Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 29. mai 2016 i alle områder

  1. Vi er ikke så langt hjemmefra, men vi er da i alle fall ute. Det blir fort noen km om dagen, i dag la vi turen til Kongsvinger Festning. Kongsvinger Festning Bra utsikt fra festningsmurene ...
    8 poeng
  2. Har delvis gått i fotsporene til @Anders Eriksen @SRM i går. Flensmarka! Fantastisk vær og avspasering fra kontorjobb = tur. Endelig ble det Flensmarka på meg også. Bare en dagstur, men bedre enn ingenting. Ikke en sjel å se eller høre. Kun meg og småfuglene. Dessverre ingen storfugl. All snø er borte (i lavereliggende områder) more or less, men stedvis særdeles vått og vårstore bekker.
    8 poeng
  3. Første fjellørreten freste i panna denne helga. Flott tur i ytre Etnefjell ble gjennomført.
    6 poeng
  4. Fredag ble det bare en tur til Bjørndalsfjellet, i behagelig tempo, sammen med min danske turkamerat. Planen var da å gå Syvnutsturen https://7-nutsturen.dnt.no/ på Sandnes i dag, men kona ville noe annet og da er det vel best for husfreden å la henne få bestemme. Jeg har mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har gått denne turen og i fjor ble det et krus i stedet for merke. Jeg visste ikke hvilke merker jeg hadde fra før og siden jeg ikke hadde krus så ble det krus.
    6 poeng
  5. Endelig var jeg klar, og forventningene var enda større. Årets første fisketur. Men ble det fisketur. Å nei da. Solen sinte fra en klar og skyfri himmel. Ørreten vaket stille og pent og slurpet i seg ett eller annet, men til tross for ett eller annet perfekt kast, fik ble det heller ikke – på meg heller. Så i stedet hengav jeg meg til yndlingsgeskjeften – et lite kosebål på blikkboksovnen og stirre uutgrunnelig utover vannet. For ofte kommer jeg ikke lenger enn dette. Av en eller annen grunn har jeg alltid med meg sjokoladepudding og vaniljesaus, og uvisst av hvilken grunn måtte jeg ha med meg to store løk, og alt ble med hjem igjen. Så derfor ble det vekselsvis å se og se – på en blankt vannspeil og på bålet, og kose litte med Lizz, hunden altså Og stort mer hendte det ikke, men det er likevel en ting som jeg alltid må le litt av, og det er teltplassen, eller mer presist underlaget. Første teltplass var på en furumo, med plenty røtter over bakken. Men etter å ha snudd og vridd litt på meg sovnet jeg blidelig. Andre natten var underlaget en smule bølgete, og særlig beina fikk lide for en bølgedal. Men en tom ryggsekk under liggeunderlaget gjorde susen. Ikke perfekt, men brukbart. Og grunnen til en smule munterhet er at hjemme har vi verdens beste seng, men der er jeg prinsessen på erten, jeg kjenner enhver brett. Og så en ting til, det hører med til sjeldenhetene at jeg blir i «baronens seng som Jippe, en hel natt. Joda, jeg sovner som regel temmelig fort, for så å bli vekket – av restless legs. Denne forferdelige lidelsen som gjør at jeg må opp – og vandre. Ofte i timer. Og knaske noe svineri, egentlig en Parkinson medisin, dopamin, som demper en del. Men så fort jeg får et steinhardt og ukomfortabelt leie ute et sted, sover jeg godt. Og dette er et velkjent fenomen. Jo, mer komfortabelt sengeleie er jo, hyppigere slår beina til. Derfor har jeg skrevet ut en blå resept på minst en tur i uken.
    3 poeng
  6. 17 grader på fjellet idag. Ingen tvil at man skulle ut Møysalen. Ligger 23 km unna i luftlinje fra fotosted Lille Lødingen.
    3 poeng
  7. Etter en liten pause er Statskog igjen igang med storstilt salg av skogs- og utmarkseiendommer, som foregående Arbeiderpartiregjering initierte. Dette vil kunne gii svært redusert tilgang til jakt og fiske for mange med full privatisering og økte priser. I mange av område hvor det nå selges eeindommer er dette de eneste område hvor det er tilnærmet åpent salg av kort for småviltjakt og fiske. Det er ganske utrolig at dette pågår uten at det er større debatt. Ser at store interesseorganisasjoner som NJFF m.fl. ikke viser større interesse for dette, som vil være en varig endring for generasjoner.
    2 poeng
  8. Dette ble debatert litt da Stasskog kjøpte skogseiendommene til Orkla. Det var da noe kritikk av at Statsskog skulle besitte ennå mer mark og skog. Da opplyste Statsskog at de ville tilby lokale skogeiere, å kjøpe noe mer skogområde så de fikke mer drivverdig skogsområde. Dette fordi mange har for liten skog til at den blir drevet på en fornuftig og økonomisk måte. Så dette har ligget "i kortene" lenge, at Statsskog skulle selge ut noe skog. Tviler på at det er snakk om store områder, men mindre områder de vil selge til lokale bønder og skogseiere. Så, jeg seer ingen dramatikk i dette. Og det er vel en grunn til, at det NÅ ikke er noen viktig tema i media. Dette er kjent stoff, for de som følger litt med.
