Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 29. april 2016 i alle områder
-
[gallery600x480] [album]448[/album] [/gallery] Produkt Warmpeace Viking 1200 Levert av Hekta På Tur Veiledande pris kr. 5.499 Fast lågpris per 2016 kr. 3.999 Fakta frå leverandør Vekt: 1.760 g Fyllvekt: 1200 g Volum komprimert: 13 l Dunspenst/Cuin: 600 EU 700 US Fyllratio: 90/10 Temperaturangivning EN standard 13537: T Comfort -10 °C T Limit -18 °C T Extreme -38 °C Fakta frå Fjellforum Vekt pakka i kompresjonspose: 1.836 g Vekt kompresjonspose: 135 g Vekt pose: 1.701 g Fakta om testperson Kvinne 34 år. 167 cm og normalvektig. Van med å ligge ute, ikkje spesielt frossen. Testkriteriar Vekt og varme Pakkvolum og dunspent Dunvandring og kvalitet på saumar Komfort og brukarvennlegheit Pris Om posen Viking 1200 er den varmaste posen av i alt fire modellar i denne soveposeserien frå Warmpeace. Den har ein romsleg mumiefasong, med tettsittande hette og varmekrage. Glidelåset er tovegs YKK, med ein brei dunfylt kuldeklaff på innsida. Det er lagt webbing (stivt band) langs glidelåset, som skal hindre det frå og kile seg. Ytterstoffet er Loft Nylon DWR+. Dette er vassavvisande, skal tole høg belastning og er lett. Modellen kjem i tre ulike storleikar for personlengde inntil 170 (short), 180 (regular) og 195 cm (large), med glidelås på venstre side. Posen er sydd med Z-kammer. Det vil seie at kammera overlappar kvarandre. Tanken er å unngå kuldebruer som typisk vil oppstå med vanlege kanalar sydd med gjennomgåande saumar. Sjå bilete i karusell. Posen er handfylt hjå ei familiebedrift i Tyskland, som har arbeidd med dunprodukt sidan 1952. Dei føretek også den siste kvalitetssjekk av produkta før dei sender dei frå seg. Dunspenst er oppgitt med minimumskvalitet. Foret i alle Vikingposane er av pustande svart stoff. Det pustande stoffet skal syte for fukttransport båe vegar, og den svarte fargen er valgt for å kunne nytte ein kvar gløtt av sol i fjellet til å få tørka ut fuktigheita me slepp ut i posen i løpet av natta. Ekstrautstyr: For den som likar enno betre plass enn det posen byr på, kan ein kjøpe seg auka omkrets på posen i form av ein dunfylt kile som er kompatibel med glidelåsa. Denne heiter Warmpeace extender og ligg per 13.04.2016 til kr. 799 Forklaring av nokre viktige omgrep Dunspenst: Duna si spenst og evne til å utvide seg vert rekna i ein skala som heiter cuin (cubic inches per ounce). Dess høgare cuin dess høgare spenst og evne til utviding. I praksis vil det då fungere slik at om ein tek like mange gram dun med låg og høg cuin inn i same jakke med same materialar, vil den med høg cuin isolere betre. Dette fordi spenst og utviding dannar eit større isolerande luftlag enn duna med lågare spenst. Konsekvensen av dette er at ein, gitt like føresetnader elles, treng mindre mengder dun for å oppnå ei bestemt isolerande effekt, dersom ein nyttar dun med høg cuin. Desse faktorane påverkar i stor grad kor godt posen let seg komprimere og kva den veg. Skalaen for US dunspenst og EU dunspenst er noko ulik. 600 EU er omlag det same som 700 US. Dunblanding seier noko om det prosentvise tilhøvet mellom dun/fjær. Ein pose merka med 95/5 dun/fjær har det varmaste blandingstilhøvet du kan få, med 95% dun og 5% fjær. Dei fleste dunprodukt i dag ligg frå 80/20 og oppover. Høg andel dun og høg cuin kostar, likeins gode materialar. Test av dunposar og ein dunpose sin kvalitet må difor alltid sjåast i samanheng med pris. Tilhøve under testing Posen har til no 15 bruksdøger. Desse har gått føre seg med eit temperaturspenn frå -20 til 0 °C, i tørt vær, og i skikkeleg vestlandsfuktig vær. Den har vore med i arcticbeddingen på pulktur, og den har vore kraftig komprimert og pakka i botnen av storsekken. Den har blitt brukt som om den var testars eigen pose, med det minimum av forsiktig handsaming det innebær å være i underteikna sine hender. Vurdering Ein finn lettare posar enn denne, som er like varm og meir komprimerbar. Ein kan også finne dunposar som er rimeligare og like varme men langt tyngre og mindre komprimerbare. Dette handlar om å sjå eiganskapane vekt, komprimerbarheit, kvalitet og varme i samanheng med pris, og konkludere med omsyn til balansen desse faktorane imellom. Vekt og varme Posen har vore brukt i temperaturar på mellom 0 og -20 °C, og prestert godt under alle tilhøve. Posen er angitt med komfort temperatur for tester (kvinne) på -10. Tester opplever at posen er langt varmare enn angitt. Ved minus 10 holdt underteikna varmen, til tross for at liggeunderlaget var hakket tynnare enn eg likar i minus 10 (låg isolasjonsevne, eller R-verdi.) Med tjukkare/doble liggeunderlag, held underteikna varmen i denne posen i -20 °C. Eg har aldri hatt så varme netter for så låg vekt, i denne prisklassa. Skal ein ha dei same temperaturangivelsane i ein lettare pose, må ein rekne med eit langt større utlegg. Konklusjonen er at temperatur sett i forhold til vekt er meget bra, betre enn det som var oppgitt. Du kan lese meir om EN standard her, og meir informasjon om R-verdi på liggeunderlag finn du her. Pakkvolum, dunspenst, dunvandring og saumar Posen ligg i mellomklasse kva gjeld pakkvolum sett opp mot angitt temperatur, til tross for bra dunspenst. Forklaringa ligg nok i ei fyllmengde på 1200 gr. dun. Det må nødvendigvis gi noko volum, sjølv med høg kvalitet på duna. Derimot opplever underteikna at pakkvolum opp mot opplevd temperatur er meget bra. 13 l for ei god natts søvn i minus 20 kvalifiserar til eit opprykk på volumvurderinga. Dette må nok også sjåast i samanheng med at ein oppgir minimumsstandard på dunkvaliteta, og ein kan rekne med at det er mykje dun med høgare kvalitet enn 700 cuin i sving. Kompresjonstrekket er solid, og kan verkeleg jobbast med utan at noko ryk sundt. Spennene er noko trege. Til gjengjeld glid dei ikkje opp før du løyser dei med handemakt. Posen hentar seg raskt inn etter kompresjon, ofte langt raskare enn "naboens" langt dyrare pose i samanliknbare klasser. Duna "fell på plass" nærast av seg sjølv, og arbeid med å "fluffe" opp og omdistribuere dun i posen finn ikkje stad. Gi han to rist i det du trekk han ut av posen og hiv han på underlaget, og det har ordna seg sjølv. Eg opplever at det skuldast utforminga på kammera i kombinasjon med dunmengda. Eg opplever også at eg av same grunn, i mindre grad enn med mange andre dunposar, opplever kalde punkt på pundersida når eg ligg. Dette gjorde nok sitt til at posen var varm nok til meg