Vinnerliste

Fra Finnmarksvidda til Polarsirkelen, etappe 6 (siste del), fra Sulitjelma til Virvasshytta 5. september – 15. september 2015 Overnattinger: Coarvihytta (DNT Sulitjelma og omegn turlag SOT) Balvasshytta (DNT SOT) Argaladhytta (DNT Bodø og omegn turlag BOT) Langvannet (telt) Lønsstua (DNT Bodø og omegn) Lønstindvatnet (telt) Krukkistua (DNT Rana tf) Raufjellkoia (DNT Rana tf) Bolnastua (DNT Rana tf) Virvasshytta (DNT Rana tf) Coarvihytta, flying start hit med skyss fra Sulis. Det er blitt høst, og frostnettene har kommet. Frosne molter til frokost smaker utmerket, og etter litt postlogistikk i Sulitjelma, er jeg nå utstyrt med varmere sovepose og tykkere jakke, samt at postpakka også inneholdt litt god konjakk, nye fiskesluker, hodelykt og annet småtteri. Det er den 53. dagen på tur siden jeg startet fra Alta i juli, og jeg har hatt ei god natt inne på hotellet i Sulis. Ei natt er imidlertid nok, og jeg lengter etter å komme meg opp på fjellet igjen. En av hotelleierne har lovt meg skyss noen kilometer sørover, han kjører meg like godt helt frem til Coarvihytta (DNT). Den har en hyttedel, som er gammel og kjempetrivelig, og en ”forsamlingsdel” som består av et kjempedigert rom som er mer enn middels tungfyrt vinterstid (jeg har prøvd). Lokalet stammer fra gruvedriftens storhetstid, som forlengst er over, selv om et australsk selskap vurderer å starte gruvedrift igjen, med mer moderne teknologi. Det er 5. september og friluftslivets dag, så mange har reist opp på fjellet for å ligge i telt sammen med barna sine. De tøyer ikke villmarkslivet lenger enn at de bruker doene på hytta, og enkelte også kjøkkenet, så her er en del folk innom. Det er ganske trivelig, jeg får meg en hyggelig prat med folk i ulike aldre, og koser meg med saftig biffkjøtt, kokte poteter, friske grønnsaker og et par øl fra butikken i Sulis. Siden det eneste jeg har gått i dag er fra hotellet til butikken, blir det en dag med omvendt kaloriinntak av det vanlige. Fra DNT-merket sti rundt Balvannet. Gryta med gull fant jeg aldri. Ørreten i Fuglevannet ville ikke være med på land, da blir det bacon og polarbrød. Det er langt rundt Balvannet, og jeg har høstfjellet for meg selv. Skremmer noen ryper, de er lykkelig uvitende om at jegerne inntar området om 3-4 dager. Balvasshytta. Jeg rakk akkurat å fyre opp i ovnen før jeg fikk damebesøk på soverommet. Turen fra Coarvi til Balvasshytta er lang, og går rundt Balvannet på vestsida. Det finnes stor fisk i Balvannet, men den er vanskelig å få, i hvert fall fra land. Jeg har i stedet en plan om å lure en sprek ørret i Fuglevannet, som ligger et par høydemeter over Balvannet. I oset mellom de to vannene har jeg til og med kontakt med et fint eksemplar av arten, men den slipper unna. Da blir det bacon og polarbrød til lunsj. Jeg har sendt hjem primusen, men tillatt meg å rappe med en vedkubbe fra Coarvi. Den har jeg kløyvet i småpinner, og det gir akkurat nok varme til baconlunsj og nykokt kaffe ved Fuglevannet. Med nyinnkjøpt mat og litt tyngre utstyr, er nok vekta på sekken på feil side av 20-tallet, og jeg er sliten når jeg ankommer Balvasshytta utpå kvelden, inkludert turen rundt Fuglevannet blir det om lag 25 km. På hytta er det ingen, men så snart jeg har fyrt opp kommer det to spreke damer i 60-årene. Når jeg tilbyr meg å ta ei overkøye, vanker det rødvin som takk. Hytta er liten og ganske dårlig vedlikehold, men ovnen er god og veden tørr. Damene skulle egentlig vært 4 stykker, ikke 2, og jeg er glad for at de har to på sykelista. Noen dager er det sånn. Da er det helt greit å vite at det er ei seng og en vedovn i sikte. På vei mot Argalad. Det blir en våt tur fra Balvasshytta til Argalad. Det er kun 12 km, men jeg har lenge hatt lyst til å overnatte på Argalad, ei hytte med mer enn 100 års historie i veggene. Jeg lufter sluken i et par kulper nedover elva, men det blir med forsøket. Skydekket ligger helt nede i dalen, og jeg blir søkkvåt. Bruker ikke regntøy, men en fjellduk som poncho. Den dekker ned til over knærne, det fungerer ganske bra når det regner på høyfjellet, men når det er mye vegetasjon blir det veldig vått nedenfor knærne og i støvlene. Det spiller ingen rolle når man kan ta ettermiddagen på den gamle Argaladhytta, som virkelig er ei hytte med sjel. Når jeg får varmen i veggene og strukket ut kroppen på den brede senga i det eneste rommet, kjenner jeg slektskapet med alle som har overnattet her siden den ble bygget som jaktbu for over 100 år siden. Jeg går en kveldstur og fisker litt i elva, Skaiti. Støvlene er fremdeles våte, så