Vinnerliste

Søndag sa vi hadet til det dårlige været i Trøndelag og fulgte solen til Lillehammer der vi kjørte litt på måfå. Vi fant oss ut et sted ved innsjøen Næra, som i følge inatur.no skulle være toppers med hytteutleie ved fiskevann. Ankomst rundt klokken 02.00 på natta etter å ha besøkt noen venner litt lenger sør. Området var veldig fint og lå skjermet i et skogholt, der det var endel dyr å se som hjort, elg med kalv, grevling, frosker og hare. Lavvoen ble satt opp ved hjelp av billysene og vi la oss for å sove etter å ha inntatt snurring på primusen. Vi var en sliten gjeng etter mange timers kjøring. Neste dag da vi stod opp la vi merke til uendelig mye avføring fra dyr og utrolig mye søppel rundt omkring i omårdet. Det trakk selvfølgelig ned, og det var lite vi kunne gjøre for å rydde opp i det. Det var mye tung søppel i aluminium, plast, glass og båter som lå under vann osv. Og selv om vi prøvde rydde så var det håpløst mye. Vi ryddet opp det verste og kjørte det til nærmeste søppeldunk og ble værende til tirsdag. Stedet fikk vi helt for oss selv og hadde lyst å prøve fiskelykken. Været var fenomenal opp mot 20 varmegrader på dagtid, men kaldt om natta. Det kom en lokal mann syklende, og kunne fortelle oss at sjøen var forurenset, og at det i fjor hadde vært mye død fisk i vannet. Det var en skikkelig nedtur, og jeg kjenner det koker inni meg når jeg tenker på hvordan vi mennesker driver og forsøpler naturen rundt oss. At det ikke finnes en lov og straffeforfølgelse for å dumpe søppel i hytt og pine i naturen. Kvelden brukte vi til å lage en god midddag på bålet med indrefilet og rømme/soppsaus og nøt det med en medbragt bayer mens vi så på solnedgangen og hørte på det fantastiske fuglelivet omkring oss. Tirdag var det 17. mai og vi snudde nesa hjemover etter å ha våknet til minusgrader og smerter av frost i hele kroppen. Vi fikk oss en god frokost bestående av pølse, egg og bønner, og måtte holde oss i bevegelse for å holde varmen. Det var delvis skyet og klart kaldere temperatur enn dagene før. På vei hjem stoppet vi på Dovre og nøt den fine fjellheimen mot snøhetta. Det var spektakulært. Mye snø, kaldt, men fantastisk. Slitne kom vi hjem til den gode senga og en god varm dusj:) Friluftslivet er fantastisk, men vi trenger definitivt å få oss en lavvo-ovn, lære oss å fyre opp bål i lavvo eller gode dunsoveposer. Lekse: Mai er litt i kaldeste laget for oss å sove ute. Topp: Å dra hvor vi vil når vi vil og ta ting på strak arm gir mersmak. Man trenger ikke alltid planlegge hvor man drar for å få nye opplevelser.

En tråd om toalettpapir/driting har nå vært en av de mest aktive trådene her siste tiden - har folk lite og finne på ?

Nu är jag färdig med lättpackning.. eller hellre, nu är min lättpackning färdig. Jag kommer fortsatt att bruka mitt lätta utstyr på tur, men jakten efter att hitta lättare lösningar är stort sett över (jag har några planer kvar för packningen för vinterturer..) Orsaken till denna tråden är att jag många gånger fått höra att "ni lättpackare tycker att packningen är viktigare än turen" och att "Det är ett evigt jagande av gram för er lättpackare". Jag vill därför bara meddela att nu är jag helt förnöjd med vikten på mitt utstyr. Minskar jag vikten går det ut över komforten och ökar jag packvikten av och till är det för att uppnå målsättningar för en specifik tur, t.ex fiska, laga gourmetmat eller något annat. Jag ska inte tala för alla "oss lättpackare" (och kanske lättpackare kan ha forskjellige mål och ambitioner?), men turen har alltid varit det viktiga för mig, och jag ser planläggningen som första delen av varje tur, oavsett om det gäller planläggning av mat på turen, var och när jag ska gå eller vilket utstyr jag ska köpa eller bruka till turen. Som sagt, nu är min gramjakt också över, selv om det blir en grundlig undersökning efter lätta alternativ när det blir dags att skifta ut något i utstyr i framtiden. Gläder mig att få de sista sakerna i posten och bara vara den förnöjda lättpackaren! God tur allesamman, vi ses i det gröna.

