Vinnerliste

I helgen var jeg 3 dager å fisket i Birtedalen. Det er lenge siden jeg har fått så mange fiskeopplevelser på en tur! Det er klart at fisken er sulten... Les hele den fantastiske turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/12/villig-orret-i-telemark-pa-kryss-og-tvers-i-birtedalen/ Her er noen bilder:

Vi kom litt sent av gårde og da det ble sludd i luften fant vi ut at vi skulle campe et vann tidligere enn planlagt. Skiftene vær med lave temperaturer og sludd, hagl, og innimellom regn så ble det mer kosetid i teltet enn tid med fiskestenger. Selv om sommeren tidvis glimter til er det nå tilbake til mer normalt "vårvær" her i Vest-Finnmark og det har ligget på 3-8 grader siste uka. Men heldigvis er det ingen som klager så lenge man kan kose seg litt ekstra i teltet....

Innledning Jeg var på jakt etter en ny 3 sesongs sovepose som tålte noen minusgrader, gjerne 7-8 minus etc. Har en sommerpose som går til 0 men den kan bli litt kjølig noen ganger her i landet. Tittet rundt på nett på forskjellige modeller fra f.eks WM, Roberts og Mammut ble var litt i tvil hva jeg skulle velge. Jeg sover mest på magen og der er ikke soveposer så godt egnet. Sommerposen pleier splitte halveis når det er varmt nok. Må jeg ha posen igjen så ender det med at jeg våkner mange ganger i løpet av natta og er nummen i en eller begge armene. Jeg liker ligge på magen med armene under hodet og i vanlig pose blir det så trangt at vinkel på albuen blir helt feil. Hva jeg fant Etter litt leteing på nett etter både quilt og blankets så kom jeg over noen ganske nye poser fra Sierra Designs som kalles Bakccountry Bed. Posene er konstruert uten glidelås. I selve posen er det en "dråpeformet" åpning hvor det er festet en dundyne. Disse posene måtte jeg lese mer om på nett og fant raskt veldig mange bra tilbakemeldinger på de fra folk som sliter med å sove godt i vanlige poser. Så jeg tok rett og slett sjansen og bestilte en slik fra USA. Så vidt jeg husker bestilte jeg fra Campsaver fordi jeg fikk 20% på den der. Prismessig liger den på ca 400USD i vanlig pris, men som regel ikke så vaskelig å finne en rabatt. Specs EN Comfort -1 EN Lower - 7 Lengde Regular/Long: 182/198 Vekt Regular/Long: 1,13/1,22 kg Skulderbredde Regular/Long 155/165 cm Hoftebredde Regular/Long 152/163 cm Fotbredde Regular/Long 107/112 cm Hvordan fungerer posen Den fungerer helt supert. Posen er stor og romslig og har en komfort for menn på ca 7-8 minus. Så langt har jeg ikke testet den i kaldere enn 3.4 pluss. Den veier riktignok 1220gr men det er egentlig ikke så ille. Min forrige 3 sesongspose i samme temp veier 1,6 kilo og er klart mindre i størrelse. Førstepri her var å skaffe en pose jeg sover godt i så får heller det veie noen gram ekstra. Har vært ute en del netter nå med denne posen og har kun en gang våknet av doven arm. Ellers har jeg sovet varmt og godt og våknet langt færre ganger pr natt enn tidligere. En tur blir det som regel for å vanne plantene i løpet av natta. Posen er såpass romslig at jeg som er 186cm fint kan trekke dyna over hode hvis jeg ønsker. bredde nedover er også bra så jeg kan ha bena greit fra hverandre og det ene gjerne trukket litt opp i vinkel. Med den dynefunksjonen er det også veldig lett å regulere temp, det blir gjerne litt varmere i teltet på