Vinnerliste

This video will make you smile:

I dag har jeg og Brutus utforsket Gjuvsgrendi og Åsbøseterdalen ... det er som navnet tilsier et juv og en seterdal Klarte ikke å få frem "juv-følelsen" på noe bilde men der var det langt ned visse plasser! Har en topptur eller to der inne jeg skal få gjort unna, så neste gang skal jeg spandere de 70 kr. i bompenger og kjøre en 7-8 km lengre inn enn det jeg gjorde i dag, ikke helt umulig at jeg skal bruke det som utgangspunkt for en telttur ved en passende anledning heller. Så, da er ferieuka nesten til ende og det er på tide å sette kursen tilbake mot hjemlige trakter, til neste gang det passer å ta en tur ...

Ignorerte værmeldinga og reiste avgårde uten mål og ingen større mening enn å lufte voffsen i dag. Pleier å bli litt mer spennende de turene jeg legger litt mer planleggingsarbeid i, men i dag ble det en skikkelig oppdagelsesferd. Og hva fant jeg? Ikke stort annet enn en lang skogsbilveg, som gikk mer oppover enn jeg trodde (oppdaget jeg når jeg skulle gå ned igjen) Ikke den mest spennende turen, men fant da litt utsikt (til tross for noen regntunge skyer). Det lille regnet som skulle komme, skulle selvsagt treffe meg ... var litt vått siden jeg like gjerne la igjen regntøyet hjemme men men ... bikkja var fornøyd så målet ble nådd. Så på kartet i ettertid at det hadde vel vært noen andre stier å følge enn en skogsbilveg, det får bli neste gang. Utsikt mot Eidsfjell i dag også ... Regnværstur ...

Det ble en tur til i pinseferien i Trøndelag, denne gang til Høgråna sammen med mor og svigerinne. Kan ikke klage på trønderværet i kveld, her er utsikten sørover mot Folda: I nord ser man Vega i disen mens Leka er klar: Veien ned var enkel - gå mot solen og Vikna-øyene: Fint å få noen sånne turer når man tar noen feriedager i barndommens rike

Vi tok sjansen å satte turen til Kvitåvatn på Gaustatoppen, men det var flekkvis snø/bart der, og fortsatt endel is på vannet som jeg fryktet, så tok vi heller turen opp gjennom Rjukan for å se hvordan det var rett etter grensa på Hardangervidda... Var noen vann der som så lovende ut, men ene sida av vannet består av privat inngjerda parkering, og andre sida av vannet består av enda mer privat... Så vi dro ned igjen mot Kongsberg og fant et passende vann der.. Får heller vente et par uker til, så blir det nok en ny tur over tregrensa

Stod opphold på værmeldingen så fikk tatt en tur idag også! Passer hunden Kry så hun ble selvsagt med på tur. Var en ny tur for meg, endte opp med å gå litt feil. Pytt sann. I høyden var det svært tåkete, men litt lavere i skogen er det nydelige farger. Forelsket i våren!

Var tidlig opp i dag for en formiddagstur i Sveio med fiskestanga. Det ble to i håven til slutt.

En kjapp tur til Fagerlivatnet i Nærøy, for å stemple et "turtrimkort" (sammen med min spreke mor). Prøvde noen få kast med fiskestangen (aner ikke om det er fisk i vatnet overhodet), men det var såpass med vind der oppe at vi dro nedover igjen ganske raskt. Flott tur

Jeg bruker 1000-snelle på min Shimano Speedmaster 9-fot stang. Bruker multifilamentsnøre i dim. 0,10mm på den. Det blir for tungt (ubalanse) synes jeg med en 2500-snelle på denne stanga, selv med CI4-snella som er lett. Fra i dag på 9-fotstanga og Shimano Sonora 1000-snella:

