Vinnerliste

17 grader på fjellet idag. Ingen tvil at man skulle ut Møysalen. Ligger 23 km unna i luftlinje fra fotosted Lille Lødingen.

Rando turisme utøver ikke noen form for slitasje med mindre de kaster fra seg søppel, bruker ulovlig fremkomstmidler til og inn i området de besøker, eller utløser et skred som går såpass dypt at det drar med seg stein. Er det noen som har møtt en stisyklist i Nordmarka som har helt rein sykel og uten gjørme i barten.. Er bare enkel forskning som skal til: Sender man en syklist og en fotturist ut på samme runde, og ser på de etter at de har kommet frem, så burde det være lett å se hvem som representerer den største slitasjen..

Synes ikke noe om å tilføre naturen visuell støy ved å dra skrikende farger ut i den så jeg ville helt klart valgt sand eller grønn. Støy er det nok av i hverdagen ellers.

Du har selvfølgelig rett i en ting. Omfanget er et kjernespørsmål. Jeg er ikke i tvil om at diskusjonen hadde dreid seg om enhver aktivitet med tilsvarende påvirkning på omgivelsene, dersom omfanget og påvirkningen (les; slitasjen/ødeleggelsen) hadde vært like omfangsrik. At folk sykler (hvorsomhelst) er strålende. Resultatet av at så mange gjør det i "sårbar", ofte våt natur, er fortvilende. Nettopp det er grunnen til at min ambivalens i mange år har resultert i et ønske om en slags regulering. Sammenligningen med randooski er mindre relevant. Skispor er høyst midlertidig, sure gubber som mora di traff heldigvis likeså. "Usnuelige endringer" er et begrep som ble lansert parallelt med vår sittende regjering. @Gjellestad er inne på det i innlegg lenger opp (skogsbilveier feks). En nedkjørt sti i nordmarka er ikke en usnuelig skade. Men det tar en mannsalder å reparere resultatene av en håndfull personers rett til å gjøre som de vil. Dermed er jeg tilbake til at det ikke er greit. Hele debatten minner meg om min tid som motorsyklist. Jeg hadde MC av typen "umulig-å-kjøre-anstendig-mer-enn-to-minutter-før-det-vokste-horn-i-panna". Umulig var det. Og jeg er i utgangspunktet en fredelig, snill og på ingen måte rabiat type. Men på motorsykkelen ble det helt håpløst. Dagens syklister generelt, kanskje stisyklister spesielt, er kanskje vår tids svar på 70-80-90-årenes MC-"kriminelle". Kjønn, alder og respekt for andre brukergrupper er i hvert fall sammenlignbart. Jeg vet at det er ikke bare mulig, men faktisk veldig lett, å få maksimale naturopplevelser og fysiske utfordringer uten å sette spor etter seg i naturen. Vi mennesker sliter veldig med det. Derfor bør og må mange av våre aktiviteter reguleres. Mener jeg, som lider av en god dose økologisk sorg. Som forøvrig er et annet begrep jeg nylig er blitt introdusert for. Et for meg veldig treffende begrep

I det store og hele så er vel dette man på godt norsk kan kalle et "first world problem"

Det lå i min grunnholdning alltid å gå i ett med fedrelandet. Derfor var det "naturlig" også å gjøre dette når det grønne teltet skulle opp. Og mer enn en gang, ikke minst i mørke, brukte jeg til dels lang tid på å finne teltet. Godt kamuflert bak en stein, eller i et lite granholt. Da jeg skulle kjøpe nytt telt spurte ekspeditøren meg "grønt eller rødt". Et øyeblikk hadde jeg "gr" på tunga, men hvorfor ikke tenkte jeg: "Jeg går for rødt". Og nå lyser mitt lille og meget røde Akto opp i skog og fjellheim: "Her er jeg". Forrige gang jeg var på tur, måtte jeg forta en sondering i lendet. La fra meg sekk og hengte opp jakka i en busk, og tok for sikkerhets skyld og så et bilde. Jo, jeg fant både grønn sekk og grønn jakke igjen, men det var ikke fordi de var lett synlig, men fordi jeg husket spesielle ting i lendet. På den andre siden, så går også jeg i grønt. Og kommer nok til å velge denne fargen igjen. Men "siden jeg har "finni mæ sjæl" slipper jeg å å bruke en brekkfarge. For jeg føler meg virkelig vel i grønt, men ikke når det gjelder telt.