morgenen. jeg var litt skeptisk til å jeg kom til å sove godt første natta i den men det føles omtrent som å sove med dyne hjemme så bevegelsene i søvne passet posen. Merker spesielt at jeg ikke våkner av at der er for varmt eller for kaldt. På vanlig pose må jeg våkne, så ta opp eller ned glidelås og så sove videre. Her gjør jeg regulering av temp automatisk i søvne med dynedelen fordi det ligner det jeg gjør hjemme. Disse posene er konstruert med en lomme på undersiden til å tre inn liggeunderlag ala Synmat og NeoAir. Short og Regular passer til 51cm brede underlag mens Long passer til 63cm brede underlag. Posen er derfor ikke noe særlig isolert øverst på undersiden. For meg har dette fungert veldig bra. Jeg snur meg ofte bare i en retning om natta så jeg våkner gjerne halveis på underlaget med posen vridd rundt. Med den nye posen så ligger posen mer i ro og jeg snur meg inni posen uten og snurre den rundt meg. I fotenden av posen er den konstruert med en "overlap" på undersiden slik at man kan stikke ut føttene hvis man vil. Kan kanskje tenke at det kan bli en kaldt punkt men jeg har ikke merket noe til det, ei heller fått ut beina ubevist mens jeg sover. Litt mer info og konklusjon under bildene. Bilde av posen med dyna inni Bilde av posen med dyna vrengt ut. Lomma til liggeunderlaget. Lufting av bein. Hvem passer posen for Sliter du som jeg gjør med å sove godt i en vanlig pose, sover mye på mage etc er det verdt å vurdere denne. De som tåler bære litt ekstra vekt for komfort. Jeg har kun testet i telt og under tarp, ikke hengekøye. Dog mente en kompis at det burde funke fint i hans køye. Han har en Hennessy uten lomme til underlag. Han våkner ofte med underlag ved siden av seg. KJekt med noe som holder det på plass. Deg som hater at glidelåser kjører seg fast når du skal ut av posen. Hvem passer den ikke for Vanskelig å tilegge andre meninger for de som er nøye på vekt finnes en del lettere poser. Du som sover veldig bra i en vanlig pose.(du sover sikkert godt i denne også). Pluss Kjempegod å sove i. Eklere å ligge med ekstra jakke enn i vanlig pose ved behov. Gode muligheter for å regulere temp Ikke veldig dyr kontra andre dunposer fra kjente merker. Finnes i mange versjoner fra 1 sesong til 3 sesong, for dame, herre, 2 manns poser. Minus Litt tyngre enn en vanlig pose med tilsvarende temp (fra f.eks Wm, MH, Roberts) men romslig. Fylt med andedun, Gåsedun er vel bedre men ville kanskje gjort den en del dyrere Må bestilles "usett" fra utlandet. Stuffsekk er litt liten, pakksekk har ikke kompresjon. Hette fungerer ikke like bra som en vanlig pose.(Jeg bruker lue uansett for min sovemåte så lenge de ikke er veldig varmt) Konklusjon Et kjøp jeg er veldig fornøyd med så langt. Endelig sover jeg det meste av natten og trenger ikke en time på øyet på ettermiddagen når jeg kommer hjem igjen. I sommerferien kommer jeg nok dog til å bruke sommerposen som veier 700gr. På lengre turer er det greit å spare litt vekt. Sover greit i den når det er varmt nok til å ligge halveis ute av posen. Men når den skal skiftes skal jeg nok skaffe en Backcountry Bed 850 Elite som veier 800gr og har komfort for herrer på minus 1 til sommerturene. Men Backcountry Bed blir med på alle turer vår, høst og lett vinter. For de som vil lese mer så er link til produsenten her!

