Vinnerliste

@Ståle Sæther: Hallooo! En sånn holdning vil jo føre til at yrkesgruppen jeg tilhører - byråkratene og teknokratene - ender opp som rødlisteart! Det kan vi selvsagt ikke ha noe av Det er veldig veldig skummelt å overlate til folk å vurdere fakta selv, plutselig er det en eller annen som gjør noe han/hun angrer på... [/ironi]

Egentlig ikke. Så lenge produsenten ikke lyver om hva produktet faktisk veier/inneholder (altså bedriver svindel) bør myndighetene etter min mening la den ballen ligge død enten det handler om ryggsekker eller melk. Blir for dumt å bruke masse tid (og ikke minst fellesskapets ressurser) på å krangle om semantikk så lenge fakta oppgis korrekt enten det nå handler om fettprosent, liter eller gram.

Det er mange flotte bilder og turer her i denne tråden, MEN har man flere bilder man vil vise, så hadde det vært kult og flott om man laget en EGEN tråd/turrapport fra turen. Jeg synes (min mening altså!), at det holder med ETT bilde. Jeg liker å se bilder fra turer, men det kan bli litt mange hvis det ikke følger en ledende tekst til bildene som i en turrapport. Kanskje er jeg litt sær. Ikke vondt ment.

Ja, det er den ukritiske vekstpolitikken med tilhørende næringsutvikling som er det bakenforliggende hovedproblemet. For sittende regjering er svaret på ethvert politisk spørsmål næringspolitisk; gir det arbeidsplasser så er svaret ja. Denne regjeringen har vært den verste for natur og miljø på mange år. Spesielt maktoverføringen til kommunene og lokalt næringsliv er ille. Denne regelendringen gir uoverskuelige negative konsekvenser for naturen. Snøskuter-frislippet, dumping av gruveavfall i norske fjorder og statstøttet utbygging av et enormt og ulønnsomt vindkraftanlegg på nordvestlandet (Europas største) kommer også høyt opp på listen. Endringen i 2014 av navnet på Miljøverndepartementet til Miljødepartementet sier også sitt. NOTS, Skiklubben, DNT har vel sammenfallende interesser i endel saker, men til syvende og sist er det bevisstheten rundt natur og miljø hos hver enkelt som er avgjørende.

