Vinnerliste

VIKTIG!!: Før jeg begynner, må jeg bare si at det finnes langt lettere alternativer enn den løsningen jeg skal vise. Denne guiden omhandler hvordan man bruker Qgis til å skrive ut kart via WMS-baserte kartlag, og er ikke nødvednigvis det alle som klikket inn på guiden så etter, ettersom det er langt mer teknisk krevende og knotete å bli kjent med. Derfor anbealer jeg dere å se på de tre alternativene under før dere i det hele tatt begir dere ut på Qgis-eventyret presentert lengre ned: Forumbruker Torstein Ingebritsen Bø har laget en kjempeflott utskriftstjeneste som lar en sette målestokk, UTM-sone, karttype, oppløsning. osv. Verdt å prøve ut! Norgeskart har en utskriftsfunskjon der det kan skrives ut kart i målesstokkene 1.25 000 og 1:50 000. Denne tjenesten krever ikke noe annet enn en nettleser med tilgang til nett, og en skriver. Prinscreen og innlimining i paint er kanskje den letteste løsningen dersom du kun ønsker et bilde av det man har på dataskjermen. Trykk på knappen for fullskjerm, dersom du øsnker hele bildet. Lim bildet derretter inn i det medfølgende tegneprogrammet på datamaskinen din, som for eksempel paint i Windows. Nå over til selve GUIDEN: De gratis kartdatene som statens kartverk leverer er vanvittig omfattende. Det finnes også gratis programvare, som alle operativsystemer støtter, nemmelig Qgis. Dette er et avansert kartprogram, så jeg skal være så rett frem som mulig. I denne mappen finner dere kart jeg allerede har laget. De er er i A1 format og kan kun skrives ut i en plotter, dersom de ikke skrives ut stykkvis. Link til nedlastning av Qgis finner dere her Link Link til WMS-tjenesten finner dere her 5. Legge inn rutenett- WMS Følf punkt 2 til 4.6 og bruk linken under som wms-link http://wms.geonorge.no/skwms1/wms.rutenett?request=GetCapabilities&service=WMS trykk på save og lagre filen, slik at den kan brukes senere. Som dere så, er det masse ulike åpent tilgjengelige kartlag fra statens kartverk. Jeg husker ikke eksakt hva som er standard kartgrunnlag som brukes til fruluft i Norge, men toporaster 3, er det jeg har kommet over som likner mest. Det finnes en rekke topografiske blant de fritt tilgjengelige kartlagene, og prøv dere frem, hvis dere har lyst til å bli kjent med kartlagene. Mange av disse tjenestene har lag man kan selektere ut, slik at man kan legge ulike kartlag sammen, eller fjerne elementer fra kartet som man finner overflødig. Det skal meerkes at dette ikke lar seg gjøre på rasterkartet. Del 2 Skrive ut kartet Lykke til!

Tok med hunden å dro til mine besteforeldre bosatt på Meløy. Helgelandsbukken Stæra henter mat til ungene. Bestefar henter posten

Liten tur i går på gamle postveien mellom Liland og Navrestad. En lite gått sti med kulturminne skilt

I de store hulene i Frankrike, som f.eks. den berømte Lascaux, er det avbildet massevis av flotte dyr på veggene. Hester, okser, hjort, mammut, løve og mange andre. Men når beinene fra gulvet i hulen ble analysert fikk forskerne seg en overraskelse. 95% var rein! En norsk forsker sa det treffende: Man avbilder ikke kneippbrødet.. Nordsjøkontinentet blir nok gradvis tillagt mindre og mindre vekt i forhold til den tidlige innvandringen. Dette området var oversvømt da norskekysten ble beboelig. Innvandringen til Norge har skjedd via Båhuslen og opp mot iskanten, som da lå ved Oslotraktene. Der har de krysset fjorden og fortsatt langs kysten. Hele Norges kystlinje har blitt befolket i løpet av noen få hundre år, helt opp til Finnmark.

Blir dårlig med planlagte turer med et definert mål om dagen, så tusler rundt (les: henger etter) på hundelufteturer i Nes og tar bilder Verste er at selv om jeg har kjøpt meg turkamera så er det ofte mobilen som blir med likevel og kvaliteten blir så som så .. men men, bedre enn ingen bilder blir det nå. Var ute på et lite fotooppdrag her en kveld, og det var så flotte skyer! Holde disse unna en vanndam er nesten umulig.

