Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 08. mai 2016 i alle områder
-
Endelig, varmt i været og stille. I løpet av noen få strakser på lørdags kveld, ble sekken pakket for en liten topptur i mitt nærområde. Med en overivrig hund i front, ble de nesten to km unnagjort i en feil. Rakk akkurat og få opp hengekøya før solen forsvant. I horisontal avslapping nøt jeg kveldshimmelen mens hunden nøt tørre pinner. Så helt stille ble det ikke. Vi sovnet etterhvert, jeg i hengekøye innsvøp i dun, og hunden i Jervenhiet sitt. Utpå morgen kvisten var det en liten som ikke lenger var fornøyd med Jervenhiet sitt. Så de siste timene ble felles kos i køya.11 poeng
-
6 poeng
-
Tilbake etter langhelg i Vikefjellet i Vindafjord. Fantastisk lite fjellområde fritt for snø nå i mai.6 poeng
-
5 poeng
-
5 poeng
-
Man bør ta et bilde av det og samle det i denne tråden. Om det er noen gjengangere burde en slenge en epost til forbrukerrådet eller tv2 hjelper deg. Såvidt jeg klarer å huske er det ikke lov å reklamere for tilbud hvis det faktisk ikke er tilbud. Om praksisen ved å skru opp prisen for så å gi rabatt er et smutthull vet jeg ikke, men det er i hvertfall noe alle bør kjenne til. Et godt tips er å aldri handle på impuls uten at en har fulgt med prisutviklingen over tid.3 poeng
-
Hei alle! Ville komme med en oppdatering på dette soveposespørsmålet. Endte med å kjøpe Montbell sin Down hugger 800 exp og har testet den i to netter i 0 grader og 5 grader, noe som egentlig burde være alt for varmt, men det funket helt fantastisk for meg. Tror dette er første natten i min utekarriere, der jeg faktisk har vært komfortabelt varm når jeg våkner midt på natten, ble nesten helt overrasket selv . Har heller ikke blitt for varm på noe tidspunkt, selv om jeg har snurpet godt igjen på alle måter. Virker som varmen bare reguleres bedre. Foruten å være en utrolig varm pose som komprimeres forholdsvis godt ned, veier lite til å være så stor, så er den veldig behagelig, den snurper seg sammen ganske fort, hvilket gjør at jeg har færre iskalde områder å stikke tærne inn i enn på gamleposen (selv om det fortsatt er noen, posen er ganske bred i utgangspunktet) og utvider seg nok til at man kan sitte med beina i kors i posen og lage morgenkaffe. Takk for veldig mange bra innspill på posekjøpet, setter stor pris på hjelpen!3 poeng
-
Fra fredagens leting etter snø. Kjørte til Storwartz hvor det halvannen uke tidligere hadde vært strålende forhold iflg en instagrammer. Nå hadde regn og mildvær gjort kort prosess med snøen, og den var pill råtten, hvis den i det hele tatt fantes. Med dette erklæres skisesongen på hytta over for denne sesongen.3 poeng
-
Jeg så at Outnorth kom med et tilbud (rabattkode) på alt av kokeutstyr. En Optimus Vega koster nå 1199 minus 20% = 959,- Problemet er at frem til 31/3 kostet samme dings 759,- i samme butikken (sett fra prisjakt). Fra 1/4 satte XXL opp prisen bare 140,- , mens altså Outnorth kjørte på med 440,- i prisstigning. Kanskje det finnes andre eksempler på dette også som kan postes her. Er det gjengangere/nettbutikker som synder mer enn andre?2 poeng
-
2 poeng
-
Endte med å ta taxi fra Finstadlia og bort til Losby. Koster ca 200 kroner på helligdag hvilket jeg regner inn i mitt "men jeg har jo ikke utgifter til bil, så jeg har råd til det"-budsjett. Eneste jeg fant ut var at det er best å ringe Nedre Romerike taxi, da de er litt mer lokalkjent enn Oslo taxi. Ellers blir man stående i en endeløs, men-hvor-er-det-da telefonsamtale som etterfølges av en forvirret taxisjåfør som bruker 20min og ringer deg tretti ganger før de faktisk finner deg . Ellers må jeg si at Østmarka er nydelig:D Litt mye folk rundt kano-vannene (litt campingplass-vibber), men veldig flott natur og fine teltplasser! Takk for supre tips:)2 poeng
-
På Dovrefjell og omkring ligger det mye snø, men den begynner å bli veldig rå. Den holder bra ennå når en kommer forbi områdene med barflekker. Det har vært flere varmegrader i fjellene de siste dagene og har vært noe vind. Det er meldt veldig varmt fremover, også om nettene, vil tro det smelter en god del denne uken. Bilde (fra idag) viser utsikt over Fokstumyrin på flata med Snøhetta i horisonten.2 poeng
-
