Vinnerliste

En viktig ting med min fjellvandring er å se etter spor fra de første/tidlige brukerne av fjellet. Dyregraver, ledegjerder, slepene. hellere. Men å finne dem er bare en ting, men jeg mangler deres historie. Jeg spurte i våres en arkeolog om alderen på disse dyregravene. Det var litt utenfor hennes fagfelt, men hun sa at de kunne være fra steinalderen. Hvert fall for meg, og sikkert andre også, ville de være en berikelse å vite mer om disse fortidsminnene.

Værvarselet fra Yr kan vel ikke ta feil? Meldt sol med litt småskyer inn i mellom... Overnatting på toppen av Torghatten er målet for turen. Så snart jobb og barnehage/skole er ferdig denne fredagen - setter vi kursen mot Torget og oppstigningen. Jeg kjenner dette fjellet som min egen bukselomme - og denne gangen går vi en litt annen trase enn vanlig, for å skape litt variasjon. Vi går rett opp fra vest inntil vi treffer på stien som går langs med lysmastene opp. Jeg har pakket en brutal tung sekk til meg selv - uten omsyn til vekt. 4 soveposer, 4 liggeunderlag, 1 ekstra sovepose, 1 tarp, 4 manns telt, 1 liter saft, 2 bokser pils, 1 fl rødvin (fredagsvin het den og på plastikk) 3 liter vann, alt av kokeutstyr og middag - frokost og også en del brødmat i tilfelle, 2 brennere og 2 gassbokser, kaffekjel - blant mye annet. Jeg tar teltet i bunnen av sekken - enkelt å få tak i først når vi kommer frem. Lill tar en 5 litersdunk med vann samt klær og noe annet stæsj. Ungene har bare med en sekk som de deler på - med kosedyrene sine i samt noe småtteri. 264 meter klyving opp med tung vekt på ryggen burde gå bra. Jeg og ungene på 6 og 7 er kjappest opp mot aksla. Jeg klarer ikke å ta det med ro mens vi går oppover - det er mer slitsomt å stå og vente på de andre enn bare å gå opp uten å stoppe. Lill er ute av trening og gikk langt bak hele veien opp. Det er en stadig krangling om hvem som skal gå først mellom ungene - altså det motsatte av det mange andre sliter med tror jeg. Vi blir enige om at den som bærer sekken skal gå først. Det regner ganske mye når vi går opp her - vi hadde optimistisk nok ikke tatt regntrekk på noen av sekkene, men det går heldigvis bra for den korte oppstigningen. Hurtigruten passerer - og det er egentlig et ganske kult motiv med den regnbuen - men vi fikk ikke opp kameraet tidsnok til å få tatt noe bra bilde.. Vi har vært oppe på toppen av dette fjellet noen ganger vi nå, men jeg anbefaler ikke turen opp "langs kjettingene" som er strekt opp - for unger som ikke er vante med å gå/klyve i fjellet. Vi har hatt noen turer opp her og som nevnt er problemet heller krangling om hvem som skal gå først. Jeg tar ingen bilder opp her - har nok med å klare meg selv - og jeg og Kasper kommer opp til toppunktet først. Det kommer samtidig et ungt svensk par som sier at vi definitivt har valgt oss en fin teltplass! Sekken slengt i fra seg i gresset - det kommer en ganske kraftig regnbyge akkurat når vi kommer opp, men det går veldig fort å få opp teltet. Vi klarer akkurat å få opp ytterteltet før jentene kommer. Begynner å få trening og ungene er virkelig hjelpsomme med å komme i ordning. Teltet ved varden - vi er grunneiere selv her. De klarer fint å blåse opp liggeunderlagene selv nå - med Exped bag'en. Det er tydelig at ungene er slitne for den ene morsomheten etter den andre kommer - blant annet sier de at om noen kommer for å grave seg ned til Kina fra teltplassen vår vil få seg en overraskelse når bare kommer ned i Torghatthullet! Vi lager oss en luksuriøs middag - derfor vi har med såpass mye vann - det blir tidlig stille i teltet. Det er ungenes natt nummer 6 i telt i år mener jeg. Det regner ganske godt om natta - men med enkelte glimt av sol - som er ganske typisk for årstiden. Ungene fyller ut toppturboka dagen etterpå - altså i dag Lørdag.. Mens jeg pakker inn saker og ting inni teltet - herjer ungene med såpebobler. Når jeg selv var "liten" gikk vi ofte ut på kantene av dette fjellet - som er svært loddrett. Jeg tror at jeg den gangen ble kurert for å gjøre det igjen. Derfor har jeg nedsatt forbud mot løping når vi er på denne toppen - og de må holde seg i nærheten av teltet. jeg bruker aldri å ta de med ut mot stupene. Jeg velger å gå en rute ned som er litt mindre ambisiøs enn den kjettingruta, men det innebærer allikevel ganske heftig klyving - og 2 steder må vi helt av med sekkene og lange de til hverandre nedover. Det finnes ikke antydning til høydeskrekk hos noen av dem - selv om stien mange ganger går rett ved bratte stup - så har det ingen betydning. Vi kommer helskinnet ned også denne gangen - og nå har vi gjort det. Men vi gjør det ikke en gang til akkurat her!