Sykemeldinger kan brukes til så mangt, for min del handler det om å komme seg ut for raskest mulig å få overskudd i hverdagen igjen. Takker da for den enorme jobben som legges ned i diverse turorienteringsopplegg rundt i det ganske land. Jeg bruker nå "stifinneren" fra Nydalen skiklubb ( i Oslo) som før og nå har gitt meg mange fine turer på nye stier. Mandag 6. juni tok jeg "sort tur 4", opp langs vestsiden av elven fra Skar i Maridalen opp til Øyungen, opp til Sellanrå og Tømte og ned igjen på østsiden av elven. Flotte nye stier, morsom orientering og overraskende mye kulturhistorie gjemt i nesten ubrukte stier og tråkk. Tirsdag 7. juni tok jeg "rød tur 2", en flott runde fra Mobekken opp mot Movatn og Gaupekollen. Inkluderte også krigshistorie i denne turen i tillegg til orienteringen da ruten tok meg forbi to plasser jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Det første var restene etter et tysk bombefly, et Dornier, som styrtet på Hansakollen i 1942. Restene ligger der fortsatt, heldigvis har ikke skuelystne tatt med seg suvenirer. Det neste, like ved, var minnesmerket over en illegal radiostasjon, Corona, og stedet der operatørene ble skutt da stasjonen ble oppdaget bare tre måneder før krigen var over. Lunsjen ble inntatt fra utsiktspunktet på Gaupekollen. På returen fulgte jeg gamle hesteveier, bygget på 30-tallet for å trekke tømmer vinterstid ned til byen. Utrolig fascinerende å se byggverkene som fortsatt ligger der, rart at ikke disse veiene brukes som stier i større grad, de er gode å gå på. Resultatet av dagens tur: Så er det bare å fortsette å gå videre for å bygge opp overskuddet og mestringen av hverdagen igjen. #overskuddsjakta

Har besøkt min fineste varde hittil, på toppen Eldsfjell i Egersund kommune! Flott varde, men aner ikke hvem som har bygget den. Ikke er det sti opp til den heller, noe som jeg synes var superkult, for på en måte var den litt hemmelig Også er det sinnsykt mye myrull i år! Aldri lagt merke til så mye før i alle fall. Hadde med en hel gjeng på tur, og selvsagt galningen(hunden ikke meg!): På vei ned var vi innom en slags heller, der var det bygget "vegger" av stein, og en eldgammel ovn som var nesten rustet i stykker. Vet ikke om det er for gjetere eller fra krigen, men spennende det også Så er det noe som sier meg at jeg snart bør investere i et bra kamera...

Aquasure er virkelig gull å ha med og er fast inventar i sekken min. Brukte det mye før til liming, modifisering og lapping av dykkerdrakter/tørrdrakter. Stoffet tåler skikkelig mishandling når det har herdet. Sist sommer brukte jeg aquasure og sportstape til litt improvisert lapping av et 5mm bredt rundt hull i exped downmat etter et kjedelig møte med en myggspiral. Holder fortsatt tett. Akkurat som forventet. PS! Mindre og litt mer passende størrelse tuber (eller større) kan f.eks. kjøpes her. http://www.fue.no/index.php/mcnett-aquasure-2-7g-tuber.html

Jeg har alltid med meg Aquasure på mine fjellturer. Et oppblåsbart liggeunderlag fra 2003 ble reparert i 2006 - og er like tett enda. Et kjempestoff...Har også lappet telt og sekk med det - er sterkt og tørker rimelig fort.

Utetime i naturfagstimen i dag resulterte i MÅNEBILDE!! Stol aldri på elever som får låne lærer'ns kamera

Dette må være drikkeverdenens svar på pløse og lompe Der er det jo som oftest 8 pølser i pølsepakka, og 10 lomper i lompepakka

Litt av et væromslag i Rørosregionen! Fra varmest i landet tirsdag ettermiddag til svinkalde 1 grad og snøbyger i går og i dag. Norge i et nøtteskall Gårsdagens tur ble til to turer. Den første rett fra hytta og opp til ei lita bu ved foten av Novola. Kjapt unnagjort på drøye 50 minutter t/r. I sol og sludd om hverandre. Deretter ble det en kveldstur til Midthøgda (Røros PF >100 m) fra Rugldalen. Stort sett skyet vær og mye vind gjorde det til en hustrig tur, men tar gjerne turen en gang til når sikten er bedre.

