Vinnerliste

Nå var det så lenge siden jeg hadde gått en tur i nytt terreng at jeg bare måtte ta en tur. Hva med Skurvedalen? Denne dalen er planlagt innlemmet i et kraftutbyggingsprosjekt og i dag var olje og energidepartementet på befaring sammen med representanter fra Turistforeningen og Naturvernforbundet. I følge info fra Stavanger Turistforening skal dalen være lett tilgjengelig fra sjøen, men i dag tenkte jeg at jeg ville se om jeg fant en annen vei. De som var på befaring fløy sikkert inn med helikopter, og hvis disse politikerne er så lite fjellvante at de ikke kan gå så kan det godt tenkes at de ikke har evne til å forstå det de ser heller. Men jeg ville også inn og se på Skurvedalen og i dag formiddag så salet jeg opp og stilte meg i kø for å ta fergen over til Tau. Turen over gikk i henhold til ruta, men et stykke inne på veien oppdaget jeg at jeg trengte mer diesel. Det er langt mellom pumpene inne på Strandalandet så det ble å gjøre vendereis tilbake til Tau for å tanke. Med full tank bar det så av sted mot Songesand. Veien over til Songesand er nyere enn kartet mitt, Lyngsvatnet 1313 III, og derfor var det ikke så lett å finne ut hvor det var lurest å starte spaserturen. Jeg endte til slutt opp inne på Hatleskog hvor jeg ble sittende å studere kartet for å finne en lur rute opp på fjellet. Det er merket et par stier nordover fra Hatleskog men det er sikkert de bratteste stiene som finnes før du må bruke klatreutstyr, og jeg hadde ingen planer om å prøve meg på disse. Mens jeg satt der dukket det opp en annen bil med et godt voksent ektepar. De var ute i samme ærend som meg, men skulle ikke gå i dag, bare planlegge en senere tur. Det ble litt frem og tilbake og siden klokka nå var langt på dag så ble jeg rådet til å ta en tur inn til Sundmork. En støl som lå ca. 2 timers gange inn fra veien litt lenger nord. Dette skulle visst være en fin tur. Dette hørtes ut som et bra forslag og etter å ha utvekslet litt kartinformasjon, de hadde nyere kart enn meg, så snøret jeg på meg støvlene og trasket innover. Terrenget var relativt lett å gå og det vekslet mellom høyfjellsterreng og ung bjørkeskog. Faktisk et ganske fint sted å gå tur på en tirsdag. Vel inne på Sundmork ble det litt mat og etterpå kom fiskestanga frem. Jeg fisket både i Sundmorkvatnet og i Rundatjønna. Det var en del småfisk, men ikke noe å ta med hjem. Det var kanskje litt tidlig for de største fiskene enda. Det ble retur i samme sporet som jeg gikk inn, og da jeg kom tilbake til bilen viste klokka at jeg faktisk hadde vert ute i 5.5 timer. Vel gjemme kunne kona fortelle at det var merket sti fra Songesand og opp Skurvedalen via Bakken. Hvorfor tenkte ikke jeg på det? Jeg har jo gått hele Nordsiden av Lysefjorden to ganger og begge gangene har jeg overnattet på Bakken gård. Ja ja, da får det bli en ny tur en annen gang det er fint vær. Ung bjørkeskog - Og noe høyfjellsterreng. Sundmork. Er det noen som forstår hva som er så skremmende med rennende vann at det på død og liv må samles i et rør? Jeg trodde det bare var beveren som ikke tålte denne lyden. De som er like gamle som meg husker sikkert en sang som heter "Bare en blåveis" som ble sunget av gruppen Barock og hvor det nevnes en del enkle ting som er grunn god nok til å holde fred. Jeg er kanskje en enkel sjel, men jeg synes faktisk at både fioler og andre små ubetydelige ting som finnes i disse heiene er grunn nok til å la disse områdene få lov til å ligge uberørt. Men det er tydelig at tilbedelsen av Mammon nok er for sterk blant våre makthavere til at dette vil la seg gjøre. En mann skal en gang ha sagt: "Forlat dem for de vet ikke hva de gjør", Jeg sier "FORLAT DEM IKKE, DE VET HVA DE GJØR." Og nå får jernhesten overta. Og sannelig var ikke også fergemannen på plass helt etter planen.

Der mener jeg du tar grundig feil. Se 50 år tilbake, før nasjonalparkene ble etablert. Da var det en helt annen kultur for å sette spor i fjellet. Jeg har selv snakket med folk som har krysset Hardangervidda på traktor.. Fjellet er fullt av søppel fra den generasjonen. OK, det forsøples i dag også, men langt mindre enn tidligere. Det fins nasjonalparker og fjellstyrer og masse andre som forvalter disse områdene i dag. Før var det bare å ta seg til rette som man ville. I dag er det heldigvis regulert. Derfor får vi diskusjoner som denne, som er en bra ting, for da kan flest mulig danne seg en reflektert mening om sakene.

