Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 21. juni 2016 i alle områder
-
Markatur i går i nydelig vær, dog iskald nordavind. Innlagt lunch på Grønlia. Holdt på å få slag da jeg kom dit og så at det var folk overalt. En mandag kl. 13?? Viste seg å være en gruppe på 40 mennesker som skulle ha lunch i tillegg til "vanlige" markatravere. De forsvant heldigvis inn i hytta etterhvert slik ay skogens dype stille ro ble sånn noenlunde gjenopprettet. Retur om Skjelbreia og Klokktjønna tilbake til Vådan.8 poeng
-
Hadde en tur opp til surtningshue på lørdag. Dagen startet med lett yr/regn og gikk etterhvert over til litt tåke som kom og gikk. Men etter noen timer ble det ganske fint en periode. Så det var med andre ord veldig ustabilt vær. Hadde nå med klær for alt mulig av vær, så det var ingen problem. Ble en fin og lang tur. Toppen hadde litt myk snø som en til tider bare gikk rett igjennom så måtte tenke endel for hvert skritt en tok så det ikke ble noen skader5 poeng
-
Var en tur over Besseggen i går søndag. Var lite folk på stien. Litt sol og skyer om hverandre. Tok båten inn til Memurubu kl 14:25 og gikk den vanlige ruta tilbake. En rolig og ålreit tur. 4 - 5 snøpartier på stien, men man ville nok klart seg i et par joggesko om det er å foretrekke. Legger ved noen bilder På vei over Valdres flye på tur hjem5 poeng
-
Har funnet ut at hvis jeg skal skyte stevner hver helg så kommer jo sommeren til å være over før jeg får brukt det teltet mitt noe særlig. Så denne helga prøvde jeg å kombinere. Tok turen til Rena, skytebanen på dagen og teltplass med utsikt på natta. Funka fint det, men angra litt på at jeg hadde satt opp skytetid kl. 09.00 søndag morgen når jeg hadde 1,5 times gange/reisevei tilbake til banen Hemmelfjellet i Åmot har forøvrig fantastisk flott utsikt i alle retninger. Ikke noen komplisert tur heller 5 km på grusveg/svært tydelig sti.5 poeng
-
Helgas tur gikk til Rena med Berettacup og overnatting i telt på Hemmelfjellet fra Lørdag til Søndag. Flott område og kjempeutsikt i alle retninger! Fra Rena kjører man til Skramstadsætra, bomveg (50,- kr./kan betale med kort) og videre inn på Fjellveien. Her er det bom og stopp for bilturen, men egen parkeringsplass til å parkere nedenfor bommen. Deretter er det bare å ta bena fatt. Turen er lett man gjør den unna på under en time, man følger grusvei videre i 2 km gjennom et hytteområde før veien går over til svært tydelig sti som man fortsetter videre på så å si rett frem til man kommer til toppen etter ca. 1,5 km på stien. Etterhvert kommer man over tregrensa og åpner seg en fantastisk utsikt i alle retninger og om man vil kan man fortsette turen rett ut på Hedmarksvidda. Planen var å finne en teltplass med utsikt og det var jo ikke så vanskelig, litt mer vanskelig å finne en plass i ly for vinden, det blåser som vanlig på toppene. Bare man kom litt ned fra toppen igjen så dukket det opp en brukenes plass, men det var nok like greit det ikke regnet så veldig mye den natta for å sette opp teltet i en grop er vel i utgangspunktet ikke så veldig lurt. Hadde uansett en trivelig kveld i teltet, sovepose med komfortemperatur på - 11 er sånn omtrent akkurat passe hele året, og det nye Exped winterlite underlaget mitt er _vesentlig_ varmere å sove på enn det gamle Ble rent varmt utpå natta ... Bråbestemt fjelltur og teltnatt i nye omgivelser, eneste feil var at det ikke ble tid til egg og bacon til frokost da det ble tidlig oppbrudd når man er så dårlig til å planlegge at man avtaler skytetid kl. 09.00 på morgenen, og med 1,5 times transporttid tilbake til banen ble det tidlig oppbrudd. På vei opp til toppen får man glimtvis en anelse om at utsikten er bra bare man kommer seg over trærne. Teltplass med utsikt Ikke noe problem å finne stien i alle fall, populært turområde.3 poeng
-
Jeg ville beholdt solkremen, men de finnes å få på bittesmå tuber. Nå er kanskje du blant de som blir pent brun. Selv blir jeg som en skoldet spegris om jeg ikke har solkrem. Når det gjelder verktøy på tur har jeg stort sett alltid klart meg med kniv og gaffatape, men jeg har brent meg på det en gang. Da falt en mutter ut av bæresystemet i den gamle bæremeisen. Det oppdaget jeg ikke før etter en stund, og da var mutteren borte. Nå har det blitt mange turer siden dengang, og med det utstyret jeg bærer i dag sommerstid, så kommer jeg langt med kniv og gaffatape. Det beste tipset er egentlig å dra mye på tur. Vær ærlig med deg selv når du kommer hjem. Hva brukte du av det du tok med deg? Over tid finner man fort ut hva som kan være hjemme. En fin bieffekt av å la unødvendige ting være hjem, er at det blir plass til litt mer luksus. Når jeg ikke skal så langt så tar jeg gjerne med litt ekstra god mat og drikke. Min største utfordring er å ikke dra med meg altfor mye fiskeutstyr. Av en eller annen grunn så har jeg vondt for å klare meg med bare litt fiskeutstyr. Jeg drar gjerne med sluker som jeg knapt bruker. Det er nok den litt irrasjonelle fiskefeberen som gjør seg gjeldende. Kanskje blir det værforhold for den neongrønne sluken som jeg aldri har fått fisk på....kanskje3 poeng
