Vinnerliste

Noen kompiser og meg tok turen til Kåtanuten (534moh) her forleden dag. Kåtanuten ligger i Vindafjord kommune, i Ølen.

Overnattingstur til Grytavatnet ikke langt fra Lauparen. Herlig helg med strålende vær .

Prøvde å finne snø på fjellet mellom Holtålen og Tydalen, og fant for såvidt det, men råtten som bare det. Gikk gjennom så det suste og på vannene var det overvann. Må vel innse at skisesongen er over i disse strøkene. På kveldene har vi besøk av orrhaner rett utenfor hyttedøra, i år som i fjor

Etappe 3 på migreneturen er nå kommet i bloggen HER. Fantastisk fin dag, utrolig takknemlig for at medisinen virket sånn høvelig. Den som fant opp medisin håper jeg har en fin pris på hylla. Men hva er det med folk som lar hundene sine springe løse rundt og hoppe opp på folk? Hvor har de det fra at sånn oppførsel er ok? Kjenner jeg blir passelig irritert bare jeg ser igjen bildet av &%&$(& kvinnfolket. Nuvel, resten av turen var fenomenal.

Inspirert av m.a. Miamaria si lovprising av teltet vart det impulsbestilling av Tarptent Scarp1. Out of Stock, så det er vel berre å finne fram den store tuben med tolmod og smøre på i tjukke lag.

Ja ikke maten altså, men stemningen. Det er en stund siden sist jeg satt og spiste middag med langsom nedadgående sol på tilnærmet skyfri himmel mens ungene slapper av med sitt på alle kanter. Selve middagen var grillpølser med ketchup og sennep. Ikke akkurat Maemo (uten at jeg skal skryte på meg å ha vært der), men ungene var nå godt fornøyd. Vi spoler litt tilbake. Inspirert av @steingrd sitt pappapermisjonsbilde fra Bjønnåsen, påstander om snøfrie forhold i Østmarka og ønsket om utforsking av nye turområder førte til at bilen ble stappet med tre unger, kona ble plukket opp etter jobb sammen med nevnte pølser, og googlemaps dirigerte oss i retning Marikollen skianlegg. Litt rotet skilting i starten, men takket være ut.no-appen, fant vi etterhvert riktig retning. Ungene var klare for å gå på tur, men allerede i første gressbakke skulle minstejenta (5) plukke blomster. Helst alle sammen hun kunne se, og litt til. Ikke snakk om at vi kunne gå før alt var plukket. I første motbakken hadde størstejenta (7) fått stein i støvelen, og eldstemann (9) mente vi skulle stoppe. Prateleken mellom ungene gikk som en foss, men fremdriften turmessig stod helt stille. En kjapp titt på kartet viste at turen ikke skulle være så lang, i underkant av 2 km med 200 høydemetre. I utgangspunktet en relativt kort tur, men nye stier, manglende næring og tullete unger skulle vise seg å være en dårlig kombinasjon. Avmarsj fra bilen var ca fem, toppen nådde vi rundt halv syv. Da måtte mamma inføre femminutters intervaller der ingen fikk lov til å snakke mens nesa og beina pekte fremover bare for å få til tidvis noe forflytning. Minstejenta brøt sammen halvveis opp da hun glemte igjen blomstene hun hadde plukket på en stein hvor vi hadde pause, og de to eldste må minst ha gått 6 kilometer på den relativt korte turen opp. Selv om det var strevsomt nok å komme seg frem, var toppen nok til å være verdt slitet. For en utsikt, og for en ettermiddag å gå på tur på! Himmel og hav. Og middagen var god nok den, i slike omgivelser. Og mamma og pappa fikk hver sin velfortjente kaffekopp etterpå. Ned igjen gikk det vel fort? Ikke hos disse barna. Eldstemann skulle på død og liv vise at han hadde vært på tur, og den beste måten var å få klær og støvler mest mulig skitne. Det var tramping i alle gjørmepytter, rulling i alle mosehellinger, og om de to kilometerne opp ble til seks, ble ikke turen ned igjen noe kortere. Heldigvis fant vi igjen blomstene til minstejenta, og bagasjerommet på bilen takler både støvler og skitne klær. Takk for inspirasjonen, @steingrd, selv om du ikke visste at du ga den! I bilen hjem utbrøt eldstemann at dette var en av de beste turene han hadde vært på!