Normannsslepa og de andre slepene over vidda er først og fremst satt der av krøtter. Det ble drevet bølinger over fjellet for å selges på Vestlandet. På vei tilbake ble det kløvet varer for salg på Østlandet. I enkelte av slepene har det vært kjørt med traktor. Det er vel helst ukultur.. Det er for øvrig påfallende å se Hardangervidda sør for Kvenna, hvor DNT aldri har hatt ei hytte. Der er det ingen nedslitte stier, ingen overdreven vardebygging og ingen hengebruer. Følgelig kommer det heller ikke terrengsyklister hit.. Det ene følger det andre. Så til dere som mener vi bare skal tillate terrengsykler i nasjonalparkene, hva slags aktiviteter åpner det for neste gang, siden terrenget allerede har fått slitasje..?

Var noen tidligere her som skrev at man må lære å krype før man kan gå, det liker jeg. I fjor kjøpte jeg telt og kom meg ut på hele TO enkeltovernattinger med to hunder som selskap. Første natta så la vi oss et stykke bortenfor noen hytter som det ikke var folk på, men midt på lyse (midnattsol) natta så slamra det i ei hyttedør. Da fikk jeg se hva den ene hunden min var god for, han føk nemlig opp og stod i teltåpninga og bjeffa advarende helt til jeg sa at det var ok. Den andre natta stod jeg med hodelykta og så meg om rundt teltet, plutselig så jeg rett i trynet på en ULV! Jeg døde litt på meg, men kikka bort på de to hundene mine som begge lå og gnagde på noen trepinner utenfor teltet og tenkte at "Marita, nå er du teit", kikka på ulven igjen og så at det var bare en trestamme. Ikke var vi i ulveland heller, men fantasien var kjappere enn fornuften. Så jeg kryper. Jeg tror nok at det bare blir krypeturer i år også, kanskje noen helgeturer om jeg får tid. Selv har jeg aldri møtt så mye dyreliv som etter at jeg begynte å gå tur i skogen med hunder. Om vi ikke ser de, så hører vi de eller guttene viser meg spora deres. Som oftest så ser vi bare rumpa på dyra idet de forsvinner, som oftest rådyr (men også firfisle og orm). Dyr jeg ikke liker å møte på er sau (har aldri møtt ku..), de fleste stikker når vi kommer, men så har du noen teite som absolutt skal følge etter oss.. det er gøy når man har totalt 45kg hund i beltet som har veldig lyst på lammekoteletter. Så kan virkelig anbefale deg å ha med hund på tur, det føles mye tryggere - i alle fall for meg.

Mye småturer om dagen, så her kommer en liten samlepost. fremdeles hjemme i pappaperm herlig tid å være hjemme! Forsøkte å komme meg til et lite vann i nærheten som jeg utrolig nok aldri har vært ved. Navnet er Styggvann og det ligger litt ufremkommelig til. Med bæremeis la vi ut fra Losby, vandra grei sti, men etter en stund syns jeg det hadde vært litt for mange høydemetre. Sjekka Gps og var i ferd med å bestige kollen ved siden av. Minsten var trøtt og sulten, så vi ga opp vannet og tok matpakke og retur heller. Fin tur, til tross for bom Samme kveld ble det vandring og fisking med en kompis, uten unger. Maikveldene er herlige, lange og lyse! Resultatet ble en finfin 500g ørret, her tror jeg dog det går større saker, så hit skal jeg tilbake. I dag ble det trilling til et lokalt lite tjern, Knuttjern, grei tur i stekende varme. Matpakke og kaffe og en herlig dag. Er så deilig å ha sånne plasser i gangavstand hjemmefra

13.sept. 2014 tok eg dette bilde ved ett av mine favorittvann. Det er veldig vanskelig å få fisk her, men den kan være dog være av litt størrelse. Leter fremdeles etter de rette forholdene for bett her selv om eg denne dagen veldig overraskende fikk en på 650g og en på 550g. Hadde sikkert ti turer hit i 2015, men fikk ikke noe. Fint er det uansett her oppe.

To små topper idag, Åmotfjellet og Knudknuten i Sokndal kommune! Skikkelig sommervær her nå  Ved Knudknuten ser man tydelige spor etter gruvedriften ved Sandbekk. En "slalåmbakke" av sand og rester etter sivilisasjon i form av variere, bolter og diverse konstruksjoner. For en eller annen grunn synes jeg slike plasser er fantastisk fascinerende, kanskje mest fordi jeg har sett for mye filmer og lest fantasy bøker. Og kanskje fordi det er en del historie bak alt dette. Fascinerende er det iallefall.

Næ .. så lenge jeg ikke er høyest/har følelsen av å være høyest går det fint, men jeg går ikke under trær i tordenvær heller liksom. Liker tordenvær jeg, sitte ute (fortrinnsvis tørt) og se på lynet og slikt. Er fortsatt på jakt etter det perfekte foto av lynet Det er forskjell på å ha en fobi og det å ta noen forholdsregler.

Poenget med å verne naturen er at den har en egenverdi.

Ang. dette med å tisse, her gjelder det å passe seg for ville planter også. Særlig når det er mørkt. Det er nemlg ikke gøy å sette seg ned i et kratt med brennesler. Har prøvd. Jeg er alltid på tur alene med hundene mine. Hittil er sinte brennesler det mest ubehagelige jeg har opplevd der ute.

