Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 14. juni 2016 i alle områder
-
Da er jeg blitt gjort oppmerksom på denne tråden. Skal svare så godt jeg kan, men spør i vei om det er noe mer! Jeg har teltet og har som Tessatroll har sagt testa det på Svalbard i fjor, samt en del turer før og etter det. Har ikke testa det på vinteren så der kan jeg si lite. Jeg opplevde vel duken som veldig tynn da jeg slo det opp første gangen, men etter nokså mye bruk de siste 12 mnd så er duken akkurat like god og viser ingen tegn til å bli sliten eller å få slitasje ved sømmene. Generelt må jeg vel si at bekjentskapet med teltet har vært en veldig positiv opplevelse hele veien. Har stått fint og stille i vind og regn. LItt som med andre modeller så slakkes det når det blir kaldt og rått og strammes når det blir varmt, men ikke mer eller mindre enn andre telt. For-teltet er romslig. Jeg kan overnatte der om det trengs (men jeg er 165 cm), og samtidig ha plass til mye bagasje. Forteltet har ganske god takhøyde og er helt greit å kokkelere i, om været ute ikke frister. Plassmessig i innertelt er det vel som med mange telt: god plass til en person mindre enn teltet er for, litt trangt når man er 4... Men ikke værre enn andre telt på akkurat det. Det smaler litt av mot fotenden slik at det er bredere øverst. Man er avhengig av å stramme opp bardunen til ventilen i fotenden, ellers blir ytterduken fort liggende på innerduken med påfølgende kondens, - men det er vel av de mindre detaljene. Og når man vet det og gjør det så er problemet vekk. Litt uvant å sette opp i starten fordi det er litt asymetrisk, men det finner man fort ut av og da er jo ikke det noe mer å tenke på. Generelt er jeg veldig fornøyd med teltet. Det finnes helt klart romsligere 4-personers telt type keron 4gt osv, men i forhold til vekt så er jeg veldig fornøyd. Det er jo så lett og tar så lite plass at jeg fort kan ta det med på tur når jeg bare går alene også. Jeg holder til på Hamar, så er den som er i nærheten kan komme innom og se på det6 poeng
-
Søndagens prosjekt ble å bestige Ø4 og Ø5 på Hovsnebba. Snudde på samme tid i fjor i skaret mellom Ø3 og Ø4 da det var vått fjell her med noe nysnø, Denne gangen kom jeg meg videre da det var mye mindre snø enn i fjor. Utfordringene sto i kø her, først og komme seg nede i skaret, så opp til Ø4, før skaret ned og opp til Ø5 ba på spenning! Skaret mellom Ø3 og Ø4. Ø3 til Ø4: På tur ned i skaret kom jeg til ett punkt kanskje 3m over bunnen hvor det smalnet veldig til og hvor luftigheten tok godt tak i kroppen med 1400m ned på den ene siden og 700m på den andre siden. Faktisk så den på 700m mest skremmende ut! Videre ned var berget formet som en bratt kniv, dessverre avrunda uten sprekker og tak på så jeg turte ikke å prøve meg noe sørlig på den. I stedet jobbet jeg meg ned ei smal sjakt mot nord. Her var det noe våt jord og gress, men fant etter hvert noen gode tak. Måtte 4-5m ned før jeg kløyv opp igjen til nederst i skaret. For å komme meg opp til Ø4 møtte jeg en loddrett vegg, men litt på nordsiden var det ei smal sjakt/sprekk som gikk ned mot skaret. Er bare snakk om 2m opp til noen gode tak, men få tak, skråstilt berg og svært høy luftighetsgrad gjør nok dette punktet til Hovsnebbatraversens nest drøyeste punkt (etter Tande). Hadde ett godt tak med høyrearma, men fikk ikke helt plassert venstre fot slik at jeg nådde opp til ett tak som lå oppi sprekka. Var vanskelig å se hvor god taket var, og derfor tok jeg ikke helt sjansen på å 'hoppe' opp. Kommer seg fortere opp her med bedre klatresko enn mine Crispi Skarvan som fort glir om jeg kun har 1cm brede hyller å tråkke på! Etter litt om og men fikk jeg plassert venstre sko slik at jeg kunne kontrollert løfte meg opp å ta tak i taket med venstrearma. "Yes" sa jeg til meg selv, for det taket var knall! Fra da ble det enkelt og det var bare å komme seg opp i sprekka og videre opp til Ø4. Fra Ø4 mot Ø5. Fra Ø4 gikk veien videre ned i ett nytt skar til Ø5. På tur ned i skaret kom jeg ned til ett taufeste over en hammer, kanskje 3-4m ned til fjellet. Her var det ikke mulig å klatre ned uten sikring, men jeg fant ganske fort noen fine sprekker vest for hammeren som tok med zikkzakk ned i skaret. Videre opp på Ø5 ble det ganske bratt klyving mellom store steiner. Her var det mye mose og noe nysnø så det var ganske glatt. Helt øverst var det en ganske artig smal sprekk jeg måtte igjennom for å komme meg helt opp. Hammeren som noen hadde klatra ned/opp. Jeg fulgte sprekka under ett stykke ut før jeg kløyv videre opp og over hammeren Profil av Ø5 sett fra skaret mellom Ø4 og Ø5. Utsikt tilbake på Ø4 og videre langs traversen fra toppen av Ø5. Fra Ø5 har man egentlig flere muligheter, man kan fortsette videre til Furunebba, eller gå mot Furuveita og enten gå ned Tjuvdalen, ned Furuveita eller tilbake til normalveien opp Hovsnebba under Kufonna. Pga. mye snø tok jeg retur samme vei og fikk klyvd/klatret meg litt mer kjent med skarene. I det jeg passerte Ø3 tikket meldingene inn om oppmøte ASAP på pub i Trondheim! Gikk effektivt opp til Hovsnebba hvor jeg signerte boka. Ble lett jogg/hopping ned til bilen, 1t 15min fra toppen og ned.6 poeng
-
Det er helårsbru rett nedstrøms Krokåthåen, samt bru nordøst for setra. Elva kan fint vades flere plasser. Nedstrøms Krokåthåen Like oppstrøms Krokåthåen Nordøst for Grøtådalssetra3 poeng
-