    2 poeng
  9. Vel, på meg ble det 7-fjellstur i dag, i nydelig turvær, som BT dokumenterer: http://www.bt.no/100Sport/sprek/7-fjellsturen---Det-er-helt-fantastisk-a-ga-i-dag-755915_1.snd 8,5 timer er vel sånn midt på treet tidsmessig for ruten (tilsvarer i overkant av 4 km/t), men jeg er happy med å ha fullført - og fikk enda en T-skjorte (ingen kopper her) ved målgang Regner med å være litt støl noen dager fremover... Edit: Ingen bilder fra meg (knipset ett eneste dårlig bilde med mobilen) men den beste naturopplevelsen på turen gikk faktisk ikke an å ta bilde av. Jeg startet ved Nutec i Gravdal samtidig med soloppgangen like før kl 04:30, og på de 45 minuttene opp til toppen av Lyderhorn gikk morgenrøden over til morgensol i et aldri så lite crescendo av lyd - minst en gjøk, mange orrhaner (noen tett inntil stien) og en hærskare av vårkåte småfugl. En skikkelig trivelg start! På toppen av Nygårdslien var det for såvidt et fotoøyeblikk, men det gikk såpass fort at jeg ikke rakk noe knipsing - en hjort krysset stien 30-40 meter unna meg og damen som gikk foran meg. Vi ble stående å se på den brøyte seg gjennom krattet og forsvant, og var skjønt enige om at det hadde sine fordeler å være blant de få som startet på turen tidlig - da kunne man få øyeblikk som "folketogene" etter oss ikke ville oppleve
    2 poeng
  10. Bare for å ha sagt det, om det ikke er kjent, http://www.antigravitygear.com/shop/cozy-collection/antigravitygear-pouch-cozy/ Zip poser godkjent for mat, varme, mikrobølgeovn etc $0,60 - 0,90 per pose, men de kan brukes igjen og igjen. Pakker man måltid nr. 2 og 3 i billige zipposer og heller over før man tilsetter vann kan man iallefall bruke posen 2-3 dager på rad uten problem. http://www.packitgourmet.com/CookIn-Bags.html
    2 poeng
  11. Carina er helt sikkert et utmerket telt til sitt bruk. Exped sier selv at det er deisgnet for bruk under "moderate klimaforhold", så det er neppe det beste valget for vinterbruk eller i norsk høyfjell en høstnatt med kuling og regn. Til slikt bruk er for eksempel Orion Extreme et bedre valg. Uansett hvilket telt man velger må man inngå en del kompromisser, det perfekte teltet som passer for alle finnes ikke og vil aldri bli laget. PS: Produsenten heter Exped. Expeed er navnet på prosessoren Nikon bruker i sine digitalkameraer
    2 poeng
  12. Dere hadde helt rett. Ikke minst når det gjaldt maur, mygg og Marginata. Det var bare ett problem, strålende sol, oljeblankt vann, og ingen fikk noe. Men det var moro å se hvordan fisken koste seg. Faktisk er det første gang jeg observerte abbor som jaget i flokk.
