Vinnerliste

4 Juni 1986 ble en liten gutt født på et sykehus i Lørenskog utenfor Oslo. Ganske nøyaktig 30 år senere står den samme gutten nord på Blefjell og stirrer utover en mørk vannflate som koker av vakende ørret på jakt etter kveldsmat. Helt plutselig hogger det til i andre enden av 0,18 sena og gutten er overbevist om at det er kilosfisk det er snakk om... Dag 1, fredag 3. juni Omsider er det min tur til å fylle 30 år og jeg har lagt bursdagsfeiringen til fjellet. Nærmere bestemt Blefjell. Jeg kommer meg ikke av gårde før nærmere 12.00 på fredagen. Jeg har søkt fri fra jobben og er i utgangspunktet klar for en tidlig avreise, men B-mennesket i meg sørger for en lite effektiv morgen. Jeg får omsider pakket siste rest i sekken og setter meg i bilen. På vei sørvest gjennom Oslo, forbi Drammen og nedover mot Kongsberg leser jeg 30 grader på termometeret i bilen og er forberedt på en varm marsj i fjellet. Da jeg ankommer parkeringen ved Einarstjønn har det digitale kvikksølvet, til min glede, sunket til litt mer behagelige 18 grader. Det har attpåtil skyet litt over og med en svak vind i luften viser det seg å være intet mindre enn et perfekt vandrevær. Det ligger igjen en del snø oppe i fjellet og myrene er fryktelig våte på vei opp, så jeg tror ikke det er veldig lenge siden stien var dekket av snø. Med en eim av villmarkens parfyme (myggmelk, solkrem og en god dæsj svette) i neseborene, en sekk som nok en gang er i tyngste laget og nye sko som sitter som et skudd går det ganske radig oppover lia. Til tross for en noe flau kondisjon. Etter to timers gange slenger jeg fra meg sekken inntil hytteveggen på Eriksbu ca. kl. 17.00. Rundt hjørnet titter det fram en kar som viser seg å hete Fredrik opp. Fredrik er opprinnelig fra Haugesund (mener jeg å huske?), men er nå bosatt i Stockholm med svensk kone. Han ligger i solen og venter på en kompis som sitter fast i rushtrafikken i Asker. Med andre ord har Fredrik god tid. Jeg har ikke nevneverdig hastverk jeg heller så jeg setter meg ned for å slå av en prat. Fredrik serverer kaffe og praten dreier seg fort inn på tidligere turer, oppsynsmenn og fisketips. Før jeg vet ordet av det har vi sittet og skravlet i nærmere halvannen time og det er på tide å slenge sekken på ryggen og ta fatt på siste strekningen opp til vannet jeg har sett meg ut. Jeg takker så mye for både kaffen og praten og fortsetter videre. Når kompisen omsider kommer har de tenkt seg sørover til Store Ble neste dag, så kanskje vi sees der oppe i fjellheimen? Bakken opp til Uverudfjell er bratt og nå kjenner jeg virkelig melkesyra i lårene, men med nok pauser oppover går det greit. Jeg skremmer til og med opp tre ryper som aner fred og ingen fare der de sitter i lyngen og koser seg i sola. Morro! Jeg finner meg en fin leirplass ved utoset på vestsiden av Storegrøvatn og slår opp teltet mitt her. Omtrent på sekundet jeg er ferdig med å få lempet alt utstyret inn i teltet kommer regnet. Snakk om bra timing! En liten strekk på liggeunderlaget mens jeg hører på den deilige lyden av lett regn på teltduken gir meg kreftene tilbake etter marsjen opp. Regnet letter etter en halvtime og jeg tar med meg liggeunderlaget ut for å se de siste solstrålene forsvinne bak toppen mot vest. Nå er det ikke lenge til stanga skal svinges! Dag 2, lørdag 4. juni Jeg våkner til strålende solskinn på teltduken. Slett ingen dårlig start på bursdagen sin. Jeg starter dagen med en skikkelig frokost bestående av bacon og tomatbønner og den nytes under en skyfri himmel. Jeg går ned til vannkanten for å sjekke om det er en sulten ørret som har blitt lurt av marken i natt; ingenting! Det ble ingen fisk i går kveld heller, jeg så faktisk ikke så mye som et eneste vak. Det lover ikke bra. Jeg bestemmer meg derfor å prøve lykken i det noe større nabovannet Blomtjønn, til tross for at det snart er midt på dagen. Der jeg står på en høyde og skuer utover ser jeg at det er mange fine fiskeplasser på sørsiden i vannet. Jeg slepper meg ned, fester en Aura Flake, sort og grønn, på stanga og går i gang. Jeg fisker meg nedover vestsiden av vannet, langs sørsiden og opp et stykke på østsiden. Jeg bytter sluk, Sølvkroken Classic i forskjellige fargekombinasjoner, Møre-silda, Abu Garcia Toby, spinnere i forskjellige varianter, woblere, men akk nei. Ingenting her heller. Jeg ser i det minste to vak, så jeg vet det er fisk her. Etter tre timer resultatløst fiske bestemmer jeg meg for å dra tilbake til leir og heller prøve igjen i kveld. Ganske nøyaktig idet avgjørelsen faller dukker det opp to kropper. En far og sønn fra Kongsberg. De har dratt opp 4-5 stekefisk på rund 200-300 gram. Alle på flue. Så det er det ørreten tar her oppe altså? Typisk at jeg hverken har med fluer eller er fluefisker. På vei tilbake til leiren treffer jeg på min nye venn Fredrik. Denne gangen har han følge av kompisen Sverre som omsider kom seg ut av byen. Istedenfor Store Ble har de bestemt seg for å utforske vannene nordøst før toppen. De ønsker meg gratulerer med dagen og vi fortsetter i hver vår retning. Trivelige folk! Tilbake i leiren