og holdt temperaturangivelsen, også den gongen liggeunderlaget ikkje var optimalt. Nokre få dunfjon har funne vegen ut av posen og inn i teltet. Dette er så få, og dei er så små at det nesten ikkje er nevneverdig. Eg har hatt dunjakker i ei prisklasse eg ikkje likar tenke på, som har lekt meir dun enn dette, med mindre hardhendt behandling. Med 15 netter har eg litt lite grunnlag for å seie noko om haldbarheit på saumar og handtverk elles. Førebels kan eg seie at saumane verkar solide, med tette, faste sting og god slitestyrke på tråd. Handtverket elles er upåklageleg. Komfort og brukarvennlegheit Hetta sitt godt, og ein får snurpa den godt igjen ved behov. Den har bra med dun, og vert opplevd som eit godt vern mot varmetap. Kuldekragen var eg i utgangspunktet skeptisk til, då endane på den berre så vidt overlappar kvarandre, og då utan borrelås, knapp eller noko anna form for feste. Skepsisen min har dog blitt gjort til skamme. Kragane tettar seg ved stramming fint til over skuldrane, og er med på trekke heile hette/halssystemet tettare på kroppen. Faktisk kan det tenkjast at den manglande overlappen med feste gjer at kragen legg seg finare til kring halsen, uten klumpar og bulkar som lagar opning for varmetap. Glidelåset er tovegs, eit must for slike som meg som vil ha det varmt kring nakken men som ofte vaknar av at føtene står i kok. Det er også ein føremun å kunne opne ved føttene på morgonen før ein kryp or posen, og få lufta fukt ut av fotenden medan posen framleis er varm. Eg har til gode å kile glidelåset, noko eg sett stor pris på både når det hastar og elles. Eg har ikkje merka noko form for kuldebru langs glidelåset, så kuldeklaffen gjer nok jobben sin. Det svarte foret i posen tørkar fort, og det funkar særs bra med tanke på å nytte kvar en liten gløtt av sol til å få varma opp å tørka ut nattas fukt. Dei fleste som har prøvd å varme opp og tørke noko i sola, anten det er for å få festevoksen til å gli lettare på skia eller å få tørka tekstilar, veit å sette pris på denne vesle detaljen som fargen på fôret utgjer. Ytterstoffet skal være vassavisande og funkar også slik i praksis. Underteikna er glad i å ta den første morgonkaffien i posen, og rett som det skvett vert det noko slubbing. Dette tørkar fort, og ser ikkje ut til å trekke inn til duna. Komforten er upåklageleg. Den moderate mumiefasongen gjer at det er mogleg å bevege seg litt i posen, utan at han vert så stor at det for ein person med "gjennomsnittleg" kroppsmasse vert for mykje å varme opp. Posen er mindre glatt utvendig enn ein del andre posar eg har prøvd, og innerstoffet vert opplevd som passeleg glatt med tanke på å kunne bevege seg utan at det "heng" fast i klea. Klimaet i posen er godt, over eit breidt spenn av temperaturar, noko som indikerar gode materialval både utvendig og innvendig. Regular vert opplevd som rett storleik til meg, og vil nok funke også for folk som ragar litt meir over bakken enn mine 167 cm. Førebels konklusjon Nesten uavhengig av korleis det går i vidare test er dette allereie veldig mykje pose for pengane. Den er funksjonell og komfortabel, med god komprimerbarheit og låg vekt sett i lys av varme og pris. Allereie ein soleklar favoritt hjå underteikna, og definitivt mitt val når det skal fornyast i familien. Dette skjedde med posen i det vidare Posen skal brukast vidare, med ei evaluering av tilstand etter 50-60 bruksdøger og igjen etter førstegangs vask.17 poeng
-
FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.11 poeng
-
Fikk noen utrolig fine toppturer på Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb i Jotunheimen i helga. Der var det gode og stabile snøforhold med unntaket av bratte lesider og 20cm pudder fra toppen ned til veien. Får nedkjøringer man husker på av sånt føre! På tur opp fra Leirdalen mot Hurrbrean Matpause på Hurrbrean På tur opp mot Bakarste Skagsnebb (2093m) Smørstabbtinder Kort men bratt passasje for å komme seg opp til Bakarste Skagsnebb Videre over eggen mot Skagsnebb (2003m) Galdhøpiggen bakerst9 poeng
-
Gode nyheter for alle med Inreach. Delorme lanserer nå integrert værtjeneste både på enheten og i app. http://www.inreachdelorme.com/product-info/inreach-weather.php7 poeng
-
I dag ble det en tur til Bjørndalsfjellet. Fikk faktisk med meg naboen også. Testet ut en type turkaffe som jeg fikk av min kone for ganske lenge siden. Husker ikke helt når, men nå hadde den stått og fristet meg lenge nok. Den funka helt greit, men litt mye ameras for to kopper kaffe. Et par "strips" med nescafé gold gir bortimot samme resultat på halve tida og med mye mindre søppel.4 poeng
-
[gallery280x280] [album]449[/album] [/gallery] Produkt Aclima Woolnet levert av Aclima Veil. kr. 649 og 599 for over- og underdel. Brynje Wool Thermo levert av Brynje Veil. kr. 799 og 599 for over- og underdel. Devold Wool Mesh levert av Devold Veil. kr. 599 og 499 for over- og underdel. Testpersoner @Mørkeblå @Þróndeimr @Henrik Testkriterier Passform Komfort Temperaturregulering Fukttransport Slitestyrke Vekt Pris Testforhold Produktene er testet i temperaturer fra +3 C° til -25 C° på toppturer, ski og overnattingsturer på vinterstid. Tilsammen har all nettingen som har vært gjenstand for testing tilsammen hatt ca. 70-80 bruksdøgn. Bruken av nettingen innenfor et testdøgn har vart i alt fra to timer til et helt døgn. Vurdering Formålet med sammenligningstesten har vært å undersøke i hvilken grad nettingene oppfyller de ulike testkriteriene som er satt, sett i lys av produsentenes beskrivelser av produktene. Passform og komfort Nettingen fra Aclima, Brynje og Devold har alle relativt høy hals, men halsen til Devolds netting er noe kortere enn halsen til de to førstnevnte. Dette innebærer at det ikke er like enkelt å legge halsen til Devolds netting dobbelt slik at halsen kan bli ekstra isolert. Dette innebærer at behovet for en buff eller hals kan bli større sammenlignet med Aclimas og Brynjes netting, spesielt når det trekker kjølig. Viktig med god glidelås Nettingen fra alle tre merkene kommer også med glidelås og skiller seg fra hverandre. Devolds glidelås rekker godt ned på brystet, noe som gir mulighet for ekstra god lufting ved behov. Her kunne glidelåsen til Aclima strekt seg lengre ned på brystet ettersom det ekstra stoffet som er lagt rundt hals og skuldre gjør stoffet blir relativt kompakt hvor luftingsmulighetene er noe redusert. Brynjes glidelås rekker omtrent like langt ned på brystet som Aclima sin, men