Vinnerliste
.thumb.jpg.d656d8c8633884a1a540f98dc0b51a1b.jpg)
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 20. juni 2016 i alle områder
-
Hadde en tur opp til surtningshue på lørdag. Dagen startet med lett yr/regn og gikk etterhvert over til litt tåke som kom og gikk. Men etter noen timer ble det ganske fint en periode. Så det var med andre ord veldig ustabilt vær. Hadde nå med klær for alt mulig av vær, så det var ingen problem. Ble en fin og lang tur. Toppen hadde litt myk snø som en til tider bare gikk rett igjennom så måtte tenke endel for hvert skritt en tok så det ikke ble noen skader
6 poeng -
Var en tur over Besseggen i går søndag. Var lite folk på stien. Litt sol og skyer om hverandre. Tok båten inn til Memurubu kl 14:25 og gikk den vanlige ruta tilbake. En rolig og ålreit tur. 4 - 5 snøpartier på stien, men man ville nok klart seg i et par joggesko om det er å foretrekke. Legger ved noen bilder På vei over Valdres flye på tur hjem
5 poeng
-
Og nå er jeg for første gang foran skjema til dusinet, tok tur nr 7 i dag Det ble kjøligere i dag, og i morgen kommer regnet tilbake - godværet får en hvilepause, med andre ord. Regnet med at det ville være tørt og fint å gå, og det var det - der det vanligvis er gjørmehull som krever hopping fra sten til tue (eller krokete omveier), var det stort sett null heft i dag. Med tørre stier går det ganske fort, selv om man ikke løper - fra jeg gikk av bussen på Festplassen til jeg var ved Ulriken, tok det 3 timer og 1 kvarter (og nei, jeg tok ikke Fløybanen opp ). Utsikten mot Gullfjellet (som jeg enda ikke har vært på, til tross for mange år i Bergen) frister til en tur som går enda noen hundre meter høyere: Kamerabatteriet flatet ut etter tre bilder, dessverre. Jukset ned fra Ulriken, og tok banen - et kne og ei hofte som av og til bestemmer seg for å verke, var sikkert glad for det
5 poeng
-
Helgas tur gikk til Rena med Berettacup og overnatting i telt på Hemmelfjellet fra Lørdag til Søndag. Flott område og kjempeutsikt i alle retninger! Fra Rena kjører man til Skramstadsætra, bomveg (50,- kr./kan betale med kort) og videre inn på Fjellveien. Her er det bom og stopp for bilturen, men egen parkeringsplass til å parkere nedenfor bommen. Deretter er det bare å ta bena fatt. Turen er lett man gjør den unna på under en time, man følger grusvei videre i 2 km gjennom et hytteområde før veien går over til svært tydelig sti som man fortsetter videre på så å si rett frem til man kommer til toppen etter ca. 1,5 km på stien. Etterhvert kommer man over tregrensa og åpner seg en fantastisk utsikt i alle retninger og om man vil kan man fortsette turen rett ut på Hedmarksvidda. Planen var å finne en teltplass med utsikt og det var jo ikke så vanskelig, litt mer vanskelig å finne en plass i ly for vinden, det blåser som vanlig på toppene. Bare man kom litt ned fra toppen igjen så dukket det opp en brukenes plass, men det var nok like greit det ikke regnet så veldig mye den natta for å sette opp teltet i en grop er vel i utgangspunktet ikke så veldig lurt. Hadde uansett en trivelig kveld i teltet, sovepose med komfortemperatur på - 11 er sånn omtrent akkurat passe hele året, og det nye Exped winterlite underlaget mitt er _vesentlig_ varmere å sove på enn det gamle Ble rent varmt utpå natta ... Bråbestemt fjelltur og teltnatt i nye omgivelser, eneste feil var at det ikke ble tid til egg og bacon til frokost da det ble tidlig oppbrudd når man er så dårlig til å planlegge at man avtaler skytetid kl. 09.00 på morgenen, og med 1,5 times transporttid tilbake til banen ble det tidlig oppbrudd. På vei opp til toppen får man glimtvis en anelse om at utsikten er bra bare man kommer seg over trærne. Teltplass med utsikt Ikke noe problem å finne stien i alle fall, populært turområde.
4 poeng
-
Betennelse i senefestet under hælen går ofte under navnet Plantar facitt. Det er nåke dritt. Har hatt det sjøl under venstre fot og det er tidkrevende saker. Legen kan gjere lite, eg fikk kun litt små råd om bedre skotøy, gå ned i vekt viss man er overvektig, tøyeøvelser osv. I over 1 år holdt betennelsen det gåande. Og eg prøvde mykje. Første bud er å skaffe deg gode sko med god demping. Sneakers ala adidassko er bannlyst. Unngå asfalt og anna hardt underlag. Skaff deg gjerne såler som avlaster sena under foten, dvs litt oppbygd i fotbuen. Så tøyeøvelser. MAAAAANGE tøyeøvelser. Fra fot og oppover. Tøy ALT; fot, legg, lår og hofter. Alt henge sammen. Dessverre. Tøy spesielt senen under foten og fotbuen. Bruk ein baseball eller noko rundt og rull frem og tilbake til du kjenner det tar under sena. Det er vondt som f...., men det hjelper etter kvart. Som ei ex-stalljente (dreiv med hest i 10 år), så var det ingenting som hjalp bedre på slitne hestebein enn kneippkuren. Dvs kaldt vatn på alle fire bein i 10 min. Funker på hest, funker på folk Alltid etter eg var ferdig i dusjen, så satte eg meg ned og slo av alt varmevatnet og lot beinet få kneippkur. Smør deg med tolmodighet. Ditta er nåke som kan ta veldig lang tid, men med gode rutiner på tøying osv, så kan du redusere den. Kan sei det sånn at på slutten var eg så lei tøying at eg holdt på å spy Søk gjerne på youtube på plantar facitt. Mange gode videoer der med tips og triks. Kan og prøve trykkbølgebehandling. Gjere nåke inni hel**** vondt, men med vondt skal vondt fordrives! God bedring og lykke til!4 poeng
-
Har funnet ut at hvis jeg skal skyte stevner hver helg så kommer jo sommeren til å være over før jeg får brukt det teltet mitt noe særlig. Så denne helga prøvde jeg å kombinere. Tok turen til Rena, skytebanen på dagen og teltplass med utsikt på natta. Funka fint det, men angra litt på at jeg hadde satt opp skytetid kl. 09.00 søndag morgen når jeg hadde 1,5 times gange/reisevei tilbake til banen Hemmelfjellet i Åmot har forøvrig fantastisk flott utsikt i alle retninger. Ikke noen komplisert tur heller 5 km på grusveg/svært tydelig sti.
