Vinnerliste

Føler meg fryktelig lite oppfinnsom for tida, men tok med ungene på skitur innover Sjusjøen i dag. Men så er det nå en fint tur å starte med - littegranne nedoverbakker bortover og oppover hjemover, men ikke så bratt at det går helt i stå for ungene. Masse plasser å raste på. Og når vi går litt utpå ettermiddagen er det nesten folketomt, og i tillegg har vi fått med oss to flotte solnedganger. I går ble det impulstur med bare litt sjokolade og vann med på turen. Og litt for lite klær, så rastene ble få og korte. I dag ble turen planlagt litt mer nøye. Bursdagsfeiring betød sen tur igjen, men med god tid til å pakke og være klar med en gang bursdagen var over. Målet var samme tur og sted som i går, men med mer klær, mer proviant, stormkjøkken og pølser og varmt vann og te/kakao/kaffe. Når man er 7 år hender det at motivasjonen sånn plutselig tar stopp. Eller heldigvis bare pause her. Finn en feil.. Gassbrenneren lå jo igjen på kjøkkenbordet. Så mye for å ha planlagt (nesten) alt annet.. (lompeboksen var jo også så godt som tom viste det seg da vi kom hjem). Men med nok nøtter og sjokolade i sekken ble man jo mett likevel. Og ungee var storfornøyde! Turning/dansing i løypa. Så fint å ha den nesten for seg selv.

Helt tilbake til april 2014? Var det virkelig to år siden jeg hadde tatt den tradisjonelle vårturen i Fidjadalen? En sjekk på bloggen viste det. Sist jeg var innover var i forbindelse med telturen i april. Det var på høy tid å fornye bekjentskapet med en av Rogalands fineste daler. Selv værgudene var innstilt på å hjelpe – sol og lite vind. Det er litt kjøring for å komme til Eikeskog og parkeringsplassen for turen innover. Det tar fort en time. Men når målet er en tur i et skikkelig fint terreng, så må det kunne gå, selv for en pensjonist med dårlig råd…. Det var andre på tur denne lørdagen. Ikke mange bilene riktig nok, men flere enn jeg hadde regnet med. Det var folk oppe i stien, og noen holdt på å gjøre seg klar for tur. Den første halve timen opp til Mån og garden – er egentlig en lang bakke. Og bratt i tillegg. Det var gjort en hel del med stien siden forrige gang jeg dro meg opp her. Kjettingene var blitt lengre og flere. Det var lagt ned flere steiner i myra mot garden. Og det var mer slitasje enkelte plasser. Det er tydelig at Månafossen er et populært turmål. Fra garden og innover er det ikke mye endring. Litt «brede» stier i myrene, men eller omtrent som før. Og fossen viste godt. Det rant bra med vann. Snøsmeltingen er i hvert fall delvis i gang. Og godt er det. Ved garden var det alt kommet en familie. De satt rundt et bål og hadde det sikkert skikkelig bra i sola. Lengre inne i dalen var det et telt. Inne ved fjellveggen. De hadde sikker hatt d et fint i sola kvelden før, men morgenen var kald -spesielt i skyggen. I skyggen, ved elva var det is på pyttene, og det var glatt på enkelte steiner. Det gikk likevel greit å komme seg oppover. Jeg så en kar foran meg, og jeg lurte på hvor han hadde tenkt seg. Oppe i ura så jeg karen igjen. Han hadde pause på toppen av en stein, et godt stykke ute av stien. Jeg fulgte stien – med nød og neppe. Det var klunk is på enkelte steiner. Spinnglatt. Jeg sikret omtrent hvert steg, og satte meg på rompa enkelte plasser for ikke å miste fotfeste og balansen. Det tok tid. Men over og opp i sola kom jeg. Jeg må innrømme at jeg vurderte å snu på et tidspunkt, men siden sola ville smelte isen og tørke ut mesteparten av vannet, ved returen, fortsatte jeg videre. Ikke akkurat noen overraskelse, men vel over ura og ferdig med den, står det en bratt bakke for tur. Ikke så veldig lang, men bratt. Pusten gikk godt opp mot toppen. Jeg lurte på hvordan det vil bli å dra en tung sekk i tillegg opp bakken. Sol og varme gjorde det greit å gå innover. Det var skikkelig hyggelig å se igjen både Månastølen og ikke minst teltplassen nede ved elva. Det var nesten trist å snu for å ta fatt på tilbake turen. Tilbaketuren gikk greit, bortsett fra at jeg angret på vinterutstyret. Det ble varmt. Det var flere folk på Mån enn da jeg gikk innover, men i bakken nedover mot parkeringsplassen, var det folksomt. En 3. klasse var på vei opp for å overnatte på garden. Med foreldre og unger må det bli folksom. Og livlig. Ungene sprang oppover. Noen av de voksne hadde nok litt problemer, med svære sekker.