mengden tettvevd stoff som ligger rundt hals og skuldre er mindre og luftingen rundt halsen oppleves bedre. Dette gjør Brynjes glidelås har bedre luftingsmuligheter enn det Aclima har. Dette er også grunnen til at vi ikke har gjort noen særlige bemerkninger på Brynjes glidelås når det gjelder lufting. Ettersom nettingen fra Aclima, Brynje og Devold har glidelås er det også viktig at glidelåsen ikke fester seg til eventuelt skjegg og andre klesplagg. Glidelåsene fra samtlige merker har påsydd ekstra stoff for å forhindre nettopp dette, men det er kun Devold og Aclima som har tilstrekkelig god hakebeskytter som er plassert øverst på glidelåsen. For Brynjes netting innebærer det at skjegg kan hekte seg i glidelåsen, noe som naturligvis er ubehagelig når skjegg blir nappet ut. Elastisk netting Nettingen fra merkene har alle ulik elastisitet. Devold sin Wool Mesh har ikke noe såkalt 'dødt stoff'. Med dødt stoff siktes det til her at stoffet ikke lengre er responsivt når det tøyes og trekkes i stoffet. Derimot har Aclima og Brynje mer dødt stoff, men ikke i absolutt forstand. Aclimas netting har påsydde ribbefelt som strekker seg fra armhulen og ned til hofta og er i 100% ull. Disse ribbefeltene er svært elastiske og hjelper til med å bedre passformen. Selve maskene til Aclimas netting er elastisk i den grad de trekkes i den ene eller andre retningen. Det virker som at det er maskene som setter begrensningen for hvor langt det er mulig å tøye maskene. Det virker som at nettingen ikke er responsiv i større grad enn hva maskene tillater. Dette innebærer at stoffet i maskene ikke er responsive i seg selv, slik som Devolds netting er. Brynjes netting er noe på vei en hybrid mellom Devolds og Aclimas netting når det kommer til elastisitet. Maskene til Brynjes Wool Thermo sørger for at nettingen har god passform, men stoffet i nettingen er også noe elastisk sammenlignet med Aclimas Woolnet. Når det gjelder passformen for disse tre nettingene må man også se i lys av noen av faktorene til komforten på nettingen som er bedre beskrevet lengre ned. En av faktorene for komforten er de ulike nettingenes pålagte puter eller tettvevd stoff. Beskyttelse og forsterkning på skuldre, albuer og knær Aclima har påsydd tettvevd stoff på skuldre, albuer og knær for å redusere ubehag når nettingen står i press mellom hud og en annen ekstern påvirkning. Dette kan eksempelvis være en sekk som legger press på skuldrene eller at man av en eller annen grunn står på alle fire i et telt for eksempel. Der hvor det er påsydd ekstra stoff hos Aclima har vi ingenting å bemerke når det gjelder overdelen. Når det kommer til underdelen er det ekstra stoffet som er lagt på knærne ikke helt godt plassert, men tanken har vært god. Puta eller stoffet starter omtrent øverst på kneskåla, og rekker et godt stykke ned på leggen. Det at stoffet rekker såpass langt ned på leggen har gode grunner for seg dersom man sitter på kne. Tanken er nok at nettingen skal stramme seg og bli heist opp langs beinet slik at hele kneskåla blir dekket når man eksempelvis sitter på kne. Mange kjenner nok til at fotenden i ei vanlig bukse blir hevet dersom man sammenligner en sittestilling med å være i oppreist posisjon. Men på grunn av elastisiteten til Aclimas netting skjer det ingenting. Det blir ingen fullgod omslutning av kneskåla slik at nettingen blir heist opp. Puta blir værende nede på leggen og virker noe pløsete, men det er likevel viktig å påpeke at den er funksjonabel. Brynje har lagt på slike puter eller ekstra stoff på skuldre og knær, men ikke albuer. Det at det ikke er lagt noe ekstra stoff på albuene har vi ikke bemerket noe problem knyttet til dette. Vi har ikke opplevd at huden er blitt irritert eller at det har vært ubehagelig å legge press på nettingen. Dessuten har putene eller stoffet til kneskålene bedre passform sammenlignet med Aclimas puter eller stoff på knærne. Fra Aclima og Brynje har ikke Devold egne puter eller ekstra stoff på utsatte plasser som skuldre, albuer og knær. Hva gjelder skuldrene oppleves det ingen ubehag når det blir lagt press på disse. Derimot kan huden bli noe irritert og sår på albuer og knær når nettingen står i press mellom hud og et eksternt element. Hva gjelder komforten henger den som allerede nevnt sammen med passformen. Det oppleves ingen kløe ved bruk av de forskjellige nettingene. Dette kan riktignok være individuelt, spesielt dersom noen har allergi. Felles for alle nettingtypene er at alle benytter seg av merinoull, men det er kun Devolds Wool Mesh som består av 100% merinoull. Aclima og Brynje benytter blant annet polyamid og elestane for bedre slitestyrke. Aclima fremhever at plaggene skal ha gått gjennom Total Easy Care (TEC) for å sørge for at nettingen er kløfri og at de ikke krymper ved vask. Vi har testet Aclimas over- og underdel i størrelsen Medium. Det kan tenkes at denne fremdeles er noe stor i størrelsen sammenlignet med Devold (Medium) og Brynje (Large). Slik sett burde det heller vært slik at nettingen krympet noe ved vask, og at den deretter kan utvide seg når den tas i bruk. For @Henrik og @Þróndeimr var Aclimas Woolnet fremdeles noe pløsete til tross for vask på ullprogram. Devolds Wool Mesh og Brynjes Wool Thermo satt derimot som et skudd på oss. Det kan tenkes at denne nettingen vil passe bedre for mennesker som har mer kroppsmasse enn oss. På innsiden av leggen har Devolds Wool Mesh en annen vev enn nettingen ellers. Dette er for at det ikke skal oppstå ubehag der hvor hud og støvler presser mot nettingen. Dette har ikke Brynje i sin netting, og man kan oppleve at hår på leggen blir avrevet. En slik problematikk har vi ikke merket oss ved Aclimas Woolnet. Temperaturregulering, fukttransport og vekt Temperaturreguleringen henger nært sammen med plaggets evne til å transportere fuktighet. Er man våt og befinner seg i kalde omgivelser leder fuktigheten varme fortere enn dersom plagget er tørt. Samtidig må plagget være godt egnet for å holde på varmen. Devold opplyser ikke noe spesifikt i hvilket aktivitetsnivå plagget er egnet for. Aclima viser til at deres Woolnet er egnet til bruksområde fra middels til høy aktivitet. Brynje fremhever at plagget sikrer god isolasjon ved lav aktivitet og sørger for at overskuddsvarmen transporteres ved høy aktivitet. Dette må ses i lys av hvilke temperaturer man befinner seg i og hvilke individuelle forskjeller hver enkelt person har. Noen personer utvikler mye varme og svette mens andre