finner jeg frem bursdagskaken. Fyrstekake som har fått litt juling i sekken på vei opp, men som like fult smaker fortreffelig. Jeg skyller ned med litt Cognac og kaffe. Slik sitter jeg en stund og nyter det flotte sommerværet. Jeg tar en ny runde rundt vannet jeg har camp ved, men fortsatt ingenting. Her også prøver jeg alt slukboksen min har å by på, men ingen napp, ingen vak. Det er så jeg begynner å tro at dette vannet er fiskeløst? Etter mange timer i stekende solskinn tar jeg meg en tur inn i teltet for å slappe av litt i skyggen. Jeg setter på litt musikk og dupper av en times tid. Siden fiskelykken har vært alt annet en tilstede frem til nå blir bursdagsmiddagen i år en storfegryte fra drytech. Den inntas på en av de flotteste restaurantene i mils omkrets. Jeg sitter og glaner utover vannet mens den tidlige junisolen synker bak åsryggen bak meg. Med middagen innabords pakker jeg fiskeveska atter en gang for å prøve kveldsfisket i nabovannet, da det fortsatt ikke er noe aktivitet i Storegrøvatn. Idet jeg slepper meg ned fra høyden ser jeg at ørreten har et enormt insektsgilde ute på vannet. Det nærmest koker der ute! Jeg sniker meg inntil vankanten og kaster ut i nærheten av de største vakene, ingenting. Jeg bytter sluk, ingenting! Det fortsetter å koke der ute. Kanskje jeg skal prøve en spinner med fjær på? Det er det nærmeste jeg kommer en flue og flue fungerte bra for far og sønn i stad. På vei over fjellet tidligere på dagen nevnte Fredrik at han hadde fått et tips fra en lokal om at en oransje spinner med hvite prikker skulle virke bra her oppe. Jeg sjekker i boksen og jammen har jeg ikke en. Den festes til enden av sena, ingenting! Det var da voldsomt til kresen fisk!! Jeg bytter omsider til en sort sluk med oransje prikker. Da jeg sveiver inn på det andre kastet ser jeg at det svømmer en fin ørret på rundt 400-500g bak sluken helt inn til land. Den blir skremt i siste liten og stikker av. Men nå ser det i det minste ut til at jeg kanskje har funnet sluken som frister? 48 sekunder senere kjenner jeg det nappe i andre enden av 0,18 sena og jeg gjør et mothugg. Det går ytterlige 3 tiendedeler før det spreller i andre enden! "YES! Kilosfisk!" er naturligvis min førstereaksjon. Jeg er helt overbevist! Men idet jeg ser en ryggfinne bryte overflaten innser jeg at førstereaksjonen kan ha vært en smule overdrevet. Da jeg får den opp på land viser det seg at den ikke er stort større enn 100g. Den er pent kroket med en krok i underleppa bare, så jeg sier takk for en meget kortvarig euforia til knøtten før den får livet tilbake i vannet. Selv om det ikke var den store fangsten har likevel ørretfeberen bredt seg i kroppen. Kan man ha en bedre bursdag? En total stillhet bortsett fra bekken som klukker for seg selv borte i lia, "plopp, plopp" fra alle vakene på vannet, "svisssjjjj" fra stanga om og om igjen etterhvert som jeg avfisker området. Sleng på en rød himmel i vest, fuglene som synger sanger frem og tilbake, en upåklagelig temperatur og du har en drømmekveld i fjellet. Etterhvert som det blir mørkere og det ser ut til at fisken begynner å takke for maten bestemmer jeg meg for å trekke tilbake til leiren. På vei tilbake går jeg på et lite vann som ikke er større enn maks 30x70m. "Her kan det umulig være fisk" tenker jeg for meg selv mens jeg kaster ut sluken. Og det skal vise seg å stemme, jeg går videre. Da jeg kommer oppå åsryggen får jeg utsikt ut over Hardangervidda farget orasnje av de siste solstrålene langt der borte i nordvest. Jeg gleder meg allerede til å tilbringe en uke der litt senere i sommer. Kanskje kilosørreten er litt mer bitevillig da? Da jeg kommer frem til leir viser det seg at klokken er kvart på tolv og jeg tenker det er like greit å gå og legge seg. Det har vært en fiskeløs, men likevel en nydelig bursdag i fjellet Jeg sovner til lyden av ryper og bekken som renner i det fjerne. Dag 3, søndag 5. juni Avreisedagen er som avreisedager flest, ihvertfall for min del, kortvarig. Jeg tar frokosten utenfor teltet mens svartkjelen putrer på gassbrenneren. Jeg får alt utstyret ut, river telt og pakker i sekk. Turen ned fra fjellet går betraktelig fortere enn opp. Jeg nyter utsikten utover mot Åklinuten samtidig som beina går på autopilot i retning bilen. Rett før jeg kommer til Eriksbu, mens jeg følger stien langs vannkanten, skremmer jeg opp enda to ryper. Jeg må få tatt denne jegerprøven snart og komme meg ut på jakt. Rekker jeg det før høsten tro? To timer etter jeg slang sekken på ryggen står jeg igjen på parkeringen ved Einarstjønn. Bursdagsturen min i fjellet er over. Men før jeg setter meg i bilen og kjører hjemover må jeg bytte sokker og sko. Jeg er fortsatt klissvåt etter et overraskende møte med myra bare 30 meter fra teltet i dag morges. Istedenfor å gå de 15 meterne rundt, gikk jeg ut på den pill råtne snøen som lå oppå myra. Med sekk veier jeg vel rundt 115 kilo og det måtte gå som det gikk, jeg sto med myr opp til knærne. Jeg har nettopp fylt 30 år, men noen ting er man tydeligvis aldri for gammel til å lære... Villmarkshilsener fra Thomas!