3 poeng
-
Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.129926262 poeng
-
Har samme diagnose om dagen og har trykkbølgebehandling. Kan skrive under på at det er svært smertefullt!! Men har god bedring siden jeg fikk problemene for noen måneder siden. Bruker i tillegg hælkapper i skoene på jobb(harde vernesko)som er for helspore , hjemme går det i sko med god demping. Det positive oppi dette er er at jeg har funnet dette forumet og blitt facinert av lettpakking , det siste kan dog bli litt dyrt.....2 poeng
-
Jeg stusset også - tror de trodde dere lette etter fisken for så å skyte snøret på den.2 poeng
-
Gikk også turen nå på torsdag, men vi startet på ettermiddagen og gikk gjennom natta. Ellers mye det samme som MarteR skriver. Feidende flott tur2 poeng
-
For å si det sånn - det er den vakre naturen som gjør at jeg ønsker å sykle i Rondane og Hardangervidda. Ødelegges den av vindmøller, kraftutbygging, og motorveier med fire felt i bredden, så er behovet mindre. Stisyklistene (0.1% av trafikken over Vidda) ønsker å stå sammen med fotfolket, fiskerne, jegerne, og lettpakkerne for å bevare disse vakre naturområdene. Men vi ønsker å oppleve dem både fra sykkelen, fra skiskoen, fra randoneeskoen, fra kanoen, fra packraften, fra joggeskoene, fra teltåpningen, fra dnt døra. Ja, vi ønsker variasjon.2 poeng
-
Hei! Jeg og en venninne var og gikk turen nå på torsdag. Fantastisk tur som virkelig anbefales! Anbefaler som de andre å starte fra sør, da du på Kvasstind må opp og ned igjen samme vei, før du videre må "rundt" på baksiden av Kvasstind for å komme deg på Tvillingene. Seig etappe å ha helt på slutten. Som Kjell Iver sier er det ganske langt ned igjen fra Botnkrona, men utrolig hvor radig det går når man er full av adrenalin og gledesrus over å ha vært på alle toppene. Vi parkerte ved Søvikskaret og sov over i bilen. Men det er også fint/muligheter for å sette opp teltet. Ellers ligger Sandnessjøen Campingplass ikke så veldig langt unna. Er ikke noe problem å sykle tilbake når en kommer i mål. Tipper det er rundt 8km langs veien tilbake. Starter en fra sør, går det stort sett nedover i trillefart også Vi hadde litt kontakt med Sandnessjøen turistforening på forhånd, og fikk en helt utrolig service med skyss tilbake til start. De fortjener all ros de kan få, både med merking av turen, kart og tilgjengelighet. Når det gjelder skotøy gikk vi i de samme skoene hele turen. Halvhøye lette fjellsko. Var mye snø i fjellet enda, så ble en ekstra utfordring. Hadde med terrengsko i sekken, men var godt med sko som støttet opp anklene litt. Samt at det føltes litt tryggere dersom en gikk gjennom snøen. Vi var utrolig heldig ved været og hadde fantastisk utsikt hele veien. Regnet og var litt skyet fra morgenen av, men værmeldingen viste at solen skulle komme utover dagen. Startet derfor ikke før kl. 09.30, noe vi ikke angret på. Brukte 14 timer og gikk i midnattssol den siste delen av turen. Går en senere på året, må man selvfølgelig ta høyde for at det blir mørkt på kvelden. En nydelig tur som virkelig anbefales!2 poeng
-
Osprey xenith 88 er over et kilo lettere enn Kajka iallfall og er en bra sekk som sitter som støpt på ryggen.2 poeng
-
http://www.luftfartstilsynet.no/avdelinger/Security/article1112.ece "Sikkerhetskontrolløren kan stanse enhver gjenstand som denne vurderer kan (eller tilsynelatende kan) forårsake alvorlig skade eller true sikkerheten ombord, selv om gjenstanden ikke er listet i regelverket, og selv om det i denne oversikten er oppført at den er tillatt." Selv om de spesifiserer at en gjenstand er tillatt, kan de fortsatt nekte. Du må bare ha flaks/uflaks. Vask drivstoffbeholdere godt, og lufte et døgns tid. Brenneren pleier de ikke å bry seg så mye om. Legg ved en utskrift av listen over forbudte gjenstander. Det har funket for meg tidligere. Og det har ikke funket. http://www.cascadedesigns.com/msr/blog/wp-content/uploads/2013/03/TSA-Travel-Document-Backpacking-Stoves.pdf2 poeng
-
Broderen og jeg. Det burde jo egentlig komme med en advarsel. Nevn aldri manglende skilt for Per…. Jeg traff Per – driftssjef i Stavanger Turistforening utenfor kontoret. Og av alle ting nevnte jeg at det manglet skilt ved stidelet fra Vådlandnuten og ned til Rolighetsdalen. Stien er heller ikke skikkelig «markert», slik at en del har problemer med å finne frem. Ikke særlig smart… Per dro meg in på lageret, fant fram skilt og stolpe med skruer og greier. Med beskjed om at «dette ordner vel du?» Ok, hvor vanskelig kan det være? («Og hvor tung blir sekken med alt dette oppe i?») Jeg satte stolpen i carporten og forsøkte å glemme hele greia. Dårlig hukommelse kan av og til være en velsignelse. Samvittigheten vant. Søndag, etter tur frem og tilbake til Blåfjellenden på lørdagen, kunne det egentlig passe med en «kort» tur. Broderen stilte lojalt opp. Det måtte noen forberedelser til. Bore opp skruehull og sage av stolpen noen centimeter. Søndagsmorgen – tidlig – bestyrerinnen krevde tilstedeværelse i min eldste sønns 40 års dag senere på dagen, var «greiene» lastet inn i bilen, sekken