utvikler ikke like mye varme og svette, og er derfor avhengig av at varmen beholdes i plagget så langt det lar seg gjøre.Veven fra nettingen til Devold skiller seg i sørst grad fra Aclimas og Brynjes netting. Maskene til nettingen fra Devold har større tetthet sammenlignet med de to andre. Det er Brynjes Wool Thermo som har de største maskene og har de beste fukttransportegenskapene ved at fuktigheten transporteres raskest. Likevel om nettingen er tørr gjør størrelsen på maskene det vanskelig å holde særlig godt på varmen sammenlignet med nettingen fra Aclima og Devold ved lavere aktivitet. Nettingen fra Brynje har også mindre tettvevd stoff sammenlignet med Aclima og Devold. Dette innebærer at Brynjes netting også har lavest vekt i testen. I kjøligere temperaturer kan denne nettingen virke noe kald, og nettingen er nok primært egnet for personer med et høyt aktivitetsnivå og/eller for personer som produserer rikelig med varme på vinterstid. Aclimas Woolnet har derimot mer tettvevd stoff rundt skuldre og hals samt en påsydd ribbstrikk fra armhulen og ned. Maskene i denne nettingen er de nest største i testen og gir relativt god og grei fukttransport, men som nevnt ovenfor burde glidelåsen vært lengre ned slik at det er enklere å slippe ut overskuddsvarme ved behov. Devolds Wool Mesh opplever vi som en veldig tilpasningsdyktig netting i varmere, men også kjøligere temperaturer. I lav aktivitet holder nettingen godt på varmen, noe som også kan gjenspeiles i at maskene til Devolds netting også er de mest tettvevde. Den bruker noe lengre tid å transportere vekk fuktighet sammenlignet med Aclimas og Brynjes netting, men den holder likevel godt på varmen. Dette kan nok skyldes flere faktorer, men det at nettingen fra Devold er i 100% ull og at maskene har den største tettheten blant nettingene antar vi har de største innvirkningene på evnen til fukttransport. I høyere aktivitet tar nettingen godt vare på varmen og det er derfor en stor fordel at glidelåsen går så langt ned på brystet som den gjør slik at man i noen grad kan tilpasse temperatur- og fukttransporten noe. Slitestyrke I løpet av månedene vi har testet netting fra Aclima, Brynje og Devold har vi ikke hatt anledning til å sjekket slitestyrken på plaggene i den grad vi skulle ønske. For dette trenger vi mer tid. Denne testen vil derfor være en foreløpig test for det som gjelder slitestyrken. Vi i vil undersøke slitestyrken som knytter seg til produktets passform, sømmer og annet. Det eneste vi kan si noe spesielt om per i dag er at Devolds Wool Mesh har antydninger til å nuppe noe. Avsluttende bemerkninger Vi som har testet netting fra Aclima, Brynje og Devold er alle lange og slanke menn. Det er derfor viktig å ta dette i betraktning når testen leses. Eksempelvis kan personer med større kroppsmasse ha bedre passform til Aclimas Woolnet enn den gjorde for oss. Eller det kan være at man ikke har et behov for å stå på alle fire i et telt som skaper irritasjon og ubehag ved bruk av Devolds Wool Mesh, eller at du ikke har like spisse knær og albuer som oss. For Brynjes Wool Thermo kan det være at denne nettingen passer godt til personer som produserer mye kroppsvarme sammenlignet med oss. Konklusjon De ulike nettingene fra Aclima, Brynje og Devold har alle ulike og forskjellige positive og negative egenskaper, og vi trekker ingen entydig konklusjon for den beste nettingen. Dette må avgjøres individuelt og konkret ettersom de ulike egenskapene hos de ulike merkene er så forskjellige fra hverandre. Når man skal finne en netting bør denne velges ut fra hvilket formål man har tenkt at plagget skal oppfylle. Aclimas mest positive egenskaper er temperatur og fuktreguleringen til tross for at glidelåsen burde gått lengre ned på brystet. Videre isolerer den spesielt godt i halsen hvor stoffet kan legges dobbelt. Videre er den også behagelig å ha på seg. På den negative siden kommer den dårligst ut når det gjelder dens passform, og er også den tyngste i testen. Alt i alt kommer Aclimas over- og underdel midt på treet hva gjelder veiledene pris på kr. 1.248. Brynjes mest positive egenskaper er den lette vekten og gode passform. Når det kommer til temperatur- og fuktregulering som henger tett sammen, er vurderingen todelt. For personer med høyt aktivitets- og/eller varmeutvikling er den svært effektiv og funksjonell. Evnen til å holde på varme i kjølige miljøer er derimot begrenset. Det som også trekker ned er at over- og underdelen har den høyeste veiledende totalpris på kr. 1.398. Devolds mest positive side er evnen til å regulere temperaturen, samt passform, komfort og pris. Den totale veiledende prisen på Devolds over -og underdel er den rimeligste til kr. 1.098. På den negative siden mangler det ekstra stoff på albuer og knær, slik at huden kan bli sår og irritert. Dette skjedde med produktene etter endt test Testen er ikke over enda, ettersom vi ønsker å se nærmere på nettingenes slitestyrke. Siden nettingen er undertøy kan heller ikke denne selges på nytt, og det er av praktiske årsaker i forbindelse med postgang enklest om hver av testerne beholder dette noe som er gjort i samråd med Aclima, Brynje og Devold. Les mer om de enkelte merkene og modellene vi har testet [gallery280x280] [album]440[/album] [/gallery] Aclima Woolnet Fjellforumekt overdel: 261 g (Medium) Fjellforumvekt underdel: 187 g (Medium) Totalvekt: 448 g Veil. pris overdel: kr. 649 Veil. pris underdel: kr. 599 Totalpris: kr. 1.248 Les testen her [gallery280x280] [album]444[/album] [/gallery] Brynje Wool Thermo Fjellforumvekt overdel: 183 g (Large) Fjellforumvekt underdel: 149 g (Large) Totalvekt: 332 g Veil. pris overdel: kr. 799 Veil. pris underdel: kr. 599 Totalpris: kr. 1.398 Les testen her [gallery280x280] [album]445[/album] [/gallery] Devold Wool Mesh Fjellforumvekt overdel: 249 g (Medium) Fjellforumvekt underdel: 173 g (Medium) Totalvekt: 422 g Veil. pris overdel: kr. 599 Veil. pris underdel: kr. 499 Totalpris: kr. 1.098 Les testen her3 poeng
-
