Vinnerliste

Det ble en flott liten kveldstur i går, fikk til og med lurt med et par andre damer. Har store planer om å ta med dykkerbrillene en gang i nærmeste framtid, for det er utrolig mye artig å se på bunnen av havet. Men i kajakken ser man jo kun ordentlig når det er helt stille på overflaten. Alle bildene og blogginnlegget finner du HER.

Pakke komprimert. Hver ting på fast plass har jeg gitt opp, nesten. Etter å ha gått over fra 90 liters sekk til 65 måtte jeg ta noen grep. Pakke i små poser i stedet for en store x ørten. Jeg hverken har eller vil ha alt inne i sekken. Derfor har jeg rullet sammen liggeunderlaget rundt Aktoen og festet de under sekken. Og blir jeg overrasket av et kraftig regnskyll, er det raskere å sette opp teltet, enn å skifte til regntøy. Regntøyet er også plassert utvendig, under lokkremmene slik at det også er raskt å ta på. Apropos regntøy og fjellravenbuksa. Jeg kan ikke fordra å trekke regntøyet over yttertøyet. For å lette omkledningen, og slippe å ta av støvlene har jeg sydd 60 cm lange glidelåser på innsiden av buksa. Dermed er den lett å ta av . Om nødvendig tar jeg også på en superbukse. Også den med isydde glidelåser. Men tilbake til sekken. Hvordan få plass. Det første var å fjerne det meste "kjekt å ha" Det som aldri ble tatt i bruk likevel. Dermed sparte jeg betydelig vekt og volum. Det meste av utstyret har jeg pakket i selvlagede pakkposer, og får med meg minner fra et tidligere telt på kjøpet. Utenpå hver pose har jeg skrevet hva den inneholder. (men jeg har alltid i tankene at selv tynt teltstoff veier "noe", så det som ikke trenger beskyttelse, (ref Listhaug) får et strikk rundt seg). Det første som blir trykket på plass er soveposen. Deretter presser jeg småposene "innimellom og nedimellom" den. Deretter kommer 4 poser av det som bygger en del på plass, pose for kokeutstyr, pose for mat, pose for genser. og pose for det meste av fiskeutstyr. Og rundt disse er det utrolig hvor mye jeg får presset inn. Og enda har jeg en del plass som - utnyttes maksimalt. Dermed får jeg plass til alt, men hva med oversikten, hvordan finne frem? Egentlig ganske lett, fordi 90% av tingene skal ikke brukes før jeg etablerer leir. Ting som skal brukes underveis er plasser i sidelommene og på toppen i hovedrommet. Og så har jeg den den som hindrer det komplette kaos. En superlett bag fra Biltema, som engang rommet et oversegl for bil. I denne "bag diverse" legges det som jeg tar opp for å finne det jeg leter etter, Og nå forsvinner mat som ikke fikk plass i matposen ned i en tynn plastpose, og fiskesakene i en ditto. Og dermed preges leiren av fred, ro og orden. Hvert fall for en stund

Tur i lånt fiskekajakk i dag. Søkkevåt uten å velte.

Med florlett regn, mild vind og alt fra bjørkeskog til høyfjell ble dette en tur for sansene. Den startet ved driftsbygningen på Oaland og endte opp rett forbi Holtastølen ved fjellet Salen. Vel rigget til i lyngen ble lunsjen inntatt med majestetiske Lysefjorden som utsikt - bedre kan ikke jeg få det. Beregn 2,5 timer opp og 2 timer ned i normal gange. Hvor lang pause du tar blir opp til deg Merk at du også kan kjøre til Skrøyla/Fossmork og gå opp til endepunktet på denne turen ved fjellet Salen, da får du bare 30 minutters gange opp til det flotte utsiktspunktet mot Lysefjorden. Link til turen her Husk at du ved start av turen går nordover, det er et kart fra Forsand kommune som viser en turvei mot øst men denne skal altså ikke følges. Om du er usikker ringer du på hos meget hyggelige Svein Oaland som eier gårdsbruket og sjekker dette + om det er greit å parkere der du velger å gjøre det (helst ved "hevda" kummen til høyre for låven. Fantastisk utsikt ned mot Haukalivatnet Rødmerkinga merker tidens tann men det var veldig greit merket på denne turen og ikke vanskelig å finne frem i det hele tatt. Det er så grønt nå på denne tiden at det nesten er overveldende. Stoppet og luktet på regnfriske blåbærplanter - det lukter mer enn man skulle tro! Tjørna - her ligger det to hytter som nok begge tilhører de på Haukali, men dette fikk jeg ikke sjekket opp for sikkert. Ved Tjørna går turen opp til venstre for hyttene, men jeg snudde meg og kikket tilbake til den ene hytta - hvilken utsikt! Hagadalen - det begynner å lukte høyfjell her og det er tydelig at snøen forsvant for ikke lenge siden. Lyse sin meget velholdte hytte ved Store Hellesvatnet - lurer på om denne kan leies? Den "nye" Holtastølen, den gamle sto til forfalls. Lurer på hvem som eier denne? Utsikten mot Lysefjorden er spektakulær og lunsjen inntas med ro i sjelen.