pakket, og jeg var klar for tur – med stolpe og skilt. I motsetning til andre turer i juni, valgte jeg langbukse og tok med vindfleece. Om natten hadde det blåst stikker og strå, det var fortsatt vind på morgenen, og det var kaldt – rundt ti grader hjemme. Det var så avgjort ikke varmere på parkeringsplassen i Madland. Varmen kom et stykke oppe i bakken. Broderen startet uten Flecce, og satte fart i bakken for å få opp varmen. Jeg kom etter. Skiltene var godt plassert i sekken, sammen med verktøy og skruer. Stolpen tok broderen i hånden et stykke. Tett skog gjorde det vanskelig å ha den i sekken. Den ville liksom heller ikke stå rolig i sekken heller. Men opp kom både skilt og stolpe, på rette plass. Det tok selvsagt tid, men siden vi hadde startet tidlig, ble det også en tur oppom toppen. Som vanlig var utsikten fra Vådlandsnuten upåklagelig. Det var mulig å se at snøen omtrent var forsvunnet innover heia. Selv om det ikke akkurat var sommer temperatur – nærmere naglebitt da vi holdt på med skiltet – ble det varmt i sola og i le for vinden. Det er adskillig greiere å komme seg ned fra toppen og til parkeringsplassen enn å kjempe seg opp med stolpe og skilt i sekken. Det ble en grei tur nedover. Det manglet folk. Ikke en kjeft. Og været var da ikke så dårlig? Helt nede kom det en kar i godt tempo imot oss. Nå fikk vi en hyggelig prat med en annen kar på vei opp. Han var sterkt interessert i Vindmøller, eller helst kampen mot. Og jeg har i grunnen litt forståelse for noen av argumentene som motstanderne kommer med. Les hele artikkelen2 poeng
-
Satte meg i bilen og kjørte fra Kongsberg til Notodden og så nesten opp til Gavlesjå. Etter ca en time parkerte jeg bilen, men bensinlampa hadde lyst gult den siste kilometeren. Hmmm... Turen går innover en fin sti en kilometer eller så før det bærer bratt oppover lia. Hadde ikke spist lunsj, så etter hele 15min fra jeg startet satt jeg med ned og spiste et par skiver på svaberget. God unnskyldning for å ta en pause i bakken! Stien fortsetter bratt oppover til den flater ut mens den går i motsatt retning av toppen. Det er litt kronglete å gå her fordi fjellbjørken gjerne legger seg litt på tvers, men bra sti. Etterhvert kutter stien opp til ryggen og resten av turen går med fantastisk utsikt. Fra toppen av Himingen er det fin utskikt mot Gaustatoppen Slettefjell i forgrunnen til venstre, Mælefjell, Blåtjønnfjell og Heksfjell lengre bak til høyre: Litt lengre unna er Brattefjell og Vindeggen (i horisonten). Var innom Brattefjell i fjor, noe som var en veldig fin tur! Jeg droppet benveien ned som en hytteeier jeg snakket med for et par år siden sa han hadde brukt opp. Det er veeeeeeeldig bratt. Det er kanskje 1km i luftlinje ned til bilen som står på parkeringsplassen. ... Kom meg vel ned, etter å ha trillet hele grusveien ned for å spare bensin og fikk fylt opp tanken. Hele turen inkludert kjøring tok faktisk ikke mer enn 4,5 timer, så hadde faktisk fint rukket å ta denne turen etter jobb nå midt på sommeren.
2 poeng
-
Speilbilder fasinerer meg. Dette er tatt langt nord på Senja en sen kveld tidligere i uka.
2 poeng
-
En stadig økende nordlig vind, opp mot kuling utpå ettermiddag/kveld i Bergen i dag, og jeg benyttet anledningen - nær toppen av Damsgårdsfjellet - til å se hvordan oppsettet med StS Nano Tarp funket når det ble vind litt over normalen: Det er lavt, smalt og nesten ikke langt nok - men igjen: Som nødløsning er dette godt nok Etter at jeg hadde satt den opp, krøp jeg inn og slappet av og bladde i en bok - og plutselig var en halvtime gått. Da jeg krøp ut og reiste meg opp, ble jeg overrasket over den kjølige vinden jeg ikke hadde merket under TarpPonchoen, vindjakken ble funnet fram umiddelbart. Pakket sammen og gikk over til Holefjellet og ned derfra - fin tur Satser på å raffinere TarpPoncho-løsningen litt - må lage noen "ferdigløsninger" som gjør den kjappere å få opp og ta ned. Feriepenger er til for å brukes, og noe dyneema- og karbon-greier er ventet i postkassen snart...
2 poeng
-
Nærturer teller vel også? Utsikt over Bergen
2 poeng
-
Etter å ha blitt mere aktiv på turfronten både vinter og sommer så har tanken om et nødbo eller en vindduk slått meg flere ganger. Altså f.eks om teltet skulle gå i stykker under en vintertur eller på fjellet om sommeren i dårlig vær. Det finnes jo i dag så mange slike duker, gjerven sin fjellduk har mange varianter ser jeg nå. I første omgang kunne jeg tenkt meg en duk som kunne fungert både vinter og sommer men da tror jeg vekten blir drøy - mulig jeg må finne en til litt skikkelig vinterbruk og en litt lettere til sommerbruk? Poenget for vinterbruk er at den kan brukes som erstatning for telt en natt, altså at man kan overleve i den i værste fall, så kan den vel sikekrt brukes som ekstra varme i et telt om det skulle bli helt krisekaldt Kjekt om den også kan brukes som ekstra varme ved spisestop når været er surt på vintern. Tenker litt det samme for sommerbruk... Noen her som har gode praktiske erfaringer eller tips ?1 poeng
-
Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.