    2 poeng
  13. Jensensild 18-25 gram. Har fått ufattelig mange ørreter mellom 1-3 kg på den
    2 poeng
  14. "Det er jo alt her - bading, klatring i fjellet, fisking og fine turer - kan vi ikke bli litt lengre neste gang!" - Martine 10 år For andre gangen tok jeg med Martine og en av hennes venninner inn til Viglesdalen for overnatting på hytta der. I strålende solskinn gikk turen i shorts og t-skjorte fra P-plassen på Nes. På denne tørre dagen spratt jentene oppover som fjellgeiter og brukte knappe 2.5 timer uten noe særlig med pauser. Sjekk gjerne med STF på forhånd om de vet om det er grupper som skal innover, så kan dere avgjøre om det er verdt å ta turen innover eventuelt reservere eget rom/senger. Dette kan gjøres på STF sine hjemmesider. Sålenge dere ankommer før kl.19 så vil det reserverte rommet ikke kunne tas av andre, men alt etter dette er "fritt" selv om man har reservert. For vår overnatting var det fullt hus i begge hyttene og vi hadde kanskje valgt en annen helg om vi visste at hele Stavanger Hockey 2011/2012 lag skulle være der Vi hadde det veldig hyggelig uansett og jentene var enige om at denne type tur skulle de gjerne gjort igjen - så ny tur om noen uker er allerede på planleggingsstadiet! Link til turen på UT.no
    2 poeng
  15. [gallery600x480] [album]448[/album] [/gallery] Produkt Warmpeace Viking 1200 Levert av Hekta På Tur Veiledande pris kr. 5.499 Fast lågpris per 2016 kr. 3.999 Fakta frå leverandør Vekt: 1.760 g Fyllvekt: 1200 g Volum komprimert: 13 l Dunspenst/Cuin: 600 EU 700 US Fyllratio: 90/10 Temperaturangivning EN standard 13537: T Comfort -10 °C T Limit -18 °C T Extreme -38 °C Fakta frå Fjellforum Vekt pakka i kompresjonspose: 1.836 g Vekt kompresjonspose: 135 g Vekt pose: 1.701 g Fakta om testperson Kvinne 34 år. 167 cm og normalvektig. Van med å ligge ute, ikkje spesielt frossen. Testkriteriar Vekt og varme Pakkvolum og dunspent Dunvandring og kvalitet på saumar Komfort og brukarvennlegheit Pris Om posen Viking 1200 er den varmaste posen av i alt fire modellar i denne soveposeserien frå Warmpeace. Den har ein romsleg mumiefasong, med tettsittande hette og varmekrage. Glidelåset er tovegs YKK, med ein brei dunfylt kuldeklaff på innsida. Det er lagt webbing (stivt band) langs glidelåset, som skal hindre det frå og kile seg. Ytterstoffet er Loft Nylon DWR+. Dette er vassavvisande, skal tole høg belastning og er lett. Modellen kjem i tre ulike storleikar for personlengde inntil 170 (short), 180 (regular) og 195 cm (large), med glidelås på venstre side. Posen er sydd med Z-kammer. Det vil seie at kammera overlappar kvarandre. Tanken er å unngå kuldebruer som typisk vil oppstå med vanlege kanalar sydd med gjennomgåande saumar. Sjå bilete i karusell. Posen er handfylt hjå ei familiebedrift i Tyskland, som har arbeidd med dunprodukt sidan 1952. Dei føretek også den siste kvalitetssjekk av produkta før dei sender dei frå seg. Dunspenst er oppgitt med minimumskvalitet. Foret i alle Vikingposane er av pustande svart stoff. Det pustande stoffet skal syte for fukttransport båe vegar, og den svarte fargen er valgt for å kunne nytte ein kvar gløtt av sol i fjellet til å få tørka ut fuktigheita me slepp ut i posen i løpet av natta. Ekstrautstyr: For den som likar enno betre plass enn det posen byr på, kan ein kjøpe seg auka omkrets på posen i form av ein dunfylt kile som er kompatibel med glidelåsa. Denne heiter Warmpeace extender og ligg per 13.04.2016 til kr. 799 Forklaring av nokre viktige omgrep Dunspenst: Duna si spenst og evne til å utvide seg vert rekna i ein skala som heiter cuin (cubic inches per ounce). Dess høgare cuin dess høgare spenst og evne til utviding. I praksis vil det då fungere slik at om ein tek like mange gram dun med låg og høg cuin inn i same jakke med same materialar, vil den med høg cuin isolere betre. Dette fordi spenst og utviding dannar eit større isolerande luftlag enn duna med lågare spenst. Konsekvensen av dette er at ein, gitt like føresetnader elles, treng mindre mengder dun for å oppnå ei bestemt isolerande effekt, dersom ein nyttar dun med høg cuin. Desse faktorane påverkar i stor grad kor godt posen let seg komprimere og kva den veg. Skalaen for US dunspenst og EU dunspenst er noko ulik. 600 EU er omlag det same som 700 US. Dunblanding seier noko om det prosentvise tilhøvet mellom dun/fjær. Ein pose merka med 95/5 dun/fjær har det varmaste blandingstilhøvet du kan få, med 95% dun og 5% fjær. Dei fleste dunprodukt i dag ligg frå 80/20 og oppover. Høg andel dun og høg cuin kostar, likeins gode materialar. Test av dunposar og ein dunpose sin kvalitet må difor alltid sjåast i samanheng med pris. Tilhøve under testing Posen har til no 15 bruksdøger. Desse har gått føre seg med eit temperaturspenn frå -20 til 0 °C, i tørt vær, og i skikkeleg vestlandsfuktig vær. Den har vore med i arcticbeddingen på pulktur, og den har vore kraftig komprimert og pakka i botnen av storsekken. Den har blitt brukt som om den var testars eigen pose, med det minimum av forsiktig handsaming det innebær å være i underteikna sine hender. Vurdering Ein finn lettare posar enn denne, som er like varm og meir komprimerbar. Ein kan også finne dunposar som er rimeligare og like varme men langt tyngre og mindre komprimerbare. Dette handlar om å sjå eiganskapane vekt, komprimerbarheit, kvalitet og varme i samanheng med pris, og konkludere med omsyn til balansen desse faktorane imellom. Vekt og varme Posen har vore brukt i temperaturar på mellom 0 og -20 °C, og prestert godt under alle tilhøve. Posen er