Mest ute vår/sommer/høst og gjerne turer på 2-7 dager når anledningen byr seg. Svetter du så er det fordi kroppen er for varm og vil avkjøle seg. Sånn er det bare. Da får man kle av seg eller finne andre måter å kjøle seg ned på. Jeg går som regel i en kortermet, tynn ulltrøye a la devold breeze. Den varmer mer enn nok i plussgrader mens man går med tung sekk. Ull har en fordel med at det ikke lukter så ille sammenlignet med syntetiske materialer mens syntetiske materialer gjerne tørker fortere. Tynn ull synes jeg er et helt greit kompromiss her. Demper noe av lukta også. Slike tynne ulltrøyer tørker ganske fort på kropp. Dette er skjorta jeg basicly lever i den uka. Hiver på meg en skalljakke om det regner/blåser såpass at jeg fryser i bare skjorta. Skalljakka trekker lite fukt og kan nesten ristes tørr etter bruk så den kan bare bli våt uansett. I sekken har jeg ei ekstra ulltrøye. Den er gjerne langermet og kanskje også tykkere. Tiltenkt bruk er ved ro i camp når det er spesielt kaldt eller for f.eks. å få varmen i seg etter en dårlig planlagt tur ut i elva. Pakkes tørt og er mest for sikkerhets skyld egentlig. Brukes egentlig ikke så ofte så den dufter gjerne fortsatt milo når jeg kommer hjem. Mellomlag er pauseplagg! Ferdig! Aldri noe jeg bruker under marsj. Selv i 10 blå grader skal du ikke gå mange hundre meter før du svetter ihjel og mellomlaget er søkkvått. Får heller bare være litt kaldt de første fem minuttene. I camp passer jeg på at den ikke blir våt. Regner det så er det skalljakke, tarp eller telt som gjelder. Ikke å stå ute i regnet med en jakke som sakte blir gjennomvåt og ubrukelig. En av de mest vanlige feil for uvante fjellfolk er å kle seg slik at det er behagelig i pause og så begynne å gå (og gjerne klage på dårlig ventilasjon i skalljakker og slikt etterpå). Kle deg etter hvordan kroppen kommer til å ha det om en halvtime i stedet så sparer du deg for ekstremt mye ubehag på tur. Tørre sokker har jeg også med selvsagt. Det er egentlig nesten umulig å holde seg tørr på bena om man er ute over tid. Enten svetter du sokkene fuktige/våte eller så kommer vann inn fordi du tråkker rundt i vått underlag hele dagen. Tørt sokkeskift er derfor viktig. Her holder det strengt tatt med ett ekstra skift om man er minimalist. Ett tørt til camp/pause og ett sett til å gå i. Men da må man ha selvdisiplin nok til å holde seg til dette eller så er begge parene våte kanskje allerede første dagen. Når det er spesielt vått eller kaldt hender det jeg tar med et tredje skift for å helgardere for uhell og midlertidlig elendig vurderingsvne. Poenget er å tenke at "gå-klær" godt kan være våte og "pause-klær" alltid skal være tørre. Gjør ikke noe om klær er våte når du uansett skal svette mer i dem. Det er bare litt guffent de første minuttene til kroppen begynner å overopphetes igjen. Lukta får bare bli som den blir om man ikke vil ødelegge ryggen og resten av kroppen på å slepe rundt på flerfoldige kilo klesskift.3 poeng
-
Nok en godværsdag i fjellet og den ble benyttet til å samle en topp til på lista Holtålen PF>100m (Grønfjellet) + fjelltoppen Bottenhamran som ikke figurerer på noen liste, men som er en mye finere topp en Grønfjellet som når sant skal sies skuffet mye både på selve toppen og utsikten derfra. Ingen varde på Grønfjellet, men jeg tror jeg har en aning om hvorfor det heter nettopp Grønfjellet Bottenhamran er en fin liten topp som så absolutt kan anbefales.2 poeng
-
Jeg så at Outnorth kom med et tilbud (rabattkode) på alt av kokeutstyr. En Optimus Vega koster nå 1199 minus 20% = 959,- Problemet er at frem til 31/3 kostet samme dings 759,- i samme butikken (sett fra prisjakt). Fra 1/4 satte XXL opp prisen bare 140,- , mens altså Outnorth kjørte på med 440,- i prisstigning. Kanskje det finnes andre eksempler på dette også som kan postes her. Er det gjengangere/nettbutikker som synder mer enn andre?2 poeng
-
2 poeng
-
4 Juni 1986 ble en liten gutt født på et sykehus i Lørenskog utenfor Oslo. Ganske nøyaktig 30 år senere står den samme gutten nord på Blefjell og stirrer utover en mørk vannflate som koker av vakende ørret på jakt etter kveldsmat. Helt plutselig hogger det til i andre enden av 0,18 sena og gutten er overbevist om at det er kilosfisk det er snakk om... Dag 1, fredag 3. juni Omsider er det min tur til å fylle 30 år og jeg har lagt bursdagsfeiringen til fjellet. Nærmere bestemt Blefjell. Jeg kommer meg ikke av gårde før nærmere 12.00 på fredagen. Jeg har søkt fri fra jobben og er i utgangspunktet klar for en tidlig avreise, men B-mennesket i meg sørger for en lite effektiv morgen. Jeg får omsider pakket siste rest i sekken og setter meg i bilen. På vei sørvest gjennom Oslo, forbi Drammen og nedover mot Kongsberg leser jeg 30 grader på termometeret i bilen og er forberedt på en varm marsj i fjellet. Da jeg ankommer parkeringen ved Einarstjønn har det digitale kvikksølvet, til min glede, sunket til litt mer behagelige 18 grader. Det har attpåtil skyet litt over og med en svak vind i luften viser det seg å være intet mindre enn et perfekt vandrevær. Det ligger igjen en del snø oppe i fjellet og myrene er fryktelig våte på vei opp, så jeg tror ikke det er veldig lenge siden stien var dekket av snø. Med en eim av villmarkens parfyme (myggmelk, solkrem og en god dæsj svette) i neseborene, en sekk som nok en gang er i tyngste laget og nye sko som sitter som et skudd går det ganske radig oppover lia. Til tross for en noe flau kondisjon. Etter to timers gange slenger jeg fra meg sekken inntil hytteveggen på Eriksbu ca. kl. 17.00. Rundt hjørnet titter det fram en kar som viser seg å hete Fredrik opp. Fredrik er opprinnelig fra Haugesund (mener jeg å huske?), men er nå bosatt i