Ja ikke maten altså, men stemningen. Det er en stund siden sist jeg satt og spiste middag med langsom nedadgående sol på tilnærmet skyfri himmel mens ungene slapper av med sitt på alle kanter. Selve middagen var grillpølser med ketchup og sennep. Ikke akkurat Maemo (uten at jeg skal skryte på meg å ha vært der), men ungene var nå godt fornøyd. Vi spoler litt tilbake. Inspirert av @steingrd sitt pappapermisjonsbilde fra Bjønnåsen, påstander om snøfrie forhold i Østmarka og ønsket om utforsking av nye turområder førte til at bilen ble stappet med tre unger, kona ble plukket opp etter jobb sammen med nevnte pølser, og googlemaps dirigerte oss i retning Marikollen skianlegg. Litt rotet skilting i starten, men takket være ut.no-appen, fant vi etterhvert riktig retning. Ungene var klare for å gå på tur, men allerede i første gressbakke skulle minstejenta (5) plukke blomster. Helst alle sammen hun kunne se, og litt til. Ikke snakk om at vi kunne gå før alt var plukket. I første motbakken hadde størstejenta (7) fått stein i støvelen, og eldstemann (9) mente vi skulle stoppe. Prateleken mellom ungene gikk som en foss, men fremdriften turmessig stod helt stille. En kjapp titt på kartet viste at turen ikke skulle være så lang, i underkant av 2 km med 200 høydemetre. I utgangspunktet en relativt kort tur, men nye stier, manglende næring og tullete unger skulle vise seg å være en dårlig kombinasjon. Avmarsj fra bilen var ca fem, toppen nådde vi rundt halv syv. Da måtte mamma inføre femminutters intervaller der ingen fikk lov til å snakke mens nesa og beina pekte fremover bare for å få til tidvis noe forflytning. Minstejenta brøt sammen halvveis opp da hun glemte igjen blomstene hun hadde plukket på en stein hvor vi hadde pause, og de to eldste må minst ha gått 6 kilometer på den relativt korte turen opp. Selv om det var strevsomt nok å komme seg frem, var toppen nok til å være verdt slitet. For en utsikt, og for en ettermiddag å gå på tur på! Himmel og hav. Og middagen var god nok den, i slike omgivelser. Og mamma og pappa fikk hver sin velfortjente kaffekopp etterpå. Ned igjen gikk det vel fort? Ikke hos disse barna. Eldstemann skulle på død og liv vise at han hadde vært på tur, og den beste måten var å få klær og støvler mest mulig skitne. Det var tramping i alle gjørmepytter, rulling i alle mosehellinger, og om de to kilometerne opp ble til seks, ble ikke turen ned igjen noe kortere. Heldigvis fant vi igjen blomstene til minstejenta, og bagasjerommet på bilen takler både støvler og skitne klær. Takk for inspirasjonen, @steingrd, selv om du ikke visste at du ga den! I bilen hjem utbrøt eldstemann at dette var en av de beste turene han hadde vært på!2 poeng
-
2 poeng
-
Produkt Bergans Storen Mountain Hat levert av Bergans Veil pris kr. 500 Härkila Visent Cap levert av Härkila Veil pris kr. 899 Lowe Alpine Mountain Cap levert av Equip Outdoor Technology Veil pris kr. 499 Klättermusen Mysse 2.0 levert av Klättermusen Veil. pris kr. 700 Sealskinz Thermal Waterproof Cap levert av Wenaas Nordic Veil pris. kr. 599 Sealskinz Winter Hat levert av Wenaas Nordic Veil pris kr. 449 Testpersoner @Anders Eriksen @Henrik Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Sikkerhet Pris Testforhold Luene er testet under variert friluftsliv på vinterstid, og temperaturen har variert mellom 5 °C og -25 °C. Luene er testet i ulikt omfang hva gjelder temperaturer og vind. Luene er ikke testet (ikke brukt) når det har vært klart at lua ikke kunne brukes under temperatur- og værforholdene. Dette kan være at det har vært for kaldt eller for mye vind, som i værste fall kunne ført til skader. Vurdering Formålet med sammenligningstesten har vært å se i hvilken grad vindluene har oppfylt formålet sitt med vindtetthet og hvor godt de beskytter mot vind. Spesielt kan øre og panne være utsatt for vind og det er derfor viktig at vindlua rekker et godt stykke ned i panna og dekker ørene ved å sitte tett inntil. Et av kriteriene for testen er brukervennligheten på lua, herunder justeringsmulighetene vindluene har. Alle luene i testen unntatt Härkila Visent Cap har en eller annen form for strammemulighet i bakhodet med strikk, borrelås eller spenne. Bergans Storen Mountain Hat Levert av Bergans Veiledende pris kr. 500 Fjellforumvekt: 32 g Les mer om lua her Bergans Storen Mountain Hat kommer i 3-lags Dermizax og er ikke fôret. På grunn av at den ikke har noen form for fôr egner den seg til bruk hvor det er høyt aktivitetsnivå eller under mildere temperaturer. Ettersom den ikke er isolert kan det være en mulighet å bruke denne lua over en annen. På grunn av at lua ikke er fôret kommer det mer luft til rundt ørene når det ikke benyttes lue under denne. Lua rekker relativt langt ned i nakken. På grunn av mangel på fôr i lua vil det være hensiktsmessig å benytte seg av en ekstra hals, eventuelt høy krage på mellombekledningen dersom det ikke benyttes ekstra lue under. Som noen av de andre vindluene i testen, har ikke denne lua brem eller knapp for å feste bremmen. Knapper har ofte en tendens til å skape et ubehagelig press i panna, spesielt i de tilfellene hvor det benyttes hodelykt i kombinasjon med lua. Dette gjør at denne lua egner seg svært godt til å kombinere med hodelykt eller snøbriller. Strikken i bakhodet sørger for at ørene blir godt tildekket. Til tross for at det ikke følger med noen snor som kan festes under haka, sitter den likevel godt på hodet på grunn av den ene strikken. Konklusjon Lua har et snevert anvendelsesområde ettersom den ikke er fôret og passer således godt til personer som er i høy aktivitet og produserer en god del varme, eller der hvor vinden er