Da jeg kom hjem etter noen lønningspils (feriepengehalvlitere er kanskje mer presist?) i går kveld, bestemte jeg meg for å teste Borah Bug Bivy som jeg mottok tidligere i uken - så rundt midnatt bar det oppover Holefjellet, og rundt en av toppene der fant jeg noen m² med gress like vest for en furu som kunne skjerme litt for morgensolen. Var vindstille og litt knott i luften - fine testforhold . Var på plass i posen før klokken ble ett, og sov som en stein til litt før klokken seks - da ville halvliterne ut igjen... Før jeg akte meg ned i posen og tok på sovemasken igjen etter lensingen, knipset jeg et par bilder av den meget komfortable soveplassen: Sov videre i nesten tre timer til, før det var på tide å stå opp. Veldig fornøyd med bivyen Heiv soveposen opp i en furu så den fikk tørke litt (med morgensolen hadde det også kommet en skiftende bris) mens jeg mekket en morgenkaffe i finværet: Etterhvert pakket jeg sammen, og tok standardturen min over Olsokfjellet og Damsgårdfjellet nedover igjen. Innen jeg var nede i lunsjtider, var den knallblå himmelen blitt dekket av et skylag som seg inn fra sørøst - men jeg kunne jo glede meg over å ha fått med meg de tidlige godværstimene ute

Jeg og @Tor-Erik-L-77 har hatt en fin-fin tur med barna på Skrim i helga. Full rapport kommer etterhvert