-
Og så må man huske kastelina når man skal på kanotur. Viktig sikkerhaetsutstyr som kan brukes som tørkesnor om nødvendig.3 poeng
-
Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.129926262 poeng
-
2 poeng
-
Til syvende og sist blir dette fort politiske avgjørelser. Fagfolk og departement gir høringsuttalelser og innstillinger, men når ting skal behandles politisk, så tas avgjørelser ikke kun på bakgrunn av "objektive vurderinger". Ulike avgjørelser kan bli deler av hestehandel som omfatter andre avgjørelser på helt andre fagfelt. Grunnleggende verdisyn kan være svært forskjellig fra parti til parti. Dette kan være viktigere i en politisk beslutningsprosess enn objektive fagråd, i den grad de siste finnes. Verneplanen for vassdrag, som nok mange tar for gitt, blir i stadig økende grad utsatt for press. Den politiske retorikken er tydelig rettet mot å utfordre tanken om at "tiden for de store vannkraftutbyggingen er forbi.". Rent energipolitisk er det lett å finne "objektive vurderinger" som tilsier at vi bør bygge ut alt det vi kan av fornybar vannkraft. Naturvernmessig er jo dette en helt annen sak. Når jeg ser hvor stort engasjementet rundt "Sykling i norske nasjonalparker" er, så regner jeg med at nye vannkraftutbygginger, som berører vernede vassdrag, vil engasjere lenkegjenger over hele landet....2 poeng
-
Den fjernes ikke, men vurderes flyttet to kilometer. Jeg har vært på befaring og funnet en helt utrolig fin tomt, så dersom finansieringen kommer på plass vil det bli en skikkelig oppgradering av både hytta og plasseringen. Men begrunnelsen er ikke god nok all den tid det foregår storstilt reinsjakt i samme område. Da er det ikke snakk om å verne stammen, men å avle dyr til jakta. Kvotene er tilogmed så store at jegerne ikke klarer å sanke inn hele kvota. Flytting av hytta vil koste flere millioner kroner. Å stanse jakta vil være langt billigere og mer effektiv viltforvaltning. I tillegg vil ikke den gamle hytta bli fjernet, men den skal eventuelt tas over av forvaltningen. Så da får vi to hyttebygg i samme område, og flere inngrep i vill natur. Reinsvatnet er regulert, men området forøvrig er ekstremt vakkert og fremstår som urørt. Jeg skal kose meg på sykkel i dette området. Her er det skikkelig fine flytstier og ville fjell rundt.2 poeng
-
Absolutt ikke å stenge. Sikre områder for etterslekten kan det kalles. At friluftsliv i ikke-tilrettelagt natur skal bli avlegs er det liten fare for. Tvert i mot. Det er dritpopulært. Om vi skal takke Lars Monsen eller ikke, er jeg usikker på. Mulig vi henger litt etter her i Norge, men se til hvilket som helst land i søreuropa. Norge har allerede rykte for å ha noe unikt. Noe det blir mindre og mindre av. Feks tyskerne har mista alt, så de strømmer hit for å gå på tur. Vi kan selge friluftsliv til desperate turister i årtier hvis vi vil. Jeg skjønner ikke at dette ikke er selv en økonoms våte drøm Et unikt område bør vernes. Det er helt avgjørende for hundrevis av arter selv i Norge. For unike lavarter, planter, insekter biomangfoldet. Og da tenker jeg ikke på at det er et rikt dyreliv i kulturlandskap. De fleste artene er domestiserte. Rev og rådyr. En haug med fugler. Rotter og mus. Det som er igjen av nasjonalparker og andre verna områder i dette landet, er ofte unike, også internasjonalt sett. Så vi må oppretteholde vernet og ganske enkelt holde fingra fra fatet. Dette er selvfølgelig emosjonelt, et spørsmål om overbevisning, men jeg er i mot enhver bestemmelse eller tiltak som i særlig grad øker vår påvirkning i urørt natur. Da tenker jeg også på verna områder i marka. De er forresten angitt på de fleste kart.2 poeng
-
Det ble litt temperatur her ja. Det er min skyld, jeg innrømmer det. For jeg leser mye og skriver litt på terrengsykkel.no, på samme vis som jeg gjør på dette forumet. Og jeg tenkte det var bedre at folk som ikke nødvendigvis er enige kan diskutere. Friluftsnissene på Fjellforum vs sykkelnissene på terrengsykkel liksom. Men det blir ofte tull uansett. Jeg synes poenget "vern" for for liten plass. For meg er det hele snakk om vern av natur for fremtiden. Det innebærer at det ikke må legges til rette for økt menneskelig aktivitet. Ingen nye installasjoner, ingen nye veier, ingen nye hytter etc etc. Heller ikke endring av gjeldende bestemmelser som potensielt kan føre til økt menneskelig aktivitet. Hurra for allemannsretten. Områder skal ikke stenges, men brukes på varsom måte, uten bruk av tekniske hjeplemidler. Vern av områder må bestå. Aller helst økes. I så måte er "fenomenet" sykling ikke interessant. Mitt syn er det samme uavhengig av hva slags menneskelig aktivitet det er snakk om. For å ta bladet