lav og temperaturen relativt høy. Ved å kombinere vindlua med en annen lue kan vindluas anvendelsesområde økes. Den veiledende prisen på kr. 500 kan nok være passende dersom luas anvendelsesområde oppfyller formålet til det en forbruker ser etter. Härkila Visent Cap Levert av Härkila Veiledende pris kr. 899 Fjellforumvekt: 136 g Les mer om lua her Øreklaffene til Härkila Visent Cap kan trekkes godt rundt ørene og en borrelås sørger for at ørene holdes varme til enhver tid. På dager hvor temperaturen har krøpet ned mot -20 °C har det blitt benyttet balaclava og lua har ikke blitt opplevd som trang. I høyere aktivitet kan lua bli noe varm. Lua vil derfor i det hovedsakelige passe til friluftsliv der hvor aktivitetsnivået er lavt, eller for personer som produserer lite varme. I tilfeller hvor lua blir noe varm er det ingen øvrige justeringsmuligheter for å slippe ut overskuddsvarme med å eksempelvis åpne strammingsmuligheten i bakhodet. Den må derfor tas av hodet eller åpne borrelåsen som sørger for at ørene blir beskyttet. Ved bruk av hodelykt har den fungert tilfredsstillende til tross for at lua har forholdsvis stor brem. Man vil likevel miste noe av lyset i synsfeltet som følge av den store bremmen. Dette fører oss over til sikkerheten. Lua har ingen ekstra snor i tilfelle lua skulle bli tatt av vinden. Bremmen har også stor overflate som gjør at vinden kan få bedre tak. Dette kan være kritisk på vinterstid i kalde omgivelser. Konklusjon Alt i alt beskytter den godt mot vind og varmer godt på de kaldeste dagene under rolig aktivitetsnivå. Den veiledende prisen på kr. 899 kan virke noe i det dyreste laget ettersom dette er en vindlue. Ettersom lua tross alt har en gore-tex membran gjør prisnivået mer forståelig. Lowe Alpine Mountain Cap Levert av Equip Outdoor Technology Veiledende pris kr. 499 Fjellforumvekt: 67 g Les mer om lua her Lowe Alpine Mountain Cap er en gjenganger i flere tester og betegnes av mange som en klassiker. Den kan strammes i bakhodet med borrelås og bremmen kan festes til lua med trykknapp i front. Over den delen av knappen som er festet til lua (ikke bremmen) er det lagt på et stoffstykke i polyamid for å forhindre at snø ikke skal feste seg til knappen og gjøre det vanskelig å feste knappen. Dette er imidlertid et lite problem dersom man faktisk ønsker å feste bremmen i dårlig vær, da stoffstykket må trekkes til side for å kunne feste bremmen og dette krever at man må bruke to hender, og med votter er prosessen vanskeligere. Det skal likevel sies at bremmen er formbar slik at den i noen grad kan løftes opp uten å feste den til lua. I kombinasjon med holdelykt presses bremmens festemekanisme/knappen inn mot panna og skaper ubehag. Lua sitter godt på hodet ved at den rekker godt ned i nakken og dekker panna langt på vei, men den dekker ikke begge deler like godt. Det avhenger imidlertid hvor mye lua trekkes ned i nakken eller over panna. Innerstoffet består av myk fleece, noe som også hjelper til med å sitte godt på hodet. Lua har ingen egen snor for å forhindre at lua kan blåse av, men har istedenfor lagt på to hemper som har gjort dette mulig. Øreflappene dekker godt over ørene, men ikke like godt som Härkila Visent Cap. Dersom man velger å feste på ekstra snor selv, vil man også kunne stramme til ytterligere rundt ørene, slik at ørene blir ytterligere beskyttet for vær og vind. Konklusjon Denne lua er en av tre allroundere i testen, og passer godt for den gjennomsnittlige personen. Den utmerker seg ikke spesielt på noen områder hverken negativt eller positivt, men har flere ulike kompromisser for å øke anvendelsesområdet. Dessuten er den veiledende prisen på kr. 499 også en pris som kan forsvares. Klättermusen Mysse 2.0 Levert av Klättermusen Veiledende pris kr. 700 Fjellforumvekt: 89 g Les mer om lua her Klättermusen Mysse 2.0 er testens andre allrounder. På denne lua har Klättermusen festet på snor som kan strammes under haka og strammemekanismen i bakhodet er en spenne som enkelt kan håndteres med en hånd med eller uten votter. Med påsydd snor som kan strammes under haka trygger dette sikkerheten. Lua har også en brem, men det er ingen knapp eller annen festemekanisme for bremmen. Istedenfor har Klättermusen gjort bremmen stiv slik at den enkelt kan heves eller senkes, og den holder seg på plass slik du selv ønsker den skal være. Det er også uproblematisk å kombinere snøbriller og hodelykt. Her skiller den seg positivt ut sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap og Sealskinz Winter Hat som har knapp til festemekanisme på bremmen som kan skape ubehag i panna når det blir lagt presses på knappen. Ettersom denne lua ikke har knapp som presses inn og bremmen er enkel å håndtere, økes også brukervennligheten og komforten. Innerfôret består av myk og tøyelig fleece, noe som gjør lua behagelig å ha på hodet. Den skiller seg også positivt ut sammenlignet med de øvrige luene i testen ved at den