Vinnerliste

Lørdagen startet med besøk hos Helsport i Melhus som hadde åpen dag. Det føltes som at hundrevis hadde møtt opp. Alle teltmodellene var utstilt på plenen, og når dørene åpnet, ble et par rimelige demovarer revet vekk fra hyllene. Turen gikk så rett til Innerdalen. Helt siden første gang jeg så Skarfjellet, visste jeg at jeg skulle opp hit. Utsikten måtte jo være fantastisk. Det var den. Samme kveld ble det nye teltet testet. For en som er vant med et telt på fem kilogram, var et Superlight-telt helt forbausende lett. Det vil ta noen overnattinger før jeg kan gi det en vurdering. På søndag drog jeg en svipptur innom Litldalen med bil for å studere nibbene og nebbene, og skjønte fort at ja, det var absolutt en god idé å besøke dem. Turen gikk fra Hoven opp til Litlkalkinn på fin sti (i motsetning til gårsdagen, hvor så godt som hele turen gikk på løs stein), og så var det trasking i snø opp til toppen nordøst for Hårstadnebba. Utsikten er den mest spektakulære jeg har opplevd. Den slår Romsdalseggen. På grunn av litt knapt med tid, stoppet turen der. Neste gang blir det besøk på selve Hårstadnebba og Langrabbpiken, skjønt det er fare for at stupet jeg gikk langs i dag faktisk er høydepunktet. Det er fare for at jeg drar til Sunndalen neste gang òg …

I helgen var jeg 3 dager å fisket i Birtedalen. Det er lenge siden jeg har fått så mange fiskeopplevelser på en tur! Det er klart at fisken er sulten... Les hele den fantastiske turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/12/villig-orret-i-telemark-pa-kryss-og-tvers-i-birtedalen/ Her er noen bilder:

Jeg og @Tor-Erik-L-77 har hatt en fin-fin tur med barna på Skrim i helga. Full rapport kommer etterhvert

Satt hundevakt i helga, så ble en tur til Lille Presteskjær Fyr. Aldri vært der før. Ganske kult egentlig. Noen måtte kjøle seg ned litt i sjøen

Søndagens prosjekt ble å bestige Ø4 og Ø5 på Hovsnebba. Snudde på samme tid i fjor i skaret mellom Ø3 og Ø4 da det var vått fjell her med noe nysnø, Denne gangen kom jeg meg videre da det var mye mindre snø enn i fjor. Utfordringene sto i kø her, først og komme seg nede i skaret, så opp til Ø4, før skaret ned og opp til Ø5 ba på spenning! Skaret mellom Ø3 og Ø4. Ø3 til Ø4: På tur ned i skaret kom jeg til ett punkt kanskje 3m over bunnen hvor det smalnet veldig til og hvor luftigheten tok godt tak i kroppen med 1400m ned på den ene siden og 700m på den andre siden. Faktisk så den på 700m mest skremmende ut! Videre ned var berget formet som en bratt kniv, dessverre avrunda uten sprekker og tak på så jeg turte ikke å prøve meg noe sørlig på den. I stedet jobbet jeg meg ned ei smal sjakt mot nord. Her var det noe våt jord og gress, men fant etter hvert noen gode tak. Måtte 4-5m ned før jeg kløyv opp igjen til nederst i skaret. For å komme meg opp til Ø4 møtte jeg en loddrett vegg, men litt på nordsiden var det ei smal sjakt/sprekk som gikk ned mot skaret. Er bare snakk om 2m opp til noen gode tak, men få tak, skråstilt berg og svært høy luftighetsgrad gjør nok dette punktet til Hovsnebbatraversens nest drøyeste punkt (etter Tande). Hadde ett godt tak med høyrearma, men fikk ikke helt plassert venstre fot slik at jeg nådde opp til ett tak som lå oppi sprekka. Var vanskelig å se hvor god taket var, og derfor tok jeg ikke helt sjansen på å 'hoppe' opp. Kommer seg fortere opp her med bedre klatresko enn mine Crispi Skarvan som fort glir om jeg kun har 1cm brede hyller å tråkke på! Etter litt om og men fikk jeg plassert venstre sko slik at jeg kunne kontrollert løfte meg opp å ta tak i taket med venstrearma. "Yes" sa jeg til meg selv, for det taket var knall! Fra da ble det enkelt og det var bare å komme seg opp i sprekka og videre opp til Ø4. Fra Ø4 mot Ø5. Fra Ø4 gikk veien videre ned i ett nytt skar til Ø5. På tur ned i skaret kom jeg ned til ett taufeste over en hammer, kanskje 3-4m ned til fjellet. Her var det ikke mulig å klatre ned uten sikring, men jeg fant ganske fort noen fine sprekker vest for hammeren som tok med zikkzakk ned i skaret. Videre opp på Ø5 ble det ganske bratt klyving mellom store steiner. Her var det mye mose og noe nysnø så det var ganske glatt. Helt øverst var det en ganske artig smal sprekk jeg måtte igjennom for å komme meg helt opp. Hammeren som noen hadde klatra ned/opp. Jeg fulgte sprekka under ett stykke ut før jeg kløyv videre opp og over hammeren Profil av Ø5 sett fra skaret mellom Ø4 og Ø5. Utsikt tilbake på Ø4 og videre langs traversen fra toppen av Ø5. Fra Ø5 har man egentlig flere muligheter, man kan fortsette videre til Furunebba, eller gå mot Furuveita og enten gå ned Tjuvdalen, ned Furuveita eller tilbake til normalveien opp Hovsnebba under Kufonna. Pga. mye snø tok jeg retur samme vei og fikk klyvd/klatret meg litt mer kjent med skarene. I det jeg passerte Ø3 tikket meldingene inn om oppmøte ASAP på pub i Trondheim! Gikk effektivt opp til Hovsnebba hvor jeg signerte boka. Ble lett jogg/hopping ned til bilen, 1t 15min fra toppen og ned.