fullstendig fra munnen, jeg er ekstrem i mine synspunkter vedr dette. Ja, det er basert på følelser og synsing, men da er det kanskje flaks at 100% av all eksisterende vitenskap støtter min overbevisning, nemlig at det er mennesket og dets mangel på moderasjon som er selve problemet. Natur må vernes fra menneskets påvirkning og tilstedeværelse. Det er nevnt "nasjonalparker" i feks Yosemite i tråden. Herlig eksemple på hvor tilrettelagt natur kan bli, og fortsatt oppfattes som vernet område av enkelte. Mange nasjonalparker i utlandet er som Frognerparken å regne. Og vi er ikke så dårlige her hjemme selv, da vi feks tillot at det ble bygget kiosk på toppen av Galdhøpiggen. Jeg er ekstremist. Det er tid for det nå. "Urørt" skog i Norge er snart historie:2 poeng
-
Og nå er jeg for første gang foran skjema til dusinet, tok tur nr 7 i dag Det ble kjøligere i dag, og i morgen kommer regnet tilbake - godværet får en hvilepause, med andre ord. Regnet med at det ville være tørt og fint å gå, og det var det - der det vanligvis er gjørmehull som krever hopping fra sten til tue (eller krokete omveier), var det stort sett null heft i dag. Med tørre stier går det ganske fort, selv om man ikke løper - fra jeg gikk av bussen på Festplassen til jeg var ved Ulriken, tok det 3 timer og 1 kvarter (og nei, jeg tok ikke Fløybanen opp ). Utsikten mot Gullfjellet (som jeg enda ikke har vært på, til tross for mange år i Bergen) frister til en tur som går enda noen hundre meter høyere: Kamerabatteriet flatet ut etter tre bilder, dessverre. Jukset ned fra Ulriken, og tok banen - et kne og ei hofte som av og til bestemmer seg for å verke, var sikkert glad for det2 poeng
-
Satte meg i bilen og kjørte fra Kongsberg til Notodden og så nesten opp til Gavlesjå. Etter ca en time parkerte jeg bilen, men bensinlampa hadde lyst gult den siste kilometeren. Hmmm... Turen går innover en fin sti en kilometer eller så før det bærer bratt oppover lia. Hadde ikke spist lunsj, så etter hele 15min fra jeg startet satt jeg med ned og spiste et par skiver på svaberget. God unnskyldning for å ta en pause i bakken! Stien fortsetter bratt oppover til den flater ut mens den går i motsatt retning av toppen. Det er litt kronglete å gå her fordi fjellbjørken gjerne legger seg litt på tvers, men bra sti. Etterhvert kutter stien opp til ryggen og resten av turen går med fantastisk utsikt. Fra toppen av Himingen er det fin utskikt mot Gaustatoppen Slettefjell i forgrunnen til venstre, Mælefjell, Blåtjønnfjell og Heksfjell lengre bak til høyre: Litt lengre unna er Brattefjell og Vindeggen (i horisonten). Var innom Brattefjell i fjor, noe som var en veldig fin tur! Jeg droppet benveien ned som en hytteeier jeg snakket med for et par år siden sa han hadde brukt opp. Det er veeeeeeeldig bratt. Det er kanskje 1km i luftlinje ned til bilen som står på parkeringsplassen. ... Kom meg vel ned, etter å ha trillet hele grusveien ned for å spare bensin og fikk fylt opp tanken. Hele turen inkludert kjøring tok faktisk ikke mer enn 4,5 timer, så hadde faktisk fint rukket å ta denne turen etter jobb nå midt på sommeren.2 poeng
-
Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb Distanse: 15.7km Høydemeter: 1443m Høyder: 1000m til 2092m Bratteste helning: 60° klyving ett lite parti opp mot Bakarste. Nedkjøring med start i 40° helning. Noe klyving på Skagnebb. Siste helhelg i april lå pudderet dypt i Jotunheimen. Værmeldinga gav lovnad om noe sol og endel skyer. Det vi fikk var ei stor sol (og en snøbyge)! Med start fra Geitsætre på 1000m får man rett på ei god stigning som oppvarming opp til Hurrbean. Nederst i Leirdalen hadde det meste av nysnø blåst bort, men oppe i sidene økte det på. På Hurrbrean og hele veien opp til både Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb lå det nysnø i 20cm dybde, helt urørt! Med unntaket av en snøbyge på tur opp mot Bakarste hadde vi mye sol og varme. Vindstille var det også! På Bakarste Skagsnebb la vi igjen skiene og måtte klyve opp en bratt skråning på rundt 60° før vi fortsatte til topps på beina. På Skagsnebb lå vi også igjen skiene før vi gikk til topps. Litt artig og luftig traversering over egga til Skagsnebb. Nedkjøringa gikk smud! Starta på rundt 40° helninger både på Skagsnebb og Bakarste. Beste nedkjøring fikk vi fra Skagnebb, definitivt, her går det bare neddover. Fra Bakerste blir det endel flatmarkkjøring over breen mellom nedstigningene. På tur opp fra Leirdalen mot Bakarste Skagsnebb Pause ved Hurrbrean Opp mot skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. I skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. Sokse, Kniven og Store Smørstabbtinden. Flott skye med Smørstabbtinden til høyre. Ser brattere enn det er, men bratt var det ett stykke opp mot Bakarste Skagnebb. På tur over egga til Skagsnebb. Zoom på Galdhøpiggen fra Skagsnebb. Geite og Rundhøe Distanse: 11,9km Høydemeter: 1145m