Vekker denne tråden til liv igjen for å belyse en noe utfordrene situasjon Lipton setter oss i... Hva er tanken bak denne løsningen, Lipton? Hva skal vi gjøre med de resterende 7 grammene? Blande de med 0,89dl vann?

Har all verden forståelse for at du liker å fiske. Det gjør svært mange av oss, men jeg synes det er litt tynn grunn som legitimering av å dra opp fisk for moro skyld, for så å slippe dem ut igjen.. Jeg setter også ut igjen fisk innimellom. Vinterstøinger, småfisk, store rovfisk i vann med for mye småfisk, osv. Men hvis jeg er sikker på at jeg ikke skal spise mer fisk, så kan jeg ikke forsvare å fiske videre. Heldigvis har jeg lært meg å filetere og salte, slik at jeg kan ta med meg fisk ned fra fjellet. Da kan jeg forsvare å fiske litt mer, selv om jeg er mett.

Takk Res for hva du skriver. Jeg tror at du og jeg er på samme planet. Fangst og slipp! En hver fisker på Hardangervidda som var oppe på samme tid som meg i fjor høst telte ikke fisk, men vak. Tillater meg å sakse et innlegg jeg skrev for noen år siden. Og jeg mener hvert ord, den dag i dag, både om kjedelige foredrag, stereotype bilder, og gleden av å leke med levende liv, for det er det det er. Men for å få det hele til å høres litt penere ut fornorsker man uttrykket og kaller det Catch and Release. Og nå tar jeg på meg stålhjelmen for å tåle alle blysøkkene som jeg mer enn aner er på vei, til surpumpen som elsker å fiske, men som kun høster det han kan spise. Og, og, og. Vedr om fangst og slipp fungerer, så gjør det nok det ------------------------------ Den ‎10‎.‎04‎.‎2011 at 12.23, torø skrev: La meg bare si innledningsvis at dette er ikke mitt standpunkt. (Hverken eksotiske steder, lodger, kokker, og fangst og slipp. (Parentesen er lagt til i dag) Men for meg ser det ut som dette er trenden. I årevis har jeg møtt opp på fluefiskeforeninger og sett på de samme stereotype lysbildeshowene. Bilde etter bilde av blide fluefiskere på Gardermoen på vei til England, Argentina, Island, Grønnland--- Så lander de på et eksotisk sted, blir hentet på flyplassen av en blid innfødt, kjørt til en eller annen lodge, hvor kokken disker opp. Så er tiden kommet for å fiske, og så starter en ny kjøretur, inntil guiden forteller at her er det. Det neste vi får se er tilslaget, og etter ha moret seg noen minutter med å pine det levende vesenet, noe kaller det kamp, blir fisken landet. Så plasseres fluestangen i munnen, tennene vises, og fisken holdes frem. Så blir det tatt en uendelighet av bilder, som vi senere blir plaget med, fisken blir veid, og så sluppet ut igjen. Etter diverse repetisjoner, blir de slitne fiskerne vel plassert i bilen og så bærer det tilbake til lodgen, hvor kokken på ny disker opp, og de fornøyde fiskerne skåler til fotografen. Her en kveld foreslo jeg å dra til Sjåk, og/eller Hardangervidda. Jeg presenterte det så godt og entusiastisk jeg kunne, men jeg rimelig raskt så jeg på blikkene at her var det motforestillinger. Og da jeg trakk pusten litt dypere enn vanlig kom de vantro kommentarene: Ligge i telt??!!, Gå så langt??!!. Det var da jeg skjønte at min presentasjon var fullstendig feil. Jeg pratet om storslagen natur, om isbreer, om regn på teltduken, om stillheten, om kaffekos rundt bålet, og om sprelsk fjellørret, om, om, om. Men Sjåk og Hardangervidda var ikke eksklusivt nok. Hadde jeg ordnet med en bærere, en komfortabel teltleir, kokk og ------ Men nå har jeg skjønt. Heldigvis har jeg bikkja. Hun elsker naturen, teltet, ja, til og med bålet, og får hun en fiskebit i ny og ned er hun såre fornøyd