Har vært på en liten tur her også. De større turene uteblir for tiden, jeg kommer meg liksom ikke av gårde på noe skikkelig. Jaja, motivasjon går litt i bølger antar jeg. I dag ble det i hvert fall tur med selskap av tre damer til, trivelig var det. En post i 10 på skjæret fikk vi oss også. Resten av turen finner du i bloggen HER.

Fantastisk bilde

Søndagstur til Brusaknuten og Karten, fin rundtur på ca 9 km på Jæren

På leit etter leik. Og på en slags jomfrutur med truger. Nå har jeg gått på truger før. Av typen snurret-sammen-kvister-med-reimer typen. Det er noen år siden. Men nå var jeg veldig sugen på en tur til skogs, og kjøpte et par moderne truger på impuls. Jeg tenkte å ta en tur for å sjekke hva som skjer i skogsfugl-verden. Det er litt tidlig, men det nærmer seg leik. Trugene var fine de. Veien inn vil jeg bare beskrive som blytung, men det hadde sikker vært tyngre uten truger. Totalt råtten snø, sank ned 20-30 cm, måtte løfte beina for hvert skritt og blei etterhvert skikkelig sur. Men det var andre som også hadde satt spor etter seg Jeg fant ingen sikre spor etter storfugl-leik. Det er det jeg leter etter. Men jeg fant mange spor etter storfugl, på kryss og tvers over et lite tjern, langs kanten og på tilgrensende myrdrag. Sannsynligvis er det litt for tidlig, men jeg satte opp et viltkamera, så det blir spennende å se om jeg kan få tatt bilde av troll-tiuren. Målet for turen er verdt litt slit Orrfugl trenger jeg ikke å lete etter. Når jeg sitter ute på trappa eller i hytteveggen på kvelden, er det som om lufta vibrerer. Det sitter orrfugl å spiller på nesten alle kollen rundt koia, jeg trenger ikke å se dem, de er veldig tilstedeværende. Koia har forresten alle fasiliteter, så det er nesten et for lettvint friliftsliv. Jeg var redd jeg måtte bytte ut vedovnen, det ble så røykfylt når jeg fyrte. Men jeg hadde vett nok til å feie pipa før jeg bestemte meg, og den var tett som en potte. Gammal pipe i tjukke jernrør som "flakruster" på innsiden. Jeg tok ut sikkert 1/2 kg. Nå funker det helt perfekt, og det er jo noe eget med eldgamle, sprukne vedover og sprakete furuved. På hjemturen i dag fikk jeg en annen opplevelse med truger. Kuldegrader i natt ble til bærende skare i morges. Kjempefin "rusletur" hjem. Akkurat slik jeg innbilte meg en tur med truger skulle være.

Målet om ett dusin turer "Over vidden" i 2016 ble litt glemt i mars, gitt - siste tur var 28 februar, med snø og sol over tåkehavet. Når jeg er kommet godt ut i april, er det virkelig på tide å ta tur nr 3 - spesielt når vårværet var så flott som i dag. Morgensolen jagde nattefrosten bort i god tid før jeg startet sånn i 10-tiden. Her er fra Rundemanen med Bergen gjemt bak fjellene (dette omtrent samme utsnitt som første bildet fra forrige tur - da var det vinter ennå): Hadde glemt å hive broddene i sekken, og var litt bekymret for om det skulle være mye is i nord- og østhellinger - men det var en unødig bekymring. Lite is, litt halvråtten snø som likevel hadde nok bæring til å være lett å gå på etter nattens kuldegrader. Sånn var de fleste myrhull også, men jeg merket at man sank lengre ned jo lenger ut på dagen solvarmen fikk virke. Holdt jevn og grei fart til jeg kom til Menneskerettighetsvarden på Storhaugen, da ble det en litt lengre pause med kaffe og mat. Når jeg fyrer opp "PirateBugen" stappet med vertikale 10cm korte vedpinner, tar det en drøy halvtime før den har laget aske av dem, så pausen blir fort tre kvarter alt i alt: God og mett ruslet jeg videre fra Storhaugen - da valgte jeg å gå et godt stykke vest for den trafikkerte hovedstien - jeg fulgte mer eller mindre fareskiltene langs vestkanten av hengene ned mot Svartediket. Litt bratte kanter og snøfonner å passere hist og pist, men det gikk greit. Skomakervatnet har også begynt å gi slipp på isen: Vel fremme ved Ulriken, måtte jeg knipse et bilde av en paraglider som lekte seg over Ulriksbanen: Three down, nine to go! Skikkelig fine turer så langt

