Vinnerliste

Fikk meg en liten skogstur i helga, var meningen å ta årets første kanotur i helga, men pga litt for mye vind, ble den sløyfet. Øl og god mat, ved et etterhvert stort og fint bål, gjorde også godt. Nydelig tid framover med yrende dyreliv.

Bildet som to kompiser og jeg tok igår kveld: Flammene viser en elg. Dumt at det var i Snapchat og ikke vanlig kamera siden slike bilder er sjeldne.

Det har blitt usedvanlig mange turer rundt - over - og igjennom Torghatten de siste dagene. I går måtte vi snu før toppen grunnet ganske kraftig vind (for en 5 åring). Vi fant 2 nye veier til roppen - med fin og passe klyving for henne. Feriestedet vårt der nede, I dag var det øseregn - og vi ville på uoppdagede stier. Det er mange huler i fjellet - noen så store som en katedral - men der åpningene er veldig skjult. De som har gått en del i området vet at det går stier på kryss og tvers - men det finnes ingen sti inn hit - til denne hulen som vi kaller "Dainsarhola". Det er krevende terreng dit og knotete å finne frem. Ikke mange andre 5 åringer som har vært her.. Tørr og fin sand i bunnen - mon tro hva den skjuler? Ungene danser slik at hulen får leve opp til sitt rykte. Det ligger et fuglerede i bunnen her - som har falt ned fra taket sikkert,

Morgentur nesten før dagen grydde i dag. Sola kom etterhvert, men vi så ikke snurten av ulven - dessverre.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Det begynte å ane meg allerede tidlig i går morges, så jeg drøyde med å dra - på årets andre "natt ved bålet". Derfor ankom jeg Viddseter ca kl 1630 i håp om at det ikke var så mange der. Og det stemte, men en var nok. Og ikke et vondt ord om han og utstyret hans, men snarere om meg og mitt. For kontrastene var store og han hevet nok øynene en smule der han tok på seg skiene og jeg spente på meg mine hjemmelagede truger og stavret av gårde med staver generasjonen etter Fritjof Nansen. Enda godt at jeg hadde byttet ut de gamle militærbindingene med "nye" Rottefella bindinger som jeg hadde kjøpt på siste loppemarked. Men skitt au. avgårde bar det, ikke så langt, for hensikten var ikke gåturen men alt som hadde med kveld, natt, skaukaffe og bål. Og snart var jeg fremme ved den store steinen, hvor restene, veden altså, etter siste utflukt lå trygt begravet under snøen. Så var det å tråkk leirplassen hvor jeg skulle sette opp gapahuken, som selvfølgelig lå igjen hjemme. Dette er alltid et problem. når jeg bare skal en liten tur, da ---. Men, igjen pytt, pytt, det så ut til å bli stjerneklart og månen var i ferd med å bli hengt opp. Så noe nedbør så det ikke ut til og bli. Det tok sin tid å sanke nok ved, men et par mindre tørrgraner gjorde susen, særlig den ene som var halv av harpiks, og gjett om det brant godt. Noe tok jeg også med hjem, skjønt hvorfor? Hadde jeg ikke nok opptenningsremedier liggende for minst to liv? Og akkurat nå måtte jeg ta litt av en avgjørelse, skal jeg koke kaffe på bålet i stedet for Wood stoven? Etter en del parlamentering gikk bålet seirende ut av duellen, men jeg mener at jeg ante et tilfreds grynt fra blikkboksen da kaffekjelen veltet og nesten slukket bålet. Men jeg gav meg ikke og snart kunne jeg smøre tykt på med rekemajones på brødskivene og slurpe i meg både Alien og gruffen. (barnåler, og litt mose) ------------- Og så kommer jeg til det store spørsmålet både en og fem timer senere, ja, store deler av natten med;, det spørsmålet som sikkert mange andre også stiller seg. Hva er det for en magisk makt bålet har? I timer stirrer jeg inn i flammene. Og når jeg blir trett av å sitte legger jeg meg ned på underlaget og fortsetter med samme øvelsen. Hva tenker jeg på, tenkte jeg? Og svaret var vel egentlig ingenting. Ikke dårlig i vår oppjagede tid å tilbringe en kveld fjernt fra folk, alene med et bål og to skiver brød nå med gaudaost, å ikke behøve å ta stilling til noen ting. Er det noe rart jeg elsker akkurat disse kveldene og nettene? Et par ganger oppdaget jeg også at noen sanger kvernet inne i hodet mitt, men heller ikke nå var det noe system eller budskap. I det ene øyeblikket husker jeg at det lød: "som det stiger frem" for i neste øyeblikk var det "Lille Petter Edderkopp som kravlet på min hatt" eller noe i den duren. Men etter hvert kalte Leirvassbu, soveposen altså, på meg og snart lå jeg godt nede i den, og etter å ha Cecilie Brekhus i tankene, tildelte jeg alle snøens ujevnhetene noen skikkelige knyttneveslag, slik at det ble sovelig. Over meg hadde jeg en heller sparsom stjernehimmel, og jeg hengav meg til å fokusere på et stjernefritt område, og snart fikk jeg lønn for strevet, både den ene og den andre stjernen dukket opp fra intet og blinket matt ned til meg. Et par satelitter for over himmelen, en nord sør og en øst vest, og minnet meg på å ta frem SPOTen og sende en OK melding hjem til min fru hustruen. Og snart etter plystret Samsungen muntert med en hilsen tilbake. Det var egentlig ikke dekning der jeg lå, men innmeldinger kom. Godt ikke det kom noen fra banken om manglende dekning. Neste morgen drøyde jeg det skikkelig, fikk liv i bålet, men siden et par prosesser ennå fungerte måtte jeg opp. Deretter var det å ta frem blikkboksen, og fyre opp, for ett sted gikk grensen. Etterpå var det bare å bryte leiren og snike meg tilbake til bilen. Usett denne gang. Så var det å finne frem GPSen og beregne tid for hjemkomst, og meddele dette til fansen, som tok vel i mot meg også denne gang, skjønt hun grein på nesa selv om hun stod to meter fra meg og sa: "Du lukter bål". Og så gikk vi inn. PS. På veien ned så jeg de første vårtegn, en stadig mer svulmende bekk