trekker meget godt over ørene og isolerer dertil bedre. Riktignok ikke like godt som Härkila Visent Cap. Den trekker også godt ned i nakken uten at det går på bekostning av å beskytte panna mot vind. Konklusjon Den veiledende prisen til kr. 700 er ikke en urimelig pris ut fra hva du får. Lua hever seg flere hakk over de andre luene til tross for at det er gjort flere kompromisser. Alle de små ekstra detaljene som hever luas brukervennlighet, funksjonalitet og sikkerhet gjør det uproblematisk å forsvare prisen. Sealskinz Thermal Waterproof Cap Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 599 Fjellforumvekt: 95 g Les mer om lua her Sealskinz Thermal Waterproof Cap har på samme måte som Härkila Visent Cap en hard og stor brem og innerfôret består av myk fleece. Den kan enkelt med en hånd strammes med en strikk i bakhodet. Når strikken strammes opplever undertegnede at det oppstår et ubehagelig press rundt hodet der hvor strikken går. Luas konstruksjon oppleves som at den er konstruert som en helt alminnelig caps der det er lagt på ekstra stoff utenpå som skal dekke over ører og nakke. Stoffet som er lagt over capsen og skal beskytte utsatte steder folder seg riktignok over ørene, men sitter ikke inntil ørene. Dette innebærer at kald luft kommer til og isolering av ørene praktisk talt er fraværende. Det er heller ikke noen snor som kan tjene som sikkerhet eller ha den funksjonen at stoffet som er lagt utenpå kan komme tettere inntil ørene ved å stramme. Lua egner seg ikke særlig til bruk på vinterstid, men kan muligens ha et bruksområde sent på høsten hvor temperaturen begynner å krype ned mot 0 °C på natt og plussgrader på dagtid. Konklusjon Lua faller tvers igjennom testen ved bruk på vinterstid og er en gjennomgående skuffelse. En veiledende pris på kr. 599 vil være altfor ut høy fra denne luas egenskaper. Sealskinz Winter Hat Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 449 Fjellforumvekt: 64 g Les mer om lua her Sealskinz Winter Hat er den tredje allrounderen i testen. De to øvrige er Lowe Alpine Mountain Cap og Klättermusen Mysse 2.0. På samme måte som Lowe Alpine Mountain Cap har lua en brem som kan festes med en knapp, noe som kan gi et press i panna ved bruk av hodelykt. De samme betraktningene om knapp som festemekanisme til bremmen som ble gjort om Lowe Alpine Mountain Cap kan også gjøres her. På denne lua er det borrelås som brukes for å velge hvor hardt lua skal sitte på hodet sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap, og har ingen betydning når luene sammenlignes. I motsetning til de to andre allrounderne (Lowe Alpine og Klättermusen Mysse 2.0) har ikke denne lua snor eller mulighet til å feste på ei snor. Dette kunne vært nyttig, spesielt når det gjelder sikkerhet, men også muligheten for å få dekket til ørene ytterligere. Luas innerstoff består av myk fleece og gjør at den er behagelig å ha på hodet. Lua dekker godt over ørene og sitter relativt godt inntil, spesielt om man sammenligner den med Sealskinz Thermal Waterproof Cap. Sammenligner man lua med Lowe Alpine Mountain Cap og Klättermusen Mysse 2.0 isolerer og dekker denne lua hakket mindre enn Lowe Alpine Mountain Cap, men i liten grad. Som allerede nevnt ville det vært hensiktsmessig å ha ei snor under haka slik at sikkerheten styrkes, og at isolasjonsevnen er bedre. Konklusjon Denne lua er et godt alternativ til Lowe Alpine Mountain Cap, men kommer likevel litt svakere ut. Dette er fordi sikkerheten og isolasjonsevnen over ørene kunne vært bedre. Det fordelaktige er at Sealskinz Winter Hat har en veiledende pris på kr. 449 sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap som har en pris på kr. 499. Hovedkonklusjon Det er Lowe Alpine Mountain Cap, Klättermusen Mysse 2.0 og Sealskinz Winter Hat som kan kalles for allroundere og dermed har størst bruksområde til ulike aktiviteter. Bergans Storen Mountain Hat har et relativt snevert bruksområde og passer best i bruk hvor aktivitetsnivået er høyt. Härkila Visent Cap skiller seg ut ved at den passer best til aktiviteter som har et lavt aktivitetsnivå i kalde omgivelser. Sealskinz Thermal Waterproof Cap har lite å gjøre på fjellet vinterstid under kalde omgivelser med mye vind og kulde, men den kan muligens være et greit hodeplagg på høsten. Det er Klättermusen Mysse 2.0 som trekker det lengste strået i denne testen. Lua er definitivt den mest allsidige og har de beste egenskapene som en vindlue bør ha på vinterstid i fjellet. Dette skjedde med produktene etter endt test Luene har forskjellige leverandører og det står derfor hva som skjer med de enkelte luene i hver enkeltartikkel om de enkelte luene.1 poeng
-