Ikke lange "turen" i dag, men særs interessant og lærerik! I dag var jeg på befaring som lokalpolitiker.

Jeg liker ikke at teltet synes godt i terrenget, så jeg ville valgt grønn eller evt sand. Jeg liker at teltet mitt sklir godt inn i terrenget. Røde, gule og hvite telt lyser opp som ei lyspære i terrenget. Det synes jeg at tar seg dårlig ut med for avslørende farge på teltet, men vi fiskere og jegere er vel ekstra glad i å ligge sånn halvveis kamuflert. Et telt i knæsjfarge er synlig på mange kilometers avstand. Så svaret på spørsmålet er vel om du ønsker å ligge halvveis skjult eller om du liker at alle rundt ser campen din på lang avstand.

Foretrekker alltid grønt selv. Syns ikke knalske farger (som rødt) gjør seg i naturen. Da vil jeg helst være litt i ett med naturen. Jeg ville derfor selv gått for sand. Synlighet tenker jeg ikke noe på. Jeg teiper alltid på noe refleks visse steder på teltet så det lyser opp hvis jeg leter etter det i mørket.

Dette er et interessant tema. Likeså håpløst og deprimerende. Jeg har selv sykla endel sti, og masse på skogsbilveier i nordmarka. Har lenge vært i tvil om jeg skal synes aktiviteten (altså stisykling) er greit eller ikke. Nå i våres har jeg vel konkludert med at det ikke er greit. Tror faktisk jeg er for et totalforbud i marka. Evt bortsett fra i definerte områder. Alle undersøkelsene gjort som konkluderer med at slitasjen ikke er større ved sykling enn annen sammenlignbar aktivitet er ikke verdt noe som helst. Forhold i USA/Australia etc kan ikke sammenlignes med norske. Ta en tur i Nordmarka å se selv. Man kan fortsette å drive selvbedrag eller innrømme at populære turstier ikke bare er betydelig nedslitt, men også nærmest okkupert av en brukergruppe på bekostning av andre. Barlindåsen er et dagsaktuelt eksempel. Østmarka og stiene rundt Sognsvann er eksempler på historie. Vedrørende klopper. Stien over Barlindåsen er i mine øyne ødelagt av ivrige og flinke syklister som har lagt metervis med klopper. Stien har fullstendig endret karakter. Er det lov, jmf markaloven? Har de tillatelse til å gjøre det? Stivettreglene til NOTS er bra. På papiret. Feks punktet om å unngå sykling i sårbart terreng under våte forhold blir ignorert av så mange at reglene er verdiløse. De har ingen effekt, folk dundrer rundt i all slags vær. Som TS er inne på, det er i dag forbudt å sykle i naturreservat. Men forbudet blir i hvert fall i bynære områder ikke overholdt. Igjen et konkret eksempel; Mellomkollen naturreservat (de såkalte "Maridalsalpene"). Joda, noen råtne egg ødelegger for resten. Men det koker dessverre ned til at en brukergruppe fortrenger eller ødelegger opplevelsen til andre brukergrupper. Det er dumt og trist at så er tilfelle. Greit er det i hvert fall ikke.

Vart ei natt under open himmel på meg sidan vêret er så bra. Sein start, liten gåtur opp til forbi Dinglavatnet til fyrste og beste soveplass. Kjapp kveldsmat for å teste ut ny brennar som enda i at eg øydela heile greia. Typisk! Tusla meg heim i 5-tida då det vart for lyst til å bedrive noko meir soving. Trur det blir fleire netter under open himmel framover, men då med sånn fæncy-smæncy augebind for å få det mørkt.