Har smeltet mye den siste uka, men skal være bra i høyden. Gikk fra Grotli og sørover for en uke siden. Tipper du må belage deg på litt gåing før du får bra med snø, men sikkert gjennomførbart.

Blir litt søkt å sammenligne fjellløping med mtb av mange grunner. Friksjonen og den potensielle skadegraden en sykkel vil forårsake på naturen den ruller på og vil f.eks på seinvokst lynghei, hvor mange av mtb-folket liker å trø, lage arr i lyngbakken på en annen måte en klover og sko. Men alt med måte tenker jeg, for det går ikke ann å ta fjellet, skauen og det gode liv vekk fra sykkelgutta. Kanskje en etisk definisjon hadde vært på sin plass?

Enig! Å sette en nøkkelring i lokket kan være et triks for å lette unngå å brenne seg.

Jeg er helt enig i dette. Man må forsøke å ha et så åpent sinn som mulig i forhold til nye former for bruk. Man må ikke gå i baklås bare fordi det kommer brukere i glorete klær som ikke går i fjellrevenbukse.. Utgangspunktet for reglementet må være å verne om landskapet og dyrelivet.

Vel, jeg gikk ut ifra at ikke alle var barfotløpere.... Jeg vil ikke fjellløperne til livs - ville bare illustrere at personlig synsing og preferanser ikke hører hjemme i debatten...ei heller oppfatningen av tradisjonelt friluftsliv.

Dyr - er dyr og kan bli skremt, gjelder også kreatur. Selv "snille" hester kan skade folk alvorlig, i gitte situasjoner. Men i linken du viser til, så skjedde angrepet som førte til døsfallet, på innmarksbeite. Og under kalving. At dyr (også kuer) har et beskyttelsesbehov, burde være kjent. Tragisk - men det er første gang jeg har hørt om dødsfall her i Norge, forårsaket av en ku. De fleste skader som jeg vet om, er i forbindelse med stell/håntering og at dyret har blitt urolig/skremt. Og da kan kuer tråkke på bonden, løpe bonden overende, o.l. Så noe skader kan oppstå og gjør det. Men det er ikke skade på friluftsfolk. Tror det er flere som er blitt skadet av elgku, med kalv. Nå kjenner jeg ikke rasen som forårsaket dette uhellet, men det antagelig Herford kveg. Det er de senere år importert flere ukjente raser, av kreatur, som kan bli både 1 000 og 1600 kg. Kjenner vel selv best til NRF. Men disse "tunge" kreaturene finner en vel ikke på utmarksbeite, eller på fjellet. Og på innmarksbeite går også andre kreatur, som kan være farlig for omgivelsene. Ute i "naturen" (utmark, skog og på fjellet), tror jeg folk er trygge. Jeg er i alle fall det. Selv om jeg (på jakt med hunder), har måttet parkere hundene et par ganger og gå kviger i møte, for å hindre dem i å ta hundene. Har til og med måttet bruke lærkoblet en gang, med et rapp over snuta, til et gjenstridig eksemplar. Så, folk med hunder bør holde avstand, til både kuer, kviger og stutekalver.

Ja jeg tror nok jeg går for det, fint å starte turen på morgenen

Jeg er kanskje gammeldags, men jeg liker bøker. Ikke bøker med oppdiktede historier hvor alt går bra til slutt, men faktabøker og faglitteratur. Slike bøker havner ofte på salg og når det står en kasse med bøker til sterkt redusert pris utenfor bokhandelen så er jeg på skattejakt. I dag passerte jeg en kasse med bøker til kr. 29,- og da ble det en ny bok. Monsterfisk, fra myter til rekorder. Av Cato Bekkevold. Enda en ny "kjekt å ha" ting til en bokhylle som for lengst er full.

Strengt tatt er det vel jakten på grammene @LightDan er ferdig med, ikke lettpakking. Flisespikkeri Ganske ålreit følelse, siden tråden minner meg på at det er faktisk jeg også. Systemet funker og det er rett og slett ikke noen vits i å spare ett gram her og der når ting er testet og funnet lett og bra nok. Dessuten er det vel et platå for hvor langt teknologien har kommet. Jeg tviler ikke på at vi kommer til å se lettere og bedre materialer i fremtiden, men akkurat nå er vi i et hvileskjær.

De teiteste sauene er de som absolutt skal gå foran på stien og blir like vettskremte hver gang du tar dem igjen - sånn ca hver femtiende meter siden de ikke greier å løpe fort og heller ikke husker mer enn to sekunder av gangen.

Det tror jeg du har rett i. Problemet, som mange andre familiefedre med drømmer opplever, er å få tid til å gjennomføre. Så jeg vet ikke hvor seriøs denne drømmen min er enda. Ser også for meg at store deler av fjellområdene vil være vanskelige, eller direkte knotete og ukjekke å sykle. Så jeg tror dette får forbli en drøm til jeg har gjort mer undersøkelser til fots.