Jeg er en som bruker mye tid i skog, mark og fjell, og på «alle» måter; på sykkel, til fots enten ved å gå eller løpe, eller på ski som tur eller trening. Mitt friluftsliv har utviklet seg fra jeg var yngre og gikk i fjellet med sekk og telt, til nå hvor jeg har blitt mer aktiv på andre måter også. Når jeg leser gjennom tråden så kjenner jeg igjen denne diskusjonen fra andre arenaer; i avisinnlegg, på nett og fysisk. Og jeg kjenner igjen argumentene for og imot, de er alltid de samme. Og derfor i denne diskusjonen som i andre så kunne jeg ønsket at flere hadde forholdt seg mer til hva som er faktisk er fakta, og ikke lagt frem synsing og egenkomponerte meninger som om de er fakta. Eller som jeg mistenker mange for (synsing fra min side); å bruke vikarierende motiver i stedet for å være ærlige med hva de mener. Og for å være klar på det; jeg synes ikke det er noe galt å mislike at det åpnes for sykling i nasjonalparker fordi man ikke liker tanken på sykling der man selv skal gå i det man ønsker å oppfatte som urørt natur fri for mekanikk. Samtidig kjenner jeg meg godt igjen på hvordan jeg selv tidligere tenkte og argumenterte når det gjelder friluftsliv, med en tanke om at det er en uraktivitet hvor innslag av noe nytt er et fremmedelement som man ikke ønsket. Med årene har jeg vel innsett at det er en holdning preget av redsel for utvikling og av egoisme. Hvorfor skal ikke andre få oppleve det jeg gjør, selv om det ikke skjer på eksakt samme måte. Jeg er medlem av NOTS, på samme måte som at jeg har vært medlem av skiklubben,NAF eller andre interesseorganisasjoner. For det er nettopp det NOTS er; en interesseorganisasjon som jobber for de som ønsker å sykle utenfor bilveinettet. Jeg ser noen kaller det ekstremistorganisasjon, men det er et argument basert på følelser, fordi man ikke liker det NOTS jobber for. Og det er vel ikke mer rimelig med en slik karakteristikk der enn det er å kalle NAF, fagorganisasjoner eller Norsk Pensjonstforbund for ekstremistorganisasjoner. Nå er ikke jeg noen tillitsvalgt i NOTS, og jeg er heller ikke nødvendigvis enig i alt som gjøres der, men jeg oppfatter i hvert fall ikke NOTS som en organisasjon som jobber for at det skal være lov å sykle overalt, alltid, uavhengig av konflikter og potensiell skade. Tvert i mot så jobber NOTS i stor grad for at beslutninger skal være faktabaserte når det gjelder sykkelforbud, noe som langt fra er tilfelle i dag. Beslutninger har nok i stor grad så langt vært basert på å videreføre praksis, uten å stille spørsmål ved grunnlaget for denne. Nå er heldigvis dette på tur til å endres, og beslutningstakere kan begynne å se litt mer på det som finnes av tilgjengelig informasjon. Det er gjort mange undersøkelser på slitasje fra sykling rundt i verden, og ikke bare fra USA/Australia som noen tror, men også fra mer sammenlignbare steder som New Zealand og Sverige. Konklusjonen så langt fra departementet kan leses i Friuftsmeldingen ( https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016 ) og i dette dokumentet fra NINA: http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M419/M419.pdf. I tillegg ser man også at det er behov for enda mer informasjon, og velger å foreta flere undersøkelser. Og da har NOTS kommet et stykke på vei med det man jobber for, uansett hva konklusjonen blir til slutt. Personlig har jeg ikke så sterke meninger om akkurat det å åpne for sykling i nasjonalparker. Jeg kunne godt ha tenkt meg at det var lov på et mer prinsippielt grunnlag, men har ikke noe stort behov for det selv. Det jeg derimot misliker er at man skal stenge ut grupper fra en hvilken som helst mulighet kun fordi man ikke liker det denne gruppen driver med eller står for. Det gjelder uansett på hvilken arena i samfunnet det skjer. Skal det være noen form for forskjellbehandling av grupper så må det være basert på fakta og fordi det finnes saklige og vektige grunner til det. Historisk praksis, følelser, synsing, anekdoter og enkeltpersoners personlige meninger er ikke grunnlag som er holdbare i offentlige beslutninger, men akkurat dette har så langt vært mye av grunnlaget for å nekte sykling i nasjonalparker. Nå har det heldigvis blitt endringer i hvordan departementet ser på dette, og de støtter seg nå i det minste til det som finnes av informasjon rundt temaet. Når det gjelder selve argumentene så skrev jeg at det jeg kjenner igjen de fra enhver diskusjon om temaet, og at de dessverre ofte er basert på feiloppfatninger og følelser. Det er ikke det samme som at jeg ikke kan se at det finnes gyldige argumenter heller, For eksempel: - Stor fart kan forstyrre dyrelivet. I noen tilfeller ser jeg at dette kan være et argument, men da bør det ligge konkrete vurdering tilstede for de spesifikke områdene, og ikke en default holdning. - Stor gangtrafikk. På stier med store mengder gående, og hvor det innbys til høy fart for syklister kan det være grunnlag for å forby sykling (på samme måte som at man vurderer sykkelforbud på fortau). Samtidig; om du ser den norske fjellheimen totalt sett er dette noe som vil være aktuelt på et fåtall svært begrensede strekninger. De fleste argumentene som oftest fremlegges er fra et objektivt ståsted ikke gyldige etter mitt syn: - Sykling sliter mer enn gående gjør. Dette er ofte hovedargumentet