Sesongåpning for broderen. Vi ble to på fredagens tur innover til Blåfjellenden. Broderen er ikke like ivrig som meg når det gjelder fjell og hei. Han har – til tross for alder, fortsatt en jobb og ivareta. For egen del er det ikke annet enn hus og hjem (bestyrerinnen) – og ikke minst form, som avgjør hvor mange turer det skal bli. Broderen var oppsatt på å komme seg oppover. Han, som meg, ser fram til den første turen til Blåfjellenden. Det er liksom starten på en ny sesong, og så er det jo kjekt å være på hytta. Det er liksom en ekstra bonus. Og årene fremover vil bli bonusår, om helsa holder. Og det håper vi den gjør… Det er faktisk ikke alle i vår alder som kan suse rundt i heia to tre ganger i uka. Bruke en halv dag på å komme inn i heia. Vi besøker ofte en hytte, hvor det er greit å ta pause innendørs. Og så bruke den siste halvparten av dagen på å komme seg hjem…. Sekken er nok blitt lettere med årene. Jeg tenker i hvert fall mer nøye på hva jeg hiver opp i. Og det går vel noe senere – gamlingene blir forbigått av ungdommen av og til. Men kjekt er det, og spesielt kjekt å gå til Blåfjellenden som starten på en ny sesong – i finvær. Godværet som nå har vart en stund fortsatte på fredagen, men det kunne komme noen ettermiddagsbøyer. Vi ville være på hytta lenge før disse, håpet vi. Det viste seg å stemme, og de neste som kom var like heldig. De nådde hytta i det regnet kom. De siste var litt uheldige – det lå klær til tørk over hele stua på annekset morgenen etter…. Så pass tidlig i sesongen er det alltid snakk om snø og snømengder. Det kommer jo snø hver vinter, og den ligger jo normalt en stund ut over sommeren som fenner. Dette året kom snøsmeltingen fort i gang, og det har vært mange varme dager. Det er litt uvanlig. Stien inn til Blåfjellenden er grei nå. Snøfennene er borte på alle «vanskelige» plasser. Den snøen som er igjen ligger der det nesten alltid ligger snø – hvert fall til St. Hans. Det er for eksempel ikke mulig å gå ned «rennå» på snø. «Rennå» er en snarvei, som kan nyttes så lenge det er snø. Det går antakelig ca et minutt raskere enn den vanlige stien, men så er det til gjengjeld kjekkere – om baken tas i bruk. Det ble litt jobbing på fredagskvelden, men det vanlige ritualet med egg og bacon til frokost, og vask og rydding etter på. Vi var klar for retur til rimelig tid. Eller var vi det? I sør tårnet det opp mørke skyer. Himmelen var svart og skyene lå lavt. Og vinden kom imot – fra sør. Ville vi nå Hunnedalen før regnet. Jeg gikk fortsatt i kortbukser, og opp bakken i le for vinden, også uten jakke. Oppe i høyden var det ikke lenge før jakken kom på, men det var ikke nødvendig å skifte til lang bukse. Det gikk greit bortover flyene. Farten var, mente vi, høyere enn på vei inn. Og jo, klokka fortalte at vi hadde gått fortere – nesten 7 hele minutter. Det er «mye» på en to timers tur…. Selv om vi fikk noen dråper på oss enkelte ganger, holdt regnet seg stor sett borte. Vi fikk faktisk skiftet nede ved bilen uten regn. Ikke lenge etter at vi hadde startet bilen måtte vindusviskerne på og et stykke lengre ned ble det regn, og hagel og kaldt. Skikkelig ufyselig, men vi var i bilene på vei hjem… Les hele artikkelen

Dag 2 på grunnkurs hav er ferdig og kjæresten og jeg er de stolte (og meget slitne) innehavere av våttkort med oblat for "hav". Vil ikke akkurat si at jeg kan padle nå, men vi har iallefall lært litt grunnleggende teknikker samt redning om man skulle ramle ut av kajakken. Et grunnlag for å evt. bygge videre på med andre ord. Dagens tur gikk derfor i sjøen utenfor Øysand Camping til Gaulosen. Ikke så veldig langt, men greit nok for 8 ferskinger på sin første kajakktur.

Stetind 2, akkurat hentet på posten. Måtte opp inne da det regnet så fælt ute. 1000 kr på finn

I helgen var jeg 3 dager å fisket i Birtedalen. Det er lenge siden jeg har fått så mange fiskeopplevelser på en tur! Det er klart at fisken er sulten... Les hele den fantastiske turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/12/villig-orret-i-telemark-pa-kryss-og-tvers-i-birtedalen/ Her er noen bilder:

Ikke kjøpt, men fått. I går hadde jeg fødselsdag og når man har oppnådd en så høy alder som meg, så preges gavebordet stort sett av blomster og dyre flasker. Men en og annen "kjekt å ha" ting var det faktisk også. En av disse "kjekt å ha" tingene var et Exibel solcellepanel til å lade opp mobilen med og som lett kan henges utenpå sekken. Dette er en ting jeg sikkert ikke hadde kommet til å kjøpe selv, og da var det jo ekstra kjekt å få et. I dag ble det testet på mobilen og jeg var faktisk positivt overrasket, og med tanke på hva det koster så må jeg innrømme at jeg ble litt imponert. Det eneste jeg har å utsette på dette panelet er størrelsen hvis det skal tas med på tur. Det finnes modeller som kan brettes sammen og som passer bedre i sekken, men for meg som nesten ikke bruker mobil på tur så vil det nok bli mer brukt andre steder.

En kort tur innover heia. Sandvatn 12. juni, på beina – litt tidlig muligens? Etter tur på onsdag, fredag og lørdag, var det ikke akkurat en langtur jeg så fram til. Men hvor skulle jeg ta søndagsturen? Det ligger en stolpe og noen skilt i carporten som skulle ha vært båret opp i Madlandsheia? Bynuten er en annen mulighet. Men hva med en tur innover mot Sandvatn for å sjekke forholdene. Glimrende plan. Men en god del kjøring. Ned lørdag og tilbake opp i Hunnedalen på søndagen. Det var sol, sommer og blå himmel hjemme – ut stuevinduet. Det var vel egentlig det som lokket meg opp i heia. Himmelen var ikke like blå og klar inne i landet, og oppover ble det mer og mer skyet. Var dette egentlig kortbuksevær? Det fikk stå til. Jeg tok på jakken, men ikke langt opp i Lysebrekka, måtte den av. Det ble varmt, - og sommerlig de øyeblikkene sola kom igjennom. Spørsmålet som jeg ønsket å få svar på, hvor mye snø er det egentlig på 1000moh. Det ligger normalt en fonn i lysebrekka de første gangene jeg tar turen innover. Dette året var det ikke nødvendig å tråkke på snø før nesten helt oppe. Det lå snøflekker på siden av stien, så det var ikke lenge siden snøen forsvant fra stien, men for meg var det vanlig sommersti. Innover flatene mot Blautevann, var det heller ikke mye snø. Det lå fenner i de vanlig søkkene, og fonna som lå til oktober i fjor, var fortsatt stor. Stort sett var det likevel lite snø i forhold til hvordan det normalt er – rundt St. Hans. Blautevann var fortsatt delvis isdekket, og det ble mer og mer snø jo lengre opp i høyden jeg kom. Matiasbekken var åpen, og grei og komme over. Det er et av de «vanskelige» punktene på de første turene. Her må bekken ofte krysses på snøbru. Og med snøsmeltingen i gang, er det etter min mening «risikosport», det er tross alt en meter ned – om noen går igjennom. Denne gangen, helt uproblematisk, som sagt. Ett stykke oppe i bakken over Blautevann, traff jeg på den første fonna. Men det er halvveis inn til Sandvatnhytta. Med andre ord sommer forhold til halvveis… Resten mer vinterlig. Langs Blautevannbekken og ned til Mangædne, var det store fenner. Og nede på Mangædne var bakken delvis dekket med snø. Nå er det sommer, værmeldingen er fortsatt god, med varme og sol – disse fennene er ikke dypere enn at de kjapt vil forsvinne. Mesteparten av snødekket på flatene vil antakelig være vekke i løpet av en uke… Det var ikke mange folk innover i førstningen. Jeg møtte en jente som hadde overnattet på hytta. En stund etter kom «storfamilien». Ungdommen et godt stykke foran de voksne. Omtrent som når sauene tas ned på høsten, noen langt foran de andre… De hadde alle sammen vært innom Mohidler, og kunne melde at den var enkel å finne. Fonna foran inngangen nesten vekk. På vei tilbake møtte jeg en familie som nettopp var på tur for å finne Mohidler. Turistforeningen hadde sagt det var sommerforhold. Der vi sto – nede mot Mangædne, stemte det så avgjort ikke. Nesten nede ved bilen, i Lysebrekka, møtte jeg en familie med små unger. Tydelig fjellvant og kjent i området. De var bare på søndagstur, og skulle ikke så langt opp. Det er alltid kjekt å se unger på tur. Et hyggelig møte. For mange år siden møtte jeg et eldre ektepar på omtrent samme plassen. Gubben godt over 80. Kona bak og mente «gamlingen» var litt forstyrret som absolutt skulle opp i heia. De kom opp. Kommer noen av ungene til å huske meg som en «gal» gamling på tur? Les hele artikkelen