I dag har vi testet AirZpa. Fetteren til Laybag (eller hva det nå enn heter). Første forsøk på å fylle den med luft, bekreftet våre mistanker om at videoene som florerer på nett er filmtriks. Det ble mye løping og veiving med den digre blå plastposen. Etter hvert fikk vi de sånn ca halvfulle med luft og det var på tide og testligge. Og når man er størrelse liten er det fort gjort å dette langt nedi sprekken. Fordelen med det var at jeg fikk smake litt på gresset og konstantere at det smaker gress, og at det håret som vanligvis henger rett ned, nå stod rett opp. Hei Radio Luxemburg. Etter litt mer veiving for påfyll av luft, så vekket vi opp alle byens parkmåker. Lyden av plastpose fikk de til å skrike unisont "hey party på en mandag". Så brått følte jeg meg som om jeg var i en scene i filmen "birds" og barndommens mareritt ble vekket til live. Etter endelig å ha fått dandert kroppen sånn passe oppi der, så kom det jaggu en politibil kjørende igjennom parken og opp til oss. Jeg kunne fra dypet av plastposen betrygge de om at vi hadde det helt fint. Jeg tror ikke de ble overbevist for de ble stående der lenge. Antagelig lurte de på om vi var høye som juletrær eller rømte mentalpasienter. Men de dro etter hvert. Og med litt mer øvelse så fikk vi sånn delvis kontroll på plastposene. Konklusjon? 47 % fornøyd før vi pakket sammen. Etter nedpakking ble scoren 43 %. Vurderer du å ta med en slik på tur så ønsker jeg deg all lykke til! Ikke ring meg om du får trøbbel.

Mest ute vår/sommer/høst og gjerne turer på 2-7 dager når anledningen byr seg. Svetter du så er det fordi kroppen er for varm og vil avkjøle seg. Sånn er det bare. Da får man kle av seg eller finne andre måter å kjøle seg ned på. Jeg går som regel i en kortermet, tynn ulltrøye a la devold breeze. Den varmer mer enn nok i plussgrader mens man går med tung sekk. Ull har en fordel med at det ikke lukter så ille sammenlignet med syntetiske materialer mens syntetiske materialer gjerne tørker fortere. Tynn ull synes jeg er et helt greit kompromiss her. Demper noe av lukta også. Slike tynne ulltrøyer tørker ganske fort på kropp. Dette er skjorta jeg basicly lever i den uka. Hiver på meg en skalljakke om det regner/blåser såpass at jeg fryser i bare skjorta. Skalljakka trekker lite fukt og kan nesten ristes tørr etter bruk så den kan bare bli våt uansett. I sekken har jeg ei ekstra ulltrøye. Den er gjerne langermet og kanskje også tykkere. Tiltenkt bruk er ved ro i camp når det er spesielt kaldt eller for f.eks. å få varmen i seg etter en dårlig planlagt tur ut i elva. Pakkes tørt og er mest for sikkerhets skyld egentlig. Brukes egentlig ikke så ofte så den dufter gjerne fortsatt milo når jeg kommer hjem. Mellomlag er pauseplagg! Ferdig! Aldri noe jeg bruker under marsj. Selv i 10 blå grader skal du ikke gå mange hundre meter før du svetter ihjel og mellomlaget er søkkvått. Får heller bare være litt kaldt de første fem minuttene. I camp passer jeg på at den ikke blir våt. Regner det så er det skalljakke, tarp eller telt som gjelder. Ikke å stå ute i regnet med en jakke som sakte blir gjennomvåt og ubrukelig. En av de mest vanlige feil for uvante fjellfolk er å kle seg slik at det er behagelig i pause og så begynne å gå (og gjerne klage på dårlig ventilasjon i skalljakker og slikt etterpå). Kle deg etter hvordan kroppen kommer til å ha det om en halvtime i stedet så sparer du deg for ekstremt mye ubehag på tur. Tørre sokker har jeg også med selvsagt. Det er egentlig nesten umulig å holde seg tørr på bena om man er ute over tid. Enten svetter du sokkene fuktige/våte eller så kommer vann inn fordi du tråkker rundt i vått underlag hele dagen. Tørt sokkeskift er derfor viktig. Her holder det strengt tatt med ett ekstra skift om man er minimalist. Ett tørt til camp/pause og ett sett til å gå i. Men da må man ha selvdisiplin nok til å holde seg til dette eller så er begge parene våte kanskje allerede første dagen. Når det er spesielt vått eller kaldt hender det jeg tar med et tredje skift for å helgardere for uhell og midlertidlig elendig vurderingsvne. Poenget er å tenke at "gå-klær" godt kan være våte og "pause-klær" alltid skal være tørre. Gjør ikke noe om klær er våte når du uansett skal svette mer i dem. Det er bare litt guffent de første minuttene til kroppen begynner å overopphetes igjen. Lukta får bare bli som den blir om man ikke vil ødelegge ryggen og resten av kroppen på å slepe rundt på flerfoldige kilo klesskift.

