun puster inn... Jeg kan være enig i at enkelte fugler, dyr eller planter er "truet", men naturen? Det er ikke bruk som truer naturen, men forbruk i form av veier, dyrking og annet "fremskritt" Personlig mener jeg at "krav om spreieareal i landbruket" er det enkeltvedtaket som har "kostet" mest natur. (I form av veier og oppdyrking av myrer og liknende.) Dette kan vanskelig reverseres. Stier og spor gror igjen i løpet av få år, selv på høyfjellet. Det er faktisk mer stier som er "tapt" enn som er laget nye de siste årene. I gamle dager var det spor over alt....

Hvis man sitter stille eller er I lav aktivitet så fungerer skalltøy etc uten å bli klamt. De puster noe kontra regntøy. Skal man gå med sekk over litt tid blir det klamt. Hvor klamt avhenger av temp og luftfuktighet. Er man I ro I leir gjør som regel en poncho nytten like bra.

Vask, spray og tørketrommel/føne. Etter mykje elendige produkt kom eg over Toko. Beste impregneringa eg har brukt, betydeleg forskjell. Berre den no hadde blitt miljøvennleg også.....

Det finnes ingen membraner som gir god nok enveis transport av fuktighet til å unngå klamhet under aktivitet så vidt jeg vet. Et alternativ er å benytte seg av den gamle varianten av fukttransport: lufting. Bruker man lårings og si jakke/poncho så er det store luftinger som kan slippe ut dampen under aktivitet, men værforhold påvirker selvsagt hvor mye. Er det veldig fuktig eller veldig varmt så er det vanskelig å oppnå god fordamping.

Dei pustar til ei viss grad. Kjem an på mengde fukt som skal ut, temperaturar, trykk osv. Nokonklamt er det uansett. Så om du får ei regntett jakke som oppleves som ei god vindjakke innanfrå? Nei. Den trur eg ikkje finnast diverre

Er ikke kjent i Fyresdal, men Skrim har jeg vært en del turer og Skrim er veldig flott område! Det er tett mellom vanna, så det er enkelt å forflytte seg om du ikke har hellet med deg i et vann. For to helger siden var jeg og @Tor-Erik-L-77 der og det ble tatt to ørreter på 450 gram. Ikke så aller værst, syntes jeg. Ellers er det vært god snøsmelting på Hardangervidda, øst, som jeg vet du er glad i og det bør være gode fiskemuligheter nå. Jeg reiser oppover til Tuva neste helg. Planen er å tusle innover til Hein og over til Djupa

Jeg har også den som er litt mindre foran og litt større bak, men de nye har åpning bak (fremfor at man må lirke den skiten over hodet), så det er jo noen i designavdelingen som har skjønt noe der iallfall Puppene blir supersmå da, men det er egentlig veldig praktisk når man skal herje rundt i fjellet. Også har de 50% på alt i butikken en gang i året, så jeg pleier kjøpe et pent lite opplag da

Jeg bruker Shimano Rarenium CI4 2500. Denne snella er veldig lett og går fint til stanga. De fleste andre snellemodeller er tyngre, og jeg ville da gått for ei snelle i 1000-størrelse. Jeg bruker min 240/270 alltid som 270, men hvis du fisker fra båt eller det er mye vegetasjon langs land, vil 240 være en fordel.

Tror nok den eneste fisken man finner på denne type bilder er gladlaksen som svinger stanga:) Syns bildet var kult ej!

@Ståle Sæther: Hallooo! En sånn holdning vil jo føre til at yrkesgruppen jeg tilhører - byråkratene og teknokratene - ender opp som rødlisteart! Det kan vi selvsagt ikke ha noe av Det er veldig veldig skummelt å overlate til folk å vurdere fakta selv, plutselig er det en eller annen som gjør noe han/hun angrer på... [/ironi]

Et bilde av Ulva, den vakre turvenninna mi:) Her fra en tur til Senja i forrige uke. Hun er en slaska malamute på 2,5 år.

En oppgave til DIY forumet. Lag et patron, eller heller 2 varianter med og uten støtte.

Har du ei lang og myk stang, så funker det fint å bare sette et par splitthagl en halvmeter over kroken. Kast, og la det synke til bunns. Sett snella åpen, og vent til det begynner å løpe ut litt sene. Stram opp og gi tilslag. Enkelt og effektivt, men man kommer ikke så veldig langt ut. I bekker og elver er det veldig effektivt å fiske bare med marken, evt et lite splitthagl. Kast litt oppstøms, og la marken flyte naturlig med strømmen. Veldig spennende snikfiske. Husk å bevege deg stille med lav siluett og ikke plaske..