I dag ble det enda en tur der litt av oppmerksomheten var rettet mot utsyr, og ikke bare naturnyting. Av og til mistenker jeg meg selv for å kjøpe nytt utstyr for å ha et uangripelig teknisk formål med å ta en tur, bare for å ha et godt argument når mitt lateste hjerneområde argumenterer for sofa og at stier og fjell i nærområdet allerede er sett utallige ganger... Fikk jo første overnatting i Borah Bug Bivy natt til i går - den passet ypperlig sammen med liggeunderlag, pose og pute I dag ville jeg se hvordan bivyen passet sammen med min StS Nano TarpPoncho (kombinert tarp/regnponcho), og for å toppe det skulle den igjen settes opp med bruk av TrekPoden min (kombinert fotostativ/vandrestav). Gikk opp Gravdalsfjellet fra Nipedalen, og passerte en Viggohytte som virkelig begynner nærme seg ferdig - fint å se, og det var mye folk som ville se det der. Fortsatte videre oppover et lite stykke, gikk av stien og fant et fint sted å begynne med utstyret. Hadde med billig line fra Biltema som jeg kuttet til etterhvert som jeg trengte. Ville ha temmelig lav bakkant mot vinden (og regnet som jeg måtte forestille meg), men likevel litt høyde lenger fram - da var en renneløkke rundt halsen på regnhetten genial for å få den ekstra høyden. Det gikk ganske fort og greit: Staven i framkant er et 70cm karbonrør (kuttet av fra en Biltema vandrestav) som får plass inne i Trekpoden. Det ble slett ikke verst Gadd ikke ta frem liggeunderlaget og blåse opp det, det var åpenbart at det ville gått bra. TarpPonchoen er akkurat litt for liten (jeg er XL-størrelse, tarpen anslår jeg er optimal for en S, kanskje en M) til at jeg ville brukt den fast på turer der jeg forventer regn. Som en minimums-løsning om jeg skulle bli overrasket av noen byger på godværstur, er den imidlertid ganske så smart - det var faktisk trivelig å ligge under der . Hadde den vært 20 cm lengre og 15 cm bredere, tror jeg jeg kunne klart meg med en sånn på en ukestur i lavlandet, selv om det ble noen regnnetter. Pakket sammen da skyene ble mørke og truende (ble det lyn og torden?), og bega meg hjemover - men skyene trak seg stadig til siden, og da tok jeg meg god tid langs stien og nøt solen. Faktisk la jeg meg ned en stund og bare slappet av - minner meg om tittelen på en gammel Calvin & Hobbes-bok: "Lazy Sunday Book"

Vi kom litt sent av gårde og da det ble sludd i luften fant vi ut at vi skulle campe et vann tidligere enn planlagt. Skiftene vær med lave temperaturer og sludd, hagl, og innimellom regn så ble det mer kosetid i teltet enn tid med fiskestenger. Selv om sommeren tidvis glimter til er det nå tilbake til mer normalt "vårvær" her i Vest-Finnmark og det har ligget på 3-8 grader siste uka. Men heldigvis er det ingen som klager så lenge man kan kose seg litt ekstra i teltet....

Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.

Men har du sett! Da var Helsport Nordmarka 3 på kjempetilbud til 1699,- https://www.xxl.no/helsport-nordmarka-3-camp-tremannstelt-forpris-xxl-no-2499/p/1100090_1_style

@mrandersen: Den så jo veldig kompakt og greit ut det der For meg blir den medfølgende kjelen (ca 3 dl) upraktisk liten - bla er den for liten for en standard tørrmatpose (krever ca 4 dl kokende vann) - så jeg ønsket en kjele som var større. Valget falt på Optimus Terra Weekend HE, som er stor nok til at den også kan brukes som transportbeholder for Svea-en (et annet godt alternativ er FMC XK6, har jeg skjønt). Men da blir også størrelsen på posen rundt Svea presset fra to sider - er den for liten, går ikke Svea oppi, mens om den er for stor, passer den ikke oppi kjelen når den ligger rundt Svea. Jeg tror sistnevnte vil være tilfellet for den objektivvesken du har der. Her er et lite utsnitt fra et bilde jeg la i en turrapport nylig, som viser "oppsettet" mitt: Sveaen går i den oransje drybagen, som så plasseres i kjelen med pannelokket over, og medfølgende nettingpose rundt det igjen. Funderer altså på en grei erstaning for drybagen for tiden, selv om det knapt kan kalles et prekært behov

Mitt tips er å kjøpe det oppblåsbare du meinar du treng, og så tek du ein therm-a-rest ridgerest z-lite eller SoLite og delar i to, slik at det dekkjer kroppen din frå rompa og opp. Då har du dekt behovet ved evt førstehjelp, du har å bruke ute i lyng og stein, samt ein backup om den oppblåsbare sviktar. Ved delaminering eller hol; Legg sekken din under det flate oppblåsbare i fotenden, og legg skummen oppå. Heilt ok løysing om du skulle være uheldig på tur. Eg har vore saman med ,ed ei som feikk delaminert downmat på skitur ved ei viddekryssing, samt ei vennine som var på Svalbard på skitur eit par veker no som fekk det. Dei løyste det på dette viset, samt brukte alle kolli som ikkje var sårbare for press til å bygge opp under det paddeflate underlaget. Det funka, dei heldt både varmen og sov godt. Litt meirarbeid dog. Trur eigentleg denne problemstillinga er vanskelegare heime enn den faktisk er ute på tur Ein finn som regel løysingane på det. Når du kjem heim får du nytt underlag dersom det er delaminert. Men det er klart, ein ynskjer jo å kjøp noko som funkar. Eg har ein mat-cover pro (med eva-foam). Eller dvs 3. Me brukar dei sjeldan. Større og tyngre enn ei halvt liggeunderlag, og mindre fleksibelt.