Da er Jetboil pannen blitt testet. Det første jeg gjorde var å varme opp pannen med smør i. Deretter vaske den med vann. ( Dette anbefales i alle fall for teflon panner) Så ny runde med varme og smør(=flytende Melange). Når det var varmt nok, ble to remser bacon lagt i, og så etterhvert ett egg. Både egg og bacon ble snudd med Jetboil stekespade. Dette var uten problemer. Etter maten ble pannen vasket med vann og kost, dvs. UTEN såpe. Ingen problemer og ikke noe som hadde satt seg fast. OPPSUMMERING: -Stekeadapteren passer til flux ringen, så dette er et stødig oppsett ift. til andre løsninger. HUSK å feste stekeadapteren til brenneren med snap- låsen! -Man trenger ikke mye power på gassen! ( det ser ut som om dette er en løsning som virkelig er nøysom med forbruket) -Stekespade må ikke være av metall -Ved vask, bruk kun vann og børste/svamp. SÅPE ER FY! --> Vil tro at de som er missfornøyd har enten ikke smurt inn pannen først, brukt før høy varme eller metall stekespade( som gir riper), kanskje en kombinasjon av disse. Det skal sies at Trangia pannen med fast håndtak virker mer solid.

Terrengløp utføres av utøvere med skylapper når løpet pågår, og det er ingen som tenker på hvor de setter beina, det å komme fortest mulig frem er det som betyr noe. Selvsagt fører det til slitasje utover det normale. Det legitimere ikke sykling i Nasjonalparker av den grunn. Samme gjelder sykkelløp. Når du står på Dyranut og skal sykle over Vidda, så foretar du ikke en fuktmåling før du setter deg på sykkelen, du sykler selv om det høljeregnet på morgenkvisten. Er du fotturist så går du også, men det kan hende hvert steg får litt mer omtanke for hvor det blir plassert. Det er litt begrensede muligheter for å gjøre sammenlignbare valg når en triller avgårde i 15-20km/t

Skjønner hva du mener med at den bråker .. på den annen side, teltbunnen min bråker, liggeunderlaget mitt bråker og hodeputa mi bråker også (mulig jeg skal slutte å skylde på kald sovepose og heller prøve ørepropper for å sove bedre) og det som slår meg litt med den videoen: Det ser ut som om det ikke er noe problem å tippe baklengs ... er ikke helt sikker på hvor mye avslapping det hadde blitt der altså Må nok i alle fall prøve den der et eller annet sted før jeg gjør den investeringen. Ikke for det, jeg har vel egentlig kjøpt nok turutstyr for en god stund. Kanskje jeg skal prøve å bruke det litt før jeg kjøper noe mer

Snøen var hard og fin nå på mandag. Kun helt på siste delen av turen det var snødekke også, ellers var det bare noen få korte fenner å passere. Finnes flere steder det er mulig å slå opp telt på vei inn. Spesielt om du har et frittstående telt du kan slå opp på steingrunn eller slår opp på snø (med snøplugger). Lar seg nok gjøre å finne en bar jordflekk også til å sette opp teltet. Eneste plassen som er farlig er om du går for langt utpå snøfonna når du skal fotografere bolten. Her er det stup rett ned og snøveggen en loddrett, så hold god avstand til kanten, snøen kan brekke av eller skli ut. Bolten i seg selv er jo også farlig, faller man her faller en kun en gang, men denne er like skummel hele sesongen.

