Vinnerliste

No problem. Lag det selv! 1. Kjøp en grillbakke i butikken (må være tett) 2. Pisk sammen x egg i en bolle. Vei blandingen. 3. Hell blandingen i grillbakken 4. Still stekeovnen på ca 40 grader. (Jeg bruker varmluft) 5. Sett inn bakken og fordel blandingen. Sett en sleiv i åpningen slik at fuktigheten kommer ut. 6. Etter noen timer, (et meget vidt begrep) begynner eggene å tørke. Jeg skyver forsiktig på blandingen med en stekespade etter behov. 7. Når blandingen er helt tørr, ta den ut. La den bli avkjølt. Test at den er tørr nok. Putt en bit i en zip plastpose. Kommer det konens på innsiden er blandingen fremdeles fuktig. Når du tar den ut av bakken er den i meget grov tilstand. 8. Jeg bruker en hurtigmixer for å få den i pulverform. 9. Deretter veier jeg pulveret, og legger det i plastposer. Vet du vekten, vet du også hvor mange tørkede egg du har i hver pose. 10. Gjør en test på hvor mye vann du må tilføre blandingen. Rundt regnet finner du hvor mye vann du må tilsette ved å se hvor mye lettere eggene har blitt. Ta en test i heimen før du drar av sted. Kykkeliky. Bilde 1. Jeg bruker bare mattørken til løk og gulrot. Denne setter jeg ut i garasjen fordi lukten av løk blir for sterk for inneklimaet. Egg, og bønner i tomat tørker jeg i stekeovnen på ca 40 grader. Bildet 2 viser eggene ferdig tørket Bilde nr 3 viser hvor effektivt det er med hensyn til vekt å tørke. Se hva 8 løk blir. Eggeproduktet har jeg knust grovt, men den har ingen jevn konsistens her. Men en omgang i hurtigmixeren gjør susen, og det blir til pulver. Bilde nr 4 viser hva som er i plastposene, og de er merket hvilken dager jeg skal spise de forskjellige. Blandingen løk og gulrot koker jeg ofte sammen med Bergens fiskesuppe. Ingen forbehandling. Etter 10 min koking er de deilige og sprø.

Sykemeldinger kan brukes til så mangt, for min del handler det om å komme seg ut for raskest mulig å få overskudd i hverdagen igjen. Takker da for den enorme jobben som legges ned i diverse turorienteringsopplegg rundt i det ganske land. Jeg bruker nå "stifinneren" fra Nydalen skiklubb ( i Oslo) som før og nå har gitt meg mange fine turer på nye stier. Mandag 6. juni tok jeg "sort tur 4", opp langs vestsiden av elven fra Skar i Maridalen opp til Øyungen, opp til Sellanrå og Tømte og ned igjen på østsiden av elven. Flotte nye stier, morsom orientering og overraskende mye kulturhistorie gjemt i nesten ubrukte stier og tråkk. Tirsdag 7. juni tok jeg "rød tur 2", en flott runde fra Mobekken opp mot Movatn og Gaupekollen. Inkluderte også krigshistorie i denne turen i tillegg til orienteringen da ruten tok meg forbi to plasser jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Det første var restene etter et tysk bombefly, et Dornier, som styrtet på Hansakollen i 1942. Restene ligger der fortsatt, heldigvis har ikke skuelystne tatt med seg suvenirer. Det neste, like ved, var minnesmerket over en illegal radiostasjon, Corona, og stedet der operatørene ble skutt da stasjonen ble oppdaget bare tre måneder før krigen var over. Lunsjen ble inntatt fra utsiktspunktet på Gaupekollen. På returen fulgte jeg gamle hesteveier, bygget på 30-tallet for å trekke tømmer vinterstid ned til byen. Utrolig fascinerende å se byggverkene som fortsatt ligger der, rart at ikke disse veiene brukes som stier i større grad, de er gode å gå på. Resultatet av dagens tur: Så er det bare å fortsette å gå videre for å bygge opp overskuddet og mestringen av hverdagen igjen. #overskuddsjakta

Har besøkt min fineste varde hittil, på toppen Eldsfjell i Egersund kommune! Flott varde, men aner ikke hvem som har bygget den. Ikke er det sti opp til den heller, noe som jeg synes var superkult, for på en måte var den litt hemmelig Også er det sinnsykt mye myrull i år! Aldri lagt merke til så mye før i alle fall. Hadde med en hel gjeng på tur, og selvsagt galningen(hunden ikke meg!): På vei ned var vi innom en slags heller, der var det bygget "vegger" av stein, og en eldgammel ovn som var nesten rustet i stykker. Vet ikke om det er for gjetere eller fra krigen, men spennende det også Så er det noe som sier meg at jeg snart bør investere i et bra kamera...