fra folk. Uten at de har noe objektivt holdbart å legge frem som underbygger argumentet. I beste fall er det som man har gjort likt det lenger oppe i diskusjonen, man legger ut bilder av syklister som sykler i gjørma og sier at «jo, syklister sliter mer på stier enn gående». Nå er det for de fleste ikke vanskelig å se at det er et argument som er like gyldig som at «røyking er ikke helseskadelig da min bestefar ble 105 år og røyket hele livet». Slike anekdoter kan ikke brukes til noe som helst i en slik sammenheng unntatt å illustrere nettopp det bildene viser; at det finnes noen syklister som akkurat her syklet i gjørma. Bildene sier ingenting om hvor mange som har syklet der, om det er syklister som har gjort området gjørmete, om kanskje det faktisk er gående som gikk der først og skapte gjørma, eller hva tilsvarende alternativ fottrafikk hadde gjort. Det samme gjelder de som hevder å «se» at sykling sliter mer på stiene enn fottrafikk gjør. Det er sikkert fint for å underbygge ens egen eksisterende oppfatning (det finnes et navn for det; «Confirmation Bias»), men ut over det er det lite brukbart til noe som helst. Nå er det jo ikke slik at ikke sykling sliter på underlagt, for det gjør det. Noe som naturligvis betyr at om trafikken i et område økes med sykkeltrafikk i tillegg til gående, så vil slitasjen øke. Det kommer man ikke bort fra, men jeg mener det uansett ikke er et argument for å diskriminere grupper av brukere. Om man mener slitasjen blir for stor så får man heller se på andre tiltak for å få ned slitasjen; klopping, steinlegging, omdirigering av trafikk med merking, eller i verste fall stenge et område i perioder hvor det for eksempel er mye nedbør. Så langt er konklusjonen fra NINA/departementet at argumentet med at slitasje fra sykling er større enn fra gående ikke har generell gyldighet (se mine lenker lenger oppe). Der skrives det at sykling i noen tilfeller sliter mindre enn gående, i noen tilfeller mer, og i noen tilfeller er det ikke noen forskjell. Og så får vi se hva de endelige konklusjonene blir. Så er det nok mange som uansett hva som er fakta nekter å innse seg til det, men slik vil det alltid være uansett hvilken side man står på i en diskusjon. - Det blir konflikter mellom gående og syklende. Helt sikkert. Konflikter blir det lett mellom ulike brukergrupper, uansett arena. Men konflikter bunner i de aller fleste tilfeller i at: a. Noen misliker det andre gjør b. Noen oppfører seg på en måte som ikke passer tid og sted. Skal man utestenge hele grupper fordi enkeltpersoner misliker andre menneskers aktiviteter på følelsesmessig grunnlag, eller fordi enkeltpersoner ikke klarer å påføre seg som folk, da har man et problem som samfunn som er mye større enn sykling i nasjonaparker, fordi dette kan videreføres til omtrent alle andre arenaer i samfunnet også. - Stor fart er en fare for andre mennesker. Om det går galt er det nok det, men jeg har fremdeles til gode å høre om at noen har blitt syklet ned i markaområdene rundt de store byene våre, og der er sykkeltrafikken og gangtrafikken på stiene mye større enn den noengang vil bli i fjellet. Ikke det at det ikke kan ha skjedd at noen har blitt syklet ned i marka, men hadde dette vært et reellt problem så hadde det nok vært mer om det i media. En annen sak er jo å diskutere om det at en aktivitet sliter mer enn en annen betyr at den aktiviteten som sliter mest skal forbys. Det at aktiviteter har forskjellig påvirkning ser man jo overalt i samfunnet, og på alle arenaer. Og om det er slik at man skal forby alle aktiviteter unntatt den som sliter minst; hvor mange er klare til å forby gåing i fjellet om det viser seg at sykling eller andre aktiviteter sliter mindre enn de som går? For departementet skriver jo at i noen tilfeller sliter sykling mindre enn gangtrafikk, og i de tilfellene bør jo sykling da være den aktiviteten som man kan få lov til å utøve. Jeg tipper at kun få av de som argumenterer mot å åpne for sykling i nasjonalparker ser for seg at det er OK at de ikke skal få lov til å gå til fots i de. Og i såfall er det vel relevant å stille spørsmål ved hvor ærlige de er i sin argumentasjon? Og så det siste (som sikkert sender kaffen i vrangstrupen på enkelte): hva er problemet med slitasje på en sti? En sti er slitasje, og om man aksepterer at vegetasjonen i marka eller fjellet blir ødelagt så har man jo allerede godtatt miljøødeleggelse. Av en eller annen merklig grunn virker det for at mange godtar at en sti blir så bred og dyp og gjørmete som bare det, eller at det går stier overalt, så lenge dette skjer på grunn av gående. Men straks man ser en sykkel så ropes de om overdreven slitasje. Enkelte tror jeg bør tenke igjennom logikken i sine argumenter, og også gjerne tenke igjennom om hva som er det virkelige argumentet for hvorfor de ikke ønsker sykling i fjellet. Ut over det ser jeg ingen problemer med at stier blir så «nedslitte» («» fordi jeg mener det er feil å snakke om slitasje på en naturlig sti som ikke er opparbeidet med grus eller lignende) som de bare kan bli. Det eneste logiske argumentet jeg kan se i de fleste tilfeller er det rent estetiske, og det er det kun vi mennesker som bryr oss om, ikke naturen forøvrig. Fauna og flora bryr seg ikke, og om stien ikke brukes vil den forsvinne.