Det nærmer seg fjellstøvelsesong men enn så lenge litt mange snøflekker, så ingen topptur til Eidsfjell i dag. Det ble noen km likevel. Starta på turen oppover, men frista så lite å base gjennom snø med ei bikkje som drar som en arbeidsgamp uten å vite noe om underlaget så snudde når det begynte å bli mye snø på stien. Kom et stykke opp i fjellbjørkeskogen ... Så støkka vi ei rype og det er ingen tvil om hvem som går tur med hvem ... Brutus med påheng ... småfugl eller struts, spiller ingen rolle. Fugl er fugl! og konsentrasjon og kontakt forsvinner som dugg for solen. Så vi juksa og fant en annen topp

Det har sikkert noe med å gjøre at driting er noe alle har greie på

Min erfaring er at ingen merker har bare gode produkter Si litt om hva du er på jakt etter så får du helt sikker masse tips og råd

Forspadling på elven Krokån i Svenske Halland med en packraft og to kajakker i april. Vejret var ikke specielt godt, men tilgengæld var naturen smuk og selskabet godt. Forserne Flammafallet, Högsränna og Nörrefors blev helt eller delvist padlet. Jacob ved Flammafallet (foto Arvid Bååth) Aften over Krokån Man kan læse den fulde historie på hjemmesiden eller på Arvids Blog.

På søndag gikk turen til Vollasetra og videre oppi traktene der. Det var snøfritt frem til Vollasetra (ca. 750–850 moh.). Opp til 1000 moh. var det ufyselig grøtsnø, som verken egnet seg til ski, truger eller føtter. Fra 1000 moh. og oppover var snøen kram og fin, skjønt truger var nødvendig ca. neste 200 høydemetre. En spontan tur innom Innerdalen endte selvsagt med at jeg ble der natten over. Enhver hadde gjort det samme i det været som var mandagen! Værmeldingen lovet en håndful timer med klarvær og opphold på tirsdagen – nok til et forsøk på tårnet – men akk. Snøbygene sluttet aldri. Bare for å få gått litt, ble det en tur innom Vassfjellet på vei hjem. Nå er endelig Vassfjellet så godt som snøfritt. En sterk kontast til helgen for to uker siden, da snøen startet på 330 moh. Ikke la deg lure av den blå himmelen; det kom både hagl- og snøbyger mens jeg var der.

Da ble det tur på Krokskogen 15-16 mai. Omsider kom jeg meg av gårde. Dette er første fotturen siden jeg kom hjem fra sykehuset for 5 år siden. Teltet er Helsport Ringstind light 1 som jeg fikk kjøpt på outlet siten til Helsport for 1.499.- Dette er en utgått modell, men med en «ståhøyde» på 110 cm, flott for meg med mine 187 cm. Utgangspunktet var like ved Sollihøgda, (E16, Buskerud) og derfra innover mot Toresplassen. Toresplassen er jaktslottet på Krokskogen. Toresplassen var en av de første og største plassene som ble ryddet av finner på Krokskogen, det var rundt år 1650. Opprinnelig ble plassen kalt "Svartkiend", men fikk sitt nåværende navn etter eieren Tore Jørgensen, sønnesønn av den første brukeren. Hoffjegermester Thomas Fearnley kjøpte plassen i 1870. med skog-, jakt- og fiskerett for 80 spesidaler Hans etterkommere driver i dag Toresplassen. Teltplassen jeg fant var ved vannet nedenfor Toresplassen. Flott teltplass, men en grisekald natt. Får holde meg i Krokskogen til snøen smelter på Hardangervidda. 1-3 juli skal jeg på blueskonsert på Finse. Det er mange sport etter skogfinnene på Krokskogen som bygninger, stedsnavn, sagn og tradisjoner Skogfinnene brente skog for å så rug, neper og korn i aska. Spor etter dette er lag med trekull rett under dagens markoverflate. Mange bistod norske soldater i flere av krigene mot Sverige.

Fisketur sammen med Ally i dag på nasjonaldagen. Passer meg utmerket!

