Vinnerliste

Bedre sent enn aldri. Er det aldersgrense for teltlivet? Betyr det å bli pensjonist slutt på å ligge i telt inne i heia? Det ble i hvert fall antydet at jeg muligens begynner å bli for gammel til slike sprell. For egen del gjelder fortsatt at om jeg når ikke gjennomfører ting nå, så har jeg gjort det for siste gang. Derfor telttur i Fidjadalen. I fjor ble det ikke noe av denne etter hvert tradisjonsrike turen. Achillesproblemene satte en stopper for mange gode og fine planer. Dette året måtte jeg igjen kunne finne frem ting og tang og, ikke minst en god anledning, til en tur inn i Fidjadalen. Værmeldingen har de siste dagene vært raus med sol og helt stengt kranene for regn. Været burde ikke være noen hindring… At værmeldingen ikke fikk helt rett en ganske annen historie. Denne gangen ble det grundig planlegging. Alt på fredag begynte jeg diskusjonen (med meg selv) om jeg virkelig skulle dra pikk og pakk opp og inn i Fidjadalen. Alene betyr en masse kilo på ryggen, og terrenget innover er ikke bare greit. Bare Para Rangeren veier jo omtrent 5 kilo – tom. Dette året gjorde jeg noe med vektproblemet. Jeg kjøpte nytt spisebestikk – i titan. Dyrt men lett. Vektbesparelse på hele 10 gram. Siden det var Pinseaften, regnet jeg ikke med å være alene på parkeringsplassen. Og fikk rett. Det var andre enn meg på tur denne dagen. Jeg traff flere med store sekker innforbi Mån, og snakket så vidt med et par. De hadde tenkt seg over mot Espedalen/Røssdalen, og ble noe betenkt da jeg spurte om ski eller truger… Det gikk greit over ura under, Månvatn. Tørt og fint. På andre siden er det en bratt bakke. Det gikk ikke fort oppover, selv om puls og pust gikk fort. Heldigvis, det dukket opp noen blå blomster som måtte sjekkes. Vanlig skogsfiol, men vel verdt et lite studium og noen bilder, og en stopp. Noen hadde alt tatt «plassen min» ved elva. Jeg måtte et lite stykke lengre inn for å finne en plass til teltet. Etter en kopp te og noen kjeks, gikk jeg et stykke lengre innover dalen. Ved «beverhaugen» lå det en hel gjeng. Jeg hilse så vidt på folkene. På tilbakeveien gikk jeg opp i skogen. Og til min forbauselse fant jeg en gammel sti. Godt nødlet og fortsatt synlig som et tråkk gjennom skogen. Her kan det ikke ha gått folk de siste 25 årene. Nødlingene var dekket med mose, stien delvis borte i myrsøkkene, og den gikk beint mot Månastølen.Det er kjekt å finne slike stier som må ha vært mye benyttet i «gamle dager».Været, hva med været. Det snødde, sluddet, regnet og haglet. Men mest var det opphold og litt sol. I hvert fall ikke hva værmeldingen hadde nevnt… Bare sol. Som vanlig gikk kvelden litt tregt. Det er mange timer alene. Jeg kjedet meg likevel ikke, og hadde det egentlig greit med soduko Polly og Pepsi Max. Dunposen tåler noen kuldegrader. Heldigvis. Jeg var i hvert fall ikke kald. Om morgenen var det rim og småpyttene var frosset. Med tanke på rim og frost i ura, tok jeg det med ro, og ventet til sola kom over kanten. Det ble fort varmt. På tilbakeveien møtte jeg tre karer. De hadde tenkt seg en snartur opp til Blåfjellenden – fjelltoppen, før kvelden, og tilbake dagen etter. Vekt på sekk og mange kilometer, var ikke noe problem for den gjengen. For egen del kunne jeg kjenne det på skuldrene da jeg slengte sekken av meg nede ved bilen. En fin tur, nei – nok en fin tur i Fidjadalen.