Les innlegget på bloggen - Klikk her! Jeg har en tid vært på jakt etter et enda lettere telt enn Reinsfjell 2 Superlight til solobruk, samt til brukt der vi alle fire skal på tur, slik at vi kan dele oss i to telt. Etter at jeg solgte Bergans Helium Dome teltet som skal erstattes med Hilleberg Saitaris før neste vintersesong fant jeg plutselig en ny modell fra MSR som er forholdsvis lik som Hubba Hubba, men en del lettere. Dette så perfekt ut til både solobruk og sammen med et av barna. "Selvstående" med plass til to og to romslige innganger ned mot 1 kilo virket nesten for godt til å være sant. Jeg tok sjansen på å teste det og bestilte fra en tysk nettbutikk da det ikke er tilgjengelig i Norge. Etter få dager lå det på Posten. Dette blir et typisk "godværstelt" til bruk vår, sommer og høst på turer med lett sekk. Teltet er ekstremt kompakt og lett! På tradisjonelt amerikansk vis slås innerteltet opp først og ytterteltet tres over. Ikke noe problem så lenge det er oppholdsvær, men det er klart at det blir litt stusselig om det bøtter ned. Forøvrig er oppsettet svært enkelt. Man setter en plugg i hvert av hjørnene på teltet, trer stangendene i respektive "braketter" og klipser duken på plass på stanga. Dette tar et lite minutt. Ytterteltet legges så over, klipses i hvert hjørne og festes til stengene med borrelåsfeste. Det er fire bardunfester. Duken er stram og fin og alt tyder på at dette tåler en del vind. Innvendig er plassen som ventet. Litt lavt under taket for meg på 190, men noen kompromiss må inngås når vekta skal ned. Det er plass til to oppblåsbare Exped underlag (Testet med Hyperlite 7 LW og Synmat 7 M). Det går akkurat og langsidene skrår en del mer enn Reinsfjell Superlight. Lengden er tilfredsstillende med 213 cm og forholdsvis rette vegger. Luftingen ser ut til å fungere meget bra. Det er mye mesh i innerteltet som bør sørge for minimalt med kondens. Samtidig er bunnduken trukket godt opp på sidene så jeg er ikke bekymret for at det skal bli for trekkfullt. Etter to turer i vinter med Tor-Eriks Huskytelt som har ganske lik design med mye mesh i innerteltet har jeg selv erfart at det kan bli lunt og godt og at meshen sørger for minimalt med kondens. Kommer tilbake med en mer omfattende test når teltet har fått noen turer i sommer. Planen er å ta det med både på Hardangervidda og Femundsmarka. Det skal bli spennende å se om den tynne duken holder og hvordan det oppfører seg når vinden tiltar. Les innlegget på bloggen - Klikk her!

Etter litt sjekking på nettet kjøpte jeg også Jetboil Zip til 367.-. Kjempekjøp dette. Det var ikke bare prisen som gjorde utslaget. Jetboil leverer også en steke adapter/pot support til 142:- Da kan jeg bruke brenneren sammen med stekepanna. En rast 20 panne som veier 185g. Med denne kombinasjonen har jeg spart både vekt og volum i den 45 liters sekken jeg jeg bruker til turer med 1-2 overnattinger. Jetboil har her vært langt mer kreativ enn Primus. Da bli dette koke/steke utstyret med på neste tur. Så skal jeg også prøve pølsekokingen som Martin Gjellestad foreslo, så da blir det pølser og stekt bacon i tillegg til Real tur mat.

Selv om jeg var trøtt og sliten etter jobb i går hadde jeg lyst å komme meg ut litt. Man angrer jo aldri på en tur! Gjegningsheia hadde fått nye skilter og merking, og siden jeg aldri hadde vært der spurte jeg min stefar om ikke han ville joine på tur. Han hadde lite lyst å gå så langt, men tydeligvis så virker "Men da går jeg bare uten deg, jeg" like bra på voksne menn som på små barn Det var nå noe grått og disig, men veldig fin tur i herlig terreng på omtrent 7 km (iallfall ruta vi tok)! Gikk en rundtur og kom ned ved Gursligruvene der de utvant molybden i sin tid. Fant en ganske stor stein med tydelige rester av metallet. Selv har jeg bare sett noen små flekker på små steiner før. Kom ned til rester av en grunnmur. Ettersom det var første gangen jeg gikk den veien, var grunnmuren litt imponerende og dobbelt så stor som bildet viser. Litt usikker på hva slags bygg som stod her, men det var jo i forbindelse med gruvedriften. Så til turens store skuffelse: Det er blitt "fikset på" stien ved gruven. Det er et område man må gjennom et hull i fjellet, hvor det er flere gruveinnganger. Disse har alltid vært stengt med et lite gjerde og sunn fornuft (og lokal kunnskap) har holdt folk fra å gå for langt inn og falle i en sikker død. Nå har disse gruveinngangene fått mer solid gjerde og det er satt opp kjetting for å "avgrense" stien. Jeg synes virkelig det har ødelagt sjarmen ved denne plassen. Greit nok gruveinngangene, men er den kjettingen nødvendig? Er jo ikke som at man tar feil av hvor man skal gå... Til Gursligruvene har jeg gått siden jeg var liten, skoleklasser har hver gang returnert med alle barna i godt behold UTEN disse kjettingene. Merket at den der følelsen av å være på en gjemt, hemmelig og uberørt historisk plass forsvant helt...