I helgen var jeg 3 dager å fisket i Birtedalen. Det er lenge siden jeg har fått så mange fiskeopplevelser på en tur! Det er klart at fisken er sulten... Les hele den fantastiske turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/12/villig-orret-i-telemark-pa-kryss-og-tvers-i-birtedalen/ Her er noen bilder:

I dag ble det enda en tur der litt av oppmerksomheten var rettet mot utsyr, og ikke bare naturnyting. Av og til mistenker jeg meg selv for å kjøpe nytt utstyr for å ha et uangripelig teknisk formål med å ta en tur, bare for å ha et godt argument når mitt lateste hjerneområde argumenterer for sofa og at stier og fjell i nærområdet allerede er sett utallige ganger... Fikk jo første overnatting i Borah Bug Bivy natt til i går - den passet ypperlig sammen med liggeunderlag, pose og pute I dag ville jeg se hvordan bivyen passet sammen med min StS Nano TarpPoncho (kombinert tarp/regnponcho), og for å toppe det skulle den igjen settes opp med bruk av TrekPoden min (kombinert fotostativ/vandrestav). Gikk opp Gravdalsfjellet fra Nipedalen, og passerte en Viggohytte som virkelig begynner nærme seg ferdig - fint å se, og det var mye folk som ville se det der. Fortsatte videre oppover et lite stykke, gikk av stien og fant et fint sted å begynne med utstyret. Hadde med billig line fra Biltema som jeg kuttet til etterhvert som jeg trengte. Ville ha temmelig lav bakkant mot vinden (og regnet som jeg måtte forestille meg), men likevel litt høyde lenger fram - da var en renneløkke rundt halsen på regnhetten genial for å få den ekstra høyden. Det gikk ganske fort og greit: Staven i framkant er et 70cm karbonrør (kuttet av fra en Biltema vandrestav) som får plass inne i Trekpoden. Det ble slett ikke verst Gadd ikke ta frem liggeunderlaget og blåse opp det, det var åpenbart at det ville gått bra. TarpPonchoen er akkurat litt for liten (jeg er XL-størrelse, tarpen anslår jeg er optimal for en S, kanskje en M) til at jeg ville brukt den fast på turer der jeg forventer regn. Som en minimums-løsning om jeg skulle bli overrasket av noen byger på godværstur, er den imidlertid ganske så smart - det var faktisk trivelig å ligge under der . Hadde den vært 20 cm lengre og 15 cm bredere, tror jeg jeg kunne klart meg med en sånn på en ukestur i lavlandet, selv om det ble noen regnnetter. Pakket sammen da skyene ble mørke og truende (ble det lyn og torden?), og bega meg hjemover - men skyene trak seg stadig til siden, og da tok jeg meg god tid langs stien og nøt solen. Faktisk la jeg meg ned en stund og bare slappet av - minner meg om tittelen på en gammel Calvin & Hobbes-bok: "Lazy Sunday Book"

Første helga i juni skulle være viet årets første fjelltur. Ikke så enkelt å finne en plass med lite nok snø for oss som ikke er født med ski på bena! Valget falt på Romsdalen da været var meldt strålende, og etter litt sjekk på nettsider, instagram etc fant vi at snømengden var levelig Vi hadde egentlig tenkt å ta normalveien opp til eggen, gå bort til Blånebba og tilbake igjen, men da vi kom opp på flata i dalen så vi at det kunne være mulig å komme seg på bena rett opp til Blånebba. Gamasjer viste seg å være gode å ha. Var hverken for mye slush eller for hardt opp, men gud bedre så tungt i snø når det er så bratt. Jeg insisterte på å få gå først et stykke da vi var " inne på land " ei stund oppi der.....for jeg får jo aaaaalldri gå først, og lærer aaaalllldri noe på å dilte etter.....med det resultat at jeg gikk meg litt fast og måtte " reddes " av turfølget Som sagt småbratt i snøen et par partier, men pumpa fikk kjørt seg og det er en herlig følelse når man er oppe Stor snøskavl fra Blånebba og bortover, men den hadde vi blitt advart mot så vi holdt oss godt innpå fjellet. Selve Romsdalseggen er vakker å gå. Fint med tau som er satt opp, men faktisk en litt uvant måte å gå på. Rart å ha noe ekstra å holde seg fast i Fascinerende arbeid som er gjort med trappetrinnene, og trappene var mye bedre å gå enn de på f.eks Fannaråken, da stegene hadde normal høyde. Stressa litt med korte matpauser, da planen var å rekke bussen til Isfjorden kl 16, men så at det rakk vi ikke. Traff heldigvis en familie på vei ned som skulle hente bil i Venjedalen og hadde plass til en til, så det ordna seg allikevel Turfølget hentet bilen, mens jeg var sjeleglad for rullestolsti den siste biten, og en Pepsi Max i sola mens jeg ventet

Dag 1 på grunnkurs havpadling er gjennomført i dag. Mye "bading" og redning + noe padleteknikk og frisk luft hele dagen = dødsliten.

