Vinnerliste

Ble en solrik og varm topptur til Store Dyrhaugstinden (2147m) på søndag! Pause øverst på Dyrhaugsryggen før videre anmasj mot toppen. Store Dyrhaugstinden Hurrunger i alle retninger Nedkjøring i sørvestrenna. Vi tok normalruta ned, men det så fint ut ned her så det får bli retur neste sesong!

Nærtur i marka i strålende vårvær. Litt deprimerende at det enda ligger en god del snø i de øvre delene, men det har iallefall smeltet MYE siste halvannen uke. Bjørka har plutselig fått museører og hvitveisen dekker skogbunnen der snøen har forsvunnet. Våren er en deilig tid

Hei Dessverre ikke mitt prosjekt, men jeg synes at dette er noe alle (meg selv inkludert) burde få til minst en gang i året Stilig prosjekt av en jente som bor i Stavanger. Hun skal sove ute hver eneste natt i mai, på forskjellige steder, samtidig som hun går på jobb som vanlig. https://everydayinmayblog.wordpress.com/about/

- Trenger man å være redd for huggorm? Nei hvorfor skulle du være det? Mennesket står ikke på huggormens meny og hvis du ikke oppsøker den og plager den så er det ingen grunn til at den skulle lage noen problemer for deg. Jeg leste en gang om en mann som overnattet inne på en gammel støl som ikke lenger var i bruk. Han våknet opp med en huggorm på brystet. Da steg nok hvilepulsen noen hakk, og bare det at puls og pust steg noen hakk så fant ormen ut at den heller ville være et annet sted. Det kan tenkes at en huggorm som begynner å bli kald, spesielt om høsten, vil søke etter varme hull eller steder å gjemme seg, og da kan kanskje en sovepose være et fint sted. Men hvis dette skulle skje så er det nok så sjeldent at du ville få forsiden på flere aviser. Huggormbitt er vanligvis ikke farligere en to - tre vepsestikk, avhengig av ormens størrelse. Store ormer har mer gift enn små ormer. Behandles vanligvis med et antihistamin. - Hva med edderkopper, maur, kaffedyr og andre ting som kryper. Det sies at norske edderkopper ikke biter, men hva har de da de sterke kjeven til? Det er ikke mange edderkopper som er i stand til å bite gjennom huden på et menneske og de som klarer å bite gjennom huden der den er tynnest finner du vanligvis ikke ute i naturen, men inne i bolighus, uthus, jordkjellere og gamle bunkere. Kjelleredderkoppen, (bilde 1)noen ulveedderkopper og noen hoppeedderkopper (bilde 2) kan kanskje klare dette. Men om dette skulle skje at du blir bitt så er ikke resultatet verre en at du overlever hvis du ikke er hyper allergisk mot insektstikk. Jeg ble en gang bitt av en sånn liten rakker da vi skulle rive ut et kjøkken i et gammelt hus. Jeg kjente et lite stikk i det øverste leddet på ringfingeren. Det viste faktisk et lite rødt merke, som et lite nålestikk. Så kjente jeg at virkningen av gifta begynte å spre seg inne i fingeren. Det virket som en svak lokalbedøvelse som spredte seg nedover mot handa, men forsvant i løpet av 10 - 15 minutter. Jeg har en fetter som er allergisk, veldig allergisk, overfor det meste som stikker og biter. Han fikk et edderkoppbitt i det ene håndleddet og underarmen hovnet opp som armene til skipperen, hvis noen husker ham. Legen på sykehuset ville ikke tro at det var en edderkopp selv om fetteren hadde sett den lille rakkeren. En annen lege hadde sett dette før og han ble behandlet med antihistamin og reaksjonen forsvant i løpet av et døgn. Norske maur kan være plagsomme. men ikke farlige. Du unngår dem best ved ikke å legge deg nære maurtua. Det er noen små gule- og noen små røde maur som lever nede i bakken. Disse kan vær litt ubehagelige hvis du får nærkontakt. "Kaffedyr" eller skrukketroll kan ikke skade deg selv om de prøvde, men det er et lite insekt som vi kaller saksedyr. På dansk heter denne "ørentvist" siden en gammel myte vil ha det til at de krøp inn i ørene på små sovende barn og klippet i stykker trommehinna. Dette er selvfølgelig en myte. Det eneste du kan oppleve er at slike småkryp gjemmer seg f.eks. under skoene dine i løpet av natten. Et saksedyr hadde en gang krøpet inn i kontakten på en skjøteledning som jeg hadde liggende utenfor huset. Da jeg satte strøm på ledningen kom det et lite smell og sikringen røk. Åpning av kontakten avslørte at saksedyret hadde kortsluttet polene inne i kontakten. Synd for den, for det lå bare igjen noen svidde rester av et saksedyr. - Hvis man sover nærme sjøen på et svaberg, vil krabber og måker hakke løs på meg? Hvis du blir angrepet av krabber så har du nok lagt deg for nære vannet når det var fjære sjø. Norske krabber kryper ikke opp på land, og skulle de gjøre det så vil de ganske raskt bli spist av måker eller kråker. Vanlige taskekrabber kommer av og til, om natten, opp i "skvalpesonen" for å spise rur, men ellers holder de seg godt skjult nede i vannet. Måker og kråker vil nok være mer interessert i maten du har med deg enn i deg. Jeg hadde en gang et grillparty hvor folk stort sett sov der de "falt". En av mine kamerater våknet tidlig neste morgen av at måkene hadde fest på restene av et helgrillet lam, potetsalat etc. Men de forsvant ganske raskt når han begynte å bevege på seg. Kondens: Når du sover ute under åpen himmel så risikerer du at det legger seg nattdugg på soveposen. Dette kan du unngå ved f.eks. å legge deg under greinene på et stort grantre eller spenne opp en tarp en meter eller to over bakken der hvor du sover. I noen områder kan det være lurt å bruke myggnett.