Da ble det tur på Krokskogen 15-16 mai. Omsider kom jeg meg av gårde. Dette er første fotturen siden jeg kom hjem fra sykehuset for 5 år siden. Teltet er Helsport Ringstind light 1 som jeg fikk kjøpt på outlet siten til Helsport for 1.499.- Dette er en utgått modell, men med en «ståhøyde» på 110 cm, flott for meg med mine 187 cm. Utgangspunktet var like ved Sollihøgda, (E16, Buskerud) og derfra innover mot Toresplassen. Toresplassen er jaktslottet på Krokskogen. Toresplassen var en av de første og største plassene som ble ryddet av finner på Krokskogen, det var rundt år 1650. Opprinnelig ble plassen kalt "Svartkiend", men fikk sitt nåværende navn etter eieren Tore Jørgensen, sønnesønn av den første brukeren. Hoffjegermester Thomas Fearnley kjøpte plassen i 1870. med skog-, jakt- og fiskerett for 80 spesidaler Hans etterkommere driver i dag Toresplassen. Teltplassen jeg fant var ved vannet nedenfor Toresplassen. Flott teltplass, men en grisekald natt. Får holde meg i Krokskogen til snøen smelter på Hardangervidda. 1-3 juli skal jeg på blueskonsert på Finse. Det er mange sport etter skogfinnene på Krokskogen som bygninger, stedsnavn, sagn og tradisjoner Skogfinnene brente skog for å så rug, neper og korn i aska. Spor etter dette er lag med trekull rett under dagens markoverflate. Mange bistod norske soldater i flere av krigene mot Sverige.

Jeg bruker en 2500 Stradic FK på min 9,6 fots Fenwick Quadrant. Denne bruker jeg stort sett bare til sjøørret. Jeg synes den blir for grov til fjellfiske. Der bruker jeg en rimelig Shimano Exage teleskop med en Shimano Exage 1000 snelle. Det negative med denne er selvsagt kortere kast, og ved fiske i større vann kan savnet etter 9,6 foteren være påtagelig.... 9 fot er vel en størrelse der man er i grenseland mellom 1000 eller 2500. Jeg ville prøvd med 1000 om det gikk uten at stangen føltes ubalansert.

Helsport Ringstind Superlight 1-2 for 3999,- på helsport outlet. Orginalpris 5500,- (ish) http://www.helsport.no/ringstind-superlight-1-2-green-2096 De hadde et par stk inne stod det. Brukt som demo og diverse. Så det er fortsatt mulighet å kjøpe! Det er hvertfall 1 på vei i posten til meg!

Planlegging er ikke helt min greie. I dag (lørdag) hadde jeg ingen andre planer enn at jeg skulle på tur. Bestyrerinnen tok av gårde grytidlig, og vil ikke være tilbake før neste uke. Det var med andre ord ingen grunn til hastverk. Likevel sto jeg opp før 8, var klar for tur i god tid før 9. Uten å ha bestemt hvor turen skulle gå. Egentlig var det verre – jeg gjennomgikk alternativene, og prøvde å ta hensyn til broderen og hva han eventuelt ville kunne være med på av tur på søndag. Og broderen er også i «syden» hele uka. Alzheimer på gang? Bynuten var et alternativ. Vådlandnuten ligger nå der og er over hundre meter høyere opp i lufta. Jeg tok mot Ålgård, og kunne vente med å velge. På veien oppover slo det meg at jeg faktisk kunne kjøre opp i Hunnedalen for å sjekke forholdene innover mot Blåfjellenden. At jeg ikke hadde tenkt på det før. Jeg hadde tenkt på en tur til Blåfjellenden, men da med overnatting. Værmeldingen satte en stopper for det. Jeg så ikke for meg å suse rundt i snøhaugen alene i kuling og regn… Lørdagsmorgen regnet det ikke. Det var lovet regn senere på dagen, men da jeg startet var det tørt. På vei oppover ble været ikke dårligere. Parkeringsplassen var skåltom. Ingen andre var så tidlig ute, og det var vel tvilsomt om det ville være andre ute i snøhaugen senere, utenom meg. Det er ikke helt vanlig å gå innover mot Blåfjellenden på beina, i mai. Første turen går normalt i månedsskiftet mai/juni. Jeg var forberedt på snø langt ned og mer oppover. Det lå noen små flekker og en liten fonn i Oleskaret. Helt som vanlig for første turen. Over skaret var det mer vinter enn vår. Jeg har gått her noen ganger under liknende forhold, og det er «bedre» å gå rundt snøfennene enn over de nederst. Jeg gikk noen omveier for å slippe snø. Det er ikke bare muligheter for skade ved gjennomtråkk, men også tyngre og gå i snø. Ett stykke før Fossebekken var det snø nesten over hele fjøla. Det var enkelt bare områder, men det ble bare mer og mer snø. Ikke uventet, og ganske normalt. Imidlertid så det ikke ut som det var store mengder snø. Jeg tror snøen vil for en stor del forsvinne med den meldte varmeperioden. Neste elg vil det antakelig være greie forhold innover. Fossebekken kan bli et hinder. Den var ikke større enn normalt ved mye regn – eller lite snøsmelting, og grei å komme over denne gangen. Jeg hadde ikke tenkt hvor langt inn jeg skulle gå. Det ble litt sånn: klarer du den så klarer du den også. Til halvveis inn mot hytta. Oppe i høyden var det skiføre, og regn. Regnet kom gradvis. Med vinden bakfra, kjente jeg ikke noe særlig til nedbøren på vei innover, men da jeg skulle ta noen bilder bakover, kunne jeg godt kjenne at det ville bli en sur tilbaketur. Nå ja, Gore-Tex er gode greier, og holder i hvert fall vannet ute – og svetten inne. Nedover er også greit. Det er vesentlig lettere å gå nedover fennene – rett over alt i bein linje. Og egne spor å gå i. Det gikk kvikt tilbake. Det ble tre timer godt og vel, på beina. Jeg fikk sjekket forholdene, og det blir overnattingstur neste uke. Jeg gleder meg alt.