Du kan også ringe Bergans, de har peiling. Veldig tidlige kanoer hadde en annen rørdim... Denne er temmelig gammel når jeg ser på matten i bunn og "bærehåndtakene". Båten er imidlertid veldig god selvom, så ikke noe å bekymre seg for. Men hør med Bergans hvorvidt setene passer. Personlig syns jeg setene er vonde, og liker bedre å sitte på sekken, eller noe annen bagasje av noe slag.

altså, muligens at jeg taler til døve ører her men: skumunderlag? tåler ihvertfall alt. Riktignok ikke like behagelig som luft men.....

Her er mitt lille oppsett. Hvis du finner en bag som passer til et vidvinkel objetiv så burde du komme imål, min fulgte med et Sigma AF 10-20mm f/4-5.6 objektiv De er gjerne litt korte og breie Her er en kamera tilbehørsselger på ebay: http://www.ebayshopkorea.com/main/optionSearch?categoryId=107894&sortOrder=StartTimeNewest&pageNumber=7&aspectFilter=

Dag 1 på grunnkurs havpadling er gjennomført i dag. Mye "bading" og redning + noe padleteknikk og frisk luft hele dagen = dødsliten.

Tok med hunden å dro til mine besteforeldre bosatt på Meløy. Helgelandsbukken Stæra henter mat til ungene. Bestefar henter posten

Har besøkt min fineste varde hittil, på toppen Eldsfjell i Egersund kommune! Flott varde, men aner ikke hvem som har bygget den. Ikke er det sti opp til den heller, noe som jeg synes var superkult, for på en måte var den litt hemmelig Også er det sinnsykt mye myrull i år! Aldri lagt merke til så mye før i alle fall. Hadde med en hel gjeng på tur, og selvsagt galningen(hunden ikke meg!): På vei ned var vi innom en slags heller, der var det bygget "vegger" av stein, og en eldgammel ovn som var nesten rustet i stykker. Vet ikke om det er for gjetere eller fra krigen, men spennende det også Så er det noe som sier meg at jeg snart bør investere i et bra kamera...

To topper i dag. Kommunetopp i Holtålen/Røros først; Nyvollhøgda. deretter Rogne som ikke figurerer på noen liste, men som likevel var en nydelig topp. Helsikes stigning den første km, noe slakere mot toppen. Pause ved Hessjøen mellom de to toppene. En perle som hittil ikke har vært besøkt av meg. Kommer helt sikkert igjen!

@mrandersen: Jeg synes varmeveksleren hjelper godt på effektivitet og litt på vindmotstand. Som du ser på bildet har jeg tatt av kjelestøttene, og satt varmevekslerribbene rett på vindskjermen - da er selve kjelebunnen i samme avstand som om den hadde stått på kjelestøtter uten ribbekransen under. Mitt inntrykk er at du får høyest effektivitet av å justere Svea ganske mye ned - kjører du på for full guffe, går flammene rett inn i ribbekransen og kjøles ned før forbrenningsreaksjonene er ferdig. Du vil nok uansett få kokt opp innholdet i kjelen mye raskere enn utene varmeveksler, men samtidig vil du kjenne tydelig eksoslukt. Skrur du ned effekten, vil du få kokt opp innholdet litt saktere men vil bruke mye mindre bensin Skal du fyre innendørs, bør du alltid bruke kjelestøttene - det reduserer mulighetene for halvforbrent bensin (kullos med mer) som er direkte livsfarlig i et lukket rom. (Ellers hadde jeg en BernieDawg stillebrenner-cap på Sveaen på bildet, den passer bedre med varmeveksleren enn den originale bråkebrenneren, men er litt mer ømfintlig for vind. Som du ser går dampen horisontalt fra kjelen, så jeg lagde litt le ved brenneren ved å lene pannelokket mot kjelen på vindsiden - funket fint ) En lekkasje i Svea er ikke noe jeg bekymrer meg veldig for - hvis det er noe som kommer gradvis, vil man jo merke det ved at den vil funke mye dårligere under bruk pga redusert trykkoppbygging, evt stikkflammer ut der lekkasjene måte være. Så da gjenstår at en lekkasje oppstår på Svea under transport - og man skal jo aldri si aldri, men det vil jeg tro skjer ytterst sjelden. Den er så enkel, med så få koblingspunkter, at jeg anser risikoen for liten. Likevel; det er ikke helt uten grunn at jeg har en drybag rundt Svea i dag, den er jo helt tett med en lufttett rullelukking - og det første jeg gjør når jeg åpner er å snuse etter om det er bensindamp nedi der. Ikke skjedd ennå

Et snop oppsett det der, kompakt og lettvint. Er som du sier svea koppen er i grunn lite brukanes til noe (?), jeg har aldri brukt den. Har du gode erfaringer med varmevekslern sammen med 123'en? Tanken med linsebaggen var å ha svea'en lengst mulig vekk fra alt annet siden vi har med bensin å gjøre, dårlig erfaring med lekke optimuser da jeg var i forsvaret selv om parafin trossalt er verre å søle i sekken enn bensin, det setter seg i alt...

vil ha knapper, er ikke så fan av touch i dårlig vær med hansker....

Enda mer fornøyd nå – jeg kan vel kjøpe 2,5 av den til venstre som er min, for det man må betale for den til høyre. Men jeg har lomme! Hi hi! En annen ting som er litt forskjellig er plasttuppen på føttene. Men om det har noe å si tviler jeg vel på.

Villedende, i beste fall...ellers er dette vel for ren svindel å regne.

Kan si meg enig at det er vanskelig å få ut all luft av en drybag, men jeg bruker denne til soveposen min, og her får du presset ut luft etter at du har rullelukket den. Deretter kan du presse ut enda mer ved å komprimere via stropper. Jeg bruker str. small til syntetisk sommer/ 3- sesongspose, og da blir den på størrelse med/ mindre enn liggeunderlaget mitt(Exped Synmat UL 9LW)

Mjoo, man får jo på en måte til å komprimere en drybag også. Men det er mer pes. Jeg legger soveposen opp i bagen og legger kneet på posen og presser ned med bagen åpen , og prøver så mye luft som mulig ut av posen med drybagen åpen , og så få lukket sammen rullelukkingen før soveposen sveller ut igjen. Med klær også oppi blir det enda vanskeligere. En vanlig kompresjonspose som brukes til soveposer er mye bedre å komprimere med. En draybag er jo ment å være vanntett, og da blir den lufttett også.

