Vinnerliste

Kanoer er vanskelige å få til å bite. Prøv heller etter ørreten..

Husker ikke om det var Jakt og Fiske eller Villmarksliv som hadde en stor undersøkelse for et par år siden, der de kartla bruk av sluker og mengden fisk. Konklusjonen var klar: Den du har mest på er den du får mest fisk med...

Jeg har testet den. Som alt fra Hilleberg betaler man blodpris, men får ordentlige greier. Er sikkert helt ålreit til å ha i pulk, men trenger man egentlig plass til tre? Det begrenser (fler)bruksområdene en del var mitt inntrykk. Til det bruket syns jeg Exped sin Bivy-Poncho virker genial. Kan fungere som bivy, poncho og tarp.

Vi padlet kun den første. Den etter lortholsbua var for smal for min ally Dr 18. En av de hadde ett realt drop også. Den siste ti ferragen var alt for liten. Hørte fra noen på lortholsbua at det hadde var en del bading det etter de som prøvde tidligere på dagen

Kjøpte min Inreach på XXL til 2.999,- i fjor sommer og tegnet Freedom safety plan abonnement til 14,95$/mnd. Ladet den fullt opp første dagen og aktiverte abonnementet. Enkelt og brukervennlig oppsett. Har hatt den med på flere turer utover høsten, vinteren og våren (7-10 helge og ukesturer) der eg har vært utenfor mobildekning. Har kun skrudd den på for å sende melding og latt den stå på til eg har mottatt og sendt meldingene (time-halvannen time hver gang, noen ganger hele kvelden), ikke brukt til sporing. Måtte innpå å sjekke nå, totalt 23 meldinger sendt og fortsatt 40% batterikapasitet igjen etter første ladingen. Må sies å være veldig bra tatt i betraktning at den har vært med på vintertelting med mange blå på gradestokken. Den lades uansett med USB og en powerpack om den trengs å fylles opp underveis på turen. De hjemme setter stor pris på en enkel melding som bekreftelse på at alt er fint, og får i tillegg til meldingen en link til kartvisning med min posisjon. De hjemme svarer da direkte på meldingen som på en hvilken som helst annen melding. Meldingen kommer stort sett umiddelbart inn på Inreachen. Vær bare obs på å ha noenlunde fri sikt til himmelen. Har prøvd å sende innenfra hytter, men må som oftest ut på trappa eller la den henge ut vinduet til meldingen er sendt. Veldig godt å kunne få sagt fra at ting er ok, høre at de hjemme har det ok eller bare få en update på været. Man kunne til og med spørre om å få en ekstra dag i fjellet om sola skinner..... Strålende fornøyd!!

Da gjorde ihvertfall Jensensilda jobben atter en gang!

Hei. Tror det skulle gått fint å bruke den snella på den stangen du snakker om, dog den stanga selges som komplett pakke med Exage 1000 snelle. Jeg ville personlig har gått får en litt grovere stang som jeg skulle brukt den som all-around stang, spes med tanke på elv og sjøørret. Er så vanvittig artig å kjøre større fisk på smått utstyr, men med tanke på en slik stang, elv og kanskje ørret/laks 2kg++...hmm...du skal ha is i magen Ville nok gått for en litt grovere stang og regner med du ønsker teleskopstang for plassen sin del, kanskje en Berkley Lightning HT Tele 9' 7-28g. Det er jo et hav av stenger å velge mellom, noen: http://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/stenger/teleskopstenger