angitt med komfort temperatur for tester (kvinne) på -10. Tester opplever at posen er langt varmare enn angitt. Ved minus 10 holdt underteikna varmen, til tross for at liggeunderlaget var hakket tynnare enn eg likar i minus 10 (låg isolasjonsevne, eller R-verdi.) Med tjukkare/doble liggeunderlag, held underteikna varmen i denne posen i -20 °C. Eg har aldri hatt så varme netter for så låg vekt, i denne prisklassa. Skal ein ha dei same temperaturangivelsane i ein lettare pose, må ein rekne med eit langt større utlegg. Konklusjonen er at temperatur sett i forhold til vekt er meget bra, betre enn det som var oppgitt. Du kan lese meir om EN standard her, og meir informasjon om R-verdi på liggeunderlag finn du her. Pakkvolum, dunspenst, dunvandring og saumar Posen ligg i mellomklasse kva gjeld pakkvolum sett opp mot angitt temperatur, til tross for bra dunspenst. Forklaringa ligg nok i ei fyllmengde på 1200 gr. dun. Det må nødvendigvis gi noko volum, sjølv med høg kvalitet på duna. Derimot opplever underteikna at pakkvolum opp mot opplevd temperatur er meget bra. 13 l for ei god natts søvn i minus 20 kvalifiserar til eit opprykk på volumvurderinga. Dette må nok også sjåast i samanheng med at ein oppgir minimumsstandard på dunkvaliteta, og ein kan rekne med at det er mykje dun med høgare kvalitet enn 700 cuin i sving. Kompresjonstrekket er solid, og kan verkeleg jobbast med utan at noko ryk sundt. Spennene er noko trege. Til gjengjeld glid dei ikkje opp før du løyser dei med handemakt. Posen hentar seg raskt inn etter kompresjon, ofte langt raskare enn "naboens" langt dyrare pose i samanliknbare klasser. Duna "fell på plass" nærast av seg sjølv, og arbeid med å "fluffe" opp og omdistribuere dun i posen finn ikkje stad. Gi han to rist i det du trekk han ut av posen og hiv han på underlaget, og det har ordna seg sjølv. Eg opplever at det skuldast utforminga på kammera i kombinasjon med dunmengda. Eg opplever også at eg av same grunn, i mindre grad enn med mange andre dunposar, opplever kalde punkt på pundersida når eg ligg. Dette gjorde nok sitt til at posen var varm nok til meg og holdt temperaturangivelsen, også den gongen liggeunderlaget ikkje var optimalt. Nokre få dunfjon har funne vegen ut av posen og inn i teltet. Dette er så få, og dei er så små at det nesten ikkje er nevneverdig. Eg har hatt dunjakker i ei prisklasse eg ikkje likar tenke på, som har lekt meir dun enn dette, med mindre hardhendt behandling. Med 15 netter har eg litt lite grunnlag for å seie noko om haldbarheit på saumar og handtverk elles. Førebels kan eg seie at saumane verkar solide, med tette, faste sting og god slitestyrke på tråd. Handtverket elles er upåklageleg. Komfort og brukarvennlegheit Hetta sitt godt, og ein får snurpa den godt igjen ved behov. Den har bra med dun, og vert opplevd som eit godt vern mot varmetap. Kuldekragen var eg i utgangspunktet skeptisk til, då endane på den berre så vidt overlappar kvarandre, og då utan borrelås, knapp eller noko anna form for feste. Skepsisen min har dog blitt gjort til skamme. Kragane tettar seg ved stramming fint til over skuldrane, og er med på trekke heile hette/halssystemet tettare på kroppen. Faktisk kan det tenkjast at den manglande overlappen med feste gjer at kragen legg seg finare til kring halsen, uten klumpar og bulkar som lagar opning for varmetap. Glidelåset er tovegs, eit must for slike som meg som vil ha det varmt kring nakken men som ofte vaknar av at føtene står i kok. Det er også ein føremun å kunne opne ved føttene på morgonen før ein kryp or posen, og få lufta fukt ut av fotenden medan posen framleis er varm. Eg har til gode å kile glidelåset, noko eg sett stor pris på både når det hastar og elles. Eg har ikkje merka noko form for kuldebru langs glidelåset, så kuldeklaffen gjer nok jobben sin. Det svarte foret i posen tørkar fort, og det funkar særs bra med tanke på å nytte kvar en liten gløtt av sol til å få varma opp å tørka ut nattas fukt. Dei fleste som har prøvd å varme opp og tørke noko i sola, anten det er for å få festevoksen til å gli lettare på skia eller å få tørka tekstilar, veit å sette pris på denne vesle detaljen som fargen på fôret utgjer. Ytterstoffet skal være vassavisande og funkar også slik i praksis. Underteikna er glad i å ta den første morgonkaffien i posen, og rett som det skvett vert det noko slubbing. Dette tørkar fort, og ser ikkje ut til å trekke inn til duna. Komforten er upåklageleg. Den moderate mumiefasongen gjer at det er mogleg å bevege seg litt i posen, utan at han vert så stor at det for ein person med "gjennomsnittleg" kroppsmasse vert for mykje å varme opp. Posen er mindre glatt utvendig enn ein del andre posar eg har prøvd, og innerstoffet vert opplevd som passeleg glatt med tanke på å kunne bevege seg utan at det "heng" fast i klea. Klimaet i posen er godt, over eit breidt spenn av temperaturar, noko som indikerar gode materialval både utvendig og innvendig. Regular vert opplevd som rett storleik til meg, og vil nok funke også for folk som ragar litt meir over bakken enn mine 167 cm. Førebels konklusjon Nesten uavhengig av korleis det går i vidare test er dette allereie veldig mykje pose for pengane. Den er funksjonell og komfortabel, med god komprimerbarheit og låg vekt sett i lys av varme og pris. Allereie ein soleklar favoritt hjå underteikna, og definitivt mitt val når det skal fornyast i familien. Dette skjedde med posen i det vidare Posen skal brukast vidare, med ei evaluering av tilstand etter 50-60 bruksdøger og igjen etter førstegangs vask.