Snilen ba om det. Snilen faar det. Klagebrev sendes han. Jeg har tatt den vekk fra min hjemmeside (ikke gjemmeside, Snilen... skrivefeil med vesentlig forskjellig mening) da jeg fikk krav om erstatning fra den som eide bildet. Men jeg tror jeg skal legge den inn igjen i sommer uten bilde. Konkurranse: Gjett hvilken 8000 meter rutebeskrivelsen er basert paa. Her er teksten: An Irish team of experienced expedition climbers was granted a climbing permit from the Danish Alpine Tourism Department in June 2002 for an attempt on the North-Ridge route on the North-Face of Himmelbjerget the following year. We have spent a year, hunting sponsors and preparing for the climb. On the 6. August, we will start the three weeks long trek from Esbjerg to the North-Face Base Camp. We hope to establish Camp 1-4 in mid/end- September for an assault on the summit at the beginning of October. We hope to be back home in Ireland (and our beloved families) at the end of November. HIMMELBJERGET - A brief history About Himmelbjerget. Himmelbjerget is the sacred mountain of Denmark. This remote mountain can be viewed from everywhere in Denmark + a large percentage of Germany, Holland, Belgium and Sweden. It is even visible from Norfolk in England. Before (some of/most of) Denmark was won over to the Christian faith 1000 years ago, Himmelbjerget was the God of the Danes. This old, Danish faith is called Molbo. The Molbo cult still have a considerable following. Both in Denmark and the surrounding countries. The early exploration of Himmelbjerget. Himmelbjerget and the surrounding areas was not fully explored until 1830-34, when the French explorer called Rene Thirland spent four years in the area, mapping it and exploring it. He was not attempting to climb Himmelbjerget. It is still unclear if he ever reached any of the Base Camps on Himmelbjerget. According to the Alpine Club in London, he may have been within five kilometers from the Base Camp on the south-side (the normal route) of Himmelbjerget. Rene Thirland left the area and then moved back to France where he became the mayor of Brest. He died in 1871. After Rene Thirland left Denmark, Himmelbjerget was left slumbering alone until 1888, when the first expedition visited attempted Himmelbjerget. A brief history of mountaineering on Himmelbjerget. The first expedition was lead by the English aristocrat and climber William Tweedbrook. The expedition was ill equipped for such a challenge and failed low on the South-East Ridge. But they returned back to England, believing that the mountain could be climbed. They returned in 1890, a lot better prepared. After four local sherpas was killed low on the South-East Ridge; the expedition turned their attention to the South Coulour, who leads up to the balconies just below the top. They managed to climb one third of the coulour before William Tweedbrook and two other climbers fell to their death. In 1894, the South Colour of Himmelbjerget was visited by a huge French expedition, led by Gay Roux. They managed to set up five camps in the colour before their summit push. Gay Roux and his companion Bruno Lacadell managed to reach the first balcony before the darkness fell. They spent the night on this balcony before they returned back to camp five, badly frostbitten and dehydrated. A new British expedition followed the year after on the same route. It only reached camp 3 before it had to give up. A couple of French expeditions on the same route was repelled by Himmelbjerget (four climbers fell to their death) in the years between 1897 and World War 1. The first summits of Himmelbjerget happend in 1921 by a large Italian/German expedition. This expedition laid siege on the South Colour for three months. Several summits attempts was repelled by Himmelbjerget. Two local sherpas lost their lives just under the first Balcony. When all hope was lost and the expedition was ready to go home; the expedition leader Gustavo Knackwurstmaister put everything on one card and ordered the last attempt. Together with his two best climbers Ernato Dessimat and Tony Smich, he started the summit attempt from camp five on the 26. September 1921. They managed to climb up to the third balcony, where they spent a very uncomfortable night in a small tent. They following day came with sun and no wind. They picked their way up the steep rockface above the fourth balcony. At midday, they stood on the South-West Ridge. The top of Himmelbjerget was only a short climb away. They climbed up the ridge to the top. Overcome with tiredness and emotions; they built a huge monument on the top (see picture) to mark their victory. Then they descended back to camp five. The following years saw a lot of activities on Himmelbjerget. The South-East Ridge was climbed in 1929 by an Austrian expedition. The South-West Ridge fell to an American expedition in 1936. The North-Face was not touched until a large American/Danish expedition attempted the Dutch Coulour (the easiest route on this face) in 1947. They did not succeed due to logistical problems. But the following year; a large Dutch expedition managed to summit Himmelbjerget, using this route. This was the first summit of Himmelbjerget from the North-Face. Our route was not summited before 1978 by an Italian expedition. Himmelbjerget was first climbed without bottled oxygen in 1982 by the French explorer Xavier Petit (via the South Colour). None has so far summited the North Face without bottled oxygen. Our expedition will be the 28. who has attempted Himmelbjerget. The successrate is 37 %. The deathrate is 23 % (summit/death ratio). THE ROUTE Generally speaking; the route is not too difficult (grade 4). But it is very exposed to the elements (wind, snow etc.). That's makes it a serious challenge. Base Camp. We will set up our base camp at the end of an ex- glacier lake. It is placed with a safe distance to the north-face. The climb to Camp 1 is not too difficult. It is exposed to stonefalls and avalances from the north-face. There is a lot of old ropes hanging the vertical wall just below Camp 1. These old ropes must be treated with care. Camp 1. Camp 1 is exposed but relatively secure, with little or no history of avalanche danger. The climb to Camp 2 includes a 25-meter off-width crack called Mons Muir which is currently a spider’s web of old ropes. The rest of the route is exposed to stonefalls and loose rocks. Camp 2. Camp 2 is sheltered by a large rock, but can get extremely windy and cold. Camp 2 to Camp 3 is the most technical section of the climb, with almost constant vertical and near-vertical climbing in a region known as the "Black Pillar." Camp 3. At the top of the Black Pillar, Camp 3 is traditionally placed on the socalled Edge. Although this is more horizontal terrain (approx. 30 degrees steep), it is prone to avalanche danger and extremely high winds. Not a place you want to spend too much time. The climb to Camp 4 is very exposed and technical. We will use bottled oxygene all the way here. Camp 4. This is the last camp before the traverse. It is very important that this camp is stocked up with supplies because of the traverse. A small mistake here and lives will be lost. The route to Camp 5 follows the traverse under some huge boulders over to the summit coulour and pillars. This part of the route is very exposed to stonefalls. It can only be climbed in the early morning before the traverse is being bombarded by stonefalls. The most dangerous part of the climb and the one that gives us nightmares. Camp 5. The final camp is just placed under the very impressive North/North-West Summit Pillar. This very exposed camp has just place for one small tent. The climb to the top follows the lower part of the North/North-West Summit Pillar (technical climbing graded 4+) before it follows the summit colour until the summit ridge just before the top. Then it follows the relative flat summit ridge to the top. THE TEAM Torodd Fuglesteg (expedition leader), Shaun Cronaigh (doctor), Murain Eel (sponsor hunter), Slaveiain Much (climber), Dick Trembles (climber), Feargal Killarney (climber), Guinness Murphy (climber), Dean 0'Mack (climber), Buster Ratchole (climber), Murray Bladdertalk (climber) and Bushmills Jameson (climber). The team is a very experienced team. We have been on climbing expeditions together in Holland, Belgium, Skåne (Sweden), Latvia, Sussex (England) and Ireland. We are well trained and up for the job. In addition to the climbers; we also have five high altitude sherpas and twenty other sherpas, recruited in Ireland and England. OUR GEAR Climbing expeditions demands alot of top class climbing equipment. Here is some of the stuff we will use on the expedition: 120 canisters of bottled oxygen. 5000 meters of 9 millimeters rope. 300 bolts, carabines, nuts and other safety/anchor devices (climbing gear). 1.35 tonnes of dried food (various). 25 litres of whisky, gin and vodka. 26 Bibles. 19 laptops. 4 sattelite phones. 50 mobile phones 1 tonne of tinned oranges we will hand out the local tribes in Denmark as a sign of respect and friendship.