Mest for å få litt vekt og sikkert en del på gammel vane. Trivelig å ha duppen liggende der

Jeg gjør det veldig enkelt. Først en dupp som snører sklir fritt gjennom ("mesterdupp" f.eks), så et lite søkke som snøret også glir fritt gjennom og til slutt krok. Krok og søkke går da til bunns når du kaster ut. Duppen blir liggende i overflata. Ønsker du å fiske i øvre vannlag bruker du en fast dupp og knyter på en "fortom" på f.eks. en meter. Sjekk masse tips her: http://www.ofa.no/ArtiklerHovedside/TabId/178/ArtMID/624/ArticleID/195/Duppfiske.aspx

Noen burde lage en dedikert "turBH"..etter specs som pen, ikke bryterrygg, pustende, lett å ta av og på..

Var ikke småtteri disse her. Men de var fine bak.

Slitasje på sti og myrer, men det ser ikke disse kondomdraktkledde fartsfantomene - eller vil ikke se. Jeg er drittlei av å gå på stier og må passe meg for idioter på sykler som skal sette rekordtid ned stier jeg går opp og knapt rekker å kaste meg unna, eller må være på alerten mens jeg går. Jeg går på alerten i trafikken, når jeg er på skauen eller fjellet forventer jeg, faktisk, å kunne slippe å måtte værw på alerten som om jeg går langs en trafikkert vei. Sykling i skiløyper derimot etterlater seg ikke slitasje og gjørmehelvete, personlig har jeg mindre imot fatbike i skiløypa enn en del andre har. Utenfor verneområder må det kompromisser til fra alle i form at endel stier og områder lå være åpne for gående og syklister men etter visse hensyn (sykkelbud finnes men hva myrer og fuktige partier angår gir alle jeg observerer faen i å trille forbi - og dermed gi unødvendige slitasje skader), men i verneomtåder må det opprettholdes et fortsatt forbud mot stisykling - verneområdene må være til for å verne området mot mindre skånsom bruk enn den eksisterende fotturismen. Det er ingen hemmelighet her at jeg hater utviklinga i friluftslivet fra naturopplevelser til at målet er aktivitsformen..

Synes det er topp. Gleder meg til å krysse Hardangervidda på fatbike. Det er ikke i områdene med restriksjoner at brukerkonflikter er et problem, men i nærområdene til marka i de aller største byene. Det er ingen dokumentasjon som tilsier at "nye aktiviteter" sliter mer på naturen eller har større negative konsekvenser enn såkalt tradisjonelt friluftsliv. Hvorfor skulle det være et problem at noen heller vil sykle enn å gå på ski?

Jeg er grønn og nybegynner når det kommer til friluftsliv og natur, men tenker gradvis å bli teltvant dette året som kommer. Har også planer om å anskaffe meg hund(igjen) i år, og tenker derfor at jeg bør fokusere litt på å tilvenne valpen til det friluftslivet jeg ønsker å leve om et par år. Jeg har tidligere hatt hund, jeg var nybegynner og gjorde mange feil, men har tenkt å lære av disse og begynner derfor å forberede meg tidlig. Jeg kommer nok til å velge en rase som ikke er den "typiske" turhunden, men tidligere erfaring tilsier at de er tilpasningsdyktige og mye står på min evne. Dessuten tviler jeg på at jeg om 4 år kommer til å telte på Nordpolen med hunden. Så, hva gjør dere for at valpen deres vokser opp til å bli vandt med friluft, natur, utstyr og alt som kommer med? Jeg tenker spesielt ting som at hunden kan være nær bålet verken uten å bli redd eller brent, å pakke hunden i en jervenduk fordi det er storm, å løfte/bære hunden fordi det er ulendt etc etc. Disse spørsmålene er kanskje "dumme", det er bare at jeg med den forrige hunden ikke kunne gjøre dette av diverse grunner. Tar alle tips imot med åpne armer