Valg av kajakk er veldig personavhengi når det gjelder bruksområde, størrelse på person, skal man velge fart fremfor stabilitet ( som regel henger dette sammen), bred kajakk er ofte en stabil kajakk med hensyn til primærstabilitet ( slik stabiliteten føles når man sitter i den). Lang vannlinje gir større fart. En smal kajakk gir også større fart. En kajakk med v-bunn er mer stabil enn en med rund bunn. Det finnes også kombinasjoner med disse to alternativene. Vil man ha en kajakk med høyt eller lavt dekk?. Dette har betydning for vindfang og entring av kajakken. Når jeg kjøpte min første kajakk valgte jeg en bred og stabil, med stor åpning. Etter en sesong ble denne for 'kjedelig'. Jeg følte jeg satt på ei flytebrygge. Så ble det ny kajakk som også ble for kjedelig. Neste kajakk ble for tøff for meg......lang, smal og rund bunn Kriteriene for valg av neste kajakk var at den skulle være mellom 55 og 58 cm bred, den skulle ha høyt dekk slik at det er mulig å bevege bena litt og lette entringen, åpningen ( cockpit) skulle være mellom 95 og 100 cm, og den skulle være over 5,3 m. V-bunn var også et kriterie. For meg var det ufravikelig at den skulle ha ror slik at all kraft kan brukes på fremdrift. Ror kontra senkekjøl er en smakssak, og mange kan ikke fordra ror vet jeg. Jeg endte opp med en Necky Looksha Elite, glassfiber, som vist på bildet. Jeg har aldri angret et sekund på det kjøpet. Det er en perfekt turkajakk som er lettdrevet og stabil. Valg av åre er et kapittel for seg selv. For all del ikke velg ei åre med for stort blad, da det kan bli veldig tungt å padle. Lykke til med valget.