Blir dårlig med planlagte turer med et definert mål om dagen, så tusler rundt (les: henger etter) på hundelufteturer i Nes og tar bilder Verste er at selv om jeg har kjøpt meg turkamera så er det ofte mobilen som blir med likevel og kvaliteten blir så som så .. men men, bedre enn ingen bilder blir det nå. Var ute på et lite fotooppdrag her en kveld, og det var så flotte skyer! Holde disse unna en vanndam er nesten umulig.

Snekrer sammen en guide om hvordan man skriver ut kart gjennom de fritt tilgjengelige WMS-tjenestene levert av statens kartverk. Skal i guiden vise hvordan man legger til rutenett med tall. Guiden havner i underforumet "Gjør det selv". Stay tuned!

Ny dag, ny topp Valget i dag falt på Kvernskardet ved Røros. Startet fra Skistuggu og fulgte lettgått og tydelig, men umerket sti til topps. Et lite stykke falt stien sammen med T-merket sti fra Røros til Narjordet.

Du er helt rå @Tom42 (eller er du tørket og godt hydrert?). Takk for at du tar deg tid til å legge ut detaljerte beskrivelser med bilder, ikke bare her men i mange sammenhenger, helt topp.

To topper i dag. Kommunetopp i Holtålen/Røros først; Nyvollhøgda. deretter Rogne som ikke figurerer på noen liste, men som likevel var en nydelig topp. Helsikes stigning den første km, noe slakere mot toppen. Pause ved Hessjøen mellom de to toppene. En perle som hittil ikke har vært besøkt av meg. Kommer helt sikkert igjen!