    1 poeng
  16. Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.
    1 poeng
  17. En fin helg inne ved hytta. Mange turer både til fots - på sykkel og med båt - og telttur av den enkle sorten for å komme oss ut. Teltplass ved Antons Plass - som er fantastisk flott teltplass og fiskeplass (og også bobilplass noe som en del utenlandske turister har fått med seg) nede ved samme vannet som vi har hytta ved. Det minker på sneen i Simskardet - Børgefjell Her ved den ene av to broer ved sommerparkeringen. Elva er ganske stor. Det er ikke farlig å få dene jenta med på tur - hun vil gå! Helt til vi kommer til en av disse strie bekkene som er sånn passe til at vi ikke gidder å gå over dem.. Rotrening. Starter med tau i gummibåten, men etter ikke så lang tid ror hun selv. Jeg glemte å gi henne et sitteunderlag - så det ble ganske så kaldt en viss plass - isen har akkurat gått Avslutter helgen med at vi fikk en ørret på 845 gram - rekord for året og artig for ungene å være med på å dra den opp.
    1 poeng
  18. Du har rett i at verden går videre. Men vi har Nasjonalparker for lengst mulig å kunne bevare den uberørte naturen vi har best mulig i den stand naturen har formet seg selv gjennom 1000vis av år. Så selv om det finnes Stumpjumpere og det er aldri så gøy å sykle på stier, så har ikke sykler noe i Nasjonalparker å gjøre. Ikke nå og ikke senere. Kall det gjerne bakstreversk, men å opprettholde forbudet er det eneste fornuftige.
    1 poeng
  19. Enig med Bjørn at det er ikke noe telt som passer alle forhold. Som lett telt i sommerhalvåret, er dette er bra valg (av flere mulige). Liker særlig bredden (2 liggeunderlag), høyden og at det virker robust tross relativ lav vekt.
    1 poeng
  20. Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:
    1 poeng
  21. Vedr. grunt vann. Er det grunt kan du også holde stangen høyere opp. Jo større grader på stangen jo lengre opp i vannskorpen kommer kroken. Spesielt viktig om det er store steiner rett før land etc.
    1 poeng
  22. Jeg var i en lignende situasjon som deg, og valgte Unna, mest fordi jeg ikke kan fordra den klaustrofobiske følelsen jeg ofte får i typiske enmannstelt. Unna er svært romslig innvendig (i forhold til vekta), og er kjapt og enkelt å sette opp. Det er helt frittstående, kan stå uten plugger i godvær. Derfor er det ofte brukt av kajakkpadlere som kan slå opp teltet på berg. Ulempen er som du sier mangelen på fortelt, det gjorde at jeg spekulerte en god stund før jeg kjøpte det. Mange hekter av innerteltet på noen punkter på den ene siden, da får man litt større tumleplass til forsiktig matlaging. Når du skal inn eller ut av teltet i kraftig regn kan du også risikere at det kommer noen dråper på innerteltet, men jeg har ikke brukt det i regn selv så jeg vet ikke hvor stort problemet er. Unna virker robust, og kuppelkonstruksjonen gjør at det bør tåle bra med vind. Alle telt er kompromisser, man må finne et som tilfredsstiller de viktigste kravene man har, og leve med det som måtte være av ulemper. For meg var den romslige følelsen innvendig viktig.
    1 poeng
  23. Jeg vil heller fortsette å bruke Reinsfjell foran dette,liker ikke at stangen ikke går helt ned til bakken.samt liker jeg at ytterteltet settes opp først. Ellers ser dette teltet fint ut,bra bredde inne,to fortelt er bra.