Vi dro en liten gjeng ut i går til Svartvann like bak Gaupekollen i et håp om ikke å bli vekket av korps og russ. Og så klart for å være ute i det herlige været og endelig sove under åpen himmel igjen. Helt perfekt sted for litt ekte nasjonalromantikk. Helt til russen fant ut at Skar var et fint sted å teste høyttalere

Teiping med tensoplast om dobbelt lag med tynne sokker er mitt beste tips mot gnagsår. Testet og funnet i orden ved gjentatte anledninger. http://nrof.no/images/Marketing/2-Milit%C3%A6r%20idrett/Nijmegen/Plastreteknikk.pdf

Har funnet en kanal på YouTube som er flott, Craig går AT nå, og legger ut film nesten daglig. Rolig flott film, tatt med et Iphone 6s plus (som har bildestabilisator). Ikke musikk, redigert med IMovie på telefonen. Utrolig klart og fint, hadde ikke trodd iphone var noe på tur. Hvis jeg har lagt dette på feil sted, kan Admin flytte det. Antallet på personer som følger ham øker for hver dag som går. Tips om andre som er på tur nå, tas gjerne i mot! https://m.youtube.com/channel/UCglql4_gYmnPZeBjJ5MCCeQ

Jeg så at Outnorth kom med et tilbud (rabattkode) på alt av kokeutstyr. En Optimus Vega koster nå 1199 minus 20% = 959,- Problemet er at frem til 31/3 kostet samme dings 759,- i samme butikken (sett fra prisjakt). Fra 1/4 satte XXL opp prisen bare 140,- , mens altså Outnorth kjørte på med 440,- i prisstigning. Kanskje det finnes andre eksempler på dette også som kan postes her. Er det gjengangere/nettbutikker som synder mer enn andre?

Jeg har mini-brenneren til Eagle Products og den er virkelig bra. LETT og med innebygd gnist.

Om lavest mulig vekt ikke er helt avgjørende kan jeg varmt anbefale GSI Fry Pan . Jeg har testet mange panner og dette er den som skiller seg ut. Den har et overlegent non-slip belegg og har nok gods til å spre varmen godt i hele panna. Kvaliteten over tid ser også ut til å være bra. Den har hevet seg bitte litt i midten, men ikke mer enn akseptabelt. Vanlige, lette aluminiumspanner blir stort sett bare varme midt i, er min erfaring. Når det gjelder kjeler er det uendelig mye å velge i. På vinteren bruker jeg en større kjele til snøsmelting og på sommeren greier jeg meg stort sett med en 1 liters Primus Litech Trek Kettle . Denne har jeg nå kjøpt kaffepresse til og det er helt genialt! Knallgod kaffe på enkelt vis. Ellers syntes jeg ofte settene med kjele og panne som mange selger har for store svakheter på enten panne eller kjele til at det blir noe greie på. Derfor mikser jeg som regel kjele og panne av forskjellige typer etter hva slags tur jeg skal på og hva som står på menyen. Noen ganger holder det med Litech-kjelen, om jeg stort sett skal lage kaffe og frysetørret mat. Skal jeg lage mer mat "fra bunnen" eller steike fisk / kjøtt tar jeg med GSI-panna. Kan også anbefale Sea To Summit sine X-pot. Har hatt en 2.8 liters et års tid og den ser ut til å holde godt. Brukt både på gassbrennere og bensinbrenner. Har brukt den ganske mye til snøsmelting på en Optimus Nova bensinbrenner og det har fungert bra. Disse har forholdsvis lav vekt og er svært pakkvennlige.

En del av brennerne og kjelene som selges av Eagle Products er Fire-maple produkter fra Kina. Jeg har flere av produktene, har imidlertid kjøpt de via Aliexpress. Kvaliteten på de har vært god så det er ingen ting å si på det i alle fall. Dette gjelder produkter med betegnelsen FMS og FMC.