Utrolig nok kom jeg over Helinox stolen på Sandvika Senter idag. Jeg skjønner hva du mener med å skli litt nedover i den. Jeg var spent når jeg satt meg ned. Visulet ser man ikke forskjell. Og Helinox var lik å sitte i. Det har litt med å plassere rompa godt inn i stolen og ikke skli seg ned. Vinkler, bredd og rygg og alt virket på samme måten. En bitteliten ørliten forskjell på vinkelen fra rompa opp til knærne hvis man prøver å merke forskjell, men det kan være psykologisk, men den er så liten (hvis den i det hele tatt er der, jeg tok jo ikke med min stol og satte ved siden av) at det sikkert er forskjell på hvor bred og tung man er når man sitter i stolen og trekket blir presset ned. I hvert fall kjøper jeg heller 4 slike for priaen av en Helinox. Så for de som lurer, ikke lur.

Det er ikke bare posen det kommer an på. men hvordan du selv oppfører deg. Hvis du gjør som mange av deltagerne på 71 grader nord, og kryper i posen med klærne på så går det ikke lenge før du begynner å mase om ny sovepose igjen. Du trenger ikke så mye mer enn et sett ullundertøy i posen, og hvis det blir litt lite så tar du på en genser eller et fleece plagg i løpet av natten. Og så må du ha et godt underlag, mye varmetap skjer mot underlaget hvis det er kaldt. Men med en Jerven duk utenpå posen så burde de fleste 3 - 4 sesongers poser fungere bra. Jeg bruker et grevlingtrekk utenpå en vanlig 3 sesongers pose, og på vinteren så tar jeg med en lett og tynn sommerpose med minimalt pakkevolum til bruk inne i den andre posen. Det fungerer veldig bra.

Skal du ha sovepose, kjøp sovepose ... skal du ha noe å sitte i, kjøp jervenduk ... veldig glad i jervenduken min, men ikke som sovepose. Jeg fikk en aha opplevelse når jeg begynte å se på soveposer andre steder enn xxl sånn i forhold til temperatur/vekt/pris .. sjekk ut fjellsport eller hekta på tur Og ikke minst, kjøp et bra liggeunderlag med god r-verdi ....