Det var lite snø og det som var var vindblåst, så oddsen var litt imot meg når jeg tenkte på pudderkjøring. Satt i bilen på Oppdal og så på kartet over Trollheimen. Storlidalen fristet ikke, men kunne jeg håpe på at de siste dagers sørvestvær hadde lagt igjen pudder østafor Fulånebba? Håpet var å få ei fin nedkjøring derfra. Hadde vært på toppen før, og viste at det er rimelig bratt på toppen, så tok med fjellsko og stegjern i sekken. Parkerte i Viromdalen ved Sanden på 180m. Der lå det ikke snø, så måtte traske opp igjennom skogen med skoene på ryggen til ca 350m før jeg kunne gå videre på randonee. Lite snø var det, men det var 15cm pudder oppå hardpakka snø, så forholdene var overaskende gode. Fulånebba/Grøvelnenna sett fra Sunndalsøra (bildet har jeg tatt ved en annen anledning) Gikk normalveien opp til litt sør for Mohaugen. Her flatet det ut og jeg gikk inn mot det bratte partiet hvor jeg la igjen skiene og gravde ned randoskoene. Fjellet har to topper og går man normalruta opp ender du først opp på en litt lavere fortopp. Klyvinga opp her var grei, men noe utsatt og spennende med mye is og hard fokksnø så stegjern gjorde seg godt. Fra fortoppen gikk veien ned i skaret til enn punkt som er noe utfordrede, spesielt uten tausikring og isfrie holdetak. Fikk ikke klatra ned så mått hoppe ned ca 2.5m til steinen nederst i skaret. Steinen er nokså stor og flat, så å lande her går helt greit selv med snø på. Problemet er bare at det er ganske luftig med stup på bedde sider av det tynne skaret så man føler seg ikke helt trygg i omgivelsene. Det bratte partiet opp mot Fulånebba. Kom meg opp på selve toppen hvor det var helt vindstille, en skjeldenhet på denne tiden. Hadde tatt med meg både dunjakke, gass, feltrasjoner og masse vann så ble sittende på toppen i noen gode 2 timer til sola begynte å bli lav. Med skyfri himmel fikk jeg ett lite innslag om å bare bli på toppen utover kvelden og se om jeg får tatt noen flotte bilder av stjernene, utsikten er jo ganske fenomenal! Jeg startet med å gå opp ett tramp ned ei ny rute, ned på vestsiden i stedet for ned i skaret i nord. Jeg ville helst unngå skaret i mørket, spesielt om vind og vær tok seg opp. Så før sola gikk ned gikk jeg opp ei trygg rute ned mot vest. Tilbake på toppen ble det photoshoot mens sola gikk ned, motivene var det ikke mangel på! Panorama fra Fulånebba over Sunndalsfjorden. Vinnufjellene med Dronningkrona sees til venstre. Utsikt utover Sunndalsfjorden. Sola går ned over fjellene ved Øksendalen. Sola står i Søre Skjorta. Skjorta (1711m) til høyre. Litt etterlys står i Litlskjorta (1552m). Blåtimen med lysene i Sunndalsøra. Zoom på Sunndalsøra Hydro Aluminium Sunndal Etter at sola gikk bort ble det litt døtid mens jeg ventet på klar stjernehimmel uten lysforstyrrelser fra sollys. Startet på med bygging av en varde av snø, steinvarden så så stusselig ut syntes jeg. Etter en time hadde jag kappa ut nok firkantete til en 2m høy varde. Lommelykta plasserte jeg i midten inni varden slik at det ble blått lys av varden. Stativ hadde jeg jo ikke med meg, så jeg måtte også bygge ett snøstativ, kraftig nok til en stein på toppen slik at kameraet kunne stå stødig til å ta nattbilder i flere rettninger. Etter 3-4 timers mørke kom også nordlyset fram, som gjorde turen komplett for min del og kameraets del! Nå sitter jeg bare igjen og kunne ønsket at jeg hadde ett enda bedre kamera, for slike turer som blir så komplett som denne finnes det få av. Den 2m høye snøvarden sto nok ikke lenge på denne utsatte vindtoppen! Stjerner over Sunndalen. Nordlyset dukket opp i nordvest. Lysene som gjenspeiler seg imot skyene er fra Kristiansund (sterkest til venstre) og oppover til Kyrksæterøra. Så ut som nordlyset forsvant etter hvert så jeg startet nedstigninga. Da blomstra selvsagt nordlyset opp igjen! Noe bratt retur til fotts nedenfor Fulånebba. Litt usikker på rasforholdene så gikk lengre ned for sikkerhets skyld. Måtte så opp til skiene igjen.3 poeng
-
En fordel med therm-a-rest sine underlag er at du kan blåse de opp med munnen da de ikke inneholder dunblandinger. De underlagene som er fylt med dunblandinger vil "råtne" innvendig om man blåser dem opp med munnen vistnok, sikkert over noe tid men dog.2 poeng
-
2 poeng
-
Jeg har kokt mye kaffe, kokt vann til real, stekt bacon og slikt i forteltet med lukket duk. (Trangia 27-serie apparat med gassbrenner) Min erfaring er at det går helt fint og jeg har aldri opplevd dette som problematisk. Forvarming av bensin/parafin-brennere vil jeg derimot så absolutt fraråde. Å planlegge med at høye stikkflammer er greit blir alt for spennende for min del i et så lite fortelt med vegger som skrår innover. Hvis været ikke er alt for ille forsøker jeg ofte å lufte litt ekstra ved å åpne døra delvis og skyve kokeapparatet litt ut i åpningen. Jo mindre vanndamp jeg tilfører teltet jo mindre kondensproblemer blir det jo. Forsåvidt mindre sjans for å få mer CO-gass inn i teltet enn jeg er komfortabel med også. Ideelt sett burde jeg vært flinkere til dette med Gjende 2 camp også men der er det fort litt mer tiltak. Må krabbe ut fra den gode varme soveposen og slikt. Og det stemmer nok når det sies at det som er lett å gjøre lettere blir gjort.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Har ingen større erfaring med Nordmarka 2 spesifikt men designet er jo ikke ukjent. Har derimot en hel del overnattinger i Ringstind 2 så jeg svarer ut fra det og siden jeg uansett av ukjente årsaker er sprett våken midt på svarte natta tar jeg meg god tid til detaljer også. Ringstind 2 har jeg kun brukt som solo-telt. 2 personer går til nøds men min mor og lillebror som da var 9 år kranglet voldsomt om plassen der og bøyde ei teltstang da de forsøkte på en campingplass med alt av medbragt utstyr lagret i bobilen. Ikke noe jeg ville anbefalt som plan A. Men som solo-telt er det selvsagt noe helt annet. Teltet har bare en stang og er ekstremt kjapt å sette opp hvis det kommer ei ettermiddagsbyge skliende forbi. Med litt øvelse tar det ikke mange sekundene fra sekken er av ryggen til teltet står oppreist. 