Denne "regelen" som stammer fra svenske Jörgen Johansson, er godt beksrevet på hans hjemmeside Fjäderlätt. Et moment her er at dette er per person. Så om to personer er på tur sammen kan f.eks teltet godt veie to kg (hvis soveposen og sekken er en kg hver seg) hvis teltet rommer begge to og de da bare "får" en kg hver. Ellers så er ikke dette en regel, men et godt mål. Så er det opp til hver enkelt hvor nærme man vil legge seg.

Fikk min 442 på fredag og fikk prøvd den i helgen. Veldig behagelig og enkel sak å bruke dette! Me like! Tar litt mer plass i sekken enn Svea 123R - som forventet.

Har du ingen pakkposer? Eller bruker du vanlige poser/søppelsekk? Ser du ikke har oppført tørt skift/undertøy. Antar lista ikke er komplett. Trenger du svartkjel? Den er 3-400 gram tyngre enn nødvendig. Billig vektsparing. Et alternativ i aluminium koster 150kr. Enten som kaffekjel eller vanlig alugryte fra trangia. Skulle jeg kvittet meg med noen av de større tingene i førsteomgang, ville jeg byttet teltet. Er mange fine alternativer der ute. Finn egenskaper du savner ved nåværende telt, og kjøp et som har de viktigste ønskelige egenskapene. Drit i testvinnere osv, det har fint lite med dine behov å gjøre. Om sekken passer bra på ryggen, ville jeg beholdt den. Men om sekken er vond å bruke, bytt fortest mulig. Bytt til annet merke. Lønner seg ofte å prøve sekken med vekt i butikk. Ellers er gassbrenner tingen på sommeren. Mer lettvint, lettere og tar mindre plass. Personlig liker jeg slangebrenner typ Optimus Vega, MSR Windpro eller Primus Spider. Husk at det ikke er nødvendig å bytte ut alt med det samme. Ta det gradvis som det dukker opp bra tilbud, utstyr blir utslitt eller ødelagt.

Har fått mange gode råd her, skreiv det ikkje men kjøpte meg ein sovepse fra cumulus i fjor på ca 1 kg. Tid på året, i første omgang er det sommer til tidleg haust la oss sei f.o.m juni t.o.m september sån ca. Er litt frysen av meg. Ser at mange skriv at eg må setta opp pakklista, det tenkte eg og og har begynt med no, har ikkje alt enda og fleire ting kjeme vel til men får prøva å holda da på ett minimum av ting, iverfall ikkje for mykje. Trur eg skriv lista her og på lighterpack.