Ja, jeg mener det. Ser ikke noen grunn til å forby noen ting som ikke er et problem. Fjellløping er det bare noen få som driver med, og det er lite tradisjon for det i Norge. Det vil helt sikkert ødelegge min ro hvis en fyr kommer farende fordbi meg i fjellet. Han setter også mer spor enn meg som gående. Mener du at det skal forbys? Det jeg derimot mener er at man skal forby det som beviselig gjør skade. Dvs jeg er for forbud mot f.eks. ferdsel i hekke og kalveområder - dersom det ikke er spesielt tilrettelagt for det (f.eks. gjennom fugletittertårn e.l.). Om ferdeselen skjer barfot, med sko, på sykkel eller på luftputer ser jeg ikke på som relevant. Jeg har ikke noe problem med at sykling i vårmarksområder forbys utenom spesielt opparbeidede stier. Hvis ferdsel er til skade for villreinen, så forby den, eller begrens den til visse stier eller visse tider...det blir helt feil å tillate skadelig ferdsel fra gående bare fordi det er tradisjon. Det er helt uforståelig for meg. Mest absurd blir det på kysten når man tillater motorbåter, men forbyr bølgesurfere....

Jeg synes at 600-posen virker litt minimalt for 3-sesonger for kvinner, men en komforttemperatur på -3 for damer. Da hadde 900-posen kanskje vært mer aktuelt eller en annen pose med et fyll et sted imellom.

Bildene fra Preikestolen, Trolltunga og Kjeragsbolten har blitt overbrukt i "Visit Norway" markedsføringen. Vær forberedt på å gå i kø, og at du knapt vil møte noen som snakker norsk på disse rutene..

Det er stier innover Silkedalen, fra bl.a. Rauland Høgfjellshotell og Vierli, og en del mindre topper man kan gå på - bl.a. Killingnuten som er nevnt over. Raulandsfjell er mer alpint og har flere fine topper å gå på. Det er kanskje noe skiføre der nå også? Man kan starte fra skisenteret ved Raulandsgrend eller fra veien innover mot Falkenuten (ved Ljoså er det noe slakere innover enn ved skisenteret). Bossnuten er en fin topp noen kilometer nærmere Rjukan.

Prøvde å kjøre inn til Kromviki i forrige uke. Da var ikke veien åpen pga snø. Toppturer blir fort vassing i råtten snø der oppe nå.. Isen har gått sånn ca over 900 meter, så det er bra forhold for fiske ved innosene i vannene..

Mange muligheter i området! Killingnuten er en lett tilgjengelig, topp rett ovenfor Rauland Høgfjellshotell. Stien følger skitrekket til hotellet og det er bare en kort tur opp, men ganske bratt. Fin utsikt og fin tur med barn. Innover herfra er det fine turmuligheter. Ellers er Falkenuten en fin tur, men kanskje litt vel tilrettelagt med stein, lagt av Sherpaer fra Nepal. Sakset fra Visit Rauland: "Fra Rauland sentrum kjører du 4 km langs rv. 362 i retning Haukeligrend. Ta av mot Kromviki, og etter 10,5 km kommer du til en liten parkeringsplass på høyre side. Stien opp til Falkenuten starter ved infotavla på venstre siden av veien. Fra parkeringsplassen er det lett stigning oppover til Falkenuten. Flere stier går parallelt oppover mot toppen. Der kan du nyte nista di med vidt utsyn i alle himmelretninger. Fra Falkenuten kan du gå videre innover i fjellet i på en umerket sti, eller gå samme stien tilbake og nyte synet av Gaustatoppen. Turen er 3 km lang tur-retur, og tar en time. Stien går i lett turterreng og er middels krevende."

Mente ikke at du spesielt hadde fobi @Heriks men uttalte meg generelt Forøvrig så er fotografering av lyn noe jeg selv kunne tenkt meg å forsøke mere på!

Hei, Nå gikk du kanskje Rondanestien før du tok skituren fra Venabu til Lillehammer? Men i alle fall, om du tok noen bilder og kunne snekre sammen en liten enkel turrapport til oss turhungrige Fjellforumere hadde vi satt pris på det. Litt sånn som du gjorde etter skituren din. Det er ikke altfor mange rapporter fra Rondanestien, eller Jotunheimstien for den saks skyld. Ikke for å mase altså

joda,ser den. Finnes også smalere liggeunderlag fra exped. 52 cm bred. Men som sagt over, var det en fin omtale du har om teltet.:)

Yosemite og Yellowstone også? Det er jo ødelagt for ekstremsportutøvere. De som oppdaget stedet og satte det på verdenskartet? Nå er det tilrettelagt for Bob og Mary som ikke kan gå i terreng. Så de kan nå kjøre golfbiler der nå. Greit at dirtbag'erne sleit på terrenget og søpla ned. Men de holdt seg på et mindre område. Så tok det helt av og nå er de forvist til fordel for glamperene. Jeg vet ikke hvem som er verst, men personlig heier jeg på de rufsete dirtbag'erne. De var der for ekte naturopplevelser. Tviler på at det skjer noe slikt over natta her, men ved å åpne opp for mer og mer, så vil det jo lokke til seg flere andre turister enn det vi har nå. Tror jeg. Innimellom vet jeg ikke hva som kom først av høna eller egget.