En stadig økende nordlig vind, opp mot kuling utpå ettermiddag/kveld i Bergen i dag, og jeg benyttet anledningen - nær toppen av Damsgårdsfjellet - til å se hvordan oppsettet med StS Nano Tarp funket når det ble vind litt over normalen: Det er lavt, smalt og nesten ikke langt nok - men igjen: Som nødløsning er dette godt nok Etter at jeg hadde satt den opp, krøp jeg inn og slappet av og bladde i en bok - og plutselig var en halvtime gått. Da jeg krøp ut og reiste meg opp, ble jeg overrasket over den kjølige vinden jeg ikke hadde merket under TarpPonchoen, vindjakken ble funnet fram umiddelbart. Pakket sammen og gikk over til Holefjellet og ned derfra - fin tur Satser på å raffinere TarpPoncho-løsningen litt - må lage noen "ferdigløsninger" som gjør den kjappere å få opp og ta ned. Feriepenger er til for å brukes, og noe dyneema- og karbon-greier er ventet i postkassen snart...

Dagens tur gikk til Ruglråen - en canyon skapt under siste istid. 100 meter dyp og 6-7 km. lang. Vi sto på kanten av canyon'en, men må prøve å komme oss ned selve juvet en annen gang. Fra vårt ståsted var det ikke mulig i dag. 100 meter rett ned mer eller mindre. Kjente suget i magen og turde ikke gå helt på kantene.

Enig med @Bjarne H.S., eventuelt kan man legge ett av bildene i denne tråden, og linke til sin egen turrapport-tråd

Nærturer teller vel også? Utsikt over Bergen

Ser ut som du har gått i den evige fella med å pakke det du tror du muligens får bruk for. Våre kreative hjerner synes slike greier er fryktelig spennende og lager en hel masse merkelige scenarioer for oss når vi går ned den veien der. Det er ikke alltid særlig nyttig totalt sett. For eksempel har jeg aldri savnet spade på sommerturer selv om det kanskje av og til kunne vært gøy å tilberede fisken i kokegrop. Blir det en besettende tanke for meg en gang får jeg spikke meg en gravepinne. Du pakker ned en masse greier ellers også som jeg sjelden/aldri har hatt bruk for på mine turer sommerstid. Stusser litt på kombinasjonen hodelykt og midtnattsol også. Jeg vurderte meget sterkt å droppe hodelykta denne uka for en tur til femundsmarka. Det er vesentlig lengre sør. Den ble med nærmest ved et uhell og jeg hadde selvsagt aldri bruk for den. Brødposer på beina om natta høres egentlig litt merkelig ut. Kan du ikke bare la beina få litt luft i stedet? De er innestengt i sokker og sko og slikt så mye av resten av døgnet at de har bare godt av å få puste litt når muligheten er der. Vi er jo i utgangspunktet skapt for å gå barbeint 24/7. Prøv å start prosessen på nytt med et annet "mindset": Hva er det du MÅ ha med for at turen ikke garantert blir en tragedie?

Det var mye greier! Trenger du spade? En god øvelse er å finne f.eks fem ting på listen du ikke kan ha med. Hva tar du bort først? Trenger du dette? Hvilket terreng er det du ferdes i: skogsterreng, høyfjell/vidde?

Er det mulig å klikke liker på denne flere ganger?

Har sagt det før og sier det igjen: hvor mange frimerkesamlere vet du om som bare har et frimerke?

Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.

