Vinnerliste

Detta är väl exempel på varför man bör ha ett lätt grundkit. Då kan man ha med en tung kamera, extra lyxutrustning, klätterutstyr eller vad man vill utan att ryggsäcken blir allt för tung. T.ex om man har tält, ryggsäck, sovutstyr, kläder och kokkit som väger 6-7 kg kan man ha 10 kg klätterutstyr och totalvikten för säcken för en helgtur blir runt 20 kg. Är vikten på detta grundutstyr 16-17 kg blir ju istället säckens totalvikt 30 kg! Lättviktutstyr är ju inte endast för att få bära lättast möjlig ryggsäck, men för att få göra mera av det man vill och mindre av det man må. En klättrare med lättare ryggsäck får mer tid och ork att klättra, fiskaren får fiska, fotografen hinner finna flera flotta motiv att ta bilder av, den som älskar matlagning kan ta med bättre utstyr för det och de som gillar att gå långt klarar längre sträckor mez lättare packning. De som kanske inte direkt får en bättre upplevelse av lätt grundpackning är de som går en kort sträcka och vars högsta prioritet är att kosa sig i lägret. Är prioriteten att sitta i en campingstol framför bålet med en kall öl i handen, ja, då är såg, yxa, stol, kylbag och en del annat utstyr som ger en tung ryggsäck nödvändigt. Maximal turglädje bör alltid vara målet, och för de allra flesta är en lättare packning en väg att få en bättre upplevelse, men inte för alla under alla omständigheter. Ett gemensamt mål för ALLA på tur borde vara att ha en genomtänkt packning som gör att målet med turen nås på effektivaste sätt.

Fredagstur til Fitjanuten i Gjesdal kommune

Nydelig dag på fjellet. Endelig kom "påskeværet" til Midt-Norge

Har vært sofakjær og tiltaksløs en ukes tid, så i dag bestemte jeg meg for å lure meg med på tur med avansert lokkemiddel - en god medbrakt "fredagskaffe" på boks i ettermiddagssolen: Er ikke sikker på om det var jeg som lurte meg eller omvendt, men det spiller liten rolle - turen var fin uansett

Back to basic. Nå ble det spisebestikk og ny kniv. Utstyr med tradisjoner helt tilbake til vikingtiden.

Jeg har ikke kjøpt kart til den nye GPSn. Det er riktignok fordi Garmin skal ha meg til å kjøpe ny datamaskin først, og det synes jeg er i overkant når jeg nettopp har kjøpt GPS.

Finnes mange sportsbutikker på de større stedene for grensehandel. Men akkurat turmat har jeg ikke sett så billig. Fra 69 for real turmat er vel som xxl her hjemme. var i charlottenberg på torsdag. Der finnes bl.a en xxl outlet men synes ikke prisene var noe lavere enn det som kommer på ukent tilbud på xxl her. Sportsringen har også en outlet der. Det var litt mer outlet priser med halv pris på en del skalljakker etc. Og noen stativer med kjempebra priser. Dog sett at man kan finne like bra priser på outlet i Vestby. Nå har jeg så klart ikke sett over alt av ting de hadde, er store butikker og massevis av varer. jeg skulle primært på systembolaget, det virker jo som en outlet kontra prisene her hjemme

Fra sist søndag i Estenstadmarka (nærmarka mi). Overraskende bra skiføre i de høyeste delene av marka, men som bildet viser har tiningen begynt, så det varer vel ikke lenge før det er søkkvåt myr her.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Jeg endte opp med å kjøpe et Hilleberg Rogen. Dermed bruker vi to telt, har et Keron 3 fra før. Det fungerer greit, men savner jo muligheten for å ha alle under et tak.

Jeg hadde Helsport Finnmark, men valgte å selge. Hovedårsaken til det var at jeg syntes du mistet mye plass på sidene med formen lavvuen har. Da har jeg mer tro på Holmeslet Explorer ST eller Taiga. Det var forøvrig ikke noe å si på den øvrige kvaliteten etter det jeg kunne bedømme. Dog ble den kun brukt til et par overnattinger.

