Vinnerliste

Som @K-nitraM, fin tur i lavlandet i helga med kompiser og nøye tilpasset alkoholinntak. Fin og rolig gange inn mot Liavatnet, utsikt mot Veraland. Ekstremt kort tretti minutters gåtur, grunnet selskap med dra-med-hele-kjøkkenvasken-og-fjordland-og-hermetikk-og-pilsner-på-flaske-venn. Jaja, mere tid til fiske og campkos. Nøye tilpasset bål. USS Enterprise by night... ..and by day: Nydelig morgenstemning med soloppgang over Straumstjørna... ...og morrakaffebål før hjemtur. Før rødvin hjemme -- med bål.

Gikk fra Hellestø til Solstranden etter tidenes todagers fyll igår. Kjøpte softis på Ølbergkiosken, gjorde godt for kropp og sjel

Bildet som to kompiser og jeg tok igår kveld: Flammene viser en elg. Dumt at det var i Snapchat og ikke vanlig kamera siden slike bilder er sjeldne.

Fikk meg en liten skogstur i helga, var meningen å ta årets første kanotur i helga, men pga litt for mye vind, ble den sløyfet. Øl og god mat, ved et etterhvert stort og fint bål, gjorde også godt. Nydelig tid framover med yrende dyreliv.

Det har blitt usedvanlig mange turer rundt - over - og igjennom Torghatten de siste dagene. I går måtte vi snu før toppen grunnet ganske kraftig vind (for en 5 åring). Vi fant 2 nye veier til roppen - med fin og passe klyving for henne. Feriestedet vårt der nede, I dag var det øseregn - og vi ville på uoppdagede stier. Det er mange huler i fjellet - noen så store som en katedral - men der åpningene er veldig skjult. De som har gått en del i området vet at det går stier på kryss og tvers - men det finnes ingen sti inn hit - til denne hulen som vi kaller "Dainsarhola". Det er krevende terreng dit og knotete å finne frem. Ikke mange andre 5 åringer som har vært her.. Tørr og fin sand i bunnen - mon tro hva den skjuler? Ungene danser slik at hulen får leve opp til sitt rykte. Det ligger et fuglerede i bunnen her - som har falt ned fra taket sikkert,

Samme tur som fredag, men i dag uten selskap. Og uten gli. Og feste. Karakterbyggende og muskelbyggende tur. Til og med Endomondodamen forlot meg på turen, etter å ha sagt fra at hun satte seg på pause støtt og stadig pga lav fart.. Hun ga til slutt opp og trodde nok jeg hadde avsluttet turen. Men det ble da en grei tur. Og siden planen opprinnelig var sofasliting i dag er jeg veldig fornøyd. Neste gang husker jeg kanskje å ta med både klisterboksen og kaffeposen også..? Rimelig ensomt i løypene i dag.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

(fra igår søndag 03.04) Fortsatt skimuligheter i hovedstaden. Fra Skansebakken kunne jeg spenne på meg skiene omtrent rett utenfor busstoppen. Det må sies at det var bløtt i starten og et sted måtte skiene av en veldig kort stund. Ellers så var været grått og tungt, jeg noterte litt lett yr mot slutten av turen. Gikk til Løvlia via Heggelia og Oppkuvbekken, tilbake over Oppkuven og ned igjen til Skansebakken. Grått vær over Søndre Heggelivann. Ett enslig tre i skodden over Stubdalsflaka. Det er fortsatt nok snø til å gå på ski på, men det begynner å åpne seg noen gløtt her og der. Forholdene krever klister av et slag, men det enkleste er å skøyte.

Okey, så jeg gikk en tur idag også. Opp til Voreknuten, ca 520 moh. Litt under 6km tur retur. Var surt på toppen og ikke rare utsikten, men på en klar dag ser man helt ut til Lindesnes fyr 

Ja. Om den er etisk og ikke kommer fra pelsdyroppdrett. Vit hvor den kommer fra. Om ikke så dør du ikke om du dropper pelskant. Antar kun de som beveger seg i arktiske forhold virkelig trenger. Resterende trenger ikke.