1 poeng
-
Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb Distanse: 15.7km Høydemeter: 1443m Høyder: 1000m til 2092m Bratteste helning: 60° klyving ett lite parti opp mot Bakarste. Nedkjøring med start i 40° helning. Noe klyving på Skagnebb. Siste helhelg i april lå pudderet dypt i Jotunheimen. Værmeldinga gav lovnad om noe sol og endel skyer. Det vi fikk var ei stor sol (og en snøbyge)! Med start fra Geitsætre på 1000m får man rett på ei god stigning som oppvarming opp til Hurrbean. Nederst i Leirdalen hadde det meste av nysnø blåst bort, men oppe i sidene økte det på. På Hurrbrean og hele veien opp til både Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb lå det nysnø i 20cm dybde, helt urørt! Med unntaket av en snøbyge på tur opp mot Bakarste hadde vi mye sol og varme. Vindstille var det også! På Bakarste Skagsnebb la vi igjen skiene og måtte klyve opp en bratt skråning på rundt 60° før vi fortsatte til topps på beina. På Skagsnebb lå vi også igjen skiene før vi gikk til topps. Litt artig og luftig traversering over egga til Skagsnebb. Nedkjøringa gikk smud! Starta på rundt 40° helninger både på Skagsnebb og Bakarste. Beste nedkjøring fikk vi fra Skagnebb, definitivt, her går det bare neddover. Fra Bakerste blir det endel flatmarkkjøring over breen mellom nedstigningene. På tur opp fra Leirdalen mot Bakarste Skagsnebb Pause ved Hurrbrean Opp mot skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. I skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. Sokse, Kniven og Store Smørstabbtinden. Flott skye med Smørstabbtinden til høyre. Ser brattere enn det er, men bratt var det ett stykke opp mot Bakarste Skagnebb. På tur over egga til Skagsnebb. Zoom på Galdhøpiggen fra Skagsnebb. Geite og Rundhøe Distanse: 11,9km Høydemeter: 1145m Høyder: 1140m til 2002m Bratteste helning: 38° opp mot Geite Endel skyer denne dagen med sol innimellom. Svært varmt var det uansett og det skulle få utslag på føret. Snøskredfaren var på Nivå 3 og vi tok en profil godt oppe i Geite før vi tok fatt på den siste bratte stigninga der (38°). Akkurat her var det svært stabilt så vi fortsatte og rant ned på ganske gode løssnøforhold helt ned til Storbrean igjen. Der tok vi fellene på å gikk opp til Rundhøe for å få litt mer nedkjøring i god snø. Fra 1600m på Storbrean og hele veien tilbake til bilen hadde vi sugerføre å det er ikke noe gøy! På toppen av Geite. Store Dyrhaugstinden Distanse: 12,2km Høydemeter: 1230m Høyder: 990m til 2147m Bratteste helning: Nedkjøringa var aldri noe mer en 25-30°. Bratt og noe luftig klyving opp til selve Dyrhaugstinden. Kanskje vårens fineste toppturdag? Temperaturen gikk opp i 20c nede i dalen og på Store Dyrhaugstinden hadde vi perfekt slusjføre fra topp til bunn. Vi parkerte på 1000m og gikk opp til varden øverst på Dyrhaugsryggen, 2080m. La igjen skiene der og fortsatte til Nørdre og Store Dyrhaugstinden. Utsikten over Hurrungane er helt fenomenal fra denne tinden, så selv om dette er min tredje tur opp blir det lett tatt flere opp hit! Nedkjøring samme vei som opp, ei trygg rute hvor mesteparten av nedkjøringa ligger på 20-25°. Nede ved Ringselvi med utsikt mot Midtre og Store Ringstind. Skagastølsryggen dukker opp. Øverst på Dyrhaugsryggen, herfra blir det brattere. På toppen av Store Dyrhaugstinden (2147m) Utsikt over Hurrungane. Folk som renner ned sørvestrenna. Denne ruta så fin ut, får vel ta den neste gang! Store og Midtre Ringstinden Distanse: 17,2km Høydemeter: 1485m Høyder: 990m til 2124m Bratteste helning: Opp mot 45° helt øverst på Store Ringstinden. 45° opp til Midtre Ringstinden. Kort parti opp mot 45° i stigninga fra Ringsbotnen til Ringsbreen. Mye folk og mye hardt føre opp til Store Ringstind. Heldivis tok sola litt tak etterhvert så det ble mye bra nedkjøring på slusjføre, med unntaket fra toppen av Store hvor det var for isete. Hadde egentlig ikke planlagt å ta Midtre da det var for hardt, men sola tok såpass godt at det ikke var noe problem å gå opp dit heller i ett godt oppgått tramp. Litt isete nedkjøring over breen videre ned, men slusj og mange flotte svinger ned til Ringsbotnen. Mye staking på slutten tilbake til bilen. Mye folk som sagt og da blir det fort ett og annet fall å se. Satt på toppen av Store å så en kar slå 10 ganger salto ned da han falt i første sving ut fra toppen, heldigvis i ufarlig retning. Etter det satt de aller fleste igjen skiene 100m nede før den siste bratte stigninga! Virke som det gikk sånn høvelig bra med han selv det tok noen minutter før han kom seg på beina igjen. Ikke lenge etter da jeg var på tur opp Midtre ser jeg en til kar som faller lengre nede fra Store, han måtte hentes opp av helikopter. Dagens mål, Store Ringstind sees til venstre. Bak ligger Store Austanbottstinden. I Ringsbotnen. Ringstinder fra øst til vest (Nørdre Midtmaradalstinder helt til venstre/øst) Austanbottstinden kommer til syne. Fra Store Ringstinden (2124m). Folk på Store Austanbottstinden (2202m). Store Austanbottstinden, Store Ringstinden og Soleibotntinder sett fra Midtre Ringstinden. Fortsatt kø-ordning opp til Store Ringstinden. Helikopterlanding under Midtre Bukkehøe Distanse: 12,7km Høydemeter: 1375m Høyder: 1000m til 2314m Bratteste helning: Rundt 33° på det bratteste opp mellom elva Søre Illåe og breen. Etter mye hard nedkjøring fra Ringstinder dagen før tenkte jeg å ta en litt flatere topptur denne dagen. Fra Geitsætre gikk det bare oppover helt til toppen, med mye fint nedkjøringterreng i rundt 25-30°. Fra breen 1800/1900m og opp til toppen lå det noen ganske fine 5-10cm løssnø som ble fin å kjøre ned i. Temperaturen var noen grader høyere en dagen før, så det gikk over fra løssnø rett på slusj på 1800m da jeg rant ned. Kjedelig topp, ikke'no bratt klyving her, men flott utsikt og fin nedkjøring! Vestre Tverrbottinder tar seg godt ut fra Illåskardet. Panorama fra toppen av Bukkehøe (2314m). Zoom på Hurrungan med blandt annet Storebjørn i front.1 poeng -
