Vinnerliste

Nede igjen etter første tur i Etnefjellene denne sesongen. Herlig tur, og endelig skikkelig igang med fjelltursesongen!

To topper med navn Vardehøgda i dag, begge i Nes kommune (AK) hhv. 411 og 360 meter så det er ikke akkurat kjempetopper men men, de skal nå gås likevel. Først til Fenstad, bomveg ved skianlegget (40 kr. tar kort) og parkeringsplass ved Vika, deretter blåmerket fin sti. Kan gås som en runde. Turbeskrivelsen sier det skal være flott utsikt, men den er ganske bevokst med trær så vi skjønte ikke engang at vi hadde vært på toppen før vi var på vei ned igjen. Dette til tross for at det stod skilt der Vel, tursjokoladen ble inntatt på badeplassen ved parkeringa. Deretter Vardehøgda på delet mellom Nes og Eidsvoll, man kjører opp Brattstupveien (skogsbilveg) her er det også bompenger (40 kr. SMS) fra parkeringsplassen er det 1,5 km å gå opp til tårnet. Ble akkurat passe tur å ta begge når man først var ute og kjørte. Har sikkert ikke vært på noen av disse stedene på 20 år, så det var vel på tide. Fine områder så kan vel hende jeg ikke skal la det gå like lenge til neste gang Ser ut som det kan bli endel blåbær til høsten, Branntårn på Vardehøgda (Vestre), Skimter Mjøsa i det fjerne Liker den panoramafunksjonen på kamera altså ...

Sjekket ut skiløypene nede i skogen ved hytta. Til min overraskelse er det faktisk mulig å gå på ski her enda. Må være villig til å bære skiene et stykke og ikke kreve meget bra spor, men pga maskinpreparering er det fortsatt en god såle man kan gå på. Været er ikke akkurat noe å skryte av. Alt fra solgløtt til snø og hagl på dagens tur. I skrivende stund har det snødd tett i hele kveld. Dagens høydepunkt var en orrhane som landet i hagen rett utenfor hyttevinduet. Vi har observert dem i området en ukes tid, men aldri så nærme.

Mange fine turer ved hytta - og våren er i anmarsj for fullt- men syns det er litt lite fugleliv enda. Muligens litt tidlig. Her er "suppe" til kokings inn i Laupskardet - med de utroligste ingredienser. Mye snø og egentlig skiføre ikke så alt for langt opp - eller veldig løs snø.. Det er usedvanlig tidlig vårløsning her og ikke lenge før det er fotføre også innover Simskardet mot Børgefjell. Så sånn ser Fiplingvatet ut - bare millioner av ispinner som gnisser mot hverandre med pinglyd. Var en tur lenger sør i vatnet for å se om det var muligheter for fiske, men fortsatt is der også..

Jeg er til stadighet litt på etterskudd i bloggen, men nå skal jeg være høvelig ajour. Det som har kommet nå er altså fra forrige helg, da det var padling på Tjeldøya i Tjeldsundet. Litt annet landskap enn vi er vant med her, og det er jo veldig spennende. Ikke minst - furuskog - typisk hammock-terreng. Det er notert til neste gang! Alle bildene er HER i bloggen.

Her er et bilde fra første telttur med valpen. En Østsibirsk laika som jeg hentet i februar Ser frem til mange friluft og jakt opplevelser med denne tassen

Verken-eller-sesong i fjellet rundt hytta nå. Verken ski eller fjellsko funker. Gleder meg til sommeren!

Været var fortsatt så bra på mandag at returen fra Jotunheimen gikk via. Sunndal med topptur til Åbittinden (1398m). Knallvarmt vær (24c i Sunndalsøra), så nedkjøinga ble ikke den beste, ble for mye sugeføre og for mye melkesyre! Men fin tur og fin topp det her. Den bratteste delen av nedkjøringa, ett kort stykke 36/37 grader, østovervendt. Typisk vårsnøskred på sørvestsida. Utsikt fra toppen

Til uteovernatting brukes gjerne bare soveposemyggnett kombinert med caps. Det er mer til den daglige aktiviteten i busker, kratt, elver og bekker jeg er litt mer avhengig av å smøre med et eller annet... Det var mer som en kommentar til hva som fungerer av myggmiddel at det ble dratt frem... Og så er det litt forskjell hvor mye mygg man møter ute om man tusler rundt i Nordmarka kontra Finnmarksvidda...

