Vinnerliste

Hadde en liten tur fra fredag til lørdag i Nordmarka. Tok med packraften min og tung sekk opp til øyungen for så og padle inn til rottungen. Der satt jeg opp camp og hadde en veldig fin kveld. Lørdagen våknet jeg opp til regn som gav seg etterhvert og vespertinaen ble det etterhvert veldig mye av på vannet, så ørreten var meget vakevillig. Et par ville også opp på land. Da jeg padler tilbake lørdagen og kom til øyungen på ettermiddagen telte jeg ca 40 telt. Tydelig at det var mange som ville være ute denne lørdagen, og nok en god grunn til og holde seg borte fra det vannet om en ikke vil ha ha telt like tett som på parkeringsplasser for biler hehe.

En fin helg inne ved hytta. Mange turer både til fots - på sykkel og med båt - og telttur av den enkle sorten for å komme oss ut. Teltplass ved Antons Plass - som er fantastisk flott teltplass og fiskeplass (og også bobilplass noe som en del utenlandske turister har fått med seg) nede ved samme vannet som vi har hytta ved. Det minker på sneen i Simskardet - Børgefjell Her ved den ene av to broer ved sommerparkeringen. Elva er ganske stor. Det er ikke farlig å få dene jenta med på tur - hun vil gå! Helt til vi kommer til en av disse strie bekkene som er sånn passe til at vi ikke gidder å gå over dem.. Rotrening. Starter med tau i gummibåten, men etter ikke så lang tid ror hun selv. Jeg glemte å gi henne et sitteunderlag - så det ble ganske så kaldt en viss plass - isen har akkurat gått Avslutter helgen med at vi fikk en ørret på 845 gram - rekord for året og artig for ungene å være med på å dra den opp.

Fredag til lørdag på Blåfjellenden. Så var det endelig mulig for overnattingstur til Blåfjellenden. At det ville bli tur denne helga, var egentlig klar alt etter forrige ukes prøvetur innover heia. Værmeldingen var også med på laget, og meldte om finvær og varme. Det kom litt andre meldinger for lørdagen etter hvert, men ikke noe som kunne hindre tur. Det var ingen tvil om at det måtte bli kortbukse innover på fredagen. Sol og lite vind, temperatur opp mot sommer. Skikkelig bra forhold. Nå var det smeltevann i Fossebekken, men ikke noe som hindret. Det virket som om de skikkelig varme dagene før 17. mai hadde smeltet vekk mye av snøen. Nå lå det fenner i stien, men det var enkelt å gå rundt nede. Lengre oppe ble det, som vanlig, større felter med snø, og disse var greie å gå over. Saftbekken ble krysset på snøbru. Som vanlig, de første turene på sommeren. Men vaet øverst i bakken, gikk greit å krysse på gangsteinene. I bakken ned mot blåfjellenden, var det fenner. Jeg valgte å gå «renna» ned, og det var helt greit. På hytta var det alt kommet en kar opp fra Mån. Sola skinte inn vinduet. Det var sommervarme i stua. Og temperaturen inne krevde gjennomtrekk for ikke å bli trykkende. Jeg hentet vann og laget te og fant fram mat, og satte meg ut i sola. Og ble der til omtrent sola gikk ned. Det var heller for varmt i solsteiken enn kaldt. Sydentemperatur og soling – i mai på fjellet. Ren bonus. Det ble bare karen fra Mån og meg på hytta denne natta, men vi fikk en hyggelig kveld med prat og sudoku. Frokosten lørdagsmorgen, ble som vanlig. Egg og bacon – med utsikt nedover dalen. Det tok tid. Frokosten er spesiell. Å kunne sitte i ro – med egg og bacon – og bare se nedover dalen, er verdt turen. En halv time for meg selv…. Det var en del småting å ordne, og jeg tok også litt grundigere på rydding og renhold. Gledelig nok hadde det faktisk vært en del besøkende fra påske til nå, men mange gjester krever normalt også litt arbeid. (Hvordan så få kan ta i bruk så mange tørkehåndklær er fortsatt et mysterie…) Været lørdagsmorgen var ikke «sommer». 10 grader, litt vind og etter hvert regn. Det ble ikke mindre regn utover morgenen, bare mer. Jeg fant fram gore-tex’en og labbet ut i regnet – og snøen i bakken opp. Vi tok følge mot Hunnedalen, karen fra Mån og jeg. Det gikk greit, men det kunne tydelig merkes at han var i midten av tyveårene og jeg snart 70. Han kunne nok holdt høyere tempo enn det vi hadde. Likevel mente han at vi kom fortere fram enn han hadde klart alene. Det har sine fordeler å kjenne terrenget. Vi traff på ferske spor imot. Sigmund på Fidjastølen mente jeg. Og det viste seg å være riktig. Bilen til Sigmund sto i Hunnedalen. Nesten nede, kom det et stort følge i mot. Det var unger og voksne – 16 stykker så vidt jeg fikk med meg. På vei mot Blåfjellenden i på beina i mai. De hadde lest på bloggen at det var mulig å gå innover. Jeg håper det gikk greit. Les hele artikkelen

Nok en fridag i panservær. Herlig siden helgen regnet bort. Forsøk nr 2 på Gråberga (høyeste topp er 867 moh) ble kronet med suksess. Ingen leggmuskel som kødda det til denne gangen. Lunchen ble inntatt ved Skåkåstjønna på Rørosvidda. Innimellom skulle jeg virkelig ønske at man ikke trengte å jobbe, men bare kunne bli i fjellet så lenge man orket.