Stockholm med svensk kone. Han ligger i solen og venter på en kompis som sitter fast i rushtrafikken i Asker. Med andre ord har Fredrik god tid. Jeg har ikke nevneverdig hastverk jeg heller så jeg setter meg ned for å slå av en prat. Fredrik serverer kaffe og praten dreier seg fort inn på tidligere turer, oppsynsmenn og fisketips. Før jeg vet ordet av det har vi sittet og skravlet i nærmere halvannen time og det er på tide å slenge sekken på ryggen og ta fatt på siste strekningen opp til vannet jeg har sett meg ut. Jeg takker så mye for både kaffen og praten og fortsetter videre. Når kompisen omsider kommer har de tenkt seg sørover til Store Ble neste dag, så kanskje vi sees der oppe i fjellheimen? Bakken opp til Uverudfjell er bratt og nå kjenner jeg virkelig melkesyra i lårene, men med nok pauser oppover går det greit. Jeg skremmer til og med opp tre ryper som aner fred og ingen fare der de sitter i lyngen og koser seg i sola. Morro! Jeg finner meg en fin leirplass ved utoset på vestsiden av Storegrøvatn og slår opp teltet mitt her. Omtrent på sekundet jeg er ferdig med å få lempet alt utstyret inn i teltet kommer regnet. Snakk om bra timing! En liten strekk på liggeunderlaget mens jeg hører på den deilige lyden av lett regn på teltduken gir meg kreftene tilbake etter marsjen opp. Regnet letter etter en halvtime og jeg tar med meg liggeunderlaget ut for å se de siste solstrålene forsvinne bak toppen mot vest. Nå er det ikke lenge til stanga skal svinges! Dag 2, lørdag 4. juni Jeg våkner til strålende solskinn på teltduken. Slett ingen dårlig start på bursdagen sin. Jeg starter dagen med en skikkelig frokost bestående av bacon og tomatbønner og den nytes under en skyfri himmel. Jeg går ned til vannkanten for å sjekke om det er en sulten ørret som har blitt lurt av marken i natt; ingenting! Det ble ingen fisk i går kveld heller, jeg så faktisk ikke så mye som et eneste vak. Det lover ikke bra. Jeg bestemmer meg derfor å prøve lykken i det noe større nabovannet Blomtjønn, til tross for at det snart er midt på dagen. Der jeg står på en høyde og skuer utover ser jeg at det er mange fine fiskeplasser på sørsiden i vannet. Jeg slepper meg ned, fester en Aura Flake, sort og grønn, på stanga og går i gang. Jeg fisker meg nedover vestsiden av vannet, langs sørsiden og opp et stykke på østsiden. Jeg bytter sluk, Sølvkroken Classic i forskjellige fargekombinasjoner, Møre-silda, Abu Garcia Toby, spinnere i forskjellige varianter, woblere, men akk nei. Ingenting her heller. Jeg ser i det minste to vak, så jeg vet det er fisk her. Etter tre timer resultatløst fiske bestemmer jeg meg for å dra tilbake til leir og heller prøve igjen i kveld. Ganske nøyaktig idet avgjørelsen faller dukker det opp to kropper. En far og sønn fra Kongsberg. De har dratt opp 4-5 stekefisk på rund 200-300 gram. Alle på flue. Så det er det ørreten tar her oppe altså? Typisk at jeg hverken har med fluer eller er fluefisker. På vei tilbake til leiren treffer jeg på min nye venn Fredrik. Denne gangen har han følge av kompisen Sverre som omsider kom seg ut av byen. Istedenfor Store Ble har de bestemt seg for å utforske vannene nordøst før toppen. De ønsker meg gratulerer med dagen og vi fortsetter i hver vår retning. Trivelige folk! Tilbake i leiren finner jeg frem bursdagskaken. Fyrstekake som har fått litt juling i sekken på vei opp, men som like fult smaker fortreffelig. Jeg skyller ned med litt Cognac og kaffe. Slik sitter jeg en stund og nyter det flotte sommerværet. Jeg tar en ny runde rundt vannet jeg har camp ved, men fortsatt ingenting. Her også prøver jeg alt slukboksen min har å by på, men ingen napp, ingen vak. Det er så jeg begynner å tro at dette vannet er fiskeløst? Etter mange timer i stekende solskinn tar jeg meg en tur inn i teltet for å slappe av litt i skyggen. Jeg setter på litt musikk og dupper av en times tid. Siden fiskelykken har vært alt annet en tilstede frem til nå blir bursdagsmiddagen i år en storfegryte fra drytech. Den inntas på en av de flotteste restaurantene i mils omkrets. Jeg sitter og glaner utover vannet mens den tidlige junisolen synker bak åsryggen bak meg. Med middagen innabords pakker jeg fiskeveska atter en gang for å prøve kveldsfisket i nabovannet, da det fortsatt ikke er noe aktivitet i Storegrøvatn. Idet jeg slepper meg ned fra høyden ser jeg at ørreten har et enormt insektsgilde ute på vannet. Det nærmest koker der ute! Jeg sniker meg inntil vankanten og kaster ut i nærheten av de største vakene, ingenting. Jeg bytter sluk, ingenting! Det fortsetter å koke der ute. Kanskje jeg skal prøve en spinner med fjær på? Det er det nærmeste jeg kommer en flue og flue fungerte bra for far og sønn i stad. På vei over fjellet tidligere på dagen nevnte Fredrik at han hadde fått et tips fra en lokal om at en oransje spinner med hvite prikker skulle virke bra her oppe. Jeg sjekker i boksen og jammen har jeg ikke en. Den festes til enden av sena, ingenting! Det var da voldsomt til kresen fisk!! Jeg bytter omsider til en sort sluk med oransje prikker. Da jeg sveiver inn på det andre kastet ser jeg at det svømmer en fin ørret på rundt 400-500g bak sluken helt inn til land. Den blir skremt i siste liten og stikker av. Men nå ser det i det minste ut til at jeg kanskje har funnet sluken som frister? 