Vinnerliste

Da jeg kom hjem etter noen lønningspils (feriepengehalvlitere er kanskje mer presist?) i går kveld, bestemte jeg meg for å teste Borah Bug Bivy som jeg mottok tidligere i uken - så rundt midnatt bar det oppover Holefjellet, og rundt en av toppene der fant jeg noen m² med gress like vest for en furu som kunne skjerme litt for morgensolen. Var vindstille og litt knott i luften - fine testforhold . Var på plass i posen før klokken ble ett, og sov som en stein til litt før klokken seks - da ville halvliterne ut igjen... Før jeg akte meg ned i posen og tok på sovemasken igjen etter lensingen, knipset jeg et par bilder av den meget komfortable soveplassen: Sov videre i nesten tre timer til, før det var på tide å stå opp. Veldig fornøyd med bivyen Heiv soveposen opp i en furu så den fikk tørke litt (med morgensolen hadde det også kommet en skiftende bris) mens jeg mekket en morgenkaffe i finværet: Etterhvert pakket jeg sammen, og tok standardturen min over Olsokfjellet og Damsgårdfjellet nedover igjen. Innen jeg var nede i lunsjtider, var den knallblå himmelen blitt dekket av et skylag som seg inn fra sørøst - men jeg kunne jo glede meg over å ha fått med meg de tidlige godværstimene ute

Skiltene kan jo missforstås. Det ser jo ut som isbreen kan brukes som både sklie og en fin kilde for whisky on the rocks med en forfriskende svømmetur etterpå.

Tok med hunden å dro til mine besteforeldre bosatt på Meløy. Helgelandsbukken Stæra henter mat til ungene. Bestefar henter posten

Utetime i naturfagstimen i dag resulterte i MÅNEBILDE!! Stol aldri på elever som får låne lærer'ns kamera

Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.

Vi kom litt sent av gårde og da det ble sludd i luften fant vi ut at vi skulle campe et vann tidligere enn planlagt. Skiftene vær med lave temperaturer og sludd, hagl, og innimellom regn så ble det mer kosetid i teltet enn tid med fiskestenger. Selv om sommeren tidvis glimter til er det nå tilbake til mer normalt "vårvær" her i Vest-Finnmark og det har ligget på 3-8 grader siste uka. Men heldigvis er det ingen som klager så lenge man kan kose seg litt ekstra i teltet....

I to dager på rad har jeg gått til toppen av Jervfejllet Turen dit er en perfekt halvdagstur. Rett etter jobb pakker jeg sekken og kjører 35min opp forbi Jonsavnnet i Tronhdeim, og begir meg oppover. hele turen tar gjerne 3 timer inkludert litt rasting, litt slingring avhengig av hvem som er med meg, og om vi vil utforske Finn Pål-Stuggu. Finn Pål-Stuggu er en fascinerende helle-hule. Det er ikke en "ekte" hule, men en hule laget av en diger helle som har lagt seg slik at det bli et hulrom under, Det ligger en kiste ved inngangen som inneholder en del historiske dokumenter som utreder litt om historien om hvem Finn Pål var og om hvordan Milorg brukte hulen under andre verdenskrig som del av motstandsbevegelsen. Turen er variert, vi går opp og ned igjen i myr og skog til vi klatrer opp og kommer til snaufjellet, med en flott utsikt over Jonsvannet, Fosen, Trollheimen og Sylan, Vi starter etter jobb, og er tilbake igjen i 21-tiden på kvelden. litt salige og litt takknemlige over at det finnes slike turmuligheter rett i nærhten av Trondheim. Jeg anbefaler denne turen på det sterkeste til topptur-hungrige trondheimere som ikke finner tiden til å dra på de store toppene. På de to turene jeg har hatt har jeg vært heldig å sett to rever på kloss hold, en elg, og heiloer som ivrig beskytter sine små.