Jeg har noen gode ideer til hva vi kan bruke all den rødlista arbeidsstokken til. Siden du henger her på forumet kunne det kanskje være interessant å omdisponere arbieidstida til dette formålet? Vi skal nok klare å finne noe fornuftig seksjonssjef Merethe Steen kan bruke arbeidstida si på også

MH er kastevekt 14-40 gram, L er 3-14 gram. Vesentlig forskjell

@perbl Nå diskuterer vi sykling i naturen, skiløyper er en anna sak - og enda verre slik de tidvis blir anlagt. De genererer direkte inngrep i naturen, så klart jeg synes det er verre. Bildet ditt viser noe av det. Men ift tema blir det utenfor. Det er som tidligere nevnt fullt og helt lov og mulig å ha to tanker i huet, det ene utelukker ikke det andre. Jeg har tom sykla på skauen sjøl!

Dette er jo en skiløype, ikke sykkelløype...?

Om det er 3-14g du skal ha, må du gå for L. M er for tyngre kastevekter.

Okey, hjertelig takk for svar skal søke litt rundt på forumet jeg..

Hei Så herleg å komme seg avgårde nokre dagar. Eg har ikkje kjennskap til området, så kan ikkje komme med noko der, men har eit lite tips; Om du vel overskrift som er meir spesifikk er det lettare å nå dei som har kunnskap om området. I staden for "ein liten tur i fjellet" ville eg skrive "Tilhøver og ruteval Indre Troms/Dividalen m.m"

Vil tro du kan lette sekken her litt. Trenger du 20m med paracord? Bruker du multi-toolen? Hvor mye vokser neglene på 7-14 dager? Trenger du sokker om natta? Overlevelsespledd?

Jeg vil også anbefale å starte fra sør - med Breitinden først. Det er en flott tur - og jeg ville ikke tenkt så mye tid om jeg gikk den en gang til. http://kjiver.no/7sostre.htm Nyt turen og utsikten om været er bra! Parkerer på Søvik. Avslutter ved kraftstasjonen. Kan jo egentlig sette en sykkel der før start så er det kjapt å sykle til Søvik igjen. Det er egentlig ganske langt ned fra den siste toppen - Botnkrona som er den høyeste på 1072.

Forskjellen fra næringsmidler til forbrukergjenstander er stor. For næringsmidler er jo varierende hva som er "trendy" med tanke på innhold basert på den nå(da)værende politiske agenda. På 80- og 90-tallet var fett, spesielt mettet fett, den store fienden og forbrukeren skulle lokkes med produkter med lite av dette. Vinden har snudd og mettet fett er plutselig ikke den samme fienden lengre. Sukker har mer eller mindre overtatt rollen og de beskrivende titlene er således noe utdatert. Dette er nok ikke et forslag som primært kommer for å beskytte forbrukeren, det kommer fordi den politiske agendaen ikke har bruk for dem slik de er lengre. Med friluftsutstyr går retningen egentlig bare en vei. Det er ingen som gjør et poeng av å lage tunge produkter for vekten sin skyld. Det handler alltid om å få den samme eller bedre kvalitet med mindre vekt. Om man innfører spesifikke grenser for når en får lov å kalle noe lett, ultralett osv må det lages grenser for hver kategori og disse må stadig vekk oppdateres etterhvert som teknologien utvikler seg. I tillegg vil gamle produkter bytte navn dersom grenseverdiene endres. Noe som i seg selv er litt absurd. Jeg tror heller at ærlig merking er veien å gå. Dersom produsentene skriver en vekt på pakken så er det maks tillatt med et gitt antall prosents avvik. Om det avviker mer burde det være reklamasjons-årsak. I dag er det mange produsenter som oppgir en vekt på emballasjen, men som skriver med liten skrift at det kan avvike med opptil så og så mange prosent. De burde heller oppgi hele spekteret med like stor skrift. Det finnes også produsenter som oppgir en vekt som så og si alltid er høyere enn reelt. Av utstyr jeg har av S2S så opplever jeg veldig ofte at de oppgir en vekt som er høyere enn det jeg måler selv. Noe jeg setter pris på.