Høyder: 1140m til 2002m Bratteste helning: 38° opp mot Geite Endel skyer denne dagen med sol innimellom. Svært varmt var det uansett og det skulle få utslag på føret. Snøskredfaren var på Nivå 3 og vi tok en profil godt oppe i Geite før vi tok fatt på den siste bratte stigninga der (38°). Akkurat her var det svært stabilt så vi fortsatte og rant ned på ganske gode løssnøforhold helt ned til Storbrean igjen. Der tok vi fellene på å gikk opp til Rundhøe for å få litt mer nedkjøring i god snø. Fra 1600m på Storbrean og hele veien tilbake til bilen hadde vi sugerføre å det er ikke noe gøy! På toppen av Geite. Store Dyrhaugstinden Distanse: 12,2km Høydemeter: 1230m Høyder: 990m til 2147m Bratteste helning: Nedkjøringa var aldri noe mer en 25-30°. Bratt og noe luftig klyving opp til selve Dyrhaugstinden. Kanskje vårens fineste toppturdag? Temperaturen gikk opp i 20c nede i dalen og på Store Dyrhaugstinden hadde vi perfekt slusjføre fra topp til bunn. Vi parkerte på 1000m og gikk opp til varden øverst på Dyrhaugsryggen, 2080m. La igjen skiene der og fortsatte til Nørdre og Store Dyrhaugstinden. Utsikten over Hurrungane er helt fenomenal fra denne tinden, så selv om dette er min tredje tur opp blir det lett tatt flere opp hit! Nedkjøring samme vei som opp, ei trygg rute hvor mesteparten av nedkjøringa ligger på 20-25°. Nede ved Ringselvi med utsikt mot Midtre og Store Ringstind. Skagastølsryggen dukker opp. Øverst på Dyrhaugsryggen, herfra blir det brattere. På toppen av Store Dyrhaugstinden (2147m) Utsikt over Hurrungane. Folk som renner ned sørvestrenna. Denne ruta så fin ut, får vel ta den neste gang! Store og Midtre Ringstinden Distanse: 17,2km Høydemeter: 1485m Høyder: 990m til 2124m Bratteste helning: Opp mot 45° helt øverst på Store Ringstinden. 45° opp til Midtre Ringstinden. Kort parti opp mot 45° i stigninga fra Ringsbotnen til Ringsbreen. Mye folk og mye hardt føre opp til Store Ringstind. Heldivis tok sola litt tak etterhvert så det ble mye bra nedkjøring på slusjføre, med unntaket fra toppen av Store hvor det var for isete. Hadde egentlig ikke planlagt å ta Midtre da det var for hardt, men sola tok såpass godt at det ikke var noe problem å gå opp dit heller i ett godt oppgått tramp. Litt isete nedkjøring over breen videre ned, men slusj og mange flotte svinger ned til Ringsbotnen. Mye staking på slutten tilbake til bilen. Mye folk som sagt og da blir det fort ett og annet fall å se. Satt på toppen av Store å så en kar slå 10 ganger salto ned da han falt i første sving ut fra toppen, heldigvis i ufarlig retning. Etter det satt de aller fleste igjen skiene 100m nede før den siste bratte stigninga! Virke som det gikk sånn høvelig bra med han selv det tok noen minutter før han kom seg på beina igjen. Ikke lenge etter da jeg var på tur opp Midtre ser jeg en til kar som faller lengre nede fra Store, han måtte hentes opp av helikopter. Dagens mål, Store Ringstind sees til venstre. Bak ligger Store Austanbottstinden. I Ringsbotnen. Ringstinder fra øst til vest (Nørdre Midtmaradalstinder helt til venstre/øst) Austanbottstinden kommer til syne. Fra Store Ringstinden (2124m). Folk på Store Austanbottstinden (2202m). Store Austanbottstinden, Store Ringstinden og Soleibotntinder sett fra Midtre Ringstinden. Fortsatt kø-ordning opp til Store Ringstinden. Helikopterlanding under Midtre Bukkehøe Distanse: 12,7km Høydemeter: 1375m Høyder: 1000m til 2314m Bratteste helning: Rundt 33° på det bratteste opp mellom elva Søre Illåe og breen. Etter mye hard nedkjøring fra Ringstinder dagen før tenkte jeg å ta en litt flatere topptur denne dagen. Fra Geitsætre gikk det bare oppover helt til toppen, med mye fint nedkjøringterreng i rundt 25-30°. Fra breen 1800/1900m og opp til toppen lå det noen ganske fine 5-10cm løssnø som ble fin å kjøre ned i. Temperaturen var noen grader høyere en dagen før, så det gikk over fra løssnø rett på slusj på 1800m da jeg rant ned. Kjedelig topp, ikke'no bratt klyving her, men flott utsikt og fin nedkjøring! Vestre Tverrbottinder tar seg godt ut fra Illåskardet. Panorama fra toppen av Bukkehøe (2314m). Zoom på Hurrungan med blandt annet Storebjørn i front.1 poeng
-
Hei Blir mitt første inlegg her på forumet. Kjøpte meg ett Tentsile Stingray. Fannt kjappt ut att det er ikke heilt lett å finne store treer på kule plasser. Så jeg (og sikkert fler) trenger litt tips på kule plasser med store treer rundt. Bør ikke være før langt å gå da teltet veier en go del. Jeg har kajakk så hvis dere har någre kule gullplasser som en trenger båt/kajakk til så lytter jeg. Fikk prøvt teltet i hundeskogen mellom Figgjo og Sandnes. Var en kule tur med både hunder og kuer som kom på besøk. Har nokk aldri sovt så godt "utendørs" før så gleder meg til neste tur, neste helg. Takk på forhånd1 poeng
-
1 poeng
-
Expeds chair kit må vel sies å være litt ekstra vekt, men steike så behagelig det er å lene seg tilbake i stolen i teltet1 poeng