Første turen gikk til treningssenteret for styrketrening. Deretter bil til hytta og videre til Storwartz hvor Kvitsteinshøgda var målet. Deilig ettermiddagstur med historisk sus.

Tenkte å prøve meg på å skrive turrapport. Here it goes! I vinter snakket jeg og min barndomskompis om at vi måtte få til en tur sammen med ungene. Han har en sønn på 5 år, og en datter på 9mnd. Og jeg har en Datter på 4 år og en sønn på 9 mnd. Det var da tenkt en tur med de eldste. Min datter ble hektet på tur- og teltlivet i fjor vår, å har flere overnattinger både i skogen og på høyfjellet. Han på 5 år derimot var helt fersk, men enormt glad i å være ute. Tilfeldighetene gjorde at den helgen vi hadde valgt oss ut, var årets første virkelige sommerdager her i trøndelag. Og ikke nok med det. Men min tremenning, som har barn i samme alder (som min datter går i barnehage med), ble også med. Så lørdag morgen dro vi avgårde til Brungmarka, et lite stykke utenfor Tr.heim. 3 voksne og 4 barn, to jenter og to gutter. Alle hadde stappet full sekkene sine med nødvendigheter, og mye unødvendigheter. Ungene var positive, tross en meget heftig oppstigning på starten av turen. En liten pause på toppen av bakken gjorde godt. Spesielt når påskeharen må ha hatt hull i posen sin i vinter. Han hadde jaggu mistet noe kvikklunsj opp i lien der. Etter en liten pause ruslet vi videre innover, og endte til slutt opp ved Sikatjønna. Det er ca. 3 km fra parkeringen. Ungene var glade for å se vannet, slik at de kunne ta av sekkene sine begynne med fiske. Vi slo opp leir, sanket ved og tente bål for å lage oss lunsj. Pølse stod på menyen. Ungene hadde knapt tid til å spise pølsene sine, de skulle jo fiske! Så her var det bare å få fram fiskestengene. Det ble noe fisking, men lite fangst, men derimot mye leking rundt omkring, og noen "pauser" i teltene. Var greit med to jenter og to gutter. Jentene gikk i teltet og lekte med bamser når de var slitne, mens gutta herjet rundt med andre ting. Ettersom en av ungene ikke hadde sovet i telt tidligere, og to stk. hadde kun et par netter i telt. Samt at vi så for oss "party" i lavvoen ved legge tid, bestemte vi oss for å medbringe egne telt alle tre. Etter mye fisking, leking etc. ble det middag med hamburgere grillet på bålet. Før vi poppet popcorn. Da var ungene helt utslitt og ville legge seg. Alle sovnet med engang. Vi kunne nok alle ligget i en og samme lavvo å spart oss for mange kg. med telt. Uten noe problemer. Da ungene hadde lagt seg, fant vi fram røykeriet min tremenning hadde dratt med seg. Så røyket vi de 5 små ørreten vi hadde fått, som snacks sammen med et par kalde pils ved bålet. Det var veldig godt etter en lang dag! Neste morgen så var det heldigvis overskyet, så både voksne og barn sov relativt lenge før det ble for varmt i teltet. Men i 8/halv ni tiden var alle oppe, og vi inntok en bedre frokost med eggerøre og godt pålegg. Dagen gikk med til fiske, leking og nok en varm lunsj laget over bålet. Før vi måtte begynne å pakke ned telt og komme oss hjem igjen. Turen hjem gikk via maurtuer, se på frosker, trær og andre spennende ting. Slitne unger sovnet tidlig denne kvelden. Det var en veldig hyggelig tur for oss voksne. I løpet av søndag kveld, skjønte vi at ungene hadde hatt det også! "skal vi på telttur neste helg også?" "kan vi ikke dra tilbake og sove i telt ved vannet i natt å?" "jeg vil sove i soveposen i natt". Da var "sommersesongen" for alvor startet. Så får vi håpe vi får mange slike turer i år.