Absolutt ikke å stenge. Sikre områder for etterslekten kan det kalles. At friluftsliv i ikke-tilrettelagt natur skal bli avlegs er det liten fare for. Tvert i mot. Det er dritpopulært. Om vi skal takke Lars Monsen eller ikke, er jeg usikker på. Mulig vi henger litt etter her i Norge, men se til hvilket som helst land i søreuropa. Norge har allerede rykte for å ha noe unikt. Noe det blir mindre og mindre av. Feks tyskerne har mista alt, så de strømmer hit for å gå på tur. Vi kan selge friluftsliv til desperate turister i årtier hvis vi vil. Jeg skjønner ikke at dette ikke er selv en økonoms våte drøm Et unikt område bør vernes. Det er helt avgjørende for hundrevis av arter selv i Norge. For unike lavarter, planter, insekter biomangfoldet. Og da tenker jeg ikke på at det er et rikt dyreliv i kulturlandskap. De fleste artene er domestiserte. Rev og rådyr. En haug med fugler. Rotter og mus. Det som er igjen av nasjonalparker og andre verna områder i dette landet, er ofte unike, også internasjonalt sett. Så vi må oppretteholde vernet og ganske enkelt holde fingra fra fatet. Dette er selvfølgelig emosjonelt, et spørsmål om overbevisning, men jeg er i mot enhver bestemmelse eller tiltak som i særlig grad øker vår påvirkning i urørt natur. Da tenker jeg også på verna områder i marka. De er forresten angitt på de fleste kart.1 poeng
-
Jeg har en jerven Extreme som jeg har overnattet ute i flere ganger som en slags "bivvy". Den veier jo litt, men det er utrolig komfortabelt å alltid kunne gå inn i den isolerte posen uansett vær. Bruker du liggeunderlag(ene) og soveposen inne i duken kan du fint overnatte ute i mange minus. Dog anbefales noe over hodet slik at du kan åpne den og slippe ut kondens fra pusten. Bruker du en slik løsning holder det med en robust høst-sovepose selv på vinteren (inne i teltet).1 poeng
-
Hvis "telterstatning" er en slag primærfunksjon, så er vel egentlig isolasjon ikke et primærkriterium - det skal jo klær, sovepose og liggeunderlag fortsatt sørge for? Her er litt alternative løsninger, som delvis har store svakheter utfra kravene du har satt ila tråden, men som kanskje kan trigge noen lure tanker? Kanskje mer 3-sesongs-løsninger enn vinterpulk-løsninger, for sistnevnte er jo ikke vekten sååå viktig. 180g-løsning: StS UltraSil Nano TarpPoncho. Kombinert tarp og regntøy. Bilder av mitt oppsettingsforslag her og her. Sannsynligvis ikke sterk nok til oppsett med staver/pinner i skikkelig sterk vind, da kan løsningen være å stake den fast rett i bakken over liggeunderlag og sovepose, og forsøke og komme seg på plass under den. 395g-løsning: Borah Snowyside eVent Bivy. Egentlig ikke noe multibruk på, denne tror jeg. eVent-materialet er såpass pustende at det burde være mulig å unngå mye fukt i posen - i hvertfall om man klarer å få utånding ut av bivyen. Snorkel ? 525g-løsning: Hilleberg Bivanorak. Kombinert regntøy og bivy. Virker solid og gjennomtenkt, men jeg er litt skeptisk til bivyfunksjonen uten tarp over - tror den trengs for å åpne opp slik at vanndampen kan slippe ut fra det helt tette silnylonstoffet. Edit: Heisann - Hilleberg sier jo at dette materialet er pustende, det hadde ikke jeg fåt med meg, gitt - var sikker på at de brukte Kerlon her også...1 poeng
-
Kan du vise hvor man bruker slik teknologi for å få mer laks? Jeg ser helst at du dokumenterer din påstand. Vi bruker min drone til å ta gode filmopptak og bilder for å kunne lage fine filmsnutter, gode presentasjoner og anderledes bilder for å inspirere andre til å ta del i de av friluftslivets gleder som vi selv nyter. Det synes i hvert fall vi er innenfor de etiske rammene vi lever etter. Beklager om vi ikke har lagt lista høyt nok for den høye hesten din...1 poeng
-
"Siden det ligger en fylksvei her, kan det jo ikke være noe i veien for at flere kan bruke den" er vel en mer korrekt analogi.1 poeng
-
Min har som sagt vattering så jeg har aldri opplevd kondens som et stort problem (bortsett fra den gangen jeg lånte en original), når jeg bruker den over soveposen har jeg glidelåsen til armene åpen slik at det blir noe lufting. Veier jo litt mer (1400 gram) men jeg syntes det øker komforten ved bruk såpass at det er verdt det1 poeng
-
Ja, dette var som du sier ukvalifisert synsing. Om man leser verneforskriftene til Rondane nasjonalpark så handler de først og fremst om naturens egenverdi, ikke om naturens nytteverdi som rekreasjonsområde. Det har gått et stort reintrekk på tvers av veien inn til Rondevassbu, som i dag er mindre brukt fordi dyrene ikke vil krysse en vei som er såpass trafikkert. Det har vært diskutert flytting av hytta og fjerning av veien for å reetablere trekket. Snøheimveien er en mye omdiskutert sak, men den ligger uansett utenfor nasjonalparken.1 poeng
-
Nødly? Også ved spisepauser. I tillegg til fjellduk(er) som alle har her nevnt, se på vindsekker http://www.utemagasinet.no/Utstyr/Vindsikkert. Rundt halvkiloen, pluss minus. I tillegg til de merker/modeller som nevnes på linken her har Fjällräven også en brukbar en.1 poeng
-