Jeg må innrømme et jeg ikke har så mye til overs for denne catch and releace kulturen. Noen steder i U.K. har jeg sett at de fisker den samme fisken om og om igjen, år etter år. Noen steder har også store eksemplarer av arten også fått eget navn. Jeg har vert ivrig sportsfisker siden jeg var i stand til å betjene en fiskestang og når jeg ble eldre så begynte jeg også med småviltjakt. Moralen har alltid vert at det ikke er noen vits å fange noe som ikke blir spist, og derfor har jeg, til min mors fortvilelse, skutt stær og trost fra stuevinduet og forlangt at de skulle i gryta. Vi nordmenn har en jakt- og fisketradisjon, men det har alltid vert for å skaffe mat , klær eller redskaper. (I nyere tid er disse tingene blitt erstattet av penger, men fremdeles brukes fangsten stort sett til noe "nyttig".) Altså det vi fanger skal vi bruke og det er derfor vi fanger det. I 1852 sendte "The US President in Washington" et brev til indianernes Chif Seattle og ville kjøpe den amerikanske prærien. Svaret fra høvding Seattle er ganske langt og er ofte ikke gjengitt i sin helhet, men det er gjennomsyret av respekt for naturen og alt som lever og gror i den. Indianerne i Nord Amerika fanget ikke vilt for moroskyld. De hvite som invaderte indianernes land hadde et helt annet syn på disse tingene. Et eksempel på dette er også gjengitt i Høvding Seattles svar: I am a savage and do not understand any other way. I have seen a thousand rotting buffaloes on the prairie, left by the white man who shot them from a passing train. I am a savage and do not understand how the smoking iron horse can be made more important than the buffalo that we kill only to stay alive. http://www.snopes.com/quotes/seattle.asp (Men nå er vel amerikanerne litt annerledes enn oss. Først nesten utrydder de Nordamerikas indianere og etterpå setter de opp monumenter og statuer for å hedre og minnes de samme menneskene.) Bronze statue of Chief Noah Sealth (Chief Seattle) erected 1908, Tilikum Place, Seattle, Washington. The statue is on the National Register of Historic Places. Den fisken jeg slipper ut er stort sett bare den som jeg ikke anser som passende til mat. Enten den er for liten eller av feil sort så går den stort sett tilbake i vannet, og jeg fisker stort sett ikke mer enn jeg spiser opp. Enten med en gang når jeg er på tur eller så blir fangsten spist av familien når jeg kommer hjem. Kanskje ikke helt sammenlignbart, men jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis noen ville begynne å skyte storvilt med bedøvelsespiler bare for å vekke dem opp igjen for så å skyte dem igjen en annen gang? Men det er litt rart hvor mye "bambifaktoren" betyr for folk flest. Her hos oss får brannvesenet, hver eneste vinter, telefon fra folk som tror at svaner som ligger på isen har frosset fast, men jeg har aldri hørt at noen har ringt etter hjelp til en skadet kråke. Men her får jeg vel stoppe før jeg sporer helt av.

Det må ha vært en utrolig flott tid å bo i Norge på! Ønsker meg en tidsreise dit

Var på tolvdagers tur på Svalbard saman med ei som hadde med dette teltet i fjor. Det såg bra ut. Skal gjere henne merksam på tråden her

Vet ikke hvordan den nye funker, men jeg pleier å bruke denne: http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ Den er super, og du kan velge A3/A4

Fant det selv! På XXL f.eks.: https://www.xxl.no/mcnett-aquasure-lim/p/1009332_1_style?gclid=Cj0KEQjwyum6BRDQ-9jU4PSVxf8BEiQAu1AHqoYqXe5-_Z3taj7gvJvY1IjLLiF1j7xRbTX6uShTsRsaAjUZ8P8HAQ

Femundsmarka er fortsatt lite folksomt, flott natur og ikke alt for vanskelig terreng om du følger etablerte turstier. Det låter som om du satser på å telte? Tenker det er ålreit å holde seg i lavlandet, slik at du slipper for mye vann og ustabilt vær. Det spørs også litt hvor uerfaren 'uerfaren' er - er du vant med orientering, sette opp telt, vurdere vær og dagsform osv? Har du utstyr til turen?

Jepp, det sto han av. Kom en skikkelig eling midt i middagen så måtte tynge ned bardunfesta. Heretter skal midtre festet på langsiden benyttes klokere...