Hei. Jeg ble avbrutt mens jeg skrev og ser at det er kommet to fornuftige innlegg fra tklami, som jeg traff ved Viketjønn i fjor, og Tor -Erik som begge lovpriste vestvidda. Mitt svar bygger på hva du selv ser ut til å velge - østvidda med utgangspunkt Synken Når du er ved Vibekkfjelli så går du sikkert fra Synken via Holken og opp til Viketjønn. Og da er du ferdig med den verste stigningen om du vil fortsette videre innover. Jeg kommer til å ta følgende tur fra ca 1 august. Dag 1: Synken - Holken. Overnatter der. Fisket i Holken er så vidt jeg har erfart best på vestsiden av vannet . Det er også bra både i inn og utoset . Dagen etter blir det å komme opp stigningen mot Viketjønn,. Er fisket bra der blir jeg nok over natten, før rusler videre mot Sletteidvatni. Om du finser på bildet over finner du teltet til tklami helt innerst på landtungen. Og nå er det lett å gå videre. Der blir jeg nok et par tre dager, for det er mange vann å besøke. Og så koser jeg meg glugg i hel. Og er formen god, fortsetter jeg kanskje videre mot Geitvassdalen. Om du ikke vil gå samme vei tilbake ( gjelder om du oppholder deg på Vikfjella/Sletteid) har jeg noen ganger tidligere gått via Grytekilvassdraget og ned til Mår. I tidligere tider signaliserte jeg over til Mårbu, hvilket bestod av å vifte med min røde sovepose, og så kom Even og hentet meg. Sist tror jeg at det var mobildekning slik at jeg ringte til Bendik, barnebarnet til Even, som kom og hentet meg, og dagen etter ble jeg med rutebåten tilbake til Synken. En vesentlig grunn til at jeg velger samme rute som i fjor er at det er fantastisk fin natur. Bortsett fra stigningen fra Synken til Viketjønn er terrenget lettgått, og så er det noen fortidsminner jeg må dokumentere. Dette gjorde jeg også i fjor, men av en eller annen grunn fikk jeg ikke åpnet fotofilene. Spesielt var en dyregrav, med oppmurt leskjerm. Da var jeg på hellig grunn. Men så var det fisket da. Da jeg var på vidda i fjor var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Supern på Atrå. Og der var det også et tragisk utvalg; fiskepinner