Er selv fan av Snota sekkene til Helsport, de rommer utrolig mye i forhold til liter oppgitt og de veier lite, så har de den geiale "koffert" åpningen som gjør at man kan legge sekken ned på ryggen og lett komme til alt innholdet uten å tømme sekken på hodet. Var en tur på skrim i helga med snota 55 litern og to gutter på 8 år - var selv overrasket over hvor mye jeg klarte å stappe oppi den sekken Nå var det heldigvis bare en gåtur på omlag 3km, tror ikke den sekken er helt beregnet for nær 30kilo men gikk overraskende greit. Poenget med et lokk som åpnes hele veien er at det gjør pakking av sekken utrolig mye enklere, veldig lett å organsiere utstyret du har på en lur måte og maksimere plassen. Et triks jeg ofte bruker er å brette det oppblåsbare liggeunderlaget slik at det dekker hele ryggen i sekken, så tar jeg soveposen i en ganske mye for stor vantett pakkpose som jeg "cruncher" ned i bunnen av sekken. På denne måten så tar sovepose og underlag svært lite plass, nå kan du fylle på med resten. Posen som ligger i bunnen vil etterhvert komprimere seg selv ettersom du fyller på og stikker ting ned i sekken.

Steike, er ikke ofte man opplever et sånt fiske! En skikkelig filleteringsjobb ser jeg

Godt at sesongen er igang igjen, flott fiske på deg

Jøss, ser ut som en kanadisk modell.. Har ikke hørt om disse før. Ut fra bildene så ser det ut som det bør gå fint, for setefestene kan reguleres. Det forutsetter imidlertid at dimensjonene på rørene er de samme.. Det er masse folk her på forumet som har Ally, så du finner sikkert en i nærheten av der du bor om du vil prøve..

Om du behandler undelaget pent går det helt fint. Jeg har en dachs som hopper rundt og har ikke hatt problemer i forhold til det. Det tåler mer enn man skulle tro, men skarpe kvist eller stein er selvfølgelig smart å unngå. Delaminering har vært et problem på ihvertfall en batch på Exped-underlag. Jeg har et Downmat 7LW som er mye brukt, aldri problemer. Damas Synmat 7M derimot, som er brukt bare få netter delaminerte for noen uker siden. Fikk nytt fra Fjellsport uten diskusjon. Jeg ville uansett ikke latt det styre valg av underlag. Delaminerer det får du nytt, men klart litt kjedelig om det skjer på dag 3 av en toukers tur

Jeg bruker bare Change sine, samme som du postet bilde av lenger opp. Sliter også med nakken. Den fra PR på Kiwi er deilig mot huden, men for nakken er den drepen. Change sin støtter skikkelig, og holder vask etter vask etter vask. Brukt min første i 6 år nå, enda er strikkene like elastiske og ingenting som har røket.

Hehehehe.... dette lukter humbug..

Har ikkje prøvd dette selv berre prøve å setta meg litt inn i det. Dersom ein ikkje har duppen ytterst men istadenfor har dupp -snøre-flåga så vil eg tru at det lett kan bli vase av det. Kan det da hjelpa å bruka ein magnetdupp sån som dette her http://www.elbe.no/fisk/produkter/fisketilbehor/dupper/711/no ?

Innledning Jeg var på jakt etter en ny 3 sesongs sovepose som tålte noen minusgrader, gjerne 7-8 minus etc. Har en sommerpose som går til 0 men den kan bli litt kjølig noen ganger her i landet. Tittet rundt på nett på forskjellige modeller fra f.eks WM, Roberts og Mammut ble var litt i tvil hva jeg skulle velge. Jeg sover mest på magen og der er ikke soveposer så godt egnet. Sommerposen pleier splitte halveis når det er varmt nok. Må jeg ha posen igjen så ender det med at jeg våkner mange ganger i løpet av natta og er nummen i en eller begge armene. Jeg liker ligge på magen med armene under hodet og i vanlig pose blir det så trangt at vinkel på albuen blir helt feil. Hva jeg fant Etter litt leteing på nett etter både quilt og blankets så kom jeg over noen ganske nye poser fra Sierra Designs som kalles Bakccountry Bed. Posene er konstruert uten glidelås. I selve posen er det en "dråpeformet" åpning hvor det er festet en dundyne. Disse posene måtte jeg lese mer om på nett og fant raskt veldig mange bra tilbakemeldinger på de fra folk som sliter med å sove godt i vanlige poser. Så jeg tok rett og slett sjansen og bestilte en slik fra USA. Så vidt jeg husker bestilte jeg fra Campsaver fordi jeg fikk 20% på den der. Prismessig liger den på ca 400USD i vanlig pris, men som regel ikke så vaskelig å finne en rabatt. Specs EN Comfort -1 EN Lower - 7 Lengde Regular/Long: 182/198 Vekt Regular/Long: 1,13/1,22 kg Skulderbredde Regular/Long 155/165 cm Hoftebredde Regular/Long 152/163 cm Fotbredde Regular/Long 107/112 cm Hvordan fungerer posen Den fungerer helt supert. Posen er stor og romslig og har en komfort for menn på ca 7-8 minus. Så langt har jeg ikke testet den i kaldere enn 3.4 pluss. Den veier riktignok 1220gr men det er egentlig ikke så ille. Min forrige 3 sesongspose i samme temp veier 1,6 kilo og er klart mindre i størrelse. Førstepri her var å skaffe en pose jeg sover godt i så får heller det veie noen gram ekstra. Har vært ute en del netter nå med denne posen og har kun en gang våknet av doven arm. Ellers har jeg sovet varmt og godt og våknet langt færre ganger pr natt enn tidligere. En tur blir det som regel for å vanne plantene i løpet av natta. Posen er såpass romslig at jeg som er 186cm fint kan trekke dyna over hode hvis jeg ønsker. bredde nedover er også bra så jeg kan ha bena greit fra hverandre og det ene gjerne trukket litt opp i vinkel. Med den dynefunksjonen er det også veldig lett å regulere temp, det blir gjerne litt varmere i teltet på morgenen. jeg var litt skeptisk til å jeg kom til å sove godt første natta i den men det føles omtrent som å sove med dyne hjemme så bevegelsene i søvne passet posen. Merker spesielt at jeg ikke våkner av at der er for varmt eller for kaldt. På vanlig pose må jeg våkne, så ta opp eller ned glidelås og så sove videre. Her gjør jeg regulering av temp automatisk i søvne med dynedelen fordi det ligner det jeg gjør hjemme. Disse posene er konstruert med en lomme på undersiden til å tre inn liggeunderlag ala Synmat og NeoAir. Short og Regular passer til 51cm brede underlag mens Long passer til 63cm brede underlag. Posen er derfor ikke noe særlig isolert øverst på undersiden. For meg har dette fungert veldig bra. Jeg snur meg ofte bare i en retning om natta så jeg våkner gjerne halveis på underlaget med posen vridd rundt. Med den nye posen så ligger posen mer i ro og jeg snur meg inni posen uten og snurre den rundt meg. I fotenden av posen er den konstruert med en "overlap" på undersiden slik at man kan stikke ut føttene hvis man vil. Kan kanskje tenke at det kan bli en kaldt punkt men jeg har ikke merket noe til det, ei heller fått ut beina ubevist mens jeg sover. Litt mer info og konklusjon under bildene. Bilde av posen med dyna inni Bilde av posen med dyna vrengt ut. Lomma til liggeunderlaget. Lufting av bein. Hvem passer posen for Sliter du som jeg gjør med å sove godt i en vanlig pose, sover mye på mage etc er det verdt å vurdere denne. De som tåler bære litt ekstra vekt for komfort. Jeg har kun testet i telt og under tarp, ikke hengekøye. Dog mente en kompis at det burde funke fint i hans køye. Han har en Hennessy uten lomme til underlag. Han våkner ofte med underlag ved siden av seg. KJekt med noe som holder det på plass. Deg som hater at glidelåser kjører seg fast når du skal ut av posen. Hvem passer den ikke for Vanskelig å tilegge andre meninger for de som er nøye på vekt finnes en del lettere poser. Du som sover veldig bra i en vanlig pose.(du sover sikkert godt i denne også). Pluss Kjempegod å sove i. Eklere å ligge med ekstra jakke enn i vanlig pose ved behov. Gode muligheter for å regulere temp Ikke veldig dyr kontra andre dunposer fra kjente merker. Finnes i mange versjoner fra 1 sesong til 3 sesong, for dame, herre, 2 manns poser. Minus Litt tyngre enn en vanlig pose med tilsvarende temp (fra f.eks Wm, MH, Roberts) men romslig. Fylt med andedun, Gåsedun er vel bedre men ville kanskje gjort den en del dyrere Må bestilles "usett" fra utlandet. Stuffsekk er litt liten, pakksekk har ikke kompresjon. Hette fungerer ikke like bra som en vanlig pose.(Jeg bruker lue uansett for min sovemåte så lenge de ikke er veldig varmt) Konklusjon Et kjøp jeg er veldig fornøyd med så langt. Endelig sover jeg det meste av natten og trenger ikke en time på øyet på ettermiddagen når jeg kommer hjem igjen. I sommerferien kommer jeg nok dog til å bruke sommerposen som veier 700gr. På lengre turer er det greit å spare litt vekt. Sover greit i den når det er varmt nok til å ligge halveis ute av posen. Men når den skal skiftes skal jeg nok skaffe en Backcountry Bed 850 Elite som veier 800gr og har komfort for herrer på minus 1 til sommerturene. Men Backcountry Bed blir med på alle turer vår, høst og lett vinter. For de som vil lese mer så er link til produsenten her!