Liten tur til Hådyr i Sokndal kommune. Blåste godt og definitivt ikke samme temperaturen som tidligere i uka, men kjekt med frisk luft! Også kan man se langt, bort til Lista hvertfall!

Kommunetopp i dag Men kanskje ikke den aller aller upperste; Vattafjellet (172,9 moh) i Vikna kommune... Utsikten mot storhavet: ... og mot de 17 vindmøllene på nabofjellet Dalafjellet: Fin pinsetur

Grunnet jobb og greier har det ikke blitt særlig med padling her i pinsehelgen, men jeg kom meg en snartur ut for å rulle i dag. Rulling ble det også lite av (men noen ble det, og de gikk fint) – men jeg fant forskjellig rart nedi vannet. Innlegget i bloggen HER.

Lær den å gå spor! En super-duper aktivitet for alle aldre og kondisjoner på hunder. Noe som virkelig får trimmet hjernecella Spor kan jo varieres i det uendelige. Gjøres så vanskelig, langt, nøye som en bare gidder selv. Skal en bare ha det som aktivisering (ikke konkurranse) kan jo det bli en morsom ting som inkluderer hele familien etter hvert.

Mistberget, har vært der noen ganger Fin tur det også!

Om dere ikke har vært der; ta turen til Legevakta på Minnesund (gamle sykehuset) og ta turen opp til Minneåsen, Bare følg den grusveien som går rett opp fra parkeringa (var gratis sist jeg var der) og følg den til den slutter. Fortsett på sti/ traktorvei noen hundre meter og ta til venstre videre opp til toppen når dere kommer ut på neste grusvei. I enden av grusveien ligger det et antenneanlegg. Ta til venstre på sti 20 meter før dette og etter et par hundre meter står dere under det ene av to gjenværende branntår i fylket (tror det er fylket - ikke arrester meg på det). Gjengrodd på bakkenivå, men bra 360o utsikt fra toppen av tårnet.

Har den nok festepunkter, kan den jo settes opp sånn at du nesten har et telt - det er glidende overganger mellom "tarp" og "telt" også: Personlig er jeg ganske liberal mhp hva jeg synes kan kalles "under åpen himmel" - så lenge man dropper minst én tett veggflate og/eller takflate rundt sovestedet, så er man etter min mening der Det er dog et poeng å ha krypinnet så åpent som vind, nedbør og insekter tillater - og av og til klaffer det slik at det bare er å legge seg ned i posen på et liggeunderlag og la naturen være tak og vegger. Andre ganger er det fornuftig å øke graden av skjerming, av og til så mye at man ikke lenger er "under åpen himmel" men "i telt" - og det er jo også helt flott

Ja de er det, men har en kompis som skal ha de til bruk inni fotposer, jeg har bestilt nye