Jeg har litt forskjellig fra Eagle. Kaffekjeler på 0,7 og 1,5 liter. Den største er vel 10 år nå, den andre 5 år ca. Begge holder fint. Tåler mye varme. Kan bli litt ujevne i bunnen hvis de er på veldig varme bål men har ikke gått istykker selv om de er brukt mye. Så har jeg et kjelesett i stål med 1,0 og 1,5 liters kjeler, og en bitteliten steikepanne. Den er mest egnet som backup eller stekeing av små ting. Et speilegg f, eks. Blitt litt slitasje på isolasjon på håndtak pga varme med årene med kjelene fungerer fint ellers. Har også 3,2l bålkjele med hank. Super til gryterett etc når en er flere på tur og vekt ikke er så vesentlig. Så 2 steikepanner. En stålpanne med teflon på 21cm. Fin panne med langt håndtak med mulighet for å forlenge med pinne. Eneste er at teflon ikke tåler for mye varme så en må passe på at det ikke blir for mye bål. Stål med kobberbunn leder varme veldig bra så det er ikke så mye flammer som trengs for å steke. Fungerer også fint på brenner. Andre panne er stålpanne uten teflon på 24 cm. Denne tåler varme bedre men leder også varme bra så fort å svi maten. Grei nonstick effekt etter å ha brent inn olje i den. Fint å steke med 24cm men den kan bli litt for bred for brenner hvis de ikke har stor flammering. Min optimus vega blir litt for sentrert til den panna. kombo jrg bruker mest på tur er 1,5l kjelen fra settet og kaffekjelen på 0,7 liter. Der passer kakkfekjelen oppi den andre. Så har jeg med den lille stekepanna til sette hvis jeg kanskje skal steke på turen, f.eks en fisk jeg får. Den passer under bunn på 1,5l kjele. Hvis jeg skal steke på tur tar jeg en av de andre. Så har jeg så klart en trekopp på tur. alt i alt er jwg veldig fornøyd med produktene. Ikke de letteste som noen nevner med ganske billig og solide saker. Jeg foretrekker stålprodukter da de tåler både bål og brenner godt. Ofte har en del av produktene vært billigst på Coop Obs, så lenge det ikke er tilbud hos XXL. En annen panne jeg kan anbefale er Trangia gourmet. Alupanne med teflon, litt høyere kanter enn andre panner og det følger med lokk. Er en veldig god panne jeg har hatt i over 10 år. Teflon er enda ikke slitt på den. Lett i lage mat som trenger litt tid pga lokk. F, eks omeletr, banocks, tykke kjøttstykker. med lokk sparer en gass forbruk. Den fungerer også på små bål. Har allerede kjøpt inn ny slik på tilbud så jeg har ny når den gamle en dsg takker for seg.

Jeg er veldig glad i steikepanna mi fra Eagle. Er med på mange turer.

Sjekk videoen i innslaget fra Østersundsposten.. http://www.op.se/jamtland/stromsund/nu-ar-stekenjokkvagen-plogad

Siden du nektet å teste den..... jeg er foreløpig veldig fornøyd med denne sekken Passer mine dagsturbehov perfekt. Den har naturligvis ikke ventilasjon, men det synes jeg uansett aldri funker som produsentene lover.

Prøv å sette en ekstra såle i de, eventuelt bytt ut den medfølgende med en tykkere. Da kommer du lengre "opp" i støvelen og den blir muligens tightere på hælen og du får strammet støvlen bedre. Det som kan bli et problem som følge av dette er at overlæret tar ned i tærne i knekkpunktet på sålen og flytter problemet dit.. Selv bruker jeg en tynn liner fra Bridgedale enten i Coolmax eller Thermal utgave, og en ullsokk/delsyntet XC sokk utenpå avhengig av temperaturen. Har på en tur brukt RAB dampsperresokk utenpå hele herligheten uten at jeg syntes det ble nevneverdig klamt. Jeg har Crispi Svartisen i 75mm og i BC, har brukt 75mm desidert mest de er superkomfortable og har aldri gitt meg gnagsår. BC varianten får tydeligvis et litt annet "knekkmønster" fordi sålen er i "plast", så jeg kan kjenne antydning til at tærne tar i overlæret på venstre fot, det gjelder også et par Crispi Stetind jeg har. Svartisen BC gav meg et lite gnagsår på hælen sist jeg brukte de, og det tror jeg skyldes at "bakfoten" er litt lavere på de enn 75mm. Så jeg skal prøve å finne en såle som er litt tykkere bak enn foran og prøve det til mine Svartisen BC i alle fall.

Okay, viste ikke at Tempest var dame modellen Når det er sagt så kan herremodell passe vel så godt på en dame som motsatt da det kan være store variasjoner på rygglengde. Føles lissom som at disse småsekkene uansett er så korte at det ikke utgjør allverdens forskjell ?