Samme dag som G-max kjører kampanjerabatter for abbonenter av nyhetsbrev øker de prisene på enkelte varer. Eksempelvis biolite som kostet 1100.- i morges koster 1300.- utpå dagen. Greit nok at enkelte varergrupper er unntatt kampanjen, men skjønner at her må man følge med på før og nå pris.

Anbefaler å følge @whistler sin anbefaling og liste opp hva du har med deg, men du velger jo selvfølgelig selv hvor mye vekt du vil bære på. Jeg klarer meg veldig godt med min 55 liters. I alle fall etter det slutter å være under frysepunktet på nettene. Det finnes utallige forumtråder med tips til billige og lette løsninger for å få totalvekten ned, og det er nok av erfarne fjellfolk her som kan gi deg gode råd

Altså, jeg skal ikke komme og predike lettpakkerbudskap i alle tråder hvor folk ber om hjelp, men jeg er ærlig talt litt skeptisk til om behovet ditt egentlig er større sekk... Altså, for all del, kjøp deg en større sekk om du vil, og det er jo alltid greit med en storsekk på lur til den dagen du trenger den, men 65 liter burde da etter alle solemerker holde lenge for en helgetur, eller? Forøvrig, @whistler har bare fornuftige forslag: Legg ut alt, skriv liste -- (og vei alt til tiendedels gram og lag excelark og bruk lighterpack og bytt ut alt du eier til kostbare amerikanske cottage-produkter i cuben, karbon og titan, og...) OK, jeg gir meg -- forskjellige folk og ulike behov og det der.. God tur!

Perfekt bilde - he he Alle med unger på tur har vært der endel ganger!

En femtilapp på Hennes og Mauritz. Funker helt prima! http://www.hm.com/no/product/38579?article=38579-A

Impregnering virker ikke på selve membranen nei, snarer tvert i mot. Impregnering skal bidra til at ytterstoffet holder mest mulig unna. Og det hjelper jo membranen indirekte. I tillegg så bidrar impregnering til å vedlikeholde ytterstoffet. Spesielt dersom dette er lær. Personlig bruker jeg aldri spray på glatt lær, da jeg ikke føler at dette har noen vedlikeholdende effekt. På blandede yttermaterialer, og yttermaterialer som ikke er glatt lær bruker jeg spray. Jeg har ganske god erfaring med denne: http://www.kiwicampdry.com/performance-fabric-protector.aspx . Synes den funker greit som em slik allround impregnering å ha på lur. Dog bruker jeg stort sett ikke sko og støvler, som jeg bruker denne på, til tung jakt- og turbruk. Da er det glatt lær det går i, og da er denne favoritten: https://grangers.co.uk/product/g-wax Edit: Jeg ser at Kiwi også har en spray som heter Boot protector. Denne gjør sikkert vel så god jobb som Fabric protectoren.

Ta med skikkelig dårlige bøker, så blir du bare glad når de brenner.. Hege Storhaug sin, for eksempel..

Innimellom trenger man ikke mer enn en fjellknaus og et utsiktspunkt slik at man kan rope et rungende hurra til våren. Idag fikk Stensparken duge.

Tilbake etter et finfint døgn i Sveio, Hordaland, med telt og kano!

En helt vanlig dag på tur. Geocaching. Øyangen, Krokskogen.