det blir en resultatløs fisketur i crocks. Argaladhytta, en av de koseligste i hele DNT-hyttenettet. Neste dag er været bedre, og jeg tar lunsjpause på Trygvebu med kurs ned mot Junkerdalen. På kartet ser det ut som det går en gammel vei langs Skaiti ned i dalen. Jeg følger den, det blir ikke et opplegg uten risiko. Veien er skylt bort av elva flere steder, og med løs grus er det mange steder nærmest uframkommelig. Store steiner har rast ned fjellsida mange steder, og jeg er glad når jeg kommer meg ned til Junkerdalen turistsenter uten å ha falt i elva eller fått ei helle i hodet. Der slår jeg av en prat med en bodøværing i ei hytte, og han kvitterer med å servere kaffe og nystekt gjærbakst. Det smaker nydelig, og det blir en tung tur opp lia på andre siden, i retning Viskasvannet. Det er lenge siden veien langs Skaiti ned i Junkerdalen kunne kalles en vei. Mye tørr furu på vei opp på fjellet mellom Junkedalen og Lønsdal, så jeg bærer med litt ved til kveldsbålet. Etter en del netter under tak er det godt med ei natt ute igjen. Det er kuldegrader, men med fyr på bålet og utsikt mot Saltfjellet og andre fine nordlandstopper, blir det en fin kveld oppe ved Langvannet. På Lønsdal skal jeg møte en kompis som blir med de siste dagene på Saltfjellet. Før jeg kommer så langt legger jeg inn et par timer med fiske og avslapping ved Vestre Viskisvatnet, men jeg er ikke godvenner med fjellfisken for tida. Sånn er det, på Finnmarksvidda kunne jeg spist fersk fisk tre ganger om dagen, her hadde det virkelig smakt med avveksling til havregrøt og Toro-mat. Det virker som godværet stabiliserer seg, det er kaldt og skikkelig klarvær, med fantastisk fine høstfarger. God kveld ved Langvannet sør for Tjørnfjellet. Det er høst. Utsikt fra teltet ved Langvatnet 8. september. Skulle gjerne våknet her hver dag. Den siste uka av turen blir det godvær i nydelige omgivelser på Saltfjellet. Børge dukker opp som avtalt på Lønsdal, han har med en ivrig Boardercollie og mye god mat, og det blir ei skikkelig sjarmøretappe fra Lønsdal til Virvasshytta. Vi fyller et par panner med småørret fra Bjøllåvassdraget og har området for oss selv. Det er overraskende, i og med at rypejakta er begynt. Vi ser kun noen få jegere og hører kun et par skudd. Krukkistua er et flott sted, vi tar ei natt i den eldste hytta her, opprinnelig bygget i forbindelse med den nedlagte telegraflinja. Nedover langs Bjøllåa er det mange rester fra den gamle forbindelsen mellom nord og sør, den gang morsesignalene tikket over Saltfjellet. Godt selskap ved Lønstindvatnet. Vi så ikke et eneste vak, til tross for masse insekter. Har en mistanke om at man skal fiske lenge i Lønstindvatnet før det biter. På vei ned mot Bjøllåvassdraget. Saltfjellet i høstdrakt og godvær slår det meste. Krukkistua (DNT) Fortidens telegrafhistorie nedover Bjøllåvassdraget. Raufjellkoia (Rana turlag). Strengt tatt ment for dagsbesøk og som nødbu, men det ble fristende å overnatte. Etter å ha sponset de nordnorske turlagene med en del kroner gjennom sommeren, kjenner jeg at jeg ikke har dårlig samvittighet for det. Virvatnet, her ender turen. Det er godt med selskap på de siste dagene av en lang tur. Jeg merker at hjernen har begynt å omstille seg til en annen tilværelse, og at jeg ikke lever like sterkt i nuet som jeg har gjort de siste to månedene. Med høstfjellet fra sin aller beste side og godt selskap er det likevel ikke vanskelig å nyte de siste dagene. Vi overnatter på Raufjellkoia, plassert presis på Polarsirkelen. Bolnastua tilbyr nærmest hotellstandard natta etter, og den femtende september avslutter vi turen, etter å ha overnattet siste natta på Virvasshytta. Derfra går vi ut til bilvei og får skyss til Mo. Det er 63 dager og rundt 900 kilometer siden jeg startet på Finnmarksvidda. Jeg har krysset Finnmarksvidda, gått gjennom Reisadalen, hatt et par dager i finske fjell før jeg kom ut til Helligskogen og indre Troms, gjennom Narviksfjellene og Sarek, Padjelanta, Sulitjelma, Junkerdalen og til sist Saltfjellet. Flott natur og opplevelser, artige bekjentskaper, tid til refleksjon og stillhet, nærkontakt med både dyr og natur, villig fisk, små og store utfordringer. Langtur på Nordkalotten har bydd på det meste, og når jeg går på toget i Mo og setter kursen sørover, er jeg både litt lei for at det er over og samtidig superfornøyd med hvordan turen er blitt. Nå er det et halvt år siden jeg kom hjem, og jeg har begynt å se på kartene fra Polarsirkelen og ned til Østlandet. Det blir en annen historie, og den kommer ikke dette året. Men kanskje neste år.