Jeg etterlyser svar på to spørsmål, du skrev i et innlegg, «En oppmykning vil åpne for turer i verdensklasse og reiselivsnæringen kan få seg en skikkelig boost. Spørsmålet var, hvor mye boost hadde du tenkt deg, ser du ingen grenser.? Ikke skyld på liberaliseringen eller ungdommen, vi må ha en ambisjon om å styre utviklingen. Ureglementert kjøring av f.eks Snøscooter bør føre til bøter og tap av retten til å føre scooter samt at scooteren inndras og selges til inntekt for statskassen. Verre er det ikke. Du hevder at Hardangervidda er så gjennomboret av traktorløyper samt , ATV stier, helikopter, og fly landinger at sykling over vidda godt kan tillates fordi det er lite igjen av villmarks/ekspedisjonsfølelsen. Kan du forklare hvorfor du forsvarer at når det er blitt skade på naturen kan vi bare fortsette ødeleggelsene. Argumentrekkene dine blir mer og mer som å lese innlegg fra politiske partier, disse vil sjelden eller aldri la seg forvirre av fakta.

Jeg har et svært reflektert forhold til hvor jeg kiter. For kort tid siden kitet jeg i Jotunheimen nasjonalpark, men der er det ikke villrein, og tamreinen var ikke flyttet til de områdene enda.. Har hatt med skiseil på Hardangervidda i påsken tidligere, men det var før jeg forsto hvilke følger dette kunne få for reinen.. Kiting setter for øvrig få spor i landskapet.

Det ble to turer på meg i helgen, en til lands og en til vanns. Foreløpig er det kun den som gikk til vanns som ligger i bloggen, HER. Knallflott vær, så det ble en ganske lang tur fra formiddag til ganske sen ettermiddag. Herlig, når det er så fint at man forlenger turen flere ganger. (Ikke minst, når man har muligheten til det, fordi man har sjåfør som kan plukke opp ett eller annet sted langs ruten.)

Nok en fridag i panservær. Herlig siden helgen regnet bort. Forsøk nr 2 på Gråberga (høyeste topp er 867 moh) ble kronet med suksess. Ingen leggmuskel som kødda det til denne gangen. Lunchen ble inntatt ved Skåkåstjønna på Rørosvidda. Innimellom skulle jeg virkelig ønske at man ikke trengte å jobbe, men bare kunne bli i fjellet så lenge man orket.

Hehe, dette her gir oss inspirasjon med mat på tur :-)

Ursäkta sent svar, men här kommer ett par listor, första för lite längre fjällturer: Detta var för en specifik tur, med långa dagsetapper, normalt kan matvikten per dag ligga på 7-800 g och beroende på turen tar jag inte med all elektronik alla turer. Här är lättviktslistan för snabba och långa dagsetapper, med få dagars mat i säcken, fungerar bra för skogsturer över en helg eller långa turer med regelmässig tillgång att fylla på mat: Det kan bli någon ändring på denna listan i löpet av sommaren, men ingenting dramatiskt.

Var en tur i natt og campet ved oggevann i Birkenes

Dette er et interessant tema. Likeså håpløst og deprimerende. Jeg har selv sykla endel sti, og masse på skogsbilveier i nordmarka. Har lenge vært i tvil om jeg skal synes aktiviteten (altså stisykling) er greit eller ikke. Nå i våres har jeg vel konkludert med at det ikke er greit. Tror faktisk jeg er for et totalforbud i marka. Evt bortsett fra i definerte områder. Alle undersøkelsene gjort som konkluderer med at slitasjen ikke er større ved sykling enn annen sammenlignbar aktivitet er ikke verdt noe som helst. Forhold i USA/Australia etc kan ikke sammenlignes med norske. Ta en tur i Nordmarka å se selv. Man kan fortsette å drive selvbedrag eller innrømme at populære turstier ikke bare er betydelig nedslitt, men også nærmest okkupert av en brukergruppe på bekostning av andre. Barlindåsen er et dagsaktuelt eksempel. Østmarka og stiene rundt Sognsvann er eksempler på historie. Vedrørende klopper. Stien over Barlindåsen er i mine øyne ødelagt av ivrige og flinke syklister som har lagt metervis med klopper. Stien har fullstendig endret karakter. Er det lov, jmf markaloven? Har de tillatelse til å gjøre det? Stivettreglene til NOTS er bra. På papiret. Feks punktet om å unngå sykling i sårbart terreng under våte forhold blir ignorert av så mange at reglene er verdiløse. De har ingen effekt, folk dundrer rundt i all slags vær. Som TS er inne på, det er i dag forbudt å sykle i naturreservat. Men forbudet blir i hvert fall i bynære områder ikke overholdt. Igjen et konkret eksempel; Mellomkollen naturreservat (de såkalte "Maridalsalpene"). Joda, noen råtne egg ødelegger for resten. Men det koker dessverre ned til at en brukergruppe fortrenger eller ødelegger opplevelsen til andre brukergrupper. Det er dumt og trist at så er tilfelle. Greit er det i hvert fall ikke.