Veldig glad i jervenduken min (hunter) .. De er like tett fra innsiden som fra utsiden så det blir kondens! (med orginalduken som ikke har noe isolering i alle fall). Mulig man kan gjøre noe for å forhindre det (ut over å lufte gjennom armhullene), men jeg ble i alle fall ganske våt den gangen jeg prøvde den som soveposetrekk. Jeg har ikke prøvd selv, men har lest at med et lys/varmekilde inne i jervenduken skal det være mulig å få denne god og varm så å si uansett forhold utenfor, et gravlys (vet ikke helt hvor sunt det er inni er jervenduk, men sikkert bedre enn å fryse ihjel) er en fast del av innholdet i ryggsekken.1 poeng
-
Eg har reist med bensinbrennar og gassbrennar og aldri opplevd problem, hverken innanlands eller utanlands. Har heller ikkje lista det opp nokon stad, berre pakka den ned og ferdig med det. Mogleg eg har hatt flaks kvar gong1 poeng
-
Jeg har flydd mye både inn og utenlands med brenner som er brukt på både bensin og gass - aldri noen som har brydd seg med den. Var ikke en gang klar over at den kunne være et problem! :S1 poeng
-
Hva man tror på vil alltid være et verdivalg. De fleste på jorden er religiøse, på tross av at det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentert grunnlag for religionene. Mange velger å ikke vaksinere ungene sine da de tror at staten bruker vaksiner i indoktrinering og kontroll av befolkningen. Det finnes mennesker som fremdeles dreper de som man tror er hekser. Heldigvis har flere og flere gjennom årene (og spesielt etter opplysningstiden) innsett at det er vitenskapelige metoder som vil bringe oss fremover, ikke tro. Ikke det at man ikke skal være kritisk, men det er forskjell på kritisk tenkning og konspirasjonsteorier. Steven Pinker sa noe slikt som at (fra husken og dårlig oversatt); Når du skjønner hvilke verdier du har og hvordan de påvirker dine beslutninger, da kan du begynne å se ting objektivt, og du har kommet lengre som menneske.1 poeng
-
Etter hvilke kriterier godtar du da studier? Det finnes vel knapt en eneste studie i menneskehetens historie som kan godtas om man legger den argumentasjonen til grunn. Bør vi da forkaste alt vi har av kunnskap som er gjort på grunnlag av vitenskapelige undersøkelser?1 poeng
-
Kunnskap og "studier" er ikke nøytrale, men blir brukt aktivt av Staten eller andre for å oppnå ønsket utfall. Hva en studie inkluderer som relevant for saken og hva som regnes for ikke-relevant (premissene) er alltid et godt utgangspunkt for avvise studier og utredninger. Å akseptere en utredning som "sann" er et verdivalg. Dette er helt elementært.1 poeng
-
Ok, foreslår at du snarest tar kontakt med NINA og andre fagmiljø her til lands og forklarer dem hvorfor funnene deres er ugyldige, og skolerer dem grundig i hvorfor det ikke er noe bruk for å bruke offentlige midler på videre forskning, fordi du har skjønt det. Samt sørger for at de avlyser den større slitasjestudien som i disse dager pågår, som bla prøver å belyse flere av de aspektene rapporten overfor omtaler som manglende undersøkt her til lands, deriblant endel effekter av sykling. Ingen seriøse syklister betviler at sykling sliter, og dette ser du også reflektert i NOTS stisykkelregler, samt i en etterhvert ganske omfattende samling med beste praksis når det gjelder utbedringer av eksisterende og eventuell design av nye stier der mange syklister ferdes. Lokale lag av NOTS har i flere år i samarbeid med andre marka- og naturbrukere gjort utbedringer og bærekraftig stidesign som har blitt godt mottatt, til og med av Østmarkas venner i Osloområdet (Pioneeren).1 poeng
-
Nei den skal gøymast vekk i mørkaste kroken av baggen laaangt vekke i frå alt som heiter handbagasje. Får satse på den glir fint gjennom sidan den ikkje luktar bensin.1 poeng
-
Man trenger ingen statistikk eller studier for å forstå at sykling sliter og derformerer underlaget mer enn føtter med støvler. Marktrykket fra et sykkeldekk i fart er mye større enn marktrykket fra en støvel i fart, fordi sykkeldekkets bæreflate er mindre enn støvelens og fordi farten på sykkeldekket gjevnt over er større enn støvelens. Sykkelen har også en egenvekt. Derfor vil 10 syklister på bløtt underlag i større grad ødelegge underlaget enn 10 fotturister. Så kan syklister kompensere ved å sykle i gåhastighet og bruke kjempestore ballongdekk med lite luft i, kanskje. Men det spørs om ikke poenget med syklingen forsvinner litt da.1 poeng
-
Det er ikke Avinor som håndhever denne praksisen. De eier flyplassen. Sikkerhetskontroll, innsjekk osv er det andre selskaper som driver. Jeg kan ikke helt se at det skulle være noe problemer å legge en brenner i innsjekket bagasje. Det du ikke får ta med er brennbar væske eller gass under trykk. De kommer ikke til å åpne den innsjekkede bagasjen din for å sjekke etter rester etter drivstoff i slangen til brenneren. I så fall har du utrolig uflaks. På GM går innsjekket bagasje gjennom flere nivåer av inspeksjon dersom de er usikker på om den inneholder noe ulovlig. Bagasje i transit er i utgangspunktet trygg, men det kommer an på hvor du kommer fra. Noen flyplasser regnes som "urene". Ikke ha den i håndbagasjen. Da kan skjebnen din falle på en person som kan ha en god eller dårlig dag.1 poeng
-
Fiskekonkurranse i Assævannet Denne helgen var jeg deltaker i en liten fiskekonkurranse. Det var mest for morro skyld, det ble ikke mye fisk og det ble heller ikke stor fisk, men jeg kom på pallen:) Les artikkelen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/19/fiskekonkurranse-i-assaevannet/