Er på hytta på Tonsåsen i helga og i dag gikk turen til Bangsbergatn. Andre verdenskrig er et tema vi stadig prater om på tur, ungene syns det er spennende å høre om og nettopp her var det store kamper i april 1940. Flott dag i fantastisk vær, det ble 1 mil og 300 høydemeter og mye fint terreng.

Tilbake etter et døgn ved Vigdarvatnet i Sveio sammen med kjekk ungdom!

I år var det igjen den Europeiske Kano Armadaen i kristihimmelfartshelga. I år var vi faktisk to nordmenn som var nedover, Aslakp og Barskekarsten. Karsten startet ut med tre dager på Soca og Kortinica i Slovenia. Effektiv padling på flott vannføring gjorde at alle de klassiske seksjonene ble padlet, Bunker, Fridhof, Abseil og Koritnica. Onsdagen kveld kanoen ble snudd mot Lienz i Østerrike for å treffe resten av gjengen og Aslakp. Det var padlere fra England, Polen, Norge, Tyskland, Tjekkia og Østerrike på treffet selv om vi bare var ca 25 stykker i år (mot 90 i fjor) Dessverre var det fryktelig lite vann så det ble ikke allverdens heftig padling dessverre. Et par turer på Drau (Slalomstreche) og en tur på Isel, (midtre del)og en på Lieser, (nedre del)

Kveldstur i områdene ovenfor Klæbu sentrum i går. Bratt opp til Svarthammaren hvor vi kunne konstatere at sommerdisen har kommet og ødelegger for den lange sikten. Videre til Byatjønna før retur hjem.

I fjor fant jeg denne graven på en tarm som skilte det ene Sletteidvatnet fra det andre. Det som var fortvilet var at en del bilder fra den turen fikk jeg ikke åpnet da jeg lastet dem inn på datamaskinen. Jeg bad om hjelp til dette her på forumet, men dessverre til ingen nytte. Denne graven lå i en liten passasje mellom store steiner. På den ene siden var det murt opp en levegg som var ute av synet fra rein som antagelig ble drevet mot dyregraven. Dette var antagelig det du kaller for "Bågstelle" Om jeg lukker øynene og prøver å tenke hvordan det hele foregikk, så satt jegerne der og ventet. Og da det første dyret braste ned i graven stoppet de andre litt opp, og da! kastet de spydene sine og fikk mange dyr. Og som ikke det var nok. I panikken som oppstod var det en del dyr som snudde, og da fikk de som jaget sin sjanse. Fantasi eller en smule virkelighet? Og siden jeg mangler nettopp bilder av denne scenen må jeg dra opp igjen i år også. Og da skal jeg ta bilder med mobilen, Olymupsen og Go Pro. Og siden jeg har med en to tre fiskestenger, får jeg vel alltids tid til å prøve fiskelykken.

Nei, han bruker vanligvis en svak blanding av lidokain og saltvann, men det er måten han gjør dette på. En kan si at han driver med fysikalsk behandling inne i sener og muskulatur. En fysioterapeut vil aldri komme til på samme måten. Hvor sprøytene settes er ofte et samarbeid med pasient, han palperer og kjenner hvor det skal settes. Men det er mere enn et vanlig nålestikk og han kan bruke opptil 10 ml væske på ett sted. Men takk for innspillet. Viktig å dele erfaringer da dette er et felt som har vært ofret altfor lite oppmerksomhet spesielt med tanke på at sene- og muskellidelser er den hyppigste grunnen til sykefravær.

