Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 17. juni 2016 i alle områder
-
Hei mann28. Jeg har lyst til å gi deg det jeg mener er et av de bedre turtips for folk som bor i Oslo. Av en eller annen grunn tar et massivt flertall utgangspunkt i Sognsvann eller Frognerseteren når de skal på tur i nordmarka. Alternativt inn fra Nøklevann når de skal inn i østmarka, eller Skar/Øyungen fra Maridalen. Fellesnevneren er masse folk, tildels svært velbrukte stier og leirplasser, og ymse vesener (homo sapiens) det ikke alltid er stas å omgåes når det er friluftsliv som står på agendaen. Gjøvikbanen er cluet. Fra Oslo S, vanligvis spor 16. Hopper du av på Snippen eller Movatn koster det kun trikkebillett, og mulighetene er mange for kjempefine turer uten å møte for mye folk. Kjøp deg et kart (og gjerne OFAs fiskebok) og finn feks Kalvesjøen, Gørja, Manntjern, Auretjerna etc. Både fisk og kjempefine turområder. Vil du sove i hytta, sjekk ut Tømtehytta. Og for å røpe noen "hemmligheter", det er tatt ørret på 4+ kg i Mellomkollputten (Rett øst/nordøst for toppen "Mellomkollen") for et par år siden. Og fortsetter man videre til Svartvann noen hundre meter samme retning, finner man en lett tilgjengelig men skjult perle med litt vanskelig men pen fisk. Ikke vær redd for å gå utenom stier, følg kart/kompass/GPS. God helg og god tur.3 poeng
-
Ser ut til at de yngler, har klart meg fint med den gamle novaen min i mange år, men denne tråden fikk meg til å sikle etter en svea 123, så da outnorth solgte de til 899 så blei det en slik og. Kikka litt på finn forrige helg og så en 111 var til salgs for 250,- ..:-D så å si ubrukt!! Nå er den min!2 poeng
-
Jeg er en som bruker mye tid i skog, mark og fjell, og på «alle» måter; på sykkel, til fots enten ved å gå eller løpe, eller på ski som tur eller trening. Mitt friluftsliv har utviklet seg fra jeg var yngre og gikk i fjellet med sekk og telt, til nå hvor jeg har blitt mer aktiv på andre måter også. Når jeg leser gjennom tråden så kjenner jeg igjen denne diskusjonen fra andre arenaer; i avisinnlegg, på nett og fysisk. Og jeg kjenner igjen argumentene for og imot, de er alltid de samme. Og derfor i denne diskusjonen som i andre så kunne jeg ønsket at flere hadde forholdt seg mer til hva som er faktisk er fakta, og ikke lagt frem synsing og egenkomponerte meninger som om de er fakta. Eller som jeg mistenker mange for (synsing fra min side); å bruke vikarierende motiver i stedet for å være ærlige med hva de mener. Og for å være klar på det; jeg synes ikke det er noe galt å mislike at det åpnes for sykling i nasjonalparker fordi man ikke liker tanken på sykling der man selv skal gå i det man ønsker å oppfatte som urørt natur fri for mekanikk. Samtidig kjenner jeg meg godt igjen på hvordan jeg selv tidligere tenkte og argumenterte når det gjelder friluftsliv, med en tanke om at det er en uraktivitet hvor innslag av noe nytt er et fremmedelement som man ikke ønsket. Med årene har jeg vel innsett at det er en holdning preget av redsel for utvikling og av egoisme. Hvorfor skal ikke andre få oppleve det jeg gjør, selv om det ikke skjer på eksakt samme måte. Jeg er medlem av NOTS, på samme måte som at jeg har vært medlem av skiklubben,NAF eller andre interesseorganisasjoner. For det er nettopp det NOTS er; en interesseorganisasjon som jobber for de som ønsker å sykle utenfor bilveinettet. Jeg ser noen kaller det ekstremistorganisasjon, men det er et argument basert på følelser, fordi man ikke liker det NOTS jobber for. Og det er vel ikke mer rimelig med en slik karakteristikk der enn det er å kalle NAF, fagorganisasjoner eller Norsk Pensjonstforbund for ekstremistorganisasjoner. Nå er ikke jeg noen tillitsvalgt i NOTS, og jeg er heller ikke nødvendigvis enig i alt som gjøres der, men jeg oppfatter