Jeg gikk de 7 for et par år siden, flott tur:) mulig jeg tar den denne sommern også. Jeg er i rimelig grei form, og brukte 14,5 timer. Jeg begynte i sør med Breitind. Etter en så lang dag er det greit å ha et par ekstra skiftesko i sekken, for en blir litt "slitt" under fotan! Jeg foretrekker joggeskovarianter som sitter godt på stein. Bruker speedcross 3 fra solomon. Mye svabergflater, men også en god del stein. Jeg synes det er greit terreng å gå i. Ellers er det kanskje nr to Kvasstind som kan være litt bratt mot toppen. Anbefaler å komme seg tidlig i gang på morgenen, og hvis en går litt seint på sesongen er hodelykt greit å ha i sekken. En flott tur:)

Neida. Her på Hurum er sykkelklubben svært aktiv med terrengsykkeltrening en gang i uka, pluss alle som sykler terreng utenom det. Det eneste de bidrar til, er å holde stiene åpne. Null slitasje, kun et og annet hjulspor i gjørma. Men det er min personlige erfaring da..... Og joda, folk sykler på myrer. Null problem

Ok, kan jeg be deg utbrodere litt om hva som utgjør en "ekstremistorganisasjon"? Noe av den mer reflekterte og hardtslående kritikken jeg har sett mot sykling siste år kom nettopp fra NOTS, da de uttalte seg kritisk om arrangering av sykkelritt etter store nedbørsmengder. Det skal også sies at terrenget etter det rittet (Terrengsykkelrittet i fjor) også endte opp som et godt eksempel på at naturen er ganske flink til å reparere seg selv, til tross for at det ikke så pent ut rett etterpå. Og jeg kan uten problemer dra fram masse eksempler på myrlandskap der det i praksis ikke er en eneste syklist, men det likevel er et blauthøl av dimensjoner pga stor mengde gående. Vi kan diskutere i det uendelige, men såvidt jeg ser, er det kun en av sidene som er i stand til å substansiere sitt standpunkt gjennom store og uavhengige undersøkelser som ser litt større på det enn tilfeldige enkeltsteder. Selvsagt er en myr sårbar, men det gjelder både for sykling og gående. Er det mange som sykler over der, slites den av syklister, er det mange som går over der kan det også medføre stor slitasje og utvidelse av gjørmehøl når folk trekker mot utkant av våte partier for å unngå å bli våte på beina. Det at du stempler motstandere som prinsippløse synes jeg er en smule arrogant.

Det er fullt og helt lov å ha to tanker i huet; motstand mot inngrep i naturen og imot at det åpnes for syklisme med de slitasjeeffektene som sykler medfører i verneområder som liksom er til for naturens ehenverdi og ikke ene og aleine for menneskets egoistiske ønsker om også få lov å sykle i dem. I verneområder er det stort sett slitasje fra bruk, ymse bruk og ikke bare syklisme, som er den største utfordringen og ikke hogst, veibygging osv. Om ikke NOTS er en ekstremistorganisasjon så er det voldsomt nære, min erfaring gjennom andre debatter er gjennom en ekstremist fra den organisasjonen - men klart en person er ikke hele organisasjonen. Men han uttaler seg som representant for NOTS og blir dermed et bilde utad av dem. Men de ti buda de har er bra, bare synd de fleste ikke følger de punktene om å trille over myrer og våte partier.. Men likevel betyr ikke naturens egenverdi nok for dem at de likevel jobber for å fjerne forbudet mot syklisme i resrevater ol.. Bildebevis har det blir bedt om før, jeg finner det ikke hjelpende likevel å legge ut noen sia det ikke beviser mer enn det bildet viser. Men ved selvsyn se spora over myrer, se folk sykle over dem dreier seg ikke om følelser eller synsing som noen er tilbøyelig til å mene. Bare konstanterer det som skjer, eller har skjedd. Før hadde jeg ikke noe mot syklister på stiene, unntatt akkurat det med at de ikke triller syklene over myrene, men nå er det eskalert. Det går uansett til helvete uansett hva jeg mener, synes og føler. Det være seg syklisme, generellt naturvern og hva gjelder våre siste rovdyr.. Vi kan diskutere dette i det uendelige, jeg endrer ikke standpunkt, jeg får ikke endra andres standpunkt, jeg har prinsipper, andre har ingen, noen er ute for naturens skyld, andre gjelder aktiviteten mer, om ikke alt, og dermed er mer pro-syklisme mm ift denne debatten.