Ingen snøstorm i Innerdalen i dag tidlig (i motsetning til forrige besøk)! Det var vindstille på toppen, skyfri himmel og stekende sol. Det var igjen et par bratte partier med snø, så ikke alle synes Innerdalstårnet er helt klart ennå (flere snudde). Kjempefint tårn!

Nydelig tur til Rensjøen (Holtålen) i dag. Fortsatt is på deler av vannet som ligger på under 800 moh.

Herlig tur @Kjell Iver - den sekken hørtes forferdelig tung ut! Barn på tur er kult, litt mas og kjas men du verden så deilig det er når det blir stille i teltet!

I Reinheimen finnast det større kartleggingar over desse kulturminna, og ein del litteratur på det. Med litt søking kan ein kanskje finne det same frå andre fjellområder?

Utrolig spennende med fortidsminner i fjellet. Selv om de kanskje ikke er så gamle. På Hardangervidda er det mange. Jeg kom for noen år siden i prat med ett følge på båten fra Halne til Sleipa som viste seg å være studenter som skulle til Albrekts lægeret der de skulle delta i en arkeologisk utgravning som foregikk der. Ingen av studentene hadde vært ved lægeret før , men jeg hadde det. Lægeret ligger nydelig til i en sørvendt skråning på nordsiden av Heinsjøen og er helt sammenrast. Studentene visste at de hadde funnet ting datert tilbake til 1400 tallet der. De visste hvor de skulle bygge lægeren sine , gamlekarene, med god utsikt , sørvendt , og nær bekken som er blitt hetende Albrektsbekken. Skulle likt å vite hvem Albrekt var...

Mener du injeksjon med kortison? De leger som kan dette bruker ultralyd for å finne "det rette punktet". Jeg har to som har hjulpet meg utrolig; Dr Herolf Harstad i Larvik er spesialist på dette. Den "andre" er Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. For å komme dit må du be fastlegen om en henvisning dit. De er helt fantastiske. Eksempel: Jeg hadde en del trouble etter en skulderoperasjon. Sendte en mail til kirurgisk polieklinikk og ba om råd. Straks etter svarte kirurgen på mailen min. Slik service har jeg aldri fått andre steder. En annen viktig ting å vite om LDS er at ingen utfører flere ortopediske operasjoner enn dem. Men en operasjon er ikke det første de tyr til, så ingen fare. Det går også an å få en henvisning til Kysthospitalet i Stavern. ------------------------------------- Tråstarter har/hadde akillesproblemer. En hælsåle hjelper utrolig godt. De avlaster akillesen Men kanskje de viktigste rådet er: - ta en gjennomgang på fottøyet. Ofte er det de som er det virkelige problemet fordi de klemmer og dermed lager betennelser. Personlig har jeg byttet støvler til ett nummer større. I tillegg har jeg gått mye i litt kraftige joggesko og brukt vanntette sokker. Når jeg er på fjellet og begynner å kjenne på en vond Akilles, stopper jeg, dypper hundehåndkledet i iskaldt vann og plasserer dette på foten. Det går også an å stille beina ned i bekken. - det andre handler om ungdommens synder, og særlig idrett. Vurder hva du driver med og tenk hva som skjer med kroppen din om noen år. I min ungdom drev jeg med to typer idrett. Lange løp, orientering, infanteriløp og skigåing. Det var bra. Noe annet jeg i dag angrer på var reaksjonsidrett. Stille høyde, målmann i fotball og håndball, Moro, men raske reksjoner har sin pris. Det var greit så lenge man var varm, men ofte som keeper var det stille perioder. Og så plutselig ------. Men hvem tenkte på det som 20 åring. Men alt har sin pris, og den betaler du med årene. Sier jeg som nå snart runder 74 og har vært en stor belastning på helsebudsjettet, og som nå er meget bevisst på hva jeg gjør. Men nå må jeg slutte. Holder på med finpussen på pakke og menylistene for årets Hardangervidda tur, og forhåpentligvis en tur til Sjåk/Tundradalen.