Hei Veldig enig med @gisleuren!! Men å velge blant de 6 veldig søte og mer eller mindre aktive valper er altså en vanskelig øvelse. Oppdretteren er sammen med de over lang tid - og så lang tid har du normalt ikke på et valpe besøk. Nylig hadde politiet noen valg-kriterier-test ute på nett (NRK?), som du kanskje klarer å finne. De var relativ få og enkle. Så er en 8-ukers valp, som er normal salgs alder- en veldig liten baby-hund. Min erfaring tilsir, at går valpen lenger tid sammen med de voksne hunder er disse ganske flinke til å sette hunde-kustus på valpene. Det har vært en suksess for meg både med gamle hunden og de 2 huskyer jeg har nå. Man skal så heller ikke ha dem for sent, for så får du ikke helt samme preging på de. Noen vil sikkert være uenig i dette synspunkt. Når du har valpen er det vel bare å ta den med på korte - og så lengre turer etter hvert og senere med tilhørende overnatting i telt. Hunde er veldig tilpasnings dyktige og finder rask ut av ting. Kløv skal man nok vente med å belaste hunden med inntil knoklene er noenlunde ferdig utviklet. Hilsen elgen

Det viktigste du kan gjøre for å få en god friluftshund skjer faktisk før du får hund i det hele tatt. Du har et stort forarbeid å gjøre i å velge rase, riktig oppdretter og så riktig valp fra et kull. Å få en god hund skyldes ikke tilfeldigheter, men godt grunnarbeid. Uavhengig av rase eller type hund du velger, vil de medfødte mentale egenskapene ha alt å si for hvor velfungerende hunden blir som voksen. Hunders mentalitet har langt høyere arvbarhet enn mange er klar over og kommer til syne svært tidlig i individet. Allerede i valpekassen er det mulig å langt på vei forutsi hvilke grunnleggende egenskaper som bor i valpen. Det er store sjanser for at valpen får de fleste av egenskapene som en eller begge foreldre viser. Dette gjelder både gode og dårlige egenskaper. Etter at du har valgt den rase eller type som du ønsker, kontakt så mange oppdrettere som mulig. Dra hjem og besøk så mange oppdrettere som mulig og bli så godt kjent med valpens foreldre som du klarer. Om du kan treffe begge foreldrene, så har du et godt utgangspunkt for å anslå hvilke egenskaper du kan forvente hos valpen. Om valpemoren er sky, nervøs, usikker eller redd, så bør du unngå valp fra det kullet. Dette er egenskaper som er veldig arvelige og helt klart egenskaper som ikke er ønskelige hos en hund som skal fungere godt i det moderne samfunnet og til et aktivt friluftsliv. Du bør se etter en valp som er kontaktsøkende, avbalansert og selvsikker. Ikke tilbakeholden, men heller ikke utpreget dominant. Gjerne fysisk aktiv og energisk siden det er en turhund du skal ha. Spør og grav så mye som mulig om valpens slektninger. Kontakt gjerne andre som har kjøpt valp fra samme oppdretter. Om det er en seriøs oppdretter er de ikke redd for å gi deg referanser. De vil også oppleve deg som seriøs som etterspør det. Om det er en registrert rase du velger, kontakt gjerne raseklubben og forhør deg om både rasen og oppdrettere. Mange raseklubber har både valpelister over fødte kull og oppdretterlister med kontaktinformasjon til aktive oppdrettere. Finn,no er ikke beste stedet for å finne en god hund.

Må da gå an å lære en gammel hund et nytt triks...

Å gjøre minst mulig ut av dette fordi det er en sevfølge at dere er ute. Men begynn med korte turer så den ikke blir utslitt og overstimulert. Og husk å ha med nok godbiter. Innkalling er viktig når man er ute i det fri. Den skal jo kose seg den også Jervenduken vil den kjapt skjønne er en genial ting når det blir kjølig, så det trengs ikke mye tilvenning der heller. Bare vær obs på at noen hunder kjapt lærer seg glidelåser i telt om de vil ut. Min tidligere hund var ferdig feit sofahund når jeg fikk den, men det tok ikke lang tid før turbuksene og sekk var hurramegrundtutstyr. Og kløvsekken hennes. Alle hunder kan gå med kløv Misunner deg det å få hund.

Jeg går mye med valpene i ulendt terreng, utenfor sti. Utfordrer dem på gradvis vanskeligere terreng å ta seg fram i. Lar dem jobbe med å finne en måte å komme over bekker, opp skrenter osv selv uten å hjelpe dem. Bortsett fra det gjør jeg ikke noe spesielt. Utstyr får de på når de trenger det, ingen spesiell tilvenning, og å ligge ved bål blir fort en naturlig ting. Ingen av mine har vært redd bål (bare pass litt på lange haler og flammer - de tenker ikke alltid på bakparten sin). Beste tilvenningen til turlivet er å være på tur Jeg har ikke hatt mine mer enn noen uker før de får være med på de første teltturene. Da går vi ikke langt, bare et par-tre km rusling hvor valpen tumler løs rundt. Da er valpen passe sliten til vi setter opp teltet, og ro i leiren kommer ganske naturlig. I starten får den surre rundt løs, etterhvert lærer den å stå bundet når vi kommer fram. Bare ta med valpen på tur, så blir den vendt til turlivet helt av seg selv