Dag 2 på grunnkurs hav er ferdig og kjæresten og jeg er de stolte (og meget slitne) innehavere av våttkort med oblat for "hav". Vil ikke akkurat si at jeg kan padle nå, men vi har iallefall lært litt grunnleggende teknikker samt redning om man skulle ramle ut av kajakken. Et grunnlag for å evt. bygge videre på med andre ord. Dagens tur gikk derfor i sjøen utenfor Øysand Camping til Gaulosen. Ikke så veldig langt, men greit nok for 8 ferskinger på sin første kajakktur.

Har man en uke til rådighet i Cape Town, bør en tur på Table Mountain stå høyt på listen. Jeg hadde på forhånd skaffet meg boken «Table Mountain Classics» av Tony Lourens, «A guide to walks, scrambles and moderate rock climbs», og dette viste seg å være en perfekt bok for turplanlegging. Boken beskriver alle ruter med stort spenn i vanskelighetsgrader hvor rutene er gradert A–E, hvor kort fortalt A er fottur, B og C klyving og D og E klatring. I tillegg opererer forfatteren med X-rating, hvor rutene gis 1-3 X’er avhengig av lengde og seriøsitet. Traversen over Devil’s Peak og Table Mountain som en sammenhengende tur pekte seg ut som et fristende prosjekt. April i Cape Town er høst, men fremdeles er det behagelig varmt med over 20 grader på dagtid. Søndag 17.april 2016 var det meldt bra vær, og et turfølge på 3 personer tok taxi fra Camps Bay hvor vi bodde til Rhodes Memorial på andre siden av byen hvor turen skulle starte. Ved 9-tiden la vi av sted på grusveier og stier opp den nordøstvendte skråningen, og ankom etter ½ time Kings Blockhouse hvor ruten Mowbray Ridge begynte, den skulle lede oss opp til Minor Peak som er fortoppen til Devil’s Peak. Ruten var gradert B/XX i guideboken. Vi fulgte en godt merket sti opp til lookout hut på ca. 600m. Herfra ga veien videre seg selv langs en morsom egg som førte oss opp til Minor Peak (820m). Stien videre opp på Devil’s Peak, gradert til A+/XX, var også tydelig og lett å følge der den skrådde oppover mot venstre slik at vi rundet like oppunder toppen på østsiden. Ca. 3 timer etter start var vi på toppen av Devil’s Peak, 1001 m, med flott utsikt i alle retninger, ikke minst mot nordveggen av Table Mountain hvor vi skulle opp. På toppen møtte vi andre fotturister som hadde gått opp normalveien fra the Saddle på motsatt side. Vi fulgte nå denne stien ned i sadelen mellom Devil’s Peak og Table Mountain, tok av fra stien og fulgte en mindre tydelig sti kalt Knife Edge oppover mot ruten Ledges, gradert C/XX, som leder opp til topp-platået på Table Mountain. Her i sadelområdet var det vindstille og trykkende varmt, og vi skjønte at vi hadde med for lite drikke. Kafeen på øvre kabelbanestasjon skulle bli redningen i dag. Ledges følger noen hyllesystemer opp mot venstre i følge guideboken, men det var ikke alltid lett å skjønne hvor ruten gikk, og et par steder gikk vi antakelig feil da det her ble brattere og mer utsatt enn vi hadde forventet, så vi sikret med tau. Vi sto så etter hvert like under toppstupene, og var usikre på hvor Ledges fortsatte. Det er flere korte klatreruter som leder opp til topp-platået, og vi tok sikte på en renne kalt Chockstone Gully gradert til D/XX. Men i det vi skulle begynne klatringen møtte vi et par på vei ned fra fjellet, de hadde kommet ned lenger øst, og vi skjønte da at vår rute Ledges fortsatte enda noen meter langs fjellet mot øst. Her fant vi en bratt og utsatt renne som førte oss opp på topp-platået. Det var relativt gode tak, men med vått og glatt gress innimellom var det en utsatt passasje som vi valgte å sikre da en utglidning ville vært fatal. Deretter var det en kort og grei tur til toppvarden på Table Mountain, Maclear’s Beacon 1084 m, som ligger helt øst på platået, Eastern Table. Topp-platået ligner et norsk viddelandskap, lett kupert med lave busker. På god sti var det en kjapp tur over platået til øvre kabelbanestasjon på Western Table. Nå var det tid for rehydrering, og sparkling water, cola og øl kom raskt på bordet. En av oss hadde nå fått nok, og tok kabelbanen ned, mens vi to andre gikk litt tilbake og ned normalveien Platteklip Gorge, en god sti som slynger seg ned en stor kløft i fjellet. Vi fulgte stien til vi nådde ned til Upper Contour Path, en sti som går langs nordsiden av fjellet, denne fulgte vi vestover, vi passerte under kabelbanen, og nådde fjellets vestlige hjørne i det solen forsvant ned i Atlanterhavet. Vi fulgte stien ned til Kloof Corner og videre ned til Kloof Nek, bandet mellom Table Mountain og Lion’s Head. I mørket gikk vi så bilveien ned til hotellet i Camp Bay hvor vi var fremme ved 20-tiden etter en 11 timers særdeles flott fjelltur. Etter et par strandager var det tid for en tur på Lion’s Head. Dette er en frittstående mindre topp på 669 m nærmere sentrum av Cape Town. Dette er den mest besøkte toppen i Sør-Afrika, så det var all grunn til å velge en annen rute enn normalveien Circular Route. I guideboken var det beskrevet en lite brukt rute Southeast Arete gradert til C/X som så spennende ut. Ruten starter på samme sted som Circular Route, på bilveien mot Signal Hill, og onsdag 20.april tok vi en taxi hit. Etter noen hundre meter på grusvei tok vi av på en brattere sti som førte direkte opp til sydøsteggen hvor ruten startet. Vi fant Wally’s Cave, en stor hule som vi passerte i nedkant, og fulgte noen hyllesystemer som ledet oss opp på oversiden av hulen. Ruten var dårlig merket, men vi fant en tydelig renne som ledet bratt opp, og vi skjønte at det var her vi skulle gå da vi litt opp i renna fant rester etter slynger. Det var gode tak hele veien, så vi følte ikke behov for tausikring. Etter renna ble eggen slakere, og resten av turen til topps var grei klyving. Fra toppen var det en eventyrlig 360 graders utsikt til byen og Table Mountain. Og også her stiftet vi bekjentskap med klippegrevlingen, som vi hadde sett på Table Mountain. Den finnes bare her i Afrika og i Midt-Østen. Vi fulgte den vanlige veien Circular Route ned, og da kom den velkjente tåken sigende innover, flaks at vi rakk turen før den kom. Fra Kloof Nek fulgte vi stien gjennom parken The Glen ned til Camps Bay. Siste par dager av oppholdet leide vi bil og besøkte vingården Rosendal, men det er en annen historie.