Jeg kan anbefale Etnefjellene, f.eks. fra Seljestad og vestover. Fine fiskevann langs T-stien som er godt merket. Akkurat i dette området er i allefall ikke jeg så alvorlig opptatt av fiskekort lenger. Flådalsvatnet/Krokavatnet-Steinavatnet-Sandbotnevatni-Simlebu (hytte)-Vaulo- Skardhiller (steinbu)-Svartavatnet-Langfoss Flådalsvatnet/Krokavatnet Sandbotnevatni + denne Vaulo/Svartavatnet Fra Sandbotnevatni

" A man can never have too many books , too much red wine or too much ammunition or camping stoves ". Noe fritt etter Rudyard Kipling

Men er ikke NOTS, Skiklubben, og naturen på lag med DNT og alle andre mot de ekstreme ødeleggelsene fra skogbruk, kraftutbygging, og gruvedrift? Mens vi sitter her og diskuterer det estetiske ved et sykkelspor over Hardangervidda, så blir vern opphevet for å gjøre plass til permanent destruksjon av vakker natur et eller annet sted i landet. Hele fjell blir gjort tilgjengelige for gruvedrift, og slammet skal dumpes i nasjonale fjorder. Det er ikke syklistene som er utfordringen til norsk natur. Det er ikke kiterne, padlerne, telterne, vandrerne eller noen som helst som utøver friluftsliv (unntatt snøscooter og ATV operatører ). Det er næringslivet som er utfordringen, og det har vunnet i hundrevis av år.

Ser ut til at de yngler, har klart meg fint med den gamle novaen min i mange år, men denne tråden fikk meg til å sikle etter en svea 123, så da outnorth solgte de til 899 så blei det en slik og. Kikka litt på finn forrige helg og så en 111 var til salgs for 250,- ..:-D så å si ubrukt!! Nå er den min!

Hadde en liten fjelltur i helga. Opplevde alt fra snøvær til strålende sol. MEN, absolutt ikke ene eneste fisk... Mulig det er for tidlig enda?

Nok en godværsdag i fjellet og den ble benyttet til å samle en topp til på lista Holtålen PF>100m (Grønfjellet) + fjelltoppen Bottenhamran som ikke figurerer på noen liste, men som er en mye finere topp en Grønfjellet som når sant skal sies skuffet mye både på selve toppen og utsikten derfra. Ingen varde på Grønfjellet, men jeg tror jeg har en aning om hvorfor det heter nettopp Grønfjellet Bottenhamran er en fin liten topp som så absolutt kan anbefales.

Hej Bjarne Tak for dine forslag, vil kigge nermere på det. Det lyder som en god mulighed.

Velger dere Hardangervidda Vest så kan dere jo legge depot på DNT-hytter ikke langt fra vei, f.eks. på Middalsbu (selvbetjent, Oslo DNT) nord for Røldal og/eller Haukeliseter (Betjent, Stavanger TF) litt lenger øst. Kjører dere egen bil er jo dette greit. Kontakt DNT som eier hyttene eller Haukeliseter direkte og hør om dere kan få ha depot der til dere kommer innom. Kanskje også depot på Mogen innerst ved Møsvatn? Dere kan jo starte nord på Hardangervidda f.eks. fra Hjølmo i Eidfjord eller fra Tinnhølen/Trondsbu og vandre sørover på vestvidda via Hårteigen og Trolltunga og så vende nordover igjen fra Middalsbu/Haukeliseter.

Men sjøl om det er flere som driver med friluftsliv nå enn tidligere så blir likevel naturen vår utsatt for mer og mer press; verna vassdrag foreslåes utbygd, bjørnen blir skutt før den har vært i nærheten av norges naturtragedie på fire bein, verst etter oss på to; sauen, våres siste ulver blir skutt lovlig som ulovlig, jerveunger blir morløse før de sjøl blir drept osv lista er lang.. Personlig kan jeg egentlig ikke se at økt bruk av naturen genererer mer beskyttelse av den, sjøl om det burde ha vært logisk - dessverre.. Ellers synes jeg Bjørja og JanRH her har hatt fine innlegg