Vekta på teltet er ofte omvendt proporsjonal med prisen. Dvs. lav vekt = høy pris og høy vekt = lav pris. Jeg pleier å si at teltet ikke bør veie mer enn ca. et kilo pr person. Enmannstelt, 1 kilo ++, tomannstelt, 2 kilo + og tremannstelt. 3 kilo. Mitt kuppeltelt ble i sin tid kjøpt fra Ellos. Det har vert, og er fremdeles et bra telt, men det veier noe mer enn det jeg skulle ønske. 3.7 kg. Noen vil kanskje si at dette ikke er så ille sammenlignet med andre tremannstelt. F.eks. Helsport Dovrefjell 3 camp = 3.75 kg. (Kr. 6899,-) Svea 3 camp 4.5 kg (kr. 7999,- ) Svalbard High 3 Camp 4.5 kg (Ordinær pris kr. 10 450,- kr. 6275,- på tilbud) Helsport har en del gode tilbud på telt som enten er utgående modeller eller telt som er brukt på messer og utstillinger, reklame, ekspedisjoner etc. Denne siden oppdateres gjevnlig og her er det mulig å gjøre et kupp hvis du har litt tålmodighet. http://www.helsport.no/outlet/telt?gclid=CN75lez78csCFcfPcgod0JMKUA Mitt Ellos telt var ganske billig og har tre stenger, to lange i kryss og en kort i forteltet, stormmatter, myggnett i åpningen, lufting på toppen av taket og i forteltet, litt for lite fortrlt og hull i taket etter en nybegynner med telemarkski. Og så må jeg ikke glemme alle de gode minnene jeg har fra turer med dette teltet. Poenget er at et telt ikke trenger å være dyrt og flott for å være et fullt brukbart telt. Her er et par alternativer fra teltjungelen. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=14650&prodid=109736 http://www.magasinet.no/telt-lavvo/high-peak-trailcamp-3-tremannstelt http://www.alfafritid.no/butikk/fritidsutstyr/telt http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/18/173458/reis-et-telt Det eneste digitale bildet jeg har av mitt Ellostelt teltet er fra en vintertur med skikkelig dårlig vær.

Kjapp tur opp Kolsåstoppen for å spise vafler og lufte selfiesticken. Passe herlig rufsevær var det også.

Jeg velger meg våren. Tidlige vår. Ikke fordi årstiden er særlig turvennlig, fargerik eller frodig. Det er luktene, lydene, fuglesang og begynnende liv som gjør meg i godt humør. Veldig godt humør. Samtidig er jeg veldig heldig og priviligert som bor midt i skauen. I dag tok jeg og bikkja til venstre da vi tråkka ut av inngangsdøra. Skiene er pakket vekk, det er støvler som gjelder. Dette er fra tur nå nettopp Litt lenger bort, i vestvendt terreng, er det helt bart nå. Bakken her kommer veldig snart til å være dekket med blåveis Bikkja er også uvanlig yr og glad. Kanskje han skjønner det snart er båndtvang. Full fart gjennom skauen, Rugdetrekket har jo begynt. Det er veldig artige fugler å trene på. Spikerstand på godt trykkende fugl som kom ut til høyere for treet. Den hadde nok blitt med hjem hadde det vært høst Til og med bjerka tuller med mitt vår-yre hode

Tur til Vannas høyeste punkt, Vanntinden 1031 moh. Flott tur, litt glasert siste partiet opp mot toppen, men helt kongelig:)

Svea blir nok oftere med ut her også ja. Messingsjarmen og det tidløse preget + litt mindre størrelse bidrar nok til det + at jeg har en ok beholder til den. Får finne en beholder til Coleman også da tenker jeg. Var jo noe forslag her i tråden, får titte litt rundt

Uff ja. Et luksusproblem. Er det vi har. Men hva annet kan man vente i et forum der vi ikke bare har en egen tråd for "hva har du kjøpt nå", men også en tråd for "hva har du ikke kjøpt nå" (men åpenbart kunne ha kjøpt) :-/

Herlig, jeg kan så absolutt se elgen!