Slik jeg har skjønt det (mulig jeg tar feil) så er det litt hipp som happ om du har 1000 eller 2000 mtp kastelengden, ei mindre spole vil vel gli bittelitt lettere, men du får desto flere turn med sene som også bremser. Så den største faktoreren på hvor langt du kaster er riktig vekt på agnet i forhold til fiskestangen, teknikk, og ikke minst tykkelsen du har på sena. Strl på snella bør da være i samsvar med fiskestanga. Merk, dette er synsing i fra mi side, hehe.

Jeg melder meg på som noenlunde ferdigetablert lettpakker, altså, innkjøpsstopp... Eller heller -- jeg kan åpne ebay/aliexpress/etc. og faktisk ikke trenge noe, akkurat nå. Men hvem vet hva fremtiden bringer -- kanskje klarer noen lage en primus utelukkende i karbon. Jeg sitter uansett klar med kredittkortet...

Hmm, når ser man det første heldekkende kartet av Norge som en tarp?

Dro på tur med kameraet og prøvde meg på litt actionbilder. Fotograferte en venn som kjører terrengsykkel.

Det er et finfint utgangspunkt fra Trondsbu og Tinnhølen. Vandre innover og "møte" Hårteigen i vest er flott! Man er oppe på flatvidda, noe som nok gir en annen følelse enn Rallarvegen. Bildet er fra Nordvatnet nord for Nordmannslågen. Hårteigen ses i vest.

Midnattsola bak fjellet Nona på Grøtøya. 200mm zoom og beskjært. Kan se for meg det kunne vært stilig med en forgrunn hvor noen løper opp eller sykler ned den kammen fremst på bildet med litt mere lys på. Nå er det dessverre lite folk som farter rundt ved midnatt på en ukedag selv om det er den fineste tiden

Dette forumet har dårleg innverknad på meg... Vart plutseleg bestilt Jetboil Zip med presskanne-lokk frå XXL... og for å sleppe å betale frakt måtte eg berre ta med ein turwok frå Eagle products og ein Trangia 4,5l kjele i same slengen. Akkurat dei to siste tingane har eg faktisk tenkt på ei stund, så då var det vel kanskje på tide? Har forøvrig fått Tarptent Scarp1 som eg bestilte, og gler meg til å teste det ut på padletur rundtom Tarva i helga!

Selv om jeg var trøtt og sliten etter jobb i går hadde jeg lyst å komme meg ut litt. Man angrer jo aldri på en tur! Gjegningsheia hadde fått nye skilter og merking, og siden jeg aldri hadde vært der spurte jeg min stefar om ikke han ville joine på tur. Han hadde lite lyst å gå så langt, men tydeligvis så virker "Men da går jeg bare uten deg, jeg" like bra på voksne menn som på små barn Det var nå noe grått og disig, men veldig fin tur i herlig terreng på omtrent 7 km (iallfall ruta vi tok)! Gikk en rundtur og kom ned ved Gursligruvene der de utvant molybden i sin tid. Fant en ganske stor stein med tydelige rester av metallet. Selv har jeg bare sett noen små flekker på små steiner før. Kom ned til rester av en grunnmur. Ettersom det var første gangen jeg gikk den veien, var grunnmuren litt imponerende og dobbelt så stor som bildet viser. Litt usikker på hva slags bygg som stod her, men det var jo i forbindelse med gruvedriften. Så til turens store skuffelse: Det er blitt "fikset på" stien ved gruven. Det er et område man må gjennom et hull i fjellet, hvor det er flere gruveinnganger. Disse har alltid vært stengt med et lite gjerde og sunn fornuft (og lokal kunnskap) har holdt folk fra å gå for langt inn og falle i en sikker død. Nå har disse gruveinngangene fått mer solid gjerde og det er satt opp kjetting for å "avgrense" stien. Jeg synes virkelig det har ødelagt sjarmen ved denne plassen. Greit nok gruveinngangene, men er den kjettingen nødvendig? Er jo ikke som at man tar feil av hvor man skal gå... Til Gursligruvene har jeg gått siden jeg var liten, skoleklasser har hver gang returnert med alle barna i godt behold UTEN disse kjettingene. Merket at den der følelsen av å være på en gjemt, hemmelig og uberørt historisk plass forsvant helt...