Søndagstur i godt selskap. Bestyrerinnen synes Madland med Vådlandsnutene er et skikkelig fint turmål. Og selv om jeg hadde vært en runde i området på onsdag, var det ikke vanskelig å bli enige om nok en tur til Madland – om hun ble med. Bestyrerinnen ble med. Broderen slang seg også på som turfølge. Begge med middelhavs-støv på beina – hjemkommet fra utlandet fredag og lørdag. Madland i finvær er skikkelig greit. Søndagsmorgen var bedre enn lørdagen hvor det regnet, og værmeldingen meldte om sol, men med mulighet for ettermiddagsbyger. Jeg trakk på meg kortbukser og kortarmet bluse. Sommertøy for varme dager. Bestyrerinnen og broderen valgte mer vinterlig bekledning. Jeg fikk rett…. Det var litt «gufse» på parkeringsplassen. Ikke langt oppe i bakken var det behagelig – i kortbukse og bluse. Vi var ikke helt alene i Madlandsheia denne søndagsmorgenen. KFUK/KFUM speiderne hadde tur i området og mange foreldre med andre unger var møtt opp for å hente arvinger. Vi gikk et stykke fra speiderhytta, men kunne høre lyden av festlighetene og kjenne lukta av grillmat. Men det var ikke mye å se. Småskogen har vokst opp i løpet av de siste 10-15 årene. I min ungdom var dette skiterreng, og det var mulig å gå over alt. Nå er det tett bjørkeskog i hele området. Ikke langt oppe i Høylandsskaret kommer vi over småskogen og krattet, og får igjen oversikt over landskapet. Det er god utsikt nedover mot Fisketjønnene, men Fisketjønnbu mangle – nedbrent for flere år siden. Det er en del drøye bakker oppover mot toppen. I ungdommen – for 10 år siden tok vi rett opp flere plasser i stedt for «rundt». Årene som går endrer på mye. Det er greiere å gå rundt, og da får vi også med utsikten nedover Rolighetsdalen og Vådlandsvannet. Vel verdt å ta med. På toppen ble det – for en gangs skyld – stopp og tepause. Det var så pass varmt i sola at det ikke var nødvendig med mer klær. Jeg satt i ullblusen. Vi kunne se flere på vei oppover, og traff to partier da vi kom ned undertoppen. Vi fikk en liten prat med noen, og viste de stien rundt Rolighetsdalen, Hanklatjønnå og Maribakken. Vi ble senere tatt igjen av rask ungdom, som kunne fortelle at «folket» hadde tatt den lange veien hjem. For oss ble det en grei tur nedover bakkene mot Fisketjønnå. Vi møtte en del folk på vei opp, enslige damer, følge med flere hunder, men ikke familier. Jeg lurer på om familiene var på 7 nuts marsjen i Sandnes? Det burde liksom ha vært mer folk på tur en så fin søndag. Vi var fornøyd da vi kom ned til bilene. Med truende skyer i vest, og regn på ruta hjemmover…. Les hele artikkelen

Du har rett i at verden går videre. Men vi har Nasjonalparker for lengst mulig å kunne bevare den uberørte naturen vi har best mulig i den stand naturen har formet seg selv gjennom 1000vis av år. Så selv om det finnes Stumpjumpere og det er aldri så gøy å sykle på stier, så har ikke sykler noe i Nasjonalparker å gjøre. Ikke nå og ikke senere. Kall det gjerne bakstreversk, men å opprettholde forbudet er det eneste fornuftige.

Første fjellørreten freste i panna denne helga. Flott tur i ytre Etnefjell ble gjennomført.

Det ble to turer på meg i helgen, en til lands og en til vanns. Foreløpig er det kun den som gikk til vanns som ligger i bloggen, HER. Knallflott vær, så det ble en ganske lang tur fra formiddag til ganske sen ettermiddag. Herlig, når det er så fint at man forlenger turen flere ganger. (Ikke minst, når man har muligheten til det, fordi man har sjåfør som kan plukke opp ett eller annet sted langs ruten.)

Fint å se turfolk med skikkelig bil

Å neidda, jeg kjenner mitt publikum og visste hvordan tråden ville bli før jeg startet den

NOTS er en ekstremistorganisasjon i mine øyne, ikke sikkert alle er enige i det - men det er min subjektive mening. Det de jobber for og andre med de; å oppheve forbud mot sykling i nasjonalparker og i den strengeste verneformen vi har; naturreservater, kan bidra til at vi på sikt opplever mer restriksjoner på ferdsel i slike områder pga større slitasje enn tidligere. Allemannsretten står sterkt i Norge, vi kan stort sett gå hvor vi vil og fyre bål hvor vi vil, skal vi verne om det må noen ferdselstyper begrenses og ikke åpnes for i verneområder. Det er en billig pris for å ha et noe mer skånsomt friluftsliv og ha allemannsretten som idag å betale ved å la være å åpne for stisykling i verneområder. Det er altså ikke snakk om å nekte å la folk bruke områdene, men ikke tillate den ekstra genereringa av slitasje ift fotturister der.

Som Landsem skrev, du lirer av deg mye rart, sitat «Jeg ser for meg å suse bortover tørre, fine, gruslagte stier som dette» Det er jo noe av dette vi ikke vil ha. Terrengsyklister i kondomdress som kommer susende. Videoen du nevnte har jeg sett igjennom og den er ikke relevant for vidda fordi naturlig nok i skauen sykler dere på stien og ikke ute i krattskauen. På en åpen fjellvidde er det ingen skog som begrenser dere. Der blir det annerledes. El-syklene komme som en del av den kampen du fører, i dag sykles Rallarveien med el-sykler. Så hvorfor ikke på resten av vidda? Du tar nok seieren litt på forskudd når du refererer til at Regjeringen vil endre verneforskriftene. Denne Regjeringen vi nok endre forskriftene, men utførende myndighet blir kommunene. Så dette kan stoppes med lokale aksjoner, alt håp er ikke ute. Jeg har lest litt på siten til NOTS og finner igjen argumentene dine der, så nå er spørsmålet, argumenterer du for deg sjøl eller for NOTS? Det er nok skuffende for deg å få så liten støtte, men mange her ser et større bilde en bare NOTS sine krav/ønsker. Vi har en utvikling med et økende press på våre naturressurser. Stadig flere grupper vil komme med sine krav og bak dette ser vi sterke økonomiske krefter. Som du sier, «En oppmykning vil åpne for turer i verdensklasse og reiselivsnæringen kan få seg en skikkelig boost. Spørsmålet er da, hvor mye boost hadde du tenkt deg, ser du ingen grenser. Belastningen på naturen vår blir for stor hvis vi skal gi etter for alle grupperinger som mener de har rettmessige krav til å utvikle sine interesser. Så er det ikke sånn som du hevder at jeg vil forby aktiviteter jeg ikke selv driver med, selvfølgelig ikke. Jeg forstår godt den flytfølelsen du nevner, ser en parallell til mc kjøring når vi finner en svingete vei med godt veidekke, å finne rytmen her er en opplevelse. På spørsmålet ditt om jeg vil holde meg unna naturen fordi fotspor sliter, så vil jeg selvfølgelig ikke det, men fortsette til fots og med kano. Du hevder at Hardangervidda er så gjennomboret av traktorløyper, ATV stier, helikopter, og fly landinger at sykling over vidda godt kan tillates fordi det er lite igjen av villmarks/ekspedisjonsfølelsen. Et dårlig argument, fordi om noe er ødelagt skal vi vel ikke ødelegge enda mere.