Det finnes sikkert sekker med bedre bæresystem, men hovedårsaken er nok manglende trening. Når du tar på deg denne sekken, ja hvilken som helst sekk, så bruker du en del muskler som ellers nesten ikke brukes. Det er helt naturlig at disse musklene da vil begynne å si fra etter noen timer. Stivheten og verken er vel det vi kaller "gangsperr" når det opptrer i beina, og er vel i hovedsak forårsaket av opphopning av melkesyre. Vanligvis tar det ca. 3 - 4 dager med sekk før disse musklene finner seg i situasjonen og verken forsvinner. Problemet er ofte at du går på tur og bærer sekk i 2 - 4 dager og så går det kanskje en uke eller to og kanskje mer før du tar ut på tur igjen og da er du tilbake til utgangspunktet. Jeg har en Arc'teryx Bora 80 liter, og selv om denne sekken ble innkjøpt etter en nesten vitenskapelig studie for å få den perfekte sekken til min rygg, så opplever også jeg ømme muskler etter en tid med tung sekk i fjellet. Jeg har begynt et forsøk på å unngå dette ved å ha sekken stående lett tilgjengelig med en kanne med 10 liter vann i. Hver gang det blir snakk om å gå på tur med kona eller naboen, så putter jeg et par vannflasker og litt niste i sekken og tar den på ryggen. I går var jeg ute og gikk en tur med naboen. Ca. 8 km rundt Store Stokkavann, En søndagstur på noe under to timer, på lett kupert grusvei. De aller fleste som tar en søndagstur her ser ut som om de er på en mannekengoppvisning. De dyreste og fineste turklærne kommer på og så er det ut å gå på tur. Jeg kommer i en godt brukt / slitt jakke fra Bergans og stor sekk på ca.15 kg på ryggen. Mange ser litt rart på meg, men det får de bare gjøre.

Morgentur nesten før dagen grydde i dag. Sola kom etterhvert, men vi så ikke snurten av ulven - dessverre.

Kjapp tur opp Kolsåstoppen for å spise vafler og lufte selfiesticken. Passe herlig rufsevær var det også.

Dro med meg to kolleger til Sjusjøen etter jobb i dag. Var "noen" færre der i dag enn i påsken.. Finfine løyper, nydelig vær og nesten hele plassen for oss selv! Veldig fin avslutning på arbeidsuka og start på helga.

Tur til Vannas høyeste punkt, Vanntinden 1031 moh. Flott tur, litt glasert siste partiet opp mot toppen, men helt kongelig:)

DBS'n gikk ikke på vannet den heller..! Fant den 100 meter fra land.. Mye og finne nå som Mjøsa er så lita.. Det er ikke bare engangsgriller det skulle vært forbud mot..

Takker for tips! Jeg måtte ha såppass med glassfiber for at tomatpureboksen skulle være stødig og ikke vagle for mye. Neste steg får bli karbonfilt (tok glassfiber fordi jeg hadde det liggende) og titaniumfolie, morro å redusere gram når man først er i gang (selvom sovepose og ryggsekk veier 3kg for mye ).

Ser ut som dette er en grei tråd å poste ut mitt første forsøk på Fancy feast, samt DIY/egenlaget vindskjerm. Fancy feast: 42gram (kattemat, tomatpure, brannteppe) - Brukte 5min på passe god kok av 0,5 liter (kalt) vann ute på balkongen (er ca 8 grader ute), med vindskjerm. Vet ikke nøyaktig mengde rødsprit, men var tipper rundt 1,5 cm opp fra bunnen. Vekekanten tok lett fyr. Aluminium vindskjerm: 31 gram Totalt 73 gram Med en vanlig trangia kaffekjele på 177 gram og en xxl plast-skje-kniv på antatt 10 gram blir da total vekt på kjøkkenet 260 gram. Ang vindskjerm så kjøpte jeg noen aluminiumsformer (til grilling) på Meny, var desverre bare små der, så måtte kombinere 3 stk (men finnes større, søk på "dryppbakker" på Elkjøp feks). Evt kan man bruke aluminiumsfolie for å redusere vekta til 10-15 gram (har prøvd det tidligere), men den går nok fortere i stykker.