Nede igjen etter første tur i Etnefjellene denne sesongen. Herlig tur, og endelig skikkelig igang med fjelltursesongen!

Du veit Rejohn, vi er ikke for gamle til tur og teltliv selv om pensjonist alderen har kommet. Turene blir litt kortere og sekken må bli litt lettere. Mentalt er kanskje utbytte og gleden større enn i yngre dager. Vi ser nok slutten tydeligere, så hver tur blir verdifull i seg selv. Jeg kjente en kar en gang som gikk Birken 60 ganger. Jeg tror han var 86 siste gang. Han filosoferte litt over alder og sa at han nok nå hadde blitt litt gammal, før sa han etter løpet da gikk jeg tilbake for å hente bilen.

vel dette er fra min lille sændagstur http://www.trondhagen.com/tur-til-sandaa-spiderhytte/

Kommunetopp i dag Men kanskje ikke den aller aller upperste; Vattafjellet (172,9 moh) i Vikna kommune... Utsikten mot storhavet: ... og mot de 17 vindmøllene på nabofjellet Dalafjellet: Fin pinsetur

Mange fine turer ved hytta - og våren er i anmarsj for fullt- men syns det er litt lite fugleliv enda. Muligens litt tidlig. Her er "suppe" til kokings inn i Laupskardet - med de utroligste ingredienser. Mye snø og egentlig skiføre ikke så alt for langt opp - eller veldig løs snø.. Det er usedvanlig tidlig vårløsning her og ikke lenge før det er fotføre også innover Simskardet mot Børgefjell. Så sånn ser Fiplingvatet ut - bare millioner av ispinner som gnisser mot hverandre med pinglyd. Var en tur lenger sør i vatnet for å se om det var muligheter for fiske, men fortsatt is der også..