Billett til 7-fjellsturen

Jeg har også hatt en liten samling fugleegg, men selv om jeg vokste opp i et område med mye vadefugl og andre fugler, så ble det aldri til at jeg hevdet meg i toppen blant eggsamlerne. Men jeg var liten og lett og flink til å klatre i trær så jeg var ofte med når mine kamerater var ute på reid. Kråkereir og skjærereir ble tømt enten det var egg eller unger og gråtrostreir levde også farlig av den enkle grunn at gråtrosten spiser bær i hagene til folk om høsten. Gråtrosten hekker i kolonier, ofte i høye slanke furutrær som var nesten umulige å komme opp i, men jeg klarte det. Jeg var ikke særlig begeistret for at de ødela reir og det var ofte at jeg sa at reiret var tomt selv om det var egg eller unger i reiret. En gang fant jeg et åkerrikse-reir, men siden han som var med da reiret ble funnet ikke kunne holde på en hemmelighet så ble dette reiret tomt i løpet av et par dager. "Hvis mer enn en person kjenner en hemmelighet så er det ingen hemmelighet lenger". Vi samlet og presset blomster, noe som var en del av naturfagpensumet i barneskolen den gang. Men det er riktig at vi kunne levere inn samlinger av andre ting også hvis vi ikke hadde blomster. Jeg slet litt med de siste blomstene, jeg tror vi skulle ha 40 stykker. Men i stedet for de siste blomstene i herbariet så leverte jeg inn en insektsamling på over 50 forskjellige insekter. Læreren var imponert, men han hadde litt problemer med å få med seg kassene med glass over som insektene var montert i. Jeg tror ikke at de kom lenger enn til lærerværelset. Min far likte dårlig at noen samlet på egg, men han laget villig kasser som jeg kunne ha insekter i. Små og litt større kasser med en myk huntonittplate i bunnen til å sette nålene i og glass over som kunne skyves av. De fleste fugleartene har hatt en stor tilbakegang her hvor jeg bor, men noen klarer seg bedre enn andre. Skjære og kråke er "oportunister" og klarer å tilpasse seg de fleste miljøer. Derfor får de ofte skylden for at andre arter sliter. På Jæren er nesten alle vadefugler nå borte på grunn av dyrking og bruk av effektive maskiner, og ingen ser ut til å bry seg. Men så oppdager jærbuen at vipa er i ferd med å forsvinne. Vipa er hellig på Jæren og har også fått plass i kommunevåpenet til Time kommune. Vipa hekker ikke uten at det er åpent vann i nærheten og det er det lite av på flate grønne Jæren. Men hvem får skylden for tilbakegangen i vipebestanden? Selvfølgelig ikke bonden, men kråke og måke. De fleste måkeartene sliter også, men kråka klarer seg på et vis og derfor får den skylden. Historien gjentar seg igjen. Man angriper de eller den som ikke kan forsvare seg. På 1970 tallet opplevde vi en sterk tilbakegang i hummerbestanden, og hvem får skylda for det? Jo, sportsdykkerne. Jeg har dykket i over 20 år og har tatt to hummere, men min kones bestefar hadde hummerpark på Kvitsøy og kjøpte hummer fra fiskeren. Når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma så er det lett å forstå at bestanden gikk tilbake, men dykkerne fikk skylden og det ble innført forbud for dykkere å ta hummer. Bestanden av kysttorsk og anen matfiske langs kysten vår forsvinner. Her må noe gjøres. Havet fiskes tomt for industrifisk, Lodde, tobis, kolmule og øyepål. Denne fisken er mat for stor fisk, sjøfugler og alkefugler. Når denne fisken blir borte så merkes dette på bestandene av stor fisk og fugler langs kysten. Og hva blir gjort? Stopper man fisket etter industrifisk? NEI! Man innfører kvote for utenlandske turister som kommer hit for å fiske med stang og håndsnøre. Og nå er det vadefuglenes tur. Man skyller på måke og kråke og lar synderen, bonden, gå fri. Måker og terner forsvinner også. Det sies av måkene forlater kysten og slår seg ned i byene, for her finner de både mat og plass til å bygge reir. Min påstand er at når den naturlige maten måkene skulle leve av forsvinner, så flytter de inn på bossplassene våre. Men så begynner vi å sortere avfallet og både rotter og måker forsvinner fra bossplassene. Da flytter måkene inn i byen for å leve av pommes frites, burger- og kebabrester som de finner i søppelkassene. Men ternene sliter mest for de kan ikke leve av søppel. Nå er det startet et prosjekt for å telle måker. http://www.bymaker.no/ Bli med og tell måker så kan det tenkes at både vitenskapsfolk og politikere må innse at min påstand er riktig. Reduksjonen i måkebestanden skjer ikke fordi måkene flytter til byen. Nei, de er i ferd med å forsvinne og dette er den siste krampetrekningen. Men nå får det være nok for i dag!

Jeg var så langt (viser distansen mellom tommel og pekefinger) fra å bestille Moment DW i fjor sommer, men endte opp med å kjøpe Stratospire 1. Har ikke fått testet det mer enn noen fantastisk netter i skogen i skikkelig sommervær, men det skal tåle moderate mengder snø. www.tarptent.com/photos

Her ble det mest bølge- og redningsøving i dag, men med fotograf på land er det jo alltid gøy. Klubben har lagt ut noen bilder HER. Så er andre episode av helgeturen kommet i bloggen HER. Fant en kul rødalge som jeg etterpå har fått greie på ikke bare er spiselig, men etterspurt og greier. Så den skal testes ut neste gang.