Jeg tenker at en allroundjakke i Norge blir litt som helårsdekk - det kan sikkert funke lenger sør på kontinentet, men her er forskjellene mellom årstidene (og for så vidt landsdelene) såpass store at man ender opp med dekk som mesteparten av tiden er under middels eller direkte dårlige. Så hva om du i stedet for å gå for èn 3-i-1-jakke (vanntett, vindtett/pustende, isolerende) går for 3 jakker som dekker hver sin funksjon og som ikke veier mer eller er mer volumiøs enn èn allroundjakke? Eksempelvis Norrøna Bitihorn Dri1 skalljakke + Arc'teryx Squamish vindjakke + en eller annen skikkelig komprimerbar dun/fleece/ull isolasjonsjakke? Ulempen er at lette plagg er mindre slitesterke, på den annen side vil man kanskje fordele slitasjen litt på dem - dog vil de uansett være mer utsatt for rifter enn plagg i tyngre stoffer. Og på Bitihorn og Squamish er det ikke flust med lommer, for å si det sånn... Men det bør være mulig å finne kombinasjoner som gjør det levelig i det meste av vær? Ser at jeg "fighter settingen" og ikke gir råd om det du ber om, men kanskje kan det være verdt å tenke over likevel? Håper i alle fall det

Bilde som viser litt av utsikte ved bålet

For meg er nok Svea 123R oftest førstevalget, i hvertfall utenfor vinterbruk. Den er jo litt lettere og litt mindre volumiøs, men er faktisk mer plunder å bruke - sånn sett går det litt opp i opp. Så til syvende og sist det er "sjarmfaktoren" som avgjør det, for min del Mmmmmessing (Eller kanskje bidrar det at Svea 123R går så godt i team med Optimus Terra Weekend HE kjelesettet, mens jeg egentlig ikke har en god "team-kjele" for 442 ennå?)

Tittet på det på messa og det var ganske lite. Ser dere har målt dybde på yttertelt til 41cm og det er lite. I specs er det oppgitt til 60cm og jeg synes det også er snaut. Som en manns "klatretelt" kan det nok ha noe for seg hvor man har loten oppakning og har sekk i innertelt. Men hvis det er vanskelig å bruke primus i telt begrenses jo bruksområdet mye. Kanskje det burde vært levert med pipe slik jeg har på mitt svalbard 3. Jeg har et telt som ligner litt på himalaya i konstruksjon, det har 100cm dybde på fortelt og jeg synes ikke det skulle vært så mye mindre. i tillegg er det mer plass generelt og det veier en del mindre. synes reinsfjell xtrem virket bedre selv om det veier en halvkilo mer. Ellers var fonnfjell superlight fristende. Ganske lett og fin utsikt til sommerbruk. Men jeg har nok telt pr nå.

Samme tur som fredag, men i dag uten selskap. Og uten gli. Og feste. Karakterbyggende og muskelbyggende tur. Til og med Endomondodamen forlot meg på turen, etter å ha sagt fra at hun satte seg på pause støtt og stadig pga lav fart.. Hun ga til slutt opp og trodde nok jeg hadde avsluttet turen. Men det ble da en grei tur. Og siden planen opprinnelig var sofasliting i dag er jeg veldig fornøyd. Neste gang husker jeg kanskje å ta med både klisterboksen og kaffeposen også..? Rimelig ensomt i løypene i dag.

yes zimwalker. Må innrømme at jeg ikke greier å bestemme meg på hvem av 442 eller Svea 123R som generelt er førstevalget.

Crocs henger du lett utenpå sekken. Bruk noen små alukarabinere og strikk (shock cord). 2 kg? Det er vel ikke så vanskelig....jeg jobber med å få vekk 25..... Har klart 0,5 hittil

takk for innspel Svandal men trur eg er litt for traust til å slå til på ett sånt telt iverfall foreløpig. Men har sett ein del på telt men dei er ikkje så lette som det du tenkte på. Skjønner jo selvsagt at det er der eg har mest å spara (telt & sekk) men eg hadde kanskje tenkt ett helsport eller hilleberg telt. Faktisk satt eg noken kvelda og leste på ff anngåande telt desse er vel alternativa til no: hilleberg unna, hilleberg akto, hilleberg enan, hilleberg niak eller helsport: ringstind superlight, ringstind light, ringstind, reinsfjell superlight, trolltind superlight eller fjellheimen superlight. Hadde kanskje helst tenkt meg ett kuppeltelt som eg kan laga mat inni så da er vel desse dei mest aktuelle: Hilleberg: unna, niak eller helsport: reinsfjell sl, trolltind sl altså 4 "egentlige" alternativ dersom eg ikkje har gått glipp av åpenbare kandidata da.