Ønsker alle en riktig God Pinse. Fra mitt paradis ved Hulderheimens grense

Samler noen topper på Peakbook og det er da 5 topper i Nes (AK) med primærfaktor over 100 meter .. burde være et overkommelig mål. Så i dag har jeg da vært på Storlifjella, det er toppen sin det! Topptur uten topp og skogtur uten skog .. En fjellknaus midt ute på ei svær hogstflate altså ... vel vel, turen dit var jo i alle fall fin Skardtjennet, Virra ei stund ute på den hogstflata før jeg fant ut hvilken av de fjellknausene som var målet Det var altså denne (tror jeg, var i alle fall denne jeg hadde plotta inn) Vi må stort sett ned i alle vannpytter vi kan finne på veien, så greit å avslutte med et bad i Flolangen ...

Jeg har skrevet en lite turrapport fra skituren på Hardangervidda forrige helg. Les den gjerne på bloggen min ved å trykke her :-)

Våtdrakt i neopren pleier jeg å skylle med vannslangen, noen ganger legger jeg det også i vann i en balje en stund, og fra tid til annen kjører jeg den på et forsiktig skylleprogram i vaskemaskinen. Padleklær som tørrdrakt, padlejakke/-bukse i goretex eller lignende bruker jeg ikke vaskemaskin på i det hele tatt, emn de to andre. En sjelden gang bruker jeg også vaskemiddel.

Åshild Amdal, journalist i TV 2, har skrevet en artikkel om farer som truer ute i naturen, og hva den enkelte kan gjøre for å overleve . Se http://www.tv2.no/a/8297498/

Panoramabilde i stor oppløsning fra Store Dyrhaugstinden. Vanskelig å ta ett bra bilde ute i felt når det er så lyst som det var her, ser jo ikke resultatet slik at hvitbalanse, kontraster, temperatur må endres en del i etterarbeidet. Formålet med perspektivet er å få fram bratthetsgraden (uten å overdrive, noe som fort kan bli resultatet når man tar ett panorama med ett 24mm objektiv) på Dyrhaugstinden og utsikten til Hurrungane. Tips til forbedringer?

Her er mitt første forsøk på astrofoto. Legger inn her så jeg muligens kan få litt tips for å få bilde av melkeveien også, er vel kanskje noen her som er flinke på det? Legger ved orginalt bilde og redigert versjon. Føler den redigerte ble litt veldig kornete. Hvordan kan jeg unngå dette? Første bilde i lightroom også. Har brukt mitt Sony Rx100 M3 - 15sek, 125iso og 1,8f

@Henrik ble tipset av meg om denne, er vel en av de tøffeste bestigningsrapportene som har blitt laget :-). Nå mangler kun at et norsk lag tar toppen på 5 dager, uten oksygen.

Min fuglehund tar godbitsøk glatt, holder fint til å få brukt hodet litt, lete etter maten sin på plenen og slikt. Det er ikke han som får være med å gå blodspor Ellers kan jeg fortelle (av egen erfaring) at å begynne fuglehundtrening med en eldre hund, det er ikke bare bare, i alle fall ikke om hverken eier eller hund har noen erfaring fra før. (Min er brukt til jakt før jeg fikk han 4 år gammel, kan ikke si at de rapphønstreningene vi har vært med på har vært noen stor suksess ..) Kan være greit å få brukt hode på bikkja litt også, ikke bare fysisk trening, tren lydighet og lær han apport, det får du god nytte av om du vil være med på fuglehundtrening også.Er ikke så mange minuttene konsentrasjon som skal til før de blir slitne

Det er noe der. Jeg tok mc lappen da jeg var 52. Mange var overbevist om at jeg hadde en alvorlig 50 års krise. Men det er ingen krise å kjøpe ordentlig mc, Ducati Monster, kjøre til Ducatitreffet ved Misano banen i Italia og å gå på banekurs. Kjemper jeg også, vi må ikke være "voksne" i utide.

Tror du bør finne på en, eller flere andre aktiviteter. Mulig du lykkes til å få setteren til å gå med lav nese, men jeg tviler sterkt.. Jeg vet at enklete stående fuglehunder kan følge spor på "overvær også, men det er sjelden. Kontakt andre setter eiere, eller "Tuppen og Lillemor" på FB. Der er det mange aktive settereiere, samt andre fuglehund folk. Ellers kan du jo trene hunden fysisk, helst med syklig (og snørkjøring, på vinteren), svømming, apport. Og selv om du ikke er jeger, kan du også trene hunden for jaktprøver. Der skytes det kun med startpistol. Ser nå bort fra "høystatus" prøver, men der er det egne skyttere. Da hadde hunden fått prøvd seg på det den er avlet for.

Definitivt! Solbrente og fæle, men det går over Dette var helt klart en god startsesong for vinterfriluftsliv på fjellet!