1. Det viktigste er hvor bra sekken sitter på ryggen. 2. Er at den passer i forhold til utstyret du skal ha med. Men som det også nevnes her, det er ikke noe poeng å ta med seg mer enn man trenger. Finn ut hvor mange liter du trenger og få en sekk som passer utstyret. 3. Vekt. Og dette går også litt på nr.2 En stor og tung sekk er unødvendig, men en stor sekk som passer ryggen er bedre enn en lett sekk som ikke passer. Jeg hadde en 65liter og syns at den ble for liten til høstturene mine. Nå har jeg fått en 85l og den er helt ypperlig. Baltoro 85. Noen andre tips som ofte glemmes: Når du er i butikken sjekk ut alle lommer og muligheter sekken har. Spørsmål du bør stille deg er : Kan deler av sekken gjøres om til liten dagstursekk? Kan du få tak i ting uten å måtte ta ut alt fra sekken? Hvor mange sidelommer er det. Kan du feste liggeunderlaget slik du ønsker utenpå sekken. Kan du ha fiskestenger festet til sekken. Hvordan er topplokket.

Jeg får tenke litt på dette Men takk for gode svar

Sant nok, men soveposen kjøpte jeg i fjor, så blir nok ikke ny med det første Nå er jo faktisk 105literen billigere enn 88literen, er det bare vekten som blir høyere? Man kan vel kanskje "snurpe" den inn på sidene for å minske volumet? Jeg har begynt på lighterpack.com, men har ikke fått fyllt ut alt ennå. Har kikket litt på Fjellreven kajka 100liter, for å få den geniale åpningen i fronten slik som på abiskoen min, men den veier jo litt mer. Takker for gode svar Ble foresten kult på instagramen din med di nye bildene

Osprey har fine sekker. Xenith veier ikke så mye og er bra priset. Har en Aether 70 selv fra de. Men den begynner å miste litt komfort når jeg kommer over 17-18 kilo. Da foretrekker jeg gå opp 2 kilo i vekt på sekk og heller bruke min reconpack. diskuterte dette med vekt og osprey med noen jeg kjenner som jobber/jobbet med å selge sekkene. De hadde testet det meste de hadde inne og var enige at osprey lager fine sekker men at de ikke er de beste for tung last. En xenith skal tåle litt mer vekt enn aether som jeg har men skal du ofte gå med sekk på 20 kilo pluss hadde jeg også testet noen andre alternativer. F.eks bergans alpinist 110l. Den veier litt mer men er mer robust. For eget bruk er uansett sekk på 65-70 liter for lite for ukestur.

Helsport Alta er jo forholdsvis volumiøs, men det koster jo litt å oppgradere til noe lettere med mindre volum. Uansett tror jeg du vil greie deg fint med 88 litern, så lenge det ikke er veeeldig mye rart som finner veien ned i sekken Uansett kan det være lurt å legge ut alt utstyret, kanskje skrive en liste for å få kontroll på hva du faktisk trenger. Når man står der og pakker er det fort gjort å ta med mye rart. Jeg vet ikke hva Osprey selv sier om maksvekt, men ser noen antyder 25-35 kilo og 45 kilo maks. Fordelen med Xenith er at den har en ganske hyggelig egenvekt sett ut fra hvor mye den er kapabel til å laste.

Hva slags kokeutstyr, sovepose og telt har du? For helgeturer bør en 65 liter gjøre susen, egentlig, men en stor volumiøs sovepose ødelegger som regel moroa. En sekk på 105 liter er veldig stor. Jeg har en Xenith 88 liter jeg bruker når jeg også skal bære litt for ungene og jeg antar jeg kommer til å bruke den om jeg skulle få mulighet til å ta en litt lenger tur, alene. Sekken er nok ganske lik i 105 liters utgave, men jeg har ikke testet annet enn min 88 liter. Den sitter som støpt på ryggen min og opp mot 20 kilo syntes jeg er "komfortabelt", men det er jo veldig individuelt. Liker veldig godt Ospreys løsninger. Det eneste jeg kunne tenke meg var at glidelås i "front" gikk helt rundt slik at jeg kunne åpnet hele fronten. De to glidelåsene på hver side er litt meningsløse egentlig. Plass til drikkeblære "utvendig", mellom "sekk og bæresystem" er helt perfekt! Fine lommer på hoftebeltet og stort topplokk som rommer alt man trenger rask tilgang til.