To topper i dag. Kommunetopp i Holtålen/Røros først; Nyvollhøgda. deretter Rogne som ikke figurerer på noen liste, men som likevel var en nydelig topp. Helsikes stigning den første km, noe slakere mot toppen. Pause ved Hessjøen mellom de to toppene. En perle som hittil ikke har vært besøkt av meg. Kommer helt sikkert igjen!

Hei Egen trang til oversikt for å hindre impulskjøp kan deles med andre. Under følger oppsett over de lette sekkene jeg har funnet, og med hjelp av @7homas, @LightDan, satt inn i system. Kravene er i utgangspunktet at de skal være på mellom 45 og 65 liter, og under 1,5 kilo. Om noen kjenner til andre sekker som bør være med, tas alle detaljerte forslag imot med takk!

Jeg kaster aldri verken fiskeslo eller annet bioavfall i ferskvann. Jeg har sett alt for mye fiskeslo og rester fra fiskemiddager ligge og råtne like utenfor vannkanten. Dette blir ikke spist, men ligger og råtner og produserer massevis av bakterier og andre uhumskheter i vannet. I saltvann blir som regel slike ting oppspist ganske raskt, men ikke i ferskvann. Renser jeg fisk ved ferskvann så legges dette bare igjen på land hvis det er rev, kråke eller ravn i området som kan spise dette. Ellers så blir dette gravet ned eller gjemt under en stein og så kan det ligge der og råtne uten å sjenere andre.

Følte meg født på ny der en stund

Ny dag, ny topp Valget i dag falt på Kvernskardet ved Røros. Startet fra Skistuggu og fulgte lettgått og tydelig, men umerket sti til topps. Et lite stykke falt stien sammen med T-merket sti fra Røros til Narjordet.

Etter at jeg røyk på en drone som nytt leketøy/verktøy til video- og fotohobbyen så har det åpnet seg noen nye vinklinger. Her fra åpningen av det som er sommerens friluftsaktivitet nr 1 for min del, nemlig laksefiske i Finnmark:

Hei, Ville bare tipse om at xxl selger jetboil zip til 329,- nå i disse dager. I fysisk butikk kostet den 749,- men tilfeldigvis sto jeg i butikken og googlet, og fant prisen på 329,-. Etter litt diskusjon med de ansatte fikk jeg rabatten. Endte opp med 3 stk "dette kan ikke stemme. Det må være noe feil i systemet. Men men, prisgaranti er prisgaranti. ", sa de Prisen ligger fortsatt på 329,- på nett. Løp og kjøp!

Hadde en fantastisk fisketur i Fyresdal i helga. Les om turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/06/05/flott-fisk-i-fyresdal/ Blogg: https://isakfriluft.wordpress.com/category/hjem/

Jeg har allerede laget 10 poser med 2 porsjoner turmat. Hadde tenkt å fylle på med noe Real, men ble litt skremmt av det det koster i dag for 1 liten porsjon. Det jeg har laget er (flere av hver): - reinsdyrgryte - pasta med tomatsaus - pasta med ostesaus - paella (tilsett fisk) - asiatisk gryte - grønnkålstappe (tilsett pølse) - moussaka - chili con carne

Hei. Driver å planlegger en ukestur på fjellet i sommer og lurer på hvor jeg skal reise.. Vil opp på fjellet med telt og ryggsekk. Hovedfokuset blir å fiske. Har i utgangspunktet sett for meg Hardangervidda som destinasjon, men ikke helt hvor på vidda jeg vil reise. Blir vel antageligvis på øst-siden da det er kortest reisevei hit. Har tidligere vært inne i Vikbekkfjell-område, men fiskekortene der er usmakelig dyre.. 600kr!! Område er i og for seg veldig fint, men kunne vært spennende å prøve noe nytt. Noen som har forslag til fine fotturer med godt fiske. Tar gjerne imot tips om "hemmelig-vann" Fiske vil foregå med både haspel og flue. Har ingen bekvemmeligheter med å gå ett stykke for å komme inn til stor-ørreten. Tips mottas med takk

Har hatt noen netter i Reinsfjeld extrem og superlight på kurs/produkttesting uke på jobben og likte teltet veldig godt. Reinsfjeld er helseports best ventilerte telt og det kommer godt med sommer som vinter. Var mer enn god nok plass til meg og bikkja pluss utstyr. Det var -7 grader og lett snø pluss litt vind når jeg testet dem og de fungerte knall! Skal ha extrem versjonen selv når ferie pengene kommer!

1. Det er fullt mulig. Likevel tok vi altså en råsjanse på å filme og fotografere... 2. Det er opp til deg å vurdere hvilke etiske valg du gjør til ditt fiske. Så lenge du holder deg innenfor regelverket så legger jeg meg normalt ikke opp i hvordan du velger å fiske...