Etter noen netter uten telt og med/uten presenning i Finnmark så vil jeg påstå at det nyttigste (ved siden av en sovepose som passer forholdene) er en slik: https://www.fjellsport.no/travelsafe-myggnett-til-bruk-over-sovepose.html?gclid=CjwKEAjwjca5BRCAyaPGi6_h8m8SJADryPLh-FF0lTG80EafI8j3yfMngSjQfnkauXAU0a-D9Mx0YxoCuw_w_wcB eller slik: http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/soveposer/myggnett-for-sovepose eller slik: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer OG så sover jeg med capsen på! Det hjelper lite mot langsnablet finnmarksmygg med myggnett om det ligger inntil ansiktet. Her er capsen et kanon enkelt og veldig godt hjelpemiddel. For uten det er det viktigste du bør ha med deg: Lyst til å sove ute! PS. I Finnmark er presenning/tarp et like stort hjelpemiddel i oppholdsvær som i regnvær, men i oppholdsvær spennes den gjerne bare opp på høykant så man slipper å ligge med trynet i sola hele natten...

Fortsatt fint vær, 21 grader når jeg gikk ut i syv tiden og helt fantastiske farger i heiå Så kom jeg over først en fot og så en til, og deretter en skalle som har hørt til en elg. Helt fantastisk idyllisk! Vandret litt utenom sti men fant frem til slutt

... og da er vi inne på at begrepet "under åpen himmel" kan være ganske tøyelig, og bety forskjellige ting for forskjellige personer. En myggnetting over ansiktet ødelegger jo ganske mye av utsynet til stjernehimmelen - er man da under åpen himmel? Har man i tillegg en tarp over seg, er man jo ikke "under åpen himmel", men - som sagt - under en tarp? Jeg har akkurat bestilt meg en Borah Bug Bivy, en veldig enkel og lett pose satt sammen av bunnduk og myggnetting - det blir vel et hakk lengre bort fra "under åpen himmel" enn den Bergans-hetten ovenfor. På den annen side er den et hakk nærmere "under åpen himmel" enn det som har vært bug bivyen min fram til nå - innerteltet til Shangri-La 1: Ytterteltet til Shangri-La 1 er jo som en litt avansert tarp å regne - men det blir nok å tøye det vel langt å si at man ligger under åpen himmel om man har tilbrakt natten i et komplett Shangri-La-telt ? Det morsomme her er jo at de glidende overgangene mellom begrepene "under åpen himmel" og "i telt" gjør at de fleste kan finne noe som passer for dem, i en eller annen årstid. Personlig synes jeg at tidlig vår og sen høst, når insektene er fraværende og nattemørket med stjernehimmel er på plass uten den strengeste vinterkulden, er den flotteste tiden for å ligge virkelig under åpen himmel. Når insektene, mauren og flåtten er mest aktive, synes i hvertfall jeg det er greit med litt netting - og da er det jo oftest blitt så lyst på nettene at stjernehimmelen uansett ikke er fullt så klar og overveldende - det er heller lukt (blomster, lyng) og lyd (fuglekvitter, bekkeklukking, fiskeskvulp) som bidrar til en god opplevelse. Men det er altså meg - hver sin lyst

De hvite er best.

Ingen kriminell med respekt for seg selv ville dratt til Siggerud. Tror jeg. Så det er et alternativ. Der har jeg campet før. Men med hund. Uten hund er skremmelt

Kan få mange nye, spennende venner med kreative yrkesvalg og utenlandsk bakgrunn da Men nei, det er helt uaktuelt å campe der, men det finnes sikkert steder i kjøreavstand der man kan campe. En kompis sov hverdagsnetter på Vettakollen, men personlig tør jeg ikke sove så nært byen. Må være utenfor kriminell-gangavstand.

Utrolig kult. Håper mange får med seg bloggen. Skulle ønske jeg var tøff nok, men å campe alene rundt Sognsvann frister lite...

Ja, hva skjer med de hvite i knottposen? Hvem spiser dem?? HVILKE MENNESKER ER DETTE!!

Å komme til skiterreng uten bilkø i pinsehelga ser jeg på som en umulighet. Jeg kjører fra Oslo til Valdres ofte, og det er mulig å komme f.eks til Beitostølen på 3,5 time om man starter før kl 14. Helst 13.30. Starter man senere står det ut av byen, samme hvor man drar (og unngå for all del ring 3 for tiden..). Alternativet er selvsagt toget, men det kan være sent for billetter.. Noen ganger velger jeg det enkle alternativet med å ta fredagsnatta i senga hjemme, og starte kl 6 på lørdagen. Da er jeg på Flya halv ti...