-
Snakk om å lese trådstarters spørsmål feil. Men siden vi har diskutert stolpe opp og stolpe ned for å lette vekten tok jeg altså feil... Det blir som et omvendt tilbud: "Betal for to, ta en"1 poeng
-
@Gittiamo, jeg trodde du skulle ha med deg din nye sofa jeg, eller ? Generelt, drikke er vel ikke noe ekstra, det er nødvendig1 poeng
-
Spør du meg er ikke dette heller stedet. Det du ser etter høres mer ut som et campingtelt enn et fjelltelt. Hvis det ikke skal bæres og vekt ikke har noen betydning er det en betraktelig økt komfort i disse campingteltene i form av høy takhøyde og mye bedre plass. Du kan til og med få et telt du kan stå i. Vanntette er nok de aller aller fleste. Det viktigste i forhold til vanntetthet er vel egentlig bare å ha gode luftemuligheter og dobbel duk (pga kondens). https://www.gsport.no/produkt/182117/mckinley-alpha-5-familietelt f.eks. Svært romslig, dere får hver sitt soverom og en ganske så ålreit uteplass til en ganske ålreit pris.1 poeng
-
Helsport lager noen teltmodeller spesielt for XXL, og etter en kjapp titt inne på sportsbutikkens nettside nå, så fant jeg noen "kandidater". Dette er telt som er mer enn bra nok mht vanntetthet, takle litt vind og som har OK plass til bagasje i forteltet - og mer enn god nok soveplass for to: Helsport Soldalen 3-manns https://www.xxl.no/helsport-soldalen-3-camp-tremannstelt/p/1061402_1_style Helsport Nordmarka 3-manns https://www.xxl.no/helsport-nordmarka-3-camp-tremannstelt/p/1100090_1_style Lykke til1 poeng
-
Om man har en liten tarp så er jo det alt man trenger. Jeg tar aldri med meg fjellduken når jeg har tarp i sekken, for den kan ta alle fjelldukens funksjoner. Vindsekkene er fine om vinteren, men ikke nødvendigvis vanntette..1 poeng
-
1 poeng
-
Er det ikke litt trist når forumbrukere kan forutse at trådene de starter vil bli sterkt preget av fordommer, følelser, og synsing? Jeg har tidligere sagt at jeg visste hvordan Fjellforum ville reagere på sykkeltråden min, og foreløpig spilles det ball som forutsett Det skal sies at Fjellforum er det eneste forumet hvor jeg er en aktiv bruker. Det er her jeg føler tilhørighet til temaene innen vandring, telt, og hytte til hytte, som er min primære lidenskap. Men jeg synes det er en del puritanisme og skylapper for andres aktivitet her inne.1 poeng
-
En ting er å trene på å tømme og entre en tom kano, når kanoen er lasta for tur blir det en annen historie å tømme den eller snu den. Om man av en eller annen grunn ender opp med å padle så langt fra land at det ikke er mulig å svømme inn må man være mer enn en kano og ha trent på å entre kano/ hjelpe noen om bord i din kano. Lær god padleteknikk, tren redning og hold dere nært land på vann, og skal dere på strømmende vann så lær litt mer enn grunnleggende padleteknikk. Bakferging, fremferging og å komme seg kjapt inn i bakevjer er ferdigheter en må ha inne.1 poeng
-
Betennelse i senefestet under hælen går ofte under navnet Plantar facitt. Det er nåke dritt. Har hatt det sjøl under venstre fot og det er tidkrevende saker. Legen kan gjere lite, eg fikk kun litt små råd om bedre skotøy, gå ned i vekt viss man er overvektig, tøyeøvelser osv. I over 1 år holdt betennelsen det gåande. Og eg prøvde mykje. Første bud er å skaffe deg gode sko med god demping. Sneakers ala adidassko er bannlyst. Unngå asfalt og anna hardt underlag. Skaff deg gjerne såler som avlaster sena under foten, dvs litt oppbygd i fotbuen. Så tøyeøvelser. MAAAAANGE tøyeøvelser. Fra fot og oppover. Tøy ALT; fot, legg, lår og hofter. Alt henge sammen. Dessverre. Tøy spesielt senen under foten og fotbuen. Bruk ein baseball eller noko rundt og rull frem og tilbake til du kjenner det tar under sena. Det er vondt som f...., men det hjelper etter kvart. Som ei ex-stalljente (dreiv med hest i 10 år), så var det ingenting som hjalp bedre på slitne hestebein enn kneippkuren. Dvs kaldt vatn på alle fire bein i 10 min. Funker på hest, funker på folk Alltid etter eg var ferdig i dusjen, så satte eg meg ned og slo av alt varmevatnet og lot beinet få kneippkur. Smør deg med tolmodighet. Ditta er nåke som kan ta veldig lang tid, men med gode rutiner på tøying osv, så kan du redusere den. Kan sei det sånn at på slutten var eg så lei tøying at eg holdt på å spy Søk gjerne på youtube på plantar facitt. Mange gode videoer der med tips og triks. Kan og prøve trykkbølgebehandling. Gjere nåke inni hel**** vondt, men med vondt skal vondt fordrives! God bedring og lykke til!1 poeng
-
Enig i det som skrives ovenfor. Skal det bæres endel underveis med litt lengre bæreetapper er en god, romslig ryggsekk fint å pakke i. Mer behagelig å bære enn andre løsninger, mener jeg. Til spesielt området Femundsmarka/Rogen anbefaler jeg gjerne et selvstående kuppeltelt. Mye greiere å plassere i det steinete og tuete området når man har funnet en dugenes teltplass. Jeg drar ikke dit lenger uten kuppeltelt. I kano er det plass til mer digg. Skal du via Røros anbefaler jeg tørka reinkjøtt fra Rørosrein. DET er digg!1 poeng