Tok med hunden å dro til mine besteforeldre bosatt på Meløy. Helgelandsbukken Stæra henter mat til ungene. Bestefar henter posten

Utetime i naturfagstimen i dag resulterte i MÅNEBILDE!! Stol aldri på elever som får låne lærer'ns kamera

I tillegg til skiltet over burde det stå noe sånt som: Casualties resulting from walking past this sign 2015: 2 dead 2014: 1 dead 2013: 4 dead 2012: 3 dead (osv) Don't join them!

Den 9 juni åpnet Fagerheim Fjellstugu så nå er det bare å glede seg. Mens jeg har vente på snøsmeltingen har det blitt noen overnattingsturer i nærmiljøet. Så da ble det nok en natt på Krokskogen. Veien over Krokskogen, er tilrettelagt som natur- og kultursti med nye informasjons-skilt langs hele ruten. Den følger den gamle kongeveien opp Krokkleiva, forbi Kleivstua og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. Rundt 1805 ble den oppgradert til kongevei, og i perioden 1826 til ca 1860 var den hovedveien mellom Christiania og Bergen. Den første beretningen om veien over Krokskogen har man fra Oslo-biskopen Jens Nilssøn. Han beskrev i detalj veiene han reiste når han var på visitas i bispedømmet sitt. I februar og mars 1579 og i september 1594. Sagnet sier at Olav den Hellige red over Krokskogen Ifølge sagnet skulle Kongen vanne hesten sin og senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Det skal være 2 eller tre Olavsbrønner ved Kongeveien. Benteplassen er en av de mange boplasser hvor finnene slo seg ned på 1600- og 1700-tallet. Plassen har navn etter Bent Aslesen Finne som hjalp norske soldater med sin lokalkunnskap under den store nordiske krig i 1716. Minnestein Det står en stein til minne om Kari Hiran på Krokskogen, ikke langt unna Benteplassen hun og Bent bodde på. Minnesteinen ble reist 240 år etterpå, i 1956, av motstandsfolk fra andre verdenskrigen. De tenkte på henne og huska innsatsen hun gjorde under Den store nordiske krigen i 1716. Kari Hiran er kona på Benteplassen på Krokskogen, gift med Bent Finne. Bent er finsk innvandrer. Han kjenner de djupe skogene ut og inn, og er en dyktig speider for de dansk-norske styrkene. Han kunne spionere på de svenske troppene uten at de la merke til han. Nå er det Kari som skal ut i krigen. Svenskene oppholder seg i Lommedalen på østsida av Krokskogen, på Bærums Verk. Dit skal Kari gå for å la seg ta til fange. Så skal hun bløffe fienden og gi dem feil opplysninger. Etter 2 dagers forhør klaret hun og narre dem til å tro at nordmennene hadde fått 1000 mann i forsterkninger. Svenskene trodde tilslutt på henne og trakk seg derfor tilbake. Kari Hiran er kalt "Krokskogens første partisan", Kari søkte staten om belønning. Men fogden skulle uttale seg om innsatsen hennes før myndighetene bestemte seg. Fogden foreslo at Kari skulle betale mindre skatt i tre år, og at hun kunne få ”noget ydermere for umagen” – litt til for bryet. Slik ble den innsatsen verdsatt. Kari Hiran fikk to riksdaler for innsatsen sin. Det var ikke mye. Det var verken nok til å kjøpe ei ku eller en hest. En hest kosta mellom 10 og 15 daler. Dette er absolutt en tur jeg kan anbefale for de historieinteresserte. Anbefaler at turen starter ved Kleivstua, hvis ikke det frister med 6-7 km oppoverbakke fra Lommedalen. Den lokale turforeningen har denne turen som nattvandring. Med start ved Kleivstua kl.23.00 en lørdags kveld om med ankomst søndag morgen i Lommedalen Minnesteinen reist av Milorg i 1956 Benteplassen i dag Jetboil Zip, jeg kjøpte også denne hos XXL som mange av dere gjorde som var med på den tråden. Veldig fornøyd med den.

Hei igjen. Deler et bilde fra min første tur med nyteltet . Flott fisketur med en temperatur ned mot 2-3 grader i natt. Fortsatt meget fornøyd med telt og fargevalget. God sommer turfolk

Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.

@a_aa, det er helt korrekt. (H)EAT blir for stor. Er enig med deg at noe svamp/neopren/skinn hadde gjort seg imellom ja!

@Blaser: Bruker Terra Weekend HE selv også, gjerne uten kjelstøtter når jeg er utendørs - den funker prima, ja. Men den der (H)EAT går vel utenpå Terra Weekend, ikke sant? Det jeg tenkte på, var en pose rundt Svea når den transporteres inne i Terra Weekend - da blir vel (H)EAT muligens et hakk for stor? Bruker en enliters drybag i slnylon i dag, og det går for så vidt helt greit, men tenkte å finne et rimelig alternativ som også "dempet" bevegelser litt mer.

Hehehehe.... dette lukter humbug..

@a_aa når det gjelder neoprentrekk så har jeg denne løsningen selv: http://cdon.no/outdoor/optimus-heat-p23553951 og denne http://cdon.no/outdoor/optimus-terra-weekend-he-p23553935 samt en fille som ligger rundt Svean ned i weekend settet. man har også plass til en korkplate.

For en fangst! Grattis!!

En forutsetning for å få med mye i sekken, er at det ikke blir luft nedi. All plass må brukes. Hvis man ruller klær hardt og stapper det ned i pakkposer i sekken, blir det fort en del ubrukt plass mellom posene. Mye bedre å pakke hver del litt mykt, og så stappe når det har kommet nedi sekkerommet. Da får man brukt plassen mest effektivt.

Og du vet vel grunnen? Tipper de rødeste var høyest til fjells. Jeg har fått ørret på snaufjellet i Hallingdal man skulle tro var seilaks.

Flott ørret og fint å se at du nyter fangsten også. Stor forskjell i fargen på fiskekjøttet, ser jeg.

Fantastisk fiske!

Hva slags pris ser du for deg? Lengde på posen? Mountain Hardwear lager gode syntetposer, men det finnes sikkert mye annet å velge i.