I tillegg til skiltet over burde det stå noe sånt som: Casualties resulting from walking past this sign 2015: 2 dead 2014: 1 dead 2013: 4 dead 2012: 3 dead (osv) Don't join them!

Da jeg kom hjem etter noen lønningspils (feriepengehalvlitere er kanskje mer presist?) i går kveld, bestemte jeg meg for å teste Borah Bug Bivy som jeg mottok tidligere i uken - så rundt midnatt bar det oppover Holefjellet, og rundt en av toppene der fant jeg noen m² med gress like vest for en furu som kunne skjerme litt for morgensolen. Var vindstille og litt knott i luften - fine testforhold . Var på plass i posen før klokken ble ett, og sov som en stein til litt før klokken seks - da ville halvliterne ut igjen... Før jeg akte meg ned i posen og tok på sovemasken igjen etter lensingen, knipset jeg et par bilder av den meget komfortable soveplassen: Sov videre i nesten tre timer til, før det var på tide å stå opp. Veldig fornøyd med bivyen Heiv soveposen opp i en furu så den fikk tørke litt (med morgensolen hadde det også kommet en skiftende bris) mens jeg mekket en morgenkaffe i finværet: Etterhvert pakket jeg sammen, og tok standardturen min over Olsokfjellet og Damsgårdfjellet nedover igjen. Innen jeg var nede i lunsjtider, var den knallblå himmelen blitt dekket av et skylag som seg inn fra sørøst - men jeg kunne jo glede meg over å ha fått med meg de tidlige godværstimene ute

Jeg har alltid med meg Aquasure på mine fjellturer. Et oppblåsbart liggeunderlag fra 2003 ble reparert i 2006 - og er like tett enda. Et kjempestoff...Har også lappet telt og sekk med det - er sterkt og tørker rimelig fort.

Sykemeldinger kan brukes til så mangt, for min del handler det om å komme seg ut for raskest mulig å få overskudd i hverdagen igjen. Takker da for den enorme jobben som legges ned i diverse turorienteringsopplegg rundt i det ganske land. Jeg bruker nå "stifinneren" fra Nydalen skiklubb ( i Oslo) som før og nå har gitt meg mange fine turer på nye stier. Mandag 6. juni tok jeg "sort tur 4", opp langs vestsiden av elven fra Skar i Maridalen opp til Øyungen, opp til Sellanrå og Tømte og ned igjen på østsiden av elven. Flotte nye stier, morsom orientering og overraskende mye kulturhistorie gjemt i nesten ubrukte stier og tråkk. Tirsdag 7. juni tok jeg "rød tur 2", en flott runde fra Mobekken opp mot Movatn og Gaupekollen. Inkluderte også krigshistorie i denne turen i tillegg til orienteringen da ruten tok meg forbi to plasser jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Det første var restene etter et tysk bombefly, et Dornier, som styrtet på Hansakollen i 1942. Restene ligger der fortsatt, heldigvis har ikke skuelystne tatt med seg suvenirer. Det neste, like ved, var minnesmerket over en illegal radiostasjon, Corona, og stedet der operatørene ble skutt da stasjonen ble oppdaget bare tre måneder før krigen var over. Lunsjen ble inntatt fra utsiktspunktet på Gaupekollen. På returen fulgte jeg gamle hesteveier, bygget på 30-tallet for å trekke tømmer vinterstid ned til byen. Utrolig fascinerende å se byggverkene som fortsatt ligger der, rart at ikke disse veiene brukes som stier i større grad, de er gode å gå på. Resultatet av dagens tur: Så er det bare å fortsette å gå videre for å bygge opp overskuddet og mestringen av hverdagen igjen. #overskuddsjakta

Ny dag, ny topp Valget i dag falt på Kvernskardet ved Røros. Startet fra Skistuggu og fulgte lettgått og tydelig, men umerket sti til topps. Et lite stykke falt stien sammen med T-merket sti fra Røros til Narjordet.

Windpro II er helt sikkert en veldig god brenner! Et lett alternativ kan være "Firemaple 117T" på 98 gram. Jeg har brukt den en del i det siste og er godt fornøyd med den. Har ei panna på 30cm som blir litt i største laget, men andre mer normale kjeler og panner står stødig og fint. Grei spredning, men ikke like mye som Windpro II.

