Vinnerliste

Det du påpeikar der @qwer993 er vel eit evig "dilemma" og ei problemstilling. Er kanskje ein grunn til at ein ved enkelte type lange turar og ekspedisonar brukar vassavvisande/vasstett ytterstoff, pluss dampsperrepose inni soveposen. Eg har ikkje noko fasittsvar, og problemstillinga minner meg litt om den evige diskusjonen goretex ikkje goretex, våt utanfrå eller våt innanfrå osv. Forskjellen er at her gjeld det soveposen, eit viktig ledd i tryggleikskjeda. Når ein mann då slepp ut omlag 750 ml fukt i løpet av ei natt, og ei kvinne omlag 500 ml, kan ein spørje seg om det ikkje er like greit med eit skikkeleg pustande ytterstoff. Sølv tenkjer eg at det handlar om balansen, altså at val av materiale og løysingar TOTALT sett gjer at ein kan hanskast med problemet fukt. Over litt tid er det vel det akkumulerte nivå av fukt som gir utslag. Å då ha vassavisande stoff som gjer at fukt ikkje har fri bane inn til duna i kombinasjon med eit pustande innerstoff som ein kan nytte når ein skal tørke fukt ut, tenkjer eg er eit godt oppsett for dei fleste vinterturar i norsk høgfjell. Dette siste er i alle fall det som funkar best for meg. Dette av di eg stort sett, med få unntak, ferdast i norske fjell. Sjølv om me har hyppige væromslag, og her i vest periodevis nokså høg luftfuktigheit, er det oftast slik at ein får ein halv dag, eit par timar eller nokre augneblinkar med litt vind utan nedbør og/eller nokre solglyttar. Er ein då flink å nytte desse til å dandere posen på pulken eller på sekken, evt utanfor teltet, greier ein stort sett halde fuktnivået totalt sett nede på eit vis som gjer at posen funkar fint. Eg er også nokså nøye med å lufte ut av posen ved føttene om morgonen, medan eg framleis ligg i posen, og varmen frå kroppen min hjelper fukta å fordampe. Ei kjapp runde på do utan mneir kle på (dersom det let seg gjere) er også ofte effektivt for å lufta fukta som sitt i "pysjen" ut, før ein legg seg i posen att for morgonkaffe . Eg er ikkje nokon "soveposeteknikar", men har ved fleire høve sett at mine posar med vassavvisande stoff rett og slett held seg fluffy lenger under krevjande tilhøve, enn fleire eg kjenner som har "ultralette" posar med supertynt ytterstoff som pustar. Fukta frå kroppen må uansett passere duna på vegen ut, og det kan verke på meg som at det totale nivået av fukt vert større i posen når ein får belastninga med fukt utanfrå i tillegg. Altså tenkjer eg at det er ok å kunne førebyggje oppbygging av fukt frå kroppen gjennom dei skisserte tiltak, utan i tillegg å skulle bli hysterisk om posen kjem i kontakt med duk/golv/vassflaske/skalljakke osv osv. På tur med slike får eg ein trang til å flytte ut Nokre gonger veit ein at ein skal ut på veldig fuktige greier. Då vil eg nok heller velje tresesongsposen/ein tynn dunpose med ein syntet sommarpose utanpå. Syntetposen tørkar fort anten det er ved hjelp av sol eller frysetørking, tek det meste av kondensen og gir meg eit ekstra luftlag. Då treng eg berre syte for å få lufte ut fukta eg har slept frå kroppen gjennom natta, så har eg ein tørr og påliteleg dunpose i lang tid uavhengig av tilhøve. Vinterpadling er eit slikt døme. Også enkelte breturar.

Ble Ringstind 2. Monterte det opp i hagen i dag og må si meg meget fornøyd med plassen. Synes forteltet hadde god nok plass til litt små koking osv.