Ja, du glmete å nenve at de også kjefter på andre skiløpere, spesielt på oss som prøver å ta med oss små barn ute i løypa og som ikke går fort nok, ikke rekker å hive oss og ungene til siden fort nok, har unger som ramler i bakken osv..... Generelt har jeg kommet til den konklusjonen av at dette er en viss type mennesker som er svært hensynsløse og egosentriske, og at det ikke spiller noen rolle om de går på ski i kondomdress, sykler i kondomdress, jogger i kondomdress eller sitter bak rattet i en Tesla i dress, de er menn med en alder på 35 +/- 10 år, god lønn og oppblåst selvbilde. Kjører de bil er de forbanna på syklister, sykler de er de forbanna på billister, jogger de er de forbanna på både syklister og billister osv.... Kunne vært interessant om de en dag møtte seg selv i døra....

Jeg er kjempefornøyd med mitt Unna. Jeg har hatt mange overnattinger med meg og en av døtrene mine, så jeg regner med at det vil være grei plass til deg og hunden din. (Om du ikke har en St. Bernhard da....) At teltet ikke har fortelt var mest ett problem før jeg kjøpte teltet, og har ikke vært noe jeg har savnet. Forøvrig klarer man fint å lage ett lite fortelt dersom man setter bardunene på døra litt ut, se: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Jeg er forresten like høy som deg, når jeg er alene bruker jeg ofte Exped Synmat 9. Det går greit å lage mat inne i teltet, men jeg pleier å gjøre det i "forteltet" når det er dårlig vær, er det fint vær trekker jeg døren til side, og da er det helt knall å sitte i teltåpningen å lage mat. Teltet er utrolig kjapt og enkelt å sette opp. Teltet tåler utrolige mengder med drittvær. Sommeren for 2 år siden lå jeg i mitt Unna på Glitterheim, karene i naboteltet gjorde narr av det "overprisede drittteltet mitt som ikke engang hadde fortelt", men i løpet av natten blåste det opp stiv kuling/liten storm og regnet noe helt sinnsykt, jeg sov godt og var like tørr om morgenen, mens gutta i naboteltet var søk våte, teltet hadde flerret og en teltstang hadde knekt. De spurte hvordan jeg hadde klart meg over natten, da svarte jeg at jeg hadde sovet tørt og godt i mitt overprisede dritttelt, og ikke nok med det, jeg har pakket teltet sammen slik at det er helt tørt inni når jeg setter det opp igjen i kveld. Det kom ikke en eneste lyd fra de to karene.

Du veit Martin, ikke alle lærer. "alderdom" bringer ikke alltid visdom, noen ganger komme alderdommen aleine. Jeg tror ikke noe på deg at syklister vil følge stiene. Fatbikes får vi over hele vidda. Ikke mange trodde de ville sykle i skiløypene heller, men sånn ble det ikke. Isteden fikk vi en konflikt mellom skiløpere og syklister. I dag er det meg, meg, meg, det egosentriske har tatt helt overhånd. Du mener vell, men du er nok litt naiv akkurat som de ultra naive på Stortinget som trodde at snøscootere bare ville kjøre i lovlige løyper. Jeg tror vi må sette strek nå og ikke introdusere flere aktiviteter ellers vil det hel tiden komme nye krav. Ny produkter vil komme, produkter vi ikke visse at vi trengte. DNT har som mål å få 100.000 flere ut i naturen, en god tanke, men at det i tillegg skal tilrettelegges og at områder skal utvikles da kan jeg ikke være med lenger. Vi eier ikke dette vi skal bare passe på det for fremtidige generasjoner, Et stort ansvar hviler på oss.

Det ble vel satt som en forutsetning når Statskog kjøpte Borregaard at man skulle gjennomgå og effektivisere driften ved å gjennomføre et slikt arronderingssalg. Når det gjelder mindre skogeiendommer som selges til aktive skogeiere i området de ulike teigene ligger i, ser ikke noe større problem med dette. Statskog har en klausul om at de skal selges til markedspris og søke å oppnå høyest mulig pris for eiendommene, hvis konsesjonsloven da virker etter intensjonen bør jo da eiendommen gå til nærmeste nabo om denne har lagt inn bud og slik sett bedre arronderingen. Derimot er jeg veldig skeptisk til privatisering av Statskog (forslaget er vel blitt lagt vekk for nå, men det kommer fort opp igjen) og salg av større sammenhengende utmarksområder.

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Sanningen är den, mina Damer och Herrar, att många naturområden redan är nedslitna. Av folk till fots. Knappt någon på cykel. Därför bör fotvandring förbjudas och cykling tillåtas. På så vis får man bort typ 99% av allt folk från t.ex hardangervidda och vildrein och andra kreatur kan springa fritt omkring i godan ro. Inför cykeltvång. Skall du på vidda må du ha med en cykel att släpa på (om det nu inte är så bra underlag att det faktiskt går att cykla vilket alltså inte är helt vanligt...). Då minskar slitaget på naturen radikalt.