4 Juni 1986 ble en liten gutt født på et sykehus i Lørenskog utenfor Oslo. Ganske nøyaktig 30 år senere står den samme gutten nord på Blefjell og stirrer utover en mørk vannflate som koker av vakende ørret på jakt etter kveldsmat. Helt plutselig hogger det til i andre enden av 0,18 sena og gutten er overbevist om at det er kilosfisk det er snakk om... Dag 1, fredag 3. juni Omsider er det min tur til å fylle 30 år og jeg har lagt bursdagsfeiringen til fjellet. Nærmere bestemt Blefjell. Jeg kommer meg ikke av gårde før nærmere 12.00 på fredagen. Jeg har søkt fri fra jobben og er i utgangspunktet klar for en tidlig avreise, men B-mennesket i meg sørger for en lite effektiv morgen. Jeg får omsider pakket siste rest i sekken og setter meg i bilen. På vei sørvest gjennom Oslo, forbi Drammen og nedover mot Kongsberg leser jeg 30 grader på termometeret i bilen og er forberedt på en varm marsj i fjellet. Da jeg ankommer parkeringen ved Einarstjønn har det digitale kvikksølvet, til min glede, sunket til litt mer behagelige 18 grader. Det har attpåtil skyet litt over og med en svak vind i luften viser det seg å være intet mindre enn et perfekt vandrevær. Det ligger igjen en del snø oppe i fjellet og myrene er fryktelig våte på vei opp, så jeg tror ikke det er veldig lenge siden stien var dekket av snø. Med en eim av villmarkens parfyme (myggmelk, solkrem og en god dæsj svette) i neseborene, en sekk som nok en gang er i tyngste laget og nye sko som sitter som et skudd går det ganske radig oppover lia. Til tross for en noe flau kondisjon. Etter to timers gange slenger jeg fra meg sekken inntil hytteveggen på Eriksbu ca. kl. 17.00. Rundt hjørnet titter det fram en kar som viser seg å hete Fredrik opp. Fredrik er opprinnelig fra Haugesund (mener jeg å huske?), men er nå bosatt i Stockholm med svensk kone. Han ligger i solen og venter på en kompis som sitter fast i rushtrafikken i Asker. Med andre ord har Fredrik god tid. Jeg har ikke nevneverdig hastverk jeg heller så jeg setter meg ned for å slå av en prat. Fredrik serverer kaffe og praten dreier seg fort inn på tidligere turer, oppsynsmenn og fisketips. Før jeg vet ordet av det har vi sittet og skravlet i nærmere halvannen time og det er på tide å slenge sekken på ryggen og ta fatt på siste strekningen opp til vannet jeg har sett meg ut. Jeg takker så mye for både kaffen og praten og fortsetter videre. Når kompisen omsider kommer har de tenkt seg sørover til Store Ble neste dag, så kanskje vi sees der oppe i fjellheimen? Bakken opp til Uverudfjell er bratt og nå kjenner jeg virkelig melkesyra i lårene, men med nok pauser oppover går det greit. Jeg skremmer til og med opp tre ryper som aner fred og ingen fare der de sitter i lyngen og koser seg i sola. Morro! Jeg finner meg en fin leirplass ved utoset på vestsiden av Storegrøvatn og slår opp teltet mitt her. Omtrent på sekundet jeg er ferdig med å få lempet alt utstyret inn i teltet kommer regnet. Snakk om bra timing! En liten strekk på liggeunderlaget mens jeg hører på den deilige lyden av lett regn på teltduken gir meg kreftene tilbake etter marsjen opp. Regnet letter etter en halvtime og jeg tar med meg liggeunderlaget ut for å se de siste solstrålene forsvinne bak toppen mot vest. Nå er det ikke lenge til stanga skal svinges! Dag 2, lørdag 4. juni Jeg våkner til strålende solskinn på teltduken. Slett ingen dårlig start på bursdagen sin. Jeg starter dagen med en skikkelig frokost bestående av bacon og tomatbønner og den nytes under en skyfri himmel. Jeg går ned til vannkanten for å sjekke om det er en sulten ørret som har blitt lurt av marken i natt; ingenting! Det ble ingen fisk i går kveld heller, jeg så faktisk ikke så mye som et eneste vak. Det lover ikke bra. Jeg bestemmer meg derfor å prøve lykken i det noe større nabovannet Blomtjønn, til tross for at det snart er midt på dagen. Der jeg står på en høyde og skuer utover ser jeg at det er mange fine fiskeplasser på sørsiden i vannet. Jeg slepper meg ned, fester en Aura Flake, sort og grønn, på stanga og går i gang. Jeg fisker meg nedover vestsiden av vannet, langs sørsiden og opp et stykke på østsiden. Jeg bytter sluk, Sølvkroken Classic i forskjellige fargekombinasjoner, Møre-silda, Abu Garcia Toby, spinnere i forskjellige varianter, woblere, men akk nei. Ingenting her heller. Jeg ser i det minste to vak, så jeg vet det er fisk her. Etter tre timer resultatløst fiske bestemmer jeg meg for å dra tilbake til leir og heller prøve igjen i kveld. Ganske nøyaktig idet avgjørelsen faller dukker det opp to kropper. En far og sønn fra Kongsberg. De har dratt opp 4-5 stekefisk på rund 200-300 gram. Alle på flue. Så det er det ørreten tar her oppe altså? Typisk at jeg hverken har med fluer eller er fluefisker. På vei tilbake til leiren treffer jeg på min nye venn Fredrik. Denne gangen har han følge av kompisen Sverre som omsider kom seg ut av byen. Istedenfor Store Ble har de bestemt seg for å utforske vannene nordøst før toppen. De ønsker meg gratulerer med dagen og vi fortsetter i hver vår retning. Trivelige folk! Tilbake i leiren finner