Første helga i juni skulle være viet årets første fjelltur. Ikke så enkelt å finne en plass med lite nok snø for oss som ikke er født med ski på bena! Valget falt på Romsdalen da været var meldt strålende, og etter litt sjekk på nettsider, instagram etc fant vi at snømengden var levelig Vi hadde egentlig tenkt å ta normalveien opp til eggen, gå bort til Blånebba og tilbake igjen, men da vi kom opp på flata i dalen så vi at det kunne være mulig å komme seg på bena rett opp til Blånebba. Gamasjer viste seg å være gode å ha. Var hverken for mye slush eller for hardt opp, men gud bedre så tungt i snø når det er så bratt. Jeg insisterte på å få gå først et stykke da vi var " inne på land " ei stund oppi der.....for jeg får jo aaaaalldri gå først, og lærer aaaalllldri noe på å dilte etter.....med det resultat at jeg gikk meg litt fast og måtte " reddes " av turfølget Som sagt småbratt i snøen et par partier, men pumpa fikk kjørt seg og det er en herlig følelse når man er oppe Stor snøskavl fra Blånebba og bortover, men den hadde vi blitt advart mot så vi holdt oss godt innpå fjellet. Selve Romsdalseggen er vakker å gå. Fint med tau som er satt opp, men faktisk en litt uvant måte å gå på. Rart å ha noe ekstra å holde seg fast i Fascinerende arbeid som er gjort med trappetrinnene, og trappene var mye bedre å gå enn de på f.eks Fannaråken, da stegene hadde normal høyde. Stressa litt med korte matpauser, da planen var å rekke bussen til Isfjorden kl 16, men så at det rakk vi ikke. Traff heldigvis en familie på vei ned som skulle hente bil i Venjedalen og hadde plass til en til, så det ordna seg allikevel Turfølget hentet bilen, mens jeg var sjeleglad for rullestolsti den siste biten, og en Pepsi Max i sola mens jeg ventet

Den 9 juni åpnet Fagerheim Fjellstugu så nå er det bare å glede seg. Mens jeg har vente på snøsmeltingen har det blitt noen overnattingsturer i nærmiljøet. Så da ble det nok en natt på Krokskogen. Veien over Krokskogen, er tilrettelagt som natur- og kultursti med nye informasjons-skilt langs hele ruten. Den følger den gamle kongeveien opp Krokkleiva, forbi Kleivstua og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. Rundt 1805 ble den oppgradert til kongevei, og i perioden 1826 til ca 1860 var den hovedveien mellom Christiania og Bergen. Den første beretningen om veien over Krokskogen har man fra Oslo-biskopen Jens Nilssøn. Han beskrev i detalj veiene han reiste når han var på visitas i bispedømmet sitt. I februar og mars 1579 og i september 1594. Sagnet sier at Olav den Hellige red over Krokskogen Ifølge sagnet skulle Kongen vanne hesten sin og senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Det skal være 2 eller tre Olavsbrønner ved Kongeveien. Benteplassen er en av de mange boplasser hvor finnene slo seg ned på 1600- og 1700-tallet. Plassen har navn etter Bent Aslesen Finne som hjalp norske soldater med sin lokalkunnskap under den store nordiske krig i 1716. Minnestein Det står en stein til minne om Kari Hiran på Krokskogen, ikke langt unna Benteplassen hun og Bent bodde på. Minnesteinen ble reist 240 år etterpå, i 1956, av motstandsfolk fra andre verdenskrigen. De tenkte på henne og huska innsatsen hun gjorde under Den store nordiske krigen i 1716. Kari Hiran er kona på Benteplassen på Krokskogen, gift med Bent Finne. Bent er finsk innvandrer. Han kjenner de djupe skogene ut og inn, og er en dyktig speider for de dansk-norske styrkene. Han kunne spionere på de svenske troppene uten at de la merke til han. Nå er det Kari som skal ut i krigen. Svenskene oppholder seg i Lommedalen på østsida av Krokskogen, på Bærums Verk. Dit skal Kari gå for å la seg ta til fange. Så skal hun bløffe fienden og gi dem feil opplysninger. Etter 2 dagers forhør klaret hun og narre dem til å tro at nordmennene hadde fått 1000 mann i forsterkninger. Svenskene trodde tilslutt på henne og trakk seg derfor tilbake. Kari Hiran er kalt "Krokskogens første partisan", Kari søkte staten om belønning. Men fogden skulle uttale seg om innsatsen hennes før myndighetene bestemte seg. Fogden foreslo at Kari skulle betale mindre skatt i tre år, og at hun kunne få ”noget ydermere for umagen” – litt til for bryet. Slik ble den innsatsen verdsatt. Kari Hiran fikk to riksdaler for innsatsen sin. Det var ikke mye. Det var verken nok til å kjøpe ei ku eller en hest. En hest kosta mellom 10 og 15 daler. Dette er absolutt en tur jeg kan anbefale for de historieinteresserte. Anbefaler at turen starter ved Kleivstua, hvis ikke det frister med 6-7 km oppoverbakke fra Lommedalen. Den lokale turforeningen har denne turen som nattvandring. Med start ved Kleivstua kl.23.00 en lørdags kveld om med ankomst søndag morgen i Lommedalen Minnesteinen reist av Milorg i 1956 Benteplassen i dag Jetboil Zip, jeg kjøpte også denne hos XXL som mange av dere gjorde som var med på den tråden. Veldig fornøyd med den.