Til fiske med dupp egner våtfluer seg utmerket. Jeg bruker veldig ofte de klassiske våtfluene som March Brown, Zulu Silver, Olsen, osv. Jeg bruker duppen i enden av snøret. Ca en meter over binder jeg inn en senstump på ca 20 cm. 30-40 cm over det, binder jeg inn en senstump til. Utav dette blir det to senstumper av hver knute. Den som peker oppover klipper jeg av, og beholder den som peker mot duppen. Knuten jeg bruker heter kirurgknuten. Den kan du se her: http://www.animatedknots.com/surgeonsjoin/index.php?Categ=fishing&LogoImage=LogoGrog.png&Website=www.animatedknots.com#ScrollPoint Så er det bare å fiske, og sveive rolig inn Husk bare å ha knuten fuktig i munnen når du strammer til, ellers riskikerer en betydelig svekkelse av knuten pga varmgang i sena. På oteren bruker jeg bare vanlige slukknuter. På garn er det kun tau og kjerringknuter To fantastiske fiskeredskap1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Støtter @Espen Ørud i det, fluefiske er nok ikke alltid det mest effektive, men det finnes unntak, i store vulgataklekkinger etc er det lite annet som biter på. I slike tilfeller kan det kanskje gjøres å teste ut noe sånt Min erfaring er likevel at mark er vinneren i de fleste situasjoner Minnes en gang da jeg lå akkurat slik du skriver, med kaffekjele og nøt livet, mens jeg hørte noen fluefiskere diskutere fluevalg og bytte fluer titt og ofte på andre siden av vannet. De reiste ikke tomhendt derfra, for jeg ga dem ørreten jeg fikk på mark før jeg tuslet hjem1 poeng
-
Dersom du likevel skal ventefiske så vil jeg påstå at det i de fleste tilfeller er mer effektivt med mark og dupp...1 poeng
-
Det skal noe til å finne en brukbar kajakk til 5-6000 kr sjøl på bruktmarkedet. Har du muligheten- prøvesitt en Nuka i plast og finn ut om du passer!! Og har du muligheten- stikk innom Kajakk og Fritid i Drammen så kan du prøve Baffin (P1 eller P2), og samtidig få gode råd på kjøpet- mitt inntrykk er at de vet hva de snakker om. Dessuten kan du kanskje få en grei pakkepris hos dem med kajakk, åre, vest og spruttrekk. Hasle Expedition er for stor til deg. Alt for stor. Og når den i tillegg er rel. lang vil manøvrerbarheten bli sådär. Jeg kjenner ikke til Aquarius, men målene sammen med formen på skroget ser ikke så værst ut. I forhold til lengden ser det ut til at den har rel. lang vannlinje (bra for farten sin del), og knekkspant tyder på manøvrerbarhet. Men det blir bare gjetning fra min side. Noe av det du også må vurdere er jo kvaliteten på materialet- er støpen god eller gir den for mye etter? Hvordan sitter lukene på? Er de tette? Pedaler og senkekjøl (evt. ror)- virker det solid? (Hasle sitt pedalsystem synes jeg er noe ræl) Etc etc. Derfor er det vanskelig for meg å anbefale produsenter jeg ikkke kjenner til. Som Tessatroll er inne på- en dårlig kajakk blir ikke brukt- og kan i værste fall ta fra deg padlegleden. Du får se om du ikke heller kan knipe inn andre steder i budsjettet ;)- evt. vente til august/september når muligheten for salg er tilstede.....(men den Nukaen er et godt kjøp om du passer altså....)1 poeng
-
http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=67224592 Litt over di prisklasse....men dersom du sitt godt i han, ein super båt. http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=73418227 Dette er også ein super båt, spesielt til denne prisen! Kjøp heller rimeleg god kajakk og rimeleg åre og tilbehør, og oppgrader dette etterkvart. Dårlege kajakkar har ein tendens til å ende opp som turkajakkar med strandhogg tre gonger i året... Greia er at om ein skal operer mellom 5000 og 7000 på nykajakkmarknaden, vil ein ofte, ikkje alltid, men ofte, ende opp med det eg kallar "hyttekajakkar". Greit nok for å ralle rundt mellom vannliljne på hytta, men ikkje om ein verkeleg skal få glede av padlinga.1 poeng
-
Kites jeg sendte inkluderte Nomad 7. Se på "What's in the box", som jeg for øvrig skrev til deg i tidligere post1 poeng
-
Hadde håpet å finne en nogenlunde ok kajakk til rundt 5000,-. Evt opp mot 7000,- med utstyr. Hadde det ikke vært for en saftig baksmell på skatten hadde jeg kjøpt ny1 poeng
-
Jeg sverger til Robert's sine poser Har 4 stk totalt inkludert dama sine. (ser for øvrig ut som om nettsiden deres er nede)1 poeng
-
@Nimrad Takk, jeg er veldig glad nå, artig å kunne sove uten å fryse Hva slags pose er det du har?1 poeng
-
Jeg ville foreslått en e-post til disse ekspedisjonsfolka ALA Skog eller Gamme som filmer mens de går type Grønland på tvers osv. Hvordan løser de strømplroblemet?1 poeng
-
Storsylen i begynnelsen av juni er ikke å anbefale. Altfor mye snø enda. Topptursesongen opp dit starter normalt ikke før i juli. Vil også tro at det er en god del snø på stiene mellom hyttene også, men kanskje mulig å gå hvis mildværet vi nå har holder seg. Torsdag så Sylan helhvitt ut på litt avstand. Firkanten er en flott tur, men tror den kan bli slitsom i blautsnø og våt myr i begynnelsen av juni. Dessuten tror jeg ikke hyttene på svensk side er åpne enda. De åpner rundt 20. juni, og har ikke nøkkelsystem som de norske selvbetjente hyttene har.1 poeng
-