Vi har en helsport Nordmarka lavvo, som har samme utbygg som Varanger. Jeg tenkte bare å dele min erfaring med dette. utbygget på lavvoen er utrolig praktisk. Man slipper at det regner inn i lavvoen når folk går inn og ut, man har litt plass til sko i utgangen og jeg synes det er litt mer "romfølelse" i lavvoen med utbygget. Synes det er fint med de små vinduene i lavvoen til å se ut og få litt lys av. jeg synes det er innmari trivelig med lavvo, jeg ser du tenker å fyre et lite bål inni lavvoen, det kommer til å bli ganske røykfullt når man gjør dette. Jeg husker jeg var på tur med en som hadde Finnmark lavvoen og fyrte bål inne den var litt bedre mtp røyk, hadde begge inngangene åpne. Vi har helsport sin lavvoovn og den fungerer utmerket for varme og matlaging. Vi har ikke fyrt bål i lavvoen vår da jeg fra tidligere erfaringer har opplevd at det blir veldig røykfylt i lavvoen om man ikke får stilt inn ventilene og topphatten godt nokk, i tillegg til plassering av lavvoen i forhold til vind. Vi bruker ikke lavvoen på sommer hvis vi må gå et stykke. Det synes jeg den er for tung til. Men på vinter med pulk er den utmerket på turer hvor det blir litt gåing.

Helsport Varanger Camp 4-6 kan absolutt være ett alternativ! med bunnduk og innertelt så blir dette en flott og koselig bolig

10 days from Kilpis to Abisko will be enough if you go from one hut to the next each day. There will be plenty of place in the huts as the norwegian summer holiday has ended at that time of the year. You have to be prepared for anything between full summer to snow and slush at that time of the year. Look out for the bear!

For å motvirke det faktum at kamera stadig oftere blir liggende hjemme når jeg går på tur har jeg kjøpt meg turkamera: Olympus though tg-4

Haha, who would have guessed, har eg potensiale? Men frå spøk til alvor; forsåvidt samd med @ost når det gjeld stupid light osv. Så er berre spm kva som skjer når breutstyret, medicen osc ryk ut. For faren er stor for at den då vert erstatta av ikkje-turvande luksus Med andre ord stupid heavy

Du kan tänka på två olika sätt. Med den tunnare quilten kan du bli lite frusen en del nätter, men du kan ta på en extra tröja eller jacka och ett par extra sockar. I en quilt riskerar du inte att det blir för trångt så att isoleringen i de olika lagren komprimeras. Du kan även ta den lite tjockare, det är enkelt att vädra ut överskottsvärme från en quilt. Jag har en quilt avsedd för +10 grader som jag använt en bit ner under nollan, men är varm när jag sover. Så jag skulle säga att båda fungerar. Prioritera värme eller vikt, det är ju inga stora skillnader, bara du vet vad som är rätt för dig. Är du en väldig frysepinne, så gå för den varmare, men det är det bara du som vet.

Jeg syntes heller ikke XXL outlet i Charlottenberg er noe å juble for, så jeg reiser like gjerne andre veien om målet er XXL ... selv om Charlottenberg vel strengt tatt er nærmest Dette kommer jo helt an på hvor i verden du skal harryhandle, men skal du til Charlottenberg har sportringen eller sportshop hatt en butikk der som ikke ligger i senteret men på andre siden av rundkjøringen vis a vis Bloms klädvaruhus eller hvordan det skrives som skal legges ned, om de har oppe enda så har de kjørt 70 % på alle varer den siste tida. De hadde mye trening treningstøy, undertøy, Burton klær og litt annet forrige gang jeg var der. Ellers er jeg ikke sikker på om det er så mye å hente på turutstyr når kursen er som den er.

Nå er vel Melkeveien navnet på den galaksen vi bor i. Denne galaksen er en stavspiralgalakse hvor vi, med vår sol holder til i en av spiralarmene. Det er vel mellom 26- og 28 000 lysår inn til sentrum. Vi har en arm utenfor oss så det er ikke godt å si helt sikkert hva det er du har fått med på bildet, men en liten bit av galaksen kan det godt være. Det som en nytt og spennende er at de som steller med sånne ting har funnet ut at det er et sort hull i sentrum av alle spiralgalakser og det er muligens derfor galaksen har spiralform. Som vann som renner ut av badekaret. Men jeg likte bildet ditt. Det henter frem minner fra en skyfri vinternatt på fjellet.