3 plugger i fotenden, tre inn teltstanga, 2 plugger i hodeenden. Pang-pang. Ferdig oppsatt nødly. Bardunere litt kan man ta seg bedre tid med hvis man fortsatt har tid før regnet kommer og finner det ønskelig. Ofte er det overflødig og kan vente til den verste skura er over om man velger å bli på stedet. Hvorvidt det tåler en skikkelig nyttårsstorm er jeg mer usikker på. Bare en teltstang er fort i minste laget om været blir ekstremt selv om min erfaring er at det tåler noen røffe vindkast av typen kuling veldig greit. Jeg vet folk har benyttet teltet i rimelig ruskete vintervær med godt hell også. Selv ville jeg vært noe bekymret for luftinga på vinterføre. Med 1 av 2 lufteventiler plassert helt nede ved bakken skal det ikke mye snø til før det tetter seg igjen der. Teltet er avhengig av god plugging for å stå skikkelig. Spesielt i fotenden der tre plugger må til for å stramme opp fotenden og tre barduner må strekkes langt eller høyt opp for å løfte fotenden av teltet opp fra bakken. Enkelte steder, som f.eks. i de mer steinete delene av femundsmarka har det til tider krevd litt kreativitet å få tilstrekkelig med gode pluggfester her. Men med litt justeringer, steinstablinger og fortøyninger i busker og trær har det gått greit uten de helt store hodepinene også på steder som har sett helt håpløse ut ved første øyekast. Som solo-telt har Ringstind 2 et meget godt gulvareal for en person og jeg har aldri savnet noe på den kanten. I bredden har jeg bortimot en meter ekstra plass ved siden av meg. Der hender det stor-sekken (125L Norrøna Recon Syncroflex) får plassen sin for natta. Der ligger lesestoff, tørre klær og hvis jeg er på jakt får også hagla og diverse annet jaktutstyr veldig greit plass. Er utstyret vått så blir det selvsagt mer interessant å stable det i ytterteltet eller legge det igjen under tarpen ute om jeg har med en slik. På høsten har jeg noen ganger også hatt med en gassdrevet lampe både for lys men også for litt varme. (https://www.oslosportslager.no/produkt/primus-micron-lantern-gasslampe-22886.aspx) Bredden i teltet er såpass god at jeg har hengt wire'n i en av løkkene i taket i innerteltet for å forhindre velting og det har fungert greit uten at wire'n er blitt for varm øverst. Har da hatt et hyggelig lys som også gir litt varme og er relativt veltesikkert ved siden av meg i teltet på kveldinga. Nå fraråder selvsagt helsport på linje med alle andre produsenter bruk av åpen ild i telt både av hensyn til brannfare og potensiale for CO-forgiftning men det er vel også noe "alle" gjør med en viss forsiktighet og ulike sikringstiltak. Teltduken skrår ganske brått ned over fotenden men det har jeg aldri opplevd som spesielt problematisk. Har til gode å se at sammenklistring av ytter- og innertelt med påfølgende gjennomslag av kondens har blitt et reelt problem. Selv om jeg ofte har brukt Exped downmat 9 LW som underlag har det ikke gitt meg problemer på dette området. Men jeg ville ikke hatt et underlag som bygde mer i høyden enn dette. Marginene er jo små helt nederst i fotenden. For de som er lengre enn mine 185cm kan det også hende at fotenden må fylles enda mer opp av lange bein og da kan kanskje downmat 9LW bli i høyeste laget men jeg tror det skulle gå bra for alle unntatt 2-metringene der ute. Med stoltrekk på kan jeg også løfte hode-enden på underlaget slik at jeg får en utmerket stilling til å lese og slikt før øyelokkene glir igjen eller studere kart mens morgenkaffen koker opp. Opplever ikke plassmangel i hodeenden som noe problem i forhold til dette selv om telttaket også skrår nedover en del her. Bredsiden over hode-enden er derimot litt vindfang og en del har opplevd det problematisk at denne kortveggen presses innover og klistrer sammen teltdukene slik at man har fått kondensgjennomslag og selvsagt også en teltduk som blafrer plagsomt nært ansiktet. Ikke opplevd dette selv men ser klart at muligheten er der om værforholdene er stygge nok og teltet står med hodeenden i stedet for fotenden mot vinden. Flere har også fått helsport til å sy på ekstra hemper midt på bredsiden for å plugge ned i bakken men jeg for min del har ikke funnet det nødvendig (enda?). Vil jeg sitte helt oppreist går også dette veldig greit på "lenestolen" min. Det er 110cm under taket på det høyeste og det er tilstrekkelig selv om hodet av og til kommer bort i innerteltet. Snur jeg stolen 90 grader og sitter vendt mot døra f.eks. i forbindelse med matlaging i forteltet er dette et mindre problem. Forteltet er ganske lite men i kroken parallelt med hode-enden av teltet har jeg god plass til mat-sekken, trangia-settet, te-lys, eventuelt gasslampe, myggspiral m.m. Har ved en anledning også fått plass til en løst sammenrullet packraft der i tillegg. Den delen av forteltet som er dekket av døra når den er stengt gir plass til fottøy, bukse og søppelpose og jeg har fortsatt nok plass til å smette ut av teltet en tur. På de spesielt våte dagene når våt sekk og våte klær også ligger der er det litt mer logistikkarbeid å komme seg inn og ut av teltet. Det er nemlig ikke plass til så veldig mye mer. Men enklere synes jeg uansett det blir siden forteltet går langs liggeretningen. Da har jeg også enkel tilgang til tingene som ligger der bare ved å strekke ut høyre hånd. Ikke som på typiske tunelltelt som innebærer å snu seg rundt på mage og krype ut i ytterteltet for å finne tak i ting. Ufint når soveposen egentlig frister mest i kulda etter en lang og slitsom dag eller nattesøvnen ikke helt har sluppet taket enda synes jeg. Bedre da å nyte noen trege morgentimer med en god bok henslengt i soveposen (som på bildet over) mens kaffevannet putrer på gassbrenneren i forteltet ved siden av før man bryter seg løs på dagens forflytninger, fiskerier og andre gjøremål. Har man bare en pause er det også et fint sted å oppholde seg med døra åpen for å speide etter fiskevak og annet interessant utenfor teltet. Jeg har som nevnt tidligere ikke de helt store erfaringene med Nordmarka 2 men tunellteltdesignet er godt gjennomprøvd for de fleste. Så også hos meg. Fordelen er i hovedsak muligheten for store fortelt. Derfor hender det da også at jeg velger å ta i bruk Helsport Gjende 2 camp i stedet for Ringstind 2. Spesielt på høstens jaktekspedisjoner over tregrensa, uten særlige muligheter for bruk av tarp, synes jeg stort fortelt tvinger seg høyere opp på prioriteringslista av komfort-hensyn. Nordmarka 2 ser jeg derimot at har et ganske lite fortelt. Men forteltet er over hodeenden i stedet for parallelt med liggeretningen. En ulempe om man tenker å bruke det til solo-telt slik jeg ser det og uten fordelen av å gi noe særlig større fortelt. Nordmarka 3 camp eller andre 2 camp tunneltelt ville derfor vært større konkurrenter slik jeg ser det. Men da er vektforskjellen raskt en faktor som må vurderes. Alt i alt et mindre attraktivt design på Nordmarka-teltene synes jeg. En annen ting er høyden i innerteltet. Her skiller det hele 20 cm mellom Nordmarka 2s beskjedne 90cm mot Ringstinds mer komfortable 110cm. Med mine 185cm er 90cm ikke særlig aktuelt. Derfor utgår mange ellers veldig interessante alternativer fra velrenomerte og grisedyre Hilleberg for min del. (Begynner nesten å lure på om det er bare små-folk som går på tur i Sverige. ) 100cm er en slags smertegrense for meg merker