Ja- det er en hel jungel der ute av kajakker og meninger. Og bortimot umulig for en fersking å vite hva man skal se etter. Ikke vet man helt hvor mye man kommer til å padle, eller hvilken type padling man etterhvert synes er gøy. Og det er med kajakk som med ski- ulike kajakker til ulik bruk. Dessuten skal ikke en jente på 63 kg ha samme kajakken som en kar på 95 kg om hun vil ha det like morro. Med mindre du skal bedrive rockhopping (surfe over steiner/skjær) trenger du ikke tenke så mye på materialvalg. Glassfiber tåler ganske mye, og kan- i motsetning til plast- repareres. Men det er klart- en glassfiberkajakk drar du ikke etter deg over steiner etc, men tåler ganske bra å bli dradd over fin sand. Glassfiber er dessuten lettere, og noe jeg som dame vet å sette pris på de få gangene jeg skal håndtere den opp og ned av biltak selv. @Tessatroll er inne på noe viktig med tanke på bredde- hva du enn lander på ikke kjøp noe som er for bredt! Du vil slite med både padleteknikk og skuldre/nakke. Siden du har padlet racer tidligere trenger du ikke bekymre deg for stabilitet, fordi nesten alt annet du setter deg i vil føles stabilt (og bredt) til sammenlikning. Velg heller ikke en kajakk som er for høy på bakdekk heller. Det gør egenredning vanskelig og pesonlig sliter jeg med padleteknikken når kajakken kommer "opp under armene". I det hele tatt fungerer både høyt frem- og bakdekk som vindfang, og så lenge du er såpass lett vil du få problemer i vind. Som @Tor Magne nevner spiller bredde/lengde inn på hvor fort kajakken går. En kajakk på 58 cm som er 480 lang går hverken fort eller har retningsstabilitet. Jeg tenker at en kajakk med bredde 52-54 cm og lengde mellom 505 og 520 et sted vil være passe for deg. Og nei- ror er ingen ting man MÅ ha. Ror har samme funksjon som en senkekjøl har, nemlig å kompensere for vind- og strøm/bølgepåvirkning av kajakken. Det er først og fremst kroppen man skal bruke for å svinge kajakken med. For å få til det effektivt må du sitte relativt trangt i den med god kontakt mellom skrog og lår/knær. Så lenge kajakken har det man kaller for en keyhole cockpit vil du ikke ha problemer med å komme deg ut om du skulle velte. En senkekjølskajakk er designet for manøvrering med kroppen, noe ikke alle rorkajakker er. Ror er dessuten i veien ved egenredning. Men det er selvsagt delte meninger om dette. Arrow Nuka som allerede er nevnt er nå kommet i en billigere plastversjon, men den MÅ prøvesittes fordi cockpitåpningen er litt trang. Valley Avocet i plast er en utrolig god havkajakk til en grei pris, men på langt nær så rask som Nuka. Valley Nordkapp går for å være en relativt rask og sjødyktig havkajakk (legendarisk), som kan også være en god kandidat, men krever mer av sin eier. Baffin P1 eller P2 kan (begge i plast) kan også være et rimlig alternativ, men havner mer i kategorien stabil. Ellers finnes det mangen gode glassfiberkajakker jeg godt kan foreslå, men da snakker vi i prisklassen 25000 og oppover........North Shore Atlantic er også en god kandidat, men husker ikke helt om den finnes i plast, og P&H Scorpio som er nevnt er ikke blant de raskeste, men ellers en god kajakk. Har du muligheten- gå til en klubb i nærheten og spør om å få prøve. Og kjøper du i butikk er spesialistene bedre enn de vanlige sportsbutikkene- både med tanke på utvalg og kompetanse. Ellers er finn.no er en god venn, jeg har selv kjøpt kajakk der. Heller brukt på finn.no enn ny til samme pris. For pris gjenspeiler faktisk kvaliteten. Lykke til med valg av kajakk!1 poeng
-
For mitt vedkommande synes eg den er for brei relativt til lengda. Eg er 167 og opplever min Aquarius Sea Lion LV som det største eg kan tenkje meg, mtp breidda. Tidlegare hadde eg ein Arrow Nuka som var perfekt i breidd. Har du vurdert å teste ein Nuka eller Play LV? Moglegens noko dyrare. Evt har North Shore nokre ok plastmodellar, samt P&H. Synes å hugse desse ikkje er så dyre, men det er ei stund sidan. Forøvrig er det etter mitt begrep med kajakk som med ski; betre å kjøpe god bruktkajakk enn dårleg ny.1 poeng
-
1 poeng
-
Skogshorn. Strålande sol när jag gick upp som snabbt övergick till mörka skyar. Väl på toppen såg det ut att bli regn vilken minut som helst, så det vara bara till att hoppa över kaffet och köra ned direkt. Lite seg snö, men helt OK. Träffade bra med nedkörningen. Troligen den bästa jag gjort från skogshorn. Som vanligt en massa luft under enbuskarna i skogen. Storbottskarvet eller vad det heter igår. Missade lite i nedkörningen där och var nervös efter allt prat i media och på fjøsboka om stor skredfara. I morgon blir det Såta, som generalrepetition inför Skåla nästa helg. Samma upplägg här: Promenad i början med sikidorna på säcken innan man kommer upp till den underbara snön. Sedan är det ca 1000 höjdmeter till toppen. Totalt 1200 meter. Rena kindergarten jämfört med Skålas 1800... Men det blir nog en fin tur.1 poeng
-