Woke up this morniiiiing... ... og om lidt var kaffen klar Kaffe trengtes, for det var såpass vindfullt i løpet av natten at det ble en del blafring og et og annet vindkast var såpass kraftig at den blåste duken ned i hodet på meg - så søvnen ble litt stykkevis og delt. Men tarpen, barduner, de selvmekka ekstrahempene og temmelig små titanplugger holdt fint stand Og det har blitt sommerposetemperaturer, yeay!

Hjemme i pappaperm og på tide å ta med guttungen på sin første topptur. Kort og fin tur til Bjønnåsen i Rælingen i herlig vær. Utsikten her er upåklagelig, kunne se Blefjell i det fjerne!

Dette er en film fra en tur til Øyvann i Nordmarka. Jeg viser litt av dagens utstyr og ellers hvor fint det er å ta en telt-tur i marka. Det er også en lokkefilm for å vekke opp gamle kamerater jeg har vært på på tur med i gamle dager.

Oh, tusen takk! God tolkning. Det var den som skremte meg. Jeg kunne ikke få 51cm bredde på innerteltet til å stemme. Tenkte ikke over at 42 inch er mye mer enn 51cm. 107 er jo ganske så bra på det bredeste. Heller mer og mer mot Moment DW altså. Spent på hvordan jeg liker meg i sånne småtelt.

Var ikke helt rett frem fra de tegningene, nei. De har ikke en tegning som viser snittet sett fra siden, det ville hjulpet. Men jeg tror jeg skjønner dem. Øverste tegning viser snittet sett ovenfra, der gult er barduner/stenger, lysegrått er yttertelt, grønt er innertelt og mørkegrått illustrerer hvordan et ganske så standard medium liggeunderlag ser ut i teltet - liggeunderlaget ser ut til å være 20'' x ca 72'' (=51cm x 183cm) noe som burde være greit for deg? Nederste tegning, som viser snittet sett fra enden, har samme fargekoder (bortsett fra en mørkere sjattering for å illustrere "fribordet" på bunnduken i innerteltet, tror jeg). To forhold kan gjøre denne tegningen forvirrende, det ene er at den er i litt annen målestokk enn den øverste, og det andre er at der de angir bredden på innerteltet, går de i surr. 42'' er ca 107cm , ikke 51cm. Så bunnflaten på innerteltet er 213cm lang, og bredden varierer fra 51cm til 107cm, mens høyden i innerteltet er 99cm ved midten. Laveste "mønehøyde", ut mot endene, ser ut til å ligge rundt 1/3 av makshøyden, altså ca 35cm?

Du kan også spørre/kikke på denne nettsiden som brukes av Franskmenn som går på fjellet: http://www.camptocamp.org/forums/search.php?search_id=2004265060&title=search (linken gir søknaden med orden "bivouac"). Men jeg er litt usikker om du får mange svar på engelsk. Franskmenn har ikke noe mot å snakke engelsk, men de fleste som bor i Frankrike bruker aldri (virkelig aldri!) engelsk i hverdagen (alt er dobbelt-tekstet/oversatt og engelskundervisning inneholder mange svake punkter...), så har de glemt engelsk ellet er de skamme til å snakke/skrive så dårlig engelsk. Men vær så snille og ikke vær redde av dette, de fleste Franskmenn har lyst til å hjelpe fjellfolk og turistene, selv med dårlig engelsk -- og engelsk undervisning i Frankrike forbedres seg!