Igjen en flott tur @whistler ! Morro med sånt vær på vidda, solbrente og fæle men ellers bare gode minner Må vel skaffes noe sånn hvit guffe til leppene neste gang... Alt-i-alt har det vært en morsom vintersessong med mange fine turer, vinteren skal definitivt bli mere brukt til turer neste sessong

Så bra! Du sier "fjellet" og det er nok litt tidlig. Over tregrensa ligger snøen de fleste steder enda, men smeltinga går fort nå. Jeg ville satsa på en skautur i Østmarka eller Nordmarka. Her har jeg ikke noe konkret å komme med, men det er massevis av folk her med stor detaljkunnskap om Oslomarka. God tur

Du er hjertelig velkommen tll å forsøke Finnmarksvidda i juni/juli uten myggnett eller noen form for myggmiddel... (På en god dag så er det antakelig litt mer mygg der enn i Stavanger.... )

Grunnet jobb og greier har det ikke blitt særlig med padling her i pinsehelgen, men jeg kom meg en snartur ut for å rulle i dag. Rulling ble det også lite av (men noen ble det, og de gikk fint) – men jeg fant forskjellig rart nedi vannet. Innlegget i bloggen HER.

Da skal sporing med pølsebiter testes ut

Hvis du vil instruere i førstehjelp så må du først tilegne deg nok kunnskap for å bli førstehjelpsinstruktør. Røde Kors har grunnleggende førstehjelpskurs for potensielle medlemmer. Dette består av et grunnkurs førstehjelp, trinn 1 og et tilleggskurs, trinn 2 som tar for seg Røde Kors som organisasjon. Så må du bli medlem og praktisere det du har lært lenge nok til at du kan ta et av Røde Kors sine instruktørkurs. De er delt opp i Instruktør C , B og A. (Hvis ikke dette er endret de siste årene.) Du kan sikkert også kjøpe et dyrt kurs hos et firma som driver med dette. Du kan instruere i førstehjelp uten disse kvalifikasjonene, men da vil du sannsynligvis ha problemer med å kunne ta betalt. Men det er fullt mulig å leie inn en instruktør fra Røde Kors, Roverne eller et privat firma som selger denne tjenesten. Så må du ha en forsikring som dekker skade på deg selv, kursdeltakere og tredjeperson og eventuelle materielle skader som måtte bli påført deltageres eller tredjepersons eiendom under utøvelse av kursets aktiviteter. Hvis du tar betalt for å delta på kurset så er det lurt å registrere et firma. Da blir du momspliktig og kan trekke fra momsen på alt du kjøper inn, men du må også beregne moms på det du selger. Du skriver også av utgifter til innleie av andre instruktører. Hvis du er et enkeltforetak med bare deg selv så må du sannsynligvis også betale forskuddsskatt, men så kan du kjøpe bil, f.eks. en SYK syv eller ni seters SUV med vinsj, takgrind og svære hjul. Så blir du regnskapspliktig, men dette er også en tjeneste du kan kjøpe hos et regnskapsbyrå. Hvor du driver kursene dine kan du fritt velge der allemannsretten gjelder, men hvis du skal etablere en mer eller mindre permanent camp så må du nok avklare dette med grunneieren. Det er en del speidergrupper som har slike plasser som de bruker jevnlig. Ta kontakt med en lokal speidergruppe så får du sikkert bruke deres område mot en liten sponsing av speideren. Men gaver eller betaling til frivillige organisasjoner kan du sikkert også utgiftsføre. At foreldrene gir tillatelse til at barn under myndighetsalder får delta på kurs kan du fikse ved at de melder seg på med et skjema hvor du får de personalia du trenger, navn, adresse, foresatte, svømmedyktighet, sykdommer, allergier, medisiner, tillatelse til å bli fraktet i bil eller buss etc. etc. Hva du trenger av opplysninger og tillatelser fra foreldrene kan sikkert et forsikringsselskap fortelle deg. Det er jo de som skal punge ut hvis noe går galt. Og så må du lage deg en plan, finne ut hva du skal lære bort og hvilken type barn / ungdom som du skal lære det til.