Bjørnevakt på Okerhaugen Prins Karls forland sommeren 2015. Kanskje en av de flotteste turene jeg har gjort noensinne. Ikke fordi det er så ekstremt å gå prins karls Forland på langs, men kanskje mest fordi jeg gjorde det sammen med barna og @Tessatroll En tur familien kan snakke om fordøye i mange år frem i tid

Store deler av mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet med mennesker som sliter med ulike sosiale og mentale problemstillinger. Jeg har introdusert naturen som en læremester for mestring og trygghet og har uten NOEN unntak utelukkende sett positive effekt på disse menneskene. Finner man rett mestringssone og rette strategier for å operere i denne sona er moder jord den beste terapi. jeg har i stor grad brukt trekkhundene mine som redskap men andre arenaer kan være vel så effektive. Psykisk helseforebygging + friluft og moderens energier= sant

Ut i fra min eksepsjonelt raske titt på abstractet så kan det stilles spørsmål ved om kontrollgruppen egentlig er en betingelse. Bråkete by vs stille natur trenger ikke bety at naturen i seg selv gjør det bra for hjernen, men at det bråkete gjør negativt. Det er dog ekstremt vanskelig å studere slike fenomen da du er nødt å ha naturalistiske omgivelser (siden eksperiment i et lab vil gi ekstremt dårlig ytre validitet). Forøvrig er jeg ikke i tvil om at naturen bringer meg glede i livet, men jeg tror det er litt som med andre fritidsaktiviteter: det bringer ikke glede hvis du ikke liker det i utgangspunktet.

Stemmer veldig bra med mine erfaringer dette også. "Stresset" slipper når man er ute i naturlige områder. Det være seg sjø, skog eller fjell. Jeg tror lydene har mye å si. Det er "kunstige" lyder rundt oss hele tiden. Anbefaler det ikke: Men vet man hva man skal lytte etter, så klarer man til å med høre strømmen i huset. Belysning har nok også en del å si. De sier at blåtimen har et spesielt lys, men det første lyset på morgenen det er spesielt, og gjør iallfall meg mye mer opplagt om dagen. Får det kun med meg de gangene jeg er ute på tur. hehe (B-Menneske) Jeg tror i all hovedsak at dette ligger i sansene våre. Vi undertrykker mye av sansene våre i det daglige liv for å løse oppgaven vår (jobb etc). Når man kommer seg ut i naturlige omgivelser så slås disse sansene på. Hørsel, lukt, syn, hjernen skifter fokus, og kropp og sinn gjør det som det er skapt for å gjøre. Føler også at en del av de "duppedingser" som er laget for å forenkle livet vårt i mer eller mindre grad har forringet livskvaliteten vår. Og det er jeg sikkert ikke alene om.

Havørna på besøk nedenom hytta de siste helgene:) Når isen drar ifra kan jeg endelig hive litt snadder utpå uten at hundene tar det. Fisk vil ikke gamlefar ha men det skal ikke rare kjøttbitene til før han kommer. Egen kritikk av bildet så skulle ej ønske ørna kom en halvtime før slik ej hadde lys nok til å kunne halvert Isoen ev fått brukt mindre blender.

Tusen takk for veldig bra innspill, det setter jeg virkelig stor pris på! Det endte med to soveposer fra Isbjørn på 170cm, de er helt greie, men mangler krage i toppen hvilket ikke virker så gjennomtenkt for en vinterpose som skal holde ned til -10. Uansett så har de falt i smak og selv om vi ikke har fått vært på utetur enda, så sover begge karene i soveposene hver eneste natt. Av en eller annen grunn så er det noe med den isbjørnen som gjør at de føler seg trygge og sover godt

Jeg har en sjuåring som er ca 140 cm høy. Vurderte fox-sekkene til Deuter I 30- liter og 40-liter. Endte til slutt med 40-liter, og det var helt perfekt for oss. Når jeg er på tur alene med ungene sliter jeg ofte med plassutfordringer, mens det er mindre problematisk å bære tungt. Jeg prøver derfor så langt det lar seg gjøre å la ungene ta egen sovepose, liggeunderlag og klær som har lav massetetthet, mens jeg tar tyngre ting som kokeutstyr, telt etc.