Det ble en tur til i pinseferien i Trøndelag, denne gang til Høgråna sammen med mor og svigerinne. Kan ikke klage på trønderværet i kveld, her er utsikten sørover mot Folda: I nord ser man Vega i disen mens Leka er klar: Veien ned var enkel - gå mot solen og Vikna-øyene: Fint å få noen sånne turer når man tar noen feriedager i barndommens rike

Planlegging er ikke helt min greie. I dag (lørdag) hadde jeg ingen andre planer enn at jeg skulle på tur. Bestyrerinnen tok av gårde grytidlig, og vil ikke være tilbake før neste uke. Det var med andre ord ingen grunn til hastverk. Likevel sto jeg opp før 8, var klar for tur i god tid før 9. Uten å ha bestemt hvor turen skulle gå. Egentlig var det verre – jeg gjennomgikk alternativene, og prøvde å ta hensyn til broderen og hva han eventuelt ville kunne være med på av tur på søndag. Og broderen er også i «syden» hele uka. Alzheimer på gang? Bynuten var et alternativ. Vådlandnuten ligger nå der og er over hundre meter høyere opp i lufta. Jeg tok mot Ålgård, og kunne vente med å velge. På veien oppover slo det meg at jeg faktisk kunne kjøre opp i Hunnedalen for å sjekke forholdene innover mot Blåfjellenden. At jeg ikke hadde tenkt på det før. Jeg hadde tenkt på en tur til Blåfjellenden, men da med overnatting. Værmeldingen satte en stopper for det. Jeg så ikke for meg å suse rundt i snøhaugen alene i kuling og regn… Lørdagsmorgen regnet det ikke. Det var lovet regn senere på dagen, men da jeg startet var det tørt. På vei oppover ble været ikke dårligere. Parkeringsplassen var skåltom. Ingen andre var så tidlig ute, og det var vel tvilsomt om det ville være andre ute i snøhaugen senere, utenom meg. Det er ikke helt vanlig å gå innover mot Blåfjellenden på beina, i mai. Første turen går normalt i månedsskiftet mai/juni. Jeg var forberedt på snø langt ned og mer oppover. Det lå noen små flekker og en liten fonn i Oleskaret. Helt som vanlig for første turen. Over skaret var det mer vinter enn vår. Jeg har gått her noen ganger under liknende forhold, og det er «bedre» å gå rundt snøfennene enn over de nederst. Jeg gikk noen omveier for å slippe snø. Det er ikke bare muligheter for skade ved gjennomtråkk, men også tyngre og gå i snø. Ett stykke før Fossebekken var det snø nesten over hele fjøla. Det var enkelt bare områder, men det ble bare mer og mer snø. Ikke uventet, og ganske normalt. Imidlertid så det ikke ut som det var store mengder snø. Jeg tror snøen vil for en stor del forsvinne med den meldte varmeperioden. Neste elg vil det antakelig være greie forhold innover. Fossebekken kan bli et hinder. Den var ikke større enn normalt ved mye regn – eller lite snøsmelting, og grei å komme over denne gangen. Jeg hadde ikke tenkt hvor langt inn jeg skulle gå. Det ble litt sånn: klarer du den så klarer du den også. Til halvveis inn mot hytta. Oppe i høyden var det skiføre, og regn. Regnet kom gradvis. Med vinden bakfra, kjente jeg ikke noe særlig til nedbøren på vei innover, men da jeg skulle ta noen bilder bakover, kunne jeg godt kjenne at det ville bli en sur tilbaketur. Nå ja, Gore-Tex er gode greier, og holder i hvert fall vannet ute – og svetten inne. Nedover er også greit. Det er vesentlig lettere å gå nedover fennene – rett over alt i bein linje. Og egne spor å gå i. Det gikk kvikt tilbake. Det ble tre timer godt og vel, på beina. Jeg fikk sjekket forholdene, og det blir overnattingstur neste uke. Jeg gleder meg alt.