Meget godt poeng, men jeg har hobby med primuser, og selv om det ikke er en hobby med bukser, så har jeg spesialbenklær som brukes til bading, skitur, fest, arbeid medmotorsag. Mange ulike slag fottøy.... ...men jeg bruker både sko og bukser hver dag, (dessverre) ikke primus hver dag.

Europrisboksen passer 99%, men det blir ikke mindre volumøst av den grunn. Det er alikevel det beste alternative jeg har funnet.

Melkesyrehypotesen er dessverre tilbakevist. En er ikke 100% sikker på hvorfor gangsperr/stølhet (delayed onset muscle soreness) opptrer, men man er ganske sikker på at det har noe med små rifter i musklene som oppstår av enkelte typer muskelarbeid (statisk og eksentrisk) sammen med den samme betennelsesreaksjon som oppstår ved andre (større) skader. Det som er sikkert er at det ikke nødvendigvis har en sammenheng med om treningen har effekt, eller muskelvekst. Laktat skilles ut som en måte å skaffe energi på når det ikke er nok oksygen i muskelen. Ømme muskler som varer mer enn 2-3 dager er sannsynligvis ikke stølhet. Det kan likevel godt være at tilvenning løser problemet, men det skader jo ikke å prøve andre sekker med vekt i, og sammenligne følelsen. Forøvrig er det ikke lurt å gå fra 0 til 100 uten opptrening. Det kan fort by på problemer å legge ut på en ukestur med tung sekk uten at en har gått mindre turer med sekk før.

En liten typo i innlegget mitt ovenfor. Det er tyske outdoorseiten.net du skal søke på. Berniehh heter en som har gått denne turen. Jeg tror hans innlegg heter 1000 km durch Lappland eller noe sånt. Der finner du gode bilder over de veivalg han gjør i terrenget. Otto

Jeg vil tørre å påstå at bæresystemene har utviklet seg de siste 21 årene. Men litt trening er aldri feil heller.

Fin rapport.

Disse gutta gikk Norge på Langs kun på norsk side av grensen, kanskje du finner noe av hjelp her?

Jeg tenker at en allroundjakke i Norge blir litt som helårsdekk - det kan sikkert funke lenger sør på kontinentet, men her er forskjellene mellom årstidene (og for så vidt landsdelene) såpass store at man ender opp med dekk som mesteparten av tiden er under middels eller direkte dårlige. Så hva om du i stedet for å gå for èn 3-i-1-jakke (vanntett, vindtett/pustende, isolerende) går for 3 jakker som dekker hver sin funksjon og som ikke veier mer eller er mer volumiøs enn èn allroundjakke? Eksempelvis Norrøna Bitihorn Dri1 skalljakke + Arc'teryx Squamish vindjakke + en eller annen skikkelig komprimerbar dun/fleece/ull isolasjonsjakke? Ulempen er at lette plagg er mindre slitesterke, på den annen side vil man kanskje fordele slitasjen litt på dem - dog vil de uansett være mer utsatt for rifter enn plagg i tyngre stoffer. Og på Bitihorn og Squamish er det ikke flust med lommer, for å si det sånn... Men det bør være mulig å finne kombinasjoner som gjør det levelig i det meste av vær? Ser at jeg "fighter settingen" og ikke gir råd om det du ber om, men kanskje kan det være verdt å tenke over likevel? Håper i alle fall det

Bilde som viser litt av utsikte ved bålet

Herlig! Morsomt å lese rapporten og samtidig følge med på kartet. Mye god inspirasjon!