En tynn liner (til dømes Bridgedal), brødposar utanpå, og ein tjukk ullfrottesokk (til dømes SMartWool sin tjukkaste) som sitt skikkeleg utanpå der igjen. Har funka for mang ei fortvilt sjel som har prøvd alt anna. Må likevel seie, at dersom du ikkje er plaga med gnagsår til vanleg, så handlar det kanskje om skoen og passforma. Då er det eit ope spm om ein skal selje dei medan dei framleis er nye og og nokolunde fine, eller om ein skal gjere som ei anna eg kjenner; halde på så lenge og kave med sko som høver dårleg, at ein endar opp med sko som bær tydeleg preg av bruk, ymse blokkeforsøk, sår etter stålkant osv, men som framleis er like vonde...og med låg verdi i bruktmarknaden.

Talon er for herrer og Tempest for damer btw. Samme sekk og flere forskjellige literstørrelser (22 liter er nok ikke dumt for en enkel dagstursekk) Og Osprey har eget drikkesystem (mye bedre for oss som synes tuten til camelback er håpløs)

Vi dro til Stor-Drakstsjøen for å komme vinteren i møte. Utrolig fin natur bare en liten kjørelengde fra Trondheim. Egentlig bare en liten tur for å teste ulike kamera som vi har. Stemningsfilm: https://www.youtube.com/watch?v=u8bxGU6EspM

Hei. Gausdal vestfjell er fint. - Liomseter er godt utgangspunkt og du kan gå så langt beina orker. - Kittilbu er fint om du ikke har vært der. - Mange er glad i Revsjøen. - Vil du på en topp er Spåtind i Synnfjellet fint en solskinnsdag =) - Ellers skal det være fin fisk her om du er så heldig å få napp: http://www.gausdal-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&view=article&id=27:megrunnsbua&catid=10&Itemid=150

Jeg bor litt lenger oppe i høyden, mellom Næra og Sjusjøen. Om vinteren er det i hvert fall omtrent konsekvent 10 grader kaldere nede ved Næra enn oppe hos meg. Utpå sommeren jevner det seg litt ut da, men kan hende det fortsatt er litt kjøligere der nå pga vannet. Ellers er det jo bare 1,5 uke siden vi hadde snødekte veier - 1 uke siden jeg skiftet fra piggdekk til sommerdekk, og 2 dager siden jeg fikk bilder av min mor som gikk på skitur 15 minutter unna, så sommeren er jo ikke helt på plass enda hos oss.

Langlonen er verdt et besøk med fluestanga! Jeg må innrømme at jeg har en diagnose når det gjelder fisking, så det jeg har sett av Gausdal Vestfjell, er stort sett Langlonen og et par andre strekker litt lengre opp i vassdraget. Skal dit til sommeren!

Fin fisk! Gikk og selv turer i femundsmarka i helgen. Gode forhold, -1 til +4 grader. Is på vannet(dog ikke lenge igjen før det forsvinner). En snøflekk her og der i skogen. Men skal du ikke opp på høyere fjelltopper rundt så kan du nok gå de fleste steder til fots førstkommende helg

Torvmose er faktisk lettere antiseptisk. Som student husker jeg at vi av en foreleser i faget Vegetasjonslære fikk som råd å bruke en dott torvmose i underbuksen hvis vi ble litt såre i stumpen etter noen dager på tur. Det skulle visst nok gjøre underverker.

Enig med deg Hege P. I tillegg til kongler er også reinmose noe dritt. Og sandpapir. Men mose, den fine våte mosen man finner i litt vått lende, Lett å bruke og så får man vasket stumpen i samme slengen. Og det er viktig på tur. Skulle ikke forundre meg om ikke mosen inneholder antiseptiske stoffer også.

Etter å ha vært på hytta siden siden torsdag kveld ble det endelig en solrik dag i går. En deilig avveksling fra snøbygene som har gått tett hele perioden. Planen var å sjekke ut utsikten fra Gråberget (867 moh). Dit kom jeg aldri. Ca en km fra toppen smalt det til i tjukkleggen på vei oppover en god sti. Aner ikke hva som skjedde eller hvorfor, men intense smerter medførte avbrutt tur. Kom meg tilbake til bilen på et vis og hjemme på hytta ble det å lage en provisorisk ispakning av frosne sommerkoteletter og holde benet høyt hevet resten av kvelden. Antar det er en muskelruptur jeg har pådratt meg, men håper at tursesongen ikke er over før den i det hele tatt har begynt. Bildet er fra en pause jeg hadde ved Rismotjønna på vei tilbake til bilen.