Trivelig med ny film

Er ikke helt sikker? Har lagt ved et bilde av funskjonen jeg tror du beskriver? Jeg har ikke brukt denne funskjonen før, men som bildet viser er det stor datatrafikk på norgeskart.no. Er det noe jeg har gjort feil?? Forøvrig må bare si at jeg virkelig liker at det har blitt så lett for alle å skrive ut egne kart for alle! Tar utdanning innen grafisk design og kartdata, så har vært så heldig å lære hvordan man lager disse kartene selv. i Qgis Det er riktignok litt knotete i begynnelsen, men gevinsten av å lære det er etter min mening veldig stor!

Hei. Har selv et Holmeslet Riverside (utgått modell) som jeg kjøpte for 10 år siden, ufattelig bra telt! Den gang vart det kjøpt for ha ha en basecamp på langturer med en kompanjong på tur, men med åra fikk mann kjerring og to kids. Fungerer utmerket som familietelt på tur, god plass, høyt under tak, god ventialsjon, smarte løsninger innvendig. Dette er nok ikke det letteste teltet på markede, eller det billigste, Men jeg kan gå god for at det holder en særdeles høy kvalitet Mitt er 10 år+ og like bra i dag som den dagen jeg kjøpte, og det er eget godt brukt. Tror dagens modeller som er i den størrelse som ligner mitt må være det som kalles Explorer S4 !.80m ståhøyde innvendig, tørkesnorer i tak, justerbar topphatt, 0.8m2 avtakbar luke inni teltet (fint for matlaging, fyring og slikt). Mitt beste kjøp noensinne

Jeg mener likevel at du @7homas og gossamer gear er litt villedende i opplysningene. En Mariposa har 36 liter i hovedrommet. De resterende 24 litrene er fordelt på fire stretchlommer (hvordan måler man volumet i en stretchlomme?), lokklommen og utvidelseskragen (extensioncollar) (og hvordan måler man volumet denne gir). Jeg har fått svar fra Osprey om Exos 58 i Str Medium. Den har oppgitt volum til 11 liter i det avtagbare lokket. Med dette borte er volumet på sekken 47 liter. Dette er UTEN plassen de andre stretchlommene (en stor foran, en på hver side og på hoftebeltet) gir. Bergans Helium har heller ikke inkludert volumet i stretchlommene på sidene. I tillegg kan man på denne feste langt mer utenpå enn hva man kan på f.eks Mariposa.

Windpro II er helt sikkert en veldig god brenner! Et lett alternativ kan være "Firemaple 117T" på 98 gram. Jeg har brukt den en del i det siste og er godt fornøyd med den. Har ei panna på 30cm som blir litt i største laget, men andre mer normale kjeler og panner står stødig og fint. Grei spredning, men ikke like mye som Windpro II.

Jeg bruker gratisprogrammet Qgis til å lage turkartene mine. Henter kartggrunnlagene mine Kartverket. Jeg bruker det som heter toporaster 3 og resultatene blir ganske bra, hvis man pirker litt på layouten. Nå skal det sises at det er en fordel at man har tilgang til en plotter som kan skrive ut iark større enn A3. Kartet jeg har lagt ved i denne linken er et kart over Dovrefjell i A1 format som jeg satt sammen med kartgrunnlaget toporaster. Det koster kun 30 kroner for et A1-ark hos meg, og med tilgang til en eller annen form for myk laminering så er det snakk om ganske billige kart? PS: Vet noen om hvor jeg kan få tak i slik stor og myk laminering til kart?

Jeg gleder meg til den dagen jeg ser en sånn under jakta...

Det er jo aldri feil med en kopp kaffe og film fra Villmarkslivet

Så ut som en knall tur! Mye fin ørret

Sesongen er igang igjen

Trikset er å få hjernen til å være der du fysisk er, til å ta inn omgivelsene med alle sanser og bearbeide inntrykkene - det er som en reset-knapp fra vante tankespor, enten det gjleder fastlåste utfordringer på jobb eller privat. Fotografering kan være en hobby som kan hjelpe med det - det å lete etter gode motiver, tvinger deg til å ha oppmerksomheten rettet mot de visuelle omgivelsene dine (og fortrenge de gamle tankesporene, forhåpentligvis?). Jakt kan sikkert ha noe av samme effekt, likeledes mer ekstreme oppmerksomhetskrevende idretter, vil jeg tro. Når lukter og lyder også slår inn på bevisstheten, da begynner det vel å bli "skogbading" utav det

ha ha, artig test og dette er jo i vinden for tiden. Jeg skal la være å utbrodere hva jeg syntes disse egentelig ligner på

At sponsoren er synlig er alfa og omega. At deres produkter vises for flest mulig potensielle kjøpere. Hvor og hvordan sponsoren vises er noe disse vil etterspørre ved en henvendelse. Hvor mange vil se deres produkter/reklamebanner? I hvilke "kanaler"? Kjendisfaktor er alltid til god hjelp, også et godt utseende og pene tenner. Posér gjerne på bildene med en ulvelignende hund også Send en mail til potensielle sponsorer. Det verste som kan skje, er å få et nei.

Her ser dere hvilken farge jeg valgte. Veldig fornøyd med førsteinntrykket. Flott lys inne i teltet og fargen Sand tror jeg kommer til å passe godt til naturen her nord også. Flott og stramt innertelt med god takhøyde. Ytterduken blir nok krøllfri etter litt bruk og festing av barduner. Kjapt å sette opp og ta ned. Takk til Fjellsport for kjapp levering og hyggelig pris.