Ja, sådanne stoff/webbing belter med trinnløs spenne er komfortable, tåler svetter og kan vaskes. Army-style. Jeg fortrekker spenner, som ikke er blanke. Magasinet, xxl mfl. har til rimelige pæng. Hilsen Elgen

Hei Det er visst en stund siden jeg var på geocaching. Den gang hadde alle (jeg) gratis konto hos geocahing.com. Det var bare å zoome inn på et verdenskart, hvilket var en fordel, hvis man var på reisefot og ville ha litt tidsfordriv. Min konto er i hvert fall stengt nå og websiden kommersialisert. Det syns jeg er litt synn i forhold til det uforpliktende før. Spenningen lå jo ikke i det likegyldige innhold i boksen, men å finne den. Som regel var det bare noen karameller til barn, blyant og noe juggel. Jeg har aldri kvittert, hverken fysisk eller elektronisk for å "Finne" Bare konstatert, at jeg kunne. Selvfølge er det ergerlig å se sin utlagte rekesalatboks feilplasert, eller ruinert på annen vis. Men vel heller ikke et stor tab. Men jeg har nok aldri tatt det alvorlig nok. Hilsen Elgen

Du vet det er litt med oss mennesker som med en gammel bil. Det er alltid noe som slarker og skrangler litt, men siden jeg er en 1956 modell så trodde jeg snart at jeg var verneverdig, som en gammel 1956 Chevrolet, og at det var noen som hadde interesse av å restaurere meg. Men kanskje jeg er feil merke.

Det er ikke noe problem å impregnere sko med Gore-Tex. Personlig foretrekker jeg å impregnere på en slik måte at jeg holder yttermaterialet best mulig beskyttet mot fukt og møkk. Hvordan det eventuelt innvirker på Gore-texen bryr jeg meg mindre om. På nubuck/semsket/syntet bruker jeg en, eller annen spray, men jeg foretrekker støvler/sko med glatt fulllær ytterst hvis det er sko som skal gi god, og gjerne langvarig beskyttelse mot fukt. Da bruker jeg en voksbasert impregnering. Gjerne bivoksbasert, som Grangers G-Wax, eller Sno-seal.

jeg har crispi skarven,en sko jeg er veldig fornøyd med som jeg har kjøpt par nummer to av nå som blir med på tur denne sesongen. På gamleparet er sålen veldig slitt og nå nedgradert til marka sko. Skoen holder helt tett,så her funker gtxen veldig bra.

ja er nettopp det, er ein god del penga det er snakk om så skulle helst funne ett eller anna ein er fornøyd med som helde noken år. Burde vel nesten vært "obligatorisk" når ein legg ut så mykje men sån er det jo ikkje uansett kva ein kjøpe, men skulle tru det var litt enklare å laga ett par sko enn eks vis ein bil.

Interessant å høre om alle problemene med Lundhags. Selvfølgelig vil jeg ikke anbefale noen å gamble med så mye penger. Flaks at jeg ikke har opplevd problemer selv. Får håpe at flaksen varer.

Gratulerer. Da har du alt på stell høres det ut som. Bare et spørsmål. Hvilke kart ser du i Basecamp når gps'en ikke er tilkoblet?

Vel, jeg har hatt det omtrent ett døgn så jeg har endel igjen å utforske. Sammenligningsgrunnlaget mitt er Canon 7D og jeg har vel ikke tatt i et kompaktkamera de siste 5 årene så jeg vet ikke hvordan dette er i forhold til andre kompaktkamera. Bildekvalitetsmessig kan det vel ikke sammenlignes, men det ville kanskje være litt mye å forvente. Vanntett og støtsikkert, tenker dette er et pluss på turkamera. Har riktignok ikke helt opparbeidet motet til å putte det under vann enda. Kjempestilig makrofunksjon som gir mulighet til å ha fokusavstand på en cm. Hestehov tatt med makrofunksjonen (det kommer ikke rett fra kamera) Som alle små og lette kamera er det lett å få kamerarystelser særlig når man bruker zoom. Det er ingen søker, men det er jo ikke uvanlig på kompaktkamera. Stilig panoramafunksjon som lar deg lage panorama av 3 bilder rett i kamera. Det er ikke noe deksel på linsa, vet ikke helt hvordan dette blir med riper over litt tid. Endel andre programmodus (HDR, LiveComposit, portrett, landskap,HDR, mat, dokument osv.) Disse har jeg ikke utforsket noe særlig enda. På den negative siden: Kamera kan ta RAW filer, MEN det er bare noen av programmene den kan ta RAW filer i så f.eks endel av programmene som er for nattfoto kan man ikke ta raw filer. Man kan heller ikke stille inn kamera på å ta bare RAW filer, det blir RAW + 16 MB, og disse kan heller ikke slettes uavhengig av hverandre (i redigeringsprogram) hvis man vil se på bilde på nytt på kamera. Innstillingene har også en tendens til å tilbakestille seg hver gang man skrur på programhjulet, litt irriterende. Olympus har en egen app som lar deg bruke telefonen som fjernutløser, så ut som kamera og telefonen kommuniserte litt dårlig, men er fortsatt bare på forsøksstadiet her. Alt i alt: Tror det er et helt greit turkamera (bra nok, men for fototurene er det nok speilrefleksen som blir med også i fremtiden), jeg kommer nok til å bruke gorillapoden endel for å unngå kamerarystelser. Har fortsatt endel igjen å utforske men så langt er i alle fall inntrykket stort sett positivt.