Ikke en riktig turrapport, men likevel på tur. Påsken på Blåfjellenden, sammen med arvinger og barnebarn. Det er alltid kjekt å se hytta dukke opp. Endelig framme – til en tom og kald hytte. Forresten, ikke helt tom. Det var sekker og esker i hauger, både i skuten og inne i hytta. Dette var dopapir, sengetøy, mugger, fyrstikker, salt/pepper, havregryn, nye spill - til underholdning for gjestene, og mye mer. Alt som trengs, eller muligens trengs, for å holde hytta i fin stand, og for at gjestene skal finne det de forventer å finne… Det er bare denne ene gangen i året det er mulig å få med «greier», så her gjelder det å ta med det meste. Alt dette ventet på oss som passer på hytta. Nå var det ikke bare arbeid som ventet oss denne påsken. Min datter hadde også bedt om å få bli med på påsketuren dette året. Nå er det dessverre ikke like enkelt for jentungen å komme seg inn på ski, så vi fikk ordnet oss med transport. De ville komme dagen etter oss, og bli noen dager. Det gledet vi oss til, både bestyrerinnen og jeg. Men først måtte det gjøres en jobb – med å få på plass alt det som lå i esker og sekker. Det er egentlig greit at det ikke var andre på hytta, for sånn opp-pakking betyr et syndig rot. Til alt er på plass. Mandagsmorgen ble det som vanlig frokost – denne gangen med oss ventende på «gjengen» som skulle komme tidlig. Og «gjengen» kom. Med liv og ståk i stua. Ungene for opp og ned – ut og inn. Det ble helst litt uvant leven. Det ble noen skikkelig hyggelige dager. Det er virkelig kjekt å spise frokost med familien – å ha god tid til det meste. Middager i fellesskap rund bordet, Lunch på samme måten. Det er mange, skikkelig mange, år siden jeg har spilt sjakk, men det var kjekt å få tatt i bruk det virkelig fine sjakkspillet som kom opp med varene. Kveldene, etter at de minste var kommet i seng, ble tilbrakt med gammeldags «underholdning – kunnskapsspørsmål. Nå dro voksne barn og barnebarn tidligere enn oss. Vi merket godt at det ble stille, og litt ensomt i hytta. Det ville gå et par dager før vi skulle spenne skien på oss for å ta fatt på hjemveien. Til torsdag hadde det bare vært 4 jenter innom – utenom oss. Til den tradisjonelle komlemiddagen på skjærtorsdag fikk vi besøk av tre ungdommer. Gamle kjente, de hadde spist komler hos oss før. På fredag kom det et par og to gutter. De fikk også servert komler. Restene gikk til dodraugen… I løpet av påsken fikk vi lagt på sengetøyet. Det er nærmere 50 sett å få på plass. Jeg kan garantere at de som ordner hotellrom ikke har en fysisk lett jobb. Natt til lørdag blåste det. Litt mindre på morgenen. Heldigvis uten nedbør, men da værmeldingen varslet stiv kuling utover dagen var det noen som fikk farten opp. Det ble kjapt vasket og ordnet. Rundt 10 var vi klar til å gå.