Helgas tur gikk til Rena med Berettacup og overnatting i telt på Hemmelfjellet fra Lørdag til Søndag. Flott område og kjempeutsikt i alle retninger! Fra Rena kjører man til Skramstadsætra, bomveg (50,- kr./kan betale med kort) og videre inn på Fjellveien. Her er det bom og stopp for bilturen, men egen parkeringsplass til å parkere nedenfor bommen. Deretter er det bare å ta bena fatt. Turen er lett man gjør den unna på under en time, man følger grusvei videre i 2 km gjennom et hytteområde før veien går over til svært tydelig sti som man fortsetter videre på så å si rett frem til man kommer til toppen etter ca. 1,5 km på stien. Etterhvert kommer man over tregrensa og åpner seg en fantastisk utsikt i alle retninger og om man vil kan man fortsette turen rett ut på Hedmarksvidda. Planen var å finne en teltplass med utsikt og det var jo ikke så vanskelig, litt mer vanskelig å finne en plass i ly for vinden, det blåser som vanlig på toppene. Bare man kom litt ned fra toppen igjen så dukket det opp en brukenes plass, men det var nok like greit det ikke regnet så veldig mye den natta for å sette opp teltet i en grop er vel i utgangspunktet ikke så veldig lurt. Hadde uansett en trivelig kveld i teltet, sovepose med komfortemperatur på - 11 er sånn omtrent akkurat passe hele året, og det nye Exped winterlite underlaget mitt er _vesentlig_ varmere å sove på enn det gamle Ble rent varmt utpå natta ... Bråbestemt fjelltur og teltnatt i nye omgivelser, eneste feil var at det ikke ble tid til egg og bacon til frokost da det ble tidlig oppbrudd når man er så dårlig til å planlegge at man avtaler skytetid kl. 09.00 på morgenen, og med 1,5 times transporttid tilbake til banen ble det tidlig oppbrudd. På vei opp til toppen får man glimtvis en anelse om at utsikten er bra bare man kommer seg over trærne. Teltplass med utsikt Ikke noe problem å finne stien i alle fall, populært turområde.

En tur litt utenom det vanlige. Selv pensjonister jobber – inne i mellom. Etter noen timer på jobb og med godt vær hjemme, kom spørsmålet om tur. Bestyrerinnen har vært med på noen onsdagsturer. Jeg foreslo en tur på høgjæren – en gjeng ledet av en gammel kjenning Kjell Arild Nummedal og «Fjell-vandring.net» skulle ta en runde. I første omgang ble forslaget nedstemt. Like etter «avstemmingen» kom meldingen: vi blir med gjengen på tur… En kjapp tur til Holmavatn og der ventet en ganske stor gjeng, om ikke på oss -så i hvert fall på å komme i gang. Været var det rette for en tur. Litt vind, ikke for kaldt, sol og skyer. Høy himmel og god sikt. Det var bare å nyte det – på en onsdag. Gjengen la ut i et hurtig tempo. Her ble det ikke spart på krefter. Eller er det oss som begynner å kjenne årene tynge? Retningen var mot «Kjerringå». Det var visst noen som ikke hadde sett statuen inne på heia før. Det ble en liten stopp ved «steinkjerringå» for å skrive seg inn i boka. Bestyrerinnen mente vi fikk ta ut i rolig tempo, for å komme litt på forkant. Gjengen fulgte raskt på. Ingen lange pauser her. Bortover flyene mot Synesvarden fikk jeg anledning til å bli nærmere kjent med andre i turfølge. Hyggelig med følge, og det er alltid anledning til å lære noe nytt. Noen sitter alltid på kunnskap om fugler eller blomster som jeg ikke har. Fortsatt i rask gange nådde vi opp til topps på Synesvarden. Der ble det en ny liten pause og det ble tatt det obligatoriske fellesbildet. Det ble litt kaldt i vinden øverst, men stoppen ble ikke så lang at det gjorde noe. Fra Synesvarden går det stort sett nedover. Enkelt og greit. Det gir ennå bedre anledning til å bli kjent med andre. Nedover mot Holmavatn ble det en raddel rundt Madland og Madlandheia. Skikkelig hyggelig – tiden og bestyrerinnen gikk fort. Jeg måtte gi gass for igjen å kunne ta følge med «sjefen». Det viste seg selvsagt å være unødvendig, hun hadde funnet kjekt følge og praten gikk livlig. Turen gikk fort. Det var skikkelig hyggelig å treffe gjengen fra Fjell-Vandring.net. En gjeng både av unge og gamle – alle i godt turhumør. Takk for turen. Les hele artikkelen

Har ikke snøring på de du har sett på, men generelt - om du vil ha tips om kajakkvalg til deg, bør du skrive noe om kroppen din, da det er stor forskjell på kajakk til 60 eller 120 kilo for eksempel. Men det beste rådet gjelder uansett kropp egentlig - prøv først. Hjelper ikke at kajakken er knallgod hvis du får vondt av å sitte i den.