-
Vekt er bare viktig når du skal bære. Jeg pakker utstyr og mat stort sett som til fottur. Er det lite bæring blir det mer luksusting. Husk regelen om at alt som ikke ligger i tørrposer blir vått, og alt som ikke er festa blir borte ved velt. Jeg har kjøpt meg en tørrpose på 140 liter med bærereimer hos Eian. Den er helt genial til kanoturer. Før den pakka jeg i tørrposer i ryggsekk. Jeg pakker også alltid en separat tørrpose med skift, genser og regntøy slik at det er lett å få tak i. Har også ei lita tørrpose som brukes som håndveske til lommebok, telefon, osv.1 poeng
-
Nei? Det at det ikke er plass til vogntog er noe vi kan finne ut gjennom systematisk analyse av veien, og det er i mine øyne da åpenbart at man bør legge restriksjoner. Litt det samme som at jeg er overbevist om at vi burde forbudt hest i mange områder, gitt at volumet hadde vært like stort som gående (og syklende). Det er mye god dokumentasjon på at hest sliter mer. I dag kom forøvrig miljødirektoratet med anbefaling om fortsatt restriktivt holdning til elsykkel, og det er en holdning jeg helt ut kommer til å respektere, selv om jeg (snart) har elsykkel i hus.1 poeng
-
Jeg skjønner innvendingen, men kan vanskelig se det vil skje. Ingen skal stenges ute, alle er velkommen. Til fots. Sporløst, utenom hekketid/yngletid. Ihht vernebestemmelsene. Jeg tror "risikoen" for at noe så sjeldent som feks "urskog" kommer til å stige i verdi og bli svært ettertraktet er veldig stor. Tenk litt på hva som ligger i reguleringene allerede: ikke lov å plukke blomster, ikke lov å plukke stein, ikke lov med noe som helst.1 poeng
-
Er jeg den eneste som ser ironien i å nevne lavmål i samme innlegg du spyr ut av deg med personkarakteristikker og stråmenn? Jeg gjentar: Er du i stand til å gi meg gode kilder på merslitasje fra syklister som kan sies å være litt mer objektive enn din og min personlige synsing? Om syklisthets i nettavisene er noe du bruker som utgangspunkt på å underbygge eget ståsted, er det fåfengt å få til en sivilisert debatt, da et større ormebol av hetsing, drapstrusler og kunnskapsløshet knapt finnes. Forklar også hvordan motorstøy og omfattende og dokumentar slitasje ved motorferdsel er sammenlignbart med sykling, som jeg så langt har dokumentert ikke kan sies å være generelt spesielt belastende på naturen utfra den beste kunnskapen vi har så langt.1 poeng
-
På DNT hytta Reinsvassbu, som jeg har vært med på å drifte, så ønsker nasjonalparkstyret i Sunndalsfjella og Dovre NP å flytte hele hytta av hensyn til villreinen. Hytta ligger langt utenfor nasjonalparken. Jeg synes det er rart at det drives såpass mye jakt etter reinen om høsten, når man på våren ønsker å legge til rette for at den trives og formerer seg. Hvis jeg skal fortelle en utenlandsk turist hva forvaltningen vår går ut på, så vil jeg kalle det "avling av jaktbar stamme for innabygdsjegere". Å stenge for jakt på villrein må jo være første bud i forvaltningen hvis stammen er i fare. Evt. gjeninnsetting av ulv slik man gjorde i Yellowstone, med fantastiske resultater.1 poeng
-
Gikk også turen nå på torsdag, men vi startet på ettermiddagen og gikk gjennom natta. Ellers mye det samme som MarteR skriver. Feidende flott tur1 poeng
-
Jeg har gjentatt ønsket om å få kunnskap om merslitasje fra sykling opptil flere ganger. Men da i form av noe som holder høyere kvalitet enn synsing fra enkeltpersoner. Så får jeg bare slengt beskyldninger om egoisme i trynet. Snakk om kunnskapsdrevet retorikk. Skal jeg sette meg inn i ting, søker jeg å finne både mot- og forargumenter. Noe som blant annet har gjort at jeg enda er veldig usikker på hva jeg mener om det å tillate elassisterte sykler i utmark (det vi også kaller elsykler). Rent intuitivt tror jeg det har potensiale for merslitasje, men jeg vil gjerne avvente mer grundige studier før jeg konkluderer.Ja, vi står tydeligvis enormt langt fra hverandre hvis det er dette nivået mange her inne legger seg på når det gjelder å sette seg inn i komplekse problemstillinger med mange nyanser.1 poeng
-
Jeg skjønner jo at en del ønsker å oppleve naturen uten noen form for teknikk, en slags back-to-basic. Som jeg skrev i min første post har jeg på mange måter vært der selv. Det jeg ikke skjønner er det med opplevelsen av akkurat en sykkel skal ødelegge det. For vi snakker ikke om en enten-eller her, men en gradvis overgang. Det er jo ikke slik at purister heller går med skinnfeller, og har foret skoene med gress. Mange som går i fjellet har jo mer enn nok av tekniske innretninger med seg, med telt, soveposer, primus, Gore-tex, GPS, etc. Og en sykkel gjør jo ikke noe med naturen, det du ser rundt deg er akkurat det samme. For min del vil jeg si at turisthytter og TT-merking er mye mer en ødeleggelse av naturen enn at noen velger å bruke en sykkel, eller en hest for den del, på fjellet.1 poeng