jeg frem bursdagskaken. Fyrstekake som har fått litt juling i sekken på vei opp, men som like fult smaker fortreffelig. Jeg skyller ned med litt Cognac og kaffe. Slik sitter jeg en stund og nyter det flotte sommerværet. Jeg tar en ny runde rundt vannet jeg har camp ved, men fortsatt ingenting. Her også prøver jeg alt slukboksen min har å by på, men ingen napp, ingen vak. Det er så jeg begynner å tro at dette vannet er fiskeløst? Etter mange timer i stekende solskinn tar jeg meg en tur inn i teltet for å slappe av litt i skyggen. Jeg setter på litt musikk og dupper av en times tid. Siden fiskelykken har vært alt annet en tilstede frem til nå blir bursdagsmiddagen i år en storfegryte fra drytech. Den inntas på en av de flotteste restaurantene i mils omkrets. Jeg sitter og glaner utover vannet mens den tidlige junisolen synker bak åsryggen bak meg. Med middagen innabords pakker jeg fiskeveska atter en gang for å prøve kveldsfisket i nabovannet, da det fortsatt ikke er noe aktivitet i Storegrøvatn. Idet jeg slepper meg ned fra høyden ser jeg at ørreten har et enormt insektsgilde ute på vannet. Det nærmest koker der ute! Jeg sniker meg inntil vankanten og kaster ut i nærheten av de største vakene, ingenting. Jeg bytter sluk, ingenting! Det fortsetter å koke der ute. Kanskje jeg skal prøve en spinner med fjær på? Det er det nærmeste jeg kommer en flue og flue fungerte bra for far og sønn i stad. På vei over fjellet tidligere på dagen nevnte Fredrik at han hadde fått et tips fra en lokal om at en oransje spinner med hvite prikker skulle virke bra her oppe. Jeg sjekker i boksen og jammen har jeg ikke en. Den festes til enden av sena, ingenting! Det var da voldsomt til kresen fisk!! Jeg bytter omsider til en sort sluk med oransje prikker. Da jeg sveiver inn på det andre kastet ser jeg at det svømmer en fin ørret på rundt 400-500g bak sluken helt inn til land. Den blir skremt i siste liten og stikker av. Men nå ser det i det minste ut til at jeg kanskje har funnet sluken som frister? 48 sekunder senere kjenner jeg det nappe i andre enden av 0,18 sena og jeg gjør et mothugg. Det går ytterlige 3 tiendedeler før det spreller i andre enden! "YES! Kilosfisk!" er naturligvis min førstereaksjon. Jeg er helt overbevist! Men idet jeg ser en ryggfinne bryte overflaten innser jeg at førstereaksjonen kan ha vært en smule overdrevet. Da jeg får den opp på land viser det seg at den ikke er stort større enn 100g. Den er pent kroket med en krok i underleppa bare, så jeg sier takk for en meget kortvarig euforia til knøtten før den får livet tilbake i vannet. Selv om det ikke var den store fangsten har likevel ørretfeberen bredt seg i kroppen. Kan man ha en bedre bursdag? En total stillhet bortsett fra bekken som klukker for seg selv borte i lia, "plopp, plopp" fra alle vakene på vannet, "svisssjjjj" fra stanga om og om igjen etterhvert som jeg avfisker området. Sleng på en rød himmel i vest, fuglene som synger sanger frem og tilbake, en upåklagelig temperatur og du har en drømmekveld i fjellet. Etterhvert som det blir mørkere og det ser ut til at fisken begynner å takke for maten bestemmer jeg meg for å trekke tilbake til leiren. På vei tilbake går jeg på et lite vann som ikke er større enn maks 30x70m. "Her kan det umulig være fisk" tenker jeg for meg selv mens jeg kaster ut sluken. Og det skal vise seg å stemme, jeg går videre. Da jeg kommer oppå åsryggen får jeg utsikt ut over Hardangervidda farget orasnje av de siste solstrålene langt der borte i nordvest. Jeg gleder meg allerede til å tilbringe en uke der litt senere i sommer. Kanskje kilosørreten er litt mer bitevillig da? Da jeg kommer frem til leir viser det seg at klokken er kvart på tolv og jeg tenker det er like greit å gå og legge seg. Det har vært en fiskeløs, men likevel en nydelig bursdag i fjellet Jeg sovner til lyden av ryper og bekken som renner i det fjerne. Dag 3, søndag 5. juni Avreisedagen er som avreisedager flest, ihvertfall for min del, kortvarig. Jeg tar frokosten utenfor teltet mens svartkjelen putrer på gassbrenneren. Jeg får alt utstyret ut, river telt og pakker i sekk. Turen ned fra fjellet går betraktelig fortere enn opp. Jeg nyter utsikten utover mot Åklinuten samtidig som beina går på autopilot i retning bilen. Rett før jeg kommer til Eriksbu, mens jeg følger stien langs vannkanten, skremmer jeg opp enda to ryper. Jeg må få tatt denne jegerprøven snart og komme meg ut på jakt. Rekker jeg det før høsten tro? To timer etter jeg slang sekken på ryggen står jeg igjen på parkeringen ved Einarstjønn. Bursdagsturen min i fjellet er over. Men før jeg setter meg i bilen og kjører hjemover må jeg bytte sokker og sko. Jeg er fortsatt klissvåt etter et overraskende møte med myra bare 30 meter fra teltet i dag morges. Istedenfor å gå de 15 meterne rundt, gikk jeg ut på den pill råtne snøen som lå oppå myra. Med sekk veier jeg vel rundt 115 kilo og det måtte gå som det gikk, jeg sto med myr opp til knærne. Jeg har nettopp fylt 30 år, men noen ting er man tydeligvis aldri for gammel til å lære... Villmarkshilsener fra Thomas!