Hei, jeg heter Isak og er en friluftsinteressert ungdom som har startet en blogg om friluftsliv - om noen er interessert kan dere lese mer her: https://isakfriluft.wordpress.com. Jeg er mest på tur i indre Agder, men har flere turer i hele landet.

I dag har jeg og Brutus utforsket Gjuvsgrendi og Åsbøseterdalen ... det er som navnet tilsier et juv og en seterdal Klarte ikke å få frem "juv-følelsen" på noe bilde men der var det langt ned visse plasser! Har en topptur eller to der inne jeg skal få gjort unna, så neste gang skal jeg spandere de 70 kr. i bompenger og kjøre en 7-8 km lengre inn enn det jeg gjorde i dag, ikke helt umulig at jeg skal bruke det som utgangspunkt for en telttur ved en passende anledning heller. Så, da er ferieuka nesten til ende og det er på tide å sette kursen tilbake mot hjemlige trakter, til neste gang det passer å ta en tur ...

En kjapp tur til Fagerlivatnet i Nærøy, for å stemple et "turtrimkort" (sammen med min spreke mor). Prøvde noen få kast med fiskestangen (aner ikke om det er fisk i vatnet overhodet), men det var såpass med vind der oppe at vi dro nedover igjen ganske raskt. Flott tur

Testvinneren for lette tomannstelt i Fjell og Vidde får man til 5999 på XXL nå: https://www.dnt.no/test-tomannstelt/ Heller ikke noe ekstremtelt, men solid nok til fjellbruk.

Problemet er ikke panna, men varmekilden. Vekt: 1 156 gr. Vekt 2 980 gr Brensel: 0 gr

This video will make you smile:

45kg veide sekken når jeg dro på 4 dagers rypejakt tur i høst

Holder lenge med ei 1000 snelle. Men kjøp en kvalitetssnelle, helst med frontbrems når snellene er små, ettersom bremsen alltid er bedre med frontbrems da det er plass til større skiver. Stradic 1000 C14 snelle. Holder i bøtter og spann, rask nok utveksling slik at den passer til ørret når den er på sitt mest aktive. Også veier den også litt mindre Har selv brukt en Stella 1000 til karper på 4kg, og det er fisk som går ørreten en høy gang i styrke. Så det er heller mengden snøre som betyr noe. Ett tips er å fylle på med multifilament i bunn, og ha 2m fluorcarbon som fortom. Denne er både usynlig i vann, og tåler mer slitasje mot stein o.l enn vanlig mono.

Var tidlig opp i dag for en formiddagstur i Sveio med fiskestanga. Det ble to i håven til slutt.

Ignorerte værmeldinga og reiste avgårde uten mål og ingen større mening enn å lufte voffsen i dag. Pleier å bli litt mer spennende de turene jeg legger litt mer planleggingsarbeid i, men i dag ble det en skikkelig oppdagelsesferd. Og hva fant jeg? Ikke stort annet enn en lang skogsbilveg, som gikk mer oppover enn jeg trodde (oppdaget jeg når jeg skulle gå ned igjen) Ikke den mest spennende turen, men fant da litt utsikt (til tross for noen regntunge skyer). Det lille regnet som skulle komme, skulle selvsagt treffe meg ... var litt vått siden jeg like gjerne la igjen regntøyet hjemme men men ... bikkja var fornøyd så målet ble nådd. Så på kartet i ettertid at det hadde vel vært noen andre stier å følge enn en skogsbilveg, det får bli neste gang. Utsikt mot Eidsfjell i dag også ... Regnværstur ...