Fikk tak i en Helsport Snota 55 fra Outlet siden til Helsport. Den er 300g lettere enn Lifjell 45 som jeg har brukt på noen turer i det siste. 55 liter er nesten for stort, men da behøver jeg ikke komprimere alle klærne. Fordelene med Snota sekken er de to glidelåsene, så den åpnes nesten som en koffert. Jeg bruker Ringstind 1 teltet så det ble lett litt kaos med mye saker i inneteltet. Ryddigere da med Snota sekken i forteltet, bare å åpne glidelåsene så finner jeg det jeg trenger.

Hei, Det ser ut som om min kalender er åpen for en fellestur den 17-18/6, alternativt den 25-26/6! Kunne tenkt meg å gå litt på Skrim eller Blefjell sammen med flere fra forum medlemmene nevnte helg, så jeg lodder interessen for at vi møtes på togstasjonen og tar bilen derifra til enten Skrim eller Blefjell. Noen som kunne tenkt seg å delta ? Planen er selvfølgelig at vi overnatter(helst)ved et fiskevann med telt og koser oss der!! ( Dersom vi går for Skrim/Evjuseterfjellet har jeg bomnøkkel....) FORBEHOLD OM VÆR ( = IKKE REGN)

Send en mail til Bergans med bilde av "problemet" Min erfaring er at du får god hjelp der... Gratulerer med kano og husk den kan være drøy å montere første gangen. Jeg holdt nesten på å gi opp:)

Smør regulator O-ringene med silikonefedt

Konge! Tusen takk for gode tips begge to Blir spennende å teste ut dette her!

Men da snakker vi Nissedal er mange fine vann med ok fisk om man ta opp mot Kleivgrend i Fyresdal også, jeg har et par favorittvann der

Jeg har alltid med meg Aquasure på mine fjellturer. Et oppblåsbart liggeunderlag fra 2003 ble reparert i 2006 - og er like tett enda. Et kjempestoff...Har også lappet telt og sekk med det - er sterkt og tørker rimelig fort.

Liten tur i går på gamle postveien mellom Liland og Navrestad. En lite gått sti med kulturminne skilt

Bruker møresilda en del. Kobber og rød, gull og rød, kobber og svart. Så bruker jeg mink i kobber noe. Når det er kaldt vann hender det jeg prøver sluker med litt kraftigere farger. Har også tatt en del på den som heter morild i "ørretfarge". Det med farge og hva fisken tar på har jeg litt blandet erfaring med. Noen ganger tar den ikke noe, andre ganger på flere. Men også opplevd å fiske sammen med brodern. Vi brukte mange forskjellige sluker uten napp. Plutselig fikk begge fisk med under 1 min mellomrom og begge hadde da satt på morild uten at vi koordinerte det. Men jeg fisker ofte en del med mark. Litt mer passivt fiske men passer fint leir da jeg kan ha en stang ute mens jeg lager mat eller så.

Rop til fisken at silda ikke er sunnmøring, men romsdaling!

Jeg har også noen favoritt spinnere og sluker som jeg tror fisker bedre enn andre, men jeg tror det er mye viktigere å prøve andre steder og vannlag istedet for å prøve 50 forskjellige sluker i samme dybde. Er det dødt i overflata og dødt i vanndybden du fisker i er det kanskje smart å prøve mot bunn..

Jeg fisker i ett vann, med kobber/rød mørsild. Får ikke napp engang... Hvor mye/lenge skal jeg kaste med denne før jeg bytter?:) og hva bytter man til?:)

Litt av et væromslag i Rørosregionen! Fra varmest i landet tirsdag ettermiddag til svinkalde 1 grad og snøbyger i går og i dag. Norge i et nøtteskall Gårsdagens tur ble til to turer. Den første rett fra hytta og opp til ei lita bu ved foten av Novola. Kjapt unnagjort på drøye 50 minutter t/r. I sol og sludd om hverandre. Deretter ble det en kveldstur til Midthøgda (Røros PF >100 m) fra Rugldalen. Stort sett skyet vær og mye vind gjorde det til en hustrig tur, men tar gjerne turen en gang til når sikten er bedre.