Har laget en liten side for Npl turen fra lindesnes til nordkapp som starter søndag 15mai. De som ønsker kan der følge meg og bikkja på vår ferd. Har ikke lagt ut mye info, men det kommer mer etterhvert som vi får traska oss gjennom landet. https://www.facebook.com/Kim-og-Kayak-Npl2016-1756116144633463/

Jeg har bare to katter og hvis noen har forsøkt å bade eller dusje en vanlig huskatt så forstår de hvorfor dette ikke blir en vane. Dette kan faktisk være like vanskelig som å gi en katt medisiner. Fra Lønsj på NRK P1 Her er bruksanvisningen for medisinering av kjæledyr som Morten oversatte og sendte oss. Nyttig lesning. Uttrykksikonet smile Medisinering av katt: 1: Løft opp katten. Hold katten i venstre armkrok, slik som du holder en baby. Plasser høyre pekefinger og tommel på hver side av kattens munn og press forsiktig på kinnen mens du holder pillen med venstre hånd. Når katten åpner munnen, putt inn pillen og la katten lukke munnen og svelge. 2: Hent pillen opp fra gulvet, og hent katten som har gjemt seg bak sofaen. Hold katten i venstre armkrok og gjenta prosessen. 3: Hent katten fra soverommet og kast den klissete pillen. 4: Finn fram en ny pille, hold katten i venstre armkrok mens du også holder rundt bakre poter fast med venstre hånd. Tving kjeven opp og dytt pillen langt bak i munnen med høyre pekefinger. Hold munnen lukket mens du teller til ti. 5: Hent pillen fra gullfiskbollen og katten fra toppen av garderobeskapet. Rop etter hjelp fra din ektefelle som er i hagen. 6: Sett deg på kne på gulvet mens katten er kilt fast mellom dine knær, hold fast rundt for- og bak poter. Ignorer kattens fresing. Få din ektefelle til å holde kattens hode fast med en hånd, mens du presser en linjal inn i munnen på katten. Slipp pillen ned i kattens munn, og gni kattens hals. 7: Hent katten ned fra gardinstangen og finn fram en ny pille. Lag et notat til deg selv om at du må kjøpe en ny linjal og nye gardiner. Fei opp de knuste pyntegjenstandene og vasen som ramlet ned fra peishylla. Legg dem gjerne i en eske slik at du kan lime dem sammen på et senere tidspunkt. 8: Pakk katten inn i stort håndkle og få ektefellen til å ligge oppå katten med kun hode synlig under armen. Putt pillen inn i et sugerør, og tving munnen på katten åpen med en blyant. Blås i sugerøret. 9: Les etiketten på kattens medisin eske for å forsikre deg om at medisin ikke er skadelig for mennesker. Fjern den vonde smaken med en kald øl. Finn fram plaster til din ektefelles overarm og fjern blod fra tapet med kaldt vann og såpe. 10: Hent katten fra naboens vedskjul. Finn fram en ny pille. Åpne en øl. Sett katten inn et skap og sett døren på gløtt slik at det er kun hode som kan stikke ut igjennom døråpningen. Tving munnen opp med en teskje, og fest en gummistrikk mellom tommel og pekefinger for å lage en sprettert, og skyt inn medisin i katten. 11: Be ektefellen til å hente en skrujern fra kjellerboden. Sett skapdøren tilbake på hengslene… Hent en flaske whisky. Ta av korken og ta deg en god dram mens du tenker deg om. Legg en kald klut over kinnet og sjekk datoen for sist du fikk stivkrampesprøyte. Hell litt whisky på en klut for slik at du kan desinfisere såret på kinnet ditt. Ta deg en ny dram. Kast den ødelagte t-skjorta og hent en ny på soverommet. 12: Ring brannvesenet for å få hjelp til å hente den forbanna katta ned fra treet i naboens hage. Unnskyld til naboen som krasjet inn i gjerdet da de svingte unna for å unngå katta. Finn fram den siste pillen. 13: Finn fram hyssing og knyt katten fast til spisebordet. Hent kraftige arbeidshansker fra boden. Trykk pillen inn i munnen etterfulgt av et stort stykke kyllingfilet. 14: Drikk opp resten av whiskyen. Få din ektefelle til å kjøre deg til legevakten, sitt stille mens legen syr de sårene du har på dine hender og overarmen, og mens han fjerner pillen fra ditt høyre øre. Ring en møbelforretning mens du er på vei hjem for å bestille nytt bord. 15: Ring dyrebeskyttelsen og be dem å komme og hente «katten fra helvete» og gjør et kjapt besøk innom dyrebutikken for se om de selger hamster. Medisinering av hund: Pakk pillen inn i bacon, ost, peanøttsmør eller hva som helst annet hunder liker, og gi den til hunden.

Brynje sitt syntetsike nettingundertøy er svært fleksibelt og kan anbefalles, det kan brukes i både varmt og kaldt vær, transporterer svette/fukt veldig effektivt og tørker raskt. Det tåler også mange års bruk og skikkelig vask uten og bli slitt/ødelagt. Har du dette under på dagtid så vil du klare deg med ganske tynt lag utenpå når du er i bevegelse, så gir det varme når du tar pauser. Virker som mange tror det MÅ være ull på det innerste laget og at syntetisk er ubrukelig, dette mener jeg ikke er tilfelle for det orginale Brynje. Har aldri brukt ull netting fra brynje eller andre, alltid det orginale syntetiske og syntes det er overlegent på alle måter.