Ja jeg har rukket å lese litt på forskjellene etter at jeg bestilte Jetboil Zip og etter at jeg la ut spørsmålet her. Men takk for svar:-)

Ser den, helt optimalt blir det kanskje ikke, men kanskje godt nok. Zip har også en billigere/enklere brenner enn de andre modellene så den mangler litt på fin reguleringen Nå hadde ikke XXL adapteren inne så den bestille jeg hos Outnorth på fredag. De bruker vanligvis noe få dager på å levere. Jeg fyrer opp så fort jeg har den i hus.

Enig med Bjørn. Har vurdert mange telt og for vår-høst selv.. tror dette duger også i fjellet. Plenty barduner og høy kvalitet på stenger og duk.. Men ikke for vinter.. Bredere enn Helsport sitt Reinsfjell 2 og..

Kjøpe Jetboil Zip hos XXL for 367.- De har for tiden en priskrig med Gsport. Kjente ikke mye til Jetboil fra før, men dette ser veldig bra ut. Kaffe presse og steke adapter/pot support er det også. Sparer volum og vekt i sekken med denne. Skal ha den med på neste tur. At brenneren med adapter også kunne brukes sammen med stekepanne var et must. Tar den også med som reserve når kanosesongen begynner på Hardangervidda.

Det er jeg ganske sikker på det gjør, det har i stor grad samme materialer (duk) som Orion Extreme. Men Carina er ikke et "ekstremtelt" beregnet for vinterstormer. De kriteriene du lister opp (vekt og pris) gjør at du må inngå en del kompromisser, og selv om jeg ikke har prøvd Carina, vet jeg at Exped lager svært gode og robuste telt.

Har du sett dette teltet? https://www.oslosportslager.no/produkt/carina-ii-tomannstelt-36439.aspx Expeed Carina er bredt nok til 2 LW Expeed liggunderlag (130 cm) og har to innganger, veier ca 2,5 kilo og koster under 5000. Om du er medlem i Oslo Skiforening, og DNT? får du ytterliggere 20% (kr 4000) Har dett teltet selv og liker det godt!

Denne var ikke dum! Litt tung for lett tur, men for "camping" må det jo være helt topp. I tillegg kan den jo brukes som tidenes største pakksekk Jeg gikk for en Helinox Groundchair til sommerturer når Downmaten og chairkit ikke er med. Veldig fornøyd med den, men krever litt isolasjon i bunn om det er kjølig.

Når det gjelder å våkne tidlig på morgenen så kan det være flere grunner til det. For det første så er det gjerne tiden på døgnet der er kaldest ute. Har du da en pose som er litt for tynn vil du merke det lettest da. for det andre så er det gjerne på den tiden en merker at en må pisse. Da er det like greit å gjøre det med en gang enn å prøv sove videre. Det blir bare urolig søvn og våkner fort igjen og fryser. for det tredje er det viktig og ikke legge seg med for mye klær i posen. Kanskje fristende å ha det gått og varmt når man legger seg men fort gjort at man svetter en del mens man sover. Da blir pose og klær rå og det føles kaldt. Jeg legger meg alltid med minst mulig klær, ofte bare boxer. Tar jeg heller på en trøye hvis jeg våkner og synes det er litt kaldt. og så klart kombinasjoner av det over.

Hei Da du har en grei, men for kall sommerpose kan det være en ide å finne en bra 3-sesong pose komf temp c- 8 c, romslig nok (fiber?) med vekt på ca 1,5 kg og så bruke posen du allerede har som innerpose. Det burde holde til langt ut på høste. For meg holder det også på vinters tid. Så får du en smidig løsning, som du kan kombinere fritt. Mange vinterposer fyller masse og er TUNGE. hilsen Elgen

Det høres ut som en bra løsning. Husker det oppsettet ditt fra når vi var i Femundsmarka, så bra ut det. Ser jo ikke ut som du er plaget med at fisken blir skremt av svivelen, du drar jo opp den ene ruggen etter den andre...

Du må ikke ha fortom, men fluorocarbon gir også litt strekk, multisnøret er helt dødt. Du kan se på min løsning. Jeg bruker ikke knute for å skjøte multisnøret og fortommen, men en ørliten svivel. Bruker omtrent en halvmeters fortom. Svivelen er da utenfor toppringen når jeg kaster ut.

bruker du multi og fluor fortom holder det med en spole.

Eneste som er litt kjedelig med Stradic snella er at det ser ut som det kun følger med en spole. Litt nedtur det.