Jeg rødmer

Ettersom min kjære Beastmaster 165UL falt overbord og sank til bunns i helga ble det besluttet at eneste måte å komme over tapet på var å kjøpe en ny, lik stang. Så da ble det en Beastmaster 165UL og en Shimano Exage 1000FD, samt en Møresilda rød/kobber 10g sånn bare for å ha kjøpt en ny sluk også, jeg mista jo den og...

I dag har vi testet AirZpa. Fetteren til Laybag (eller hva det nå enn heter). Første forsøk på å fylle den med luft, bekreftet våre mistanker om at videoene som florerer på nett er filmtriks. Det ble mye løping og veiving med den digre blå plastposen. Etter hvert fikk vi de sånn ca halvfulle med luft og det var på tide og testligge. Og når man er størrelse liten er det fort gjort å dette langt nedi sprekken. Fordelen med det var at jeg fikk smake litt på gresset og konstantere at det smaker gress, og at det håret som vanligvis henger rett ned, nå stod rett opp. Hei Radio Luxemburg. Etter litt mer veiving for påfyll av luft, så vekket vi opp alle byens parkmåker. Lyden av plastpose fikk de til å skrike unisont "hey party på en mandag". Så brått følte jeg meg som om jeg var i en scene i filmen "birds" og barndommens mareritt ble vekket til live. Etter endelig å ha fått dandert kroppen sånn passe oppi der, så kom det jaggu en politibil kjørende igjennom parken og opp til oss. Jeg kunne fra dypet av plastposen betrygge de om at vi hadde det helt fint. Jeg tror ikke de ble overbevist for de ble stående der lenge. Antagelig lurte de på om vi var høye som juletrær eller rømte mentalpasienter. Men de dro etter hvert. Og med litt mer øvelse så fikk vi sånn delvis kontroll på plastposene. Konklusjon? 47 % fornøyd før vi pakket sammen. Etter nedpakking ble scoren 43 %. Vurderer du å ta med en slik på tur så ønsker jeg deg all lykke til! Ikke ring meg om du får trøbbel.

Ørret-persen er på 3,8kg! Tatt på 18g møresild i kobber og rødt i Pasvikelva 2013. Ellers bruker jeg mye Sølvkroken Spesiel og Meps spinnere.

Hahaha husk gode løpesko for bruk når den skal fylles med luft. Kjøp en flaske vodka i samme slengen. Det kan man trenge komfort og underholdningsverdi i en og samme plastikkpose er ikke feil.

Sandfløten er stengt i juni juli pga av oppussing https://www.hht.no/nyheter/5165-sandflten-stengt-i-juni-og-juli/ Alternativet er snippkoia. Noe som gjør etappen fra Svartskog til Målia forlenget med 8ish km og blir da 38(!)km. Etappen fra snippkoia til halgutusveen blir rundt 2mil Eller man kan stoppe på Målia og gå derfra til halgutusveen, da får du to dager med ca 30km og gå...

Hva med å ha flere telt? Selv bruker jeg et gammelt Helsport Børgefjell 3 sammen med det nye Fjellheim Superlight 3... Vi er tre barn og to Voksne på tur og det Fungerer som bare det! Klart det kan være en utfordring om dem er veldig små, men minstemann ligger sammen med oss, så får de to eldste på 6 og 9 år sove i sitt eget. (dem to eldste har gjort dette de to siste årene.) Grunnen til jeg har gjort det slik er at jeg vil heller bruke mer penger på et lett telt, framfor å ha en stor teltpark på loftet for en hver bruk.