    1 poeng
  24. TS: Er det langgrunt tviler jeg på jensensilda, da heller skjesluk. Ellers pleier jeg å finne eventuell marbakke med kartsøk/bilde - lurt å kaste utfor den. kart.finn.no pleier å ha bra bilder (det er forskjell).
    1 poeng
  25. Du har rett i det! En sluk kan være god i et vann men dårlig i et annet, men det er interessant å se hva andre bruker.
    1 poeng
  26. Noe i denne banen? http://www.aliexpress.com/item/10-15cm-Resealable-Pure-Stand-Up-Aluminum-Foil-Zipper-Packaging-Bag-Food-Storage-Zip-Lock-Package/32446069705.html?spm=2114.01010208.3.64.xTI5X3&ws_ab_test=searchweb201556_7,searchweb201602_5_10037_10017_10021_507_10022_10032_10009_10020_10008_10018_10019_101,searchweb201603_2&btsid=597b8328-b01e-4ecd-9d49-985bd39250a2 Finnes i større version også
    1 poeng
  27. Jeg har brukt Pelle endel i Lavvo. Helsport sin Finnmark, med innertelt. Der er det endel som skjer i toppen. Så høyden er i praksis ikke stort mer enn ditt telt. Men, er det flammehemmende stoff i teltet ditt? For ei og annen glo løsner under forbrenning. Dog har ingen glo kommet helt opp i innerteltet mitt, -ennå. Pelle'n brenner stort sett det som brennes kan. Men da blir det jo ikke den rolige pellets brenningen. Med 8 mm pellets brenner den stille og rolig, nesten uten røyk.
    1 poeng
  28. Har vel ikke en absolutt favorittsluk, mange av de som er nevnt ovenfor er hyppig brukt her også En av de jeg bruker fast på alle turer er denne Salamanderen som er avbildet, har den både i 12g og 18g. Men er også veldig glad i å fiske med wobblere, både i elver og stille vann (bruker ofte 10-20g søkke på fortom i vann).
    1 poeng
  29. Jeg har vært på en liten friluftstur med to venninner og en husky fra Elverum. Turen gikk i Finnskogen, trivelig å traske rundt i gamle trakter. Turen startet fra Bergeberget i regnvær. Heldigvis litt mindre en meldt, for det var sendt ut flomvarsel i område. Det ble litt rot i stivalget i starten. Det hadde vært en del tømmerhogst i område, og på grunn av det gikk vi litt feil. Derfor valgte vi å ta ut GPS kurs mot en geocache, og fulgte den til Bergsætra. Til sammen gikk vi 18 km til Renosdammen og overnattet i telt der. Vi våknet til nydelig vær, frokosten ble spist i det fri før vi pakket sammen campen. Første hinder på veien var en elv som måtte vades over, godt å ha med crocs som vadesko! Etter 1 mil i myr, kom vi fram til Steintjernkoia. Jeg hadde litt vondt i kneet dagen før, det kjentes greit ut på morgen, men smertene hadde kommet tilbake i løp av dagen, så vi bestemte oss for å være ved koia. Veldig trivelig plass, et lite myrtjern og masse skog. Koia var godt bevart, med fire senger og en stor ovn, så vi fikk fyrt litt og tørket våte sko. På kvelden koste vi oss med yatzy og prating. Teltene ble satt opp, og det ble en natt med søvn. Turen var veldig koselig, utrolig deilig å komme seg ut i skogen litt! Og myggen hadde ikke våknet enda, så vi kunne sitte ute hele tiden uten å bli plaget av disse. Jeg har laget en liten film fra turen som ligger her https://grensedager.wordpress.com/2016/05/27/video-finnskogen/ .
    1 poeng
  30. @flyfishingnorway.... Stort sett bilder av en ørret, eller fra en eller annen tur....
    1 poeng
  31. Dette er Malika, Amerikansk Bulldog, midt i tenåringsopprøret. Hun skjerpet seg etter hvert.
    1 poeng
  32. Ja til øl i pulverform. Det er vel noe som man er på trappene til å selge i Usa så vidt jeg leste. Og det er med alkohol. Slik vin har funnets en stund med det smakte vist mer sprittusj enn vin etter hva jeg leste. 48 halvlitere var jo en del. Skulle gi en vekt på 25-26 kilo eller så bare det. Har en del ganske lette ting selv. Telt på 1,7 kilo, pose på 680gr, underlag på 550gr. Men totalvekt blir høy alikevel. Foretrekker komfort, fiskeutstyr og litt god mat i tilleg til frysetørret. og det finnes som regel litt cognac og litt øl eller vin i sekken. Recon ender som regel på 18-25 kilo startvekt avhengig av lengde og type tur.