Har også gode erfaringer med panner fra IKEA, men de har byttet ut STEKA med en litt tyngere. (tykkere bunn)

Jeg bruker ikke større sneller enn 500. Jeg har fire Mitchell sneller, den eldste er ca. 35 år gammel. Den ble kjøpt sammen med en Tjøstheim glassfiber stang og dette er et ganske robust utstyr som faktisk er i bruk enda. Neste anskaffelse ble også en Mitchell snelle. Den ble kjøpt til et byggesett fra Vangen. Denne stanga kjøpte jeg en gang jeg jobbet og bodde i Oslo, på hotell, i ca. et år, og da måtte jeg ha noe å gjøre om kveldene, så da bygget jeg en fiskestang. De to siste snellene er Mitchell Avocet II og III. Størrelse 500. De ble kjøpt til mine to Shimano beastmaster stenger. En 2,4 - 2,7 m og en 1,8 - 2,1 m. Du vinner mye på å bruke multifilament snøre på din 1000 snelle, men som du sikkert forstår så ville jeg heller vurdert å gå ned i størrelse enn opp. http://www.altomfiskeutstyr.com/2011/05/valg-av-fiskesnre.html Har tatt et bilde av snellene med den eldste lengst til venstre og nyest lengst til høyre. (Det ble ikke så bra, men det går sikkert.)

Den ligger for kjøp til tilbudspris så da er det bare å bestille. Selv ville jeg også gått for 1000-snella til dette bruket.

Jeg bruker 1000-snelle på min Shimano Speedmaster 9-fot stang. Bruker multifilamentsnøre i dim. 0,10mm på den. Det blir for tungt (ubalanse) synes jeg med en 2500-snelle på denne stanga, selv med CI4-snella som er lett. Fra i dag på 9-fotstanga og Shimano Sonora 1000-snella:

Her er min pakkliste for helgeturer sen vår, sommer og tidlig høst: Tidlig vår / sen høst:

Fikk beskjed fra sjefen av sportshuset i dag at han hadde bestilt inn Venus III så jeg skulle få låne det hjem for å se om jeg likte det. Det kaller jeg service

Vi tok sjansen å satte turen til Kvitåvatn på Gaustatoppen, men det var flekkvis snø/bart der, og fortsatt endel is på vannet som jeg fryktet, så tok vi heller turen opp gjennom Rjukan for å se hvordan det var rett etter grensa på Hardangervidda... Var noen vann der som så lovende ut, men ene sida av vannet består av privat inngjerda parkering, og andre sida av vannet består av enda mer privat... Så vi dro ned igjen mot Kongsberg og fant et passende vann der.. Får heller vente et par uker til, så blir det nok en ny tur over tregrensa

Etter litt sjekking på nettet kjøpte jeg også Jetboil Zip til 367.-. Kjempekjøp dette. Det var ikke bare prisen som gjorde utslaget. Jetboil leverer også en steke adapter/pot support til 142:- Da kan jeg bruke brenneren sammen med stekepanna. En rast 20 panne som veier 185g. Med denne kombinasjonen har jeg spart både vekt og volum i den 45 liters sekken jeg jeg bruker til turer med 1-2 overnattinger. Jetboil har her vært langt mer kreativ enn Primus. Da bli dette koke/steke utstyret med på neste tur. Så skal jeg også prøve pølsekokingen som Martin Gjellestad foreslo, så da blir det pølser og stekt bacon i tillegg til Real tur mat.

Jeg er villig til å ofre litt vekt på en bra stekepanne! Når man drasser med seg pils, biff, bacon, egg og alskens digg på tur er det ikke så farlig om panna veier litt

Fantastisk panne til litt skikkelig steking! https://www.xxl.no/gsi-outdoors-pinnacle-10-stekepanne/p/1092576_1_style

Det er ikke bare posen det kommer an på. men hvordan du selv oppfører deg. Hvis du gjør som mange av deltagerne på 71 grader nord, og kryper i posen med klærne på så går det ikke lenge før du begynner å mase om ny sovepose igjen. Du trenger ikke så mye mer enn et sett ullundertøy i posen, og hvis det blir litt lite så tar du på en genser eller et fleece plagg i løpet av natten. Og så må du ha et godt underlag, mye varmetap skjer mot underlaget hvis det er kaldt. Men med en Jerven duk utenpå posen så burde de fleste 3 - 4 sesongers poser fungere bra. Jeg bruker et grevlingtrekk utenpå en vanlig 3 sesongers pose, og på vinteren så tar jeg med en lett og tynn sommerpose med minimalt pakkevolum til bruk inne i den andre posen. Det fungerer veldig bra.