Du kan nok redusere de "3 store" med nesten tre kilo med å gå på lettere telt og ryggsekk. http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?products_id=105 Duomiden som er blitt temmelig populær får du til 519 gram, slenger du på ett innertelt i fra Aliexpress(link) er du oppe i litt over 800gram for teltet og spart 1,5 kg Duomiden er ufattelig populær hos britene som har det samme klimaet som vi har på snaufjellet. Ullgenseret på 600g ville jeg ha kvitta meg med og heller kjøpt meg en lett dunjakke. Du får billige lette dunjakker hos feks H&M og Stormberg. Er du fremdeles redd for å fryse så har stormberg lette billige fleecegensere som veier litt over 200g Gitt at det er sommerturer du skal gå ville jeg ha lagt multifuelen ligge hjemme og heller gått for en Fire-maple brenner på 98g link hvis du kun skal koke vann har du også denne billige lette brenneren på 25g, har denne selv, men den egner seg ikke til noe annet enn koking av vann..link PS.. jeg mistenker at den lista di ikke er helt komplett...?

Var i samme situasjon som deg for ett par år siden. Veide hver minste ting allikevel ble sekken over 20kg før jeg hadde lagt til mat og gass. Jeg bestemte meg for å være streng med meg selv. Hva tar jeg med meg på tur som jeg aldri bruker? Jeg solgte så det tyngste på lista: teltet og soveposen. Investerte så i ny sovepose og telt. samt erstattet kokeapparatet med ett nytt og lettere. Ullgenseren ble erstattet med en lett dunjakke og de tunge fjellstøvlene med nye lette salomonsko uten goretex. Støtten for slitne fotballankler tok jeg igjen med vandrestaver som jeg også bruker til å slå opp teltet. tilslutt veide sekken under 10kg før mat ble lagt til og jeg angrer ikke ett sekund! er like komfortabel nå på tur som jeg var før

Hvis du vil ha en jakke som er tett i regnvær og som puster og ikke kondenserer om vinteren ned til -15, så må du nok finne opp denne jakken selv. Jeg har flere skalljakker, men den jeg er mest fornøyd med er vel en Bergans jakke som er laget av Dermizax. Den er behagelig å ha på, tåler litt regn og fungerer rimelig bra om vinteren. Jakken har et tynt nettingfor og dette blir fuktig av svette / kondens både sommer og vinter. Denne jakken har også avtagbar hette. Jeg har også en Goretex jakke fra Arcteryx. En Arcteryx theta sv jakke. Den er veldig dyr, ca. 5 5000,- Den tåler mye regn, men kondenserer som en billig regnjakke hvis du ikke passer på å åpne de luftemulighetene som finnes på den. For ikke lenge siden kjøpte jeg en ny jakke til å bruke vinterstid i fjellet. Da ble det en Norrøna Svalbard Arktis annojakke. Den er laget av bomull og er ikke vanntett, men fungerer veldig bra om vinteren når det er kaldt. Jeg mener at Norrøna også lager en tilsvarende modell i Goretex. Jeg mener at jeg så den i butikken til Turistforeningen. Bergans hadde en gang en jakke som hette sekken. Den kom i to versjoner, en vattert tykk jakke og en skalljakke. Jeg kjøpte en sånn skalljakke til sønnen min og den har han brukt nesten daglig i flere år. Utrolig slitesterk og komfortabel jakke. Men jeg vet ikke hva som tilsvarer denne jakken i dag så et tips er å ta deg en tur innom noen butikker og prøve noen forskjellige jakker. Bukser har jeg mange av. Alle buksene mine er av bomull, syntetisk eller blandingsstoff. Ikke Goretex eller noe sånn fanci greier. Jeg bruker mye nikkers, både sommer og vinter og da i kombinasjon med lange gamasjer. Men jeg har noen lange bukser også. En Lundhags Traverse bukse. Det er en ren sommerbukse. De sorte feltene på buksa er laget av et elastisk stoff som ikke er vindtett. En lett sommerbukse fra Fjellreven med en masse lommer på. Behagelig bukse, vindtett, men ikke vanntett. Denne buksa har jeg snart slitt helt ut fordi det ofte er førstevalget på småturer i nærmiljøet. Så en bukse fra Lowe alpine. Den har glidelås rundt beina og kan gjøres om til shorts. Lett og behagelig sommerbukse, men ikke vanntett. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Fjellbukser Men hvis du skal ha en god vinterbukse så kan du se på Norrøna Lyngen oriflex 3. Den kan også brukes om sommeren. Jeg kjøpte den primært som overtrekkbukse til bruk om vinteren, men har ikke fått prøvd den skikkelig enda. På denne buksa er det høye livet og selene satt på med glidelås og kan tas av. Den har også glidelås opp langs beina. Den kan åpnes både ovenfra og nedenfra. Alle glidelåser er vanntette. http://www.friflyt.no/Ski/lyngentest Hvis du vil ha en sånn selebukse med høyt liv så kan du også se på Trollveggen Gore-Tex Pro Bib. Jeg liker ikke så godt disse "jollebukse" som jeg pleier å kalle dem. Det høye stramme livet hindrer ventilasjon og da blir du lett litt klam og våt. Jeg liker best bukser som er litt vie rundt livet og så bruker jeg alltid bukseseler. Bukser med høyt liv passer best til seiling med små joller. Da er det bra med høyt liv så du ikke får sjøen opp i buksa.