Tok turen til Store og Midtre Ringstind på søndag i det fint været. Nok med folk da, men det er jo pinse! Store Ringstind til venstre Store Austanbottstinden (t.v.), Store Ringstind midt i og Soleibotntindane (t.h.) sett fra Midtre Ringstind Folk på Store Austanbottstinden, sett fra Store Ringstind Mens det ikke gikk helt som planlagt for noen andre

Så heldig hund som har kommet til deg, som tenker på hundens behov for aktivisering Du kan jo prøve spor og se hvordan det går. Som aktivisering er det en fin aktivitet, men som Tiur3 skriver: dette er en hund som helst går på overvær. Etter min erfaring liker hunder best aktiviteter de mestrer godt og er avlet for. Derfor vil jeg anbefale søksoppgaver der setteren kan bruke sin fantastiske evne til å søke på overvær. Feltsøk som aktivisering kan være at du slenger ut godbiter eller leker i et område som hunder kan søke opp (på overvær) og finne. Godbitene den finner kan spises, lekene kan apporteres. "Rundering" som aktivisering er også artig for en overværshund. Familiemedlemmer kan gjemme seg i skogen og hunden kan søke og finne dem. Ellers finnes det jo en rekke aktiviteter som passer for en sprek setter, som fjellturer, kløvturer, sykling osv. Turer i krevende terreng er også super hodetrening for hunder, og det krever ofte samarbeid med eier. Jeg har skrevet en artikkel om søk som aktivisering, om du vil lese mer. http://www.paastreif.no/FMH/FMH_Artikler/Trening_Aktivisering/Soksovelser.html Eller følg med på facebook siden om friluftsliv med hund, der legger jeg ut tips om tur og trening av hund for oss som driver generelt friluftsliv med hund https://www.facebook.com/FriluftslivMedHund/

Tur til Rennesøyhodnet idag, fint vær og masse utsikt over Stavanger og fjordene

Membranjakker som skal puste vil før eller senere slippe gjennom regn. Selv de aller beste. Et alternativ kan være Jerven Mountain Man (ser kanskje ikke så veldig kul ut i byen?) Dette er ei jakke som ikke utgir seg for å puste. Det er bare 100% vanntett.. Den eneste vanntette jakka jeg vet om med teknisk gode løsninger. http://www.jerven.no