Det begynte å ane meg allerede tidlig i går morges, så jeg drøyde med å dra - på årets andre "natt ved bålet". Derfor ankom jeg Viddseter ca kl 1630 i håp om at det ikke var så mange der. Og det stemte, men en var nok. Og ikke et vondt ord om han og utstyret hans, men snarere om meg og mitt. For kontrastene var store og han hevet nok øynene en smule der han tok på seg skiene og jeg spente på meg mine hjemmelagede truger og stavret av gårde med staver generasjonen etter Fritjof Nansen. Enda godt at jeg hadde byttet ut de gamle militærbindingene med "nye" Rottefella bindinger som jeg hadde kjøpt på siste loppemarked. Men skitt au. avgårde bar det, ikke så langt, for hensikten var ikke gåturen men alt som hadde med kveld, natt, skaukaffe og bål. Og snart var jeg fremme ved den store steinen, hvor restene, veden altså, etter siste utflukt lå trygt begravet under snøen. Så var det å tråkk leirplassen hvor jeg skulle sette opp gapahuken, som selvfølgelig lå igjen hjemme. Dette er alltid et problem. når jeg bare skal en liten tur, da ---. Men, igjen pytt, pytt, det så ut til å bli stjerneklart og månen var i ferd med å bli hengt opp. Så noe nedbør så det ikke ut til og bli. Det tok sin tid å sanke nok ved, men et par mindre tørrgraner gjorde susen, særlig den ene som var halv av harpiks, og gjett om det brant godt. Noe tok jeg også med hjem, skjønt hvorfor? Hadde jeg ikke nok opptenningsremedier liggende for minst to liv? Og akkurat nå måtte jeg ta litt av en avgjørelse, skal jeg koke kaffe på bålet i stedet for Wood stoven? Etter en del parlamentering gikk bålet seirende ut av duellen, men jeg mener at jeg ante et tilfreds grynt fra blikkboksen da kaffekjelen veltet og nesten slukket bålet. Men jeg gav meg ikke og snart kunne jeg smøre tykt på med rekemajones på brødskivene og slurpe i meg både Alien og gruffen. (barnåler, og litt mose) ------------- Og så kommer jeg til det store spørsmålet både en og fem timer senere, ja, store deler av natten med;, det spørsmålet som sikkert mange andre også stiller seg. Hva er det for en magisk makt bålet har? I timer stirrer jeg inn i flammene. Og når jeg blir trett av å sitte legger jeg meg ned på underlaget og fortsetter med samme øvelsen. Hva tenker jeg på, tenkte jeg? Og svaret var vel egentlig ingenting. Ikke dårlig i vår oppjagede tid å tilbringe en kveld fjernt fra folk, alene med et bål og to skiver brød nå med gaudaost, å ikke behøve å ta stilling til noen ting. Er det noe rart jeg elsker akkurat disse kveldene og nettene? Et par ganger oppdaget jeg også at noen sanger kvernet inne i hodet mitt, men heller ikke nå var det noe system eller budskap. I det ene øyeblikket husker jeg at det lød: "som det stiger frem" for i neste øyeblikk var det "Lille Petter Edderkopp som kravlet på min hatt" eller noe i den duren. Men etter hvert kalte Leirvassbu, soveposen altså, på meg og snart lå jeg godt nede i den, og etter å ha Cecilie Brekhus i tankene, tildelte jeg alle snøens ujevnhetene noen skikkelige knyttneveslag, slik at det ble sovelig. Over meg hadde jeg en heller sparsom stjernehimmel, og jeg hengav meg til å fokusere på et stjernefritt område, og snart fikk jeg lønn for strevet, både den ene og den andre stjernen dukket opp fra intet og blinket matt ned til meg. Et par satelitter for over himmelen, en nord sør og en øst vest, og minnet meg på å ta frem SPOTen og sende en OK melding hjem til min fru hustruen. Og snart etter plystret Samsungen muntert med en hilsen tilbake. Det var egentlig ikke dekning der jeg lå, men innmeldinger kom. Godt ikke det kom noen fra banken om manglende dekning. Neste morgen drøyde jeg det skikkelig, fikk liv i bålet, men siden et par prosesser ennå fungerte måtte jeg opp. Deretter var det å ta frem blikkboksen, og fyre opp, for ett sted gikk grensen. Etterpå var det bare å bryte leiren og snike meg tilbake til bilen. Usett denne gang. Så var det å finne frem GPSen og beregne tid for hjemkomst, og meddele dette til fansen, som tok vel i mot meg også denne gang, skjønt hun grein på nesa selv om hun stod to meter fra meg og sa: "Du lukter bål". Og så gikk vi inn. PS. På veien ned så jeg de første vårtegn, en stadig mer svulmende bekk

Vi var veldig heldige og endte opp med ei søt, lita turbotispe på 2 år fra en hundekjører på Dokka, Mats Johannesen Solgt pga familieforøkelse og mindre tid til bikkjene.