Det er ofte fristende å ordne ting selv, men om man da ikke får det til likevel kan man fort "slippe" å få det som reklamasjon fordi man har fiklet med det selv. (Og kan dermed lett beskyldes for å ha stått for ødeleggelsen også.) Så hvis man ikke vet veldig godt hva man holder på med så er det fort bedre å la det være.

De hvite burde vært utryddet!!

Diskusjonen rundt dette blir vel for flisespikkeri å regne når man selv skal bestemme hva man er komfortabel med. Poenget er vel at man i finvær ikke trenger å drasse med seg telt. En myggnetting har jeg nesten alltid med når jeg skal ut "under åpen himmel" og bruker den når jeg ser behov for det. Ellers som tidligere nevnt trenger man ikke være redd for så mye annet enn knott.

Å herregud... Krabber er som edderkopper som lever i vann... men dette er jo edderkopper med rustning som lever på land!

Fjerde og siste episode av finværsturen forrige helg er nå kommet i bloggen HER. Så herlig stemning at jeg får lyst på en umiddelbar reprise, hersens jobbhelg i pinsen. Jaja. Det blir ikke oppdrettsanlegg der riktig ennå, så det blir nok flere turer dit i løpet av sommeren.

Ellers mye god informasjon i forslaget til Naturreservat - som ligger her - http://www.lansstyrelsen.se/jamtland/SiteCollectionDocuments/Sv/nyheter/2016/Forslag-till-bildande-av-naturreservat-Stihkejohke-med-alla-bilagor.pdf Høring frem til 25 mai i år. De foreslår fast stenging i perioden så langt som frem til 10 Juli Eneste jeg ""irriterer"" meg litt over er at de foreslår å merke stiene inn i mot Norge og Børgefjell. Frister meg å skrive en høringsuttalelse og poengtere at norsk side er uten rødmaling..

And today: Gimme five! Fortsatt litt snø hist og pist på turen "over vidden": Fint å komme fram til masten på Rundemanen rundt solnedgang: Ville teste formen fram mot 7-fjellsturen i slutten av måneden, og dro lett (droppet kameraet, og måtte bruke mobilen som har dynamisk omfang som en Xerox fra 80-tallet). Formen er faktisk ikke så verst , langtfra spreking-tempo, men ligger innenfor det jeg ser på som mitt ambisjonsnivå. Da er det vel bare å håpe på godvær siste helga i mai Og skal jo også fylle dusinet med "over-vidden-turer", så nå har jeg 7 igjen, gitt - det er jo nesten halvveis.

I dag plukket jeg av årets aller første maskerade-maur, gitt - bitteliten sak, utkledd akkurat som en flått (til og med skaffet seg to ekstra føtter), der den spaserte under knehasen og lot som den hadde lyst på en blodig lunsj Plukket den opp og knipset den ut i lyngen til kompisene sine

Soveposer tåler godt en vask av og til. Helsport har noen tips her: http://www.helsport.no/sporsmal-og-svar-1764

Et annet alternativ er med utgangspunkt fra Dyranut. Gå sørover herfra og ned rundt området rundt Tinnhølen. Hele området her er veldig flatt og lite kuppert slik at det er litt enklere å bevege seg. Det er mange fiskevann i området, og Bakkatjønna skal etter sigende ha veldig fin fjellørret. Har ikke selv vært i området på sommerstid men gikk der nå på ski. Ser for meg det er et område som er lettgått og trivelig på sommerstid også.

Lemen er egentlig et søtt og vakkert lite dyr, til tross for at den har et litt ustyrlig temperament En kald høstmorgen våknet jeg i teltet på ei strand i Finnmark, og da hadde en lemen lagt seg godt til rette mellom ytter- og innerteltet, helt inntil hodeenden på soveposen, sikkert for å få litt varme. Da jeg pakket sammen fortsatte den på turen ned til havet.... (Bildet er av en annen lemen som katta kom hjem med)

Tror ikke du finner stabilt skikkelig skiføre på andre steder en å komme deg et stykke opp i høyden nå, som nevnt hardangervidda, valdresflya, beitostølen etc. Det går virkelig unna med snøsmeltingen nå!