-
I vitenskapelig diskurs er det mye mer interessant å få påpekt hva du konkret mener er feil i studiene og arbeidsmetodikken det er vist til, annet enn å lettvint avblåse alle studier man ikke liker fordi det visstnok er bestillingsverk. Sistnevnte er en taktikk alternativ medisin har perfeksjonert de siste årene.1 poeng
-
Hei! Jeg og en venninne var og gikk turen nå på torsdag. Fantastisk tur som virkelig anbefales! Anbefaler som de andre å starte fra sør, da du på Kvasstind må opp og ned igjen samme vei, før du videre må "rundt" på baksiden av Kvasstind for å komme deg på Tvillingene. Seig etappe å ha helt på slutten. Som Kjell Iver sier er det ganske langt ned igjen fra Botnkrona, men utrolig hvor radig det går når man er full av adrenalin og gledesrus over å ha vært på alle toppene. Vi parkerte ved Søvikskaret og sov over i bilen. Men det er også fint/muligheter for å sette opp teltet. Ellers ligger Sandnessjøen Campingplass ikke så veldig langt unna. Er ikke noe problem å sykle tilbake når en kommer i mål. Tipper det er rundt 8km langs veien tilbake. Starter en fra sør, går det stort sett nedover i trillefart også Vi hadde litt kontakt med Sandnessjøen turistforening på forhånd, og fikk en helt utrolig service med skyss tilbake til start. De fortjener all ros de kan få, både med merking av turen, kart og tilgjengelighet. Når det gjelder skotøy gikk vi i de samme skoene hele turen. Halvhøye lette fjellsko. Var mye snø i fjellet enda, så ble en ekstra utfordring. Hadde med terrengsko i sekken, men var godt med sko som støttet opp anklene litt. Samt at det føltes litt tryggere dersom en gikk gjennom snøen. Vi var utrolig heldig ved været og hadde fantastisk utsikt hele veien. Regnet og var litt skyet fra morgenen av, men værmeldingen viste at solen skulle komme utover dagen. Startet derfor ikke før kl. 09.30, noe vi ikke angret på. Brukte 14 timer og gikk i midnattssol den siste delen av turen. Går en senere på året, må man selvfølgelig ta høyde for at det blir mørkt på kvelden. En nydelig tur som virkelig anbefales!1 poeng
-
Meg og mengder av sau. Før i verden, var det vanlig med en dagstur frem og tilbake til Blåfjellenden. Etter AFP ble det flere overnattinger og mer bare en vei om gangen. Det har liksom også vært en test på form å gå frem og tilbake på dagen. 16 kilometer 6-700 høydemeter er godt nok på en dag. Spesielt om det i tillegg skal gås fort. Det var dagen for å gå. Fint vær, tørt, ikke for varmt og sola gjemte seg bak skyene stort sett hele tiden. En ting skilte denne turen fra mange andre. Sauer – i tusentall. «Alle» skulle ha sauene opp i heia denne lørdagen. Det begynte alt helt nede ved veien. Det var en sauedrift på vei oppover stien. Jeg kom meg foran, men ikke lenge etter gikk jeg på en sauedrift som skulle til Fidjastølen. Og den blir drevet innover av kjentfolk. Det er alltid like hyggelig å treffe sauefolkene. Dette året er det været som blir kommentert. I forhold til fjoråret er det jo nesten ikke snø. I forhold til mange andre år, har våren virkelig vært bra. Og det er ikke alltid slikt vær når sauene skal innover. Jeg har selv vært med og drevet sauene innover i snø og sludd. Olaf, heiasjef på Fidjastølen, en grei kar, som det alltid er hyggelig å møte, var på vei innover heia med sauer for 56 gangen. Og fortsatt synes han det er kjekt. Sommeren kommet liksom ikke i gang før sauene er inne på stølen…. Videre innover heia, gikk i raskt tempo. Det var liksom dagen for å komme seg kjapt innover. Og det var forhold til det. Selv om det var mange sauer, var det få folk utenom. Jeg traff to karer, som var på vei mot Hunnedalen. De hadde kommet opp Fidjadalen dagen før. Og så traff jeg en enslig jente med stor sekk. Hun hadde, forsto jeg, overnattet under en heller i Jervenduken. Ikke bare alene, men uten å overnatte på hyttene. Jentene går snart forbi gutta. Å komme til Blåfjellenden er et høydepunkt. Selv om det bare er for en liten time. Denne gangen var jeg alene på hytta, men de forrige gjestene (guttene jeg traff) hadde gått fra hytta med fulle bøtter. Det ble en skikkelig kvile og hygge-stund ved det runde bordet. Med utsikt nedover Fidjadalen. Selvsagt var det noen småting som måtte gjøres, jeg liker å gå fra hytta i god stand, og det tar ikke lang tid å få tingene på sin rette plass. En times pause gjør underverk på trette muskler. Jeg tok fatt på returen med friskt mot. Bakken opp er drøy, men etter en halv time er det verste unnagjort. Oppe i høyden fikk jeg vinden i ryggen og sola i øyene. En uslåelig kombinasjon på heia. Det ble skikkelig varmt enkelte plasser. Husket jeg å drikke? Ikke i det hele tatt. Jeg var temmelig tørr i strupen da jeg kom ned til bilen og åpnet en flaske MAX. På vei innover hadde jeg vært i kontakt med tre sauedrifter, på vei tilbake møtte jeg to til. Som sagt – sauer i tusentall….. Men ikke folk. Det burde liksom være noen på vei innover mot hytta. Jeg traff tre blide jenter, men de var bare på dagstur. Helt nede ved veien, kom det endelig en gjeng som skulle til hytta. Les hele artikkelen1 poeng