Hei, Har kjøpt meg en packraft etter å¨ha prøvd det noen turer ifjor. Og ble hekta. Vanvittig moro. Men som den eneste i kompisgjengen som har en packraft og interesse for det, så blir det da dessverre turer alene. Greit det også innimellom, men hadde vært gøy å møte andre packraftere. Holder selv til i Oslo området, så er endel i Østmarka og Nordmarka, men farter også ellers rundt

Skulle til å skrive et lettere syrlig svar til @Tessatroll, men ser at @ost har helt rett. 25 kilo, fem dager, breutstyr og utvidet med kit for gruppe - søren heller, @Tessatroll, du er ultralett

Tror ikke du finner så mye steinsopp så høyt til fjells, som noen nevner her. Rimsopp er den jeg har funnet mest av i bjørkeskogen/tregrensa i traktene rundt hardangervidda.Men det varierer veldig fra år til år hvor mye du finner. 2014 var et knallår, 2015 et magert år. Så lenge det er fjellbjørk eller dvergbjørk så kan du finne et par arter som er knyttet til disse, bl.a. rimsopp som nevnt. Fjellskrubb og rødskrubb kan du også finne mengder av. Rundt Haukeliseter, hvis det er en sammenligning, har jeg funnet en god del rødskrubb rundt 1000-1100 moh. Les deg opp på sopparter knyttet til bjørk. Mild gulkremle kan du også treffe på. Og selvsagt kantarell er mulig, men har ikke funnet denne så høyt før. Finnes også andre sopparter som ikke knytter seg til trær, disse kan jeg ikke så mye om desverre. Husk at dersom du finner noen av skrubbene så trenger de rikelig med varmebehandling, ca 15 min.. Og at rimsopp har litt radioaktivitet i seg, så du trenger ikke spise denne hver dag lenge i strekk.

En grå tur inn i Børgefjell og Simskarvatnet, som er den største innsjøen i Børgefjell NP - ligger på ca 900 moh. Meldt regn/snø og grisevær - og det slo til. Det var nedbør av alle slag hele tiden - og noe av nedbøren ville absolutt legge seg under fellene - så det ble å gå på stylter på slutten der. Spent på om isboret mitt var langt nok - det holdt akkurat med litt graving - 130 cm istykkelse. Turen var mest for å teste ny pulk - og utstyr ellers før tur senere, og ikke minst komme litt i form. Jeg kan ikke huske at den biten innover til Simskarvatnet skulle være så lang som den var i går. Meldingene for de neste dagene - var ikke mye å skryte av. Kuling og sludd. Uten fotoapparat og uten fotomotiv - like greit - alt var grått, men mye dyreliv og godt er det. Karakteristisk for Simskardet er disse svære furutrærne som står som majestetiske kjemper for seg selv. Godt nok motiv for en fyrstikkeske .