Da ble det tur på Krokskogen 15-16 mai. Omsider kom jeg meg av gårde. Dette er første fotturen siden jeg kom hjem fra sykehuset for 5 år siden. Teltet er Helsport Ringstind light 1 som jeg fikk kjøpt på outlet siten til Helsport for 1.499.- Dette er en utgått modell, men med en «ståhøyde» på 110 cm, flott for meg med mine 187 cm. Utgangspunktet var like ved Sollihøgda, (E16, Buskerud) og derfra innover mot Toresplassen. Toresplassen er jaktslottet på Krokskogen. Toresplassen var en av de første og største plassene som ble ryddet av finner på Krokskogen, det var rundt år 1650. Opprinnelig ble plassen kalt "Svartkiend", men fikk sitt nåværende navn etter eieren Tore Jørgensen, sønnesønn av den første brukeren. Hoffjegermester Thomas Fearnley kjøpte plassen i 1870. med skog-, jakt- og fiskerett for 80 spesidaler Hans etterkommere driver i dag Toresplassen. Teltplassen jeg fant var ved vannet nedenfor Toresplassen. Flott teltplass, men en grisekald natt. Får holde meg i Krokskogen til snøen smelter på Hardangervidda. 1-3 juli skal jeg på blueskonsert på Finse. Det er mange sport etter skogfinnene på Krokskogen som bygninger, stedsnavn, sagn og tradisjoner Skogfinnene brente skog for å så rug, neper og korn i aska. Spor etter dette er lag med trekull rett under dagens markoverflate. Mange bistod norske soldater i flere av krigene mot Sverige.

Etter å ha vært på hytta siden siden torsdag kveld ble det endelig en solrik dag i går. En deilig avveksling fra snøbygene som har gått tett hele perioden. Planen var å sjekke ut utsikten fra Gråberget (867 moh). Dit kom jeg aldri. Ca en km fra toppen smalt det til i tjukkleggen på vei oppover en god sti. Aner ikke hva som skjedde eller hvorfor, men intense smerter medførte avbrutt tur. Kom meg tilbake til bilen på et vis og hjemme på hytta ble det å lage en provisorisk ispakning av frosne sommerkoteletter og holde benet høyt hevet resten av kvelden. Antar det er en muskelruptur jeg har pådratt meg, men håper at tursesongen ikke er over før den i det hele tatt har begynt. Bildet er fra en pause jeg hadde ved Rismotjønna på vei tilbake til bilen.

Tur til Rennesøyhodnet idag, fint vær og masse utsikt over Stavanger og fjordene

Samler noen topper på Peakbook og det er da 5 topper i Nes (AK) med primærfaktor over 100 meter .. burde være et overkommelig mål. Så i dag har jeg da vært på Storlifjella, det er toppen sin det! Topptur uten topp og skogtur uten skog .. En fjellknaus midt ute på ei svær hogstflate altså ... vel vel, turen dit var jo i alle fall fin Skardtjennet, Virra ei stund ute på den hogstflata før jeg fant ut hvilken av de fjellknausene som var målet Det var altså denne (tror jeg, var i alle fall denne jeg hadde plotta inn) Vi må stort sett ned i alle vannpytter vi kan finne på veien, så greit å avslutte med et bad i Flolangen ...

vel dette er fra min lille sændagstur http://www.trondhagen.com/tur-til-sandaa-spiderhytte/

Kommunetopp i dag Men kanskje ikke den aller aller upperste; Vattafjellet (172,9 moh) i Vikna kommune... Utsikten mot storhavet: ... og mot de 17 vindmøllene på nabofjellet Dalafjellet: Fin pinsetur

Grunnet jobb og greier har det ikke blitt særlig med padling her i pinsehelgen, men jeg kom meg en snartur ut for å rulle i dag. Rulling ble det også lite av (men noen ble det, og de gikk fint) – men jeg fant forskjellig rart nedi vannet. Innlegget i bloggen HER.