-
1 poeng
-
Til den som evt måtte sette pris på hva denne regjeringa finner på; det finnes ingen verre trusler mot naturen enn hva de finner på og vil eskalere om de fortsetter å styre etter 2017 - og det er da dog verre enn sykkelslitasje. Dessverre.. AP er også et naturfiendtlig parti, tildels MDG også i visse henseende. Venstre er heller ei helt stødige der.. Idag har naturen dårligere vern enn på mange år, instanser som kan gi innsigelser som Fylkesmannen er nær satt ut av spill av nåværende regjering fordi de vil la kommunene styre, og de åpner for mer rasering av naturen av forskjellig art. Verneregler blir forandra fikk jeg vite etter andre gangen jeg har varsla myndighetene for ulovlig løypelaging i reservatet i Finnemarka, den første veit vi er ulovlig, denne nå er det ikke gitt tillatelse til å omlegge er beskjeden jeg har fått så langt. Jeg avventer avklaring der. Ulovligheter skjer uansett regjering, men presset mot naturen er større enn på lenge pga nåværende regjering. Enten det være seg tyngre inngrep eller åpne områder for mer forskjellig bruk og dertil sliteskader.1 poeng
-
Neste tur ble gjennomført i Dividalen i indre Troms. Vi snakker fortsatt januar. Nest siste helga. Utgangspunktet er at jeg er i besittelse av en hytte i indre Troms Herfra er det endeløse muligheter for dagsturer i noe av det flotteste som er av naturområder i nord, sommer såvel som vinter. Vi pakket sekkene og la i vei oppover skråninga mellom storbjørk og furuer. Lufta stod dønn i ro. Kulda lå som et teppe over Troms, og fullmånen kastet sitt besettende lys over landskapet. Planen var å kjøre ut noen ståbruk i et lite vann vi ikke hadde noen informasjon om ift fiskebestand, fyre bål og gå på ski rundtom i det mektige vinterlandskapet.1 poeng
-
Neste tur var jeg ikke mindre pessimistisk enn at jeg dro til det samme vannet. Denne gangen alene. Årsaken er rett og slett den berømmelige store ørreten, som jeg vet går i dette vannet. Min evige jakt på fjellfisken. I den mørkeste tida av året er ørretens aktivitetsnivå på det laveste, og man bør kjenne de lokale forholdene for å vite dybder, hvor ørreten står, innoser, utoser osv.. På forhånd hadde jeg gjort den research jeg var i stand til, uten at det førte til så mye. Over en hel helg fiska jeg uten at det var så mye som et napp i noen av snikene jeg hadde ute i vannet. Men tro meg, det er ikke siste gang jeg drar hit. Neste gang blir det med stang...1 poeng
-
På tide med litt updates igjen, etter utallige utedøgn gjennom vinteren. Man har opplevd hele spekteret av temperatur-og lysforhold. Man har hatt mange netter med kulde og de duse lysforholdene som gjør Nord-Norge magisk om vinteren. Man har merket solens gradvise tilbakekomst, og naturen som atter våkner til live etter vinterens dvale. Vårens yrende fugle-og dyreliv, og fisken som blir mer aggressive i sine hugg ettersom det også lysner under isen. De første bildene fra en dagstur 10.januar til et vann som innehar stor ørret på Ringvassøy utenfor Tromsø. Turen opp ble preget av tung baksing i en halvmeter løssnø, så vi byttet om å være plog. Det lavet ned hele veien opp. Vi brukte vel 2-2,5 time fram til vannet. Støkka opp mye rype på veien, største kullet på nærmere 30 fugl. Når vi kom opp i høyden, og bort fra vegetasjonen, var det ekstremt flatt lys. Det lille lyset som var. Det førte til at jeg bikka utfor en skrent på 3-4 meter. Noe som kunne ha vært farlig om skrenten var høyere, ble bare komisk for min turmakker, når jeg lå med trynet planta ned i et hav av puddersnø. Ellers presterte vi å gå over vannet vi skulle til, uten å merke at det var der.. Måtte fram med GPS'en, og da var det jo bare å gjøre retur tilbake. Så lurt kan man bli av forholdene. Etterhvert sprakk det opp, og ble fantastiske timer ute i vinterkulden, selv om fjellørreten ikke var interessert i de 5-6 ståsnørene vi satte.1 poeng
-
Ser ut til at de yngler, har klart meg fint med den gamle novaen min i mange år, men denne tråden fikk meg til å sikle etter en svea 123, så da outnorth solgte de til 899 så blei det en slik og. Kikka litt på finn forrige helg og så en 111 var til salgs for 250,- ..:-D så å si ubrukt!! Nå er den min!1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg ville vurdert denne - http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Fenwick/Aetos/Fenwick-Aetos-8-2-12g-Haspelstang-4-delt149021-p00001319851 poeng
-
Sjølfiska ørret! Tilbehør: hvitløk, rødløk, vanlig løk, rømme, pesto, lofoten fiskesaus, sandefjordsmør, Maille au Miel sennep. På kanp/kajakktur er det ideelt å ha med Aburøken1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00