Søndag sa vi hadet til det dårlige været i Trøndelag og fulgte solen til Lillehammer der vi kjørte litt på måfå. Vi fant oss ut et sted ved innsjøen Næra, som i følge inatur.no skulle være toppers med hytteutleie ved fiskevann. Ankomst rundt klokken 02.00 på natta etter å ha besøkt noen venner litt lenger sør. Området var veldig fint og lå skjermet i et skogholt, der det var endel dyr å se som hjort, elg med kalv, grevling, frosker og hare. Lavvoen ble satt opp ved hjelp av billysene og vi la oss for å sove etter å ha inntatt snurring på primusen. Vi var en sliten gjeng etter mange timers kjøring. Neste dag da vi stod opp la vi merke til uendelig mye avføring fra dyr og utrolig mye søppel rundt omkring i omårdet. Det trakk selvfølgelig ned, og det var lite vi kunne gjøre for å rydde opp i det. Det var mye tung søppel i aluminium, plast, glass og båter som lå under vann osv. Og selv om vi prøvde rydde så var det håpløst mye. Vi ryddet opp det verste og kjørte det til nærmeste søppeldunk og ble værende til tirsdag. Stedet fikk vi helt for oss selv og hadde lyst å prøve fiskelykken. Været var fenomenal opp mot 20 varmegrader på dagtid, men kaldt om natta. Det kom en lokal mann syklende, og kunne fortelle oss at sjøen var forurenset, og at det i fjor hadde vært mye død fisk i vannet. Det var en skikkelig nedtur, og jeg kjenner det koker inni meg når jeg tenker på hvordan vi mennesker driver og forsøpler naturen rundt oss. At det ikke finnes en lov og straffeforfølgelse for å dumpe søppel i hytt og pine i naturen. Kvelden brukte vi til å lage en god midddag på bålet med indrefilet og rømme/soppsaus og nøt det med en medbragt bayer mens vi så på solnedgangen og hørte på det fantastiske fuglelivet omkring oss. Tirdag var det 17. mai og vi snudde nesa hjemover etter å ha våknet til minusgrader og smerter av frost i hele kroppen. Vi fikk oss en god frokost bestående av pølse, egg og bønner, og måtte holde oss i bevegelse for å holde varmen. Det var delvis skyet og klart kaldere temperatur enn dagene før. På vei hjem stoppet vi på Dovre og nøt den fine fjellheimen mot snøhetta. Det var spektakulært. Mye snø, kaldt, men fantastisk. Slitne kom vi hjem til den gode senga og en god varm dusj:) Friluftslivet er fantastisk, men vi trenger definitivt å få oss en lavvo-ovn, lære oss å fyre opp bål i lavvo eller gode dunsoveposer. Lekse: Mai er litt i kaldeste laget for oss å sove ute. Topp: Å dra hvor vi vil når vi vil og ta ting på strak arm gir mersmak. Man trenger ikke alltid planlegge hvor man drar for å få nye opplevelser.

Takk for innspill folkens. Setter stor pris på det! Da går jeg nok for 1000-snella. @Bjarne H.S. Har veldig lyst på den Stradic C14 snella, typisk nok er den utsolgt på Skittfiske. Ser de skal få den på lager om noen dager, så da spørs det om ikke en slant av feriepengene blir brukt på forskudd. Håper bare Skittfiske holder på tilbudet noen dager til.....

Har du råd, så ville jeg valgt Stradic CI4 1000-snella til 9-fotstanga og 0.10 multifilamentsnøre.

For eksempel? 1 times kjøring fra hovedstaden.

Du som kjenner Femundsmarka, Anders, så kan jeg nevne at jeg tar med meg ovennevnte 9-fotstang som stang nr. 2 inn i Kratlland med snella som du ser på bildet. Stang nr. 1 i år blir Sølvkrokens nye Norse 9,6 fot stang og Onyx 3000-snelle for test. Norse-stanga er rimelig lik i spenst og aksjon som min Shimano Speedmaster 10-fotstang. Ikke store forskjellen der. BTW. Jeg har en binding til Sølvkroken, så er det sagt.

Fikk beskjed fra sjefen av sportshuset i dag at han hadde bestilt inn Venus III så jeg skulle få låne det hjem for å se om jeg likte det. Det kaller jeg service

Åsbøgrend og Juvsgrenda er virkelige perler. Jeg vil anbefale deg å ta turen helt inn i Breisetdalen og opp i Himfjella. Der er det virkelig flott! God tur! EirikW

Selv bruker jeg en panne fra IKEA til (tror jeg) 29,90. Kast og bruk nærmest...

Jeg er villig til å ofre litt vekt på en bra stekepanne! Når man drasser med seg pils, biff, bacon, egg og alskens digg på tur er det ikke så farlig om panna veier litt

Liggeunderlaget pleier jeg å brette slik at det passer bakerst og fyller hele ryggen på sekken, syntes det blir mere plass da. Teltstenger kan med fordel puttes i sidelomme på sekk eller under sekken sammen med noe annet lurt. Soveposen pleier jeg å legge i en romslig vantett pakkpose og stappe ned i bunnen av sekken. Det gjelder og ikke ha for mye "harde" kolli som lager mye luft, ikke bruk for mange pakkposer. Finn faste plasser til de litt hardere kolliene så stapper de litt mykere tingene innimellom de hard for å utnytte plassen maksimalt. Det finnes sikkert mange teknikker og det med pakking av sekker burde det være flere tråder på her på forumet

Vurderte en ny gore tex jakke, men de blir fort klamme, å føles som å gå med plastikk på seg. Syns keb jakka ser veldig bra ut. Er luftinga bra på den?