i hvert fall ikke NOTS som en organisasjon som jobber for at det skal være lov å sykle overalt, alltid, uavhengig av konflikter og potensiell skade. Tvert i mot så jobber NOTS i stor grad for at beslutninger skal være faktabaserte når det gjelder sykkelforbud, noe som langt fra er tilfelle i dag. Beslutninger har nok i stor grad så langt vært basert på å videreføre praksis, uten å stille spørsmål ved grunnlaget for denne. Nå er heldigvis dette på tur til å endres, og beslutningstakere kan begynne å se litt mer på det som finnes av tilgjengelig informasjon. Det er gjort mange undersøkelser på slitasje fra sykling rundt i verden, og ikke bare fra USA/Australia som noen tror, men også fra mer sammenlignbare steder som New Zealand og Sverige. Konklusjonen så langt fra departementet kan leses i Friuftsmeldingen ( https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016 ) og i dette dokumentet fra NINA: http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M419/M419.pdf. I tillegg ser man også at det er behov for enda mer informasjon, og velger å foreta flere undersøkelser. Og da har NOTS kommet et stykke på vei med det man jobber for, uansett hva konklusjonen blir til slutt. Personlig har jeg ikke så sterke meninger om akkurat det å åpne for sykling i nasjonalparker. Jeg kunne godt ha tenkt meg at det var lov på et mer prinsippielt grunnlag, men har ikke noe stort behov for det selv. Det jeg derimot misliker er at man skal stenge ut grupper fra en hvilken som helst mulighet kun fordi man ikke liker det denne gruppen driver med eller står for. Det gjelder uansett på hvilken arena i samfunnet det skjer. Skal det være noen form for forskjellbehandling av grupper så må det være basert på fakta og fordi det finnes saklige og vektige grunner til det. Historisk praksis, følelser, synsing, anekdoter og enkeltpersoners personlige meninger er ikke grunnlag som er holdbare i offentlige beslutninger, men akkurat dette har så langt vært mye av grunnlaget for å nekte sykling i nasjonalparker. Nå har det heldigvis blitt endringer i hvordan departementet ser på dette, og de støtter seg nå i det minste til det som finnes av informasjon rundt temaet. Når det gjelder selve argumentene så skrev jeg at det jeg kjenner igjen de fra enhver diskusjon om temaet, og at de dessverre ofte er basert på feiloppfatninger og følelser. Det er ikke det samme som at jeg ikke kan se at det finnes gyldige argumenter heller, For eksempel: - Stor fart kan forstyrre dyrelivet. I noen tilfeller ser jeg at dette kan være et argument, men da bør det ligge konkrete vurdering tilstede for de spesifikke områdene, og ikke en default holdning. - Stor gangtrafikk. På stier med store mengder gående, og hvor det innbys til høy fart for syklister kan det være grunnlag for å forby sykling (på samme måte som at man vurderer sykkelforbud på fortau). Samtidig; om du ser den norske fjellheimen totalt sett er dette noe som vil være aktuelt på et fåtall svært begrensede strekninger. De fleste argumentene som oftest fremlegges er fra et objektivt ståsted ikke gyldige etter mitt syn: - Sykling sliter mer enn gående gjør. Dette er ofte hovedargumentet fra folk. Uten at de har noe objektivt holdbart å legge frem som underbygger argumentet. I beste fall er det som man har gjort likt det lenger oppe i diskusjonen, man legger ut bilder av syklister som sykler i gjørma og sier at «jo, syklister sliter mer på stier enn gående». Nå er det for de fleste ikke vanskelig å se at det er et argument som er like gyldig som at «røyking er ikke helseskadelig da min bestefar ble 105 år og røyket hele livet». Slike anekdoter kan ikke brukes til noe som helst i en slik sammenheng unntatt å illustrere nettopp det bildene viser; at det finnes noen syklister som akkurat her syklet i gjørma. Bildene