@Tor-Erik-L-77 har frosset øverste raden i dokumentet, men jeg vet ikke om denne formen for embedding tillater at dette virker i forumet. @Nimrad, @RoyN @7homas dere må være obs på at disse lettvektsekken fra uniten oppgir volum inkludert alle stretchlommer på utsiden. Fabrikklagde sekker har som regel volum bestående av hovedrom og lokk. Stretchlommer på utsiden kommer i tillegg. Jeg har for ordens skyld, og av egen interesse sendt epost til Osprey for å høre hvor mye volum som forsvinner i lokket på Exos 58. På Exped er volum lik hovedrom og lokk. På Lightning skal det i utgangspunktet være uten bruk av maksimering av sekkens bærekapasitet. @Lompa finn link til sted med detaljerte spesifikasjoner, så skal jeg se om jeg kan få lagt dem inn.

Det er noen år siden (sånn ca 20) jeg levde i en hengekøye. Etter å ha klatret på meg ævver og vondter i noen uker på klatreloffen, så ble jeg installert i en hengekøye. Et par friends i fjellveggen og et tre bak, så ble jeg sjefssikreren på enkelte ruter. Og siden vi var flere i en gammel VW-buss fra 70-takket på tur, så bytta vi litt på å sove i køya ute. Jeg har også noen uker i seilskute bak meg der alle sov i køye i banjern. Skikkelige køyer i seildukslerret. Og jeg klarer fint å sove på magen i slike. Savner veldig å ha en hengekøye så en TTTM står høyt på shoppinglista nå.

Svein Indrelids bok Oppdagelser på Hardangervidda anbefales også. https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Natur-diverse/Oppdagelser-paa-Hardangervidda/I9788273261083 Forlagets omtale: Det er mer enn ni tusen år siden et menneske for første gang satte sin fot på Hardangervidda. Gjennom tre hundre generasjoner har folk etterlatt seg spor i dette enestående høyfjellslandskapet - spor som fremdeles kan oppdages. Dette er en beretning om forskernes ekspedisjoner gjennom snart to hundre år, om undersøkelser av boplasser, avfallsdynger og gamle ruiner, og om hvordan sporene etter fortidsmenneskene er blitt tolket av forskerne. Boken er blitt til som et samarbeid mellom forfatteren Svein Indrelid, professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen, og forleggeren Svein Nord, som er billedredaktør. Forfatteren har drevet arkeologisk forskning på Hardangervidda i en mannsalder. Billedredaktøren har gått opp de gamle stiene, fulgt i oppdagernes fotspor og fanget inn opplevelsen i det landskapet som møtte dem.

Nesten alene i finværet. Med bestyrerinnen på tur til hovedstaden, var det ingen hindringer for en langhelg på hytta. Men hindringer oppstår uansett, muligens. Torsdag regnet det hjemme, men i mengder oppe i fjellet. Veien til Hunnedalen ble sperret av jord og steinras. Mulig omkjøring – Sirdal – minst en time ekstra. Jeg tanket bilen hos GP`en på Sinnes. Det ble senere enn normalt før jeg var klar til å ta fatt på turen innover heia. Jeg slo også av en prat med en gjeng som nettopp hadde kommet ned fra heia og Blåfjellenden. De hadde først fått beskjed om ras og sperret vei på parkeringsplassen, og hadde et par timer å vente på transport. Noen ord om været. Sommer og sol. Flere ord om været. Det var et fantastisk vær hele helga. Sydentemperatur på dagtid, litt kjølig på morgenkvisten. Speilblankt på tjernet utenfor hytta om natten. Men noe vind om dagen– heldigvis, og bare noen få skyer. Hva med snø? Fortsatt fenner, men de hadde minket betraktelig i løpet av en uke. Nå er det bare noen litt lengre snøpartier helt øverst. Selv om Saftbekken fortsatt forseres på snøbru, er det bare dager før denne bekken kan steingås nede ved vannet. Ura rett etter Saftbekken er nok noe mer utsatt. Her ligger det fortsatt en god del snø, men det er greit å komme fram i ura. Jeg gjenoppdager den nødla stien hver vår her. Inne på hytta var det ikke folk i det hele tatt. Tomt. Og det kom ingen så lenge jeg var våken. Morgenen etter var det et telt rett utenfor hytta. Et par, nylig flyttet til Stavanger, og på oppdagelsesferd i våre heier. Været var i hvert fall innen hindring. Det ble litt jobbing, men rundt lunch kom det to karer som hadde startet på Flørli den dagen. De ville ned Fidjadalen. Det var nettopp Fidjadalen som var i skuddet denne helga. Alle som var innom hytta, kom enten opp dalen eller skulle ned dalen – utenom to jenter. Det tok turen opp på lørdagen for å gå tilbake søndag. Jeg trodde lenge jeg skulle bli alene på hytta natt til søndag også. Helt greit det – å være alene på hytta. I finværet skulle flere ha vært på tur. For fint vær? Det kom en gjeng nederlandske gutter – ungdom på rundt 20 skulle jeg tro. Ikke spesielt turvant og ikke kjent med ubetjente turistforeningshytter. Det kom omsider et par fra Hunnedalen. De kunne fortelle at veien gjennom Øvstebødalen var åpen, og at det ikke var nødvendig med omkjøring. Litt for sent til at jeg kunne ta ut – det fikk bli en natt til på Blåfjellenden. Sent på kvelden kom det to jenter opp dalen. Det hadde brukt mange timer i det fine været. Litt usikre på om det var mulig å gå over til Brådlandsdalen og ned. Det ble til at de tok samme vei tilbake. Det ble et par hyggelige timer i selskap med jentene. Det var litt mindre varmt på søndagsmorgenen. Jeg var oppe tidlig og fikk spist frokost, vasket og ryddet før andre sto opp. Før 10 var sekken på ryggen og jeg klar til å ta ut. Helt greit å gå. Merkbart mindre snø enn da jeg gikk inn. Ikke en kjeft å se, men sauene og sauefolkene på Fidjastølen var på vei inn. Sporene var tydelige. Det var antakelig uvandt å gå i varme – jeg glemte å drikke, og nesten nede kjente jeg at kreftene liksom manglet. En kald pepsi max i bilen ordnet den saken. En kjekk og fin helg var over – i strålende vær - hele tiden. Les hele artikkelen