Om jeg lykke bedre nå med denne beskrivelse håper jeg på. Likevel: Ovnen er stadig i utvikling. Som den observante leser vil se er det ikke helt samsvar mellom antall luftehull på sideplate 1`s tegning og foto. Det holder med antall hull som vist på tegningen. Men dette bestemmer du selv. Jeg har pr i dag ovner som følger fotoene og ovner som er lik tegningene. Begge varianter fungerer like godt. Men for gramjegeren er det litt vekt å spare ved å bore flere huller Jeg har også gått vekk i fra å bore 8 mm luftehull på brenneplatens vinger og de nedre hullene på sideplatene. I stedet borer jeg alle med 6 mm bor. Eneste 8 mm hull er da senterhullet på brennerplaten, slik at Trangia gassbrenner kan monteres der. Tom`s Wood Stove MK 2 i sitt rette element. Skrueløs og sammenleggbar. Klargjøring og sammenpakking skjer kun på et par ti talls sekunder. Vekt ca 155 gr avhengig av blikktykkelsen som i hovedsak er på 0,4 mm Mål oppslått : Lengde: 140. Bredde innvendig: 100. Høyde. For å kunne slås sammen må nødvendigvis endestykke 1 bli litt bredere øverst enn endestykke 2 Ovnen er blitt brukt i skogsterreng og på Hardangervidda, og har vært førstevalget i 90% av tilfellene. Jeg har utført mer enn 30 oppkok, i tillegg til lange tider med kosebrenning. Ovnen er også tilrettelagt for Trangia gassbrenner. Monteres i senterhullet som har diameteren 8mm Ovnen kan også lett brukes med en såkalt "Cola Box stove", og den kan også brukes inne i teltet til å fyre telys. Omm vinteren setter jeg ovnen på lokk, eller spade. Stekepanne, kaserolle man også brukes. I den snøfrie sesongen finner jeg alltid en stein som den plasseres på. Dermed hindrer jeg at det begynner å brenne på bakken, og jeg slipper å lage bålavtrykk. Sikkerhet: Skru alltid arbeidsstykkene fast til en trebit før boring. Bruk nødvendig øyevern ------------------------------------------------------------------------------------------------- Her vises "tomspannet". Om spannet ikke er helt tom, må så mye som mulig maling fjernes manuelt. Bruk gjerne skrape, sagflis og White spirit Til slutt - om nødvendig brenn ut restene. Å brenner er egentlig en fordel. Da fjernes spennet i blikket, og det er lettere å arbeide med. Verktøy som er nødvendig. Wisegrep (låsbar tang), Bor: 3, 6, 8 mm. saks, syl, hammer trekloss og lim. Jeg bruker kontaktlim på sprayboks. Poptang og nagler, eller 3 mm Skrue og mutter. Popnagler/skruer må være av stål. Aluminium brenner opp. Bøying/knekking. En plateknekker er selvfølgelig det beste, men jeg har ikke det slik at jeg bruker skrustikka. Siden kjeften er for smal har bruker jeg to stk vinkeljern som forlengere. Bøy og lag en 90 grader vha hammeren, Ta stykket ut av skrustikken og fullfør bøyingen (180 grader) Når jeg skal bore bruker jeg et Wisegrep (låsetang) for å holde delene sammen. Før boring slår jeg hull i kryssene vha en syl. Dermed blir det lettere å bore. Sett også en lektebit som forsterkning når du borer, slik at delene ikke bøyer seg ned. _________________________________________________ Og slik ser produktet ut da jeg fant en rimelig ren tomboks som jeg lagde denne ovnen av. Men etter en fyring er alle spor etter Jotun borte. På sideveggen kan du se rutemønstret Og klar for transport Klipp til og lim fast tegningen. Klipp til litt større en hva tegningen viser. Slå 4 hull og skru fast emnet. Vha syl og hammer slåes det styrespor for boringen -------------------------- Under er brenneplaten ferdig boret og bøyd. På tegningen er det markert XXX på side og ende vingene. Dette er 5mm forsterkninger. Etter at forsterkningene er utført, skal sidevingene bøyes 90 grader opp, og endevingene skal bøyes 90 grader ned. De nedbøyde endevingene sørger for at ovnen kommer litt opp fra underlaget, slik at trekken blir bedre. Samtidig fungerer de også som en stopper for endestykkene - at de ikke kommer lengre opp enn 90 grader. Utfør all boring før bøying/knekking. Alle hullene er boret med 6 mm bor (På tegningen er det også angitt noen 8 mm hull. Dette har jeg gått bort fra) Merk at senterhullet har diameteren 8mm slik at Trangia gassbrenner kan monteres. Gassbrenneren leveres uten mutter. Trangia har sikkert en mutter, men jeg "truet" en 8 mm mutter på. te -------------------- Endestykkene lages iht tegningene. Etter at forsterkningene er gjort, klipp av øverst på 90 graderen ca 2 mm slik endeplatene og sideplatene flukter Utfør all boring og klipping før bøying. Boring på endeplatene er kun et 3 mm hull slik at endestykkene kan "poppes" fast til brenneplaten. Når endeplatene skal poppes på, låses eneplatene fast til endevingene på brenneplaten vha Wisegrepet og trestykket plassere som vist på bildet. Utfør prosessen mens endeplatene står i 90 grader. Endestykke 1 skal ha et fåtall luftehull. (Det sammen har også sideplate 2) tanken er at disse sidene settes opp mot vinden. Endeplate 2. Eneste boring er 3mm hull på sidene nederst. "Poppehull". Klipping av ilegget: Bor et 8 mm hull i midten av ilegget slik at det blir lettere å klippe. Merk at bredden nederst skal flukte med brennerflaten, men for at ovnen skal slåes sammen, må platen være 105 mm øverst. Etter at du har montert endestykke 1 fell det ned. Bøy/knekk en 90 grader på endestykke 2 og kontroller at bredden øverst blir korrekt SIDEPLATENE. Sideplatene er løse, og plasseres under transport inne i ovnen. Sideplatene har 2 lepper som tres på endestykkene. Sideplatene skal monteres på utsiden, mens nedre del bøyes lett slik at de går på innsiden av brenneplates vinger. Sideplatene har en forsterkning øverst. Justering av målene kan være nødvendig for å lette monteringen og når sideplatene skal legges "innvendig" når ovnen er i transportmodus Sideplate 1 har et sideilegg og flere luftehull enn sideplate 2. Om du vil benytte 8 mm bor på de nedre luftehullene er valgfritt. Jeg bruker bare 6 mm Justeringer: Sideplatenes lengde, Avhengig av popnaglenes lengde kan det være nødvendig å justere litt på sideplatenes lengde. Det kan også være nødvendig å justere "utklippet" i bunnen slik at sideplatene er lettere å få på plass ved montering. Det er ikke helt samsvar mellom luftehullene på fotografiet og tegningen. Det er mindre antall luftehull på tegningen av sideplate 1 og fotografiet. på i dag er det nok luftehull som vist på tegningen. Men ønskes det mer trekk kan antallet økes.. Om det er lite ved å finne er kan du montere inn en Trangia gassbrenner) Eller en "Penny can Stove. Jeg foretrekker å lage den med lukket lokk, med innervegg. Du finner fremgangsmåten på Youtube. Søk på "penny can stove . Klargjøring av bruk. 1. Fyll på nødvendig mengde rødsprit via påfyllingshullene på toppen. 20 ml rødprit er nok for å koke opp 2 dl vann 2.. Sett inn syltetøylokket og hell litt rødsprit oppi. Sett på ovnen, og legg en mynt ( f eks 2 cent euro) uten hull over påfyllingshullene. Dermed hindre flammer å komme opp fyllehullene. 3. Tenn på rødspriten i syltetøylokket. Eter et par sekunder antennes spriten i beholderen, og kjelen kan settes over. 4 Skal du bruke PCS uten ovn kan du f eks bruke en bønneboks som kjele og sette den direkte på toppen, etter å ha ventet til flammene har roet seg ------------------------------------------- Og så er det bare å vente litt til så er kaffen klar.