48 sekunder senere kjenner jeg det nappe i andre enden av 0,18 sena og jeg gjør et mothugg. Det går ytterlige 3 tiendedeler før det spreller i andre enden! "YES! Kilosfisk!" er naturligvis min førstereaksjon. Jeg er helt overbevist! Men idet jeg ser en ryggfinne bryte overflaten innser jeg at førstereaksjonen kan ha vært en smule overdrevet. Da jeg får den opp på land viser det seg at den ikke er stort større enn 100g. Den er pent kroket med en krok i underleppa bare, så jeg sier takk for en meget kortvarig euforia til knøtten før den får livet tilbake i vannet. Selv om det ikke var den store fangsten har likevel ørretfeberen bredt seg i kroppen. Kan man ha en bedre bursdag? En total stillhet bortsett fra bekken som klukker for seg selv borte i lia, "plopp, plopp" fra alle vakene på vannet, "svisssjjjj" fra stanga om og om igjen etterhvert som jeg avfisker området. Sleng på en rød himmel i vest, fuglene som synger sanger frem og tilbake, en upåklagelig temperatur og du har en drømmekveld i fjellet. Etterhvert som det blir mørkere og det ser ut til at fisken begynner å takke for maten bestemmer jeg meg for å trekke tilbake til leiren. På vei tilbake går jeg på et lite vann som ikke er større enn maks 30x70m. "Her kan det umulig være fisk" tenker jeg for meg selv mens jeg kaster ut sluken. Og det skal vise seg å stemme, jeg går videre. Da jeg kommer oppå åsryggen får jeg utsikt ut over Hardangervidda farget orasnje av de siste solstrålene langt der borte i nordvest. Jeg gleder meg allerede til å tilbringe en uke der litt senere i sommer. Kanskje kilosørreten er litt mer bitevillig da? Da jeg kommer frem til leir viser det seg at klokken er kvart på tolv og jeg tenker det er like greit å gå og legge seg. Det har vært en fiskeløs, men likevel en nydelig bursdag i fjellet Jeg sovner til lyden av ryper og bekken som renner i det fjerne. Dag 3, søndag 5. juni Avreisedagen er som avreisedager flest, ihvertfall for min del, kortvarig. Jeg tar frokosten utenfor teltet mens svartkjelen putrer på gassbrenneren. Jeg får alt utstyret ut, river telt og pakker i sekk. Turen ned fra fjellet går betraktelig fortere enn opp. Jeg nyter utsikten utover mot Åklinuten samtidig som beina går på autopilot i retning bilen. Rett før jeg kommer til Eriksbu, mens jeg følger stien langs vannkanten, skremmer jeg opp enda to ryper. Jeg må få tatt denne jegerprøven snart og komme meg ut på jakt. Rekker jeg det før høsten tro? To timer etter jeg slang sekken på ryggen står jeg igjen på parkeringen ved Einarstjønn. Bursdagsturen min i fjellet er over. Men før jeg setter meg i bilen og kjører hjemover må jeg bytte sokker og sko. Jeg er fortsatt klissvåt etter et overraskende møte med myra bare 30 meter fra teltet i dag morges. Istedenfor å gå de 15 meterne rundt, gikk jeg ut på den pill råtne snøen som lå oppå myra. Med sekk veier jeg vel rundt 115 kilo og det måtte gå som det gikk, jeg sto med myr opp til knærne. Jeg har nettopp fylt 30 år, men noen ting er man tydeligvis aldri for gammel til å lære... Villmarkshilsener fra Thomas!2 poeng
-
Jeg har en ganske enkel regel når det gjelder ekstra tøy. Bukse og jakke har jeg bare en av, men resten har jeg to av. Altså et komplett sett klær ekstra pluss mye sokker. Så tar jeg alltid med en lue, votter eller hansker og hvis det er fare for regn så tar jeg med et par "lårings". Hvis jeg beregner å bo på en T-hytte så tar jeg med en lett bukse til å bruke inne.2 poeng
-
2 poeng
-
Mitt tips er å kjøpe det oppblåsbare du meinar du treng, og så tek du ein therm-a-rest ridgerest z-lite eller SoLite og delar i to, slik at det dekkjer kroppen din frå rompa og opp. Då har du dekt behovet ved evt førstehjelp, du har å bruke ute i lyng og stein, samt ein backup om den oppblåsbare sviktar. Ved delaminering eller hol; Legg sekken din under det flate oppblåsbare i fotenden, og legg skummen oppå. Heilt ok løysing om du skulle være uheldig på tur. Eg har vore saman med ,ed ei som feikk delaminert downmat på skitur ved ei viddekryssing, samt ei vennine som var på Svalbard på skitur eit par veker no som fekk det. Dei løyste det på dette viset, samt brukte alle kolli som ikkje var sårbare for press til å bygge opp under det paddeflate underlaget. Det funka, dei heldt både varmen og sov godt. Litt meirarbeid dog. Trur eigentleg denne problemstillinga er vanskelegare heime enn den faktisk er ute på tur Ein finn som regel løysingane på det. Når du kjem heim får du nytt underlag dersom det er delaminert. Men det er klart, ein ynskjer jo å kjøp noko som funkar. Eg har ein mat-cover pro (med eva-foam). Eller dvs 3. Me brukar dei sjeldan. Større og tyngre enn ei halvt liggeunderlag, og mindre fleksibelt.2 poeng
-
2 poeng
-
Det går an å ha mellomplagg som man bruker til marsj også. Fleece er lett og tørker fort. Det veier ikke mange ekstra grammene å ta med en tynn fleecejakke hvis man synes det blir for kaldt å gå i t-skjorte/skjorte og for varmt med skalljakke. Blir fleece gjennomvått er det bare å vri det opp så er det nesten tørt. Det er også lett å hurtigvaske ved å dyppe det i en elv eller noe sånt og vri opp. Selv går jeg ofte i skjorte som gir både solbeskyttelse og isolerer litt. Dersom det er varmt ruller jeg opp ermene og knepper opp fronten. Jeg har aldri funnet noen løsning på det å bli svett og våt på korsrygg. Det blir jeg uansett antrekk (eller ikke). Det er nok noe en bare må finne seg i på varme dager.2 poeng
-
Salg hos Fjellsport for tiden 30% avslag så da ble det ny 3 sesongers dun pose, Mountain Hardware Ratio 15, pris 1.819.- Har Ratio 32 fra før som sommerpose som også kan brukes på sein vår/tidlig høst, men kryper temperaturen ned mot 0 blir denne for kald. Jeg har satset på dun poser for å spare vekt og volum. Største sekken jeg bruker er på 55 liter.1 poeng
-