1 poeng
-
Jeg ville foreslått MSR elixir 2. Det veier ca 2600 g, og på outnorth.no og bikester.no får man det for ca 2500-2800. Kjøpte mitt fra bikester.no for et par måneder siden. Litt begrenset med testing så langt, men inntrykket så langt er bare positivt: + 2 fortelt av rimelig bra størrelse og 2 innganger. Er man forsiktig kan man nok fyre litt primus i forteltet. + God plass til 2 i innerteltet og kanskje en liten tredjemann dersom det er helt krise. Dersom man er av de som liker å fyre primus i innerteltet er det iallefall god nok takhøyde til det. Sittehøyde for to personer og godt med plass mellom. + For turer hvor man kun trenger ly for regn og vind kan man enkelt la innerteltet ligge igjen hjemme, og bare sette opp teltet med ytterduk og bunnduk. Da har man et stor telt man kan bruke for å rømme unna regn og vind, og som man kan fyre i for å få tørket litt klær etc. + 2016 versjonen av teltet har fått flere bardunfester, lengre barduner og flere plugger. Bikester.no spesifiserer på sine sider at de selger 2016 varianten, men for alt jeg vet er kanskje alle de grønne variantene som er i salg av denne typen. + På varme dager ytterduken rulles opp, og på skikkelig varme dager kan ytterduken tas helt av. - Stengene er ikke av DAC så jeg er litt usikker på kvaliteten. - Det følger ikke med reperasjonskit til stenger etc. - Pluggene er av den varianten som følger med alle amerikanske budsjettelt, og man kan kanskje spare noen gram på å bytte disse ut med plugger fra DAC. -Man kan ikke åpne ventilene i yttertelt fra innsiden. - Det er nok litt raskere å sette opp telt hvor inner- og yttertelt settes opp samtidig. Jeg har ikke fått testet teltet noe i noe særlig vind. Når det er satt opp virker det imidlertid svært stødig og jeg vil tro at det tåler godt med vind, særlig mot sidene med fortelt. Jeg har sett en vide hvor teltet ble testet i opp mot 80 km/t før det kollapset, og det var mot den siden som nok tåler vind dårligst (kortsiden). Jeg ville ikke hatt noen motforestillinger mot å ta teltet med på høyfjellet, men ettersom jeg ikke har fått testet det personlig får det nesten bli med et lite forbehold. Alt i alt tror jeg dette er et bra valg dersom man ønsker seg et kuppeltelt med 2 fortelt som verken veier eller koster all verdens.1 poeng
-
Ser ut som du har gått i den evige fella med å pakke det du tror du muligens får bruk for. Våre kreative hjerner synes slike greier er fryktelig spennende og lager en hel masse merkelige scenarioer for oss når vi går ned den veien der. Det er ikke alltid særlig nyttig totalt sett. For eksempel har jeg aldri savnet spade på sommerturer selv om det kanskje av og til kunne vært gøy å tilberede fisken i kokegrop. Blir det en besettende tanke for meg en gang får jeg spikke meg en gravepinne. Du pakker ned en masse greier ellers også som jeg sjelden/aldri har hatt bruk for på mine turer sommerstid. Stusser litt på kombinasjonen hodelykt og midtnattsol også. Jeg vurderte meget sterkt å droppe hodelykta denne uka for en tur til femundsmarka. Det er vesentlig lengre sør. Den ble med nærmest ved et uhell og jeg hadde selvsagt aldri bruk for den. Brødposer på beina om natta høres egentlig litt merkelig ut. Kan du ikke bare la beina få litt luft i stedet? De er innestengt i sokker og sko og slikt så mye av resten av døgnet at de har bare godt av å få puste litt når muligheten er der. Vi er jo i utgangspunktet skapt for å gå barbeint 24/7. Prøv å start prosessen på nytt med et annet "mindset": Hva er det du MÅ ha med for at turen ikke garantert blir en tragedie?1 poeng
-
Som @Tor-Erik-L-77 sier så er disse egentlig geniale, men holdbarheten er kanskje ikke helt på topp. Når det er sagt så er det nok snøsmeltingen på Optimus Nova bensinbrenner som har tatt knekken på belegget i bunnen av min. Ved litt mer forsiktig bruk med gassbrenner vil jeg tro den hadde holdt lenger. Jeg imidlertid såpass godt fornøyd at jeg vurderer å kjøpe en ny, etterhvert..1 poeng
-
Både jeg og @whistler har prøvd x-pot det siste året. Holdbarheten er nok ikke best - whistler sin store x-pot har allerede fått buet bunn og flasser litt innvendig - jeg ser samme tendenser på min men whistler sin er nok kokt litt mere i en den jeg har. Den store x-poten er dessuten litt ubrukelig å helle av da den ikke har hellekant/tut. Jeg har i tillegg den lille x-potten i "kaffekjele" utgave som jeg brukte i hele fjor, denne er så langt ikke blitt buet i bunnen men flasser litt innvendig. Konseptet er genialt da en stor kjele tar veldig lite plass men om de bare holder rundt et år før de må byttes så spørs det litt hvordan man ser på det. I visse tilfeller veier kompakthet mye om man trenger en stor kjele, f.eks til snøsmelting, prisen er ikke så ille så det kan være vært det allikevel, selv om du kanskje må handle nye annenhvert år. Bruk den når du virkelig trenger den så varer den lengre, så kan du bruke andre kjeler ved andre anledninger.1 poeng
-