Sinnsykt kult prosjekt, så utrolig bra Kudos til henne som slår et slag for friluftslivet i hverdagen

Hadde ikke blitt veldig forbauset om det er flotte skiforhold ved Gausdal Vestfjell, ut fra mitt siste besøk og noen sveip innom langtidsvarselet til YR siden da. Men ring gjerne eller mail til Fjellstyret. Spåtind sportshotell kan nok også svare godt.

Skjønner hva du mener, men hører nok også til de mer pragmatiske. Hadde denne kajakken vært min hadde jeg sett over opptrekkssystemet for skegen. Hvis alt ser i orden ut, bare en del av skegen er for stor/tykk til å trekkes helt opp, så hadde jeg nok modda det aktuelle punktet. Støpte plastkajakker er ganske grove greier, og det kan lett skje at det blir litt mye gods her og der. Må man kutte i selve kajakken, så ville jeg nok gått til leverandør først.

Jau da, selvfølgelig er det blitt til mange km alene for meg i fortiden, fordi det blir som tilsvarende fjellreglen om å gå alene i fjellet. En må basere sig på egenredning og være mer forsiktig med avstand til kysten vær mm. En gang i urtiden hadde jeg samme funksjon i kajakk klubb som PTG, men skal ikke si noe om dette skeg, da jeg ikke er oppdatert på kajakkmodeller mv. Men en ny kajak skal selvfølgelig være 100% ok fra forhandler til den prisen. Nå er kajakken kjøpt og lykke til! Men jeg padlet i sin tid både kapp, trenings- og tur kajakker, hvor måle reglen etterhukommelsen var 5,10 m lang min. 51 cm dekksbredde (som regel bak cockpit av hensyn til padletaket.) vekt minimum 12 kg. jeg hadde selv kajakk av formspennt mahogny tre med vekt på ca. 12 kg. Jeg syns derfor at havkajakker med vekt opp til 30 kg er vanvittig tunge - også å løfte opp på bilen. Mange har også en dekksbredde, så det blir å paddle en balje. Den gang var danske Struer kajakker de fremste. Jeg har flere ganger talt med konstruktøren Jørn Samson. Bredde er ofte til dels misforstått som = stabilitet. OK noe da, Men det viktigste er skrogs tversnitt - midt. Kapronings kajakker er runde i tverrsnitt for det gir minst våt overflate (cm 2) = vann motstand De er like ustabile som en trestokkk i vann. Med V-form ffår man total ustabilitet, idet båten heller vil ligge på siden. Bred U-form gir optimal stabilitet i forhold til våt overflate. En firkantet boks med lett utfallende sider gir mest stabilitet. Dette brukes på stor anleggs prammer barges. Så er det noe med hvor fritt vannet kan flytte sig i båten, hvis vannfylt som endrer stabiliteten, men la os glemme det her. Det er viktig at kajakken er noenlunde smal foran ved cockpit, hvis man skal ha en akseptabel padle teknikk og fremdrift. Man kan leke med disse ulike former med bakeform og ulike plast beholdere i oppvaske baljen og faktisk merke forskjell, når en presser litt her og der. Pedagogisk lek! Lang vannlinje gir bedre fart, derfor lange kajakker. V-form for og akter gir retnings stabilitet og kløyver bølgene. Derfor er elve kajakker korte, brede og ha skje -form for og akter for å være manøvre dyktige. Dette var skipskonstrusjon i grove trekk, som altså også er gyldig for kajakker. Det er et stor og innviklet tema, som sikkert kan holde liv i flere tråder hilsen elgen

I Høgevardeområdet kjørte de skiløyper i helga. Noen bekjente hadde flott skitur på Golsfjellet med utgangspunkt ved Storefjell søndag. De skal opp dit neste helg også. Det er gått mye snø fra lørdag og til i dag. Gikk ca 20 cm fra mandag kveld til tirsdag kveld.