Jeg har ingen erfaring med dette, men sånn generelt så vil den eneste forskjellen være at du kan ankre annerledes og ikke at det står sterkere. Hvis du slår teltet opp riktig slik at vinden stort sett blåser rett på bakenden så vil det nok ha lite å si. Hvis vinden er litt ujevn og også kommer inn mot sidene tenker jeg at det nok kan bli bedre, men da kan du jo også sette bardunene som allerede er der mer rett ut. Uten at jeg vet noe med sikkerhet så sier magefølelsen at det vil være vanskelig å legge merke til noen forskjell med å ha 2 separate barduner her. Gratulerer med nytt telt forresten

Har kjøpt Helsport Ringstind Superlight 1-2. (fra outlet siden til Helsport 3.795.-) Det er slått opp i hagen for sjekk og jeg skal bruke det på først fotturen på Hardangervidda om cirka 1. uke. Som bilde viser er det to barduner, en fra stangkanalen og en fra fronten som går sammen og festes i samme plugg. Jeg lurer på om det er en bedre løsning å splitte disse bardunene så de går til hver sin teltplugg. Er det slik at stabilitet ved sidevind blir bedre hvis jeg har en egen bardun som står vinkelrett på stangkanalen. På nettet finner jeg begge løsningene, men fint om jeg kan få andres erfaring med dette.

Ja, hvis ikke Øretten vil bite er det lurt å prøve mye forskjellig, så plutselig biter det:)

Enig med @Bragvin, til såpass variert fiske bør du velge en stang som er litt grovere. Altså noe høyere agnvekt. 2500 snella passer sikkert fint til slukvekter i området fra 10g til 30g Til så variert fiske kommer du ikke til å finne en som er perfekt til noe men du kan få deg en stang som er helt grei til ganske mye! Jeg ville ikke lagt altfor mye penger i en slik stang, finn et godt tilbud. Heller bedre på sikt og legge mere penger i mere spesialiserte stenger og sneller.

Min fremgangsmåte for fiske med sluk/spinner/wobler er omtrent noe sånt: 1. Begynner med det agnet jeg generelt har mest tro på basert på erfaring, finner også et sted jeg har tro på at fisken kan stå. Kaster i omlag 10min og varierer teknikk og dybder. Flytter litt lokasjon og gjentar. Hvis dette ikke gir noe som helst napp går jeg til Punkt 2. 2. Nå prøver jeg et bredere spekter av agn, maks 20-30 kast pr agn. Prøver da kanskje 5-6 forskjellige sluker, spinnere og woblere. Vanligvis får jeg da et napp eller to som et minimum på noe av dette. Det agnet som jeg har merket napp på skilles da ut og brukes videre til å fiske med i de påfølgende timene. Det kan være at jeg gjentar punkt 2 hvis været slår om eller det f.eks blir mørkt. Jeg syntes denne fremgangsmåten fungerer bra og gir meg nesten alltid en fisk i håven

Sko går ikke i lengderetningen, det er trykket sideveis som vier de ut den veien. Er de for korte bør du velge de lengre, evt da fylle på inni med en innleggssåle hvis de blir romslige sånn ellers.

Bragvin, det ville ha vært interessant å få en review av ditt telt etter vært.

Største størrelse. Foten vil ofte hovne opp på tur uansett. Og de er vel såpass stiva av med gummi rundt for at de skal vide seg ut.

Det har du helt rett i. Det beste er jo å dorge foran ørreten..

Leser denne tråden med stor interesse, for her har jeg utvilsomt mye og lære, for ikke å snakke om å bli inspirert. Men jeg har et problem med slukfiske. Jeg er først og fremst fluefisker, men til og jeg må ta frem slukstanga. Men fisker jeg helhjertet? Hvor mye har "trua" og si? Joda, jeg gjør tingene riktig, tror jeg. Varierer innsveivingshastigheten, lar sluken synke, skifter retning osv. Men som sagt hjertet og trua, de er ikke med. Spiller det en rolle?

Man dorger helst etter kanoen - ikke foran. Etter brukes som stedsadverb her.

he he. Jeg hadde riktignok t-skjorte, men hadde pakket sekken ja.

Rygglengden var for lang. det ble glippe mellom skulderstroppene og skuldrene. stroppene lå ikke ned på / fulgte skuldrene. Small var vesentlig kortere.