Husk at det er vel så viktig å ha et godt liggeunderlag - som at posen skal tåle masse minus! Jeg fryser også kjempelett, men har investert i gode liggeunderlag til både sommer og vinterbruk.

Flere gadget-idéer?

Det kommer vel ann på hvilken type hund man har? Jeg har en husky som jeg ikke har hatt i dusjen siden hun var valp, men min amerikanske cocker spaniel er i dusjen flere ganger i uka, avhengig av hvilket vær det er ute. Det setter seg svært lite sand i pelsen på frøken husky, mens minstemann gjerne drar med seg en hel sandkasse inn skjult i pelsen. Når det er sagt: Det er to vilt forskjellige bruksområder på disse hundene. Huskyen vil jeg ha mest mulig fett i pelsen på, så hun klarer seg ute på tur, mens minstemann trives best i kurven sin på saueskinnet.

Dersom du ikkje campar på vinteren trur eg ein -2 pose held. Om du skulle få i kald natt sper du på med litt ull, evt ei varmeflask ei botnen av posen, det hjelp mykje på for den som finn det hardt å halde varmen. Og sjølvsagt; godt liggunderlag. Viktigere enn posen.

I dag ble det en tur til Bjørndalsfjellet. Fikk faktisk med meg naboen også. Testet ut en type turkaffe som jeg fikk av min kone for ganske lenge siden. Husker ikke helt når, men nå hadde den stått og fristet meg lenge nok. Den funka helt greit, men litt mye ameras for to kopper kaffe. Et par "strips" med nescafé gold gir bortimot samme resultat på halve tida og med mye mindre søppel.

En oppdatering fra "gåsungefronten" etter gårsdagens kveldstur i rødlig kveldssol (fine farger får overdøve bomfokusen ):

Hei Finske kartverket www.retkikartta.fi har noe utrolig bra kart på nett, hvor du kan legge padleruter, stier, nasjonalparker på. Datteren var rundt i Urho Kekkonen nasj. park. Ganske urørt område jf. Lars Monsen. Hilsen Elgen

Hei. I denne tråden kan vi samle oppskrifter på hjemmelaget, tørket turmat. Del gjerne dine vellykkede oppskrifter her. Diskusjoner om produksjonsprosessen eller mindre vellykkede retter, kan tas i en annen tråd. Hilsen Linda

Hver gang hun finner seg noe ekkelt å rulle i .. hvilket både hund og eier synes er litt for ofte (hunden liker ikke dusje, eieren liker ikke stanken av all slags møkk bikkja klarer å finne for å rulle seg i) Ellers aldri....

Hva med denne? Ikke helt innenfor kravene, men... http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=1470760

Eg har sjølv hatt ulike dunprodukt frå båe desse leverandørane, og vore greit nøgd. Men billige er dei ikkje. Får du noko som held til minus 10 og som er lett til den prisen, er det eit sjeldant godt kjøp Dersom det viser seg at du må opp i prisklasse, må eg berre seie at eg tenkjer at du får du meir pose for til dømes 4000,- om du kjøper Warmpeace, enn om du kjøper Rab og Mountain Equipment for 4000,- med mindre du får meget gode rabattar på dei aller dyraste modellane deira Lakenposen til turistforeningen er ok, men du kan kanskje få endå meir effekt av ein liner i fleece. Lukke til med valget

http://www.byggmakker.no/produkter/trelast-og-byggevare/isolasjon/vintermatte-10x2000mmx50lm-jackon ?

Takk for tipset, det var en ganske god løsning! Jeg skal tilbake til butikken i morgen å se om vi finner en annen sovepose. Han mente de skulle ha noe med komfort temp på minus 10 til dame som ikke var så tung. Av de merkene de har mente han Rab og Mountain Equipment kunne ha noe som passet Jeg har turistforeningens lakenpose i silke som vistnok skal varme opp til 6 grader ekstra, noen som har erfaringer med dette?