Om ho er frysepinn; 900. Eg frys ikkje, og har brukt 600-posen ned på 7-8 minus og hatt det fint, dog med ullundertøy eg vel som regel lettare pose for så og supplere med varmeflaske, ull, knevarmerar og varmeskjørt, då desse også har funksjon på dagtid, men det er jo smak og behag. Med alle tiltak sett i verk held 600 til i alle fall 10 minus for meg. Dette føresett sjølvsagt godt liggeunderlag. Med dårleg underlag er det ikkje ein dunpose i heile vide verda som funkar for meg.1 poeng
-
Jeg kan jo spørre esw som jeg er gift med. Han/vi har forresten ingen avansert symaskin, men en liten og gammel fra 60 eller 70-tallet med blomsterdekorasjoner på. Men esw kan lage fine turklær og -utstyr med den. Kanskje er det så enkelt å jeg kan ta min nye BH og sette inn et midtstykke som skiller brystene. Med litt hjelp kan det hende at jeg til og med kan gjøre det selv.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Alle: Takk for alle tips. Sovjetunionen: Hvilken pose bruker du nå, som du selv er veldig fornøyd med?1 poeng
-
Hei, Fra Grøtådalssætra er det merket et skilt retning Kratltjønnan, denne stien fører til et krysningspunkt rett NØ for sætra. Fra kryssningspunktet, fant jeg vardemerket trasse gjennom ura til Kratltjønna, jeg gikk på merkene drøye 200m NNØ fra kryssninga av elva ved en liten bekk. Ellers kryssning markert på kart sørom Rundhatjønna.1 poeng
-
Du kan krysse rett nedenfor krokåthåen, der er et stidele og bru. Mener også at det er en et stykke ovenfor grøtådalssetra men det bør andre her bekrefte eller avkrefte. Har bare vært I område ved krokåthåen selv. Fint sted og lett å få fisk. Hvertfall da jeg var der. Ikke all verden størrelse men lett å skaffe mat. Men ikke legg fisk på bakken mens du fisker for den tar minken.1 poeng
-
20D som i UL er ikke allverdens, men nå er det jo slik at Exped faktisk velger å produsere liggeunderlaget i det materialet. Og det er nok for en grunn. Selv har jeg lest at mange her inne er fornøyd med UL- variantene, og mange attpåtil har latt hunden(e) sine kravle oppå om natten osv. Det sier seg vel selv at oppblåsbare liggeunderlag må brukes med måte, uansett Denier og materiale. Selv har jeg et Chairkit utenpå som fungerer som laken og stol. Da tåler det brått mye mer:)1 poeng
-
1 poeng
-
http://www.ebay.com/itm/NWT-Womens-Water-Aqua-Shoes-Super-Light-Sponge-Tong-Beach-Sandals-Summer-Slipper-/251643466215?var=&hash=item3a971e91e7:m:mxCznqtfv8Fu2j3BFEXtC4A Disse er geniale, veldig lette og sitter godt. Tåler mye juling også. 88 gram i str 41 pr stk1 poeng
-
Tok et besøk på sidene til Exped og Therm-a-Rest for å se på Exped Synmat mot min egen T-a-R NeoAir Xtherm MAX L, spesielt materialvalg. SynMat UL Bunnmateriale oppgitt til: 20 D Polyester, TPU Polyether Film Laminate, Hydrolysis resistant Overmateriale oppgitt til: 20 D Polyester, TPU Polyether Film Laminate, Hydrolysis resistant, Honeycomb embossed SynMat Bunnmateriale oppgitt til: 75 D Polyester, TPU Polyether Film Laminate, Hydrolysis resistant Overmateriale oppgitt til: 150 D/75 D Polyester, brushed, TPU Polyether Film Laminate, Hydrolysis resistant, Honeycomb embossed NeoAir Xtherm Bunnmateriale oppgitt til: 70d Nylon Overmateriale oppgitt til: 30d Rip Nylon Utfra ovenstående synes SynMat UL å være ganske så mye svakere enn de andre to (D-en står for Denier, og angir hvor mange gram 9km av tråden som materialet er vevd av veier). "Vanlig" SynMat synes å være kraftigere enn NeoAir Xtherm i overmaterialet, mens de er ganske like på bunnmaterialet. Er usikker på forskjellen mellom nylon og polyester når det gjelder motstand mot "slipesltasje" (abrasjon), stikk og strekk. Uansett ville jeg vært skeptisk til SynMat UL til "villcamping" uten noe annet enn moder jords mineraler og vekster under. Og den lille datainnsamlingen som jeg nettopp har gjort, medfører at jeg kanskje likevel ikke legger Xthermen min oppned på en varm dag for å redusere tilbakestrålingen av varme - oversiden er ikke lagd for å være mot marken, ser jeg. (Men bivyen min har bunnduk i 30D Silnylon, det hjelper vel litt på det også )1 poeng
-
1 poeng
-
@mrandersen: Jeg synes varmeveksleren hjelper godt på effektivitet og litt på vindmotstand. Som du ser på bildet har jeg tatt av kjelestøttene, og satt varmevekslerribbene rett på vindskjermen - da er selve kjelebunnen i samme avstand som om den hadde stått på kjelestøtter uten ribbekransen under. Mitt inntrykk er at du får høyest effektivitet av å justere Svea ganske mye ned - kjører du på for full guffe, går flammene rett inn i ribbekransen og kjøles ned før forbrenningsreaksjonene er ferdig. Du vil nok uansett få kokt opp innholdet i kjelen mye raskere enn utene varmeveksler, men samtidig vil du kjenne tydelig eksoslukt. Skrur du ned effekten, vil du få kokt opp innholdet litt saktere men vil bruke mye mindre bensin Skal du fyre innendørs, bør du alltid bruke kjelestøttene - det reduserer mulighetene for halvforbrent bensin (kullos med mer) som er direkte livsfarlig i et lukket rom. (Ellers hadde jeg en BernieDawg stillebrenner-cap på Sveaen på bildet, den passer bedre med varmeveksleren enn den originale bråkebrenneren, men er litt mer ømfintlig for vind. Som du ser går dampen horisontalt fra kjelen, så jeg lagde litt le ved brenneren ved å lene pannelokket mot kjelen på vindsiden - funket fint ) En lekkasje i Svea er ikke noe jeg bekymrer meg veldig for - hvis det er noe som kommer gradvis, vil man jo merke det ved at den vil funke mye dårligere under bruk pga redusert trykkoppbygging, evt stikkflammer ut der lekkasjene måte være. Så da gjenstår at en lekkasje oppstår på Svea under transport - og man skal jo aldri si aldri, men det vil jeg tro skjer ytterst sjelden. Den er så enkel, med så få koblingspunkter, at jeg anser risikoen for liten. Likevel; det er ikke helt uten grunn at jeg har en drybag rundt Svea i dag, den er jo helt tett med en lufttett rullelukking - og det første jeg gjør når jeg åpner er å snuse etter om det er bensindamp nedi der. Ikke skjedd ennå1 poeng