Spør du meg er ikke dette heller stedet. Det du ser etter høres mer ut som et campingtelt enn et fjelltelt. Hvis det ikke skal bæres og vekt ikke har noen betydning er det en betraktelig økt komfort i disse campingteltene i form av høy takhøyde og mye bedre plass. Du kan til og med få et telt du kan stå i. Vanntette er nok de aller aller fleste. Det viktigste i forhold til vanntetthet er vel egentlig bare å ha gode luftemuligheter og dobbel duk (pga kondens). https://www.gsport.no/produkt/182117/mckinley-alpha-5-familietelt f.eks. Svært romslig, dere får hver sitt soverom og en ganske så ålreit uteplass til en ganske ålreit pris.

Den fjernes ikke, men vurderes flyttet to kilometer. Jeg har vært på befaring og funnet en helt utrolig fin tomt, så dersom finansieringen kommer på plass vil det bli en skikkelig oppgradering av både hytta og plasseringen. Men begrunnelsen er ikke god nok all den tid det foregår storstilt reinsjakt i samme område. Da er det ikke snakk om å verne stammen, men å avle dyr til jakta. Kvotene er tilogmed så store at jegerne ikke klarer å sanke inn hele kvota. Flytting av hytta vil koste flere millioner kroner. Å stanse jakta vil være langt billigere og mer effektiv viltforvaltning. I tillegg vil ikke den gamle hytta bli fjernet, men den skal eventuelt tas over av forvaltningen. Så da får vi to hyttebygg i samme område, og flere inngrep i vill natur. Reinsvatnet er regulert, men området forøvrig er ekstremt vakkert og fremstår som urørt. Jeg skal kose meg på sykkel i dette området. Her er det skikkelig fine flytstier og ville fjell rundt.

Kjøp milo Greenspirit 10"-11" og en rimeligere backup. Milo er en ypperlig stang, og du vil aldri angre:)

Skiltene kan jo missforstås. Det ser jo ut som isbreen kan brukes som både sklie og en fin kilde for whisky on the rocks med en forfriskende svømmetur etterpå.

Like viktig som hva du har i enden på snøret er hvordan du oppfører deg ved vannkanten. Ørretfiske kan ofte sammenlignes med rypejakt. Du får ingen rype hvis du tramper inn mot en flokk og hopper opp på den høyeste steinen før du legger hagla til skulderen. Du får heller ingen ørret, spesielt i klart vann, hvis du kommer trampende ned til vannet og hopper ut på den ytterste steinen før du begynner å fiske. Når du kommer til en ny fiskeplass så kan det være lurt å holde seg i skjul bak busker eller store steiner eller gå sammenkrøket der det ikke er noe å skjule seg bak. Fisken har en tendens til å stikke av så fort den ser deg, og da kan det gå en stund før den kommer tilbake. Når du stikker en pinne på skrå ned i vannet så brytes lyset i vannoverflaten og det ser ut som om pinnen er knekt. På samme måte brytes også synsfeltet til fisken når den ser opp av vannet. Derfor kan det være lurt å huke seg sammen hvis du må helt frem til vannkanten. Da kan du klare å komme under fiskens synsfelt og mulighetene for å få fisk er mye større.

I det store og hele så er vel dette man på godt norsk kan kalle et "first world problem"

Jeg bruker en Helsport Lifjell 45 liter for turer fra 1-3 dager. Opas dro igang en tråd om vekt og volum som jeg lærte mye av. Det var mye på grunn av denne tråden at jeg kom ned i en 45 liters sekk med vekt litt i underkant av 9 kg. Sekken har festepunkter for telt på undersiden så der fester jeg teltet mitt, et Helsport Ringstind 1 på 1,5 kg. Det var plass oppe i sekken til teltet, men ille trangt var det. Dessuten så er det en fordel å ha teltet lett tilgjengelig når det kommer en regnskur. Jeg bruker et Mammut liggeunderlag som jeg kan brette sammen på midten og rulle det sammen til "nesten ingen ting". Jeg har redusert på vekt og volum med et minimalistisk kokeutstyr, jeg vet ikke hva du har, men her er det ofte noe og hente på både vekt og volum. Neste tur tar jeg med Jetboil Zip og en Rast 20 stekepanne som veier 185g. Klær kan ta mye plass,så det meste jeg har med meg er komprimerbart, det pakkes bare inn i en av lommene på plagget. Varmeplagg har jeg i lokket på sekken. (tynn dun jakke). Det er lett å ta med altfor mye klær. Mat tar også mye plass, jeg baserer meg på Real tur mat med litt egg og bacon til frokost.