Største faremomentet vil nok være bilturen til og fra turen din

hello girls Som flere har skrevet så er vel sannsynligheten for å møte stygge menn størst ved parkeringer og beferdede by nære områder. Ute i fjellet har jeg truffet et par stykker ( både herrer og damer), som kanskje var sære, men harmløse. Av dyr er vel flåtten det farligste, selv om alle rovdyr og store dyr som elge, kyr, heste mfl. må behandles med en vis respekt bare pgr av størrelse og vekt. Men de kommer jo ikke og tar deg i teltet. Jeg har fx. aldri hørt om moskus, som har trampet ned telt? Men de kan jo være illsinte, hvis man går for tett på- særlig med hund. her gjør det ingen forskjell om man er flere eller mann. Elgkalven (jente) har alene turnert det meste av Nordkalotten bl.a. i Urhu Kekkonen nasj. park med telt, adskillige sørlige fjellområder, syklet alene i New Zealand, sejlet til Fiji og rejst der. Har reist alene i Brasil bl.a. i Mato Grosso - dog med guide. I Brasil ble hun ranet rett etter bankbesøk utenfor de bevæpnete vakters rekkevidde. Så byer er farligst. Bare kom dere ut! Hilsen Elgen

Det er vel fordi det finnes så ekstremt mange kyr. Ellers er det nok faktisk myggen som dreper flest mennesker på verdensbasis. Men nå skal vi ikke la oss skremme av irrasjonell frykt. Det er mange eksempler på det. Som følge av 9/11 var det så mange som kjørte i stedet for å fly at antallet ekstra dødsulykker i trafikken oversteg antallet som døde under 9/11 ganske kraftig.

Indre Troms. Altevatnet, Leinavatnet og Geavdnjajavri. Det er flere dager og du kan gå i ring sånn at du kommer tilbake til bilen. Jeg har kun padlet på selve Altevatnet, men andre har tatt turen innom de andre vannene. Det er et nydelig turterreng der inne. Se denne turrapporten og denne turrapporten

Altså, jeg skal ikke komme og predike lettpakkerbudskap i alle tråder hvor folk ber om hjelp, men jeg er ærlig talt litt skeptisk til om behovet ditt egentlig er større sekk... Altså, for all del, kjøp deg en større sekk om du vil, og det er jo alltid greit med en storsekk på lur til den dagen du trenger den, men 65 liter burde da etter alle solemerker holde lenge for en helgetur, eller? Forøvrig, @whistler har bare fornuftige forslag: Legg ut alt, skriv liste -- (og vei alt til tiendedels gram og lag excelark og bruk lighterpack og bytt ut alt du eier til kostbare amerikanske cottage-produkter i cuben, karbon og titan, og...) OK, jeg gir meg -- forskjellige folk og ulike behov og det der.. God tur!