Takk for innspill, jeg har tenkt tanken og sjekket litt hos mattilsynet og tollvesenet. Det ser greit ut så lenge det kommer fra et EU-land og er i de mengdene jeg skal ha

Var en tur innom finn.no og sjekket ut telt. Her er det ofte mange gode tilbud og nå på sommeren er det sikkert høysesong der også. Har plukket ut noen kandidater. De 3 - 4 øverste er kanskje de beste kandidatene, uten at jeg har studert dem så veldig nøye. Her er det sikkert også mulig å prute litt på prisen. http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=77242963 http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=48991606 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77165332 http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=49203983 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77241140 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77238166 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77236293 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77224621 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77189707 http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=77236702

Har ikke tatt bekken men dratt kano over myra. Må bære den fra Håen og over hovedstien så passerer der. Men det er ikke så langt. Så er det ganske greit å slepe kano i kant av myra. Litt jobb men enklere enn å bære kanoen. jeg foretrekker ta sekken på ryggen så kano er lett og så feste kano til hoftebeltet. Vekt på kano har jo noe å si, jeg har Ally. Hvis du skal mot Reva er det og mulig å ta labyrinten av småvann langs Rogen. Flere bæringer men de er korte. Men selv ville jeg valgt å dra rett til Rogen og heller ta jobben fra Håen og ned. Tatt første leir ved bredden av Rogen. Så heller hatt labyrinten i backup hvis det er for mye vind til å padle Rogen.

Fint å padle der med noen slepinger langs de brattere deler av bekken. Vi padlet opp denne bekken som er ganske stilleflytende og dyp. Stort sett åpen skog med lyngkledd skogbunn og lett å ta seg fram. Fjerde videosnutt er fra denne bekken. God tur! http://peik.blogg.no/1454675190_kajakktur_i_rogen_nat.html

Spikern på hodet her, Gal Krokfot. Takk!

Min erfaring er at feltsenger ikke er særlig komfortabelt. Du må uansett ha et underlag oppå for at det ikke skal bli kaldt nedenfra. Jeg ville heller investert i gode oppblåsbare underlag

Takker for mange gode innspill! Det er ikke så lett å bli klok på hva som funker best, men jeg tar det som om det er mange løsninger man kan være fornøyd med uansett. Tenkte meg en tur innom åpen dag på Helsport i helga for å se på utvalget deres. Bestemmer meg vel etter det tenker jeg. Ut i fra andre jeg kjenner som har vært på tur med unger så anbefaler de romslige telt med forholdsvis stor takhøyde. Om det blir noen ekstra kilo så tenker jeg at turene de første åra uansett ikke blir veldig lange, og at det kan være aktuelt med andre telt om noen år. Utgangspunktet nå er jo å skape interesse for friluftslivet

Ny dag, ny topp Valget i dag falt på Kvernskardet ved Røros. Startet fra Skistuggu og fulgte lettgått og tydelig, men umerket sti til topps. Et lite stykke falt stien sammen med T-merket sti fra Røros til Narjordet.

Jeg kaster aldri verken fiskeslo eller annet bioavfall i ferskvann. Jeg har sett alt for mye fiskeslo og rester fra fiskemiddager ligge og råtne like utenfor vannkanten. Dette blir ikke spist, men ligger og råtner og produserer massevis av bakterier og andre uhumskheter i vannet. I saltvann blir som regel slike ting oppspist ganske raskt, men ikke i ferskvann. Renser jeg fisk ved ferskvann så legges dette bare igjen på land hvis det er rev, kråke eller ravn i området som kan spise dette. Ellers så blir dette gravet ned eller gjemt under en stein og så kan det ligge der og råtne uten å sjenere andre.

To topper i dag. Kommunetopp i Holtålen/Røros først; Nyvollhøgda. deretter Rogne som ikke figurerer på noen liste, men som likevel var en nydelig topp. Helsikes stigning den første km, noe slakere mot toppen. Pause ved Hessjøen mellom de to toppene. En perle som hittil ikke har vært besøkt av meg. Kommer helt sikkert igjen!

Jeg har tatt deler av den bekken opp til Håen. Det er et par hundre meter som kan padles av det strekket. Små bæringer mellom. Man vinner ikke så mye egentlig. Over stormyra mellom Håen og Rogen kan du nok dra kanoen over mosen over lengre strekk (jeg har ikke gått det strekket). Her et par bilder du kanskje har sett før: Like oppstrøms "Guldrutan"-stien En bæring igjen opp til Håen fra dette strekket Strekket nedstrøms "Guldrutan"-stien. Fotografert fra "Guldrutan" (jeg padlet ikke dette strekket da jeg tok inn vika litt lenger øst for der bekken kommer ut i Rogen)

Litt det jeg tenker også. Spørs om ikke det blir Unna d altså..