Veldig fornøyd med Tyin Winter. Kjøpte den brukt, men den er jo ikke veldig dyr ny heller. Ellers kan du sjekke isbjorn.no, de posene er varme og gode, men ikke lette

Et godt underlag er viktig. Thermarest neo air, exped synmat eller downmat. jeg foretrekker selv at en 3 sesongs pose her til lands har en komforttemp for herre på en del minus. 7-8 minis er fint. Western mountainering har bra poser men de koster en del. Modell avhenger så klart hvor høy og bred du er. De har en normal og en vid pose som går til ca -8. Den vide heter Alpinlite så vidt jeg husker, den andre husker jeg ikke navnet på. mange bestiller poser fra roberts.pl . Der kan du velge høyde, bredde og dunfyll etter ønske. Sammenlignet med merkeposer kommer de som regel brs ut prismessig. Selv har jeg en litt annerledes pose som går til -8. Skal skrive en erfaring på den når jeg hsr testet den noe mer, men veldig lovende så langt.

Jeg så en reportasje men Cecilie Skog, ett eller annet sted i isøde. Hun hadde med seg marsipan. Så det har nok noe for seg, men som du sier, det ble nok lenge før hun spiste marsipan igjen. Tror jeg.

Jeg sliter med å finne noe fornuftig å kjøpe til bruk i heia. Har dobbelt av alt og ett eller to i reserve - ubrukt... Til helgens telttur fant jeg likevel spisebestikk i titan - sparte antakelig 10 gram.

Her er det bestilt ny hammock, det ble en Amok Draumr 3.0. Det betyr at Exped ergo hammock forhåpentligvis kommer til å selges. Mer gynging, enklere oppheng og stolfunksjon fristet for mye.

Ble en liten tur ut i Nordmarka etter jobb i går. Været var sånn usikkert for litt regn så var god fuktighet i Luft. Hodet mitt så at i dag ville det være vaking. Kom inn til vannet og som bestilt vaket fisken, ingen store fisk her, men så er vannet lite da. Ble 3 fisk på land, to små pinner og en på 300g. Prøvde et par forskjellige fluer først som ingen fisk ville ha, før jeg satt på vespertina og da ble det liv. Men jeg så ikke en eneste døgnflue på vannet

Forspadling på elven Krokån i Svenske Halland med en packraft og to kajakker i april. Vejret var ikke specielt godt, men tilgengæld var naturen smuk og selskabet godt. Forserne Flammafallet, Högsränna og Nörrefors blev helt eller delvist padlet. Jacob ved Flammafallet (foto Arvid Bååth) Aften over Krokån Man kan læse den fulde historie på hjemmesiden eller på Arvids Blog.

http://www.senorge.no/ Fortsatt skiføre i de høyeste områdene. Så en god del væte derfra, før det blir barmark/tørt. Men det er jo bra smelt om dagen.

Jeg tar sjansen på at du ønsker å være morsom. Men etter å ha lest om en mann som i et selskap ble spurt om hvor han fikk alle pengene i fra svarte han: "De stjeler jeg fra dere". Alle lo hjertelig inntil de en dag satte latteren i halsen, da de oppdaget at han det var akkurat det han gjorde. Så nå er jeg ikke helt sikker.

Ja, tenkte jeg det ikke. 2 august er dotten på plass.

Torvmose er faktisk lettere antiseptisk. Som student husker jeg at vi av en foreleser i faget Vegetasjonslære fikk som råd å bruke en dott torvmose i underbuksen hvis vi ble litt såre i stumpen etter noen dager på tur. Det skulle visst nok gjøre underverker.

Enig med deg Hege P. I tillegg til kongler er også reinmose noe dritt. Og sandpapir. Men mose, den fine våte mosen man finner i litt vått lende, Lett å bruke og så får man vasket stumpen i samme slengen. Og det er viktig på tur. Skulle ikke forundre meg om ikke mosen inneholder antiseptiske stoffer også.

Vi dro en liten gjeng ut i går til Svartvann like bak Gaupekollen i et håp om ikke å bli vekket av korps og russ. Og så klart for å være ute i det herlige været og endelig sove under åpen himmel igjen. Helt perfekt sted for litt ekte nasjonalromantikk. Helt til russen fant ut at Skar var et fint sted å teste høyttalere

Tok turen til Store og Midtre Ringstind på søndag i det fint været. Nok med folk da, men det er jo pinse! Store Ringstind til venstre Store Austanbottstinden (t.v.), Store Ringstind midt i og Soleibotntindane (t.h.) sett fra Midtre Ringstind Folk på Store Austanbottstinden, sett fra Store Ringstind Mens det ikke gikk helt som planlagt for noen andre