Hei, Nei det er ikke okay til å sette telt hvor som helst i Frankrike. Reglene er i tillegg forskjellige fra plass til plass. I de fleste steder er det faktisk ikke lov til å telte. Men...! I noen steder (fjellområder) er de "tolerert" til å ha en "bivouac". "Bivouac" er vanligvis definert som å sette telt etter solnedgang og å ta av teltet før soloppgang. Heldigvis har vi lengre netter i Frankrike enn i Norge!!! Om du kan lese fransk anbefaler jeg deg til å kikke på dette: http://www.randonner-malin.com/bivouacs-et-camping-sauvage-en-france/ http://www.parcsnationaux.fr/Decouvrir-Visiter-Partager/Les-dix-parcs-nationaux-francais/Missions/La-reglementation Dessverre ser jeg ingenting på engelsk... Om du kan ikke lese Fransk bare si meg litt mer presis hvor tenker du å gå, så skal jeg forsøke å hjelpe deg så godt jeg kan :-).

En aldri så liten skrivefeil der, ja. Bruksområdet blir 3 sesongs i rolige omgivelser + høyfjellet sommerstid. Første tur for dette blir en uke i jotunheimen eller femundsmarka nå i sommer. @borgern: Dette teltet er nok ganske uaktuelt. Veier dobbelt så mye som Moment og like mye som 3-personersteltet fjellheimen superlight. Men nå kom du vel kanskje med tips til vintertelt Beklager denne skrivefeilen.

Siden du sier du også skal på høyfjellet vinterstid, så ville jeg sett bort fra enmanns. Man har mye mer utstyr med seg om vinteren, og det blir liten plass igjen for å koke i "vestibylen".. Nå kan ikke jeg gi råd om denne typen telt fordi jeg kjenner dem ikke, men vil bare anbefale å gå opp til et tomanns. Man går som regel opp en "personstørrelse" til vintertelting.

Sikkert bare en feil på siden. Ta kontakt med Bergans om du ønsker å bestille. De er sikkert interessert i å vite om det.

Etter å ha fått meg ei splitter ny hofte bestemte jeg meg for at jeg ikke skal bære svintung ryggsekk denne sommeren. Jeg gikk hen og kjøpte den nye Bergans Helium modellen som veier 1 kg. blankt. Sammen med en Western Mountenering dunpose som veier 850 gram. Har brukt penger som en full sjømann, men denne sommeren skal jeg på skikkelige fjellturer for første gang på flere år. Gleder meg som en unge nå , til å teste hoften , ryggsekk og sovepose...

Sammen med kanskje 1000 ungdommer på Opptur i dag i Haugesund. Kjekt!

Kanskje @hesthov kan hjelpe deg?

Fikk noen utrolig fine toppturer på Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb i Jotunheimen i helga. Der var det gode og stabile snøforhold med unntaket av bratte lesider og 20cm pudder fra toppen ned til veien. Får nedkjøringer man husker på av sånt føre! På tur opp fra Leirdalen mot Hurrbrean Matpause på Hurrbrean På tur opp mot Bakarste Skagsnebb (2093m) Smørstabbtinder Kort men bratt passasje for å komme seg opp til Bakarste Skagsnebb Videre over eggen mot Skagsnebb (2003m) Galdhøpiggen bakerst

Jeg har akkurat kjøpt kajakk, og stilte litt av de samme spørsmålene. Det som ble helt avgjørende for meg i praksis, var hvordan jeg satt i de ulike båtene. Det var veldig stor forskjell! Så min anbefaling er å ta turen til en butikk og prøve litt forskjellig.