Er litt der jeg også. Sekken er lett nok og selv om det er mulig å kjøpe utstyr som gjør den enda lettere blir det da for store kompromisser og spesialisert utstyr som kun egner seg til enkelte typer turer, det har jeg ikke råd til. Men enkelte ting av nytt utstyr er det jo uansett interessant å følge me på. Kanskje like mye for å finne bedre komfort og mer lettvinte løsninger enn å spare noen gram eller to. Når jeg får råd blir det nok også et lettvektstelt til vinterbruk eller ihvertfall skuldersesong.

Pakke komprimert. Hver ting på fast plass har jeg gitt opp, nesten. Etter å ha gått over fra 90 liters sekk til 65 måtte jeg ta noen grep. Pakke i små poser i stedet for en store x ørten. Jeg hverken har eller vil ha alt inne i sekken. Derfor har jeg rullet sammen liggeunderlaget rundt Aktoen og festet de under sekken. Og blir jeg overrasket av et kraftig regnskyll, er det raskere å sette opp teltet, enn å skifte til regntøy. Regntøyet er også plassert utvendig, under lokkremmene slik at det også er raskt å ta på. Apropos regntøy og fjellravenbuksa. Jeg kan ikke fordra å trekke regntøyet over yttertøyet. For å lette omkledningen, og slippe å ta av støvlene har jeg sydd 60 cm lange glidelåser på innsiden av buksa. Dermed er den lett å ta av . Om nødvendig tar jeg også på en superbukse. Også den med isydde glidelåser. Men tilbake til sekken. Hvordan få plass. Det første var å fjerne det meste "kjekt å ha" Det som aldri ble tatt i bruk likevel. Dermed sparte jeg betydelig vekt og volum. Det meste av utstyret har jeg pakket i selvlagede pakkposer, og får med meg minner fra et tidligere telt på kjøpet. Utenpå hver pose har jeg skrevet hva den inneholder. (men jeg har alltid i tankene at selv tynt teltstoff veier "noe", så det som ikke trenger beskyttelse, (ref Listhaug) får et strikk rundt seg). Det første som blir trykket på plass er soveposen. Deretter presser jeg småposene "innimellom og nedimellom" den. Deretter kommer 4 poser av det som bygger en del på plass, pose for kokeutstyr, pose for mat, pose for genser. og pose for det meste av fiskeutstyr. Og rundt disse er det utrolig hvor mye jeg får presset inn. Og enda har jeg en del plass som - utnyttes maksimalt. Dermed får jeg plass til alt, men hva med oversikten, hvordan finne frem? Egentlig ganske lett, fordi 90% av tingene skal ikke brukes før jeg etablerer leir. Ting som skal brukes underveis er plasser i sidelommene og på toppen i hovedrommet. Og så har jeg den den som hindrer det komplette kaos. En superlett bag fra Biltema, som engang rommet et oversegl for bil. I denne "bag diverse" legges det som jeg tar opp for å finne det jeg leter etter, Og nå forsvinner mat som ikke fikk plass i matposen ned i en tynn plastpose, og fiskesakene i en ditto. Og dermed preges leiren av fred, ro og orden. Hvert fall for en stund

Min er fra 79 eller 81 (alt etter hvem av foreldrene mine du spør) Og har gamle grå plastfester uten låsing. (å kalle dette klips vil være å ta hardt i) Den har heller ikke seter(ble levert med oransjgule oppblåsbare puter.), ingen størrelsesangivelse, og ingen annen merking enn ally-tramp canoe . Stevnene er med håndtak, et grønt og et rødt. skummatta i bunnen er blå, og bare 1cm tykk. I følge Bergans er diameteren på stengene i denne ikke lik de nye.