Vi har ikke kommentert det, men det har ikke gått upåaktet hen ...... ikke at det er noe galt i det altså

Hei Nå er det visst syklet over Hardangervidda - kanskje ulovlig? Det var visst en tråd om det her en gang? Eller jeg så det annet sted. Man kan jo forestille sig å åpne for sykling i en trase på traktor vei nord - syd og en trase øst vest? Og så la det være forbudt ellers. Det er så et spørsmål, hvor mye det vil bli respekter, bl.a fordi fat-biken åpner for nye muligheter. Jeg har selv syklet på Hardangervidda, men det ble på de autoriserte veier. Var forsøksvis på en traktorvei, men det ble for klønete og steinete med lastet sykkel og husky foran. Det kan være fullt relevant å gjøre kano forbudt i nasjonalpark, hvis det er noe spesielt å verne i vassdraget. Det kan være fullt relevant å gi totalt ferdselsforbud i verneområder, hvis de skal bevares i ur tilstand, selv om ingen så kan se det (@gjellestad). Neppe relevant i Norge, men Svalbard blir ganske nedslitt av turisme. Sørpolen burde nok ha total ferdselsforbud for turister og diverse kryssinger, fordi de alle forutsetter bruk av fly, snøskuter til inn -ut mm. Vitenskapelig forskning kan være unntaket. hilsen elgen

Jeg jobber dugnad for DNT for å øke bruken av skog og fjell, og jeg kan love deg at det ikke har noe med inntekten å gjøre. Ett av mine mål i livet er å få flere ut på tur, fordi det rett og slett beriker livet til folk. Det er tilogmed bevist at hjernen endrer seg når man er ute, og man blir mindre utsatt for de psykiske påkjenningene som kommer av regninger, stress fra jobben, ting som ikke går så greit også videre. http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ny-forskning-Selv-korte-turer-i-naturen-forandrer-hjernen-592546_1.snd

Fant akkurat en veldig bra nettside til deg! - "Refuges" (hytter) http://www.savoie-mont-blanc.com/en/offre/recherche/mountain-huts-and-gites/8/~~~mountain-hut~~~/%28page%29/1 Om du klikke på "carte" får du se hvor er alle hyttene i området! Mange hytter tillater telt rund hytten, men kanskje best å spørre dem på forhånd (da kan su spørre på fransk: "Est-ce que nous pouvons camper autour du refuge?", og om de skriver "oui" så er det helt fint til å telte)! - og her under kan du se hvor er campingene. Vi har jo en del campinger på fjellet i Frankrike! Best å velge "aire naturelles" eller "camping à la ferme" som har krav til å ikke tilrettelegge for mye naturen, de har ofte litt mer "enkle infrastrukturer" men du har da mer følelsen til å være i naturen. Om du er heldig får du også kanskje melk rett fra kuene, og god ost som de lager selv...nam nam nam!: http://www.savoie-mont-blanc.com/offre/recherche/campings/3/~~~camping~~~~/%28page%29/1 - om du har lyst til å bestemme dag på dag, så anbefaler jeg deg dette: kjøp en IGN kart på 1/25 000: da har du indikasjonene om hvor er campingene og hyttene. Så spør til " office de tourisme" en liste til alle de hyttene/campingene med telefonnummer. Så ring du den dagen i dag og spør om de har plass til dere. Campingen kan være helt full på de stedene som er veldig kjente (jeg husker at det ble noen camping hvor de hadde ikke noe plass selv for en liten 2 mannstelt så måtte jeg gå til den neste camping -- en gang måtte je også telte rett foran døren til en tom karavane siden det var så dårlig plass!!). Du skal spise veldig god røket skinke i området; "Aoste skinke" er veldig kjent! Og selvfølgelig også veldig god ost...(jeg er sulten bare med å tenke på ostene fra fjellene...)

Denne turen er ikke verre enn høyfjellet her hjemme, og hvis jeg ikke husker feil er det kun den første etappen fra Landmannalaugar som går noe særlig høyt til fjells. Ellers går man stort sett lavere nede, og det er nok av plasser hvor man kan få ly for vinden hvis det blåser opp. Jeg gikk denne turen med et Nordmarka 2 telt, og hadde ingen problemer med dette teltet, til tross for ganske dårlig vær og mye vind.

Skulle jeg brukt teltet mest som vintertelt ville jeg nok tatt rødt. Som allround telt ville jeg nok valgt grønt. Sklir bedre inn i omgivelsene og gir litt mer varme fra sola inn npr det er kjølig. Som rent sommertelt ville jeg valgt sand, den er lysest og teltet vil ikke bli så varmt.