Hei igjen. Deler et bilde fra min første tur med nyteltet . Flott fisketur med en temperatur ned mot 2-3 grader i natt. Fortsatt meget fornøyd med telt og fargevalget. God sommer turfolk

Liten tur i går på gamle postveien mellom Liland og Navrestad. En lite gått sti med kulturminne skilt

Hei, dette er min aller første post her inne. Jeg har vært medlem en stund, lest massevis av innlegg, og har fått mange svar på ting jeg har lurt på og/eller vært interessert i. Nå håper jeg noen kan gi meg tips om fine steder som passer til overnatting med hengekøye i Finnemarka. Jeg har akkurat kjøpt hengekøye, så den er fremdeles ubrukt. Dette blir med andre ord en helt ny erfaring for meg Til nå har jeg alltid sovet i telt. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en solotur med én overnatting. Dette blir også nytt for meg. Jeg har aldri vært på tur helt alene før. Det er bittelitt skummelt, men tenkte jeg skulle utfordre meg selv litt Jeg antar at sekken min blir ganske tung, så jeg ønsker ikke å gå alt for langt, maks 1-2 timer gåtid i rolig tempo. Jeg har valgt hengekøye fordi teltene våre blir alt for tunge å bære alene. Jeg bor i Lier, så jeg har vært en del i den delen av Finnemarka som regnes som "Drammen nordmark". Har vurdert alternativer som Tverråsen, Skimten, Garsjø og Storsteinsfjell. Noen som har turerfaring fra disse områdene og som kan gi meg noen tips? Eller kanskje det er helt andre steder jeg bør vurdere? Tar gjerne i mot tips fra erfarne "hengere" også om hva jeg bør tenke på med hengekøye.

Onsdagstur, og ikke alene. Det er så avgjort ikke hvert år at jeg tar turen innover mot Tomannsbu så tidlig i juni. Jeg hadde hørt rykter om lite snø og farbar sti. Og det stemte. Stien innover var stort sett snøfri, selv om jeg måtte gå rundt en og annen snøfonn. Og tråkke over et par. Kun en plass var det litt «problematisk». Rett før den første hytta oppe på sletta over Tveidebrekka, er det en liten kant. Her lå det en fonn over bekken. Jeg var litt usikker på om snøen ville tåle vekten - alle kiloene… Det gikk selvsagt godt. Det var tørt. Stien inn til Tomannsbu er ikke helt grei i regn. Det blir utrolig mye sorpe. Nå er det lagt ut lemmer enkelte plasser, men skal det bli en tur uten sorpe, så må det mye treverk til. Det var været som avgjorde dagens turmål. Det var meldt om sol og sommer. Det hadde ikke regnet på en god stund. Stien innover ville være tørr. Men ville det være andre på tur en onsdag tidlig i juni? Jeg var ikke alene. Inne på hytta var det ingen, men ikke lenge etter at jeg hadde lagt meg ned for en liten kvil, kom det et par på stien fra Støle. Det viste seg at de hadde ligget på hytta den natta, tatt turen mot Støle, men ombestemt seg etter en liten stund. De fortsatt mot Hunnedalen og ville avslutte turen der. Vi tok følge et lite stykke på veg mot parkeringsplassen. I bakkene ned mot Olabu, gikk jeg på nok et følge. Far og datter på ni. Og de var spesielt oppsatt på å se Tomannsbu. Som er oppkalt etter Per Thomsens hytte, som ble bygget for - nettopp - to. Det viste seg at den lille jenta var oldebarn til Per Thomsen. Og som derfor selvsagt ville se hytta som var oppkalt etter oldefarens – nå familiens hytte. Far og datter var fjellvante, og det så ikke ut som de ville få problemer innover i heia. Det var skikkelig kjekt å treffe folk med en slik tilknytning til en av STF’s hytter. Like etter traff jeg også en annen familie far, mor og to små unger. De hadde gått minst et par timer innover i heia. Det var ikke mulig å få til noen samtale. De forsto øyensynlig ikke noe av det jeg sa. På parkeringsplassen sto en russisk registrert bil. Jeg skulle gjerne ha vist hva de fikk ut av en tur innover i heia. Hva de synes om å gå slik i utmarka. Det får jeg nok ikke greie på. Nå var vi alle usedvanlig heldige med være. Sol og nesten ikke skyer. Det blåste litt. Noe som bare var en fordel. I søkkene, der det var nesten vindstille, svermet det med mygg. Ikke av den stikkende sorten, men i så store mengder at det var ubehagelig. Jeg spyttet ut noen eksemplarer. En dagstur til Tomannsbu er egentlig en 6 timers tur. Jeg har ikke hatt for mange langturer så langt i år, og var litt spent på hvordan det ville bli. Ned Tvedebrekka gikk greit, og jeg har vært adskillig trettere i beina etter en slik tur enn det jeg var denne gangen. Kan jeg ha et greit grunnlag for slike langturer? Les hele artikkelen