Tur til Rennesøyhodnet idag, fint vær og masse utsikt over Stavanger og fjordene

Snilen ba om det. Snilen faar det. Klagebrev sendes han. Jeg har tatt den vekk fra min hjemmeside (ikke gjemmeside, Snilen... skrivefeil med vesentlig forskjellig mening) da jeg fikk krav om erstatning fra den som eide bildet. Men jeg tror jeg skal legge den inn igjen i sommer uten bilde. Konkurranse: Gjett hvilken 8000 meter rutebeskrivelsen er basert paa. Her er teksten: An Irish team of experienced expedition climbers was granted a climbing permit from the Danish Alpine Tourism Department in June 2002 for an attempt on the North-Ridge route on the North-Face of Himmelbjerget the following year. We have spent a year, hunting sponsors and preparing for the climb. On the 6. August, we will start the three weeks long trek from Esbjerg to the North-Face Base Camp. We hope to establish Camp 1-4 in mid/end- September for an assault on the summit at the beginning of October. We hope to be back home in Ireland (and our beloved families) at the end of November. HIMMELBJERGET - A brief history About Himmelbjerget. Himmelbjerget is the sacred mountain of Denmark. This remote mountain can be viewed from everywhere in Denmark + a large percentage of Germany, Holland, Belgium and Sweden. It is even visible from Norfolk in England. Before (some of/most of) Denmark was won over to the Christian faith 1000 years ago, Himmelbjerget was the God of the Danes. This old, Danish faith is called Molbo. The Molbo cult still have a considerable following. Both in Denmark and the surrounding countries. The early exploration of Himmelbjerget. Himmelbjerget and the surrounding areas was not fully explored until 1830-34, when the French explorer called Rene Thirland spent four years in the area, mapping it and exploring it. He was not attempting to climb Himmelbjerget. It is still unclear if he ever reached any of the Base Camps on Himmelbjerget. According to the Alpine Club in London, he may have been within five kilometers from the Base Camp on the south-side (the normal route) of Himmelbjerget. Rene Thirland left the area and then moved back to France where he became the mayor of Brest. He died in 1871. After Rene Thirland left Denmark, Himmelbjerget was left slumbering alone until 1888, when the first expedition visited attempted Himmelbjerget. A brief history of mountaineering on Himmelbjerget. The first expedition was lead by the English aristocrat and climber William Tweedbrook. The expedition was ill equipped for such a challenge and failed low on the South-East Ridge. But they returned back to England, believing that the mountain could be climbed. They returned in 1890, a lot better prepared. After four local sherpas was killed low on the South-East Ridge; the expedition turned their attention to the South Coulour, who leads up to the balconies just below the top. They managed to climb one third of the coulour before William Tweedbrook and two other climbers fell to their death. In 1894, the South Colour of Himmelbjerget was visited by a huge French expedition, led by Gay Roux. They managed to set up five camps in the colour before their summit push. Gay Roux and his companion Bruno Lacadell managed to reach the first balcony before the darkness fell. They spent the night on this balcony before they returned back to camp five, badly frostbitten and dehydrated. A new British expedition followed the year after on the same route. It only reached camp 3 before it had to give up. A couple of French expeditions on the same route was repelled by Himmelbjerget (four climbers fell to their death) in the years between 1897 and World War 1. The first summits of Himmelbjerget happend in 1921 by a large Italian/German expedition. This expedition laid siege on the South Colour for three months. Several summits attempts was repelled by Himmelbjerget. Two local sherpas lost their lives just under the first Balcony. When all hope was lost and the expedition was ready to go home; the expedition leader Gustavo Knackwurstmaister put everything on one card and ordered the last attempt. Together with his two best climbers Ernato Dessimat and Tony Smich, he started the summit attempt from camp five on the 26. September 1921. They managed to climb up to the third balcony, where they spent a very uncomfortable night in a small tent. They following day came with sun and no wind. They picked their way up the steep rockface above the fourth balcony. At midday, they stood on the South-West Ridge. The top of Himmelbjerget was only a short climb away. They climbed up the ridge to the top. Overcome with tiredness and emotions; they built a huge monument on the top (see picture) to mark their victory. Then they descended back to camp five. The following years saw a lot of activities on Himmelbjerget. The South-East Ridge was climbed in 1929 by an Austrian expedition. The South-West Ridge fell to an American expedition in 1936. The North-Face was not touched until a large American/Danish expedition attempted the Dutch Coulour (the easiest route on this face) in 1947. They did not succeed due to logistical problems. But the following year; a large Dutch expedition managed to summit Himmelbjerget, using this route. This was the first summit of Himmelbjerget from the North-Face. Our route was not summited before 1978 by an Italian expedition. Himmelbjerget was first climbed without bottled oxygen in 1982 by the French explorer Xavier Petit (via the South Colour). None has so far summited the North Face without bottled oxygen. Our expedition will be the 28. who has attempted Himmelbjerget. The successrate is 37 %. The deathrate is 23 % (summit/death ratio). THE ROUTE Generally speaking; the route is not too difficult (grade 4). But it is very exposed to the elements (wind, snow etc.). That's makes it a serious challenge. Base Camp. We will set up our base camp at the end of an ex- glacier lake. It is placed with a safe distance to the north-face. The climb to Camp 1 is not too difficult. It is exposed to stonefalls and avalances from the north-face. There is a lot of old ropes hanging the vertical wall just below Camp 1. These old ropes must be treated with care. Camp 1. Camp 1 is exposed but relatively secure, with little or no history of avalanche danger. The climb to Camp 2 includes a 25-meter off-width crack called Mons Muir which is currently a spider’s web of old ropes. The rest of the route is exposed to stonefalls and loose rocks. Camp 2. Camp 2 is sheltered by a large rock, but can get extremely windy and cold. Camp 2 to Camp 3 is the most technical section of the climb, with almost constant vertical and near-vertical climbing in a region known as the "Black Pillar." Camp 3. At the top of the Black Pillar, Camp 3 is traditionally placed on the socalled Edge. Although this is more horizontal terrain (approx. 30 degrees steep), it is prone to avalanche danger and extremely high winds. Not a place you want to spend too much time. The climb to Camp 4 is very exposed and technical. We will use bottled oxygene all the way here. Camp 4. This is the last camp before the traverse. It is very important that this camp is stocked up with supplies because of the traverse. A small mistake here and lives will be lost. The route to Camp 5 follows the traverse under some huge boulders over to the summit coulour and pillars. This part of the route is very exposed to stonefalls. It can only be climbed in the early morning before the traverse is being bombarded by stonefalls. The most dangerous part of the climb and the one that gives us nightmares. Camp 5. The final camp is just placed under the very impressive North/North-West Summit Pillar. This very exposed camp has just place for one small tent. The climb to the top follows the lower part of the North/North-West Summit Pillar (technical climbing graded 4+) before it follows the summit colour until the summit ridge just before the top. Then it follows the relative flat summit ridge to the top. THE TEAM Torodd Fuglesteg (expedition leader), Shaun Cronaigh (doctor), Murain Eel (sponsor hunter), Slaveiain Much (climber), Dick Trembles (climber), Feargal Killarney (climber), Guinness Murphy (climber), Dean 0'Mack (climber), Buster Ratchole (climber), Murray Bladdertalk (climber) and Bushmills Jameson (climber). The team is a very experienced team. We have been on climbing expeditions together in Holland, Belgium, Skåne (Sweden), Latvia, Sussex (England) and Ireland. We are well trained and up for the job. In addition to the climbers; we also have five high altitude sherpas and twenty other sherpas, recruited in Ireland and England. OUR GEAR Climbing expeditions demands alot of top class climbing equipment. Here is some of the stuff we will use on the expedition: 120 canisters of bottled oxygen. 5000 meters of 9 millimeters rope. 300 bolts, carabines, nuts and other safety/anchor devices (climbing gear). 1.35 tonnes of dried food (various). 25 litres of whisky, gin and vodka. 26 Bibles. 19 laptops. 4 sattelite phones. 50 mobile phones 1 tonne of tinned oranges we will hand out the local tribes in Denmark as a sign of respect and friendship.