Hahahhaaa Jaja, bra han likte det da, det hørtes ut som helt fantastiske gaver i mine ører

SynMat WinterLite M. Uovertruffen komfort med tykkelse på 9 cm. Veier rett over 400 gram og R-verdi på 4,9. Har kun Exped selv. Aldri vært fornøyd med Thermarest pga de lydene foret lager.

Har brukt det der til mye rart og det fungerer utmerket. Har en bit som er like stor som Helsport Svea 4 innvendig som dekker gulvet og har flere biter som er skåret ut som en T og med hull i krysset som er kanon til å kikkefiske på isen med uten å måtte ligge med albuene i slushen... :

Vi kjøpte ett Exped SynMat Winterlite str M og AirMat Hyperlite MW til de to siste barna, veldig lett og virke veldig bra, anbefales:-) Ellers har vi andre exped underlag for vinterbruk, SynMat 7(to stk str S og M) og SynMat 9(to stk str LW), har ingenting å utsette på disse så langt, brukt gjevnlig sommer som vinter de siste årene av voksne og små. Skulle jeg bemerke noe så var det str på de to SynMat 9 LW i sammenpakket tilstand sett opp mot str på WinterLite og HyperLite. Er kun HyperLite som ikke er noe serlig med R-verdi i av de underlagene vi bruker men det er ingen problem for oss.

Jeg har også Akka Dome (2mannsutgaven) til bruk i barmarksesongen og er fornøyd med det. Som @Elisabethsk sier så er det ikke et lettvektstelt, men det er luftig og man kan stole på det. I en annen tråd for noen dager siden så foreslo jeg Exped Orion Extreme 3; det er relativt likt Akka Dome (men det ble avvist grunnet generell skepsis til Exped) - veier omtrent det samme og er bygd for de samme forholdene, men det har god takhøyde og er 10-15 cm høyere enn Akka Dome. Og så har Exped lagt en 'flapp' helt øverst på dørene som fjerner problemet Akka Dome har med vann som renner inn i innerteltet hvis man åpner glidelåsen på døra helt opp på våte dager. Orion Extreme har to stenger i kryss og en på siden, i motsetning til Akka Dome som har tre i kryss hvor det kan være litt plunder med siste stanga i krysset, ihvertfall i begynnelsen. Jeg har merka inngangen til stangkanalene på mitt Akka Dome med 1, 2 og 3. Edit: Legger ved to bilder fra arkivet. Akka Dome 2 vs Exped Orion Extreme en vårdag og Akka Dome 2 i friskluftmodus.

Hvis telt i tre-kilosklassen er innafor ville jeg sterkt vurdert Fjellreven Akka View. Det hadde garantert fått en hedersplass i utstyrsboden min om det veide en kilo mindre. Et aldeles utmerket design etter min mening. I stedet ble det Helsport Reinsfjell i superlight utgave ved forrige korsvei. Det klokker inn på beskjedne 2kg.

Midten av juni er den flotteste årstida å være på fjellet! Nysprunget, grønn fjellbjørkeskog i lavlandet og skiføre i fjellheimen. Mygga er heller ikke kommet enda. Den som får oppleve brytninga mellom vår og sommer på fjellet under midnattssola i juni blir lykkelig! Snøforholdene må man bare se an helt fram til avreise og vurdere kontinuerlig om det er behov for å ha med seg ski eller truger. Noen ganger så kan våren gå over i sommer ila en ukestur på fjellet i juni og man bevitner bare at det siste skiføret bare fordamper bort eller at isen går av fjellvatna. Da kan det feks være greit å ha med et par truger som ikke tar så stor plass på sekken når man må bære de ned hele veien. Vading over flomstore elver i vårløsninga er nok det farligste mange av oss gjør i friluftslivet. Det gjelder å være forsiktig og utvise den største aktsomhet... Det har vært på håret at det har gått bra med både meg og folk jeg kjenner. Her er noen bilder fra en St. Hanstur til fjells