Dro med meg to kolleger til Sjusjøen etter jobb i dag. Var "noen" færre der i dag enn i påsken.. Finfine løyper, nydelig vær og nesten hele plassen for oss selv! Veldig fin avslutning på arbeidsuka og start på helga.

Etter og ha fulgt denne tråden og de erfaringene som er delt her på forumet, kjøpte jeg i dag ny sekk, Helsport Lifjell 45 liter, Etter en prøvepakking, er totalvekten 8,4 kg. Alt er med for 2 - 3 dager overnatting nord på Hardangervidda. Alt fikk plass i sekken, ingen ting henger på utsiden. Noen nyinvesteringer ble det. Tror ikke det kunne blitt plass hvis jeg ikke hadde kjøpt dun pose. Nytt liggeunderlag og nytt telt ble det også, Helsport Ringstind light 1. Da jeg bar barnebarnet med bæremeis i nordmarka i fjor høst, fikk jeg en påminnelse om at årene har gått og 20 kg på ryggen over lengre tid, no way. Takk til dere alle som har delt den kunnskapen dere har. Så minner jeg om Blueskonserten på Finse 1-3 juli.

Nå slipper jeg unna mange av de følelsene der, siden jeg verken spiser dyr eller bruker animalske produkter på kroppen (så vidt jeg vet ) Når det er sagt så er jeg ikke fanatiker og forstår at mennesker fremdeles spiser døde vesener og mener at man også bør ha deler fra disse på kroppen. Jeg skaper heller ikke ballade o. Jeg skulle komme i et selskap der det kun serveres kjøtt. For meg også er det viktigst hvordan det vesenet har hatt det når det levde og hvordan det ble avlivet.

Kjøpt meg et Helsport fjellheimen superlight 3. Fikk en god pris på Villmarksmessen og er stråååålende fornøyd Det blir noe annet et Nordmarka 2 hvor man knapt kan gjespe uten å kræsje å taket!

Ikke video av meg som tømmer kremboksen i kjeften altså?

Hei Egen trang til oversikt for å hindre impulskjøp kan deles med andre. Under følger oppsett over de lette sekkene jeg har funnet, og med hjelp av @7homas, @LightDan, satt inn i system. Kravene er i utgangspunktet at de skal være på mellom 45 og 65 liter, og under 1,5 kilo. Om noen kjenner til andre sekker som bør være med, tas alle detaljerte forslag imot med takk!

Flott beskrivelse Tom. Har fått tak i 0,7 mm rustfritt fra en blikkenslager jeg kjenner og er i gang. Har tilgang til plateknekker så ser frem til å kose meg med dette. Blir nok noe tyngre en med malerspann. Ser at du har variert litt med hesyn til hullmønsteret så det er tydelig at du stadig utvikler ovnen. Skal legge ut bilder når den er ferdig.

Vanligvis er betyr null ingen ting, men i dette tilfellet gjør det nok det. Skal gå inn og rette det opp med en gang. Godt du var fornøyd med beskrivelsen. For jeg var meget misfornøyd med forrige utgave, så er du fornøyd er jeg det. Men hovedgrunnen til at jeg har forsøkte meg enda en gang er ønsket om å inspirerer andre til både å lage og oppleve hvor mye enklere matlagingen er blitt - enn på bål. Og så sparer jeg en del vekt også. Og så, enda en gang, har jeg hatt utrolig mye moro underveis, og lager stadig noen nye.

Utstillerliste her: https://www.messe.no/no/Villmark/Utstillerliste/ Jeg var der i går, mye jakt- og fiskerelatert (men det er innafor hos meg da :P) men de har laget en egen hall for friluftsliv hvor Anton Sport, Oslo Sportslager, Villmarksbutikken, Helsport og endel andre har stand. Var da alltids noe å kikke på, selv om jeg kom ut med økonomien i omtrent samme stand som da jeg gikk inn.

"Mindre utviklede mennesker", "velutviklede mennesker"... Det er vanskelig å skjønne logikken din omkring dyrevelferd, når du har et sånt menneskesyn! Visst kan man se seg kvalm på filmer fra animal freedom fighters og andre grupper om man har lyst til det. Jeg velger heller å kjøpe både mat og klær fra produsenter som opptrer på best mulig måte.

Beklager, men jeg kan ikke dy meg: Hvordan ser egentlig en rektalformet seng ut..?

Hediggrisen som har plateknekker. Hurtigere og penere.

Kjøpte i dag Helsport Lifjell ryggsekk 45 liter. Sekken skal brukes til lettere fotturer nord på Hardangervidda. Har prøvepakket. Totalvekt 8,4 kg med alt jeg trenger for 2-3 overnattinger i Helsport Ringstind light 1. Alt fikk plass i sekken. Flott sekk, mange smarte detaljer virker solid. Anbefales

Selv om du garantert er en mer dreven gjør-det-selver enn det jeg er, så gjenkjenner jeg definitivt gleden din med å lage ting selv - eller ved det å tilpasse ting sånn at de blir unike i å tilfredstille egne behov. Noen vil sikkert kalle det bortkastet tid (man kan jo kjøpe så å si alt ferdig), andre vil se på det som lærerik morotid. Og jo mer man har laget og jo flere triks man har lært, jo bedre står man rustet den dagen man er pokka nødt til å improvisere løsninger i villmarka Sånn sett kjøper jeg for mye ferdiggreier nå....

Har kjøpt ny isfiskedings, som ser ut som verdens korteste fiskestang. Den var kul. Nå drar jeg for å finne noen som kan putte ihop disse herlighetene av snøre og desslike, for det kunne verken jeg eller jenta i butikken (som dog hadde ringt en venn siden hun ikke kunne, men det hjalp lite). "Har kunnet" duger ikke her, ingen sjøørret skal slippe unna. (Ikke at jeg tror det biter noen på, men det KAN jo være.)