-
Men har du sett! Da var Helsport Nordmarka 3 på kjempetilbud til 1699,- https://www.xxl.no/helsport-nordmarka-3-camp-tremannstelt-forpris-xxl-no-2499/p/1100090_1_style1 poeng
-
Forresten. Nå dekker Topo-kartene hele Norge. Det er heldigvis slutt på å kjøpe 19 forskjellige kart til over tusenlappen.. F.eks: https://www.fjellsport.no/garmin-topo-experience-pro-v3.html?___store=fjellsport_no_nb&nosto=nosto-page-product21 poeng
-
Ikke kjøpt, men fått. I går hadde jeg fødselsdag og når man har oppnådd en så høy alder som meg, så preges gavebordet stort sett av blomster og dyre flasker. Men en og annen "kjekt å ha" ting var det faktisk også. En av disse "kjekt å ha" tingene var et Exibel solcellepanel til å lade opp mobilen med og som lett kan henges utenpå sekken. Dette er en ting jeg sikkert ikke hadde kommet til å kjøpe selv, og da var det jo ekstra kjekt å få et. I dag ble det testet på mobilen og jeg var faktisk positivt overrasket, og med tanke på hva det koster så må jeg innrømme at jeg ble litt imponert. Det eneste jeg har å utsette på dette panelet er størrelsen hvis det skal tas med på tur. Det finnes modeller som kan brettes sammen og som passer bedre i sekken, men for meg som nesten ikke bruker mobil på tur så vil det nok bli mer brukt andre steder.1 poeng
-
Noen burde lage en dedikert "turBH"..etter specs som pen, ikke bryterrygg, pustende, lett å ta av og på..1 poeng
-
Dere to er spot on i forhold det det jeg nå sliter med å konkludere på. Jeg har selv kjøpt Viking W 600 til meg selv og er veldig fornøyd. Jeg skal også kjøpe en ny 3-sesongs sovepose til samboeren og vurderer da også en 600 (bare i short) til henne. Hun fryser imidlertid lett og når de lengste turene på sommerstid vil gå i fjellet og ikke i skogen er jeg redd for at 600 kan bli knapt (det kan fort bli flere kuldegrader om natten). Jeg ser at 900 i short veier omtrent det samme som 600 i long (som jeg har selv). Jeg synes også 600 long komprimeres tilfredsstillende; 900 i short vil vel kunne komprimeres omtrent likt - kanskje noen liter større. Alternativene jeg står mellom til henne er (i) 600 + en liner til å ha inni som sikkerhetsbuffer eller (ii) 900. Jeg heller litt mot 900 da det vil være "på den sikre siden", samt at man slipper å ha med seg en ekstra liner (som er nok en enhet og tar litt plass). På den andre siden er det heller ikke nødvendig å ha en større pose enn det man faktisk trenger. Å kunne utvide bruken / temperaturen med en liner vil jo også gjøre posen mer optimal under ulike værforhold. 600 har en oppgitt comf. temp på - 3 for kvinner. 900 har - 7. Hva tenker dere - holder det med en 600 + liner for sommerturer i fjellet i Norge for en halvfrossen kvinne? Jeg tar veldig gjerne i mot synspunkter på dette som kan gjøre det lettere å konkludere.1 poeng
-
Innledning Jeg var på jakt etter en ny 3 sesongs sovepose som tålte noen minusgrader, gjerne 7-8 minus etc. Har en sommerpose som går til 0 men den kan bli litt kjølig noen ganger her i landet. Tittet rundt på nett på forskjellige modeller fra f.eks WM, Roberts og Mammut ble var litt i tvil hva jeg skulle velge. Jeg sover mest på magen og der er ikke soveposer så godt egnet. Sommerposen pleier splitte halveis når det er varmt nok. Må jeg ha posen igjen så ender det med at jeg våkner mange ganger i løpet av natta og er nummen i en eller begge armene. Jeg liker ligge på magen med armene under hodet og i vanlig pose blir det så trangt at vinkel på albuen blir helt feil. Hva jeg fant Etter litt leteing på nett etter både quilt og blankets så kom jeg over noen ganske nye poser fra Sierra Designs som kalles Bakccountry Bed. Posene er konstruert uten glidelås. I selve posen er det en "dråpeformet" åpning hvor det er festet en dundyne. Disse posene måtte jeg lese mer om på nett og fant raskt veldig mange bra tilbakemeldinger på de fra folk som sliter med å sove godt i vanlige poser. Så jeg tok rett og slett sjansen og bestilte en slik fra USA. Så vidt jeg husker bestilte jeg fra Campsaver fordi jeg fikk 20% på den der. Prismessig liger den på ca 400USD i vanlig pris, men som regel ikke så vaskelig å finne en rabatt. Specs EN Comfort -1 EN Lower - 7 Lengde Regular/Long: 182/198 Vekt Regular/Long: 1,13/1,22 kg Skulderbredde Regular/Long 155/165 cm Hoftebredde Regular/Long 152/163 cm Fotbredde Regular/Long 107/112 cm Hvordan fungerer posen Den fungerer helt supert. Posen er stor og romslig og har en komfort for menn på ca 7-8 minus. Så langt har jeg ikke testet den i kaldere enn 3.4 pluss. Den veier riktignok 1220gr men det er egentlig ikke så ille. Min forrige 3 sesongspose i samme temp veier 1,6 kilo og er klart mindre i størrelse. Førstepri her var å skaffe en pose jeg sover godt i så får heller det veie noen gram ekstra. Har vært ute en del netter nå med denne posen og har kun en gang våknet av doven arm. Ellers har jeg sovet varmt og godt og våknet langt færre ganger pr natt enn tidligere. En tur blir det som regel for å vanne plantene i løpet av natta. Posen er såpass romslig at jeg som er 186cm fint kan trekke dyna over hode hvis jeg