Fikk min 442 på fredag og fikk prøvd den i helgen. Veldig behagelig og enkel sak å bruke dette! Me like! Tar litt mer plass i sekken enn Svea 123R - som forventet.

Crocs henger du lett utenpå sekken. Bruk noen små alukarabinere og strikk (shock cord). 2 kg? Det er vel ikke så vanskelig....jeg jobber med å få vekk 25..... Har klart 0,5 hittil

Takk for turrapporten, kjekt å få en å få "bli med" på en fantastisk tur.

Det er på grensen til stråmannsargumentasjon dette her. Andre kulturer og samfunn som har andre holdninger enn dine (våre) er nødvendigvis ikke mindre intelligente, og såvidt jeg vet så er det ikke gjengs å brenne levende hunder for mat. Det er jo klart for de fleste at det man ikke vet er det vanskelig å ta hensyn til og hvorvidt ulike dyr og mennesker føler smerte og ubehag har jo endret seg radikalt ettersom vi har lært mer om det. Slik dyrehold som i dag sees på som barbarisk var nok ikke sett på som det i "gamle dager", selv om industrialiseringen sikkert har (midlertidig) redusert vår evne til å vise empati mot dyr. Jeg vet ikke helt om du kan bruke teori om kognitiv dissonans for å forklare hvorfor noen kjøper pels. Dissonans er en følelse av ubehag inne i deg når det oppleves en konflikt mellom to kognisjoner. I ditt eksempel mellom holdninger og atferd. Siden det er vanskelig å endre allerede utført atferd vil holdningene endres til å vært i samsvar med atferden. Det er ikke slik at man "innerst inne" vet at det er galt. Om man vet det er galt og man likevel handler galt vil jo man i teorien fortsatt oppleve dissonansen. Det velkjente forsøket til Leon Festinger omhandlet noe så trivielt som at forsøkspersoner ble satt til å gjøre en uhyre kjedelig oppgave. Når den var ferdig fikk de beskjed om å sende inn neste mann. Så fikk de enten $1 eller $20 for å fortelle til neste deltager at oppgaven var veldig interessant. De som fikk $20 kunne løse sin dissonans mellom å si at oppgaven var interessant når den faktisk var kjedelig fordi de fikk penger for det. Forsøket ble gjort på 50-tallet og summen var stor da. Når de ble spurt i ettertid svarte de at de husket oppgaven som kjedelig. De som bare fikk $1 svarte i ettertid at de husket om oppgaven som interessant de husket oppgaven som interessant. $1 var altså ikke nok incentiv til å beholde holdningene. De opplevde en kognitiv dissonans mellom det å oppleve oppgaven som kjedelig og si at den er interessant. Den eneste måten de kunne løse dissonansen var å endre enten holdningene eller atferden. Og atferden var allerede utført. Holdningene du utviser her er jo en ideologisk holdning og det er jo et ideologisk og filosofisk spørsmål hvorvidt det spiller noen rolle om man behandler dårlig noen man likevel skal drepe. Jeg er selv for godt dyrehold og i mot moderne pelsproduksjon. Jeg er derimot ikke i mot dyrehold generelt og jeg tror man må tenke seg godt om før man ønsker å forby animalske produkter. Plantejordbruk er ikke akkurat miljøvennlig det heller med alle de sprøytemidlene som brukes, regnskogen som hogges og beiteområder som brakklegges på grunn av monokulturer og (gen)manipulerte planter med patenter. Opplysning og kunnskap er alltid viktig for å bedre