Nettopp kommet hjem fra telttur til Finsland, kom gjerne med tips og kritikk! Har ett Sony Rx100 m3, men har ikke fått satt meg ordentlig inn i funksjoner osv.

En tredagers på Hardangervidda, fra Solheimstulen til Rauhellern og tilbake. Tynt med snø i starten, men fortsatt gode forhold innpå vidda, mer snø jo lengre vest man kommer.

Hvis nogle kommer en tur forbi Danmark, kan jeg varmt anbefale at padle på Mølleåen i Nordsjælland. Selvom åen ligger bare 10 km fra København er der fantastisk natur med rørskove, bøgetræer og naturligvis kulturlandskaber med møller. Har man ikke en packraft med i bagagen går det at hyre kanoer fx ved Nybro kanoudlejning. Der findes flere billeder og tekst på hjemmesiden.

Bra og lett koster penger? Jo bedre kvalitet det er, jo dyrere og tyngre er det - innen speilrefleksutstyr hvertfall. Og jeg også driver å drasser med meg dette hersens fotoutstyret Har spart inn endel vekt på stativet da, det skal sies

Samd i dette. Huset på ryggen, soveposen og brennaren er livlina di, og det som skal gje deg sjangse til å kvile på ein god måte (livet i ei kantgrop eller anna grop laga under press er ikkje nødvendigvis veldig komfortabelt, og gir sjeldan utkvilt skiløper). Når kilometerane vart lange pga føret og dagen vert for kort, du allereie er sliten og inne på "berre ein liten time til - tanken", er det ok å vite at ein har kontroll på at sneglehuset ikkje forsvinn om det brått bles opp Dette er heldigvis enkelt å trene på. Ta med deg teltet på ein stad du veit er utsett, lag deg ei "rutine" på korleis du vil forankre teltet før du byrjar spenne det opp og gjer det nokre gonger. Tenk at forankring og sikkert oppsett er viktigare enn tempo i første omgang.

Du spurte om Sylene var middels eller krevende. Og fikk til svar at Sylene kunne være svært krevende. Vær heller taknemmelig for svar og at folk bryr seg med å svare.