Det spørs jo hvor kaldt det kommer til å være der du skal. Du kan også legge til en sovepose liner som du har inne i posen. Her finns det litt forskjellige varianter. Silke som er det letteste, sparer posen litt for kroppens svette og oljer samt gir et par grader ekstra varme. Finns også tykkere typer som denne. https://www.fjellsport.no/sts-sleepliner-reactor-extreme.html?gclid=Cj0KEQjwr5G5BRD_n-T0pf7x4ucBEiQAlxHOP5S2oB4gUYA3lT8dLbEKKCOI9K2OVMNHnc51Ext_PeUaAg3G8P8HAQ Den vil gi ganske mye varme.

http://harvest.as/artikkel/drommen-om-nord

Hei @gull Rimeleg, 1,5 kg og -10 er nok diverre faktorar som er vanskelege å kombinere. Ein syntetpose som skal halde -10 for kvinne er vesentleg tyngre, ein dunpose som på 1,5 kg og -10 er nok relativt dyr, utan at eg veit kva du legg i "rimelig": Testen som @jenspetter over her nevner kan kanskje verke litt oppklarande med omsyn til dette Der har eg også tatt for meg ulike begrep og prøvd å forklare litt kring dette med vekt, isolasjon og pris. Mvh Therese

Hei Se testen til @Tessatroll Test av vintersovepose i dun - Warmpeace Viking 1200. Får ikke til noen link,men det er det sikker noen andre som fikser jens petter

Daua Herlig!

En løpende test ble oppdatert med ny leder favoritt 4. mars 2016: http://thewirecutter.com/reviews/best-portable-solar-battery-pack/ The 15-W Anker PowerPort Solar Lite is our new pick for the best solar charger, producing about as much power as our previous pick in a smaller, lighter package that’s better suited for portability. Den har relativt store mål, men veier ikke så forferdelig mye (355g). $46 + frakt og import: http://www.amazon.com/dp/B012YZXMZS/ref=cm_sw_su_dp

I praksis så er 3000 mm vannsøyle helt vanntett. Grunnen til at telt selges med "footprint" går heller på å unngå kondens fra bakken opp gjennom fortelt og som en generell forsterkning som jeg har forstått det.

Har denne Min funker veldig bra i normalt sollys, men vær oppmerksom på at ladestyringen ikke er top notch, så vidt jeg kan bedømme - blir det overskyet/lite/veldig skrått lys, slutter den ikke bare å lade, men synes å trekke strøm og tapper batteriet heller enn å fylle det... Det gjelder altså å vite når ladekabelen kan stå i eller ikke

Mitt fiskeutstyr: Fire meters Tenkara teleskopstang, fiskeveske, liner, fluer, floatant, flueboks, og arterieklemme med saks... Altså; Tenkara er fluefiske fra Japan -- uten snelle. Grunnleggende sett 4 meter tynn teleskopstang med 5-6 meter line på. I enden av line én eller et par fluer eller nymfer. Hele utstyret veier til sammen, totalt, 171 gram. Kjempegøy måte å fiske på på fjelltur!

FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.

Har handla frå derifrå og det var uproblematisk

Men fy f----- for en pris! Det r lenge sidan eg handla liggeunderlag i Norge ser eg!

Fikk noen utrolig fine toppturer på Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb i Jotunheimen i helga. Der var det gode og stabile snøforhold med unntaket av bratte lesider og 20cm pudder fra toppen ned til veien. Får nedkjøringer man husker på av sånt føre! På tur opp fra Leirdalen mot Hurrbrean Matpause på Hurrbrean På tur opp mot Bakarste Skagsnebb (2093m) Smørstabbtinder Kort men bratt passasje for å komme seg opp til Bakarste Skagsnebb Videre over eggen mot Skagsnebb (2003m) Galdhøpiggen bakerst