Hei Jeg var inne ved Agnsjøen (Gausdal Vestfjell Nord) siste helga i April. Det var godt skareføre så jeg gikk på beina. Lenger sør i Vestfjellet er det vanligvis betydelig mer snø, så jeg tror ikke det bør være noe problem. Web kamera på Venabu viser også at det ser greit ut for skiturer derfra. Web kamera på Gamlestølen (Synnfjellet) 996 m.o.h viser vel nogenlunde skiføre med noen barflekker. Og så er det stor forskjell på vestvendte og østvendte skråninger jenspetter

Hvaa, padler du aleine . Helt enig, forhandler bør kontaktes, sjøl har jeg nok blitt i overkant pragmatisk. Ofte raskere og billigere å fikse ting sjøl. Ikke rent sjelden at "privatkjøpere" er innom å lurer på ting. f.eks utette luker, skott (som mangler pakning eller tetning ved gjennomgående skruer), slakke vaiere etc.. ofte bagateller, lett å fikse, men irriterende.. da slike feil burde være fjernet dersom kvalitetskontroll på leveransen var gjort. Vi har også hatt folk innom med ny kajakk (som så ut som en havkajakk) og syntes den fløt dårlig når unga lekte med den i vannet og fylte den med vann. Det viste seg at kajakken ikke hadde skott i det hele tatt, men den var billig da.. Er nok lurt å være kritisk til leverandører og selv forsøke å tenke på hvilke funksjoner man vil ha. Og det er grunn til å være obs og sjekke også nye produkter, spesielt sikkerhetsting. F.eks har det innenfor klatring være relativt mange "Call backs" av utstyr fra kjente leverandører. Min egen SPOT kuttet å slå seg på etter å ha blitt brukt 4-5 ganger. Jeg har byttet to skredsøkere på reklamasjon etter at de bare stoppet å virke.. For ikke å nevne piratkopier.. jaja ble litt gruffgruff her, men mye som virker veldig bra og da ..

Takk @REs ! Var egentlig mest redd for huggorm i soveposen og menneskeetende krabber, men fint å få slikt avkreftet

På Høgevarde ser det også ut til at det enda er mulig å få seg en skitur, men snøen minker raskt der nå. Se selv på dette webkameraet: http://www.hogevarde.no/var-og-fore/webkamera Kameraet HV4 gir ett fint oversiktsbilde på fjellet.

Det er fremdeles mulig å stå på ski ned Varingskollen i Nittedal, men du må gå opp selv, forøvrig en fin tur det også.

Har med meg og fyller på underveis. Sånne plastposer som er i vinkartonger (eller eplesaft) er perfekte for kajakkturer. Det er lettere å ha ting i lastelukene som kan forme seg..

Føresett ein makker sjølvsagt Likevel ville eg ikkje akseptert at det er slik på ein ny kajakk, til tross for at ein veit at ein stort sett må mekke på det meste av båtar. Eg har ein splett ny båt som må støypast nye skott på. Sjeldan ein finn ein kajakk som ein synes er topp på alle punkt. Likevel viktig å kartlagt om det er noko gale med boksen eller om den skal være slik. På min gamle Nuka gjekk den heilt opp. Kva leverandørar av ymse utstyr meinar, anten det gjeld syklar, kajakkar eller goretexjakker har etter kvart vorte rimeleg irrelevant for meg etterkvart, diverre. Skulle ønske eg kunne feste betre lit til dei.

jeg signerer... svenskene er generelt alt for ivrige i tilretteleggingen

hei Jeg har ikke prøvd fjellduken, men sovet en del i sovepose med ponsjo (gl. nato modellen) rundt. Det kunne gi en god del kondens - ikke fra utåndingsluft, for hodet var "ute" - men ffra kroppsvarmen vs. kall natteluft. Det kaldeste og mest ukomfortable jeg har sovet i var kombo'en klær, astro teppe og søppelsekker. Astro tepper var ny den gang og reklamen tilsa at de varmet kolossalt. En offiser med et lettvekts program hadde oppsnappet dette og sendte oss på kajakk overnattings tur langs kysten på våren. Kaldt, kondensfyllt og ufyselig, hvilket han også fik å vite i kraftige vendinger. Hilsen Elgen

Ble en tur ut i Østmarka denne helga fra lørdag til søndag. Var nydelig vær og turen ble i så måte veldig hyggelig. Det ble både bålkos og fisk. Klarte å lure 4 ørreten på flua, godt å få de første på flue for sesongen. På mark fikk jeg en lake for første gang, abbor og mørt, men alt så smått at det ikke ble ansett som mat. Men uansett godt og virkelig kjenne på sommeren