Trening hjelper... Etter en rolig uke når det gjelder trening, så var jeg virkelig spent på hvordan achillesen ville oppføre seg om jeg tok den vanlige lørdagsturen. Det var i hvert fall ikke snakk om å gå noen skikkelig langtur. En tur rundt Li – to og en halv til tre timer fikk være mer enn nok. Det var faktisk så spennende at jeg gikk rundt og ikke helt visste hva jeg skulle finne på og startet derfor tidligere enn vanlig. Jeg valgte andre sko enn de vanlige fjellstøvlene… Det var vel fortsatt snø over toppen på Li. Forrige uke var det helst skiføre, og det så ikke ut som alt det hvite hadde forsvunnet. Det fikk nå så være. Det ville uansett være mulig å komme fram, og i sørhellingene ville det nesten sikkert være lite snø. Alle bakker nedover ligger i sørhellingen. Så, antakelig ingen problemer. Det var heller ikke noe problem i starten, selv om jeg tok det litt med ro for å «varme opp» hælen. Det var til en forandring tørt, selv om sola ikke riktig var igjennom skydekket. Nesten alle sko henger på tørt fjell, så jeg tok stien oppe i henget. Det gikk merkelig lett opp de første bakkene. Nedover mot Revesdal, i brattbakken, gikk det greit. Lett på foten og myk i knærne. Var det sånn å bli 70, skal jeg ikke klage. Det var ikke vanskelig å finne årsaken. Jeg hadde skulket trening i to dager og hadde bare hatt styrketrening på torsdagen den uka. En tur til Blåfjellenden – på scooter – ordnet overskuddet. Utover langs sjøen, med tørt fjell, og overskudd var en fornøyelse. Riktig en godtur. Spørsmålet var hvor mye is og snø det ville være i nordhellingen opp mot toppen. I hvert all ikke nok til å hindre meg denne dagen. Hovmot står som kjent for fall. Midt i bakken kom det to jenter og sprang forbi. Så mye for god form – det er likevel forskjell på å være 30 mot nesten 70…. Jeg tok snarveien oppe ved skogsbrynet, og var på toppen lenge før jenten, og kom helt ned til bilen før jeg så de igjen. En liten oppmuntring i hvert fall. Med overskudd og god fart meldte spørsmålet seg ganske kjapt: kan jeg komme rundt på en grei tid? Jentene i bakken, hjalp i så måte godt på. Jeg tok det ikke akkurat rolig oppover – det merket jeg på pusten. Og pulsen, det dunket fort og tungt i brystkassa en stund. Jeg stoppet på toppen for en liten pause – og for å se om jenten kom. Jeg tok nedover mot Revesdal uten å få øye på de. I «den forsømte bakken» var det selvsagt is og snø. Jeg måtte ta det litt rolig. Det er ikke greit med «glipptak» i bratthengene. Nedover mot Dalevann var det igjen greit, og knær og bein var fortsatt myke. Det var ingen grunn for å spare på kruttet. Det gikk kjapt nedover bakkene. På flaten kunne jeg kjenne at hælen ikke akkurat syntes det var greit, men det var bare en bagatell i denne sammenhengen. Å kunne storme nedover bakkene med myke knær og fortsatt kraft i beina, var morsomt. Å kjenne at det fortsatt er liv i en gammel kropp er kjekt. Jeg ble stiv og støl utover kvelden. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Ordentlig hverdagsfriluftsliv i dag. Raska med meg noen saker og ting, litt snop og en halv sekk med ved. Tusla til nærmeste skau for å ta formiddagsluren i hengekøya jeg fikk til jul. Et deilig lite avbrekk.

Drittvær er vakkert. Regn. Tåke. Sludd. Snø. Is. Som vestlending har jeg lært meg å elske det. Aursjøveien i ekte novembervær. Geiranger i november. Det er det ikke ofte man ser bilder av! Dette var en av de siste dagene før fjellveien over til Stryn stengte for vinteren. På vei oppover Romsdal, mot Bjorli. Motlys og tunge regndråper skapte en magisk scene.

Da er det snart klart for den kalde fine telttiden igjen. Forhåpentlig blir det kjapt snødybde nok til å grave ut kjøkkenkrok/kuldegrop i ståhøyde. Det er så snadder med ståkjøkken i telt at det nesten er fristende å grave hull på sommern også

Satt med lengselsfult blikk å kikket på et Ringstind Superlight på XXL i går kveld, fingrene verket etter å trykke "legg i handlekurv" og jeg mente at jeg fortjente noe ekstra etter overtid på jobb siste tiden, samt flytting og oppussing av "ny" bolig. Jeg ble litt gira og så for meg overnattingsturer med veldig lett sekk! Plutselig kom det en stemme inn i hodet mitt, som lyn fra klar himmel; "Ditt gamle Ringstind 2 klarer seg. Selv om det er dobbelt så tungt er det fremdeles et lett telt". Teltet ble ikke lagt i handlekurv likevel og jeg satt igjen med en følelse som best sammenlignes med å ha vært med på et avbrutt samleie Men før eller siden må fornuften vike og da slår jeg til!

Døpte om denne seksjonen av forumet fra "Padling" - til "Kano, kajakk eller packraft" Skilte ut ca 16 tråder fra denne store tråden. Det ble en ren kafetråd etter hvert. Skal tagge alle innlegg med prefix etter hvert her. Packraft - hvor kjøpe? (Originalinnlegget startet av @Imp ) Packraft - felleskjøp på forumet (utskilt) Packraft - kjøpe fra USA? (utskilt) Packraft - valg av redningsvest (utskilt) Packraft - erfaringer (utskilt) Packraft - gunstige padleområder? (utskilt) Packraft - erfaring med packtach (utskilt) Packraft - valg av lim (utskilt) Packraft - spruttrekk (utskilt) Padle i vadere (utskilt) Packraft og barn (utskilt) Packraft - hvor langt padler man pr dag? (utskilt) Packraft - hvilken farge? (utskilt) Packraft - valg av åre (utskilt) Packraft - cargofly? (utskilt) Packraft - valg av ballast (utskilt)