Eventuelt "No WiFi, great connection"

Dette har vært en drøy måned. Bursdag og diverse andre sparepenger har fått bein å gå på. Tarptent Moment DW Med 2 innertelt og crossing pole som gjør det selvstående. Exped Synmat UL 7 M Black Diamond ReVolt Noe småstæsj fra Zpacks: Multi-pack, pillow dry bag Ny kniv To sovepose-linere fra STS. Tør ikke regne på hva det har kostet meg, men alt er kjøpt for å bedre turopplevelsen Planlegging er nesten halve turen for meg, og da er det veldig gøy med pakkelister. Selve ruten skal aldri planlegges i detalj før avreise da det ødelegger friheten for meg når jeg er ute på lengre turer, men å lese seg opp på området, studere kart, lage pakkelister, undersøke utstyr, se på bilder og filmer fra både turer i området jeg skal til og fra utstyr er veldig kos med kaffekoppen ved siden av.

Største faremomentet vil nok være bilturen til og fra turen din

Dette forumet har dårleg innverknad på meg... Vart plutseleg bestilt Jetboil Zip med presskanne-lokk frå XXL... og for å sleppe å betale frakt måtte eg berre ta med ein turwok frå Eagle products og ein Trangia 4,5l kjele i same slengen. Akkurat dei to siste tingane har eg faktisk tenkt på ei stund, så då var det vel kanskje på tide? Har forøvrig fått Tarptent Scarp1 som eg bestilte, og gler meg til å teste det ut på padletur rundtom Tarva i helga!

For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:

Jeg klarte ikke la være, så jeg kjøpte en på gsport i går. 999 kr på prislappen, 1199 i kassen, men fikk den til nettpris 366. Jeg fikk med adapter for kasserolle/stekepanne.

Dette er Malika, Amerikansk Bulldog, midt i tenåringsopprøret. Hun skjerpet seg etter hvert.

Gjøk, Grepplyng i blomst – og meg. Værgudene, eller hvem som nå bestemmer været, er ikke alltid like enkle å forstå. Søndag var det grisevær. Onsdag, sommer og sol – i mai. Uavhengig av forpliktelser – sosiale eller andre, med et oppsett som denne onsdagen, måtte det bli tur. Sol fra skyfrihimmel, god temperatur og lite vind. Så nær det perfekte som det er mulig å komme. Og en rundtur i Madland hadde en stund stått på ønskelisten. Jeg var så heldig å få til en tur i fjor, i omtrent samme været og med omtrent de samme forholdene. Det fristet sterkt til gjentakelse. Selv med 10 grader fra morgenen av, var det bare å finne fram sommertøy. Kortbukse, lett ullbluse med korte armer. Etter å ha vært innlåst i Gore-Tex hele vinteren er det mer enn greit å få på andre filler. Og det går faktisk fortere med kortbukse og bluse i fint vær… Jeg var tidlig oppe, og ute av huset før ni. Bare litt over halv ti, hadde jeg sekken på ryggen og var klar til å ta fatt på bakkene opp mot Vådlandsnuten. Det gikk greit i bakkene. Det er ikke alltid like enkelt å holde en fart som gjør at det «bare» går passe fort, men det er ofte «passe» fart er det greieste. Det var kjekt å være på tur i Madland. Et stykke langs Fisketjønn, gol gjøken. For første gang i år - for meg. Det er sommer….. Det lå riktignok noen fenner i nordhellingene, rester av vinter, men jeg krysset bare en fonn på hele turen. I le for vinden ble det varmt. Selv helt oppe på toppen av Vådlandsnuten var det ikke nødvendig med ekstra tøy. En behagelig nedkjøling. Og helt på toppen kom dagens andre sommertegn. Jeg fant Grepplyng blomster. Nå må det innrømmes at jeg leter hvert år etter denne spesielle planten, som for meg er sommertegnet. Den finner jeg bare oppe i høyden – i heia. Med grepplyng i blomst, har sommersesongen startet. Den første kilometeren nedover mor Rolighetsdalen er ikke helt grei. Det er merket, men ikke særlig oppgått sti. Ved Rolighetsvannet og videre mot Hanklatjønnå, kommer stien inn på en gammel driftevei. Her gikk sauedrifta i gamle dager. Og det merkes, svært greit å gå, og jeg er i hvert fall aldri i tvil om at stien går på rett plass. Det kan se ut som om den går unødig rundt et par plasser, men jeg ville i hvert fall ikke forsøke å korte ned ruta. De neste kilometerene går i vekslende heiaterreng. Nettopp slik jeg liker det. Fjell rundt, knauser og bakker, vann og myr. Med blå himmel og grei temperatur, ble turen over denne heia, skikkelig fin. Det er nesten synd å forlate heia i slikt vær, men for å nå bilen må jeg ned Maribakken og over flyene mot Fisketjønn. Det ble etter hvert merkbart at jeg hadde vært på vei i opp mot tre timer. Det var fortsatt noen kilometer igjen, og jeg lurte på om jeg skulle ta en pause. Det ble det ikke noe av – det er helt greit å gå videre når bilen ikke er mer vel en halvtime vekk. Det siste stykket langs Fossebekken går på godt opparbeidet drifteveg. Det er en del slike «kulturminner» rundt om, og jeg synes personlig at det er greit å bli minnet på slitet i gamle dager. Vi har det greit, og i hvert fall på en dag som denne – sol sommer og skikkelig gode forhold for tur. Les hele artikkelen