sier ingenting om hvor mange som har syklet der, om det er syklister som har gjort området gjørmete, om kanskje det faktisk er gående som gikk der først og skapte gjørma, eller hva tilsvarende alternativ fottrafikk hadde gjort. Det samme gjelder de som hevder å «se» at sykling sliter mer på stiene enn fottrafikk gjør. Det er sikkert fint for å underbygge ens egen eksisterende oppfatning (det finnes et navn for det; «Confirmation Bias»), men ut over det er det lite brukbart til noe som helst. Nå er det jo ikke slik at ikke sykling sliter på underlagt, for det gjør det. Noe som naturligvis betyr at om trafikken i et område økes med sykkeltrafikk i tillegg til gående, så vil slitasjen øke. Det kommer man ikke bort fra, men jeg mener det uansett ikke er et argument for å diskriminere grupper av brukere. Om man mener slitasjen blir for stor så får man heller se på andre tiltak for å få ned slitasjen; klopping, steinlegging, omdirigering av trafikk med merking, eller i verste fall stenge et område i perioder hvor det for eksempel er mye nedbør. Så langt er konklusjonen fra NINA/departementet at argumentet med at slitasje fra sykling er større enn fra gående ikke har generell gyldighet (se mine lenker lenger oppe). Der skrives det at sykling i noen tilfeller sliter mindre enn gående, i noen tilfeller mer, og i noen tilfeller er det ikke noen forskjell. Og så får vi se hva de endelige konklusjonene blir. Så er det nok mange som uansett hva som er fakta nekter å innse seg til det, men slik vil det alltid være uansett hvilken side man står på i en diskusjon. - Det blir konflikter mellom gående og syklende. Helt sikkert. Konflikter blir det lett mellom ulike brukergrupper, uansett arena. Men konflikter bunner i de aller fleste tilfeller i at: a. Noen misliker det andre gjør b. Noen oppfører seg på en måte som ikke passer tid og sted. Skal man utestenge hele grupper fordi enkeltpersoner misliker andre menneskers aktiviteter på følelsesmessig grunnlag, eller fordi enkeltpersoner ikke klarer å påføre seg som folk, da har man et problem som samfunn som er mye større enn sykling i nasjonaparker, fordi dette kan videreføres til omtrent alle andre arenaer i samfunnet også. - Stor fart er en fare for andre mennesker. Om det går galt er det nok det, men jeg har fremdeles til gode å høre om at noen har blitt syklet ned i markaområdene rundt de store byene våre, og der er sykkeltrafikken og gangtrafikken på stiene mye større enn den noengang vil bli i fjellet. Ikke det at det ikke kan ha skjedd at noen har blitt syklet ned i marka, men hadde dette vært et reellt problem så hadde det nok vært mer om det i media. En annen sak er jo å diskutere om det at en aktivitet sliter mer enn en annen betyr at den aktiviteten som sliter mest skal forbys. Det at aktiviteter har forskjellig påvirkning ser man jo overalt i samfunnet, og på alle arenaer. Og om det er slik at man skal forby alle aktiviteter unntatt den som sliter minst; hvor mange er klare til å forby gåing i fjellet om det viser seg at sykling eller andre aktiviteter sliter mindre enn de som går? For departementet skriver jo at i noen tilfeller sliter sykling mindre enn gangtrafikk, og i de tilfellene bør jo sykling da være den aktiviteten som man kan få lov til å utøve. Jeg tipper at kun få av de som argumenterer mot å åpne for sykling i nasjonalparker ser for seg at det er OK at de ikke skal få lov til å gå til fots i de. Og i såfall er det vel relevant å stille spørsmål ved hvor ærlige de er i sin argumentasjon? Og så det siste (som sikkert sender kaffen i vrangstrupen på enkelte): hva er problemet med slitasje på en sti? En sti er slitasje, og om man aksepterer at vegetasjonen i marka eller fjellet blir ødelagt så har man jo allerede godtatt miljøødeleggelse. Av en eller annen