Jeg er helt enig med deg. Det var veldig rart at de ikke opplyste om dette til "trofaste" kunder som mottar nyhetsbrevet. Det er muligens en ny måte å hype opp salget på. Sjekket et Mountan Hardwear telt og det var 500,- billigere enn Fjellsport når vi benytter vår rabatt, så om det er noe man virkelig ser etter er det sikkert noe å spare..

Anbefaler å finne en god manuellterapeut og få et treningsopplegg og behandling. Og arnica. Smør på daglig i helingsperioden. Ellers er linimenter med capsasin effektivt. Og finn årsaken for at betennelsen kom i første omgang. Kanskje sjekke opp pronasjon på føttene? Da vet du hvordan du kan unngå den senere.

Dag 1 på grunnkurs havpadling er gjennomført i dag. Mye "bading" og redning + noe padleteknikk og frisk luft hele dagen = dødsliten.

Da har jeg fått testet bivyen og er godt fornøyd - har lagt inn en liten turrapport med et par bilder i Hvor har du vært på tur i dag-tråden Edit: Enda flere bilder, bivy med en bitteliten tarp og et fotostativ, også disse bildene i Hvor har du vært på tur i dag-tråden /Edit Oppdaget da jeg pakket for turen at den romslige pakkposen til Xtherm-en faktisk også rommet den veldig komprimerbare bivyen og en elastisk snor, i tillegg til at jeg også har en minibatteripumpe, opplåsbar pute og selsvagt Xthermen med repsett i den fra før. Snedig! Sov veldig komfortabel og som en stein, ingen klausfølelse her nei Brukte ikke pluggløkkene, men tror jeg skal gjøre det senere, ser at jeg beveger meg såpass at jeg flytter litt på bivyen - og det kan i verste fall gjøre at løfteløkken bli strekt såpass at det skader nettingen. Dog skal det vel litt til, jeg brukte altså en elastisk snor som jeg i tillegg festet med en ganske løs glideknute. Ytterligere forbedringsmuligheter/ekstrautstyrsforslag: 3. Toveis glidelås. Nå må låsen dras over brystet og ned til nesten under utsiden av høyre skulder for å lukkes. Og selvsagt må man dit også når den skal åpnes. Med toveis gilidelås kunne man funnet en mer komfortabel lukkeposisjon for låsene - men på den annen side hadde vel noen knotter funnet veien inn i det lille åpenrommet som blir mellom "glidelåsnøklene"? 4. En liten lomme eller løkke et stykk opp på nettingen i hodeenden for å legge brillene mine, så jeg vet hvor de er og vet at de i hvertfall ikke blir knust under meg. Der kunne forresten en sovemaske hatt fast plass også. Selv om jeg ser muligheter for videreutvikling her, er jeg altså veldig fornøyd - dette ble ganske nært det jeg håpet da jeg bestilte

Takk for tipset! Bestillte det samme tvert. Er også veldig glad i Apex ii (har 2+ av den), og tviler på at den nye er så lett å regulere ned på svak jevnt fordelt varme. Jeg har blitt ganske god på å vekke døde Coleman til live igjen, er det ikke håp for din? Dag Ståle

Sjekk ut turen jeg hadde til Fyresdal i helga, det ble noen fine ørreter! Se turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/05/flott-fisk-i-fyresdal/ Blogg:https://isakfriluft.wordpress.com/category/hj

Fant det selv! På XXL f.eks.: https://www.xxl.no/mcnett-aquasure-lim/p/1009332_1_style?gclid=Cj0KEQjwyum6BRDQ-9jU4PSVxf8BEiQAu1AHqoYqXe5-_Z3taj7gvJvY1IjLLiF1j7xRbTX6uShTsRsaAjUZ8P8HAQ

Jeg har alltid med meg Aquasure på mine fjellturer. Et oppblåsbart liggeunderlag fra 2003 ble reparert i 2006 - og er like tett enda. Et kjempestoff...Har også lappet telt og sekk med det - er sterkt og tørker rimelig fort.