Skal du ha sovepose, kjøp sovepose ... skal du ha noe å sitte i, kjøp jervenduk ... veldig glad i jervenduken min, men ikke som sovepose. Jeg fikk en aha opplevelse når jeg begynte å se på soveposer andre steder enn xxl sånn i forhold til temperatur/vekt/pris .. sjekk ut fjellsport eller hekta på tur Og ikke minst, kjøp et bra liggeunderlag med god r-verdi ....

Stod opphold på værmeldingen så fikk tatt en tur idag også! Passer hunden Kry så hun ble selvsagt med på tur. Var en ny tur for meg, endte opp med å gå litt feil. Pytt sann. I høyden var det svært tåkete, men litt lavere i skogen er det nydelige farger. Forelsket i våren!

Jeg sliter med å finne noe fornuftig å kjøpe til bruk i heia. Har dobbelt av alt og ett eller to i reserve - ubrukt... Til helgens telttur fant jeg likevel spisebestikk i titan - sparte antakelig 10 gram.

Tusen takk for alle svar @esw, @Vestlendingen og @sverto setter utrolig stor pris på det For en gjeng med kjernfolk som er inne på forumet her altså!

Fisketur sammen med Ally i dag på nasjonaldagen. Passer meg utmerket!

Tok turen til Store og Midtre Ringstind på søndag i det fint været. Nok med folk da, men det er jo pinse! Store Ringstind til venstre Store Austanbottstinden (t.v.), Store Ringstind midt i og Soleibotntindane (t.h.) sett fra Midtre Ringstind Folk på Store Austanbottstinden, sett fra Store Ringstind Mens det ikke gikk helt som planlagt for noen andre

Fortsatt fint vær, 21 grader når jeg gikk ut i syv tiden og helt fantastiske farger i heiå Så kom jeg over først en fot og så en til, og deretter en skalle som har hørt til en elg. Helt fantastisk idyllisk! Vandret litt utenom sti men fant frem til slutt

Heiheihei! Jeg ønsker å komme meg på tur til Nord-Sverige og/eller Nord-Finland i utmarka. Jeg ønsker ikke tråle stier og andre nedtråkkede turistforenings-nett hvor det kryr av turister sommers-/høstid. Kungsleden i Sverige er forsåvidt fin nok den, men jeg er lei høyfjell, nå ønsker jeg mer utmark og villmark slik Nord-Finland har å by på. Jeg vet at områdene rundt Jokkmokk og nordover er fine områder å gå seg bort på, men jeg har til gode å finne skikkelige gode kart på nett. Nå bestiller jeg meg kart ganske snart, men i mellomtiden er det fint om noen som har erfaringer eller tips om fine områder, kunne dele disse med meg

Min førstereaksjon er at dette er lange etapper for en fireåring. Jeg var på ukesturer med min unge i den alderen, men tror ikke vi gikk så langt sammenhengende. Jeg syntes også det var veldig greit å gå med telt, for da kunne dagsetappene tilpasses etter motivasjon. Generelt er det veldig forskjell på hvor langt man kan gå på en dag, og hvor langt man kan gå mange dager på rad. Det er verdt å tenke gjennom om ungene har motivasjon for en sånn tur, eller om det er deres (voksne) prosjekt. I så fall må dere regne med å jobbe ganske mye for å underholde og motivere underveis. Har dere gått tilsvarende distanser før, sånn at dere har erfaring hvordan det fungerer for ungene? Det kan uansett være godt å legge inn en eller flere hviledager underveis. Fordelen med å gå fra hytte til hytte er jo at det blir lite bagasje. Er dere i stand til å bære fire-åringen deler av de lengste etappene? Det vil i så fall forenkle veldig. Sånn praktisk, så er mine beste tips å vurdere telt for fleksibilitet, sørge for å ta spisepauser/snackspauser omtrent hver time, legge inn en hviledag og sørge for et godt reportoar av eventyr/historier/leker for å holde det gående underveis. Ta med fiskestang og pass på at det er tid til lek og utforsking underveis og ved overnattingsstedene.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!