Jeg synes beskrivelsen var flott! Både tekst, tegninger og bilder gjør susen - dette kunne jeg nok fått til ja Men ingeniøren i meg stusset over denne formuleringen: Det må da være en tyrkleif? Det tilsvarer at man kan koke opp 100 liter vann på en 1-liters rødspritflaske. (Gjorde noen kjappe termodynamiske overslagsberegninger nettopp, der resultatet tilsier at sannsynligheten for tyrkleif er høy, med mindre vannet har høy temperatur allerede i det man fyrer opp spriten )

Akkurat dette temaet tror jeg man aldri kan bli enige om. Det aller viktigste er at nettopp den som skal bruke produktet er fornøyd og føler verdien. Selv har jeg nok alltid betalt mer for ting jeg bruker enn hva som sikkert hadde vært nødvendig, men jeg har alltid hatt en god kvalitetsfølelse med det jeg velger. Opplevd kvalitet er ofte mer verdifull enn den reelle kvalitetsforskjellen mellom to produkter. Dette ser man ofte og diskuteres flittig når det gjelder bil/motorsykkel for eksempel.

Får mange Hillebergtelt om man velger Fiat Grønmo istedet for Porsche

Ikke alle skjønner hvorfor man skal betale flere millioner for en Porsche heller, når man får en brukbar bil for 50.000,-

Hehe Jeg ser hvor du vil og jeg er enig i siste avsnittet ditt. Jeg kan avmystifisere utsagnene du har hengt deg opp i; "mindre utviklede mennesker" og "velutviklede mennesker". Med dette mener jeg at man i et moderne og utviklet samfunn der opplysning står som et viktig punkt, så mener jeg at svært mye av både klesproduksjon og matproduksjon ikke er nødvendig. Jeg er sikker på at med opplysning og opplæring om matproduksjon og hygiene så vil de fleste forstå at man ikke trenger og brenne en hund levende for at maten skal være velsmakende. Man vil også forstå at å flå en rev levende ikke er nødvendig for å kunne kle seg varmt eller vakkert. Dessuten er samfunnet i verden og for så vidt også vårt eget myntet på en stor andel av at vi misliker kognitiv dissonans. Blir man avhengig av en sak ( eller innbiller seg at man er det ) så vil man naturlig nok kjempe for alt som har med denne saken og gjøre. Dette til tross for at vi for eksempel innerst inne vet eller tror at det ikke er riktig. Dette fordi man misliker dissonans. Så jeg står inne for at mange av klodens mennesker trenger mer opplysning og skolegang for at verden skal utvikles til et bedre sted å være, både for mennesker og dyr. Om du vil stille spørsmålstegn ved dette menneskesynet som negativt, så gjerne for meg

Klarer selv ikke å spise min beste venn. Mine egne ponnier har jeg avstått fra å følge den siste reise. Det blir for nært. Men hester jeg har kjent har jeg kunne spise fordi jeg vet hvor godt liv de har hatt (forresten oppfordrer jeg folk til å spise hestekjøtt). Det er viktigere å vite at dyret har hatt et godt liv før det ender sine dager på en tallerken eller på en hette, enn å lukke øya og håpe på det beste for egen egoisme skyld. Jeg skulle forresten gjerne vært mye mer etisk i min hverdag enn det jeg er. Men jeg prøver. Beste var da jeg bodde med en elgjeger og jeg hadde selv sett dyrene bli skutt. Det kjøttet var ok.

Etter en sommer med en del gnagsårplager fant jeg gnagsårsokker på apoteket som funket som gull. Slutt på tape, plaster eller stifter med gli. Tynne Neoprensokker er også digg om man skal vandre litt i fuktige trakter. Lukter ikke så godt etter en uke da men heller det enn gnagsår:)

Hjertelig takk for fine turrapporter

Da ble det kjøp i går! De hadde faktisk noen modeller liggende til en god pris. Jeg er nå en stolt eier av et fjellheimen superlight 3 :):):) Nesten alle Helsportteltene var slått opp, tips til de som vil se på og ta på

@opas og @elgen det er akkurat det. Det er så ekstremt grusomt det som skjer der ute. I store deler av verden mener mennesker at dyr ikke har noen sjel. Ergo ville jeg faktisk tenkt at pels du har sett livet til vil føles bedre. Du vet dyret har levd et godt liv. Mye av pelsen (uansett type) som selges i dag er jo faktisk fra hunder fra Kina og Øst-Europa. Fra dyr som har lidd. De selger denne pelsen som fuskepels også, fordi det er billigere å produsere ekte pels enn fuskepels. Spesielt mtp at dyrene ofte er stjålet også. Jeg skjønner veldig godt følelsen av nærheten til dyret. At det kan føles tungt å flå sin bestevenn. Men på den andre siden så er der jo også i respekt for dyret og alle andre dyr. Jeg har jo selv levd med dyr rundt meg hele livet og de betyr jo alt for meg. Allikevel har jeg spist kjøttet til en hest jeg red i flere år. Han smakte fortreffelig.

Tak for en serie fantastiske tur beskrivelser, glæder mig til jeg får sommerferie og kommer nordpå igen.

Prøvde en test med "billigfilten" sammen med kattemat- og tomatpurèboksene, med filtstrimmel tilskjært som 180 x 37 mm, og med påfyll av 25 ml rødsprit. Mini Trangiakjelen fylte jeg med 0,5 ltr vann fra springen (lot det renne lenge for å få det skikkelig kaldt, tipper 8-10°C). Med 25 ml rødsprit i brenneren var faktisk ikke veken helt gjennomvætet, så jeg plundret litt med å få den ordentlig i gang, har derfor trukket fra et halvt minutt fra første lighter-gnist Tid til kjelen begynte å suse 5:00. Tid til fosskoking 6:20. Tid til praktisk talt slukket: 9:30. Forbruk og effektivitet er altså omtrent som den dyrere filten , men den virker å være bittelitt tregere å få full fyr på hele vekekanten. Legger man til en 2-3 ml rødsprit ekstra, så er det nok bortimot null problem - og da bør man passere 10 min brenntid med god margin.