Hele familien på søndagstur til Kjeldeknuten

Jeg og settern min har grei plass i begge. Men jeg er en colaflaske lavere enn deg men sikkert en del breiere. Souloen er overlegen i vind og snø men man kan få litt klaus i innerteltet. Det meste av mikkmakket og matlaging får man plass til i det lille man har av fortelt. Unna er gedigent inni og innerteltet er raskt og fjerne om man trenger kjøkkenplass i dårlig vær. Ikke like kult å ligge i når det blåser som Souloen men det gjør nytta det og. Mye vanskeligere å sette opp i vind, Souloen en drøm. Vil helst bruke Unna på tur men tar like ofte med Soulo..

Ja - eller nasjonalpark-styrene - som skal høre på råd fra rådgivende utvalg. Jeg anbefaler de som har sterke meninger om forvaltning av nasjonalparkene å melde seg inn i en organisasjon som har representanter i Rådgivende utvalg. Jeg tror det er store muligheter for de som ønsker å engasjere seg. Dog har jeg oppfattet dette som et supperåd (jeg er vara i Børgefjell og representant i Lomsdal Visten RU), men innspill fra organisasjonene blir hørt, og de er ofte "redd" for konflikter i media osv. Så stor motstand i mot sykling vil lett få gehør. Sykkel er et fremmedelement i en nasjonalpark - og i strid med verneformålene i de områdene jeg kjenner best. Man skal også være god på sykkel for å komme seg frem mange steder her ved kysten - og grunnet til at det ikke er veier og at det er vernet etc er jo at det er ufremkommelig fra før..

Ser du stattistisk på dette så tregner du egentelig ikke å gjøre særlig mye

Like viktig som hva du har i enden på snøret er hvordan du oppfører deg ved vannkanten. Ørretfiske kan ofte sammenlignes med rypejakt. Du får ingen rype hvis du tramper inn mot en flokk og hopper opp på den høyeste steinen før du legger hagla til skulderen. Du får heller ingen ørret, spesielt i klart vann, hvis du kommer trampende ned til vannet og hopper ut på den ytterste steinen før du begynner å fiske. Når du kommer til en ny fiskeplass så kan det være lurt å holde seg i skjul bak busker eller store steiner eller gå sammenkrøket der det ikke er noe å skjule seg bak. Fisken har en tendens til å stikke av så fort den ser deg, og da kan det gå en stund før den kommer tilbake. Når du stikker en pinne på skrå ned i vannet så brytes lyset i vannoverflaten og det ser ut som om pinnen er knekt. På samme måte brytes også synsfeltet til fisken når den ser opp av vannet. Derfor kan det være lurt å huke seg sammen hvis du må helt frem til vannkanten. Da kan du klare å komme under fiskens synsfelt og mulighetene for å få fisk er mye større.

Jeg er både syklist og turgåer. Som syklist kunne jeg sikkert tenke meg å sykle i nasjonalpark, men ut fra hvordan ting fungerer mtp. politikk tror jeg det er best å la ting være som de er i dag. Blir sykling lovlig der det ikke er lov idag, hvor lang tid før el-sykkel blir lovlig? Hvor lang tid før el-sykkel som er selvgående blir lovlig? Hvor lang tid før el-ATV blir lovlig? Grensene tynes mer og mer, og hele poenget med nasjonalparker er at de skal være tilnærmet uberørte av mennesker. Skal man inn dit må man bruke beina. Jeg sier ikke dette nødvendigvis for å verne de som bruker nasjonalparkene idag, men totalt sett vil det bli lettere og lettere for politikere å legalisere litt og litt. Da bør grensen være der den finnes idag. Nok er nok. Det er bra slik vi har det nå, man har levd slik i alle år, hvorfor skal lovene da endres?

Hva er din favorittsluk eller spinner? Legg gjerne igjen bilde, da det er morro å høre hva dere bruker.

Må jo kose meg på veien og. Selv om når det blir knøttstier og veldig dårlig vei tenker jeg av og til tanken at jeg kanskje ikke har riktig bil. Men alfaen har ikke svikta meg på noen fjellvei/grusvei enda, men har nå lurt på noen ganger om jeg kommer til å komme fram.

Jeg har ikke fått testet Unna i ordentlig møkkavær enda, men det er derfor jeg har kjøpt det. Soulo er fint, men det ble altfor trangt for meg. Jeg har som flere andre festet en bardun på "maljen" nederst på duken for å kunne lage et lite fortelt. På den måten har jeg plass til sekk, sko og kokeutstyr. Men, det kan jo selvsagt ikke sammenlignes med Reinsfjell eller andre tomannstelt plassmessig.

Ikke like enkelt her. Min erfaring er ihvertfall at de letteste pannene og grytene ikke fungerer særlig bra da det blir for tynt gods. Jeg har mange forskjellige brennere, panner og kjeler. Mikser litt ettersom hva slags tur jeg skal på og hva jeg skal lage. Kan anbefale denne lette slangebrenneren: https://www.allrando.no/collections/gassbrennere/products/fire-maple-fms-117t Det finnes også en del lette titankjeler: https://www.allrando.no/collections/koke-og-stekeutstyr Lette, tynne kjeler kan jo fungere om du bruker lav varme og er forsiktig, men så lette, tynne panner er jeg meget skeptisk til. På vinterturer når vekta ikke spiller så stor rolle eller når jeg skal lage litt mer enn frysetørret tar jeg med meg GSI 10" Fry Pan. Veier litt, men er helt suveren. Du kan nok komme deg under en kilo med en lett slangebrenner, gode kjeler og bedre panne enn du har i dag, men det spørs om det er verdt investeringen for å spare 150 gram

Det er egentlig ikke så mye å spare om du må ha 2 kjeler, panne og kaffekjele. Hvis du er fornøyd med settet tror jeg egentlig jeg ville vurdert å beholde det. Du kan jo la den ene kjelen ligge hjemme. Det greier seg sikkert med en kjele, kaffekjele og panne?

Martin Gjellestad NOTS jobber for å åpne naturreservater for stisykling. Når vi veit det faktum at sykkel genererer langt mer slitasje enn tilsvarende gående så er det god grunn til å ikke åpne verneområder for stisykling. Dokumentasjonen på at stisykling fører til økt slitasje ligger der ute, i marka, for øynene som vil se - men det er det ikke alle som vil..