Ønsker alle en riktig God Pinse. Fra mitt paradis ved Hulderheimens grense

Har vurdert Dronningkrona (1816m) flere ganger tidligere og nå var endelig forholdene perfekt for å bestige Trollheimens og Sunndalens mest kjente toppturfjell! Med start fra Dalen valgte jeg å ta en annen rute opp en normalruta som går fra Sanden lengre nede i Viromdalen. Ruta gikk opp fra Dalen og fulgte egentlig normalruta til Kongskrona helt inn i Botnen før jeg gikk rett øst mot breen under Sandvikhaugen. Viromsetra (615m) med Nebba (1583m) og Tunga (1422m) i bakgrunnen (bildet ble tatt på en treningstur dagen før toppturen til Dronningkrona) Var -3c da jeg startet og måtte gå 500m til fots over åkrene ved Dalen (260m) før jeg kunne ta på skia. Snøen smelter fort her nede så dette er kanskje siste helga man kan gå på ski helt fra dalbunnen av. Opp på Viromsetra gikk det fra skareføre over i pudder. Og pudder var det mye av helt til toppen av Dronninga. Svært mye folk som skulle til Kongskrona, men ingen gikk opp ruta jeg valgte. Opp sluket under Hesten før jeg gikk over på breen var det noe utsatt med tanke på snøras, men var bare å holde seg litt ut fra veggen så gikk det greit. Gikk flere slushskred ned og stoppet noen timetringer fra meg, de fleste var såpass små at de stanset med en gang de traff flatere partier. Innover Botnen med Hesten til høyre og Vinnufjellene i front. I Botnen. Skisporene går opp mot Kongskrona mens jeg tok av her og gikk opp mot Sandvikhaugen helt til høyre i bildet. Sporsnø ned fra Kongskrona. Kongskrona har krympet i Statens Kartverk's siste offisielle målinger slik at Dronningkrona nå er Vinnufjellets høyeste med 130cm over Kongskrona. Slushrasene kom tett og nært under Hesten. Det gikk fra 5cm pudder ved Viromsetra til rundt 15-20cm pudder fra 800m og hele veien opp til toppen. Kom inn på normalruta til Dronningkrona da jeg kom opp på Søre Sandvikhaugen og jeg tipper at det må ha vært flere hundre på toppen av Dronninga i løpet av dagen og gårdagen. Gikk kun iført netting opp i solsteiken, men ble noe kaldere mot toppen så det kom på mer klær her. Nedkjøringa var som ryktene skal ha det til storslagent. Over 1600 høydemetre fra topp til bil, det meste i pudder, resten i slusj da morgenskaren i nedre del hadde blitt varma opp iløpet av dagen. I øvre parti av Vinnubreen. Fra toppen av Dronninga. Utsikt mot Romsdalsfjell. Innerdalstårnet Gubben under Skarfjellet Nordre (1800m) og Store Trolla (1850m) Global oppvarming har tatt seg opp på krona! Kart over ruta jeg gikk.

De er hhv (med størrelse plassert likt som på bildet): 1200ml 1800ml 400ml 800ml

Jeg pleier bare drite midt i stien. Ellers når jeg skal tisse så pleier jeg bare se etter de merkede tisseplassene(merkes ofte med en rød t for tiss).

Ja, hva skjer med de hvite i knottposen? Hvem spiser dem?? HVILKE MENNESKER ER DETTE!!

Ble en solrik og varm topptur til Store Dyrhaugstinden (2147m) på søndag! Pause øverst på Dyrhaugsryggen før videre anmasj mot toppen. Store Dyrhaugstinden Hurrunger i alle retninger Nedkjøring i sørvestrenna. Vi tok normalruta ned, men det så fint ut ned her så det får bli retur neste sesong!

Fjerde og siste episode av finværsturen forrige helg er nå kommet i bloggen HER. Så herlig stemning at jeg får lyst på en umiddelbar reprise, hersens jobbhelg i pinsen. Jaja. Det blir ikke oppdrettsanlegg der riktig ennå, så det blir nok flere turer dit i løpet av sommeren.

Gnagsårsokker er genialt når du har sånne sko. Jeg har gått litt på topptur med alpinski (før jeg fikk meg rando) og da var det umulig å finne et kompromiss mellom stram nok sko som ikke tillot friksjon mellom hæl og sko, og slakk nok sko til å få bevegd seg på en normal måte. Gnangsårplaster blir slitt vekk relativt fort om en ikke har satt dem på i perfekte forhold. Løsningen ble for meg en slik: http://basisfot.no/forhandler/gnagsarsokken-19.html Selges på apoteket.

Hvorfor rødsprit til forvarming? Bensin forvarmer vel like godt?

Mine to! En svensk og en finsk lapphund! De fortrekker nå dette været

FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.

Har brukt fjellreven keb i 2-3 år nå, i alle årstider:) kanonfornøyd med buksa!:) skal kjøpe meg en ny straks, ikke fordi den gamle er slitt, men vil ha en ny farge

Fra tida jeg drev med reinrasa grønlandshund. Grønlandshunden er en fantastisk trekkhund om man skal ha med seg mye i sleden og en fantastisk sosial hunderase.

Beste "turbikkja" noen sinne. Fikk mange overnattingsturer med henne både i Jotunheimen og Nordmarka. Hun var en Welsh cob.

Mine søte små...

Noen ganger lager vi bålkaffe bare på trass. "Drittværkaffe" kaller vi det. Silende regn, sterke vindkast, våt til skinnet. Men det er da kaffen smaker best, egentlig. En ettermiddagstur i nærheten av der vi bor.