Jeg bestilte faktiske et Moment DW i dag. Etter nøye vurdering fant jeg ut at et scarp 1 blir for likt i vekt som mitt anjan gt (2,1) og den ekstra plassen gjør det ikke like komfortabelt for to stk. Derfor valgte jeg et lettere, mindre telt som har de samme smarte løsningene. Selvstående er faktisk genialt når man er på svaberg og tilsvarende.1 poeng
-
Var ikke helt rett frem fra de tegningene, nei. De har ikke en tegning som viser snittet sett fra siden, det ville hjulpet. Men jeg tror jeg skjønner dem. Øverste tegning viser snittet sett ovenfra, der gult er barduner/stenger, lysegrått er yttertelt, grønt er innertelt og mørkegrått illustrerer hvordan et ganske så standard medium liggeunderlag ser ut i teltet - liggeunderlaget ser ut til å være 20'' x ca 72'' (=51cm x 183cm) noe som burde være greit for deg? Nederste tegning, som viser snittet sett fra enden, har samme fargekoder (bortsett fra en mørkere sjattering for å illustrere "fribordet" på bunnduken i innerteltet, tror jeg). To forhold kan gjøre denne tegningen forvirrende, det ene er at den er i litt annen målestokk enn den øverste, og det andre er at der de angir bredden på innerteltet, går de i surr. 42'' er ca 107cm , ikke 51cm. Så bunnflaten på innerteltet er 213cm lang, og bredden varierer fra 51cm til 107cm, mens høyden i innerteltet er 99cm ved midten. Laveste "mønehøyde", ut mot endene, ser ut til å ligge rundt 1/3 av makshøyden, altså ca 35cm?1 poeng
-
Etappe 3 på migreneturen er nå kommet i bloggen HER. Fantastisk fin dag, utrolig takknemlig for at medisinen virket sånn høvelig. Den som fant opp medisin håper jeg har en fin pris på hylla. Men hva er det med folk som lar hundene sine springe løse rundt og hoppe opp på folk? Hvor har de det fra at sånn oppførsel er ok? Kjenner jeg blir passelig irritert bare jeg ser igjen bildet av &%&$(& kvinnfolket. Nuvel, resten av turen var fenomenal.1 poeng
-
Hei, jeg vil ikke anbefale Tarptents modeller til bruk på høyfjellet vinterstid. Som Lompa skriver, er det uansett neppe lurt å satse på et trangt telt under slike forhold. Som 7homas valgte jeg for et par år siden Tarptent StratosPire 1. Det er et flott telt - for tre sesonger. Imidlertid har jeg en hund som ikke synes det er stas å sove i ytterteltet. Derfor blir det trangere enn godt er - selv om bredden kan økes fra 80 til 100 cm. Ellers er teltet en fantastisk konstruksjon, men jeg vurderer å selge det, framfor at det skal ligge ubrukt.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Spørs litt hvor høyt du skal da, jeg skal til flensjøen i morgen og kommer tilbake søndag. Kan lever en førerapport søndag/mandag.1 poeng
-
Her ble det mest bølge- og redningsøving i dag, men med fotograf på land er det jo alltid gøy. Klubben har lagt ut noen bilder HER. Så er andre episode av helgeturen kommet i bloggen HER. Fant en kul rødalge som jeg etterpå har fått greie på ikke bare er spiselig, men etterspurt og greier. Så den skal testes ut neste gang.1 poeng
-
Woke up this morniiiiing... ... og om lidt var kaffen klar Kaffe trengtes, for det var såpass vindfullt i løpet av natten at det ble en del blafring og et og annet vindkast var såpass kraftig at den blåste duken ned i hodet på meg - så søvnen ble litt stykkevis og delt. Men tarpen, barduner, de selvmekka ekstrahempene og temmelig små titanplugger holdt fint stand Og det har blitt sommerposetemperaturer, yeay!1 poeng
-
Kvalitet og varme heng saman med fleire faktorar enn dunspset. Det er totalbiletet av materialar, dunspenst og utforming som avgjer dette. Personleg likar eg litt lågare dunspenst, fordi en då ofte har litt meir dun, noko som gjer at eg mellom anna opplever færre kuldepunkt ned mot underlaget. Meir fluffy dun for same temperatur, vil seie mindre dun. Posen vert lettare, men også meir sårbar for fukt slik eg opplever det, og ein får enklare kuldepunkt. Dette er mi oppleving, utan at eg på nokon måte kan bygg under med djuptgåande forskning Den finaste duna synes eg også klumpar seg på ein annan måte ved fukt en dun av litt "lågare kvalitet". Eg tenkjer at det er ein grunn til at ein ofte finn denne duna i dei lettaste produkta berekna for høgdemeter og krevjande bagasjetilhøve. Til allroundbruk har eg ein teori om at føremunane ved slike produkt ikkje veg opp for ulempene. Dei er ofte kombinerte med veldig lette stoff også, som igjen har føremunar og ulemper. Men eg har, så det er sagt, ikkje inngåande kjennskap til denne modellen som du linkar til.1 poeng
-