ønsker. bredde nedover er også bra så jeg kan ha bena greit fra hverandre og det ene gjerne trukket litt opp i vinkel. Med den dynefunksjonen er det også veldig lett å regulere temp, det blir gjerne litt varmere i teltet på morgenen. jeg var litt skeptisk til å jeg kom til å sove godt første natta i den men det føles omtrent som å sove med dyne hjemme så bevegelsene i søvne passet posen. Merker spesielt at jeg ikke våkner av at der er for varmt eller for kaldt. På vanlig pose må jeg våkne, så ta opp eller ned glidelås og så sove videre. Her gjør jeg regulering av temp automatisk i søvne med dynedelen fordi det ligner det jeg gjør hjemme. Disse posene er konstruert med en lomme på undersiden til å tre inn liggeunderlag ala Synmat og NeoAir. Short og Regular passer til 51cm brede underlag mens Long passer til 63cm brede underlag. Posen er derfor ikke noe særlig isolert øverst på undersiden. For meg har dette fungert veldig bra. Jeg snur meg ofte bare i en retning om natta så jeg våkner gjerne halveis på underlaget med posen vridd rundt. Med den nye posen så ligger posen mer i ro og jeg snur meg inni posen uten og snurre den rundt meg. I fotenden av posen er den konstruert med en "overlap" på undersiden slik at man kan stikke ut føttene hvis man vil. Kan kanskje tenke at det kan bli en kaldt punkt men jeg har ikke merket noe til det, ei heller fått ut beina ubevist mens jeg sover. Litt mer info og konklusjon under bildene. Bilde av posen med dyna inni Bilde av posen med dyna vrengt ut. Lomma til liggeunderlaget. Lufting av bein. Hvem passer posen for Sliter du som jeg gjør med å sove godt i en vanlig pose, sover mye på mage etc er det verdt å vurdere denne. De som tåler bære litt ekstra vekt for komfort. Jeg har kun testet i telt og under tarp, ikke hengekøye. Dog mente en kompis at det burde funke fint i hans køye. Han har en Hennessy uten lomme til underlag. Han våkner ofte med underlag ved siden av seg. KJekt med noe som holder det på plass. Deg som hater at glidelåser kjører seg fast når du skal ut av posen. Hvem passer den ikke for Vanskelig å tilegge andre meninger for de som er nøye på vekt finnes en del lettere poser. Du som sover veldig bra i en vanlig pose.(du sover sikkert godt i denne også). Pluss Kjempegod å sove i. Eklere å ligge med ekstra jakke enn i vanlig pose ved behov. Gode muligheter for å regulere temp Ikke veldig dyr kontra andre dunposer fra kjente merker. Finnes i mange versjoner fra 1 sesong til 3 sesong, for dame, herre, 2 manns poser. Minus Litt tyngre enn en vanlig pose med tilsvarende temp (fra f.eks Wm, MH, Roberts) men romslig. Fylt med andedun, Gåsedun er vel bedre men ville kanskje gjort den en del dyrere Må bestilles "usett" fra utlandet. Stuffsekk er litt liten, pakksekk har ikke kompresjon. Hette fungerer ikke like bra som en vanlig pose.(Jeg bruker lue uansett for min sovemåte så lenge de ikke er veldig varmt) Konklusjon Et kjøp jeg er veldig fornøyd med så langt. Endelig sover jeg det meste av natten og trenger ikke en time på øyet på ettermiddagen når jeg kommer hjem igjen. I sommerferien kommer jeg nok dog til å bruke sommerposen som veier 700gr. På lengre turer er det greit å spare litt vekt. Sover greit i den når det er varmt nok til å ligge halveis ute av posen. Men når den skal skiftes skal jeg nok skaffe en Backcountry Bed 850 Elite som veier 800gr og har komfort for herrer på minus 1 til sommerturene. Men Backcountry Bed blir med på alle turer vår, høst og lett vinter. For de som vil lese mer så er link til produsenten her!1 poeng
-
I tillegg til skiltet over burde det stå noe sånt som: Casualties resulting from walking past this sign 2015: 2 dead 2014: 1 dead 2013: 4 dead 2012: 3 dead (osv) Don't join them!1 poeng
-
Det er helt riktig at snøfennene er fine å gå på, men ulempen er at de dekker merker og varder og at det lett krever kunnskap om kart og kompass for å finne fram.1 poeng
-
Da jeg kom hjem etter noen lønningspils (feriepengehalvlitere er kanskje mer presist?) i går kveld, bestemte jeg meg for å teste Borah Bug Bivy som jeg mottok tidligere i uken - så rundt midnatt bar det oppover Holefjellet, og rundt en av toppene der fant jeg noen m² med gress like vest for en furu som kunne skjerme litt for morgensolen. Var vindstille og litt knott i luften - fine testforhold . Var på plass i posen før klokken ble ett, og sov som en stein til litt før klokken seks - da ville halvliterne ut igjen... Før jeg akte meg ned i posen og tok på sovemasken igjen etter lensingen, knipset jeg et par bilder av den meget komfortable soveplassen: Sov videre i nesten tre timer til, før det var på tide å stå opp. Veldig fornøyd med bivyen Heiv soveposen opp i en furu så den fikk tørke litt (med morgensolen hadde det også kommet en skiftende bris) mens jeg mekket en morgenkaffe i finværet: Etterhvert pakket jeg sammen, og tok standardturen min over Olsokfjellet og Damsgårdfjellet nedover igjen. Innen jeg var nede i lunsjtider, var den knallblå himmelen blitt dekket av et skylag som seg inn fra sørøst - men jeg kunne jo glede meg over å ha fått med meg de tidlige godværstimene ute1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Trikset er å få hjernen til å være der du fysisk er, til å ta inn omgivelsene med alle sanser og bearbeide inntrykkene - det er som en reset-knapp fra vante tankespor, enten det gjleder fastlåste utfordringer på jobb eller privat. Fotografering kan være en hobby som kan hjelpe med det - det å lete etter gode motiver, tvinger deg til å ha oppmerksomheten rettet mot de visuelle omgivelsene dine (og fortrenge de gamle tankesporene, forhåpentligvis?). Jakt kan sikkert ha noe av samme effekt, likeledes mer ekstreme oppmerksomhetskrevende idretter, vil jeg tro. Når lukter og lyder også slår inn på bevisstheten, da begynner det vel å bli "skogbading" utav det1 poeng