jeg. 110cm er veldig greit. Ulempen er selvsagt at jo høyere teltet er jo større vindfang blir det. Det er derfor ikke umulig at Nordmarka 2 vil tåle litt mer ruskete vær enn Ringstind 2. Men heller ikke det er et ekstremtelt laget for de virkelig drøye forholdene og derfor vil det i praksis være et forholdsvis svakt poeng i fordel Nordmarka. Valg av teltplass vil fort være langt mer kritisk enn valg av telt her. Forskjellen er ikke stor nok til at det er et veldig relevant argument slik det ville vært om du så Ringstind 2 opp mot f.eks. Helsport Patagonia som jo kanskje kan ligne litt på Nordmarka ved første øyekast. Så...Nordmarka 2 eller Ringstind 2? Hadde de begge vært gratis hadde jeg absolutt anbefalt Ringstind 2. Slik jeg ser det er designet på Ringstind 2 totalt sett klart overlegen designet til Nordmarka 2 for den jevne teltbruker. Men prisdifferansen er jo temmelig stor. Spesielt omregnet i prosenter men også i rene kroner og øre. 2200 kroner i forskjell gir 2200 grunner til å velge Nordmarka 2 og dermed 2200 ekstra kroner du kan legge i budsjettet for ei grei hagle, fiskeutstyr, sekk, sovepose eller annet gøy du vil ha glede av på tur. Og uansett valg kommer du garantert til å få mange flotte turer fremover. Teltet og utstyret ellers er tross alt bare en liten del av turlivet. Noen av mine flotteste turopplevelser hadde jeg i min ungdom på helgelandskysten med en plastpresenning fra biltema som kostet meg noen beskjedne tikroninger eller hengekøye til et par hundrelapper og regnponcho som kostet ca det samme som tak. En gang også i ei hule mellom noen steiner under foten av de syv søstre husker jeg. Tilsammen et tresifret antall flotte turer på 1- 6 netters varighet som kostet nesten ingen ting i utstyr før jeg voksen og bortskjemt gjenopptok turlivet med et langt romsligere budsjett. I dag er turene en del mer laidback og komfortable og preget av et relativt høyt kostnadsnivå. Om turminnene nødvendigvis er så mye bedre av den grunn? Kanskje ikke når jeg egentlig tenker meg om. Utstyret er jo bare verktøy og gir lite opplevelser i seg selv. (Bilde av Ringstind 2, Helsport LY tarp og rotete camp tatt under en pause i fiskeriene ved Storbuddhåen i Femundsmarka sommeren 2014 - Et av de bedre minnene) Uansett valg av telt vil jeg slå et slag for tarp som kompliment til et greit telt. Det gir skygge men svært god gjennomtrekk på varme dager og ly for regnet på våte dager. Greit også at det er tørt på bakken rett utenfor teltdøra. Det inviterer til mer lufting av teltet selv om det regner. Et relativt behagelig sted å være selv om utelivet ikke byr på stabile 24 graders vindstille og overskyet romtemperatur slik man har i stua hjemme. Et sted å oppholde seg som kan gi panoramautsikt i 360 grader og der du bestemmer takhøyde selv avhengig av preferanser og vær. Et sted som gir deg grei klestørk selv på våte dager. Og et sted du kan koke så mye vann du orker uten å bekymre deg for kombinasjonen av dunsoveposer og kondens fra kokeapparatet. Et fint sted å la noe utstyr kunne ligge igjen også om du tar med fiskestanga eller hagla for å rusle en runde for litt matauk. Tidligere nevnte presenning fra biltema fungerer fint til dette selv om den bråker noe mer og er mer kranglete å pakke med seg enn ekstremt mye dyrere løsninger.2 poeng
-
Ble Ringstind 2. Monterte det opp i hagen i dag og må si meg meget fornøyd med plassen. Synes forteltet hadde god nok plass til litt små koking osv.1 poeng
-
Den pumpa ser ikkje dum ut, om enn den ikkje kjem gjennom "må kunne brukast til fleire ting" nåleauget mitt. Kan ein vispe suppe med den? Dette underlaget er for meg berekna til utstyrstunge turar der eg prøvar kutte volum først og fremst, for å kunne nytte sekk med anstendig eigenvekt (sekkar med stort volum har ofte høg vekt). Vekta på sekken vert nokså drøy same kor eg vrir å vrengjer på det, med mykje hardvare. Når sikkerhetsutstyret då går gjennom både ei, to og tre runder for å få "haik" er det vanskeleg å forsvare "dippeduttar" som skal lette kvardagen på "berre" ein måte. Men for alle andre turar, og dersom dette underlaget er "hovudunderlaget" ditt, må jo denne pumpa være gull!1 poeng
-
Jeg fant ut at Outdoor i Bergen har et bra utvalg i La Sportiva, så i går fikk jeg prøvd litt forskjellige modeller. Bushido satt som et skudd på foten, og har absolutt den stivheten og profilen jeg har sett etter. Det eneste som gjorde meg skeptisk var at de har brukt to forskjellige gummimaterialer i sålen, et "sticky" materiale i midten og et hardere materiale rundt. Dette hardere materialet er det samme som er i hele sålen til La Sportiva Crossover som er den modellen jeg har hatt før og som var såpeglatt på vått fjell. Derfor turde jeg ikke gå for Bushido. Men La Sportiva Mutant hadde derimot den "riktige" gummien over hele sålen og var tilsvarende stiv og beskyttende. Denne skoen var heller ikke helt perfekt for den er litt høyere og mindre stabil sideveis enn jeg foretrekker (hele 26 mm under helen), men det er det beste kompromisset jeg har funnet så langt så jeg tok sjansen på denne. Jeg prøvde også VJ Irock som virket å være en fantastisk sko, men litt mindre stiv enn jeg ønsket meg. Men den vil absolutt være aktuell som en liten raskere sko i fremtiden.1 poeng
-
Da har du jo "spart" så mye at du like gjerne kan legge til en Mini Pump, i hvertfall om du er like ubehjelpelig gadgetfreak som meg Xthermen min er jeg glad jeg kjøpte, selv om jeg syntes den var dyr - jeg vurdere den som en av mine viktigste komfortgivere på tur Men pumpesekken som fulgte med var tilnærmet ubrukelig i mine hender.1 poeng
-
Jeg ville gjort det, selv klippet jeg bare til en bit sølvteip og brettet rundt kanten på duken før jeg festet klipset over teipen.1 poeng
-
Jeg har Norrøna Dovre dressen og er meget fornøyd med den. Ser at de har fjernet klaffen med knapper som går over glidelåsen og nå kun har glidelås på jakka på den nyeste modellen. Den nyeste ville jeg IKKE kjøpt da av to enkle grunner: 1. Gore-tex jakker puster elendig og ofte er det derfor ønskelig å lukke den kun med knappene for å få bedre lufting. 2. Hva i f...... skal man gjøre den dagen man står langt inne på fjellet og glidelåsen akkurat har gått gaiken?! Da er det gjerne kuling og piskende regn eller snøfokk samtidig.... Da trenger man ei brukbar back-up løsning og den har de altså tatt bort på årets model! Direkte talentløst av Norrøna!1 poeng
-