Fra Finnmarksvidda til Polarsirkelen, etappe 6 (siste del), fra Sulitjelma til Virvasshytta 5. september – 15. september 2015 Overnattinger: Coarvihytta (DNT Sulitjelma og omegn turlag SOT) Balvasshytta (DNT SOT) Argaladhytta (DNT Bodø og omegn turlag BOT) Langvannet (telt) Lønsstua (DNT Bodø og omegn) Lønstindvatnet (telt) Krukkistua (DNT Rana tf) Raufjellkoia (DNT Rana tf) Bolnastua (DNT Rana tf) Virvasshytta (DNT Rana tf) Coarvihytta, flying start hit med skyss fra Sulis. Det er blitt høst, og frostnettene har kommet. Frosne molter til frokost smaker utmerket, og etter litt postlogistikk i Sulitjelma, er jeg nå utstyrt med varmere sovepose og tykkere jakke, samt at postpakka også inneholdt litt god konjakk, nye fiskesluker, hodelykt og annet småtteri. Det er den 53. dagen på tur siden jeg startet fra Alta i juli, og jeg har hatt ei god natt inne på hotellet i Sulis. Ei natt er imidlertid nok, og jeg lengter etter å komme meg opp på fjellet igjen. En av hotelleierne har lovt meg skyss noen kilometer sørover, han kjører meg like godt helt frem til Coarvihytta (DNT). Den har en hyttedel, som er gammel og kjempetrivelig, og en ”forsamlingsdel” som består av et kjempedigert rom som er mer enn middels tungfyrt vinterstid (jeg har prøvd). Lokalet stammer fra gruvedriftens storhetstid, som forlengst er over, selv om et australsk selskap vurderer å starte gruvedrift igjen, med mer moderne teknologi. Det er 5. september og friluftslivets dag, så mange har reist opp på fjellet for å ligge i telt sammen med barna sine. De tøyer ikke villmarkslivet lenger enn at de bruker doene på hytta, og enkelte også kjøkkenet, så her er en del folk innom. Det er ganske trivelig, jeg får meg en hyggelig prat med folk i ulike aldre, og koser meg med saftig biffkjøtt, kokte poteter, friske grønnsaker og et par øl fra butikken i Sulis. Siden det eneste jeg har gått i dag er fra hotellet til butikken, blir det en dag med omvendt kaloriinntak av det vanlige. Fra DNT-merket sti rundt Balvannet. Gryta med gull fant jeg aldri. Ørreten i Fuglevannet ville ikke være med på land, da blir det bacon og polarbrød. Det er langt rundt Balvannet, og jeg har høstfjellet for meg selv. Skremmer noen ryper, de er lykkelig uvitende om at jegerne inntar området om 3-4 dager. Balvasshytta. Jeg rakk akkurat å fyre opp i ovnen før jeg fikk damebesøk på soverommet. Turen fra Coarvi til Balvasshytta er lang, og går rundt Balvannet på vestsida. Det finnes stor fisk i Balvannet, men den er vanskelig å få, i hvert fall fra land. Jeg har i stedet en plan om å lure en sprek ørret i Fuglevannet, som ligger et par høydemeter over Balvannet. I oset mellom de to vannene har jeg til og med kontakt med et fint eksemplar av arten, men den slipper unna. Da blir det bacon og polarbrød til lunsj. Jeg har sendt hjem primusen, men tillatt meg å rappe med en vedkubbe fra Coarvi. Den har jeg kløyvet i småpinner, og det gir akkurat nok varme til baconlunsj og nykokt kaffe ved Fuglevannet. Med nyinnkjøpt mat og litt tyngre utstyr, er nok vekta på sekken på feil side av 20-tallet, og jeg er sliten når jeg ankommer Balvasshytta utpå kvelden, inkludert turen rundt Fuglevannet blir det om lag 25 km. På hytta er det ingen, men så snart jeg har fyrt opp kommer det to spreke damer i 60-årene. Når jeg tilbyr meg å ta ei overkøye, vanker det rødvin som takk. Hytta er liten og ganske dårlig vedlikehold, men ovnen er god og veden tørr. Damene skulle egentlig vært 4 stykker, ikke 2, og jeg er glad for at de har to på sykelista. Noen dager er det sånn. Da er det helt greit å vite at det er ei seng og en vedovn i sikte. På vei mot Argalad. Det blir en våt tur fra Balvasshytta til Argalad. Det er kun 12 km, men jeg har lenge hatt lyst til å overnatte på Argalad, ei hytte med mer enn 100 års historie i veggene. Jeg lufter sluken i et par kulper nedover elva, men det blir med forsøket. Skydekket ligger helt nede i dalen, og jeg blir søkkvåt. Bruker ikke regntøy, men en fjellduk som poncho. Den dekker ned til over knærne, det fungerer ganske bra når det regner på høyfjellet, men når det er mye vegetasjon blir det veldig vått nedenfor knærne og i støvlene. Det spiller ingen rolle når man kan ta ettermiddagen på den gamle Argaladhytta, som virkelig er ei hytte med sjel. Når jeg får varmen i veggene og strukket ut kroppen på den brede senga i det eneste rommet, kjenner jeg slektskapet med alle som har overnattet her siden den ble bygget som jaktbu for over 100 år siden. Jeg går en kveldstur og fisker litt i elva, Skaiti. Støvlene er fremdeles våte, så det