Vi har både Bergans Wiglo 4 og Optic Vue 3.5 og vi er veldig fornøyde med begge to. Vi målte opp på stuegulvet før vi kjøpte Optic Vue, la ut liggeunderlagene og vurderte nøye. Takhøyden ble utslagsgivende, vi har hatt tunneltelt før og hatet det dypt og inderlig etterhvert! Men det er såklart en smaksak. Vi har ikke hund, men synes plassen er helt grei til to voksne, og kjekt å ha litt gulvplass utenom liggeunderlagene. Vi har hatt ryggsekkene ute under ytterteltet i ene inngangen. Vi kunne nok fått plass til dem inne også, men det var like greit å ha dem i ytterteltet. Wiglo er tungt, men vi tar gladelig den ekstra vekta for å ha luksusfølelsen av god plass på tur, men mange vil selvfølgelig vurdere dette annerledes. Vi drasser ikke med mye ekstra utstyr ellers da, det blir telt, det aller nødvendigste av klær og utstyr og lettest mulig mat + fiskeutstyr. Nå er det jo mer arbeid å sette opp Wiglo, men etter en 10-dagers tur i fjor, fikk vi virkelig dreisen på det og det gikk kjemperaskt. Vi hadde veldig mye sterk vind og endel nedbør og teltet stod fjellstøtt, så det levde virkelig opp til forventningene. Vi gikk til ny teltplass hver dag stort sett, kun to netter på samme sted. Vi har foreløbig brukt Wiglo mest, men til våren og sommeren blir nok begge mye brukt. Optic Vue imponerte stort da vi hadde en dag og en natt med styrtregn og da snakker vi om kontinuerlig øsregn. Det var helt tørt inni og det var første gangs bruk. Ellers stortrivdes vi i det noen netter i Femundsmarka i strålende sol. Nå gleder vi oss til vår og sommer og mange flotte turer forhåpentligvis. Lykke til med jakten på telt!

Synes der ser bra ut. Ikke det aller letteste men det reflekteres jo i prisen. Men det er en vurdering om dere greier dere med versjon 2.5. Etter hva jeg ser er størrelse på ytttertelt etc det samme. Er bredde inni som er forskjellig. Men 147cm bredde hele veien er bra plass i 2 manns telt. Mister litt plass men sparer vekt og penger. Jeg liker kuppetelt da de er raske å sette opp og er selvstående så de er enkle å plassere. Mine telt er også slik at man setter normalt innertelt først. Jeg har ikke hatt noen problemer med det. Hvis det regner så setter jeg opp tarpen først og setter opp telt under den etterpå. Skal jeg på steder med lite trær så har jeg ekstra bunnduk til de så jeg kan sette opp ytterteltet først. Vet ikke om det finnes til teltet du ser på men det er å anbefale. Det med å sette opp innertelt først tror jeg folk som ikke har prøvd slike telt er mer negative til enn de som bruker slike telt. En fordel med telt vi er vant til her hjemme er at man setter opp inner og yttertelt i ett som nevnt. Så gir også tunneltelt ofte bedre bagasjeplass, hvertfall i campversjoner. Har ikke erfaring med MH telt selv men har en dunpose fra dem som jeg er veldig fornøyd med.