Det er hemmelig det

Mest ute vår/sommer/høst og gjerne turer på 2-7 dager når anledningen byr seg. Svetter du så er det fordi kroppen er for varm og vil avkjøle seg. Sånn er det bare. Da får man kle av seg eller finne andre måter å kjøle seg ned på. Jeg går som regel i en kortermet, tynn ulltrøye a la devold breeze. Den varmer mer enn nok i plussgrader mens man går med tung sekk. Ull har en fordel med at det ikke lukter så ille sammenlignet med syntetiske materialer mens syntetiske materialer gjerne tørker fortere. Tynn ull synes jeg er et helt greit kompromiss her. Demper noe av lukta også. Slike tynne ulltrøyer tørker ganske fort på kropp. Dette er skjorta jeg basicly lever i den uka. Hiver på meg en skalljakke om det regner/blåser såpass at jeg fryser i bare skjorta. Skalljakka trekker lite fukt og kan nesten ristes tørr etter bruk så den kan bare bli våt uansett. I sekken har jeg ei ekstra ulltrøye. Den er gjerne langermet og kanskje også tykkere. Tiltenkt bruk er ved ro i camp når det er spesielt kaldt eller for f.eks. å få varmen i seg etter en dårlig planlagt tur ut i elva. Pakkes tørt og er mest for sikkerhets skyld egentlig. Brukes egentlig ikke så ofte så den dufter gjerne fortsatt milo når jeg kommer hjem. Mellomlag er pauseplagg! Ferdig! Aldri noe jeg bruker under marsj. Selv i 10 blå grader skal du ikke gå mange hundre meter før du svetter ihjel og mellomlaget er søkkvått. Får heller bare være litt kaldt de første fem minuttene. I camp passer jeg på at den ikke blir våt. Regner det så er det skalljakke, tarp eller telt som gjelder. Ikke å stå ute i regnet med en jakke som sakte blir gjennomvåt og ubrukelig. En av de mest vanlige feil for uvante fjellfolk er å kle seg slik at det er behagelig i pause og så begynne å gå (og gjerne klage på dårlig ventilasjon i skalljakker og slikt etterpå). Kle deg etter hvordan kroppen kommer til å ha det om en halvtime i stedet så sparer du deg for ekstremt mye ubehag på tur. Tørre sokker har jeg også med selvsagt. Det er egentlig nesten umulig å holde seg tørr på bena om man er ute over tid. Enten svetter du sokkene fuktige/våte eller så kommer vann inn fordi du tråkker rundt i vått underlag hele dagen. Tørt sokkeskift er derfor viktig. Her holder det strengt tatt med ett ekstra skift om man er minimalist. Ett tørt til camp/pause og ett sett til å gå i. Men da må man ha selvdisiplin nok til å holde seg til dette eller så er begge parene våte kanskje allerede første dagen. Når det er spesielt vått eller kaldt hender det jeg tar med et tredje skift for å helgardere for uhell og midlertidlig elendig vurderingsvne. Poenget er å tenke at "gå-klær" godt kan være våte og "pause-klær" alltid skal være tørre. Gjør ikke noe om klær er våte når du uansett skal svette mer i dem. Det er bare litt guffent de første minuttene til kroppen begynner å overopphetes igjen. Lukta får bare bli som den blir om man ikke vil ødelegge ryggen og resten av kroppen på å slepe rundt på flerfoldige kilo klesskift.

Mine gamle FiveTen klatresko har lenge bedt om å få pensjonere seg, men jeg har drøye og drøye det. De har vært resåla to ganger men nå tror jeg alt håp er ute. Har flere andre par, men ender opp med bare å bruke disse. Så idag er samme modell bestilt.

He, he - ble du inspirert av @Gittiamosin uhøytidelige test av AirZpa?

hmmm, bestilte en sofa også....

Denne extensioncollar er noe de fleste større norske sekker har, du finner det under lokket og det kan utvide sekkens volum kun begrenset av lengden til stroppene på lokket. Det regnes ikke med i sekkenes volum selv om det er der. Akkurat som på Mariposa er det kun fantasien som setter grenser for hvor mye man får plass til under lokket, men det er bare såkalte cottage lettvektssekkemerker som ser seg nødt til å oppgi volum på dette. Jeg snakker forøvrig om Bergans Helium 55 liter i 2016-utgaven. Denne har stretchlommer på hver side hvor det er plass til flasker, teltstenger o.l. Ikke regnet med i volumet. Og regnestykket gjaldt Osprey Exos 58 i medium Str.