blir en resultatløs fisketur i crocks. Argaladhytta, en av de koseligste i hele DNT-hyttenettet. Neste dag er været bedre, og jeg tar lunsjpause på Trygvebu med kurs ned mot Junkerdalen. På kartet ser det ut som det går en gammel vei langs Skaiti ned i dalen. Jeg følger den, det blir ikke et opplegg uten risiko. Veien er skylt bort av elva flere steder, og med løs grus er det mange steder nærmest uframkommelig. Store steiner har rast ned fjellsida mange steder, og jeg er glad når jeg kommer meg ned til Junkerdalen turistsenter uten å ha falt i elva eller fått ei helle i hodet. Der slår jeg av en prat med en bodøværing i ei hytte, og han kvitterer med å servere kaffe og nystekt gjærbakst. Det smaker nydelig, og det blir en tung tur opp lia på andre siden, i retning Viskasvannet. Det er lenge siden veien langs Skaiti ned i Junkerdalen kunne kalles en vei. Mye tørr furu på vei opp på fjellet mellom Junkedalen og Lønsdal, så jeg bærer med litt ved til kveldsbålet. Etter en del netter under tak er det godt med ei natt ute igjen. Det er kuldegrader, men med fyr på bålet og utsikt mot Saltfjellet og andre fine nordlandstopper, blir det en fin kveld oppe ved Langvannet. På Lønsdal skal jeg møte en kompis som blir med de siste dagene på Saltfjellet. Før jeg kommer så langt legger jeg inn et par timer med fiske og avslapping ved Vestre Viskisvatnet, men jeg er ikke godvenner med fjellfisken for tida. Sånn er det, på Finnmarksvidda kunne jeg spist fersk fisk tre ganger om dagen, her hadde det virkelig smakt med avveksling til havregrøt og Toro-mat. Det virker som godværet stabiliserer seg, det er kaldt og skikkelig klarvær, med fantastisk fine høstfarger. God kveld ved Langvannet sør for Tjørnfjellet. Det er høst. Utsikt fra teltet ved Langvatnet 8. september. Skulle gjerne våknet her hver dag. Den siste uka av turen blir det godvær i nydelige omgivelser på Saltfjellet. Børge dukker opp som avtalt på Lønsdal, han har med en ivrig Boardercollie og mye god mat, og det blir ei skikkelig sjarmøretappe fra Lønsdal til Virvasshytta. Vi fyller et par panner med småørret fra Bjøllåvassdraget og har området for oss selv. Det er overraskende, i og med at rypejakta er begynt. Vi ser kun noen få jegere og hører kun et par skudd. Krukkistua er et flott sted, vi tar ei natt i den eldste hytta her, opprinnelig bygget i forbindelse med den nedlagte telegraflinja. Nedover langs Bjøllåa er det mange rester fra den gamle forbindelsen mellom nord og sør, den gang morsesignalene tikket over Saltfjellet. Godt selskap ved Lønstindvatnet. Vi så ikke et eneste vak, til tross for masse insekter. Har en mistanke om at man skal fiske lenge i Lønstindvatnet før det biter. På vei ned mot Bjøllåvassdraget. Saltfjellet i høstdrakt og godvær slår det meste. Krukkistua (DNT) Fortidens telegrafhistorie nedover Bjøllåvassdraget. Raufjellkoia (Rana turlag). Strengt tatt ment for dagsbesøk og som nødbu, men det ble fristende å overnatte. Etter å ha sponset de nordnorske turlagene med en del kroner gjennom sommeren, kjenner jeg at jeg ikke har dårlig samvittighet for det. Virvatnet, her ender turen. Det er godt med selskap på de siste dagene av en lang tur. Jeg merker at hjernen har begynt å omstille seg til en annen tilværelse, og at jeg ikke lever like sterkt i nuet som jeg har gjort de siste to månedene. Med høstfjellet fra sin aller beste side og godt selskap er det likevel ikke vanskelig å nyte de siste dagene. Vi overnatter på Raufjellkoia, plassert presis på Polarsirkelen. Bolnastua tilbyr nærmest hotellstandard natta etter, og den femtende september avslutter vi turen, etter å ha overnattet siste natta på Virvasshytta. Derfra går vi ut til bilvei og får skyss til Mo. Det er 63 dager og rundt 900 kilometer siden jeg startet på Finnmarksvidda. Jeg har krysset Finnmarksvidda, gått gjennom Reisadalen, hatt et par dager i finske fjell før jeg kom ut til Helligskogen og indre Troms, gjennom Narviksfjellene og Sarek, Padjelanta, Sulitjelma, Junkerdalen og til sist Saltfjellet. Flott natur og opplevelser, artige bekjentskaper, tid til refleksjon og stillhet, nærkontakt med både dyr og natur, villig fisk, små og store utfordringer. Langtur på Nordkalotten har bydd på det meste, og når jeg går på toget i Mo og setter kursen sørover, er jeg både litt lei for at det er over og samtidig superfornøyd med hvordan turen er blitt. Nå er det et halvt år siden jeg kom hjem, og jeg har begynt å se på kartene fra Polarsirkelen og ned til Østlandet. Det blir en annen historie, og den kommer ikke dette året. Men kanskje neste år.