Vi var to stykker i Lofoten på klatretur. Det som er "problemet" der er at det ikke er mange boltede ruter. Mulig det er blitt flere siden vi var der(4 år siden). Men det er mange plasser å buldre Vi var bodde i henningsvær, der er det en utrolig fin klatrekafe som også tilbyr overnatting: http://www.nordnorskklatreskole.no/klatrekafeen.html Det er veldig mange klatrere som bor i telt rett utenfor henningsvær og det er endel trad-ruter der. Den ene veggen som var boltet er også rett utenfor Henningsvær i tillegg til et veldig fint buldreområdet. Det er dessuten en utrolig fin plass å være på. Men vær obs på at det kan være endel turister og det lønner seg å være tidlig ute ift overnatting(hvis dere ikke sover i telt). Boken "Lofoten rock" er uvurderlig for klatring i Lofoten.

Intet nytt trix, men det virker. Her forleden fant jeg ikke drikkeflasken min og måtte ta en tom colaflaske. Men selv om jeg skylte den godt og helte på vann så smakte vannet av cola. Da husket jeg et gammelt kjerringråd: Bakepulver! Tok et dypdykk i konas "den som rommer alt" skuffen og fant bakepulveret. En teskje var nok. Fylte på varmt vann og ristet litt. Dermed var det bare å helle ut blandingen, skylle, og helle på vann - som smakte vann. Voila.

Enig i mye, bortsett fra dette med at du mener at utdanning ikke er viktig for og utvikle menneskene, og at vi er født kjøttetere. men Medisinsk sett er vi faktisk nærmere planteetere enn kjøtt eterne. I forskjell fra deg så ser jeg meg i speilet og ser en planteeter. En kjent forsker Gary Yourofsky har skrevet en del om dette. Lengden av våre tarmer er et sted mellom 7-13 ganger lengden på overkroppen. Det er samme lengde som alle andre planteetere har på denne planeten. Men lengden på tarmen på reelle kjøttetere som hyener , coyoter , bjørner, tigre og løver etc. er bare 3 til 6 ganger lengden på overkroppen sin . De har en kort tarmkanal, slik at de raskt kan fordøye rått animalsk kjøtt. Hva er det de fleste av oss mennesker som velger å spise kjøtt , ost , melk og egg dør av? Hjertesykdom fra tilstoppede arterier. Aterosklerose. Mennesker og andre planteetere svetter gjennom porene for å kjøle oss selv. Vi peser ikke som hunder, katter og løver for å kjøle oss ned . Ingen klør sitter på den menneskelige hånd. Klør er et varemerke for rovdyr og altetende . Vi har karbohydrat fordøyelsesenzymer i spyttet vårt. Bare planteetere har det, noe som betyr at vi skal spise tonnevis av karbohydrater som frukt og grønnsaker . Tennene våre- Brede, korte, butte, og flate, i likhet med tennene til andre planteetere. De fleste av planteetere har hjørnetenner,fortenner og jeksler. Det ville vært umulig for oss og andre plenteetere å spise hard frukt som epler uten disse tennene . Vår nedre kjeve går fra side til side når vi vi spiser. Hvis du maler maten med tennene og tygger når du spiser, da er du er en planteeter . Kjevene til rovdyr og altetende kan bare gå opp og ned vertikalt , rippe og svelge. Det er ingen tygging, maling av mat,og kjeven går ikke fra side til side. Hvis vi blander inn historien så var vi heller ikke kjøtteter hvis vi ser på de første menneskene. BBC har laget en dokumentar om dette sammen med forskere. Den viste hvordan man antar at mennesket begynte å spise kjøtt. Den var ganske illustrerende og tankevekkende for hvordan vi mennesker opptrer også i dag. Den viste at menneskene levde at plantekost før det begynte å få interessen for kjøtt. Plante fremstillingen og høstingen krevde arbeid og tålmodighet, og stammens menn kunne ønske en annen måte å skaffe føde på. Dette resulterte i at de begynte å i akta løvene som jaktet og spiste sitt bytte. Menneskene den gangen hadde ikke redskaper og våpen slik som i dag, men hjernen vår var i stand til å analysere rovdyret og jakten på mat. Det startet med at menneskene prøvesmakte på restene av kadaveret som rovdyrene hadde forlatt. Dette falt ikke i smak, men var mettende. Hjernen til menneskene fant ut at kjøttet kunne tilberedes ved å blande smaksforsterkende planter (krydder) og senere grille kjøttet over et bål. Dette var enkelt, smakte greit og var mettende. Det gav mersmak. Men menneskets hjerne var “smart” og måtte finne en måte å gjøre jobben som rovdyrene gjorde for oss. De betraktet rovdyret hvordan det med sine skarpe kjør, raske bevegelser og store tenner gjorde jobben effektivt og raskt. Menneskets hjerne klarte etterhvert å lage våpen som etterlignet rovdyrets klør, tenner og hurtighet. Da var retningen for vår videre kjøttetende eksistens satt. Når dette er sagt så respekterer jeg kjøttetere på lik linje som du respekterer vegetarianere. Jeg respekter også dem som ikke gidder å reflektere så mye over disse tingene. Dette tror jeg er viktig. Vi lever bare en gang og må leve slik vi føler er riktig for vår egen og klodens beste. Ingen ting er vel helt feil eller helt rett