Jula er vel hos de fleste nordmenn preget av mat og familiesamvær, hvis alt foregår etter boka. Derfor var det befriende å stikke avgårde sammen med et annet fjellforum-medlem mot fjelltraktene i nord-Troms for en seksdagers vintertur. Romjula og nyttårsaften skulle tilbringes mellom spredt bjørkeskog, furutrær og et bølgende og variert fjellandskap. Det skulle også bores noen hull i de nærliggende vannene for å se om det var noe gang i fisken på denne tida. Vi startet denne turen med en halvannen times vandring oppover li og fjell, med en voksen last på ryggen og fjellski med feller. Hadde sett oss ut et vann på ca 280 moh, relativt lunt beliggende, hensyntatt klarvær, streng kulde og sterk vind som dominerte langtidsprognosene. Og nettopp denne lumske kombinasjonen gjorde at vi valgte å holde oss i samme baseområde hele tiden, og ikke iverksette forflytning. Så tok vi heller dagsturer rundt omkring for å utforske områdene. Har bl.a en stygg plan om å gjøre et seriøst fremstøt mot et tilliggende ørretvassdrag til sommeren. Da er det gunstig med litt forhåndsrekognosering. Undertegnede på fremmarsj gjennom en fullemåneopplyst furuskog Turkompanjongen like ved der vi etablerte base. Teltet slo vi opp i et nordvendt skogholt like ved det nevnte vannet. Pri 1 var å finne et lunt sted som var nogenlunde skjermet for den sterke vinden, som tidvis nok ihvertfall kunne være oppe i sterk kuling i de heftigste periodene. Med temperaturer ned i 8-12 minusgrader (det er friskt ut mot kysten) er dette en værkombinasjon å være på vakt ovenfor, og ta hensyn til. Vi bygde derfor en stor mur (som vi kalte "berlinmuren") til vern mot vinden. Dette hadde enorm betydning både ift lunhet i teltet, og det å oppholde seg i og ved teltet, bålplass og latrine. Været hele uka var for øvrig fantastisk, med klar himmel, stor måne og nordlys. Periodene med vindstille/rolig vind var magisk. Frokost dag 2 Festningen Telt og bålplass Ettermiddagskaffe på bålet (høyeste prioritet å få sota ned den nye kaffekjelen til kompanjongen!) Dagene ble ellers brukt til mye turing på fjellski rundt omkring i området, utforske landskap og natur, nyte de fantastiske lysforholdene og fargene, ta litt bilder, fiske litt og rekognosere. Vi kjørte en ganske ambisiøs middagsplan, som besto av følgende: Dag 1 elgkjøttwok. Dag 2 wraps m/røkt laks. Dag 3 finnbiffgryte. Dag 4 pannekaker med bacon. Dag 5 omelett med krydderpølser. Dag 6 primuspizza med chorizo og lammepølser. Ellers spiste vi nytrukket fjellfisk, diverse brødmat og pålegg, lassevis med sjokolade og hjemmebakte kaker + drakk whisky, kakao m/minttu og litervis med kaffe. Mat er viktig i felt. Fiskemessig var det altså ikke den helt store innsatsen som ble lagt igjen. I vannet nærmest teltet hadde jeg stående et par ståbruk noen dager, før jeg ved ifm et nedslipp plutselig fikk en røye. Følte meg ganske sikker på at det var et ørretvann, og fisket altså passivt etter ørret primært. Så feil kan man altså ta. Ellers dro jeg et par ørreter i et lite vann lengre opp i lendet. Aktivt fiske var det særs lite med, vind og temperatur tatt en del i betraktning. Det var nok mer turopplevelsen, turselskapet, ro og velvære ute i vinterfjellet som var fokus denne turen.1 poeng
-
Må i såfall være noe helt spesifikt, eller spesielt friluftslutstyr. Her i mitt distrikt kan man helt gratis, gjennom Friluftsrådet Vest, låne lavvoer, kanoer (på henger), bålpanner o.a. Bra kvalitet også. PS! For å låne slikt utstyr i Haugesund kontakt Haraldsvang skole v/Per Andreas på tlf. 52865160 (så fikk jeg reklamert for det også) PS2! Her er full oversikt over Friluftsrådet Vest sine baser for utlån av utstyr i min region (Sunnhordland og Nord-Rogaland)1 poeng
-
Spør legen om du kan starte med eksentriske øvelser. Innebandylaget jeg spiller på er godt kjent med akillesvondt av ulike former, og har god god effekt raskt med slike øvelser. Her er øvelsene beskrevet og vist på film: http://guttaboyz-innebandy.blogspot.no/2014/03/unnga-skade-i-innebandy.html?m=1 (Se film med rosa sko , og beskrivelse nederst på nettsiden) Håper det kan hjelpe deg. God bedring.1 poeng
-
Hva er det som gjør at abboren er så utskjelt? Det er til stadighet klaging ovar at det er for mye bein i abbor. Ja det stemmer at det er mye bein, men renses den riktig så er problemet løst. Jeg har laget en liten fiske film om fisking og rensing av abbor som nå ligger på YouTube1 poeng
-
Det er ikke å dra det langt i det heletatt. Alt for ofte sier Ibuxkåte leger at det bare dreier seg om betendelser. Saken er at det er mye uenigheter om muskulære plager og det er alt for mye teorier ute og går. Spør en lege om fysioligien om hvordan bindevevet virker så får du neppe noe godt svar. Jeg kjenner flere som har vært på idrettsmedesinsk institutt der leger har klødd seg i hodet like fordømt. Faktisk finnes det leger som ikke en gang har hørt om trykkbølgebehandling og annen alternativ behandling. Selvsagt finnes det noen som har mer greie på temaet, men det kan ofte skyldes at de av egen interesse har satt seg bedre inn i temaet. Leger generelt er dårlig skolert på dette. Også blant fysioteraputer finnes det uenigheter om hva som er riktig behandling av diverse skader. Det er egentlig opp til en selv og prøve ut forskjellige behandlinger og satse på det som fungerer best. Operasjon bør være det siste man prøver ved en muskulær belastningskade. Ikke stol blindt på helsevesnet mener jeg. Akkurat som det finnes gode og dårlig håndverkere så finnes det gode og dårlige leger også. Men folk kan ofte med egeninsats helbrede seg selv, det er snakk om avlastning til man er smertefri, så opptrening. Slike tips som pute under helen osv. er suverent og er neppe et råd som du kan forvente å få av legen din.1 poeng
.JPG.48443a79a3e48fe2c3eae68de28dda75.JPG)
.JPG.451846fd3e28458321678512856027d2.JPG)
.thumb.jpeg.a0582f52b9055f709aed4d9b0fc2ed85.jpeg)
.JPG.6fcf6f66765163cabd13ba70befed71e.JPG)
.JPG.3cb9b2a8569a784796f0622e7d5c84cb.JPG)
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00