Snilen ba om det. Snilen faar det. Klagebrev sendes han. Jeg har tatt den vekk fra min hjemmeside (ikke gjemmeside, Snilen... skrivefeil med vesentlig forskjellig mening) da jeg fikk krav om erstatning fra den som eide bildet. Men jeg tror jeg skal legge den inn igjen i sommer uten bilde. Konkurranse: Gjett hvilken 8000 meter rutebeskrivelsen er basert paa. Her er teksten: An Irish team of experienced expedition climbers was granted a climbing permit from the Danish Alpine Tourism Department in June 2002 for an attempt on the North-Ridge route on the North-Face of Himmelbjerget the following year. We have spent a year, hunting sponsors and preparing for the climb. On the 6. August, we will start the three weeks long trek from Esbjerg to the North-Face Base Camp. We hope to establish Camp 1-4 in mid/end- September for an assault on the summit at the beginning of October. We hope to be back home in Ireland (and our beloved families) at the end of November. HIMMELBJERGET - A brief history About Himmelbjerget. Himmelbjerget is the sacred mountain of Denmark. This remote mountain can be viewed from everywhere in Denmark + a large percentage of Germany, Holland, Belgium and Sweden. It is even visible from Norfolk in England. Before (some of/most of) Denmark was won over to the Christian faith 1000 years ago, Himmelbjerget was the God of the Danes. This old, Danish faith is called Molbo. The Molbo cult still have a considerable following. Both in Denmark and the surrounding countries. The early exploration of Himmelbjerget. Himmelbjerget and the surrounding areas was not fully explored until 1830-34, when the French explorer called Rene Thirland spent four years in the area, mapping it and exploring it. He was not attempting to climb Himmelbjerget. It is still unclear if he ever reached any of the Base Camps on Himmelbjerget. According to the Alpine Club in London, he may have been within five kilometers from the Base Camp on the south-side (the normal route) of Himmelbjerget. Rene Thirland left the area and then moved back to France where he became the mayor of Brest. He died in 1871. After Rene Thirland left Denmark, Himmelbjerget was left slumbering alone until 1888, when the first expedition visited attempted Himmelbjerget. A brief history of mountaineering on Himmelbjerget. The first expedition was lead by the English aristocrat and climber William Tweedbrook. The expedition was ill equipped for such a challenge and failed low on the South-East Ridge. But they returned back to England, believing that the mountain could be climbed. They returned in 1890, a lot better prepared. After four local sherpas was killed low on the South-East Ridge; the expedition turned their attention to the South Coulour, who leads up to the balconies just below the top. They managed to climb one third of the coulour before William Tweedbrook and two other climbers fell to their death. In 1894, the South Colour of Himmelbjerget was visited by a huge French expedition, led by Gay Roux. They managed to set up five camps in the colour before their summit push. Gay Roux and his companion Bruno Lacadell managed to reach the first balcony before the darkness fell. They spent the night on this balcony before they returned back to camp five, badly frostbitten and dehydrated. A new British expedition followed the year after on the same route. It only reached camp 3 before it had to give up. A couple of French expeditions on the same route was repelled by Himmelbjerget (four climbers fell to their death) in the years between 1897 and World War 1. The first summits of Himmelbjerget happend in 1921 by a large Italian/German expedition. This expedition laid siege on the South Colour for three months. Several summits attempts was repelled by Himmelbjerget. Two local sherpas lost their lives just under the first Balcony. When all hope was lost and the expedition was ready to go home; the expedition leader Gustavo Knackwurstmaister put everything on one card and ordered the last attempt. Together with his two best climbers Ernato Dessimat and Tony Smich, he started the summit attempt from camp five on the 26. September 1921. They managed to climb up to the third balcony, where they spent a very uncomfortable night in a small tent. They following day came with sun and no wind. They picked their way up the steep rockface above the fourth balcony. At midday, they stood on the South-West Ridge. The top of Himmelbjerget was only a short climb away. They climbed up the ridge to the top. Overcome with tiredness and emotions; they built a huge monument on the top (see picture) to mark their victory. Then they descended back to camp five. The following years saw a lot of activities on Himmelbjerget. The South-East Ridge was climbed in 1929 by an Austrian expedition. The South-West Ridge fell to an American expedition in 1936. The North-Face was not touched until a large American/Danish expedition attempted the Dutch Coulour (the easiest route on this face) in 1947. They did not succeed due to logistical problems. But the following year; a large Dutch expedition managed to summit Himmelbjerget, using this route. This was the first summit of Himmelbjerget from the North-Face. Our route was not summited before 1978 by an Italian expedition. Himmelbjerget was first climbed without bottled oxygen in 1982 by the French explorer Xavier Petit (via the South Colour). None has so far summited the North Face without bottled oxygen. Our expedition will be the 28. who has attempted Himmelbjerget. The successrate is 37 %. The deathrate is 23 % (summit/death ratio). THE ROUTE Generally speaking; the route is not too difficult (grade 4). But it is very exposed to the elements (wind, snow etc.). That's makes it a serious challenge. Base Camp. We will set up our base camp at the end of an ex- glacier lake. It is placed with a safe distance to the north-face. The climb to Camp 1 is not too difficult. It is exposed to stonefalls and avalances from the north-face. There is a lot of old ropes hanging the vertical wall just below Camp 1. These old ropes must be treated with care. Camp 1. Camp 1 is exposed but relatively secure, with little or no history of avalanche danger. The climb to Camp 2 includes a 25-meter off-width crack called Mons Muir which is currently a spider’s web of old ropes. The rest of the route is exposed to stonefalls and loose rocks. Camp 2. Camp 2 is sheltered by a large rock, but can get extremely windy and cold. Camp 2 to Camp 3 is the most technical section of the climb, with almost constant vertical and near-vertical climbing in a region known as the "Black Pillar." Camp 3. At the top of the Black Pillar, Camp 3 is traditionally placed on the socalled Edge. Although this is more horizontal terrain (approx. 30 degrees steep), it is prone to avalanche danger and extremely high winds. Not a place you want to spend too much time. The climb to Camp 4 is very exposed and technical. We will use bottled oxygene all the way here. Camp 4. This is the last camp before the traverse. It is very important that this camp is stocked up with supplies because of the traverse. A small mistake here and lives will be lost. The route to Camp 5 follows the traverse under some huge boulders over to the summit coulour and pillars. This part of the route is very exposed to stonefalls. It can only be climbed in the early morning before the traverse is being bombarded by stonefalls. The most dangerous part of the climb and the one that gives us nightmares. Camp 5. The final camp is just placed under the very impressive North/North-West Summit Pillar. This very exposed camp has just place for one small tent. The climb to the top follows the lower part of the North/North-West Summit Pillar (technical climbing graded 4+) before it follows the summit colour until the summit ridge just before the top. Then it follows the relative flat summit ridge to the top. THE TEAM Torodd Fuglesteg (expedition leader), Shaun Cronaigh (doctor), Murain Eel (sponsor hunter), Slaveiain Much (climber), Dick Trembles (climber), Feargal Killarney (climber), Guinness Murphy (climber), Dean 0'Mack (climber), Buster Ratchole (climber), Murray Bladdertalk (climber) and Bushmills Jameson (climber). The team is a very experienced team. We have been on climbing expeditions together in Holland, Belgium, Skåne (Sweden), Latvia, Sussex (England) and Ireland. We are well trained and up for the job. In addition to the climbers; we also have five high altitude sherpas and twenty other sherpas, recruited in Ireland and England. OUR GEAR Climbing expeditions demands alot of top class climbing equipment. Here is some of the stuff we will use on the expedition: 120 canisters of bottled oxygen. 5000 meters of 9 millimeters rope. 300 bolts, carabines, nuts and other safety/anchor devices (climbing gear). 1.35 tonnes of dried food (various). 25 litres of whisky, gin and vodka. 26 Bibles. 19 laptops. 4 sattelite phones. 50 mobile phones 1 tonne of tinned oranges we will hand out the local tribes in Denmark as a sign of respect and friendship.