Jeg har ikke erfaring med noen av disse Hilleberg-modellene, men hva med det nye Niak? http://www.hektapatur.no/telt/3-sesongs-telt/hilleberg-niak-gronn-2934?gclid=CJS8qbm9gs0CFWTjcgodOGoEXw Ellers kan jeg gå god for Reinsfjell SL. Syntes dette er supert til meg og bikkja (masse plass) eller meg og en av barna. Har brukt det variert i et drøyt år nå, også på Hardangervidda i skikkelig møkkavær med mye nedbør og vind. Dette har alltid holdt meg tørr og god. Det tåler mye vind. Ingen grunn til bekymring på grunn av tynn duk. Den er sterk nok i massevis til tresesongsbruk, men jeg tipper at den ikke kommer til å holde i like mange år som en litt tykkere duk.

Jeg er kjempefornøyd med mitt Unna. Jeg har hatt mange overnattinger med meg og en av døtrene mine, så jeg regner med at det vil være grei plass til deg og hunden din. (Om du ikke har en St. Bernhard da....) At teltet ikke har fortelt var mest ett problem før jeg kjøpte teltet, og har ikke vært noe jeg har savnet. Forøvrig klarer man fint å lage ett lite fortelt dersom man setter bardunene på døra litt ut, se: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Jeg er forresten like høy som deg, når jeg er alene bruker jeg ofte Exped Synmat 9. Det går greit å lage mat inne i teltet, men jeg pleier å gjøre det i "forteltet" når det er dårlig vær, er det fint vær trekker jeg døren til side, og da er det helt knall å sitte i teltåpningen å lage mat. Teltet er utrolig kjapt og enkelt å sette opp. Teltet tåler utrolige mengder med drittvær. Sommeren for 2 år siden lå jeg i mitt Unna på Glitterheim, karene i naboteltet gjorde narr av det "overprisede drittteltet mitt som ikke engang hadde fortelt", men i løpet av natten blåste det opp stiv kuling/liten storm og regnet noe helt sinnsykt, jeg sov godt og var like tørr om morgenen, mens gutta i naboteltet var søk våte, teltet hadde flerret og en teltstang hadde knekt. De spurte hvordan jeg hadde klart meg over natten, da svarte jeg at jeg hadde sovet tørt og godt i mitt overprisede dritttelt, og ikke nok med det, jeg har pakket teltet sammen slik at det er helt tørt inni når jeg setter det opp igjen i kveld. Det kom ikke en eneste lyd fra de to karene.

Jag har ett Unna och skulle inte använda det med gordonsetter inne i tältet. Det blir på tok för lite plats. Tänk på att du skall ha alla dina saker inne i tältet också, och hunden kanske är blöt efter dagens regnande. Jag skulle ha gått för Nallo 2 GT om man nu skall hålla sig till Hillebergs sortiment.

Den skjønte ikke helt konseptet med sporing av pølsebiter. Etter første pølsebit satte den nesa i været og gikk rett i mål 20 meter borte Så det blir vel slik overværsporing neste gang. Har vært ute å syklet i dag da. Løypen som vi vanligvis bruker en time på var unnagjort på 10 minutt. Jeg selv slapp unna med å trø litt i oppoverbakkene

Slenger meg på @Tor-Erik-L-77. Ingen turpanner slår GSI pannene. Suverent non-stick belegg og varmespredning. Fås i 8" og 10" variant. Litt vekt, men det er det verdt. Dette er en panne det går an å lage mat i.

Fantastisk panne til litt skikkelig steking! https://www.xxl.no/gsi-outdoors-pinnacle-10-stekepanne/p/1092576_1_style

Nå er det faktisk millioner av mennesker på jorden som liker smaken av olivenolje

Jeg tror dere alle som leser REs sitt innlegg bør lese det avsnittet om "Kjedelig" med et hint av ironi. Jeg er selv aktiv i røde kors, ingen av oss går rundt og HÅPER at noen knekker lårhalsen, at lille Ole på 7år går seg bort fra foreldrene eller lignende. Det (Jeg håper hvertfall) de fleste i røde kors mener er: Nei vi ønsker ikke at du skader deg, men vi ønsker å være der HVIS du skader deg. Vi har lagt ned så ekstremt mange timer i å tilegne oss den kunnskapen vi har at vi så veldig gjerne vil få lov til å gjøre noe og da kan galgenhumoren som ofte blir brukt høres helt feil ut for folk på utsiden. Men til syvende og sist ønsker vi ingen ting annet enn at alle kommer hele hjem og igjen får spise middag med sine nære. Utover det så er jeg enig med REs, hvis vi begynner å diskutere om en leteaksjon var unødvendig eller ikke så beveger vi oss EKSTREMT langt utpå kanten av stupet. Det er fort gjort som han sier at vi da begynner å merke oss en "pris" på et menneske. Kjør på med 100 unødvendige leteaksjoner fordi noen var oppriktig bekymret for et turfølge som valgte å gå videre istedefor å slå seg til ro på en hytte for natten. Det er verdt det, både i mennesklig omtanke for hverandre men også i søkserfaring for de fra politi, forsvaret, Hjelpekorps, norsk folkehjelp, redningshundene, NRRL, Norsk Aeroklubb og andre frivillige som 24timer i døgnet 7 dager i uken står i beredskap, klar til å lete etter akkurat DEG den 101. gangen noen ringer inn en bekymring og du FAKTISK har knekt foten langt pokker på vidda uten mobildekning.