levestandarden, men å ilegge andre attributter som mindre utviklet er ganske drygt. Du må kunne akseptere kulturelle forskjeller i ulike land. Ellers blir jo du ikke noe bedre enn IS. Medisinsk sett er vi omnivorer. Man er ikke mest det ene, eller mest det andre, man er begge deler. Det finnes kulturer som lever tilnærmet utelukkende på plantekost, men de er svært få i antallet sammenlignet med dem som lever enten utelukkene på animalske produkter (eksempler her er eskimoer som lever tradisjonelt og masaier), eller som lever av begge deler. Mennesket er svært tilpasningsdyktig og det er derfor vi er i stand til å befolke stort sett hele kloden. At våre tarmer skiller seg fra kattedyr skulle bare mangle da vår felles stamfar er rimelig tidlig i vår evolusjonære historie. Selv om iskemisk hjertesykdom og slag er ledende dødsårsaker hos vestlige mennesker som spiser både kjøtt og planter er det svært spekulativt å hevde en kausal forbindelse mellom dette da man kan bruke samme argument å si at det er plantene som er den kausale forbindelsen. Faktisk viser veldig mange studier at mettet fett fra meieriprodukter beskytter mot hjerte- og karsykdom, og at høyt inntak av enkle karbohydrater som sukker og mel kombinert med passiv livsførsel har en høyere korrelasjon med markørene som predikerer hjerte- og karsykdom. At vi har enzymer som spalter karbohydrater i spyttet skulle bare mangle da karbohydrater er en viktig energikilde for oss. Det er derfor ikke bare planteetere som har slike enzymer. Også omnivorer. Hele argumentasjonen din bygger på hvordan vi er forskjellige fra kjøttetere. Hva med å sammenligne med planteetere? Fordøyelsessystemet vårt har bare en mage, og vi fordøyer maten bare en gang. Drøvtyggere derimot fordøyer maten 4 ganger og har langt flere enzymer for å bryte ned komplekse karbohydrater og fibre. De aller fleste fibrene passerer gjennom tarmen vår uten å bli fordøyd av oss. Noen blir derimot fordøyd av symbiotiske bakterier. Når det gjelder urmennesket så er det forskjell på hvilken tidligere art du ser på. Mennesker har også gått gjennom en evolusjonær prosess. Det er ingen tvil om det! Sannsynligvis spiste vi plankton før også selv om det ikke er et argument for om vi er plante- eller kjøttetere. Det som er sikkert med vår evolusjon er at da vi begynte å varmebehandle maten (både kjøtt og planter) så økte opptaket av næringstoffer som har bidratt til at vi har utviklet så kapable hjerner som vi har i dag. Uten energitettheten og næringsinnholdet i kjøtt hadde vi aldri nådd så langt opp som vi er nå. Det er antatt at menneskets første jaktmetode er noe som kalles utmattelsesjakt. Siden vi ikke hadde våpen eller hurtighet til å fange gaseller på steppene eller forsvare oss må rovdyr hadde vi en annen fordel. Vi var tobeinte og var i stand til å forflytte oss over svært lange distanser uten å bli utmattet. Firbeinte dyr er avhengig av å puste i takt med beinas bevegelse frem og tilbake og det setter en begrensing på hvor langt de kan løpe før de må hvile. Menneskets evne til å følge spor gjorde at vi bare fulgte etter dyrene helt til de var så utmattet at det bare var å kakke dem i hodet med en stein eller tilsvarende.