-
Kan bli slik, tankene kverner, men det hjelper muligens om du gir hjernen noe annet å jobbe med. F.eks. sette hodet i "observasjonsmodus", betrakte naturen rundt deg, detaljene, beskriv for deg selv det du ser. Observere din egen kropp og gange, går jeg effektivt nå? Hvordan puster jeg? Holder jeg grei skrittlengde? Osv osv. Sette små mål som du holder fokus på (f.eks. "nå frem til der stiene krysser på under 10 min") osv. Stopp helt opp av og til og lytt til naturen, fokusert. Hva hører du? Beskriv for deg selv, gå videre. Da får du noe tenke på (har jeg hørt/ikke hørt dette før?). osv.1 poeng
-
Hei, Ville bare tipse om at xxl selger jetboil zip til 329,- nå i disse dager. I fysisk butikk kostet den 749,- men tilfeldigvis sto jeg i butikken og googlet, og fant prisen på 329,-. Etter litt diskusjon med de ansatte fikk jeg rabatten. Endte opp med 3 stk "dette kan ikke stemme. Det må være noe feil i systemet. Men men, prisgaranti er prisgaranti. ", sa de Prisen ligger fortsatt på 329,- på nett. Løp og kjøp!1 poeng
-
Store deler av mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet med mennesker som sliter med ulike sosiale og mentale problemstillinger. Jeg har introdusert naturen som en læremester for mestring og trygghet og har uten NOEN unntak utelukkende sett positive effekt på disse menneskene. Finner man rett mestringssone og rette strategier for å operere i denne sona er moder jord den beste terapi. jeg har i stor grad brukt trekkhundene mine som redskap men andre arenaer kan være vel så effektive. Psykisk helseforebygging + friluft og moderens energier= sant1 poeng
-
Trenger man virkelig forskning for å vite hva som er bra for en selv da? Ingen trenger å fortelle meg hva som gjør meg lykkelig. Det er min oppgave å finne ut av dette selv.1 poeng
-
Ut i fra min eksepsjonelt raske titt på abstractet så kan det stilles spørsmål ved om kontrollgruppen egentlig er en betingelse. Bråkete by vs stille natur trenger ikke bety at naturen i seg selv gjør det bra for hjernen, men at det bråkete gjør negativt. Det er dog ekstremt vanskelig å studere slike fenomen da du er nødt å ha naturalistiske omgivelser (siden eksperiment i et lab vil gi ekstremt dårlig ytre validitet). Forøvrig er jeg ikke i tvil om at naturen bringer meg glede i livet, men jeg tror det er litt som med andre fritidsaktiviteter: det bringer ikke glede hvis du ikke liker det i utgangspunktet.1 poeng
-
Naturen gir uten tvil avkopling/velvære, men det som er litt artig med slike undersøkelser er at den som leter finner. Ikke lenge siden det ble funnet at trening gir høyere IQ. Jeg tror hjernen er svært mottakelig for impulser, uansett hva det er, så får vi søke hva som gir oss velvære og ikke trykker oss ned. Selv nyter jeg naturen aller best, gjerne med litt aktivitet, så blir det sikkert en fin miks av frigjorte endorfiner og inntrykk.1 poeng
-
Jeg blir "høy" av fine naturopplevelser. Kan fint leve på en flott tur en uke etter turen.1 poeng
-
Stemmer veldig bra med mine erfaringer dette også. "Stresset" slipper når man er ute i naturlige områder. Det være seg sjø, skog eller fjell. Jeg tror lydene har mye å si. Det er "kunstige" lyder rundt oss hele tiden. Anbefaler det ikke: Men vet man hva man skal lytte etter, så klarer man til å med høre strømmen i huset. Belysning har nok også en del å si. De sier at blåtimen har et spesielt lys, men det første lyset på morgenen det er spesielt, og gjør iallfall meg mye mer opplagt om dagen. Får det kun med meg de gangene jeg er ute på tur. hehe (B-Menneske) Jeg tror i all hovedsak at dette ligger i sansene våre. Vi undertrykker mye av sansene våre i det daglige liv for å løse oppgaven vår (jobb etc). Når man kommer seg ut i naturlige omgivelser så slås disse sansene på. Hørsel, lukt, syn, hjernen skifter fokus, og kropp og sinn gjør det som det er skapt for å gjøre. Føler også at en del av de "duppedingser" som er laget for å forenkle livet vårt i mer eller mindre grad har forringet livskvaliteten vår. Og det er jeg sikkert ikke alene om.1 poeng
-
Skogbading - for et herlig ord Jeg liker det. Jeg liker gå gå med andre, men ofte må jeg gå alene og ha en liten meditativ stund for meg selv også. Det er ingen tvil om at dette er bra for sjela.1 poeng
-
Når kidsa var helt små 0-3år hadde de hver sin Mammut Ajungilak knøtt pose, ser denne kan være litt vanskelig å få tak i om dagen og at den har blitt byttet ut med Mammut knott isteden, samme lengde som Mammut Ajungilak var på 115cm, men var 100gram tyngre og hadde 80gram mer fyll, sånn hvis noen lurte. Fungerte bedre i barnehagen enn voksi posene Fra alder 3-> har jeg brukt Bergans kids comfort, dette er en 150 cm pose, så den vil sannsynligvis holde opp til 7års alderen vil jeg tippe hvis man skal ut på kaldere turer (minus 15 og nedover), ta med de vanlige posene og en jerven ekstreme fjellduk så putter du kids med sovepose inn i fjellduken også har de det mer enn varmt nok. Tipper vi går videre over på en 195cm pose når bergans posen blir for liten, og tar da en 3 sesongers tyin syntetisk pose e.l (grunnet tørke egenskapene og holdbarheten/robustheten på tyin posene) som vil dette det meste av behovene videre fremover en god stund1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00