Enig. Og jeg tror også denne saken er viktig på en annen måte - nemlig at vi fjellfolk blir oppmerksomme på at det reker folk i fjellheimen som ikke er som oss. Jeg har alltid møtt folk i fjellet med åpent sinn - i hvertfall når jeg er langt utenfor allfarvei. Men på denne årstiden vil man kanskje se med litt undring på folk i fjellet som ikke er på fisketur eller på vei noe sted, men derimot klyver på steder som det normalt ikke ferdes folk. Kanskje like viktig som oppsyn er vår egen oppmerksomhet på personer som ikke har rent mel i posen.

Appen heter enkelt og greit Hodepinedagboka. Fyller inn graden av migrene fra mild - moderat - kraftig og hvor vidt man har inntatt medisin i form av migrenemedisin (triptaner) og/eller smertestillende.

Bra at vi ikke har denne typen krabber her. De lever på land og kalles kokosnøttkrabber. Men bare vent, global oppvarming kan kanskje føre til at de kommer.

For de som er særdeles interressert i dette området - så er det nå ute til høring et vern av hele området - som naturreservat. http://www.lansstyrelsen.se/jamtland/Sv/nyheter/2016/Pages/forslag-till-beslut-for-naturreservat-stihkejohke-ute.aspx Jeg har studert planene og kan ikke se at dette er annet enn positivt. Vindkraftplaner er i hvert fall helt uaktuelle i området om det blir vernet. Derimot tyder det på at gruvedrift kan være akseptert, men ikke dagbrudd. For friluftsfolk er det verdt å merke seg at telting er maks en dag på samme sted, noe som ikke burde være et problem på svensk side her. I det skraverte området er det foreslått fast ferdselsforud fra 10 juni til 10 juli Nåværende vinterparkering ved Leipikvatnet (evt Karitjern-Nedre Raavrejaevrie) skal videreføres slik jeg ser det. Merkelig nok så er det i tiltaksplanen lagt opp til merking av sommerruter inn mot Norge fra veien. Dette er noe uvant for oss, men mulig de ønsker å kanalisere ferdsel kun til faste leder.