TAKK!!! Har aldrig prøvd, men noen gang må være den første. PS jobbet som kjøkkensjef i 20 år men har ikke trengt å tørke egg

Joa, må vel være enig i det

Så flott at du vil prøve! Jeg bruker Owner-kroker i #2.

@Bjarne H.S. korsn enkelkrok bytter du til på slukene? Høres veldig lurt ut og skal testes:)

Alltid stas når det kommer film fra deg @Robert Lien! Tipptopptommelopp som vanlig!

Hvis du styrer unna de kjente merkene så kan du spare mange "lapper" og til ditt bruk så er det ikke sikkert at du vil merke så stor forskjell. Den største forskjellen er antagelig vekta. Jeg kjøpte en gang et telt fra Ellos. Det har vert brukt både sommer og vinter i mange, mange år. Så en sommer da familien var på bilferie i Sverige og Danmark, og hvor all overnatting var beregnet å skulle foregå i hytte eller på hotell, så stod vi en dag uten verken hotell eller annet tak over hodet. Småsur kone og to små barn er ikke det enkleste i en slik situasjon. Jysk ble løsningen. De hadde det vi trengte. Telt og liggeunderlag. Vi hadde heldig vis tatt med soveposer. Kona aksepterte situasjonen og barna var kjempehappy. Nå flere år senere har dette teltet vert brukt mye og lånt ut til barn og deres venner som nå er kommet i en alder hvor de helst drar på ferie uten foreldre. Her er noen eksempler: http://jysk.no/hage/telt?gclid=CLyQ34fnl80CFWJ5cgodOqIItQ&gclsrc=aw.ds http://www.clasohlson.com/no/b/Fritid/Friluftsliv-og-camping/Telt?gclid=CJX9mNvnl80CFegMcwoddfkB5Q http://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/telt-og-camping/telt-og-tilbehor/?gclid=CNahy_fnl80CFeFJcgodzkkBKA http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Bo-og-sove/Telt/ http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/telt-lavvo-gapahuk/telt-telt-tilbehoer

Vi har ikke så mye skog, og heller ikke skogstjern her vest hos oss, og da er det en ting jeg kom til å tenke på. Hvordan er det med PH i disse vannene? Barskog produserer lav PH og myrene i skogen er ofte ganske sure, men hva med vannet?

Rapala CountDown LD - desidert den wobbleren jeg alltid får en ørret på. Skiller seg klart ut fra alt annet jeg har i skrinet

Wobbler: Sterke farger. fks. knall gul/rød, fungerer iallfall veldig bra på abbor. Det har jeg fått bevis for. Sluk: En sportsfisker anbefalte denne i 13-grams som super på fjellørret: https://www.xxl.no/loop54/search?q=tasmanian Andre med erfaing? Har noen også prøvd å sette treblekroken i smalenden på Spesial-sluken - og dermed mistet mindre fisk?

Flott film! Filmingen er bra og du evner å fange den gode stemningen

1. Det er fullt mulig. Likevel tok vi altså en råsjanse på å filme og fotografere... 2. Det er opp til deg å vurdere hvilke etiske valg du gjør til ditt fiske. Så lenge du holder deg innenfor regelverket så legger jeg meg normalt ikke opp i hvordan du velger å fiske...

Fine greier som alltid Robert Tommel opp!

Det kan faktisk gå om det er minimum 15 m/s. Og ingen måker i sikte. Du vil ikke ha en måke inni den der

Her ser dere hvilken farge jeg valgte. Veldig fornøyd med førsteinntrykket. Flott lys inne i teltet og fargen Sand tror jeg kommer til å passe godt til naturen her nord også. Flott og stramt innertelt med god takhøyde. Ytterduken blir nok krøllfri etter litt bruk og festing av barduner. Kjapt å sette opp og ta ned. Takk til Fjellsport for kjapp levering og hyggelig pris.

Drar på biblioteket i morgen.