Noen av dere som kan si noe håndfast om forskjellen mellom AP sine solcellepanel og GoalZero sine solcellepaneler? Det er jo innlysende at f.eks. AP sin 12W modell, http://www.ebay.com/itm/151131559303?_trksid=p2060353.m2749.l2649&ssPageName=STRK%3AMEBIDX%3AIT er så som så sammenlignbar med GZ sin 13W modell, http://www.goalzero.com/p/12/nomad-13-solar-panel men prisforskjellen er jo ENORM. Hva med kvalitet/holdbarhet? Leverer AP den strømmen de lover?

JEg har brugt en del ideer fra denne side http://www.backpackingchef.com blandt andet tomat og frugt læder.

Jeg liker sikkerhet og kjøpte nettopp Mountain Hardware Lamina 0. TLimit for menn på -19 og veier 1600g. Posen er overrakende liten sammenpakket og virker svært behagelig. Basert på brukererfaringer fra andre land så er temperaturscalaen ærlig og kvalieten god. Pris, under 2000,- på tilbud. Kjøper syntet på grunn av sikkerhet og miljø/dyrehensyn. Jeg bærer glatt 500g mer for å ha god samvittighet for både meg selv og andre levende individer. Dette gjelder også for teltet mitt, sikkerheten er verd 500g. Får heller slanke meg 1 kg , fordi å bo og sove godt er viktig for meg.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

http://veggisbutikken.no/ Lett og enkel mat, som de tradisjonelle turmat posene fra sport'n

Det finns enomra områden i Sverige där det i stort sett inte går en käft. Stora områden både norr och söder om Hemavan/Tärnaby som exempel. Men det finns ingenting där. Inga hytter, ingenstans att köpa mat, inga stigar, inga broar över åar och bäckar. Däremot kan det passare någon helikopter som lapparna har för renskötseln, men det är väl allt.

Har brukt Lowe Alpine Cerro Torre aktivt siden sommeren 2009. Har brukt sekken aktivt et tresifferet antall dager med sekken på ryggen i alt fra vintervær til backpackerturer.Jeg kan ikke si noe negativt om sekken da det etter min mening ikke er noen. Den har en bra og polstret bæresystem som kan tilpasses de fleste rygger. Eneste som kanskje kan være negativt for noen er at det ikke er sidelommer, men dette kan kjøpes som tilleggsutstyr dersom det er ønskelig. Sekken er utstyrt med mange praktiske ting som blant annet drikkeflaskeholder (man kan dra ut drikkeflasken mens sekken er på ryggen), isøksfeste og strikk som man kan feste regnjakke etc. Sekken har regntrekk. Click here to view the article