Etter det jeg har funnet ut kommer dataene fra forecast.io som igjen henter fra blant annet Meteorologisk Institutt, så det bør jo sørge for brukbare varsler for oss nordmenn. Skal teste det litt senere og se om jeg får samme varsler som yr viser.1 poeng
-
hvilken provider er det inreach bruker for å få fram været. er det en som klarer å få til ganske gode norske varsler? Har nå sett endel ganger at visse av disse forskjellige værsidene en får med mobiler og sånt til tider er ganske så på bærtur1 poeng
-
Ta en pinne og surr en passe mengde gammelt strimlet bomullstoff rundt enden. (En gammel skjorte eller T-skjorte) Hvis du først tvinner stoffet rundt en tynn ståltråd og surrer denne rundt toppen av pinnen så faller ikke stoffet av når det brenner. Dypp enden med stoffet i en gryte med flytende stearin og la den stå og trekke til alt stoffet er gjennomtrekt med stearin. Brenner godt og lenge. OBS. OBS: Ikke prøv å smelte stearin / stearinlys i mikrobølgeovnen. Jeg har allerede prøvd dette for å få ut et gammelt tykt stearinlys fra et glass. Det som skjer er at stearinen begynner å smelte innenfra og når trykket blir stort nok så eksploderer hele stearinlyset og ovnen er pepret med størknet stearin på innsiden. Ovnen måtte demonteres for å få den ren. Eller denne.1 poeng
-
1 poeng
-
Har aldri handlet derfra, men er skeptisk til sånne sider som "representerer" alle land og valutaer. AT prisen deres virker å være like bra eller bedre enn hos produsenten Cascade Design er også et varsko for meg. Det er 40% på Therm-a-Rest NeoAir Xtherm Regular hos Fjellsport - koster 1799,- nå og gratis frakt: https://www.fjellsport.no/therm-a-rest-neoair-xtherm-regular.html1 poeng
-
Heisann! Uten at jeg skal gi deg noen konkrete anbefalinger på klær - så kan det være en fordel å spesifisere bruksområde og hva du konkret er på jakt etter i de klærne du ser etter. Da er det lettere for forumet å komme med tilbakemelding til deg.1 poeng
-
Tror forumet lever sitt eget liv. Jeg skulle ønske mitt sidemål var så godt som det ser ut til over, men det er nok @Tessatroll som har skrevet andre avsnitt.1 poeng
-
Funker helt fint for meg å kokkelere i forteltet når det bare er meg med duken lukket, dersom man er to kan det bli litt knapt dersom det skal mye på kok. Dersom du er en tur-gourmet som liker god boltringsplass så ville jeg kanskje gått for en variant med litt romsligere fortelt:-)1 poeng
-
Kronekursen hjelper heller ikke. Mye utstyr som har blitt mye dyrere på kort tid. Jepp. Men fann det no på Backpacking united, i storleik 120 cm og 310 gr. 1100 kr minus moms, pluss frakt, toll og norsk moms osv vert no ein pen slump pengar, men likevel betre enn å kjøpe her.1 poeng
-
Takk folkens. Var skeptisk til dette underlaget pga "gnikselydane" (nynorsk for gnisselyder ), men om de meinar det er noko som forsvinn etter eit tids bruk kan eg leve med det.1 poeng
-
"gnikselydar"? Jeg hadde et Exped synmat 7 som jeg synes lagde lyder. Har et Therm-a-Rest Xtherm nå og det knitrer litt pga folien som ligger inni. 5,7R for +/- 500g (avhengig av størrelse og form man velger)1 poeng
-
Veldig fornøyd med mitt Thermarest Xtherm. Veier 430 g og har R-verdi på 5,7 mener jeg. Lite pakkevolum. Det lager "knirkelyder" de første to-tre nettene, men så blir folien myk og da er det slutt på ulydene:-) Brukt dette mye i vinter og det oppleves som et varmt og behagelig underlag også på vinterturer.1 poeng
-
eBay: 39 øre per stang (gratis frakt) http://www.ebay.com/itm/Mini-Tackle-Pocket-Aluminum-Alloy-Fishing-Fish-Travel-Pen-Shape-Rod-Pole-Reel-u8-/391444066803?hash=item5b23e271f3:g:bkMAAOxyMxpRwUS3 Unødvendig å betale kr199+49 i frakt til en i Norge som også har internett.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Vel, hundene mine er mine eneste samboere, og for meg er de "familie". Om jeg velger å gi dem en liten godbit når jeg spiser smågodt selv ber jeg ikke andre om lov. Dessuten er det bedre å gi dem noe som er beregnet på hunder, enn å dytte i dem sånt som kan være farlig for dem.1 poeng
-
Hei Jeg har et smalt og et bredt Thermarest chairkit av noe eldre dato -kjøpt på salg. Jeg har klart å dytte de fleste typer liggeunderlag inn i de. Alt fra vanlig lettvekts luftmadrass, skumunderlag, exped lw synmat mm. De skal bare passe så noenlunde i bredden og evt ta noe luft ut. Dette har funket fint og gitt mye komfortabel sitting -også for gamle hunden. Hilsen Elgen1 poeng
-
1 poeng
-
Det kommer jo an på hva du skal fiske, og hvor. En liten spole med snøre og noen kroker er alt man trenger om det skal meites. Stang spikker man i skogen og ei kongle funker som dupp. Skal du på fjellet er nok en "boksvariant" det beste. Jeg ville også gått for en variant ala REs', hvor man kan kaste. Det går ikke med brusboksen. En veldig kul metode som jeg har prøvd en gang, er å ha med en liten ballong (evt kondom). Blås den opp og knyt igjen. Bind så snøret til ballongen, med et par meters ende ned til kroken. Så må man stille seg slik at vinden blåser ballongen ut på vannet. Så har man en stor og god dupp hvor det er lett å se når fisken biter.1 poeng
-
Bølgekraft er ikke så attraktivt som du vil ha det til, det er derfor det ikke blir bygd ut. Bølgekraft er en ustabil energikilde som er svært uforutsigbar og vanskelig å kontrollere, i motsetning til f.eks. vannkraft fra demninger. Det er heller ikke slik at bølgekraft ikke vil påvirke naturen, skal man gjøre bølgekraft effektivt, noe som er nødvendig for å gjøre det finansielt attraktivt uten bruk av kunstige støtteordninger, vil det kreve store inngrep i naturen. Elvekraftverk med små regulerings/oppsamlingsdammer i elven er det som krever minst inngrep i naturen. Solcellepaneler på tak på eksisterende bygninger krever heller ikke store inngrep i naturen der de installeres, men krever fabrikker og gruver for å lage solcellepanelene. Vannkraftverk med dammer krever inngrep i form av dammer og tomme elver, men når det først er bygd, blir ikke inngrepene større. Solkraftverk i stor skala krever store arealer, krever fabrikker og gruver for å lage solcellepanelene, men når det først er bygd, blir ikke inngrepene større. Atomkraftverk krever små inngrep i naturen der de installeres, men krever gruver og anlegg for å ta vare på avfallet, inngrepene blir større jo lengre anlegget er i drift. Kull og oljefyrte kraftverk skjønner alle at krever store inngrep, både for å få tak i råvaren og fordi de medfører mye forurensing under drift.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00