Det hender jeg legger igjen en lapp i frontruta med navn, telefonnummer og info om hvor lenge jeg skal parkere med nok slingringsmonn. Det enkle er ofte det beste, selv i disse elektroniske tidene.

Glemte helt å svare etter turen jeg! (litt uforskammet) kremt! Det var en helt fantastisk tur! Hadde kjempefint vær og fint føre. Gikk med smørefrie turski, så merket jo at med 12 kilo på ryggen var det ikke så mye gli på disse. Første dag gikk jeg fra Venabu til Jammerdalsbu. Traff faktisk ett nederlandsk ektepar som ventet på taxi på Ringebu skysstasjon, som også skulle gå Trolløypa. De hadde startet på Høvringen, men måtte gi seg på slutten i nærheten av Eldåbu eller Gråhøgdbu, da de vasset i mange meter snø med tung pulk og sekker. Delte taxi med de, men de hadde pulk og telt, så de så jeg ikke resten av turen. Været var topp og Jammerdalsbu var like sjarmerende som jeg husker fra Rondanestien i sommer. Ikke en sjel verken på sikringshytten (hundehytten) eller hovedhytten. Dag to gikk jeg fra Jammerdalsbu og til Vetåbua. Supert vær og fint føre i dag også. Traff litt folk i ny og ne underveis, men ikke en sjel på Vetåbua heller. Her også er det egen hytte for oss med hund og en hovedhytte. Ingen dekning på telefonen og må si det var litt herlig det også! Hytta var faktisk noenlunde varm når jeg kom, da det hadde overnattet noen her natten før ifølge hytteboka. Neste dag var jeg litt usikker på om jeg skulle gå til Djupslia eller ta turen til Hornsjøen som noen anbefalte. Været og føret var kjempefint og var allerede på Djupslia ca kl.12.00. Med sol og så god tid fant jeg ut at jeg heller ville slå til med en lang etappe på litt over 4 mil. Gikk selvfølgelig feil på slutten og 4 ble til 6 mil, men med snilt terreng gikk det helt fint det også. Skiløypene var lagt om i år pga bilveien, og jeg stolte litt blindt på kartet på slutten og trodde jeg hadde lenger igjen enn det jeg faktisk hadde. På Hornsjø var det 3 retters middag, badstu og badebasseng. Gammelt, men sjarmerende! Leste litt om knivdrapet der når det var en kristen resiende høyskole som holdt til der. Sjarmerende plass uansett! Det var meg og ca 4 andre som bodde der. Veldig hyggelige folk og rimelig overnatting og mat. Siste dagen gikk superfort fra Hornsjø via Sjusjøen og til Birkebeinerstadion på Lillehammer. Totalt ble turen ca 140 km! Kan absolutt anbefale denne turen til alle!

Tullprat er det første som hopper inn i hodet, selv om du har noen greie poeng. At mange har lite erfaring med å vurdere risiko er nok riktig. At dette igjen kan føre til at folk sette seg i uheldige situasjoner, går seg fast eller utløser redningsaksjoner stemmer. Men når du drar det dit at turfolk som går alene, og har med SPOT som en ekstra sikkerhet kanskje ikke burde gå på tur alene, overdriver du litt. Uansett hvor erfaren DU er, er det alltids en mulighet for at uhellet kan skje, og du vil trenge hjelp. Det er tross alt ikke mulig å vurdere, undersøke og teste hver enkelt stein du sette foten på når du er på tur. En kan også si det samme om skredsøker, søkestang og spade når en kjører på ski. Har en bruk for slikt, så kanskje en ikke burde kjøre på ski... Jeg går forøvrig mye på tur alene, og har med både SPOT og plaster.