Nede igjen etter første tur i Etnefjellene denne sesongen. Herlig tur, og endelig skikkelig igang med fjelltursesongen!

To topper med navn Vardehøgda i dag, begge i Nes kommune (AK) hhv. 411 og 360 meter så det er ikke akkurat kjempetopper men men, de skal nå gås likevel. Først til Fenstad, bomveg ved skianlegget (40 kr. tar kort) og parkeringsplass ved Vika, deretter blåmerket fin sti. Kan gås som en runde. Turbeskrivelsen sier det skal være flott utsikt, men den er ganske bevokst med trær så vi skjønte ikke engang at vi hadde vært på toppen før vi var på vei ned igjen. Dette til tross for at det stod skilt der Vel, tursjokoladen ble inntatt på badeplassen ved parkeringa. Deretter Vardehøgda på delet mellom Nes og Eidsvoll, man kjører opp Brattstupveien (skogsbilveg) her er det også bompenger (40 kr. SMS) fra parkeringsplassen er det 1,5 km å gå opp til tårnet. Ble akkurat passe tur å ta begge når man først var ute og kjørte. Har sikkert ikke vært på noen av disse stedene på 20 år, så det var vel på tide. Fine områder så kan vel hende jeg ikke skal la det gå like lenge til neste gang Ser ut som det kan bli endel blåbær til høsten, Branntårn på Vardehøgda (Vestre), Skimter Mjøsa i det fjerne Liker den panoramafunksjonen på kamera altså ...

Ei teskje oppvaskmaskinpulver og varmt vann er også supereffektivt.