merklig grunn virker det for at mange godtar at en sti blir så bred og dyp og gjørmete som bare det, eller at det går stier overalt, så lenge dette skjer på grunn av gående. Men straks man ser en sykkel så ropes de om overdreven slitasje. Enkelte tror jeg bør tenke igjennom logikken i sine argumenter, og også gjerne tenke igjennom om hva som er det virkelige argumentet for hvorfor de ikke ønsker sykling i fjellet. Ut over det ser jeg ingen problemer med at stier blir så «nedslitte» («» fordi jeg mener det er feil å snakke om slitasje på en naturlig sti som ikke er opparbeidet med grus eller lignende) som de bare kan bli. Det eneste logiske argumentet jeg kan se i de fleste tilfeller er det rent estetiske, og det er det kun vi mennesker som bryr oss om, ikke naturen forøvrig. Fauna og flora bryr seg ikke, og om stien ikke brukes vil den forsvinne.2 poeng
-
Har Ringstind superlight og har ingen problemer med klipsene mine der. Men jeg anbefaller ikke å feste klipsa direkte på den tynne duken. Selv festet jeg en solid bit med gaffa og festet da klipset på gaffateipen igjen. Da får du litt større område som fordeler kreftene og du beskytter duken mot rift.2 poeng
-
Følger du med på Outlet siden hos Helsport? Er litt fan av denne siden da jeg fikk kjøpt Ringstind1 teltet mitt der for 1.499.- Det ligger et Ringstind 2 der nå med pris 2.995.-2 poeng
-
2 poeng
-
Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb Distanse: 15.7km Høydemeter: 1443m Høyder: 1000m til 2092m Bratteste helning: 60° klyving ett lite parti opp mot Bakarste. Nedkjøring med start i 40° helning. Noe klyving på Skagnebb. Siste helhelg i april lå pudderet dypt i Jotunheimen. Værmeldinga gav lovnad om noe sol og endel skyer. Det vi fikk var ei stor sol (og en snøbyge)! Med start fra Geitsætre på 1000m får man rett på ei god stigning som oppvarming opp til Hurrbean. Nederst i Leirdalen hadde det meste av nysnø blåst bort, men oppe i sidene økte det på. På Hurrbrean og hele veien opp til både Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb lå det nysnø i 20cm dybde, helt urørt! Med unntaket av en snøbyge på tur opp mot Bakarste hadde vi mye sol og varme. Vindstille var det også! På Bakarste Skagsnebb la vi igjen skiene og måtte klyve opp en bratt skråning på rundt 60° før vi fortsatte til topps på beina. På Skagsnebb lå vi også igjen skiene før vi gikk til topps. Litt artig og luftig traversering over egga til Skagsnebb. Nedkjøringa gikk smud! Starta på rundt 40° helninger både på Skagsnebb og Bakarste. Beste nedkjøring fikk vi fra Skagnebb, definitivt, her går det bare neddover. Fra Bakerste blir det endel flatmarkkjøring over breen mellom nedstigningene. På tur opp fra Leirdalen mot Bakarste Skagsnebb Pause ved Hurrbrean Opp mot skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. I skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. Sokse, Kniven og Store Smørstabbtinden. Flott skye med Smørstabbtinden til høyre. Ser brattere enn det er, men bratt var det ett stykke opp mot Bakarste Skagnebb. På tur over egga til Skagsnebb. Zoom på Galdhøpiggen fra Skagsnebb. Geite og Rundhøe Distanse: 11,9km Høydemeter: 1145m Høyder: 1140m til 2002m Bratteste helning: 38° opp mot Geite Endel skyer denne dagen med sol innimellom. Svært varmt var det uansett og det skulle få utslag på føret. Snøskredfaren var på Nivå 3 og vi tok en profil godt oppe i Geite før vi tok fatt på den siste bratte stigninga der (38°). Akkurat her var det svært stabilt så vi fortsatte og rant ned på ganske gode løssnøforhold helt ned til Storbrean igjen. Der tok vi fellene på å gikk opp til Rundhøe for å få litt mer nedkjøring i god snø. Fra 1600m på Storbrean og hele veien tilbake til bilen hadde vi sugerføre å det er ikke noe gøy! På toppen av Geite. Store Dyrhaugstinden