Det viktigste er å ha noe å skylde på... Sluken, fargen, månefasen, vindretningen, temperaturen i vannet, temperaturen i lufta osv osv Min favoritt blir antagelig møresilda i rød og kobber.

He he, vel det er ikke helt min erfaring Når det kommer til fiske og teknikker/redskap så finnes det sikkert like mange meninger som sluker og spinnere, som vi alle vet så er fiske ren overtro

Man er nødt til å tilpasse seg behovet. - NSB? - Ja, hva kan vi hjelpe deg med i dag? - Hei, Thomas her. Jeg skulle ha 100.000 billetter til toget nå på fredag kl. 16.02. VI skal på fjellet skjønner du. - Ja....vi har plass til 250 av dere, men ikke på det toget. Kapasiteten blir kanskje bygget ut om 20-100 år. God tur. Skal man ha 100.000 ut i fjellet er man nødt til å ha plasser hvor folk kan sette fra seg bilen uten å få 15.000 i bot for å ha kjørt i utmark når man parkerer langs en vei (eksempel fra Valdresflya hvor en kar parkerte litt godt ut i grøfta for ikke å være til hinder for trafikken på fylkesvei 51). nødt til må ha toaletter ifbm "innfallsportene". nødt til å sette opp søppelbøtter og tømme disse regelmessig, spesielt på mandager.... Er det ikke tilrettelagt vil folk ta seg til rette.

Jeg og en kamerat reiste til Romsdalen nå i helga så jeg fikk brytt meg på Mongejura. Jeg skal innrømme at jeg ble litt i tvil i det vi satt opp campen og så opp mot veggen, den så faktisk uhyre stor og stygg ut ei lita stund der. Så utover kvelden satt vi og tok et par pils i et helt fantastisk vær før vi krøp inn i soveposene litt etter midnatt. Klokken 07.00 sto vi opp og pakket ned, spiste en skikkelig karborik frukost og rigget oss til. Jeg leste en del reisereferat av andre som hadde klatret ruten før oss, der leste jeg blandt annet om tidsbruk på 19-20 timer og det ble anbefalt 3liter vann per mann. osv. Mens vi sto ved bilen og pakket utstyret i rundt klokken 08.00 diskuterte vi litt at og frem og bestemte oss for og gå for light and fast, vi brukte kun 1tau (60m10mm), så vi gikk for og kun ta med en ryggsekk. da ble det litt trangt om plassen, så vi gikk for 3liter vann totalt, 2polar brød og ei jakke hver. Klokken 0900 startet klatringen, det var en meget rolig start, som vi bestemte oss for og ta løpende. Der var vell først oppe på 6 tau lengde selve klatringen begynte, dette var faktisk en meget morsom taulengde med mye fun klatring!. ved første øyekast ble jeg litt skremt, da jeg trodde ruten gikk over et massivt overheng der, men vi holdt oss til venste for det, og det var bare fint! Der mistet vi også 1Kam Kile, så vi konkluderte med og klatre ned igjen ca100 meter og hente den, da vi ikke akkurat hadde med så altfor overdreven stor rack på turen. Så der tapte vi litt tid, men straks så var vi i rute igjen. Så ankom vi den beryktede off-widthen på 10tl, fantastisk morsom klatring, ikke noe spesielt hard, da jeg hadde forberedt meg på så mye verre, alt i alt, en taulengde og se frem til, avsluttet med et fint sva parti så man får opp pulsen litt Her ble det en liten rask lunch og et par super vann før vi klatret videre. Herfra var det fint fjell og mye morsom klatring . Veggens siste 6er lengde møtte vi på 16tl, nå er ikke jeg noen erfaren vegg klatrer men jeg syns kanskje de har vært litt i snilleste laget når de graderte den til 6, ca halveis oppe i 16tl begynte det og ta seg opp litt, og jeg måtte vertfall tenke meg om et par ganger, et off-width riss som var noe overhengende, men igjen, fin taulengde, men kanskje en smule snill på graderingen der:) fra 16tl og resten gikk som en lek, tok noe løpende og resten no stop. Da vi ankom toppen hadde vi brukt totalt 9timer i veggen. og vi hadde drukket totalt litt over 1liter vann, resten ble tømt ut for og gi plass til utstyret før vi satte kursen nedover. Returen var rett og slett jævlig. for det første gikk vi altfor langt og havnet ved ei demning og ei kraflinje, da måtte telefonen opp, og vi måtte gå langt tilbake Idet vi fant stien, som dog var noe dårlig merket, hadde vi ikke hatt telefon, hadde vi nok heller ikke funnet den. Det var bratt, herregud som det verket i lårene på tur nedover. HER ANBEFALES SKIKKELIG GODE SKO! vi fulgte stien helt til vi kom oss ned på hoved veien, derfra var det vell en 10-15minutt og gå til parkeringsplassen på Kirka, hvor vi hadde parkert Alt i alt! En fantastisk fin tur, som anbefales til alle klatrere der ute! Det blir nok absolutt ikke siste gang jeg tar den ruten vertfall Flere som har klatret Mongejura? Har dere lignende storvegg ruter og anbefale?