Det burde også nevnes at jeg ikke kan tenke meg at noen kommer til å kjøpe Burn Zero mango crush på grunn av smaken...

For de som er interessert i å gå Den Lykiske Veien / Likya Yolu / The Lycian Way har jeg og skrevet ned noe nyttig informasjon jeg håper vil kunne være til hjelp. The Lycian Way: Nyttig Informasjon De lykiske fjellene sett fra Antalya, man kommer ned fra ruten over passet som ligger til høyre for den distinkte toppen til høyre i bildet.

Handskar, Norheim, på G-max. 199 NOK. En snabb kontroll visar att dom håller minst lika bra kvalitet i tyg och sömmar som "fina" märken. Lätta, smidiga, sitter bra. Dessa blir favoriter. Färgen är "ljust röd", eller mörk rosa. Det finns svarta också, men svarta hanskar är inte bra. Hopplösa att hitta när man skall rota efter dom nere i ryggsäcken eller min svarta XXL-bag tillsammans med en massa andra svarta saker. Rosa/ljusröd är perfekt, syns bra.

Innlegget mitt var skrevet sent i går kveld etter en flaske vin for å provosere, og det klarte jeg Jeg skal la vær og fortsette å snakke andres valg ned, det blir for dumt. Det er jeg enig i. Men for å svare på spørsmålet ditt, så er svaret nei. Jeg forsøker og bruker produkter som ikke inneholder animalske deler. Har hverken dunjakke eller dunsovepose. Har hverken votter/hansker eller sko med lær i. Og bruker helst klær av resirkulert materiale. Hvis jeg må ha ull, forsøker jeg å finne ut hvor ullen kommer fra og at den i alle fall ikke er mulesanket.Noen fabrikanter er flinke til å opplyse om slike ting. Fjellreven for eksempel, har begynt å skrive dette om alle sine produkter. "Inneholder produkter fra animals opprinnelse; Ja/Nei" Man kan gjerne forsøke å bruke restmateriale fra matindustrien, men når det gjelder pels så er det få av oss som spiser ulv, rev eller coyote. De som i så fall gjør dette både fanger og avliver dyrene ofte på groteske måter. Dette ser man dessverre ofte også innen dun industrien, selv om noen er bedre enn andre. Litt reklame igjen til Fjellreven. Jeg forsøker, selv om det ikke er lett å være sikker. Når dette er sagt, så tenker sikkert mange; "Tror han opas at han er et bedre menneske enn andre?" Svaret er dessverre helt klart nei. Jeg er ikke et bedre menneske enn andre, men for meg selv vil jeg gjerne tenke at dette er riktig for min del. Min egen samvittighet er renere på dette punktet. Men kun for min egen del, og for de dyrene jeg tror jeg sparer, og et ønske om at flere vil gjøre det samme en gang. Når også dette er sagt, så vil jeg svare på det siste spørsmålet ditt. Svaret er også her nei. Jeg er vel aldri ute når det er kaldere enn -25. Men jeg mistenker vel at det er heller ikke majoriteten av dem som går rundt i dunjakke og pels. Når det er sagt, så kan det godt hende at en ekte pels er mer behagelig enn en fuskepels i -25 grader. Men jeg vil da spørre meg selv om denne lille ekstra komforten virkelig er verdt det, basert på hvor ofte man er ute i -25 grader. Jeg tror få med hånden på hjertet vil kunne stå inne for og svare ja. Det finnes også produkter uten dun som kan være varmere enn produktene med dun. Men igjen så går mye av grunnlaget for valget av dunprodukter på komfort, vekt og volum. Så da blir spørsmålet komfort eller samvittighet, i alle fall for min del. Men til slutt så har jeg ingen problemer med å respektere de som har et annet syn enn meg selv. Man kan respektere selv om man ikke forstår.

Vet ikke om det er så mye forskjell på ekte og fuskepels mtp ising - på profilbildet mitt har jeg ulvepels. Men ekte pels er mykere og glattere og føles varmere. Det er også mye lettere å dra ut isklumpene enn på fuskepels. Om det er verdt å bruke masse penger på ny ekte pels vet jeg ikke - men sjekk bruktbutikkene, du kan lett finne en gammel anorakk med ekte pels for langt mindre enn å kjøpe ny pels. det er lett å sy fast i jakka med god gammeldags nål og tråd.

Strandtinden, Lødingen Veldig populært toppturfjell vinterstid. Mange nedkjøringsmulighter og rutevalg oppover. Sånn sett er det flere fjell i fjellet God helg

En dagstur med hund og kamera i skikkelig rufsevær, til å være på østlandet, langs kysten ved Eftanglandet i Larvik igår. Er ikke mye som minner om vinter lenger i disse traktene, sist jeg var her gikk jeg på ski.

Tusen takk @Tor-Erik-L-77. Gøy å høre da jeg overhode ikke anser meg som noe fotograf

Bilde fra sommeren. Sannelig ikke mange månder igjen

En tidlig morgen i Trillemarka i midten av september. Våkner av orrhanenes buldring borte i fra lia, det er høstting på orremyra. Storlomens villmarksrop ljomer gjennom disen over speilblankt vann. En god måte å våkne på. Det knitrer under fjellstøvlene når jeg forlater teltet, frosten setter sitt knugende preg på omgivelsene. Frostdisen har innhyllet gammalskauen i sitt mystiske slør. Så dukker morgenens første varmende solstråler over åsene i øst. Konfrontasjon.