Distanse: 12,2km Høydemeter: 1230m Høyder: 990m til 2147m Bratteste helning: Nedkjøringa var aldri noe mer en 25-30°. Bratt og noe luftig klyving opp til selve Dyrhaugstinden. Kanskje vårens fineste toppturdag? Temperaturen gikk opp i 20c nede i dalen og på Store Dyrhaugstinden hadde vi perfekt slusjføre fra topp til bunn. Vi parkerte på 1000m og gikk opp til varden øverst på Dyrhaugsryggen, 2080m. La igjen skiene der og fortsatte til Nørdre og Store Dyrhaugstinden. Utsikten over Hurrungane er helt fenomenal fra denne tinden, så selv om dette er min tredje tur opp blir det lett tatt flere opp hit! Nedkjøring samme vei som opp, ei trygg rute hvor mesteparten av nedkjøringa ligger på 20-25°. Nede ved Ringselvi med utsikt mot Midtre og Store Ringstind. Skagastølsryggen dukker opp. Øverst på Dyrhaugsryggen, herfra blir det brattere. På toppen av Store Dyrhaugstinden (2147m) Utsikt over Hurrungane. Folk som renner ned sørvestrenna. Denne ruta så fin ut, får vel ta den neste gang! Store og Midtre Ringstinden Distanse: 17,2km Høydemeter: 1485m Høyder: 990m til 2124m Bratteste helning: Opp mot 45° helt øverst på Store Ringstinden. 45° opp til Midtre Ringstinden. Kort parti opp mot 45° i stigninga fra Ringsbotnen til Ringsbreen. Mye folk og mye hardt føre opp til Store Ringstind. Heldivis tok sola litt tak etterhvert så det ble mye bra nedkjøring på slusjføre, med unntaket fra toppen av Store hvor det var for isete. Hadde egentlig ikke planlagt å ta Midtre da det var for hardt, men sola tok såpass godt at det ikke var noe problem å gå opp dit heller i ett godt oppgått tramp. Litt isete nedkjøring over breen videre ned, men slusj og mange flotte svinger ned til Ringsbotnen. Mye staking på slutten tilbake til bilen. Mye folk som sagt og da blir det fort ett og annet fall å se. Satt på toppen av Store å så en kar slå 10 ganger salto ned da han falt i første sving ut fra toppen, heldigvis i ufarlig retning. Etter det satt de aller fleste igjen skiene 100m nede før den siste bratte stigninga! Virke som det gikk sånn høvelig bra med han selv det tok noen minutter før han kom seg på beina igjen. Ikke lenge etter da jeg var på tur opp Midtre ser jeg en til kar som faller lengre nede fra Store, han måtte hentes opp av helikopter. Dagens mål, Store Ringstind sees til venstre. Bak ligger Store Austanbottstinden. I Ringsbotnen. Ringstinder fra øst til vest (Nørdre Midtmaradalstinder helt til venstre/øst) Austanbottstinden kommer til syne. Fra Store Ringstinden (2124m). Folk på Store Austanbottstinden (2202m). Store Austanbottstinden, Store Ringstinden og Soleibotntinder sett fra Midtre Ringstinden. Fortsatt kø-ordning opp til Store Ringstinden. Helikopterlanding under Midtre Bukkehøe Distanse: 12,7km Høydemeter: 1375m Høyder: 1000m til 2314m Bratteste helning: Rundt 33° på det bratteste opp mellom elva Søre Illåe og breen. Etter mye hard nedkjøring fra Ringstinder dagen før tenkte jeg å ta en litt flatere topptur denne dagen. Fra Geitsætre gikk det bare oppover helt til toppen, med mye fint nedkjøringterreng i rundt 25-30°. Fra breen 1800/1900m og opp til toppen lå det noen ganske fine 5-10cm løssnø som ble fin å kjøre ned i. Temperaturen var noen grader høyere en dagen før, så det gikk over fra løssnø rett på slusj på 1800m da jeg rant ned. Kjedelig topp, ikke'no bratt klyving her, men flott utsikt og fin nedkjøring! Vestre Tverrbottinder tar seg godt ut fra Illåskardet. Panorama fra toppen av Bukkehøe (2314m). Zoom på Hurrungan med blandt annet Storebjørn i front.1 poeng
-