Vandring i Atlas fjellene og jakten på min første 4000 meter! Etter å ha lett mye på nett etter en topptur høyere en Galdhøpiggen og med mindre kø gåing enn Kilimanjaro endte valget til slutt på nord Afrikas høyeste fjell Jebel Toubkal som ligger i Atlas fjellene. Da jeg pakket gledet jeg meg stort til å komme bort fra pollen sesongen i Norge.Traske i støvete fjell i Marocco med behagelig temperaturer,et spennende folkeslag og få andre turister. Jeg gikk igjennom en utstyrsliste vi hadde fått der både dun pose og ullundertøy ble anbefalt da det kunne være kaldt om natten. Og jeg som er en veldig frøsen person pakket med meg en ordentlig varm pose. og to ulltrøyer steden for flere t- skjorter . - Dette skulle jeg senere angre mye på! Dag 1 Turen begynte med at vi startet i en liten landsby kalt Imioughlad. Vi går gjennom denne lille landsbyen og oppover mot fjellene. I skyggen sitter flere menn og slapper av og nikker til hilsen i det vi går forbi. Bortsett fra noen små gutter som er ute og gjeter geiter møter vi ingen på veien opp mot vandringens første fjellpass Tizi n`Tacht på 2000 meter. Det er stålende sol og stigningen kjennes godt i varmen, men da vi kommer opp blir vi ganske overasket over å møte en Cola selger under et tre. Vi tar en pause her og handler litt av selgeren. Jeg er overasket over utsikten, på den ene siden titter vi ned på landsbyen, mens på den andre siden er det grønt og frodig og alt annet en det tørre fjellet jeg og allergien min hadde sett for oss… Vi rusler så nedover et stykke og plutselig får vi øye på en piknik med mye god mat som guidene har ordnet i stand. Utrolig luksus og få slikt servert på tur! Etter ca 5 timers gange på en liten grus vei gjennom flere landsbyer ankommer vi Tizi Oussem der vi skal ha vår første overnatting i et beberhus. Vi ankommer støvete og svette og blir veldig positivt overasket over at det finnes dusj her med varmt vann for det hadde vi ikke ventet! Like positivt overasket er vi riktig nok ikke etter å ha funnet et hull i gulvet som toalett. Men rart hvor fort vi ble vandt med det også- . Dag 2 Etter en lang natt i alt for varm sovepose og med mye lyder fra 5 andre som også sov på samme rommet er det deilig å kunne begynne på turen videre. Det er like varmt i dag og guiden forteller meg at det er unormalt at det er så varmt på denne tiden av året og tar av seg boblejakken og knyter den rundt livet… Vi andre går i T-skjorte og har foreløpig ikke en gang tenkt tanken på å dra frem noen dun jakke. Jeg begynner nå å forstå at anbefalingen om at man må ta med en ekstra varm sovepose også kommer fra denne guiden og at en lett sommer pose og eventuelt ullundertøy siste natten hadde holdt i massevis for oss nordmenn! Dagens mål i dag er bare å ta det rolig og vandre mot hytta refuge Azib Tamsoult. På veien dit går vi opp til 3000 meter. Man merker jo riktig nok ikke noe til høyden her, men det er ganske gøy og endelig ha vært høyere enn Galdhøpiggen og dette feires med en fersk presset juice hos en selger som har installert seg langs stien. Det er ikke så mange turister i dette området så vi støtter alle ”kiosker” vi kommer over. Dagens tur går for det meste oppover på stier og vi går gjennom flere små landsbyer der berbere stopper opp for å se på oss før de går videre med dagens gjøremål. Jeg syntes det er ganske spennende og se hvordan de bor i enkle små murhus og at matlaging forgår over åpen ild i et lite mørkt rom farget av sot og at kles vasken må tas i bekker på nedsiden av husene. Mens vi trasker videre er jeg ganske lykkelig over og eie både komfyr, ventilator og vaskemaskin – Vi ankommer hytta ganske tidlig på ettermiddagen og sliter litt med å få tak i en til å åpne. De som passer hytta hadde ikke ventet oss så tidlig. Vi innlosjerer oss på et stort fellesrom før vi krabber opp på hyttas takterrasse. Her sitter vi resten av kvelden og leser spiser middag og snakker med et par fra Tyskland som også er på tur med guide, men som skal gå en litt annen rute enn oss. Dag 3 Etter nok en natt oppå soveposen bærer det videre. I dag blir dagen da vi skal høyere opp og vi får i dag for første gang på turen øye på Jebel Toubkal. Jeg har lenge gruet meg litt til denne etappen fordi jeg har fått høre at den er ganske lang og slitsom. Turen begynner veldig lett med stier i sikk sakk oppover fjellet før vi går ned til byen Imill før vi igjen begynner på turen opp over mot fjellet. Vi har så langt på turen bare møtt 2 andre par på tur. Men denne dagen forandres dette.Etter at vi har kommet ned til Imill og så beveger oss oppover mot fjellet igjen møter vi stadig flere turister og esler som er på vei opp. Stiene her er mye bredere og det er flere kiosker der man kan få kjøpt sjokolade og brus. Noen av kioskene har ordnet seg med noen ”Reodor Felgen” løsninger og fikset det slik at de får vann i en slange fra en foss i nærheten som så vanner og kjøler de ned flaskene. Ganske smart og veldig deilig med noe kaldt og drikke selv om vi nå merker at det blir stadig kjøligere jo lenger opp vi kommer. Jeg syntes turen opp går overraskende greit men merker at etter 8 timers gange at det skal bli godt å komme frem til den siste hytta. Vi ankommer Refuge du Toubkal som har en veldig enkel standard, men som ligger fint til oppe på 3207 meter. Her er det fullt av folk overalt som skal på topptur, så her gjelder det bare å stille seg i kø så man får en seng for natten. Vi havner til slutt på et rom med 8 dobbelt køyesenger. For første gang på turen er det stapp fullt av folk i spisesalen og overalt i hele hytta.Jeg kjenner jeg blir ganske sliten av så mange folk, så etter å ha vinglet litt rundt med i phonen for å få ladet denne så går jeg til sengs. Det tar vel ikke mer en 2 timer så er hele hytta mørk og alle har tatt kvelden. Jeg sliter veldig med å få sove, men for en gangs skyld er soveposen passe varm og jeg slipper å fryse selv om vinduet står på vidt gap på begge sider av rommet. Rommet er helt fullt og det er nok flere enn meg som ligger og venter på at klokka kan bli 03 slik at vi kan stå opp, spise og begynne på oppstigningen. Vi står opp kl 03 og jeg merker at jeg har vondt i hodet og ikke orker noe særlig frokost så jeg setter meg ute med hodelykten på og ser på snøen, stjernene og landskapet rundt meg. Og venter på at de andre skal bli ferdige med å spise. Jeg ser også lysene fra hodelyktene til en annen gruppe snirkle seg oppover fjellsiden – Det er ganske fint og sitte sånn. Da alle er klare begynner vi å gå. På rekke og rad med stegjern, hodelykter og staver begynner vi å gå oppover i snøen. Det er tungt og gå. Etter hvert som vi går kommer sola mer tilsynet og vi kan pakke bort hodelyktene. Det er et magisk lys og akkurat passe temperatur å gå oppover i. Etter en stund blir tempoet litt for høyt for meg da jeg til slutt begynner med å få problemer med å puste rolig. Jeg hiver etter pusten og syntes plutselig at det er kjempe slitsomt å gå.Gruppen deles opp og jeg og en til blir gående bakerst sammen med guiden. Guiden spøker, ler og peker ut retningen jeg skal gå. Alt jeg klarer å tenke på er at jeg får så vondt i hodet av at han prater så fælt. Jeg blir også etter hvert svimmel og er veldig glad for at jeg går med staver for etter at vi tok av oss steg jernene er det en sti vi går på og trår du utenfor kan man fort skli et stykke ned ( ikke skummelt) Men bare tanken på å skli noen meter ned for så å måtte gå de opp igjen er nok til at jeg må ta en pause og konsentrere meg enda mer. Jeg er ganske overasket over at jeg kjenner høyden når jeg ikke er høyere oppe enn 4100 meter. Men jeg kommer meg i hvert fall opp!! Tar det obligatoriske jeg er på toppen bildet og titter litt rundt før jeg i grunnen er klar for å gå ned igjen. Guiden derimot har lyst til å peke og forklare hvor det ene og det andre er og er kjempe fornøyd med at vi er så heldige med å ha toppen helt for oss selv. Vi 3 sitter en liten stund på toppen alene og titter utover landskapet. Det rare er at jeg ikke husker noe av utsikten på toppen alt jeg tenkte på var at jeg hadde vondt i hodet, var svimmel og at solen varmet veldig – Jeg som normalt går turer for utsikt og gjerne sitter en stund på toppen bare for å se, brydde meg plutselig ikke i det hele tatt... (heldigvis var de andre flinke til å ta bilder ) Veien ned gikk fort. Det blir etter hvert utrolig varmt, solen og snøen reflekterer godt og man kjenner det brenner i huden selv med faktor 30. Da vi kommer ned igjen til refuge Toubkal spiser vi lunsj før vi forsetter videre nedover. Jeg merker at formen fortsatt ikke er noe særlig så jeg dropper å spise og konsentrerer meg heller om å drikke det jeg klarer. På turen nedover er jeg som aldri bruker staver veldig glad jeg har disse å støtte meg på. Og sender en varm tanke til turvennen som ga meg stavene. For hadde jeg ikke fått disse hadde jeg nok muligens ikke hatt med noen staver..Jeg henger på stavnene og sliter fortsatt med hodepine og skjønner vel ikke helt selv hva som er galt. Da vi tar en pause lenger ned er det plutselig som om noen slår på ”lyset ” mitt. Hodepinen blir borte og jeg får lyst på både vann og sjokolade. Vi er nå kommer ned på 2800 meter og etter litt snacks er jeg helt fin og får plutselig masse energi, stavene kan pakkes bort og vandringen videre går veldig lett. Resten av turen videre ned til Imill går ned fra fjellet og langs elven i byen til hotellet vi skal sove på. Etter en god dusj, en bedre middag og en natt i en god seng er fjellturen over for denne gangen og jeg gleder meg allerede til neste tur