    1 poeng
  33. En ekte lettpakker tar vel med seg alkohol som både kan drikkes og koke kaffe på
    1 poeng
  34. Litt i samme situasjon. Leter ikke etter lettere utstyr lenger, vedlikehold eller erstatning av utslitte ting ser ut til å være mest aktuelt. I alle fall inntil noen lager en sovepose god for -5'C på 100 gram .
    1 poeng
  35. Har flåtten spist opp fisken?
    1 poeng
  36. Lemen er egentlig et søtt og vakkert lite dyr, til tross for at den har et litt ustyrlig temperament En kald høstmorgen våknet jeg i teltet på ei strand i Finnmark, og da hadde en lemen lagt seg godt til rette mellom ytter- og innerteltet, helt inntil hodeenden på soveposen, sikkert for å få litt varme. Da jeg pakket sammen fortsatte den på turen ned til havet.... (Bildet er av en annen lemen som katta kom hjem med)
    1 poeng
  37. Det var lite snø og det som var var vindblåst, så oddsen var litt imot meg når jeg tenkte på pudderkjøring. Satt i bilen på Oppdal og så på kartet over Trollheimen. Storlidalen fristet ikke, men kunne jeg håpe på at de siste dagers sørvestvær hadde lagt igjen pudder østafor Fulånebba? Håpet var å få ei fin nedkjøring derfra. Hadde vært på toppen før, og viste at det er rimelig bratt på toppen, så tok med fjellsko og stegjern i sekken. Parkerte i Viromdalen ved Sanden på 180m. Der lå det ikke snø, så måtte traske opp igjennom skogen med skoene på ryggen til ca 350m før jeg kunne gå videre på randonee. Lite snø var det, men det var 15cm pudder oppå hardpakka snø, så forholdene var overaskende gode. Fulånebba/Grøvelnenna sett fra Sunndalsøra (bildet har jeg tatt ved en annen anledning) Gikk normalveien opp til litt sør for Mohaugen. Her flatet det ut og jeg gikk inn mot det bratte partiet hvor jeg la igjen skiene og gravde ned randoskoene. Fjellet har to topper og går man normalruta opp ender du først opp på en litt lavere fortopp. Klyvinga opp her var grei, men noe utsatt og spennende med mye is og hard fokksnø så stegjern gjorde seg godt. Fra fortoppen gikk veien ned i skaret til enn punkt som er noe utfordrede, spesielt uten tausikring og isfrie holdetak. Fikk ikke klatra ned så mått hoppe ned ca 2.5m til steinen nederst i skaret. Steinen er nokså stor og flat, så å lande her går helt greit selv med snø på. Problemet er bare at det er ganske luftig med stup på bedde sider av det tynne skaret så man føler seg ikke helt trygg i omgivelsene. Det bratte partiet opp mot Fulånebba. Kom meg opp på selve toppen hvor det var helt vindstille, en skjeldenhet på denne tiden. Hadde tatt med meg både dunjakke, gass, feltrasjoner og masse vann så ble sittende på toppen i noen gode 2 timer til sola begynte å bli lav. Med skyfri himmel fikk jeg ett lite innslag om å bare bli på toppen utover kvelden og se om jeg får tatt noen flotte bilder av stjernene, utsikten er jo ganske fenomenal! Jeg startet med å gå opp ett tramp ned ei ny rute, ned på vestsiden i stedet for ned i skaret i nord. Jeg ville helst unngå skaret i mørket, spesielt om vind og vær tok seg opp. Så før sola gikk ned gikk jeg opp ei trygg rute ned mot vest. Tilbake på toppen ble det photoshoot mens sola gikk ned, motivene var det ikke mangel på! Panorama fra Fulånebba over Sunndalsfjorden. Vinnufjellene med Dronningkrona sees til venstre. Utsikt utover Sunndalsfjorden. Sola går ned over fjellene ved Øksendalen. Sola står i Søre Skjorta. Skjorta (1711m) til høyre. Litt etterlys står i Litlskjorta (1552m). Blåtimen med lysene i Sunndalsøra. Zoom på Sunndalsøra Hydro Aluminium Sunndal Etter at sola gikk bort ble det litt døtid mens jeg ventet på klar stjernehimmel uten lysforstyrrelser fra sollys. Startet på med bygging av en varde av snø, steinvarden så så stusselig ut syntes jeg. Etter en time hadde jag kappa ut nok firkantete til en 2m høy varde. Lommelykta plasserte jeg i midten inni varden slik at det ble blått lys av varden. Stativ hadde jeg jo ikke med meg, så jeg måtte også bygge ett snøstativ, kraftig nok til en stein på toppen slik at kameraet kunne stå stødig til å ta nattbilder i flere rettninger. Etter 3-4 timers mørke kom også nordlyset fram, som gjorde turen komplett for min del og kameraets del! Nå sitter jeg bare igjen og kunne ønsket at jeg hadde ett enda bedre kamera, for slike turer som blir så komplett som denne finnes det få av. Den 2m høye snøvarden sto nok ikke lenge på denne utsatte vindtoppen! Stjerner over Sunndalen. Nordlyset dukket opp i nordvest. Lysene som gjenspeiler seg imot skyene er fra Kristiansund (sterkest til venstre) og oppover til Kyrksæterøra. Så ut som nordlyset forsvant etter hvert så jeg startet nedstigninga. Da blomstra selvsagt nordlyset opp igjen! Noe bratt retur til fotts nedenfor Fulånebba. Litt usikker på rasforholdene så gikk lengre ned for sikkerhets skyld. Måtte så opp til skiene igjen.