Hadde en fantastisk fisketur i Fyresdal i helga. Les om turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/05/flott-fisk-i-fyresdal/ Blogg: https://isakfriluft.wordpress.com/category/hjem/

Og i dag er jeg kommet halvveis, gitt - 6 av 12 turer "over vidden" i år er i boks Flott start fra Ulriken i ettermiddag, strålende turvær: Fint så se tilbake på den samme masten i det fjerne, midt i oppstigningen til Rundemanen en mil senere: Selv om det fortsatt var en og annen snøflekk liggende i nordhellinger på turen, føler jeg at våren nå har glidd over i sommer her - og jeg liker det

Trælneshatten opp er et lokalt motbakkeløp. 567 meter opp. Rekorden er noen og tyve minutter - noe vi ikke skulle prøve oss på. Vi har hatt en ganske aktiv helg og å avslutte med denne fjelltoppen - som er mer som en voksentopp å regne - hadde jeg kanskje ikke trodd. Men ikke en sur mine fra ungene på denne turen heller. De skulle på toppen uansett - og vi hadde kun en pause på vei opp. Noen bratte partier i starten.. Første pause. I bakgrunnen har man stedet Berg i Sømna kommune. God og passe stigning oppover Noen har malt varden på toppen ganske passende På turen nedover går det unna - og jenta holder på å jabbe hål i hodet på meg nedover. Skulle ikke tro at hun begynte å bli sliten.- Nei finne de vanskeligste partiene ned hele tiden.. En fin årstid nå.

Finfin telttur med hele gjengen i helga! Ørret ble det også

Utvidar med dette tråden til å gjelde pulverdrikk i det heile Og kan tipse om eit ein variasjon vinterstid; Chai Latte i pulverform på Coopen. Litt søtare enn ein vanleg Chai, men definitivt god ved kalde turar

Som en av de som ofte for forespørsler fra tur hungrende journalister, vil jeg anbefale deg å ha en avtale med et publiserings-medie på plass, innen du søker sponsor. Du aner ikke hvor mange "freelance" journalister som forsøker å skaffe seg en "billig tur", ved å tilbyde artikler. Artikler har ingen verdi hvis ikke de blir publisert, og da i de riktige kanaler for sponsorrens målgruppe...

Det er jeg ikke helt enig i, det genereres mer slitasje fra syklister enn gående normalt sett. Det kreves langt flere gående til for å generere tilsvarende slitasje på stier og myrer som syklister. Dermed gode grunner for fortsatt restriksjoner mot syklisme i verneområder.

Det ble en flott liten kveldstur i går, fikk til og med lurt med et par andre damer. Har store planer om å ta med dykkerbrillene en gang i nærmeste framtid, for det er utrolig mye artig å se på bunnen av havet. Men i kajakken ser man jo kun ordentlig når det er helt stille på overflaten. Alle bildene og blogginnlegget finner du HER.

Det ble en tur til i pinseferien i Trøndelag, denne gang til Høgråna sammen med mor og svigerinne. Kan ikke klage på trønderværet i kveld, her er utsikten sørover mot Folda: I nord ser man Vega i disen mens Leka er klar: Veien ned var enkel - gå mot solen og Vikna-øyene: Fint å få noen sånne turer når man tar noen feriedager i barndommens rike

I dag har jeg og Brutus utforsket Gjuvsgrendi og Åsbøseterdalen ... det er som navnet tilsier et juv og en seterdal Klarte ikke å få frem "juv-følelsen" på noe bilde men der var det langt ned visse plasser! Har en topptur eller to der inne jeg skal få gjort unna, så neste gang skal jeg spandere de 70 kr. i bompenger og kjøre en 7-8 km lengre inn enn det jeg gjorde i dag, ikke helt umulig at jeg skal bruke det som utgangspunkt for en telttur ved en passende anledning heller. Så, da er ferieuka nesten til ende og det er på tide å sette kursen tilbake mot hjemlige trakter, til neste gang det passer å ta en tur ...

Var tidlig opp i dag for en formiddagstur i Sveio med fiskestanga. Det ble to i håven til slutt.

En kjapp tur til Fagerlivatnet i Nærøy, for å stemple et "turtrimkort" (sammen med min spreke mor). Prøvde noen få kast med fiskestangen (aner ikke om det er fisk i vatnet overhodet), men det var såpass med vind der oppe at vi dro nedover igjen ganske raskt. Flott tur