Litt av et væromslag i Rørosregionen! Fra varmest i landet tirsdag ettermiddag til svinkalde 1 grad og snøbyger i går og i dag. Norge i et nøtteskall Gårsdagens tur ble til to turer. Den første rett fra hytta og opp til ei lita bu ved foten av Novola. Kjapt unnagjort på drøye 50 minutter t/r. I sol og sludd om hverandre. Deretter ble det en kveldstur til Midthøgda (Røros PF >100 m) fra Rugldalen. Stort sett skyet vær og mye vind gjorde det til en hustrig tur, men tar gjerne turen en gang til når sikten er bedre.

Hvis du kjører litt forbi Fyresdal sentrum kommer du til en vei som går opp til høyre (hvis du finer Rollestadvannet/Hustadvannet på et kart ser du hvilken vei jeg mener). Denne følger du helt til endes (det er en bom ved Rollestadvannet). Her i området er det utallige fine fiskevann. Nord for Rollestadvannet er det en topp som heter Roan, sør for denne toppen er de finne fjellvann som kan inneholde fin fisk (jeg anbefaler å gå denne toppturen også uten fiskestang, har gått opp dit flere ganger selv, det er en fantastisk tur). En av mine favorittplasser er på sørsiden av Rollestadvannet, her er det stor fisk i de fleste vannene. God tur:) Blogg: https://isakfriluft.wordpress.com/

Hei igjen du Der er jo vanvittig mange muligheter for flotte turer fra Saltfjellet til Finnmark, vet ikke når i løpet av sommeren du har tenkt det på tur, så kommer med noen røffe forslag til ukes turer. Plotter inn noen vann i området, men ser du mellom "linjene" og bruker kartet ser du fort mange mulige gull-spots - Saltfjellet/ nordre del mot Junkerdal: http://kart.finn.no/?lng=15.58862&lat=66.75005&zoom=12.933333333333334&mapType=normaphd&markers=15.60545,66.73743,r,Brukerdefinert|15.56380,66.75669,r,Brukerdefinert|15.54402,66.74560,r,Brukerdefinert|15.53505,66.75496,r,Brukerdefinert Området holder flere fine fiskevann. - Sulitjelma: http://kart.finn.no/?lng=15.85126&lat=67.04925&zoom=12&mapType=normaphd&markers=15.89830,67.06516,r,Brukerdefinert|15.83358,67.06918,r,Brukerdefinert|15.83084,67.05084,r,Brukerdefinert|15.81693,67.03698,r,Brukerdefinert|15.81401,67.02647,r,Brukerdefinert Dette er et lite hint i et av mange områder som er en fjellfant og ørretfiskers våte drøm. - Rago i Sørfold: http://kart.finn.no/?lng=16.05794&lat=67.46494&zoom=12&mapType=normaphd&markers=15.92096,67.43794,r,Brukerdefinert|16.07889,67.47532,r,Brukerdefinert|16.09228,67.46651,r,Brukerdefinert|16.01949,67.45558,r,Brukerdefinert|15.99889,67.45716,r,Brukerdefinert Et fortryllende landskap med utrolige muligheter. - Øvre Dividalen: http://kart.finn.no/?lng=20.11571&lat=68.77840&zoom=11&mapType=normap&markers=19.92028,68.77691,r,Brukerdefinert|20.01435,68.79281,r,Brukerdefinert|20.15717,68.80423,r,Brukerdefinert|20.09194,68.76597,r,Brukerdefinert Dette er et område jeg selv ikke har vært i, men blitt fortalt av venner er meget fine for fiske. - Ringvassøya i Troms: http://kart.finn.no/?lng=19.32512&lat=69.98164&zoom=13&mapType=normap&markers=19.27723,69.98287,r,Brukerdefinert|19.31551,69.97511,r,Brukerdefinert|19.29268,69.97470,r,Brukerdefinert|19.29079,69.98904,r,Brukerdefinert Alle vann på denne øya holder fisk, det varierer noe på kvalitet og størrelse. Merket av et par gode vann, men dette er bare en del av øya og det er mye mer (har tidligere lagt ut ett par filmer fra områder tidligere i forumet). - Sørøya i Finnmark: http://kart.finn.no/?lng=22.52413&lat=70.60526&zoom=12&mapType=normap&markers=22.44266,70.59246,r,Brukerdefinert|22.49279,70.59315,r,Brukerdefinert|22.49416,70.60626,r,Brukerdefinert|22.54497,70.62119,r,Brukerdefinert|22.50721,70.61549,r,Brukerdefinert Uante muligheter både høyt å lavt i et rått landskap, nok en av Norges fiske perler. Her er har du noen kjappe tips, har vært på alle stedene selv utenom et (Øvre Dividal).