Her ble det en kveldstur i går. Veldig stor fjære, altså mye fint å se på grunne områder. Fikk sørget for året juniruller også. (Det kan vel bli flere, men den obligatoriske er gjennomført.) Hele turen i bloggen HER.

Og i dag er jeg kommet halvveis, gitt - 6 av 12 turer "over vidden" i år er i boks Flott start fra Ulriken i ettermiddag, strålende turvær: Fint så se tilbake på den samme masten i det fjerne, midt i oppstigningen til Rundemanen en mil senere: Selv om det fortsatt var en og annen snøflekk liggende i nordhellinger på turen, føler jeg at våren nå har glidd over i sommer her - og jeg liker det

Husker du nevnte dette da vi traff hverandre på fjellet i fjor @Tom42. Du spurte bl.a. om jeg hadde sett dyregrava jeg antakelig hadde passert. Det hadde jeg selvfølgelig ikke, selv om jeg sikkert hadde passert den. Og dette til tross for at temaet også interesserer meg. Er en del gammel historikk i mine hjemtrakter også. Noe er beskrevet, mens andre kan være vanskelig å finne informasjon om. Uansett interessant.

I år var det igjen den Europeiske Kano Armadaen i kristihimmelfartshelga. I år var vi faktisk to nordmenn som var nedover, Aslakp og Barskekarsten. Karsten startet ut med tre dager på Soca og Kortinica i Slovenia. Effektiv padling på flott vannføring gjorde at alle de klassiske seksjonene ble padlet, Bunker, Fridhof, Abseil og Koritnica. Onsdagen kveld kanoen ble snudd mot Lienz i Østerrike for å treffe resten av gjengen og Aslakp. Det var padlere fra England, Polen, Norge, Tyskland, Tjekkia og Østerrike på treffet selv om vi bare var ca 25 stykker i år (mot 90 i fjor) Dessverre var det fryktelig lite vann så det ble ikke allverdens heftig padling dessverre. Et par turer på Drau (Slalomstreche) og en tur på Isel, (midtre del)og en på Lieser, (nedre del)

Hmm, når ser man det første heldekkende kartet av Norge som en tarp?

Outnorth.no har tilbud på black diamond spot. Denne fikk best i test i VIllmarksliv. Synes det var en fin pris så skulle kjøpe en selv Fikk en positiv overaskelse når jeg gikk inn å kjøpte den. Den koster nå bare 187 kr pluss frakt. Ligger vanligvis på ca 550 kr. Testen: http://www.hektapatur.no/pub_docs/files/tester/villmarksliv_10_2015_test_hodelykter.pdf

Jeg valgte grønt i hovedsak for at teltet skal ha best mulig kamuflasje. Det finnes dessverre røvere på fjellet også.

Rød. Gult är bättre, men den kulören för inte Hilleberg. Grönt är helt galet på tält. Hopplöst att hitta igen när man varit ut på tur. Odugligt också i nödsituationer.

På Sinnes i Sirdal kommune, like ved Ålsheia skisenter starter en turløype som er veldig populær for hyttefolket å gå på ski. I påsken går det også et familie skirenn her. Ca. halvveis i løypa ligger "Appelsinhaugen" og alle kan vel tenke seg hva som skjer her. Her stopper skiløperne og spiser appelsin og Kvikk lunsj. Appelsinskall og papir fra sjokoladen graves ned i snøen og så kan turen fortsette. "Ute av syne, ute av sinn". Noen av oss går også i dette området når det ikke er snø og da skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvordan det ser ut her. Enda verre ble det når Kvikk lunsjen gikk over fra å bli pakket i papir til å bli pakket i plast. Mange tenker sikkert at sauene spiser opp appelsinskallet, men det ser ikke sånn ut. Hundeskitt er et annet problem noen steder. Den graves også ned i snøen, og hundeeieren tror sikkert at den forsvinner når snøen smelter, men det gjør den ikke. Jeg kaster også noen typer biologisk avfall, men det kastes alltid på steder hvor det ikke synes. Under en stein, ned i et hull eller lignende. Der det er mulig og hvor jeg er første mann til å brenne bål så fjerner jeg også restene etter bålet. Det eneste som trenger å vise at det har vert noen på tur er sporet etter støvlene i bakken. Jeg var en gang på Prekestolen med en person fra Etiopia. Han hadde hatt mye av sin oppvekst i Italia, men var veldig interessert i å lære om norsk friluftsliv. Han var svært overrasket over hvor lite søppel som lå langs løypa og han ble enda mer overrasket når jeg plukket opp tomflasker og plast som vi passerte. Jeg tror det er vanskeligere for en del mennesker å kaste søppel hvis de er de første som gjør det, men hvis det ligger en del søppel fra før så er det mye lettere. Noen tror sikkert også at det er folk som jobber med søppelplukking langs stien til Prekestolen, akkurat som i byen.