Har krysset vidda 2 ganger nå i februar/mars, og Spot'en har vært min følgesvenn begge gangene, er super fornøyd med dette systemet. Selvfølgelig kan to veis kommunikasjon være et bedre alternativ, men legger man inn rett type mld på de ulike knappene på Spot og bruker de riktig og med vett, er dette etter min mening mer enn godt nok. Selv har jeg et slikt oppsett: Knapp 1: Alt ok, pluss diverse annen info man ønsker. Knapp 2: Alt ok men blir forsinket, pluss annen info Knapp 3: Trenger hjelp til min posisjon, men IKKE livsviktig. Denne brukes ved feks ved ødelagt utstyr eller skader som ikke er livsviktig men man klarer ikke fortsette turen Knapp SOS: Brukes selvfølgelig ved nød Da vet de hjemme hva de har og forholde seg til. Hver kveld når jeg har satt opp telt sender jeg OK melding. Jeg har også satelitt tlf, men har den aldri med lenger på tur. Hadde løpende abb i flere år og brukte den kun over vidda i løpet av en måned pr år, hvilket er veldig unødvendig og kostbart. Kontant kort et også en falsk trygghet fordi man aldri vet hvor mye man har igjen av ringetid. Vil også fortelle at grunnen til at jeg kjøpte spot/satelitt tlf. En vinter jeg krysset kom det så mye snø og jeg ble kraftig forsinket. Pariseren med taudrag forsinket meg også, siden den veltet for hver 20 meter. Men ellers var alt ok. Jeg var utstyrt for å klare meg alene på vidda i minst 14 dager. Så ble jeg vekket av Røde Kors klokke 23 på kvelden, mens jeg lå i posen mett og varm. Hun hjemme var blitt bekymret og siden jeg ikke dukket opp på Haukeli som avtalt pluss 1 dag, så ringte hun politiet, naturlig nok. Jeg er selvfølgelig lei meg for at jeg utløste en redningsaksjon, men veldig gla for at vi har et system som fungerer. Lenge leve Spot!

Når jeg er på vidda fisker jeg til maten, det gir meg en glede å kunne bli mett, stille endel av basisbehova. Nettopp derfor ønsker ikke å definere meg som sportsfisker, det bør ikke være sport i dette etter mitt syn. Denne kampen sportsfiskerne snakker om som er så spennende er en fisk i smerte. Inntil det motsatte er bevist så kjenner fisken smerte. Den kjenner vibrasjoner i vannet så hvorfor ikke smerte.. Så denne fang og slipp-forlystelsen hos mange sportsfiskere har et etisk dilemma! Fisker man mer enn det man eter på en tur(hvor en ikke skal ha med seg fisk hjem til middag seinere i uka) så har man fiska for mye og burde ha stoppa. I prinsippet skal man ikke leike med liv, det har med grunnleggende syn og respekt for liv og naturen å gjøre mener jeg. @Res sitat av Høvding Seattle setter gode ord på det!

På multifuelen brukes som regel miljøbensin, siden den er renere enn bensin fra pumpa. Da er det litt greiere å puste inn lufta i teltet. Har også brukt Colemanfuel og renset bensin uten å merke noen forskjell på soting eller effekt. M.a.o. snøen smelter, maten koker og teltet blir varmt med både renset bensin og miljøbensin.

Jeg tar ikke så tungt på dette som deg tydeligvis, men på norsk er det forskjell på Primus og primus iom at begrepet er innarbeidet i språket over 100 år. Det finnes mange eksempler på at et egennavn er/ har blitt fellesnavn, f eks termos og potetgull (som det akkurat ble fastslått er et fellesnavn). I norsk språk omtales også annet enn natur som miljø, f eks arbeidsmiljø. På samme måte er miljøet inne i teltet ditt berørt av utslippet fra brenneren din - altså vil jeg holde ved at lavere utslipp er bra for miljøet ditt selv om det forsatt er skadelig for det generelle miljøet. Så det produsenten kaller miljøbensin er altså egentlig alkylatbensin? Problemet man får er jo når man går inn på en liten bensinstasjon for å få tak i alkylatbensin, så må man avlyse eller avbryte turen. De hadde miljøbensin men siden du hadde lest på et forum at man må bruke alkylatbensin visst du ikke at det var det samme. Har du samme instilling til alle "sunnere" varianter av et produkt? Lett- ditt og datt, -light her og der? Jeg har videre vanskelig for å tro at noen andre vil oppfatte begrepet miljøbensin som helsebringende.