ble ei dunjakke på meg idag. handla på camp villmark. Ei Arc'teryx Cerium LT Hoody jakke. fikk den for 1800, så nå skal jeg ikke fryse på fjellet

Skal du redusere vekta på sekken bør du først og fremst få full oversikt over hva du putter i sekken før en tur. Da vil du få en fullstendig liste over hva du har med deg, og en bedre mulighet til å se hva du ikke trenger. Det er også lurt å tenke over hvilken ting du har hatt med tidligere som du ikke har brukt. Jeg ville gjort dette før jeg hadde gått til innkjøp av nytt utstyr. Er ikke sikkert du trenger nytt telt osv.

Går bra nå. Skisesongen er over for min del og det blir krykker framover nå. Fikk en ekkel vridning i kneet da jeg oppdaget et stup og måtte gjøre en unnamanøver når jeg kjørte ski. Skaden skjedde før fallet å det smalt godt i kneet. Gikk nedover med hodet først og så bare masse flakstener mens jeg falt. Tror det kunne gått værre egentlig. Indre leddbånd som ble skadet.

Fikk en ekkel opplevelse igår hvor jeg hadde behov for hjelp for første gang i fjellet. Føler meg rimelig priviligert i ettertid som bor i Norge hvor folk kommer å hjelper til på Påskeaften. Håper dere fremdeles får en god påske.

Strålende turrapport Robert, knallflott tur

Flott turrapport

Våte sokker kan tørkes ved å legge dem over skuldrene på innsiden av klærne, gjerne utenpå undertøyet. Sokkene holdes på plass av seletøyet på sekken og tørkes av kroppsvarmen når man går. Hvis du har våte støvler, f.eks. etter å ha vadet en bekk eller elv, så kan du ta på tørre sokker og trekke en plastpose utenpå. (Fattigmannsmembran.) Brødposer funker bra. Jeg pleier å tape åpningen like over ankelen for at posen skal holde seg på plass. Dette holder deg tørr på beina minst et par timer, helt til du blir våt av svette. Ellers er det jo mulig å ta våte plagg på når man skal gå slik at kroppsvarmen tørker dem. I militæret ble dette kaldt "å gå seg tørr". Ellers kan en del klær tørkes i soveposen i løpet av natten. Dette funker både sommer og vinter. Når det er snø så kan du lage en god kuldegrop i ytterteltet og sette primusen i bunnen av gropa. Så legger du skistaver eller kvister over gropa og legger sokker og votter etc. på kvistene. Varmen fra primusen tørker sokker og votter på kort tid, bare pass på å ha god lufting.

Det var en fin opplevelse å se hvor lite søppel det lå igjen etter folk i Børgefjell. Litt fant vi, og det ble brent i bushbuddyen vi hadde med. Sålen, kammen og brillene ble funnet på villmarksstien som går mellom Ranserelva og Stekenjokk. Vi tok også med en ølboks som var slengt i lyngen ved hengebrua litt før demningen, brua var forøvrig stengt, noe vi ikke så før vi hadde gått over. Det stod skilt kun på ene siden av brua.

Antar det ikke blir noe særlig bæring, så da kan man ha med en del. Mine tips er herunder Vest på alle Unger sitter stille i kano, det kan fort bli kjedelig. Mange pauser og korte strekk er lurt. Mine holder ikke ut lenger en maks en time. Velg rute og ambisjoner ut fra 3 åringens muligheter. Unger bruer seg ikke om distanse og mye vi voksne liker. De lever i nuet for opplevelsen der og da. Plass til mye i kano, ta med nok klær og mat. Mett, tørr og varm = glad. Kan fort bli kaldt på fjellet. Pakk alt i vantette poser/bager, bind det fast i kanoen Ekstra åre, 6 åringen kan synest det er gøy å padle. La han/hun få gjøre det selv om bidraget til fremdriften kan være = en brems Fiske fra kano kan være gøy Plass til leker osv i kanoen, så fint å ha med det og kosedyr. En liten båt til å taue bak kan være gøy for treåringen Fjellduk eller presenning kan være godt å sitte under hvis vind eller regn Gode historier og sanger funker også En nonstop per 100 åretak gjør underverker på motivasjonen, og gir mor og far ro til å padle mens ungene teller Ta det største teltet, så er det gøyere inne ved litt dårlig vær Godt humør

Ble høydemetertrening til fots og testing av ny sekk (Osprey Atmos AG™ 65l) som jeg skal ha med meg til Nepal om noen uker. Gikk opp til Flaggnuten over Sunndalsøra og videre opp til Bjønnalauvet på 750m. Mange plussgrader, knallsterk sol, og en sekk som er så komfortabel (med 15kg i) at jeg har nesten lyst til å sove med den inatt! Over Hydro's anlegg Utsikt fra 590m Gikk over i vinter, her utsikt fra 700m. Rask og effektiv ned-stigning!