Kaster nok bananskall i naturen selv, men passer på å kaste langt. Irriterer meg selv over det å komme opp på en topp og måtte vasse i halvråttent appelsinskall.

Hei Man kan vel tenke litt over hvor i naturen og hvor lang nedbrytningstid avfallet mon tro har. Det finnes noen oversikter over dette, som så heller ikke stemmer helt overens. Men bananskall er unorsk og ca. 6 uker om nedbrytning - sikkert avhengig av jordforhold, meitemark mm. Tilsvarende unorske appelsinskaller er ganske seige og ca. 2 år om nedbryting - ses langs populære påskeløyper. Hilsen Elgen

jeg signerer... svenskene er generelt alt for ivrige i tilretteleggingen

Store deler av mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet med mennesker som sliter med ulike sosiale og mentale problemstillinger. Jeg har introdusert naturen som en læremester for mestring og trygghet og har uten NOEN unntak utelukkende sett positive effekt på disse menneskene. Finner man rett mestringssone og rette strategier for å operere i denne sona er moder jord den beste terapi. jeg har i stor grad brukt trekkhundene mine som redskap men andre arenaer kan være vel så effektive. Psykisk helseforebygging + friluft og moderens energier= sant

Nedan finner ni några exempel på expeditionskostnader som min vän Joel sammanställt. Som ni ser går det att hålla nere kostnaderna ganska mycket om man bara organiserar själv. Och för egen del tycker jag det är halva grejen. http://joljon.blogg.se/category/elbrus.html http://joljon.blogg.se/category/denali.html http://joljon.blogg.se/category/aconcagua.html http://joljon.blogg.se/category/carstensz.html http://joljon.blogg.se/category/atlasbergen.html http://joljon.blogg.se/category/pamir.html http://joljon.blogg.se/category/kilimanjaro.html http://joljon.blogg.se/category/yukon.html http://joljon.blogg.se/category/kirgizistan-fa.html

Heisann Har syklet en del lange turer, bla annet gjennom Pyreneene og Alpene. I Norge fra Ålesund til Stavanger. Alt fra kredittkort tur til telt tur. Jeg er ikke lettpakker, men svært vektbevisst. Personlig så er jeg av den mening at du ikke trenger sykkelsko eller klikkpedaler. Det holder med pedaler til 69 kr fra biltema og joggesko. Kun i ritt hvor en skal spurte, dra på for full kraft opp bakker, har en behov for klikkpedaler. Har deltatt i og plassert meg høyt i mange turritt (tom vunnet:-)) og tror jeg skulle klart meg like godt med joggesko og flatepedaler. Jeg har syklet flere 1000 km med det joggesko oppsettet på raceren min. Fordelen på tur er at en slipper ett par sko i bagasjen. En kan klare seg hele turen med kun joggesko og trenger ikke noe annet. gå inn på butikker, rusle en kveldstur osv med de samme skoene. Alle gram teller. Ikke kok noenting er mitt råd, da sparer du mye vekt. Kjøp kaffe på bensinstasjoner og middag annenhver dag, ellers er polarbrød, med skivet ost også gode greier. Jeg bruker å sette på to flaskestativ på gaffelen foran. Oppi det ene har jeg liggeunderlaget, Thermarest neon air, i det andre har jeg drikkeflaske, eller en dobbelsizekopp med kaffe fra den første bensinstasjonen jeg kommer til på formiddagen:-) Hvis dere holder dagsetappene til maks 150 km så er det levelig. Personlig foretrekker jeg bukkestyre. Grunnen er at det gir en mer variert sittestilling. Ved en for oppreist sittestilling blir det for mye trykk på setet og det medfører større fare for gnagsår og nummenhet. Gode sykkelbukser, gode trøyer og ett supert regntøy er must. Bagasjebrett er kjekt å ha, det gjør alt mye enklere. Har syklet før med kun en kompresjonsekk under setet, men det er litt tungvint når en skal finne frem litt ekstra klær osv. i tillegg så slenger det litt når du må opp å stå. Under ser du sykkelen med full bagasje slik den var når jeg syklet fra Ålesund. Tror bilde er tatt på vei opp snøveien fra Lærdal. En bag på styret er gode greier til litt mat, kamera, lommebok osv. Skjermer er genialt og essensielt ved turer i Norge. Du blir litt våt av regnet, men gjennomvåt av spruten fra dekkene. I tillegg så spruter det fra dekkene i timesvis etter at det har sluttet å regne god tur

Ånei, jeg som hadde så lyst til å kjøpe meg en drone! Men på fjellet tar jeg den ikke, den er kun for å ta nakenbilder av @Lars J.