Nede igjen etter første tur i Etnefjellene denne sesongen. Herlig tur, og endelig skikkelig igang med fjelltursesongen!

Sjekket ut skiløypene nede i skogen ved hytta. Til min overraskelse er det faktisk mulig å gå på ski her enda. Må være villig til å bære skiene et stykke og ikke kreve meget bra spor, men pga maskinpreparering er det fortsatt en god såle man kan gå på. Været er ikke akkurat noe å skryte av. Alt fra solgløtt til snø og hagl på dagens tur. I skrivende stund har det snødd tett i hele kveld. Dagens høydepunkt var en orrhane som landet i hagen rett utenfor hyttevinduet. Vi har observert dem i området en ukes tid, men aldri så nærme.

To topper med navn Vardehøgda i dag, begge i Nes kommune (AK) hhv. 411 og 360 meter så det er ikke akkurat kjempetopper men men, de skal nå gås likevel. Først til Fenstad, bomveg ved skianlegget (40 kr. tar kort) og parkeringsplass ved Vika, deretter blåmerket fin sti. Kan gås som en runde. Turbeskrivelsen sier det skal være flott utsikt, men den er ganske bevokst med trær så vi skjønte ikke engang at vi hadde vært på toppen før vi var på vei ned igjen. Dette til tross for at det stod skilt der Vel, tursjokoladen ble inntatt på badeplassen ved parkeringa. Deretter Vardehøgda på delet mellom Nes og Eidsvoll, man kjører opp Brattstupveien (skogsbilveg) her er det også bompenger (40 kr. SMS) fra parkeringsplassen er det 1,5 km å gå opp til tårnet. Ble akkurat passe tur å ta begge når man først var ute og kjørte. Har sikkert ikke vært på noen av disse stedene på 20 år, så det var vel på tide. Fine områder så kan vel hende jeg ikke skal la det gå like lenge til neste gang Ser ut som det kan bli endel blåbær til høsten, Branntårn på Vardehøgda (Vestre), Skimter Mjøsa i det fjerne Liker den panoramafunksjonen på kamera altså ...

Jeg er til stadighet litt på etterskudd i bloggen, men nå skal jeg være høvelig ajour. Det som har kommet nå er altså fra forrige helg, da det var padling på Tjeldøya i Tjeldsundet. Litt annet landskap enn vi er vant med her, og det er jo veldig spennende. Ikke minst - furuskog - typisk hammock-terreng. Det er notert til neste gang! Alle bildene er HER i bloggen.

Liten tur til Hådyr i Sokndal kommune. Blåste godt og definitivt ikke samme temperaturen som tidligere i uka, men kjekt med frisk luft! Også kan man se langt, bort til Lista hvertfall!

En 5km runde nordover fra Refsnes på søndre Jeløy forrige dagen. Fantastiske 26oC i skyggen utpå ettermiddagen. Vindstille. Knusktørt - dere vet den lukta av varm og tørr skog. Digg som f. Skogbunnen er dekket av blomster, stort sett hvitt, men noe blått, gult og rosa. Som ellers på Jeløy er det ville epletrær, roser og kirsebær "overalt" på sør og vestsiden langs fjorden. Flåtten har vel ikke våknet helt enda, jeg slapp i allefall unna. Det er dritmye flått på Jeløy av en eller annen grunn. Det er bare noen få rådyr der i tillegg til noen hest, sau og kyr, men ikke masse. Ingen elg. Kanskje det kommer av at det meste er landskapsvernområde eller naturreservat. Kanskje det er det milde klimaet.

Nærtur i marka i strålende vårvær. Litt deprimerende at det enda ligger en god del snø i de øvre delene, men det har iallefall smeltet MYE siste halvannen uke. Bjørka har plutselig fått museører og hvitveisen dekker skogbunnen der snøen har forsvunnet. Våren er en deilig tid

Ble en solrik og varm topptur til Store Dyrhaugstinden (2147m) på søndag! Pause øverst på Dyrhaugsryggen før videre anmasj mot toppen. Store Dyrhaugstinden Hurrunger i alle retninger Nedkjøring i sørvestrenna. Vi tok normalruta ned, men det så fint ut ned her så det får bli retur neste sesong!