Påstand på facebook: "Å ligge på sofaen med åpent vindu er også friluftsliv"!

Det er ikke friluftsliv før du har 2 åpne vinduer og gjennomtrekk....

Strandtinden, Lødingen Veldig populært toppturfjell vinterstid. Mange nedkjøringsmulighter og rutevalg oppover. Sånn sett er det flere fjell i fjellet God helg

Jeg går mye med valpene i ulendt terreng, utenfor sti. Utfordrer dem på gradvis vanskeligere terreng å ta seg fram i. Lar dem jobbe med å finne en måte å komme over bekker, opp skrenter osv selv uten å hjelpe dem. Bortsett fra det gjør jeg ikke noe spesielt. Utstyr får de på når de trenger det, ingen spesiell tilvenning, og å ligge ved bål blir fort en naturlig ting. Ingen av mine har vært redd bål (bare pass litt på lange haler og flammer - de tenker ikke alltid på bakparten sin). Beste tilvenningen til turlivet er å være på tur Jeg har ikke hatt mine mer enn noen uker før de får være med på de første teltturene. Da går vi ikke langt, bare et par-tre km rusling hvor valpen tumler løs rundt. Da er valpen passe sliten til vi setter opp teltet, og ro i leiren kommer ganske naturlig. I starten får den surre rundt løs, etterhvert lærer den å stå bundet når vi kommer fram. Bare ta med valpen på tur, så blir den vendt til turlivet helt av seg selv

Siden det allerede er en seksjon her for utsyrserfaringer lurer jeg på hva som er "nytt"? Er det etablert avtaler med leverandører for å få gratis vareprøver? Hvordan kan dere da være objektive?

Feltsenga til Therarest fungerte overraskende bra i snø. Jeg hadde fryktet at bena til senga ville sunket ned i snøen. Nå hadde jeg riktignok ei presenning og et filtunderlag mellom snøen og senga. Jeg brukte også et liggeunderlag i feltsenga, og jeg sov veldig godt. Det var godt å komme litt opp fra snøen når man sover. Fordelen med Thermarest senga, er at man ligger ganske nær bakken (ca 10 cm), mens feltsengene som selges i de fleste sportsbutikkerselges er mye høyere, og tyngre. Jeg brukte også en Helinox stol inne i teltet, og den fungerte også uten å synke ned i snøen.

Den siste bilen min var en Toyota Rav4 diesel. Den kom fram overalt og tok med seg alt av smått og stort utstyr. Hundebur, pulk og skia gikk også rett inn bak uten å måtte fikle med masse mikkmakk på taket. Det eneste dumme var at den gikk innmari dårlig på bensin de to gangene jeg prøvde det