Fant denne på nettet og fikk lyst til å dele den. Men takke meg til det variable Norge. Men om vi ikke tar oss selv for høytidelige er den ganske så fornøyelig skrevet. Sier jeg som heldigvis gjør turen unna på 3:30 timer fra Alicante til Torp 4 mars. ------------------------------------------------- Nordmenn må stamme fra de dummeste folka noensinne Våre forfedre, de idiotene. Publisert den 11. jan 2016, kl. 16:16 av STEINAR SOLÅS SUVATNE Hva tenkte de med, den gjengen av fåmælte pappskaller som valgte å bosette seg her, på et isfjell av snø, mørke og elendighet? Hvor dumme var de, våre forfedre, verdens første nordmenn? Vi har hakket tenner og sulta i hjel i ti tusen år, fordi én mobb av pelskledde einstøinger med IQ som knapt dobla skostørrelsen gjorde et øde frostlandskap til flokkens nye hjem. Kaldt og fælt, med fjell, snø og is i alle retninger, en kuling så stiv at Hugh Hefner ville krepert av misunnelse - «nå folkens, nå er vi hjemme». Nordmenn må stamme fra de dummeste folka som noensinne har vandra denne planeten. Jeg ser dem for meg. En gruppe bygdetullinger som går gjennom Europa. De spaserer gjennom dagens Frankrike — deilig og lunt, de kan dyrke ting som kan omgjøres til vin. «Dette er vel fint», sier en i gruppa. Ingen svarer, de liker jo ikke å snakke, så da fortsetter de, gjennom Tyskland, Benelux og Danmark, fortsatt frodig og fint, litt kjøligere bare, men stopper de? Nei, nei, det kommer ikke på tale, denne gjengen av tunglært pakk skal enda lenger nord. Til snøen. Vi bør ikke se bort fra at hele bosettinga av Norge enten var en spøk eller et selvmordsoppdrag - eller begge deler. For landet vårt hadde vært tryggere om det regnet håndvåpen, slåsshansker og springkniver framfor denne snøen. Se ut vinduet ditt: Der ute i sprengkulda brekkes lårhalser som om de var tannpirkere. Og så kommer de hit da, til et forblåst isøde. Det er bikkjekaldt, bekmørkt og knapt en levende skapning å se: Her liker de seg, her vil de bo, idiotene. Deres etterkommere finner olje, men bare dem som ikke frøs i hjel eller fikk mangelsykdommer på veien. Jeg har ikke vært varm siden første nyttårsdag, jeg har ingen tørre sokker igjen, asfalten har slått meg helseløs og jeg svei av sju tusen på ei dunjakke. Samtidig jamrer noen på radioen om global oppvarming og et ødelagt klima. Ja vel, så tok det oss ti tusen år, men snart har vi klart å varme opp landet vårt. Hurra, endelig framskritt!

Ser ut som om bikkja di sitter bak der og hater

Hei igjen Enig i at å planlegge A til B er fetest om man har tid til det. Ja, kan også anbefale å lese boken "utinaturen" nevner for å få et intrykk av hvordan det er der borte. Isforholdene er visst ganske forskjellige fra år til år. Når vi gikk der var det mest kronglete øst for Jenny Lind Øya ca 30-40 km med sikk-sakk gåing. Når vi var der kunne vi gå stort sett hele tiden med skiene på, enkelte partier var det 3-4 meter høye "hauger" med is ellers var det rygger (pressrygger) man relativ enkelt kunne planlegge hvordan man lettest skulle passere. Det kan være mulig å ringe opp til Gjøa Havn eller Cambridge Bay (Hunters and trappers) og forhøre seg om isforholdene. Anbefaler dere sterkt å melde fra til politi i CB og GH at dere legger ut på turen dere gjør, samt oppretter en kontrakt med "Hunters and Trappers" der dere definer hva en eventuell snøscooter-evakuering vil koste dere. Meld meg gjerne på min kontaktinfo du finner på www.himmeljegerne.no om du ønsker mer tips

Heihopp Har sagt det før og sider det igjen. Om du kjøper en ekstremt tykk og varm pose, er den for varm for de fleste turer som ikke er i desember/januar/februar. Å ha åpen glidelås i en for varm pose, funker ikke veldig bra da det blir for kaldt der du har åpning. Om du derimot har en middels tykk pose, OG, en sommerpose. Synes jeg at du stiller mye bedre. Den middels tykke posen kan du bruke vår og høst, den tynne bruker du om sommeren og som hytte til hytte og nødpose (du overlever i en snøhule selv med en ganske tynn pose). Og de turene det er meldt skikkelig kaldt bruker du begge to, den tynneste inni den tykke. Funker veldig bra!! To poser tørker mye fortere enn en tykk, du kan velge å bruke den ene eller den andre eller begge, om du har basecamp kan du la den tykke ligge igjen i leir og ha den andre med som nødpose, om du kommer over andre som er i knipe kan du koble dine to sammen til en stor kose-pose Totaltvekten blir også mest sannsynlig mindre enn en stor pose som skal tåle samme temp. Kjedelig å bruke mye penger på en jumbo-pose som du kun bruker 3 av årets 12 måneder..ca.. Kjør debatt