Vi skulle på orrleik en helg, men selv med ganske kort anmarsj ble det helt umulig å komme på plass på fredagen. Først var det skole og jobb, så håndballtrening, en liten tur innom butikken, litt mat og så litt bilkjøring. På parkeringsplassen var 9-åringen helt klar på at det skulle soves snarest mulig. Vi hektet en poses med hengekøyene på utsiden av den allerede store sekken, gikk omtrent 500meter i riktig retning og 20 meter til siden. Der fant vi noen trær, fikk opp hengekøyene og sovnet veldig fort begge to. Vi sov godt og lenge, og når vi endelig var ute av posene og klare til frokost skulle det eksprimenteres. Vi fikk nemlig to eksemplarer av Toms Wood Stove rett før turen, og den var selvsagt med. Det var overraskende lett å finne passende brensel, og snart hadde vi både kaffe og eggerøre klar. Etterhvert kom vi oss oppover til spillplassen, og jeg kunne fornøyd konstantere at vi gikk rett på, selv om det var noen år siden sist. Myra lå tom og stille og vi satte i gang arbeidet med å lage skjul og komme i orden. Vi valgte samme sted som sist, og håpte at fuglene ville velge denne delen av myra i år også. Vi krøyp tidlig i skul på kvelden og hørte tunge fugler lande i trærne rundt oss. Dette var lovende. 9-åringen var så spent at hun ikke fikk sove, mens jeg slumret meg gjennom kvelden. Allerede i ett-tiden var de i gang, rett utenfor gapahuken. Jeg lyttet og kikket, men det var ikke mer enn skygger å se der ute i mørket. Skulle jeg vekke henne som endelig hadde sovnet? For flere år siden var vi på en orrleik på en langt mer kjent myr, der orrfuglene ble skremt tidlig på natta og jentungen aldri fikk sett noe. Jeg husket skuffelsen den gangen, og bestemte meg for å vekke henne for å høre og se det som var mulig å høre og se så tidlig. Hun kikket en stund, og la seg så til å sove igjen. Etterhvert duppet jeg også av på nytt. Neste gang jeg våknet var det langt lysere. Jeg kunne se ganske klart, og det var full action på myra. 7 orrhaner og ei høne kunne jeg se, alle på vår ende av myra. Det buldret og hoppet og viste seg fram. Jeg ventet til det ble helt lyst, og så prøvde jeg forsiktig å vekke ungen. Hun var trøtt. Jeg prøvde igjen, og hvisket inn i øret hennes. Det fungerte nokså bra, men ikke godt nok. Hun våknet, men ikke nok til å være lydløs. De fire ivrigste orrhanene og høna tok til vingene. Dermed var det ikke så mye å se på, og hun la seg til å sove på nytt. De tre siste orrhanene ga seg også kort tid etterpå, og dermed la jeg meg også. Resten av natta ble stille. Snuppa var skikkelig, skikkelig lei seg neste morgen. Hun hadde ingen klare minner av å ha sett fugl i det hele tatt. Jeg hadde fått sett mer, men var lei meg for at vi skremte fuglene. Det har ikke skjedd oss før på orrleik, men vi har heller aldri vært så nærme. Kanskje det var problemet denne gangen? Søndag var det enda kaldere enn lørdag, og vi var glade for dunjakkene. Det kom noen reale snøbyger, men innimellom kom sola fram og varmet godt. Vi eksperimenterte mer med brennerne og koste oss med mat og god tid. Vi er nok ikke de eneste som kjenner til denne plassen, for vi det var tydelige merker etter at trær var kappet ned, sikkert til å bygge skjul. Den positive siden av det, var at det var enormt god tilgang på bjørkenever fra stammer som allerede var kappet og i ferd med å morkne. 9-åringen samlet en pose og er klar til å bygge mye bål i lang tid.1 poeng
-
Spedbarn er det vel liten vits å begynne å kikke etter egen sovepose til. Dere har sikkert en god vognpose i ull som kan gjøre nytten? Et sauseskinn og et ullteppe i tillegg til et vanlig skumunderlag bør funke greit som underlag.1 poeng
-
FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.1 poeng
-
Jeg har akkurat kjøpt kajakk, og stilte litt av de samme spørsmålene. Det som ble helt avgjørende for meg i praksis, var hvordan jeg satt i de ulike båtene. Det var veldig stor forskjell! Så min anbefaling er å ta turen til en butikk og prøve litt forskjellig.1 poeng
-
RX100 er helt klart et svært allsidig kamera med imponerende bildekvalitet, Selv har jeg montert det på et lite radiostyrt quadkopter, det gir luftfoto av en helt annen klasse enn Gopro-kameraene som alle andre bruker. Men som det eneste turkameraet for å ha med på lengre tur vil jeg være skeptisk til. Det er ikke spesielt sikret mot vann eller fukt, så det er en risiko for at det kan svikte dersom det utsettes for litt røff bruk. Det er heller ikke spesielt støtsikkert. Og som andre har nevnt er det så lite at det er usedvanlig knotete å bruke med hansker eller votter på hendene. Men bilder av høy teknisk kvalitet gir det, klasser over standard kompaktkameraer. Hvis man behandler det med omtanke vil det sikkert en tåle en fjelltur eller tre, men litt av poenget med et turkamera er at det skal kunne brukes også i heidundrende uvær - det er da man kan få de virkelig gode bildene.1 poeng
-
Vi filmet en tur i Moldemarka forrige helg, og i dag har vi endelig lansert resultatet Høsten er en nydelig tid for bål og pinnebrød!1 poeng
-
Mange varianter over temaet og her er min. Jeg har to poser. En -40Cpose som fungerer for meg til alt vintervær, så lenge temperaturen ikke begynner å nærme seg 0C. Og en -15Cpose som jeg bruker vår/sommer/høst (blir det for varmt i sommernatta så er det bare å kjøre full lufting). -15Cposen bruker jeg også om vinteren hvis det meldes om akutt mildvær. Begge er med dunfyll. Jeg synes de to posene overlapper hverandre greit.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00