Råkade stöta på denna artikel, där ekstra lett melk ska försvinna som märkning i butik (melk med samma fettprocent kommer fortsatt säljas under annan märkning). http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=4056 "- Det ville ha vært uheldig for både forbrukere og virksomheter dersom man lovlig kunne ta i bruk nye og ustandardiserte utsagn som inneholder gradsangivelser, forsterkninger eller superlativer, for eksempel «ekstra lett», «ultra lett», «super lett» og «hyper lett» osv. uten at det i regelverket er fastsatt noen grenser for bruk av slike utsagn, sier seksjonssjef Merethe Steen." Är enig i detta, men det jag nu lurar på, om det är uheldig för förbrukare och verksamheter om melk säljes som 'ekstra lett', borde det inte vara lika uheldig för både förbrukare och verksamheter när tält, ryggsäckar, sovsäckar och alla andra friluftsvaror lovligt får säljas under exakt samma premisser. Det är enkelt att hitta massor av dessa super, ultra och hyperlätta varor, och sannsynligvis också någon som är extra lätt. Allt detta utan någon industristandard. Borde det vara (samma) regler för friluftutstyr som för matvaror?1 poeng
-
@Ståle Sæther: Hallooo! En sånn holdning vil jo føre til at yrkesgruppen jeg tilhører - byråkratene og teknokratene - ender opp som rødlisteart! Det kan vi selvsagt ikke ha noe av Det er veldig veldig skummelt å overlate til folk å vurdere fakta selv, plutselig er det en eller annen som gjør noe han/hun angrer på... [/ironi]1 poeng
-
Egentlig ikke. Så lenge produsenten ikke lyver om hva produktet faktisk veier/inneholder (altså bedriver svindel) bør myndighetene etter min mening la den ballen ligge død enten det handler om ryggsekker eller melk. Blir for dumt å bruke masse tid (og ikke minst fellesskapets ressurser) på å krangle om semantikk så lenge fakta oppgis korrekt enten det nå handler om fettprosent, liter eller gram.1 poeng
-
Takk for tips Bjarne! Fiskekort hadde jeg ikke tenkt på engang. Sånn er det når man kun fisker i saltvann til vanlig Så også turen din på Vikefjellet. Det frista veldig, og det vannet der så helt magisk ut!1 poeng
-
Har sagt det før og sier det igjen: hvor mange frimerkesamlere vet du om som bare har et frimerke?1 poeng
-
NOTS, skiklubben og mye annet representerer særinteresser som på ulikt vis ønsker tilrettelegging av naturen. Ikke"ekstremisme" som du sier, langt i fra, men hver for seg enkle og harmløse ønsker, ikke sant? Men alle ønskene påvirker og setter spor. Når man ønsker å bevare noe natur fri for slike spor, er man da egoist? Hvem er den svake part som trenger beskyttelse, NOTS og skiklubben, eller naturen?1 poeng
-
Dette er vel en glassfiberkano? for å slippe å fjerne listen, ville jeg brukt en roterende snøbørste(på drill) til å fjerne gelcoaten, og lagt på glassfibermatte med polyester, og så malt på ny gelcoat. Ikke bruk vevet matte, men bruk den der glasset ligger i alle retninger så blir det mindre bulking. Alt sammen får du på biltema.1 poeng
-
Serious Fun du var på der. Dette er ved deres "villmarkscamp". De er hyggelige der. Og de har mye gøy på Dagali Opplevelser også og Fjellparken. Dagali er ikke akkurat verdens navle men alle folka der er tipptoppers og det er utrolig mange gøyale aktiviteter å ta seg til der. Men dette ble en digresjon fra dine spørsmål. Håper noen andre kan gi deg bedre svar på alt om fjellturer.1 poeng
-
Hardangervidda blir motsatt vei av Geilo-Rødberg. Skal du sove i telt? Tips er å campe såpass høyt og åpent at myggen blåser bort. Ellers blir det myggnetting om du camper under tregrensa og ved våtområder. Men hverken mygg eller knott er farlig. Bare irriterende. Ellers oppfordrer jeg deg til å stoppe på Dagali og ta en raftetur med Full On. Kanskje vi møtes i elva. Det er fint å fiske i elva her også. Fiskekort får du kjøpt på Joker'n.1 poeng
-
1 poeng
-