Altså jeg har 2 whippeter jeg har med meg på tur, altså ikke typiske turhunder, og de elsker å kløve og blir gale når de ser tursekken kommer frem, så det går nok helt fint Jeg ville ikke stressa så mye med tilvenning, bare ta med deg valpen på tur og kos dere. Så kommer det helt av seg sjæl Gjør turene positive for hunden med korte turer hvor den kan utforske og kose seg Min erfaring er at slikt faller seg helt naturlig etterhvert Mine feks er sånne som ikke kan gå på do i campen, må alltid gå litt bakenfor for å gå på do, dette er noe de har funnet ut helt sjæl feks

Tre, stein, eller annet passende. Men aldri midtstanga til lavvuen! Erfart på langtur for noen år siden, da den firbente oppdaget ei spennende tispe utenfor..

Var mye knurring på bikkja mi også, spesielt fordi jeg la meg lenge før de som campet på andre siden av vannet (som lagde bål og brukte lomme- og hodelykter) gjorde det.

Jeg brukte tarp på sist tur. Da hadde jeg ei 5 meter line som jeg bandt i treet jeg spente opp tarpen etter. Bikkja lå ca inne i navlen min hele natta, men liker sikkerheten med at han er i bånd. Nå ble vi også vekka av at det sto en sau å så på oss på morraen så greit med bånd da

Første hengekøyetur jeg tok med buhunden tenkte jeg på kvelden at kanskje jeg kunne la henne holde på som hun ville helt uten tjoring - hun er jo rett i nærheten mens vi beveger oss - men radiusen hennes ble etterhvert (mens jeg rigget opp leiren) farlig stor, og med alt for lang tid mellom innsjekkene. Da jeg la meg tjoret jeg henne med en 15m langline (sporline) jeg hadde med, knyttet til det ene køye-feste-treet, og la meg til å sove med henne i utgangspunktet oppå grevlinghiet på presenningen under køya. Det resulterte i at jeg måtte ut av køya tidlig på natten pga klynking for å lede henne rundt diverse bjørkestrangler og tilbake til jervehiet. Da kortet jeg inn lina til 2 meter. Sikkert ikke en like fornøyd hund, men jeg slapp å gå ut av køya igjen pga opptvinnet line i alle fall. Oppdaget dagen etterpå ekskerementer som kan ha vært årsaken til at hun stakk litt ut midt på natten, men det virket som om hun hadde andre planer enn å sove når hun var i terrenget og ikke lå på jervehiet. Hun lot seg stort sett alltid lokke tilbake til jervehiet med en godbit eller to, dog. Tror nok terrenget skal være rimelig spesielt for at jeg skal sove med henne løs i friluft i alle fall (sannsynligvis vil det aldri skje). På teltturer med tunnellteltet vil hun sannsynligvis være i innerteltet. Drar jeg på tur med MSR Hubba 1-manns-teltet vil jeg ha med jervehiet til bikkja og ha henne tjoret fast rett i nærheten, med relativt kort line.

Jordskrue eller det som er tilgjengelig på sommerstid. Så spørs det hvilke hund(er) jeg har med, men i de fleste tilfeller bruker jeg wire eller kjetting. På vintertid har jeg med to planker eller snøanker som jeg graver ned med wire i mellom. Var på reinsdyrjakt nå i høst og da våknet vi med telttuken i ansiktet etter at min ene trofaste isbjørnhund hadde dradd med seg to jerrykanner med parafin over til teltet og gnagd løs halvparten av bardunene. Han var ensom....

Jeg tenkte når jeg anskaffet meg hunden jeg har nå at han skulle ha sin plass i forteltet. Det varte ganske nøyaktig syv og et halvt minutt før han var å finne i innerteltet. Heldigvis sier jeg! Det er såpass trivelig med rakkaren ved sin side kontra yttertelt eller utenfor dette også at det blir nok aldri noen vurderingssak heller i fremtiden. Når det er sagt, om jeg ligger under åpen himmel eller ved andre anledninger der det er behov pleier jeg å tjore han fast. Da er det som det skrives over her enten et tre eller jordskrue.