På 1970 tallet da Sørnorge ble "velsignet" med sur nedbør fra industriområdene i England og Tyskland, klarte ikke ørreten å tilpasse seg de sure vannene som ble resultatet. Den døde ut i alle vann og vassdrag som ikke grenset til jordbruksland. Hellet den gang var at dette også var tiden for de store vannkraftutbyggingene i fjellområdene våre og utbyggerne hadde en klausul i konsesjonene sine. Hvis fisken ble berørt eller forsvant så skulle utbygger sette ut ny fisk. Fisken forsvant, men hovedårsaken var ikke kraftutbygging, men sur nedbør. Likevel måtte kraftutbyggerne sette ut ny fisk. Det ble da satt ut kanadisk bekkerøye og noe de kalte miljøørret. Dette var en ørrettype som taklet sure vann bedre enn den som hadde vert der før. I dag er situasjonen en helt annen både hva surhetsgrad og fisk angår. Da jeg var liten ferierte vi noen ganger inne på Finnøy i Ryfylke. Der var det den gang, i motsetning til nå, nesten ubegrensede mengder fisk i fjorden, men jeg savnet ørretfisket. Det var et lite vann der som tidligere hadde vert brukt som vannforsyning for gårdene som lå rundt, men nå ble det bare brukt som fiskevann. Den eneste bekken som rant fra dette vannet var stengt med en demning og da hadde ikke ørreten noen bekk å gyte i. Det fikset den greit ved at det ble gyting på grunna langs kanten av vannet. En sommer da vannstanden var ekstra lav kunne vi finne rogn som lå og tørket i sanden og under steinene der det tidligere hadde vert vann. Det er nok riktig som det ble hevdet i filmen Jurassic park, at hvis formering tilsynelatende er umulig så finner naturen en vei like vel.

Hei, Ville bare tipse om at xxl selger jetboil zip til 329,- nå i disse dager. I fysisk butikk kostet den 749,- men tilfeldigvis sto jeg i butikken og googlet, og fant prisen på 329,-. Etter litt diskusjon med de ansatte fikk jeg rabatten. Endte opp med 3 stk "dette kan ikke stemme. Det må være noe feil i systemet. Men men, prisgaranti er prisgaranti. ", sa de Prisen ligger fortsatt på 329,- på nett. Løp og kjøp!

Hei alle! Tenkte jeg skulle prøve meg på hengekøyetrenden og har et par spørsmål til dere som har erfaring med dette. Jeg tenker å starte med noe enkelt, til bruk de dagene jeg er steinsikker på at det ikke skal regne. Tenkte derfor kjøpe en hengekøye uten tarp, men med myggnetting. Er det ok å kjøpe noen av de TTM køyene til 400 kroner?

Denne viser noe av turen deres.Kan kanskje vær til nytte. Mvh. Knoten

Var ikke småtteri disse her. Men de var fine bak.

Det fårn si. Begynner å skjønne at jeg fisker med for lett utstyr..

Jensensild 18-25 gram. Har fått ufattelig mange ørreter mellom 1-3 kg på den

Det lå i min grunnholdning alltid å gå i ett med fedrelandet. Derfor var det "naturlig" også å gjøre dette når det grønne teltet skulle opp. Og mer enn en gang, ikke minst i mørke, brukte jeg til dels lang tid på å finne teltet. Godt kamuflert bak en stein, eller i et lite granholt. Da jeg skulle kjøpe nytt telt spurte ekspeditøren meg "grønt eller rødt". Et øyeblikk hadde jeg "gr" på tunga, men hvorfor ikke tenkte jeg: "Jeg går for rødt". Og nå lyser mitt lille og meget røde Akto opp i skog og fjellheim: "Her er jeg". Forrige gang jeg var på tur, måtte jeg forta en sondering i lendet. La fra meg sekk og hengte opp jakka i en busk, og tok for sikkerhets skyld og så et bilde. Jo, jeg fant både grønn sekk og grønn jakke igjen, men det var ikke fordi de var lett synlig, men fordi jeg husket spesielle ting i lendet. På den andre siden, så går også jeg i grønt. Og kommer nok til å velge denne fargen igjen. Men "siden jeg har "finni mæ sjæl" slipper jeg å å bruke en brekkfarge. For jeg føler meg virkelig vel i grønt, men ikke når det gjelder telt.

En fordel med rødt telt er at det vises godt hvis du ikke er heeelt sikker på hvor du satte opp teltet når du er på vei tilbake etter fisketuren, eller at du er blitt overrasket av tåke eller snøvær. Rødt telt gjør seg også godt på bilder Jeg tror ikke det er så stor forskjell på lysgjennomstrømmingen, men den mørkegrønne Hillebergfargen kan kanskje gi litt mindre lys innvendig. Men da også mer varme på solrike dager. Selv synes jeg de gule og røde Helsport-teltene er litt stilige.

Men hva meldte de ifra om uroen med, disse på denne hytta? Telefon? Forby telefon!!! Eller er det kanskje hytter vi skal forby? Kjør debatt!