Detta är väl exempel på varför man bör ha ett lätt grundkit. Då kan man ha med en tung kamera, extra lyxutrustning, klätterutstyr eller vad man vill utan att ryggsäcken blir allt för tung. T.ex om man har tält, ryggsäck, sovutstyr, kläder och kokkit som väger 6-7 kg kan man ha 10 kg klätterutstyr och totalvikten för säcken för en helgtur blir runt 20 kg. Är vikten på detta grundutstyr 16-17 kg blir ju istället säckens totalvikt 30 kg! Lättviktutstyr är ju inte endast för att få bära lättast möjlig ryggsäck, men för att få göra mera av det man vill och mindre av det man må. En klättrare med lättare ryggsäck får mer tid och ork att klättra, fiskaren får fiska, fotografen hinner finna flera flotta motiv att ta bilder av, den som älskar matlagning kan ta med bättre utstyr för det och de som gillar att gå långt klarar längre sträckor mez lättare packning. De som kanske inte direkt får en bättre upplevelse av lätt grundpackning är de som går en kort sträcka och vars högsta prioritet är att kosa sig i lägret. Är prioriteten att sitta i en campingstol framför bålet med en kall öl i handen, ja, då är såg, yxa, stol, kylbag och en del annat utstyr som ger en tung ryggsäck nödvändigt. Maximal turglädje bör alltid vara målet, och för de allra flesta är en lättare packning en väg att få en bättre upplevelse, men inte för alla under alla omständigheter. Ett gemensamt mål för ALLA på tur borde vara att ha en genomtänkt packning som gör att målet med turen nås på effektivaste sätt.

Ikke le på feil premisser. Du har tydeligvis med et slanket minimum til deg selv, men som ansvarlig turfører er det din jobb å sørge for at risikoen til turdeltagerne er redusert så langt som mulig. Lettbærer i ditt tilfelle er du kanskje allerede. Det er stor forskjell på "stupid light" og ansvarlig light.

Hadde to uker ferie i sommer som det måtte gjøres noe med. Etter å ha vurdert litt bestilte jeg flybiletter til Narsarsuaq sør på Grønland etter å ha sett litt på kart. Så for meg ett område nord for flyplassen som var sånn passe distanse, passe ukjent og sånn akkurat passe ekspedisjon uten at jeg måtte søke om det! Å så overtalte jeg en venn om å bli med på galskapen! Gikk ut av flyet til overskyet og 6c i Narsarsuaq. Det lå mye mer snø igjen på fjellet enn jeg hadde beregnet og ifølge de på turistkontoret der var årets vår og sommer uvanlig kald. Men iløpet av timene på ettermiddagen kom sola fram for fullt, og slik ble det de neste 4 dagene, med dagtemperaturer på rundt 15c helt opp til da vi begynte å traske på råttensnøen på 1000m. Målet var å bestige minst en topp i Kornerup land, ett nesten innesperret land mellom brearmer og selve Innlandsisen. Det klarte vi, selv om en real tredagers snøstorm satte stopper for å nå den høyeste toppen på vel 2400m, måtte vi nøye oss med en topp på 1800m. Tilsammen ble det 200km i meget kuppert terreng. Sekken min målte ca. 25kg ved start, men på slutten var den ned på 17kg. Max. distanse på en dag var 25.2km. Under snøstormen gjorde vi ett forsøk på å returnere ut fra Kornerup land. Det ble heller vanskelig da tåke kom inn for fullt på turen ned til den 4km lange brearma som må krysses for å komme inn og ut av Korneruplandet. Vi satte opp teltet å håper på bedre vær til kvelds. Men det fortsatt og fortsatte. I løpet av de neste 60 timene fikk vi en oppholds på nesten 10minutter, men ellers regnet det kraftig (minst 100mm) og snødde, så vi tok ikke sjansen på å krysse før det var over, altså etter 61 timer! Kart med ruta vi gikk. Overnattinger på de hvite dottene. Grønland fra flyet. Rett over Narsarsuaq Airport En del timer etter landing var vi oppe ved isbreen Ser litt trøtt ut, men det er meg med sekken! Bilde tatt av Arne Ranvik Sjekker ut veien i forveien! Bilde tatt av Arne Ranvik Teltleir første natt Utsikt mot fjellene i Kornerup land. Landskapet i Johan Dahl Land. Innsjøen "Hullet", demt opp av smeltende isbreer bryter ut i ny og ned. Sist var i Juli 2012, nå lå isbergene spredd rundt på bakken. Stort Panorama (4Mb) 20m høye isfjell, sinsykt tøft å gå imellom disse! Arkitektur!

Teltleir, dag 3, rett forran brearma Nordgletcher!