Etter en liten pause er Statskog igjen igang med storstilt salg av skogs- og utmarkseiendommer, som foregående Arbeiderpartiregjering initierte. Dette vil kunne gii svært redusert tilgang til jakt og fiske for mange med full privatisering og økte priser. I mange av område hvor det nå selges eeindommer er dette de eneste område hvor det er tilnærmet åpent salg av kort for småviltjakt og fiske. Det er ganske utrolig at dette pågår uten at det er større debatt. Ser at store interesseorganisasjoner som NJFF m.fl. ikke viser større interesse for dette, som vil være en varig endring for generasjoner.

Det er nok flertallet av befolkningen også. Men Høyre vil jo privatisere alt staten eier, ikke bare skogseiendommer. Så forslaget kommer nok tilbake om noen år. Er ikke så bekymret for dette heller, da det er tvilsomt høyre noen får viljen sin her. Du har nok rett i at det var betingelser, for å få kjøpt Borregård.

Gjør jeg? http://www.nettavisen.no/nyheter/3305052.html Det virker ikke som at skiløperne er særlig hyggelige mennesker. De kjefter på: - Folk til fots (fotspor i løypa) - Hunder (bæsj i løypa) - Truger - Akebrett - Syklister med store dekk som ikke ødelegger sporet Mangler jeg noe nå? Du tar opp temaet slitasje i preppa løyper, det var ikke det jeg mente. Men siden du likevel gjør det, så kan vi kanskje poste noen bilder av hvordan de oppkjørte løypene ser ut på sommertid. Dette er jo et fint eksempel på den mest skånsomme formen for naturbruk. Jeg tror ikke stisykling er det største problemet når det kommer til slitasje og ødeleggelse av natur i Oslos næreste og kjæreste turområde.

Fremdeles ganske mye snø når du kommer innover mot Langevann, men hjelper nok godt nå utover.

Jeg vet at mange liker å gå inn fra Stavassdalen - og over Feitskardet (eller kanskje også velfjordskardet?). En kjempeflott entre til nasjonalparken. Kjører opp ved Trofors. se f.eks. her http://stavassdalen.no/ men det spørs jo også hvor du har tenkt deg - skal du til selve Lomsdalen så kan man kjøre inn til Tosbotn og finne en vei opp der. De holder på med veiarbeide der nå - men man finner vel en trase av noe slag opp der - mot Bjørnstokkvatnan og til Breivatnan og til Lomsdalen. Er en god dagsmarsj til Lomsdalen fra Tosbotn. (Er ganske trist i starten der nå - med alle kraftutbyggingene med tilhørende leirras og ny vei under utbygging) Gåsvatnet er vel også et alternativ - om det er Elgvidda/jordbruvatnan osv som er turmålet. Jeg har også hatt sansen for å gå inn Eiterådalen eller Fjellskardet mot de nordlige delene av parken http://kjiver.no/Mosjoen1.htm