Snella bør stå i stil til stanga og slukene du fisker med. Personlig bruker jeg 2500-snelle, men jeg bruker da mye lengre stang enn 9 fot til fjellfiske. Hovedpoenget med mono/fluorcarbon-fortom mellom multi og sluk er at du ikke skal slite multien mot stein, både når du sitter fast i botn og når du har på storfisk. Jeg har bruker 0,12-0,15 multi og mellom 0,30-0,38 fortom.

Whippet Julian (snart fire år) er alltid med på tur

Har vært på sightseeing på Sjusjøen i dag. Der er det hvitt som dominerer terrenget rundt kuåsen og mot øvre åstbru. Birkebeiner -veien- er fremdeles stengt den strekningen. Kjørte så ned til bergundhaugen og opp ljøsheim og til kvarstadsætra. En del snø i granskogen selv om det ser bart og fint der det er åpent. Øyungsfjellet og raufjellet er og veldig hvite enda..

Det ble en tur til i pinseferien i Trøndelag, denne gang til Høgråna sammen med mor og svigerinne. Kan ikke klage på trønderværet i kveld, her er utsikten sørover mot Folda: I nord ser man Vega i disen mens Leka er klar: Veien ned var enkel - gå mot solen og Vikna-øyene: Fint å få noen sånne turer når man tar noen feriedager i barndommens rike

En kjapp tur til Fagerlivatnet i Nærøy, for å stemple et "turtrimkort" (sammen med min spreke mor). Prøvde noen få kast med fiskestangen (aner ikke om det er fisk i vatnet overhodet), men det var såpass med vind der oppe at vi dro nedover igjen ganske raskt. Flott tur

Stod opphold på værmeldingen så fikk tatt en tur idag også! Passer hunden Kry så hun ble selvsagt med på tur. Var en ny tur for meg, endte opp med å gå litt feil. Pytt sann. I høyden var det svært tåkete, men litt lavere i skogen er det nydelige farger. Forelsket i våren!