    1 poeng
  38. Noen damebukser er litt breiere over baken og litt smalere i livet enn herrebuksene, men nå er vel verken damer eller menn støpt i samme forma så hvis buksa passer, kjøp den. - - - - - Men forresten, jeg vet ikke om det er helt trygt. Hvis noen husker den svenske filmen " Att angöra en brygga", så var der en viss seilbåtskipper som endte opp med "dambuksor", og de som har sett filmen vet hvordan det gikk. (For de som ikke har sett filmen så kan jeg si at det endte fatalt med en gjeng sjeletter sittende på en holme.)
    1 poeng
  39. Skjønner absolutt ikke problemet. Jo, skjørt kan vel være litt vel pyntete og luftig atti is og fjella. Men ellers, gi nå blaffen i merkelappen og ta på tøyet. Manneklær har en uggen tendens til å være noe romstore i midja, muligens grunnet verdens tendens til raske løsninger på kjøkkenet, og gjerne altfor lange i fotan. Kvinne klea er jo som damer flest, kortere og bredere over hekken, begge en absolutt fordel for fjell-tøy. Det er ikke noe særlig å ha igjen fem timer av turen med søkkvåte Bergans Breheimen bukseben, nå det kunne vært ungått med den buksa som det tilfeldigvis står WOMAN på inni, som er akkurat passe/ litt korte i bena. Vi bruker jo gamasjer uansett, i allfall her i Trøndelags myrrike tundra. Jeg bruker akkurat nå den brune utgaven av Breheimen, sitt som et skudd, passe vid over lortfallet uten å stramme, og helt perfekt i lengden. Har nettopp kjøpt en akkurat lik en i sort i tilfelle fav buksa skulle finne på svikte i sømmer eller at jeg sklir og revner hele greia. Har ødelagt noen fjellreven bukser på den måten. Kan ellers anbefale Cecilie WOOL jacket Ser ut som en tynn tynn fleece jakke, men er et fantastisk varmt plagg for småkjølige fjellturer. Den grønne. De finns også i rosa og melange gul, de er kanskje en tanke for flashy for de fleste...
    1 poeng
  40. Her er Grimm, en Boxer på 4 år
    1 poeng
  41. Nå er det jo mange som føler seg kallet til å kommentere både det ene og det andre. Jeg tror allikevel du vil få mindre reaksjoner enn jeg har fått på overvekt og gåstaver. "Burde ikke du gått på treningsstudio før å gå i fjellet?" "Staver er femi" Kanskje jeg burde satse på noen rosa damebukser
    1 poeng
  42. Jeg hadde en damemodell av en fjellreven g1000 bukse. Det var 2 farget grå som vanlig. Fant et stativ med slike til halv pris men eneste igjen som passet meg var damemodell, da tok jeg så klart den. Jeg ee veldig lite opptatt av merker og farger, heller funksjonalitet og kvalitet. Men jeg har alikvel en sperre mot rosa og slike farger da.
    1 poeng
  43. Min lille Malamute-frøken, Nemi. Hun er nesten 5 måneder gammel. Alltid glad, og alltid klar for tur.
    1 poeng
  44. siste spam fra meg på ei stund. utsnitt av spannet før tur. ha en fin søndag
    1 poeng
  45. Belika har fulgt oss i mange år. Gikk desverre bort i februar. Men etterføleren er på plass
    1 poeng
  46. Og her er jenta i mitt liv flere bilder på www.trondhagen.com
    1 poeng
  47. Her er min lille linselus/turvenn/treningskompis/wannabe fuglehund. En Lapsk vallhund på 2,5 år Så er det lillebror. Han fikk bare bli ett år gammel. En nysgjerrig bølle med masse potensiale. Vi savner han veldig. Så er det dem begge. Det er mye tenner når lapske leker
    1 poeng
  48. Beste "turbikkja" noen sinne. Fikk mange overnattingsturer med henne både i Jotunheimen og Nordmarka. Hun var en Welsh cob.
    1 poeng
  49. Noen bilder av min turkompis, Chikai. en shiba gutt, 6 år.
    1 poeng
  50. Dette ville jeg ikke ha funnet meg i. Ta kontakt med Forbrukerombudet, evt hovedkontoret til La Sportiva. Spør dem om de ønsker at et firma som yter denne typen kundeservice skal representere dem i Norge.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.