Fjerde og siste episode av finværsturen forrige helg er nå kommet i bloggen HER. Så herlig stemning at jeg får lyst på en umiddelbar reprise, hersens jobbhelg i pinsen. Jaja. Det blir ikke oppdrettsanlegg der riktig ennå, så det blir nok flere turer dit i løpet av sommeren.

And today: Gimme five! Fortsatt litt snø hist og pist på turen "over vidden": Fint å komme fram til masten på Rundemanen rundt solnedgang: Ville teste formen fram mot 7-fjellsturen i slutten av måneden, og dro lett (droppet kameraet, og måtte bruke mobilen som har dynamisk omfang som en Xerox fra 80-tallet). Formen er faktisk ikke så verst , langtfra spreking-tempo, men ligger innenfor det jeg ser på som mitt ambisjonsnivå. Da er det vel bare å håpe på godvær siste helga i mai Og skal jo også fylle dusinet med "over-vidden-turer", så nå har jeg 7 igjen, gitt - det er jo nesten halvveis.

23 grader og sol, så selvsagt måtte man ut! Gikk en tur på Lilandsheiene, var noe gruvedrift der 100 år siden. Ingen fare, denne var bare en sånn prøvegruve og er ikke farlig

Etter å ha gitt opp snøletingen bega vi oss mot våren i går. Den fant vi i Mølmannsdalen (nær Røros). Nydelig furuskog med flere vann hvos isen enda dekket store deler av overflaten.

Ble en tur ut i Østmarka denne helga fra lørdag til søndag. Var nydelig vær og turen ble i så måte veldig hyggelig. Det ble både bålkos og fisk. Klarte å lure 4 ørreten på flua, godt å få de første på flue for sesongen. På mark fikk jeg en lake for første gang, abbor og mørt, men alt så smått at det ikke ble ansett som mat. Men uansett godt og virkelig kjenne på sommeren

Endelig, varmt i været og stille. I løpet av noen få strakser på lørdags kveld, ble sekken pakket for en liten topptur i mitt nærområde. Med en overivrig hund i front, ble de nesten to km unnagjort i en feil. Rakk akkurat og få opp hengekøya før solen forsvant. I horisontal avslapping nøt jeg kveldshimmelen mens hunden nøt tørre pinner. Så helt stille ble det ikke. Vi sovnet etterhvert, jeg i hengekøye innsvøp i dun, og hunden i Jervenhiet sitt. Utpå morgen kvisten var det en liten som ikke lenger var fornøyd med Jervenhiet sitt. Så de siste timene ble felles kos i køya.

Fra fredagens leting etter snø. Kjørte til Storwartz hvor det halvannen uke tidligere hadde vært strålende forhold iflg en instagrammer. Nå hadde regn og mildvær gjort kort prosess med snøen, og den var pill råtten, hvis den i det hele tatt fantes. Med dette erklæres skisesongen på hytta over for denne sesongen.

Etappe 3 på migreneturen er nå kommet i bloggen HER. Fantastisk fin dag, utrolig takknemlig for at medisinen virket sånn høvelig. Den som fant opp medisin håper jeg har en fin pris på hylla. Men hva er det med folk som lar hundene sine springe løse rundt og hoppe opp på folk? Hvor har de det fra at sånn oppførsel er ok? Kjenner jeg blir passelig irritert bare jeg ser igjen bildet av &%&$(& kvinnfolket. Nuvel, resten av turen var fenomenal.

Noen kompiser og meg tok turen til Kåtanuten (534moh) her forleden dag. Kåtanuten ligger i Vindafjord kommune, i Ølen.

Her ble det mest bølge- og redningsøving i dag, men med fotograf på land er det jo alltid gøy. Klubben har lagt ut noen bilder HER. Så er andre episode av helgeturen kommet i bloggen HER. Fant en kul rødalge som jeg etterpå har fått greie på ikke bare er spiselig, men etterspurt og greier. Så den skal testes ut neste gang.

Nå er det kommet mango også. Den var meget god, men syns sitron er best.