Hvis mitt innlegg om en kjedelig påskevakt ikke skulle bli oppfattet som ironi, så kan man kanskje lure på hvorfor jeg holdt ut i over 20 år med frivillig innsats, ulønnet fravær fra jobb, timevis med kurser, dager og netter med øvelser, aksjoner og vakter der man selv måtte betale for både mat og transport. Jeg pleier å si at jeg har vokst opp mellom to bedehus på vestlandet, og mange av mine barndomsvenner fortsatte i dette miljøet da jeg som 17 åring ble medlem av Hjelpekorpset. I denne perioden av livet er man veldig lett påvirkelig av det miljøet man vokser opp i og hvis jeg i dag sammenligner meg med noen av de ivrigste av mine kamerater som fortsatte i bedehusmiljøet så angrer ikke jeg på at jeg valgte som jeg gjorde den gang. Mitt menneskesyn og mine politiske meninger er nok blitt ganske godt påvirket av tiden i Røde Kors, og i lys av dette så ville det være veldig merkelig hvis jeg satt i solveggen på Rødekorshytta og ønsket at folk skulle skade seg. At man i en situasjon med lite oppdrag opplever litt "galgenhumor" er vel helt naturlig. Forslag som å snike seg opp i slalåmbakken om natten for å strekke opp snubletråder i løypene kan kanskje virke brutalt på de som ikke kjenner hjelpekorpset og den interne sjargongen, og derfor blir slike vitser som regel aldri servert blant folk på "utsiden". Røde kors (Røde halvmåne) er en politisk og religiøst nøytral organisasjon. Deres prinsipper er: Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet. Dette har ført til at denne organisasjonen stort sett blir respektert av alle kulturer og religioner i hele verden. Det samme kan jeg dessverre ikke si om det arbeidet som springer ut fra misjonsforeningene som jeg vokste opp med.

Når jeg er på vidda fisker jeg til maten, det gir meg en glede å kunne bli mett, stille endel av basisbehova. Nettopp derfor ønsker ikke å definere meg som sportsfisker, det bør ikke være sport i dette etter mitt syn. Denne kampen sportsfiskerne snakker om som er så spennende er en fisk i smerte. Inntil det motsatte er bevist så kjenner fisken smerte. Den kjenner vibrasjoner i vannet så hvorfor ikke smerte.. Så denne fang og slipp-forlystelsen hos mange sportsfiskere har et etisk dilemma! Fisker man mer enn det man eter på en tur(hvor en ikke skal ha med seg fisk hjem til middag seinere i uka) så har man fiska for mye og burde ha stoppa. I prinsippet skal man ikke leike med liv, det har med grunnleggende syn og respekt for liv og naturen å gjøre mener jeg. @Res sitat av Høvding Seattle setter gode ord på det!

Innstiller Monster til en Oscar for beste birolle

Det "positive" er jo at vernemyndighetene i det minste nekter skifilmprodusenten bak Supervention 2 å lande helikopter på fjelltopper innenfor verneområdet. Må jo ikke bryte verneforskriften i 30 minutt, men varige brudd som kraftutbygging, grusveier, og hytter, det er greit.

Det ultimate myggmiddelet er for meg å ha med kone og barn . Myggen elsker dem, og da får jeg være ifred. Selv da de sitter med myggnett og anorakk beholder de myggen hos seg så jeg kan være innen 5 meters radius uten å bli spesiellt plaget. En annen fordel er at de er selvgående og dermed ikke påfører meg ekstra vekt på tur.