Jeg tror hver og en av oss må gjøre en politisk "verneplikt" Med det mener jeg at vi må finne det parti vi føler oss hjemme i og så jobbe innenfra. Det er ikke vanskelig å få politiske verv på kommunenivå. Meld dere inn, gå på partimøtene, send mail, prat om friluftsliv og naturvern og fortell om egen kompetanse. Da er dere inne. Mange vil bli overraske over hvor stor spredning det er av meninger innen hvert parti, men alle vil jo framstå med en grønn profil, i alle fall de årene det er valg. Jeg har selv gjort dette over en åtte års periode for en tid tilbake, men jeg lurer jammen på om jeg må i gang igjen. Skulle ideen min fange, skaff dere boka tillitsmannen av Einar Gerhardsen, her er metodikken for hvordan få igjennom vedtak. Det må komme et politisk press mot galskapen og det må komme innenfra i alle partier og ikke bare fra mer eller mindre rabiate grupperinger. Dette er vanskelig da vi itillegg har organisasjoner som DNT og andre som styres av tidligere næringslivsledere og politikere som skal utvikle og legge ting til rette. Vi eier ikke naturen, vi bare passer på den for fremtidige generasjoner.

Veldig enig med deg. Og ser man kun kapitalistisk på dette er det ingen økonomiske grunner for at Norge selger skogene til private. Vi trenger ikke pengene. Og som du også nevner, stadig mer privatisering medfører snart at det blir ulovlig med fiske. Snart må man betale tusenvis av kroner for "Eksklusivt fisk" store deler av landet. Allerede idag er det mange som driver med slik turisme, og de er med på å bryte ned allemannsretten (selv om allemannsretten ikke gir rett til fiske) vil privatiseringen på sikt medføre at folk føler seg uvelkommen på privat grunn.

Vel, på meg ble det 7-fjellstur i dag, i nydelig turvær, som BT dokumenterer: http://www.bt.no/100Sport/sprek/7-fjellsturen---Det-er-helt-fantastisk-a-ga-i-dag-755915_1.snd 8,5 timer er vel sånn midt på treet tidsmessig for ruten (tilsvarer i overkant av 4 km/t), men jeg er happy med å ha fullført - og fikk enda en T-skjorte (ingen kopper her) ved målgang Regner med å være litt støl noen dager fremover... Edit: Ingen bilder fra meg (knipset ett eneste dårlig bilde med mobilen) men den beste naturopplevelsen på turen gikk faktisk ikke an å ta bilde av. Jeg startet ved Nutec i Gravdal samtidig med soloppgangen like før kl 04:30, og på de 45 minuttene opp til toppen av Lyderhorn gikk morgenrøden over til morgensol i et aldri så lite crescendo av lyd - minst en gjøk, mange orrhaner (noen tett inntil stien) og en hærskare av vårkåte småfugl. En skikkelig trivelg start! På toppen av Nygårdslien var det for såvidt et fotoøyeblikk, men det gikk såpass fort at jeg ikke rakk noe knipsing - en hjort krysset stien 30-40 meter unna meg og damen som gikk foran meg. Vi ble stående å se på den brøyte seg gjennom krattet og forsvant, og var skjønt enige om at det hadde sine fordeler å være blant de få som startet på turen tidlig - da kunne man få øyeblikk som "folketogene" etter oss ikke ville oppleve

Fredag ble det bare en tur til Bjørndalsfjellet, i behagelig tempo, sammen med min danske turkamerat. Planen var da å gå Syvnutsturen https://7-nutsturen.dnt.no/ på Sandnes i dag, men kona ville noe annet og da er det vel best for husfreden å la henne få bestemme. Jeg har mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har gått denne turen og i fjor ble det et krus i stedet for merke. Jeg visste ikke hvilke merker jeg hadde fra før og siden jeg ikke hadde krus så ble det krus.

Har delvis gått i fotsporene til @Anders Eriksen @SRM i går. Flensmarka! Fantastisk vær og avspasering fra kontorjobb = tur. Endelig ble det Flensmarka på meg også. Bare en dagstur, men bedre enn ingenting. Ikke en sjel å se eller høre. Kun meg og småfuglene. Dessverre ingen storfugl. All snø er borte (i lavereliggende områder) more or less, men stedvis særdeles vått og vårstore bekker.

Terrengløp utføres av utøvere med skylapper når løpet pågår, og det er ingen som tenker på hvor de setter beina, det å komme fortest mulig frem er det som betyr noe. Selvsagt fører det til slitasje utover det normale. Det legitimere ikke sykling i Nasjonalparker av den grunn. Samme gjelder sykkelløp. Når du står på Dyranut og skal sykle over Vidda, så foretar du ikke en fuktmåling før du setter deg på sykkelen, du sykler selv om det høljeregnet på morgenkvisten. Er du fotturist så går du også, men det kan hende hvert steg får litt mer omtanke for hvor det blir plassert. Det er litt begrensede muligheter for å gjøre sammenlignbare valg når en triller avgårde i 15-20km/t

17 grader på fjellet idag. Ingen tvil at man skulle ut Møysalen. Ligger 23 km unna i luftlinje fra fotosted Lille Lødingen.

Stämmer inte med dom undersökningar jag har sett. Slitaget med cykel blir dock annorlunda (smalare) med cyklel än för fotgängare. Hest er det som sliter mest, mer enn motorcykel. Spis mer hest!

Halvsole er jo absolutt en ide hvis en helsole skulle føre til klemming over tærne

Hei Igjen, Renne Øst for Hanken ja. Rød strek = rapell, Blå strek = mulig å kjøre ned ved gode forhold/ferdigheter (40+ grader helning), vi sendte selve turgruppen ned med rapell. Bilde 3 er den beskrevne skavlen på Skålefjellet, 1905. Legger ved et bilde fra andre siden også, med Kåpa i bakgrunn. Jeg og en til gikk opp med Stegjern, isøks og spade og gravde oss gjennom + la opp fast tau til resten av turgruppen. Vi fulgte i hovedsak denne ruten: http://www.ut.no/tur/2.11000/ , og ja dette er virkelig en flott tur hvis fint vær Hvis du har stravakonto kan turen/ruten i sin helhet sees her; https://www.strava.com/activities/306905469 LC