Helsport skriver vel på sine nettsider at teltet er perfekt for en person, men kan brukes av to. Alle telt er et kompromiss og her er det vel å lage et stormsikkert telt, med lavest mulig vekt til bruk i sekken kanskje i en tindebestigningssituasjon som er meningen. Høres ut som om noen av testerne ikke har forstått hensikten med teltet. Dette er ikke ment som noe komfort-telt til turer på vidda med familien. De fleste telt sliter med ventilasjonen når det nærmer seg vindstille.

For en tur!! Jeg kommer nok aldri til å gå en så lang tur som dette med den den kroppen jeg har fått utdelt, men det er likevel herlig å lese om slike turer. Stuff that dreams are made of!

Meget bra poeng! Ekte pels fra jakt og fangst er de mest miljøvennlige klesproduktene som kan framskaffes. Det er et paradoks at selfangsten i praksis er avvikla samtidig som folk rundt omkring i verden sulter. Her finnes et gigantisk uttnytta potensial for å framskaffe masse bærekraftig kjøtt til middagsbordet. Denne "bjønnfetta" skal jeg skaffe meg! Her er rev rundt og selskinn på toppen! Prøvde den på, det var den beste lua jeg noen gang har hatt på!

Har ikke erfaring med dette teltet men til prisen så ser det jo veldig bra ut! Eneste ankepunktet er at det er en kilo for tungt

Jag tycker det verkar väldigt bra och är sugen på att köpa ett 2,5 för att ha som bil-campingtält och baslägertält. Kvaliteten är väl som du kan förvänta dig av ett kinesiskt tält till det priset. Helt OK, alltså.

Hvorfor vil du ha kuppeltelt? Personlig liker jeg bedre tunnel telt. De har ofte et større fortelt, og i ditt tilfelle så synes jeg at det bør være plass til to sekker i forteltet uten at du trenger å klatre over sekkene når du skal inn eller ut. Hvis du har behov for mer plass i forteltet så kan du skaffe deg en tarp og spenne opp over inngangspartiet på teltet, men dette funker ikke så bra hvis det er mye vind, og det er ofte når det er dårlig vær at du trenger plass i forteltet. Jeg liker ikke telt hvor stengene er tredd gjennom innerteltet slik at du setter dette opp først og trekker ytterduken over. Hvis du slår opp teltet når det regner vil innerteltet bli vått. Innerteltet er ofte laget i et stoff som ikke er vanntett, og hvis innerteltet blir vått så tar det ofte en god stund å tørke dette. Hvis det tørker så får du denne fuktigheten igjen som kondens på innsiden av ytterduken. Telt hvor du først setter opp ytterteltet og henger innerteltet inn etterpå har den fordelen at du kan beholde innerteltet festet til ytterduken når teltet er sammenlagt og når du setter det opp så er det ferdig oppsatt når stengene og et par plugger er på plass. Hvilket telt du velger kommer selvfølgelig av hva du mener er viktigst, og det er nok litt smak og behag som avgjør dette. Jeg har et kuppeltelt som jeg har brukt ganske mye både sommer og vinter, men jeg savner alltid litt mer plass i forteltet, spesielt om vinteren. Så har jeg et Helsport Ringstind 2 og et Hilleberg Akto. Begge disse teltene fungerer veldig bra. https://www.fjellsport.no/velge-telt P.s. Du nevner bryllup til sommeren. Hva med å sette et telt på ønskelista så kanskje du får litt mindre nips, sånne ting som bare står og fyller opp vinduskarmer og bokhyller. Jeg hadde en onkel som dro på en ukes brullupsreise med fjelltelt. første og siste dag med sykkel, og resten på beina innover i fjellheimen.