Skal du ha festene på de samme stedene hele tiden, og disse stedene er helt i kanten av duken (der den er sydd tredobbelt og lekkasjer ikke spiller noen rolle), er en håndsydd løsning relativt enkel å få til selv, det veier en brøkdel av klipsmaljer og gir en løsning som tåler minst like mye. Tok noen bilder av syjobben jeg gjorde med min Hilleberg 10 UL i dette innlegget, noen innlegg høyere opp i samme post ser du også klipsmaljene de selger på Clas Ohlson1 poeng
-
Tror du bør sjekke bardun festene på teltet ditt. På Helsport Ringstind som jeg har, er det ekstra forsterkninger ved alle bardunfestene. Er du sikker på at teltduken din tåler ekstra barduner uten forsterkninger? Flere her på forumet som har Helsport telt har sendt teltet inn for å få nye bardunfester fagmessig utført. Tror ikke du bør gå for en løsning som kan svekke teltduken.1 poeng
-
Joda, den består av to deler der frontstykke(maljen) låses over bakstykket med duken imellom. Handlet inn de her til lillelavouen min som ikke hadde bardunfester:) Klipp bort kroken og bruk øye.1 poeng
-
Kom de fram til ved å gjennomgå tidligere forskningsresultater. Altså veldig seriøs forskning som kom fram til den konklusjonen. Brød er sunt, altså surdeigsbrød!1 poeng
-
1 poeng
-
Kortversjon: SIngle wall om du vil spare noen hundre gram. Double wall om du liker å være tørr.1 poeng
-
Kan anbefale Whoopie Slings. Lett å lage når du finner riktig video. Armsteel bestilles på nettet. Lav vekt og styrke langt forbi det vi trenger.1 poeng
-
Jeg har også brukt den Hennessy-knuten som det er linket til lenger opp her. Og, som RoyN sier; har man først lært seg den, så sitter den1 poeng
-
Disse knutene til Hennessy er liksom en del av sjarmen med køyene. Har man lært åttetallet så husker man den. Og har sjelden hastverk når jeg bruker køya så da har det ikke noe å si om det tar et minutt lengre å henge de opp.1 poeng
-
Den knuten jeg anbefalte vil mest sannsynlig være sikrere da du justerer lengden riktig første gang. En type justerbar knute er Trucker's Hitch. Den er enkel, bare huske å sikre med halvstikk slik at den ikke går opp. https://en.wikipedia.org/wiki/Trucker's_hitch1 poeng
-
Vet det finnes noe som heter Whoopie Sling som er populært for hammocks. http://www.dutchwaregear.com Prøv å søke litt på det. Skal tåle mange hundre kilo og enkel å justere.1 poeng
-
1 poeng
-
Fra Hakadal stasjon er det grusvei innover. Etter et stykke kan man ta av på sti å komme opp til Elvann. Dog litt begrenset med telplasser der. Elvann kan være litt knot å gå rundt på sydøst. Lett å gå litt bom pga myr. Litt usikker på hvor mye som er merket av stiene eller om du må bruke kart. Jeg pleier holde meg til grusveien der. Går kjapt å gå og er ikke all verden folk der sammenlignet med nærområder i Oslo. Mellom vannene innover går det stier. Noen er merket og noen ikke.1 poeng
-
Superfint å telte mellom Finse og Rembedalseter. Når de først er i området; de vil ikkje ta turen over Luranuten til Demmevasshytta? Det er ein fantastisk stad!1 poeng
-
Jepp, det sto han av. Kom en skikkelig eling midt i middagen så måtte tynge ned bardunfesta. Heretter skal midtre festet på langsiden benyttes klokere...1 poeng
-
Jeg har ikke erfaring med noen av disse Hilleberg-modellene, men hva med det nye Niak? http://www.hektapatur.no/telt/3-sesongs-telt/hilleberg-niak-gronn-2934?gclid=CJS8qbm9gs0CFWTjcgodOGoEXw Ellers kan jeg gå god for Reinsfjell SL. Syntes dette er supert til meg og bikkja (masse plass) eller meg og en av barna. Har brukt det variert i et drøyt år nå, også på Hardangervidda i skikkelig møkkavær med mye nedbør og vind. Dette har alltid holdt meg tørr og god. Det tåler mye vind. Ingen grunn til bekymring på grunn av tynn duk. Den er sterk nok i massevis til tresesongsbruk, men jeg tipper at den ikke kommer til å holde i like mange år som en litt tykkere duk.1 poeng
-
1 poeng
-
Påfyll av utgåtte modeller på helsport sin outlet: http://www.helsport.no/outlet/telt1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00