I dag ble det sykkeltur igjen Sønnen ville en tur ut å se på det gamle huset vårt. Det er over ti år siden vi flyttet, men ok, vi tok en tur. Det er 23 km hvis vi kjører bil korteste vei, men vi syklet til Sola og via Malmheim (Julebygda) og langs Rv. 44 hjem igjen. En sykkeltur på ca. 2.5 timer. Sist jeg syklet med ham syklet han fra meg, men i dag tok jeg lette og raske syclocross sykkelen! Han syklet fra meg like vel. Kanskje det kommer mer an på han som sitter på sykkelen enn på selve sykkelen? Vi var i alle fall heldige med været. 26 grader i Stavanger i dag og bare 16 grader i Alicante. (Ingen charterferie til Spania for meg.)

Overnatting med gode kompiser ved Furevatnet, Vindafjord. Furevatnet ligger noen kilometer inn i marka etter Turistforeningshytta Olalia.Helt ok med viltgryte laget fra bunnen av.Finnes det noe bedre enn å våkne til denne utsikten?

Skulle en kjapp (og det ble virkelig en kjapp tur) tur til Bjørndalsnuten. På Gramstad var det folk omtrent i tusentall. Ungdom på opptur.. STF med mange medhjelpere var på plass. Det må være et alle tiders tiltak.

Jeg hadde en periode på mange år, sikkert over 10 år, hvor migrenen kom enten fredagkveld eller lørdag formiddag. Legen mente at det hang sammen med at jeg stresset på jobb hele uken og når helgen kom og jeg slappet av så slo den til. Det begynte ofte med stivhet bak på høyre side av nakken, så økende synsforstyrrelse, flimring i kanten av synsfeltet på høyre øye, og når flimringen forsvant så gikk det bare minutter før smertene kom på høyre halvdel av hodet. Noen få ganger på venstre side, men stort sett så var det høyresida som fikk det verst. Et anfall kunne vare en hel dag eller mer og på det verste så lå jeg på et mørkt, helst lydtett rom, og det var ikke uvanlig at jeg lå og kastet opp til det ikke var annet enn galle igjen i magen. En gang ble jeg syk på hytta, søndag formiddag da vi skulle kjøre hjem. Kona tilkalte lege og han pumpet meg full av et eller annet morfinpreparat. Det tok en del av smertene men jeg tålte dårlig dette stoffet som førte til at jeg ble enormt kvalm. Slike sprøyter har jeg fått flere av og hver gang er resultatet dat samme. Etter en ferietur til Danmark hvor jeg var syk nesten annen hver dag i en uke, fikk kona nok. Da vi kom hjem fikk jeg klar beskjed om å gjøre det som måtte til for å få slutt på elendigheten. "Det enkleste er pistol." Når man ligger der og er skikkelig dårlig så hadde nok pistol vert en grei løsning. Jeg er overbevist om at hvis muligheten hadde vert der så hadde det blitt et hull i hodet. Heldigvis gikk det ikke så langt, men jeg har forsøkt nesten alt annet både innen helsevesenet og alternativmedisinen. Hva som virket best vet jeg ikke, men for 10 - 15 år siden gikk det opp for meg at anfallene var blitt både sjeldnere og svakere, og nå husker jeg ikke sist jeg hadde et anfall. Jeg gikk på en smell for en del år siden, møtte veggen som det ofte kalles, og etter en lengre sykemelding med stadig økende fysisk aktivitet i håp om at fysikken skulle dra psyken med seg oppover, så har jeg ikke hatt problemer med migrene en eneste gang. Jeg har opplevd noe flimmer på det høyre øyet, men det stoppes effektivt med en normal dose svake smertestillende piller. Og så har jeg nesten sluttet å drikke kaffe. I perioder med stress og migrene så gikk det nok med litervis med kaffe daglig. Medisiner har jeg bare prøvd når jeg hadde anfall, ikke medisiner for å forebygge, og i tilfeller med inntak av migrenemedisin så var ikke fjellturer det som stod øverst på listen. Bivirkningene av medisinene var ofte så sløvende at jeg uansett var ute av stand til å gjøre så mye annet enn å sitte eller ligge og håpe på "bedre vær i morgen".

FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.

Mange som har gått på en smell der vet jeg