Hei og velkommen! Høres ut som du har en helt naturlig frykt knyttet til uvante situasjoner og omgivelser. Slik er vi nå alle sammen skrudd sammen. Skumle menn med skumle baktanker er som regel å finne på nachspiel i "siviliserte" omgivelser. Aldri hørt at de gidder å stryke til fjells for å drikke seg til mot før så den kan du nok ta med ro. Enslige jenter er heller ikke akkurat ofte å finne i villmarka så det må i såfall være en særdeles sta fyr som måtte prøve seg på et slikt prosjekt. Dessuten skjer det noe med folk når de kommer seg ut i relativt folketomme omgivelser. Er du det første mennesket man møter på noen dager så er nok sjansen stor for at du tilbys en kopp kaffe kokt på fjellvann men det er nok heller motivert av at man er sosialt utsultet og lei av å prate med seg selv, vil dele erfaringer om terrenget, høre siste rykter om værvarsel og fiskebett. Etter min erfaring er det bare hyggelige folk i fjellet. Redselen for ulv og bjørn er nå både forståelig og ikke minst instinktiv. Slik frykt holdt jo våre forfedre i live på savannen lenge nok til at de greide å få hele denne reproduksjonsgreia til å gå rundt så vi kom dit vi er i dag. Den reelle risikoen på en svipptur ut i naturen her i Norge er veldig, veldig lav. Skulle du være så heldig å få sett en ulv eller en bjørn håper jeg du har med deg kamera! Faren for at de angriper deg er forsvinnende liten og sjansen for at de flykter så fort de får sett deg er overveldende. Mennesket har jo i tusener av år vært deres største fiende og det har gjort dem temmelig instinktivt skeptiske til dette merkelige dyret som alltid går på bakbeina. (Isbjørn derimot...) Noen få situasjoner kan gjøre deg mer utsatt. Hund som går løs og terger på seg en bamse brakar og så flykter tilbake til deg med en rasende bamse i hælene er kanskje den mest klassiske og ikke helt ukjent (men sjelden) i forbindelse med jakt. Samme om du kjører på ski gjennom døra og inn i hiet til en sovende bjørn. Det gikk virkelig ille for en svenske som klarte akkurat det kunsstykket. Men leser man statistikken over antall angrep fra rovdyr mot mennesker og ser det opp mot hvor mange teltdøgn som gjennomføres i norden så er det helt klart reisen dit turen starter og turen hjem igjen som er farligst. Men klart, den instinktive frykten ligger nå der og er helt naturlig og en viss respekt for dyr som er sterkere enn seg selv skal man ha. Min erfaring er at frykten er mest til stede på høsten. Det er noe med å gå fra dagslys og full oversikt døgnet rundt til å brått måtte forholde seg til mørket igjen. Har kjent det ise godt nedover ryggen i sene kveldstimer alene på rypejakt i oktober når vinden rister litt i busker bak meg. Mentaler bilder av blodtørstige villdyr og øksemordere flimrer forbi et kjapt øyeblikk. Men det er selvsagt aldri noe der og det gir seg mye allerede etter første kvelden. Alene på tur så mener jeg at SPOT kan være noe å vurdere. Spesielt i folketomme områder og om man skal være lenge borte slik at det vil ta tid før man blir savnet. Ganske traurig å ligge i teltet og vansmekte med en kraftig forstuvet ankel eller mer alvorlige greier om det er et par dager eller uker til noen vil begynne å klø seg i hodet der hjemme. Selv foretrekker jeg InReach som gir 2-veis komunikasjon via satelitt (ikke bare utgående meldinger slik som SPOT). Fordelen er mulighet for å motta oppdaterte værmeldinger og slikt underveis. Ulempen er at komunikasjon med de hjemme fort kan medføre et støkk av hjemlengsel og trekke fokus vekk fra å kose seg med turen. Litt av gleden med tur kommer jo også av at man slipper å forholde seg til slike tekniske dippedutter. Det er overraskende hvor lett det er å ta en pause fra den avhengigheten egentlig. Mine tips er å starte rolig ikke så alt for langt unna så retrettmuligheten er der. Det i seg selv gir trygghet og kan være det som skal til for at man får sove på natta. Men ikke benytt deg av den. Da har du bare fortalt deg selv at dette ble for skummelt og må begynne på nytt. Krabb inn i teltet når det mørkner. Gå på do først så du slipper å gå ut i mørket etterpå. Fyr opp noen te-lys og finn frem en god bok. Litt musikk på øret kan også være til hjelp. Sov godt. Andre natta er best etter min erfaring. Det er noe med å venne seg til lyden av vind som suser og bekker som klukker. Slikt har man jo ikke på soverommet. Utvid rekkevidden ut over våren og ta flere netter på rad i takt med at det blir lysere. Det er liksom turer med to overnattinger som virkelig er gull etter min mening. Da har man den dagen i midten der man bare har villmarka å forholde seg til og der klokka er helt uvesentlig. Det blir en egen ro med det. Et mål for turen er også kjekt. Dagen kan bli lang om man bare skal sitte på en stubbe og venne seg til å være i villmarka. Alt fra å øve på ferdigheter som bålfyring, til toppturer, til fotografering og fiske kan være greie prosjekt. Anbefaler å pløye gjennom turrapportene her på forumet, lese blogger (som det finnes mange av) og se gjennom noen bøker. Maria Grøntjernet er alt nevnt, Lars Monsen synes jeg også skal nevnes og flere finnes Da finner du fort inspirasjon til både "prosjekter", turmål og rutevalg. Og spør spør spør. Alle her på forumet er til tider overivrige på å dele erfaringer og kunnskap. Da er det bare å glede seg til dager som dette:

Apropos lyder. Husker da jeg lå ved et lite tjern i Østmarka en natt i april. Det var vår og marka var for det meste bar, men lå fortsatt en del is på vannet. Midt på natten begynte det å buldre. Det tok meg noen sekunder å skjønne hvor lyden kom fra.

Nå vet jeg ikke hvor i landet du skal på tur, eller hvilke dyr som bor der du skal. Men forbered deg på de lydene dyra kan lage på våren. Feks hjort og rev. YouTube kan kanskje være en kilde. Husker første gang jeg hørte en hjort rope i skogen. Da fikk jeg nesten hjertestans inni soveposen. Det var kraftig kost for en mørkredd nordlending

Hei Hege. Velkommen som medlem, og som deltaker. For her får du svar, ikke minst fra oss med noen år på baken, vi brenner av lyst til å fortelle akkurat deg alt du trenger å vite. For eksempel:. Pkt 1. Vi "gutta boys", for ikke å snakke om jentene: dette kan vi!! Vi har pakke - og menylister, Buss, båt og togtider. Vi pakker lett og lettere. Vi drar på tur, vi har det rette utstyret, vi finner den perfekte leirplass, med bekken som pludrer muntert rett ved. Teltet settes opp i en fei. Inngangen mot øst. Ingenting er som å bli vekket av blide solstråler, for vi må jo få med det første "mårrabettet" vet du. Men når campen er etablert; En kopp ekte fjellkaffe! Frem med svartkjelen, omnifuelen, og fyrstikkene. Fyrstikkene??. Pkt 22 på i pakkelisten, forsvarlig embalert i en plastpose med Ziplås? Glemt igjen hjemme!! Et tenkt tilfelle, til ære for deg, å nei da. Vi kan og kan, vi har erfaring så det holder, med utlærte det blir vi aldri. Pkt 2. En bekjennelse. Også vi begynte faktisk slik som deg, så spør i vei. --------------------------- Du skriver om oss skumle menn, og om enda verre, bjørner. Ser også at enkelte trekker inn huggormer også, så dette begynner veldig farlig. Mitt eneste råd til deg: Definer dine ønsker - finn ut hvor du vil gå, Er du redd for bjørn, ikke velg Femunden. Og om du vil føle trygghet, bør du oppsøke steder hvor en del folk ferdes. Du snakker også om å låne en hund? En god tanke, Da har du en å snakke med hele tiden. Og det beste med en hund: Dere er som regel alltid enige. Og mens jeg er inne på "å låne" Vi "erfarne skumle menn - og jenter med" har opparbeidet oss etter hvert et arsenal av utstyr. Spør oss, så kanskje vi kan bidra med noe? Og en ting til slutt: Etter mer enn 50 år på tur: Jeg har første gang til gode å treffe på en dame med skumle baktanker.