Tur til Varden på solsiden av dalen. En superkort tur, men nok til å gi meg trim, frisk luft og fin utsikt

Hadde en kort trugetur til en navnløs topp på 1100 meter i Ålsfjella. I bakgrunnen kan man se Reineskarvet.

Puig Campana, eller noe i den duren. Fjell på 1408 m, rett utenfor Benidorm. Turen var vel på omtrent 12 km tur retur, og det smakte supergodt med en øl etterpå (selv om jeg ikke har bilde av øla)

En rolig slentring oppover Holefjellet i dag. Lav puls, ikke andpusten, men likevel silsvettende på turen oppover. Kroppen jobber nok fortsatt med noe, og vil gjerne kvitter seg med slagg? Måtte nesten ta en tur i solskinnet i dag, fremover blir det kaldt og vått, ser det ut til. Fant restene etter en bålplass, og ordnet meg til på samme sted (restene hadde forresten vært nok til to-tre fyringer i kvistbrenneren min). Det ble tre flotte kvarter i solen, med svidde lammepølser i havrelomper, pils, kaffe og en klementin til dessert: Røyken, smakene og været fikset virkelig påskefølelsen for meg, selv med hanglende kropp og hode Resten av påsken mistenker jeg blir mye innendørs, det blir nok å beøke noen venner med kort-/brett-/terningspill, om jeg nå skulle komme meg opp fra sofaen... Hva vi frykter eller elsker er vel i liten grad bevisste valg - det er vel korrekt å si at det er basert på følelser og i mindre grad på fakta? Men ser du på statistikk, er det ufattelig mange hendelser som kan skade deg med høyere sannsynlighet enn at du skulle havne i et terrorangrep. Av og til vrir hjernen vår ting opp-ned; eldre damer er redde for å bli utsatt for vold på gaten, mens de som faktisk blir utsatt for vold på gaten er unge menn, som aldeles ikke frykter at noe sånt skal skje med dem... Hvis du er temmelig sikker på at du ikke hadde kunnet nyte turopplevelsen pga frykt, er du vel ikke en pyse, men en som tar en fornuftig belutning for deg selv når du kansellerer. At jeg neppe hadde gjort det samme, er en helt annen sak. Og bonusen er jo at nå får du sjansen til å gå ut i den norske naturen istedet

I dag er en dag jeg er veldig glad. Jeg har også lyst til å grine. Mine foreldre satt å så på gamle bilder fra 1940-1960 på papir. Jeg har 2 terrabite med bilder på hardisken men ingen å vise familie eller de som kommer etter meg. Jeg får lyst på å finne fram mitt analoge kamera. Få fram de bildene jeg synes ikke er så bra som min sønn kan vise sine barn osv. Kanskje jeg bare er en teit gammel mann? Lasse. http://www.lassemyrdal.com/423943309

<brannfakkel> Skal ikke utbrodere så mye om mine tanker om "tynn" teltduk, men min oppfatning er at vi nordmenn er i overkant opptatt av "skuddsikre" telt, med de bakdeler det har for vekten. For tresesongersturer er det etter min mening og erfaring ingen grunn til å bo i bunkers. Se for eksempel på MSR sine lette varianter. Disse brukes av folk over hele verden, definitivt også i høyfjell og tøft vær. Hva er uansett det værste som kan skje? På sommertur i høyfjellet er man sjelden mer enn en dagsmarsj fra alternativt ly om ulykken virkelig skulle være ute. Jeg er helt med på at vinterstid må utstyret være skuddskikkert, men jeg ser ikke helt det store problemet på sommerturer. Jeg er ihvertfall ikke villig til å bære vekten av et telt som tåler vinterstorm på en sommertur. Kikk litt ut i verden. Det finnes mye bra utstyr der ute. Det er nok ikke sånn at Nordmenn og Svensker har monopol på de beste løsningene. Kikker man litt ser man fort at nordisk utstyr tradisjonelt er tungt og traust. Unødvendig tungt. </brannfakkel>

Fantastiske filmer fra Torgeir Dahl. Fisketur, indre Troms: http://www.youtube.com/watch?v=fsDS9BadYto Isfisketur, indre Troms: http://www.youtube.com/watch?v=lsXubJ6NxK0 Hvordan man får opp youtube-"bildet" aner jeg ikke.