De fleste turene jeg har hatt de siste årene har naturlig nok blitt noe annerledes enn tidligere. Med først èn, så året etter to smårollinger med på lasset kreves en helt annen tilnerming til friluftslivet. Først må endel utstyr på plass, det skal bæres og dras og ungene skal holdes varme og tørre. Den største endringen befinner seg likevel på helt andre plan. Man lærer fort at det beste er å ta det som det kommer, ungenes opplevelse av turen er topp-prioritet. De fleste turer har kun ETT mål: ungene skal ha en udelt positiv inntrykk av å være på tur, og skal etter enhver tur ha lyst til å dra på tur i morgen også! Dette resulterer selvsagt i mange turer der man stopper lenge før man har kommet halvveis, at man går ned til et vann og kaster stein i vatnet i stedet for til den planlagte toppen, eller man ender opp med å ha brukt store deler av turen med å finne noe å balansere på i stedet for å gå den planlagte ruta og å nå bestemmelsesstedet. Vi bestemte oss tidlig for å unngå å gi belønning i form av sjokolade eller rosiner underveis, og tar heller små pauser der det tilbys vann -og kanskje undersøkes en kongle eller de balanserer litt på en stokk, så er de plutselig klar til å gå videre. Men stadig vekk når vi også målet og vel så det, med unger som løper eller klatrer forran med foreldrene slentrende et stykke bak. Som liten ble også jeg dratt med på tur, og ser at utfordringen som voksen er å fremelske de tingene som er grunnen til at jeg dras ut i fjellet, ved sjøen eller til skogen i alle årstider. Noe av det som da stikker seg frem er fellesskap- både med naturen og de man evt. deler turen med, den store roen, og mestring. Jeg prøver å fokusere på dette grunnleggende, og heller droppe tanken på at vi ikke nådde toppen denne gangen, eller at dette var en skikkelig dum plass å stoppe. Å klare å videreformidle dette på en god måte til mine barn er for meg viktig, og jeg håper dette både kan gi dem gode opplevelser og hjelpe dem i vanskelige perioder i livet, slik det har gjort for meg. Noe vi også - som de fleste andre - har fokus på når turskoene snøres, er å ha med noe godt å spise! Da er det "skikkelig" mat som gjelder, det hender vi har med sjokolade eller kjeks i sekken, men oftest glemmer vi faktisk det. Vi koser oss med god mat, og barna er gjerne med på pakkingen. Av alle turer vi har gått sammen med barna er det faktisk den hittill aller lengste turen som sitter mest i, og som de har mest lyst til å gjenta. Jenta på fem år spurte senest for et par uker siden om vi ikke kan gå i Børgefjell fra Norge til Sverige igjen neste sommer. "Og nå er vi så store at vi kan gå eeenda lengre enn sist. Og jeg kan bære maten, så blir det plass til det gule teltet i din og pappas sekker" Herlig. Gleder oss til til flere turer sammen. Henger til slutt på en oppskrift på kanelsnurrer på bål, disse ble godt mottatt av både store og små i høst, en fin "dessert" både sommer og vinter. Oppskrift 2 1/2 kopper mel 1/2 ts salt 2 ts bakepulver 1 kopp melk 5 ss smør Rør sammen deigen. Ha sukker og kanel i en pose. Når du har snurret deigen på pinnen rulles den i sukker og kanel. Jeg foretrekker i grunn å steike denne i panna; en liten klatt smør eller olje i panna, legg på en ikke for tykk "pannekake" av deigen, strø sukker og kanel over og steik over "middels varme". Jeg brukte en blanding av grovt og fint mel. Neste gang skal jeg forsøke å presse noen tynne skiver eple ned i deigen også, tror det vil funke! Ønsker alle Fjellforumere en riktig god jul og et godt nytt år