Etter mye om og men klarte jeg omsider å få kjøpt meg et enmannstelt. Mye takket være hjelpen jeg fikk her på Fjellforum. Jeg synes det derfor er på plass at jeg skriver en anmeldelse om teltet. Teltet er et Hilleberg Unna. Jeg har bare fått prøvd det i 3 netter, men det er god nok tid til å danne seg et skikkelig førsteuttrykk.Først kan man vel si at teltet er meget pent å se på. Det er rett og slett bare en jevn bue. Og om du liker å ta bilde av teltet ditt mot en stjerneklar nattehimmel er teltet absolutt å anbefale. For oss andre skader det heller ikke at teltet er penere enn andre telt. Inngangsdøren går over hele den ene langsiden. Dette er utrolig befriende. Dette gjør at man kan søke ly for vinden, eller bare sitte lunere inne i soveposen inne i teltet og fremdeles føle at man er ute. Uheldigvis er det ikke noe heldekkende myggnetting til å dekke døren, så denne befriende opplevelsen får man ikke nyte mye av sommerstid. Men om høsten er dette rett og slett fantastisk! En annen dårlig løsning er at innerteltet stikker utenfor ytterdøren når døren er åpen. Man kan derfor heller ikke ha døren åpen om det skulle regne. Det kan også være ganske kronglete å komme seg inn i teltet hvis det regner en god del. Jeg har enda ikke funnet teknikken på hvordan man kan stige inn og ut av teltet på en lur måte i regnvær. Men det har gått greit alle gangene. Hvis det er ekstremt mye regn kan man koble det ene hjørnet på innerteltet fra ytterteltet og krype inn i et slags yttertelt som oppstår på denne måten. (mer om dette virtuelle ytterteltet senere i anmeldelsen) Teltet er litt tungt til å være et enmannstelt. Det veier litt over 2 kg, men til gjengjeld er det mye telt. Det virker også veldig solid og stødig. Teltet er et kuppeltelt, og man trenger ikke plugger for å sette det opp, selv om dette anbefales. Inni er plassen gedigen, og man får ikke noen form for klaustrofobisk følelse. Det er hele 1 m bredt! Det er også 2,2 m langt, og takket være en god vinkel fra teltbunnen til telttaket, blir det ikke mye dødplass i endene som jeg har sett på så mange andre telt. Jeg er ca. 190 cm høy, og fikk god plass innvendig. Både når jeg lå, og når jeg satt oppreist. Men jeg skulle ønske det var 10 cm lenger om jeg fikk velge. Det kan muligens bli litt kort med en stor og tykk vintersovepose. Teltet har ikke noe fortelt. Noe jeg så på som et stort problem før jeg kjøpte det. Men det er rundt 15+ cm mellom dukene på innerteltet og ytterteltet, og her får du god plass til sekk, sko og kokekar (ikke at du kan bruke kokekaret her, det tror jeg fungerer heller dårlig). Setter mann opp bardunen som henger på døren, får man veldig god plass i ”forteltet”. Hvis det er behov for å kokkelere innendørs, kan man koble det ene hjørnet av innerteltet fra ytterduken. Da får man et stort rom å boltre seg på hvor man kan lage mat eller tørke tøy. Dette fungerer veldig bra. Jeg fikk god bruk for denne innretningen på min tur. Min konklusjon: Et veldig stabilt telt med god konstruksjon. God plass både liggende og sittende. Dessverre går dette utover vekten på teltet som jeg synes er litt i meste laget for et enmannstelt. God løsning med virtuelt fortelt. Dette fungerer veldig bra i praksis. Også det at man kan åpne hele inngangen til teltet er et stort pluss. Men teltet skulle gjerne ha hatt heldekkende myggnetting på døren, og teltet skulle vært konstruert slik at innerteltet ikke er utenfor ytterduken når døren er åpen. Jeg hadde gjerne gitt opp litt bredde på innerteltet for en slik løsning som også ville gitt bedre plass til ting mellom innerteltet og ytterduk. Jeg fikk dessverre ikke til å laste opp bilder av teltet. Skal prøve å få gjort noe med dette siden. Inntill da må du nok ta et googlesøk. Click here to view the article

Dra før myggen kommer der du bor.. Her i oslo området er vel det for seint hvis ikke kulda siste tia har tatt knekken på den. Min erfaringer at mygg og knott er noe dritt. ofte eneste grunnen til at jeg tar med telt på sommern.