Det går helt fint å padle en person i en to-manns kajakk. Jeg har en helt grei en på hhytta som kostet rundt 5000 tror jeg. Hvor mye penger vil du bruke på en kajakk? Valg av kajakk. Det viktigste for deg som skal kjøpe kajakk er å vite hva du skal bruke den til. Ser du frem til å gli gjennom stille farvann en vakker sommerdag eller ønsker du å bli god til å padle i grov sjø? Skal du på mosjonsturer i kjent farvann eller ekspedisjoner i det ukjente? Tenk nøye gjennom dine valg. Her er en enkel prioriteringsliste som du kan gå gjennom før du kjøper kajakk. 1. Nivå som kajakkpadler? Er du nybegynner, har padlet litt, god padler eller ekspert? Er du god på flattvannspadling eller i stor sjø, god på surf, eller kjenner du deg hjemme i elv eller padler du bare når solen skinner og det er vindstille. 2. Hvor vil du være om to år? Spennende kajakker er ofte lange, smale, raske og krevende. Er du usikker på ditt ambisjonsnivå kan det være lurt å satse på en mer brukervennlig kajakk. Vokser du fra kajakken, kan du alltid kjøpe en ny, men legger du listen for høyt blir det flere spaserturer enn padling. Kjøpe en kajakk som passer dine ferdigheter og ambisjoner – ikke motsatt. Liker du utfordringer? Velg en krevende kajakk, og ta det som en utfordring å beherske den. 3. Materialvalg. Glassfiber er det mest vanlige materiale å velge. Det tåler en støyt, vekten er relativt lav og skroget er stivt, noe som fører til godt sig i vannet. Karbon/Kevlar er lettere og stivere enn glassfiber. Dette gir økt kontroll, kajakken blir lettere å manøvrere og få opp i fart. Den blir også lettere å håndtere på land. Polyetylen er det sterkeste materiale. Skal kajakken brukes røft, leies ut, ligge på landsted, lånes ut, er materialet nærmest uknuselig. Ulempen er større vekt og mykere skrog, noe som fører til lavere fart. 4. Hvor skal du padle? Hav og kyst, skjærgård, innsjø, elv og foss, på stille sommervann eller på vinterhav? Grensene kan bli flytende, bokstavelig talt. Du kan padle mange mil på havet uten å oppleve annet enn rolige dønninger. På innsjøer kan det iblant bli krappe bølger, høy og vanskelig sjø. Søker du spenning eller foretrekker du å unnvike værforhold som du ikke føler deg komfortabel i? Er du nybegynner, er det best å velge en kajakk som er allsidig. 5. Hvor mye veier du og oppakningen du planlegger å ta med? Lastekapasiteten forteller hvor mye vekt kajakken skal å tåle. En overlastet kajakk beveger seg tungt og tregt i sjøen, og er ikke god å padle. Med for lite last flyter den høyt og får et stort vindfang. Tenk nøye over bruksområdet, hvor mye last skal du ha med. Blir det mest mosjonspadling og dagsturer eller regner du med lange turer med mye oppakning? Det finnes for eksempel smalere kajakker for lette personer eller for den som vil ha en rask kajakk. 6. Hvor viktig er følgende egenskaper? Utseende Iblant finnes det konflikter mellom utseende og funksjon. Da gjelder det å tenke på hva du skal kajakken til. Manøvrerbar Handler om både manøvrering og retningsstabilitet. Forholdet styres av hvordan du padler. Stor manøvrerbarhet er mindre viktig på åpent hav enn i trange farvann. Med ror blir til og med en uhåndterlig kajakk brukbar. I sidevind krever alle kajakker en eller annen form for korrigering, og her er et ror eller senkekjøl nødvendig. Sjødyktig Sjødyktighet innebærer at kajakken er lett å håndtere i vanskelige forhold, som å gå lett og raskt i motvind og motsjø. Kajakken skal være retningsstabil selv under vanskelige forhold. En sjødyktig kajakk er velbalansert og uten overdrevet forskjell mellom volum og form mellom for- og bakskip. Du skal kunne sitte godt uten å gli rundt på sitsen og ha god kontakt med kajakkskroget. Marsjfart Her må du skille mellom marsjfart og toppfart. Marsjfarten er den farten du kan holde med liten anstrengelse i mange timer. Toppfart er resultatet når en veltrent elitepadler drar på for full maskin noen hundre meter. Marsjfarten påvirkes også med tilgjengelig muskelkraft. En lang kajakk kan ha høyere marsjfart med en kraftfull padler. Men lengden gir også en større våt flate, mer friksjon og kajakken kan derfor oppleves som treg av en svakere padler. Forskjellen mellom en rask og treg kajakk er faktisk ikke stor – men noen minutter pr kilometer blir mye på en langtur. I en gruppe som består både av raske og trege kajakker, kan det raskt oppstå gnisninger. De raske kajakkene kan være en kilometerforan etter en halvtimes padling. En lettpadlet og rask kajakk gir også en større aksjonsradius. Stabilitet Spørsmålet om kajakken skal være stabil eller rank er evig diskusjon. For en nybegynner kan spørsmålet virke selvfølgelig, men mange erfarne padlere foretrekker en litt rankere kajakk fremfor en stabil. Et bra eksempel er Nelo Inuk som for mange kan virke ekstremt rank, men er meget pålitelig i stor sjø. Grunnen er det runde skroget og det smale for- og akterskipet. For å øke stabiliteten hjelper det å ha ballast i båten. Bruk gjerne sandsekker eller vannkanner, harde gjenstander som stein er ikke å anbefale. En kajakk som er flat i bunnen føles stabil på flatt vann, men påvirkes i grov sjø. En kajakk som er rund i bunnen føles ustabil på flatt vann, men blir lite påvirket av grov sjø. Havkajakker som har mye volum i for eller akterskip vil være svært vanskelig å håndtere i grov sjø. Stabilitet er en høyst individuell kvalitet. En kajakk som du finner ubehagelig rank kan for en trent elitepadler føles som ei flytebrygge. Normalt vil man ganske raskt håndtere kajakker som på første tur føles ustabil. En stabil kajakk velter ikke lett, men den kan bli ustyrlig i stor og grov sjø. Den er ofte vanskelig å rulle, men den er lettere å klatre opp i fra vannet om en skulle gå rundt. Ranke kajakker er lett å rulle, men kan være vanskeligere å entre, hvis man går rundt. Mellom disse ytterlighetene finnes det mange kajakker som har sluttstabilitet som passer de fleste. Vekt Kajakkene bæres sjelden over lange avstander, men vi løfter dem ofte opp på biltaket eller opp og ned fra båthuset. På vannet er det lettere å akselerere med en lett kajakk, men vekten betyr ikke så mye når man har fått opp marsjfarten. En lett kajakk er lettere å kontrollere i grov sjø og svinger lettere. Komfort Komfort og sittestilling er viktigst. Sitter du ikke bra kommer du aldri til å trives med kajakken uansett hvor god den måtte være. Sikkerhet og trivsel henger sammen med humøret – humøret henger sammen med hvordan sittemusklene har det etter noen timer i kajakken. Husk at komfort ikke henger sammen med god plass. En trang kajakk er generelt triveligere og tryggere enn en kajakk som er for stor, under forutsetning at sittestillingen er komfortabel. Skrogform Vi skiller mellom flat, rund eller V-formet bunn. Flatbunnet kajakk Konstruksjonen gir høy stabilitet på flatt vann. Den er lettmanøvrert, noe som gir trygghet i rolig farvann eller i elv. Vann i bevegelse(elv) får ikke tak i skroget og padleren har full kontroll. Den surfer også meget lett. Konstruksjon er mest vanlig på elvekajakker. Rundbunnet kajakk. Formen finnes både på konkurransekajakker og havkajakker. Det som normalt kalles rundbunnet er svak v-form som går over i runde sider eller en smal flat bunn med kraftige, runde sidekanter. En rundbunnet kajakk har ofte dårlig primærstabilitet, men den blir foretrukket av erfarne padlere ettersom den går mykt og tørt i grov sjø. En rundbunnet kajakk er mye mer retningsstabil enn en flatbunnet, men den er ikke så lettmanøvrert. Fungerer best med ror. V-bunnet kajakk. Klassisk konstruksjon som vi finner på eldre modeller. Gamle konkurransekajakker (som ble mosjonskajakker) var konstruer slik. Padlerer med konkurransebakgrunn vil kunne håndtere denne typen kajakk i grov sjø, men en uerfaren padler vi savne både primær- og sekundærstabilitet. Men det finnes kajakker med V-bunn som er svært stabile. V-bunn gir meget god retningsstabilitet, men du får en kajakk som nesten ikke er mulig å manøvrere uten ror. Krengning eller padleteknikker vil ikke hjelpe stort. Spring Spring er kajakkens kurve i lengderettingen. Stort spring betyr at kajakken er dypere på midten enn ved stevnene. Springet påvirker i første omgang manøvrerbarheten. Stort spring – lett å svinge. Lite spring – vanskelig å svinge og styre. Lite spring medfører høyere fart, men kajakken vil stampe i stor sjø. Lengde Lange kajakker har høyere toppfart og laster mer. De er også mer kraftkrevende å padle og vanskeligere å svinge. De fleste gode havkajakkene ligger mellom 4,80 m og 5,80 m – doblinger ligger mellom 5,20 m og 6,20 m. Nå er du kanskje klar til å kjøpe kajakk. Bruk denne listen og lag din egen test. Da blir reklamesnakk og andre tester ikke så viktig, heller ikke hva kompisen eller eksperten mener.. Husk, det er dine prioriteringer som gjelder. Gå ikke på akkord med egenskaper du legger stor vekt på – det vil du til å angre. Legg heller mindre vekt på andre egenskaper. Milsluker’n Sport er til for å hjelpe deg ved kjøp av kajakk. Vi vil veilede deg slik at du blir mest mulig fornøyd. Vi tar deg gjerne med på en padletur, hvis du er usikker på hvilken kajakk du skal velge. Husk også, det finnes kajakker som har et stort bruksområde og det finnes kajakker som er spesialiserte. Men det finnes ingen kajakk som er best på alt.