Drittvær er vakkert. Regn. Tåke. Sludd. Snø. Is. Som vestlending har jeg lært meg å elske det. Aursjøveien i ekte novembervær. Geiranger i november. Det er det ikke ofte man ser bilder av! Dette var en av de siste dagene før fjellveien over til Stryn stengte for vinteren. På vei oppover Romsdal, mot Bjorli. Motlys og tunge regndråper skapte en magisk scene.

En fantastisk tur til Gaustadtoppen, hvor vi reiste på fredag og overnattet i telt før vi gikk opp på lørdag. Ikke ett vindpust, og en nydelig kveld og morgen å våkne opp til IMG_3050 by Robert Råmundsen, on Flickr IMG_3062 by Robert Råmundsen, on Flickr IMG_3059 by Robert Råmundsen, on Flickr

Un tur i helga med frua. Nydelig ute når minusgradene endelig har sneket seg på. Var vel rundt -8 her oppe, og ei tyrirot holdt oss varme mens Cantarellsuppa sto og putra over rødspritbrenneren IMG_3161 by Robert Råmundsen, on Flickr

Det beste tipset jeg kan gi er mindre lys i teltet. (Etter min personlige teltbildesmak) Min erfaring er at tidlig kveld før det har blitt helt mørkt så gir 2-3 telys godt stemningslys. Utover kvelden når det mørkner blåser jeg ut ett etter ett og ender ofte med å delvis dekke til det siste lyset etter at det har blitt helt mørkt. Jeg synes telys (eller andre stearinlys) gir bedre stemningslys og at hodelykt som regel blir alt for mye og også gir mindre pen farge på lyset. Med mindre belysning teltet er det også enklere å få med mer av omgivelsene Ellers liker jeg at du har flyttet hovedmotivet vekk fra sentrum av bildet. Et godt bilde har gjrne en god komposisjon. Om bildet i tillegg forteller sin egen lille historie så er du nære på gull Her er en liten samling av noen av mine teltbilder fra Flickr i fall du lurer på ca hvilken stil jeg liker. Og så er det selvsagt helt tillatt å ha en helt annen smak enn det jeg har https://www.flickr.com/search/?user_id=45603889%40N03&sort=date-taken-desc&text=tent&view_all=1

Tja, ganske ny på photo fronten, men her er et jeg tok. 10 min fra t banen i Oslo gi gjerne kritikk lærer mest av det men ros er hyggelig det og da

Måtte ta med meg kamera og ta en liten tur på Finnskogen i går kveld ...

Tittel på filmen: Ørretfiske på Kalhovd Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 08 juli 2015 - 17:21 Hr Av: Robert Lien Kort beskrivelse: None Provided View Video

En membranjakke kan ikke kunne konkurrere med en bomullsanorakk under kalde, tørre forhold. Under slike forhold vil anorakken aldri bli særlig våt fordi den tørker kontinuerlig. Og ikke bare anorakken tørker, lag to og lag en tørker også. Dette nettopp fordi anorakken ikke er 100% vindtett. Manglende vindtetthet er derfor bare en fordel, og et av hovedpoengene ved bomullsanorakken. Å hevde at kondenseringen skjer på samme måte, eller at tørketiden er lengre under kalde forhold på vidda, er derfor en mangelfull beskrivelse av forskjellen mellom en membranjakke og en bomullsanorakk. Hvilke forhold du beskriver, er uklart. At man blir våt på ryggen når man går med ryggsekk, er dessuten mer beslektet med det å bli våt i armhulen når man går med ryggsekk, enn det er med kondensering.

Gore-tex og derimax er begge fantastiske stoff jeg har god erfaring med. Personlig mest med gore-tex. Det flotte med disse membranplaggene er vekten og at de kan fungere som "allværsjakker". De er IKKE vanntette som de liker å påstå, men om de først blir våte tørker de veldig fort. Dette gjør at jeg alltid velger dette i usikkert vær der nedbør kan komme som regn. På den negative siden puster ikke membran like godt som foreksempel bomull. I skikkelig kaldt vær mister også membranen enda større grad av pusteegenskapene. På høyfjellet om vinderen der jeg har tro på jevne minusgrader og nedbør i hovedsak som snø, er det etter min mening fortsatt ingenting som slår den gode gamle bomullsanorakken. Her har du de gamle typene, eller du kan gå for en blanding som G-1000 fra fjellreven. Med grønnlandsvoks kan du gjøre også disse plaggene mye mer vannavstøtende og fungere gjennom en reinskur eller to. Kan også enkelt velge hvilke områder av klærene du vil skal puste (ryggen, sidene) og hva som skal tåle regn..vasker ut i maskin. (voksen er i hovedsak til G-1000, men har hørt det funker bra med vanlig bomull også) Det veier mer og tørker saktere, men for min del er G-1000 blitt min sikre favoritt som ytterklær gjennom vinteren, og som bukse året rundt. På vår, sommer og høst derimot sverger jeg til gore-tex. Er helt sikkert varierende svar på hvilke folk foretrekker, dette er bare min mening ut fra mine erfaringer PS. En annen viktig side ved at man blir svett og deretter kald er i like stor grad undertøyet. Noe tettsittende som transporterer fuktigheten godt vekk fra kroppen (foreksempel netting), hjelper mye på at man ikke fryser når man så må stoppe.