Ignorerte værmeldinga og reiste avgårde uten mål og ingen større mening enn å lufte voffsen i dag. Pleier å bli litt mer spennende de turene jeg legger litt mer planleggingsarbeid i, men i dag ble det en skikkelig oppdagelsesferd. Og hva fant jeg? Ikke stort annet enn en lang skogsbilveg, som gikk mer oppover enn jeg trodde (oppdaget jeg når jeg skulle gå ned igjen) Ikke den mest spennende turen, men fant da litt utsikt (til tross for noen regntunge skyer). Det lille regnet som skulle komme, skulle selvsagt treffe meg ... var litt vått siden jeg like gjerne la igjen regntøyet hjemme men men ... bikkja var fornøyd så målet ble nådd. Så på kartet i ettertid at det hadde vel vært noen andre stier å følge enn en skogsbilveg, det får bli neste gang. Utsikt mot Eidsfjell i dag også ... Regnværstur ...

På søndag gikk turen til Vollasetra og videre oppi traktene der. Det var snøfritt frem til Vollasetra (ca. 750–850 moh.). Opp til 1000 moh. var det ufyselig grøtsnø, som verken egnet seg til ski, truger eller føtter. Fra 1000 moh. og oppover var snøen kram og fin, skjønt truger var nødvendig ca. neste 200 høydemetre. En spontan tur innom Innerdalen endte selvsagt med at jeg ble der natten over. Enhver hadde gjort det samme i det været som var mandagen! Værmeldingen lovet en håndful timer med klarvær og opphold på tirsdagen – nok til et forsøk på tårnet – men akk. Snøbygene sluttet aldri. Bare for å få gått litt, ble det en tur innom Vassfjellet på vei hjem. Nå er endelig Vassfjellet så godt som snøfritt. En sterk kontast til helgen for to uker siden, da snøen startet på 330 moh. Ikke la deg lure av den blå himmelen; det kom både hagl- og snøbyger mens jeg var der.

Da var akka dome 3 slått opp i hagen, virker som et veldig romslig å fint telt. Så det fulgte med lin for sømmene, er dette noe man skal ha på hvis det lekker, eller noe man bør ha på med en gang?

Skjønner absolutt ikke problemet. Jo, skjørt kan vel være litt vel pyntete og luftig atti is og fjella. Men ellers, gi nå blaffen i merkelappen og ta på tøyet. Manneklær har en uggen tendens til å være noe romstore i midja, muligens grunnet verdens tendens til raske løsninger på kjøkkenet, og gjerne altfor lange i fotan. Kvinne klea er jo som damer flest, kortere og bredere over hekken, begge en absolutt fordel for fjell-tøy. Det er ikke noe særlig å ha igjen fem timer av turen med søkkvåte Bergans Breheimen bukseben, nå det kunne vært ungått med den buksa som det tilfeldigvis står WOMAN på inni, som er akkurat passe/ litt korte i bena. Vi bruker jo gamasjer uansett, i allfall her i Trøndelags myrrike tundra. Jeg bruker akkurat nå den brune utgaven av Breheimen, sitt som et skudd, passe vid over lortfallet uten å stramme, og helt perfekt i lengden. Har nettopp kjøpt en akkurat lik en i sort i tilfelle fav buksa skulle finne på svikte i sømmer eller at jeg sklir og revner hele greia. Har ødelagt noen fjellreven bukser på den måten. Kan ellers anbefale Cecilie WOOL jacket Ser ut som en tynn tynn fleece jakke, men er et fantastisk varmt plagg for småkjølige fjellturer. Den grønne. De finns også i rosa og melange gul, de er kanskje en tanke for flashy for de fleste...

Etter 3-4 års bruk oppdaget jeg i fjor ved en tilfeldighet at en av turbuksene mine var ment til damer, og vet du? I couldnt care less.

Det holder ikke å trykke Liker på den, den der lo jeg HØYT av

Dette med filming er totalt ukjent område for meg, og da har vi ikke engang begynt å snakke om å sette seg ned og redigere! Men en gang må være den første. Denne uka hadde vi en fin, spontan ettermiddagstur ned Åsta. To packrafter, en voksen, en femåring og ei åtteåring. Åtteåringen er skipper på egen raft. Ungene digger det, jeg digger det og vi har hatt mange flotte opplevelser i båtene. So, I give to you: Packrafting ned Åsta - Stryk og stille vann. En liten nybegynnersnutt på rundt tre minutter. Snurr film!