Vinnerliste

Tur til Varden på solsiden av dalen. En superkort tur, men nok til å gi meg trim, frisk luft og fin utsikt

Ny hjemtur fra jobb til kokkeleringsforsøk på Skjenafjellet, der jeg 16 mars glemte spork og satte spritbrenneren sånn at vinden blåste alt over ende. Men nå skulle jo alt gå meget bedre... Sukk. Denne gangen glemte jeg kameraet, og måtte bruke det totalt tragiske kameraet på min gamle Motorola-mobil. Tok med kvistbrenneren i stedet for spritbrenneren, men tenkte å fortsette med rødsprittrikset for å få fyr på kvistene. Jeg lærte da at ved vind funket ikke det like bra, varmen fra spriten blåste bort istedet for å få fyr på veden. Etter to forsøk hadde jeg brukt opp den halvdesiliteren jeg hadde tatt med, og ovnen var like standhaftig kald. Da ble det det gode gamle trikset med tynne tørrhvite einertupper - en neve på toppen av kvistene, fyr på og etter noen minutter brant det lystig Her er vannet til Real-lapskausen, og jeg har akkurat slengt opp to terningkuttede karbonader, da håpte jeg å bli litt mer mett enn jeg vanligvis blir av Real: Etter å ha helt "karbisvannet" i posen, rørt rundt og lukket, ble det satt på mer vann - man skal da ha kaffe! De få desilitrene med kaffevann kokte på tiden det tok å finne fram mobilen, knipse et bilde og legge den tilbake igjen Så selv om alt ikke gikk på skinner denne gang heller, så ble det jo både middag og ettermiddagskaffe. Og skinner har jo uansett ikke noe på tur å gjøre

Jeg har bare vert i dette område om sommeren, men jeg kan godt se for meg at det kan bli en tøff tur hvis været blir dårlig. Når det er sagt så har jeg god erfaring med å gå på tur alene, både sommer og vinter. Hvis det er merket / kvistet løype som skulle være klar til påske, så står nok kvistingen fremdeles. Hvordan sporet er vil nok avhenge av hva slags vær det har vert i påsken og den siste uken. Mange vil sikkert være uenige med meg, men jeg vil si at hvis du har lyst til å ta denne turen alene, så skal du gjøre det. Det er bare noen punkter du bør sjekke før du bestemmer deg. - Sjekk værmeldingen for dette området og ikke gå hvis det er meldt dårlig vær, vind eller nedbør. - Ta med utstyr for en ufrivillig overnatting ute, Klær, minimum et ekstra sett utenom skallbekledning. fleece eller ull, sovepose, vindsekk eller telt, kokeutstyr og mat, og ikke glem spaden. - Ikke beregn for lange dagsetapper, 3 -5 timer burde være greit avhengig av hvor erfaren du er. Kart og kompass må du ha med og gjerne en gps. - Hver sikker på at du vet hva det innebærer å grave deg ned i snøen hvis du får problemer. Det tar flere timer å lage en brukbar snøhule for overnatting, noe kortere tid for å lage en nødbivuvakk. Ved graving av snøhule så er det en fordel om du har en regnbukse å trekke utenpå klærne. hvis det ikke er veldig kalt så blir du søkk våt av å grave snøhule. Jeg vet ikke hvor lang erfaring du har med friluftsliv, men hvis du har drevet med dette i noen år så vet du sikkert hvor grensene går for hva du klarer eller ikke klarer. Kunnskap og erfaring er mye viktigere enn muskelstyrke og kondisjon.

Fra Finnmarksvidda til Polarsirkelen, etappe 6 (siste del), fra Sulitjelma til Virvasshytta 5. september – 15. september 2015 Overnattinger: Coarvihytta (DNT Sulitjelma og omegn turlag SOT) Balvasshytta (DNT SOT) Argaladhytta (DNT Bodø og omegn turlag BOT) Langvannet (telt) Lønsstua (DNT Bodø og omegn) Lønstindvatnet (telt) Krukkistua (DNT Rana tf) Raufjellkoia (DNT Rana tf) Bolnastua (DNT Rana tf) Virvasshytta (DNT Rana tf) Coarvihytta, flying start hit med skyss fra Sulis. Det er blitt høst, og frostnettene har kommet. Frosne molter til frokost smaker utmerket, og etter litt postlogistikk i Sulitjelma, er jeg nå utstyrt med varmere sovepose og tykkere jakke, samt at postpakka også inneholdt litt god konjakk, nye fiskesluker, hodelykt og annet småtteri. Det er den 53. dagen på tur siden jeg startet fra Alta i juli, og jeg har hatt ei god natt inne på hotellet i Sulis. Ei natt er imidlertid nok, og jeg lengter etter å komme meg opp på fjellet igjen. En av hotelleierne har lovt meg skyss noen kilometer sørover, han kjører meg like godt helt frem til Coarvihytta (DNT). Den har en hyttedel, som er gammel og kjempetrivelig, og en ”forsamlingsdel” som består av et kjempedigert rom som er mer enn middels tungfyrt vinterstid (jeg har prøvd). Lokalet stammer fra gruvedriftens storhetstid, som forlengst er over, selv om et australsk selskap vurderer å starte gruvedrift igjen, med mer moderne teknologi. Det er 5. september og friluftslivets dag, så mange har reist opp på fjellet for å ligge i telt sammen med barna sine. De tøyer ikke villmarkslivet lenger enn at de bruker doene på hytta, og enkelte også kjøkkenet, så her er en del folk innom. Det er ganske trivelig, jeg får meg en hyggelig prat med folk i ulike aldre, og koser meg med saftig biffkjøtt, kokte poteter, friske grønnsaker og et par øl fra butikken i Sulis. Siden det eneste jeg har gått i dag er fra hotellet til butikken, blir det en dag med omvendt kaloriinntak av det vanlige. Fra DNT-merket sti rundt Balvannet. Gryta med gull fant jeg aldri. Ørreten i Fuglevannet ville ikke være med på land, da blir det bacon og polarbrød. Det er langt rundt Balvannet, og jeg har høstfjellet for meg selv. Skremmer noen ryper, de er lykkelig uvitende om at jegerne inntar området om 3-4 dager. Balvasshytta. Jeg rakk akkurat å fyre opp i ovnen før jeg fikk damebesøk på soverommet. Turen fra Coarvi til Balvasshytta er lang, og går rundt Balvannet på vestsida. Det finnes stor fisk i Balvannet, men den er vanskelig å få, i hvert fall fra land. Jeg har i stedet en plan om å lure en sprek ørret i Fuglevannet, som ligger et par høydemeter over Balvannet. I oset mellom de to vannene har jeg til og med kontakt med et fint eksemplar av arten, men den slipper unna. Da blir det bacon og polarbrød til lunsj. Jeg har sendt hjem primusen, men tillatt meg å rappe med en vedkubbe fra Coarvi. Den har jeg kløyvet i småpinner, og det gir akkurat nok varme til baconlunsj og nykokt kaffe ved Fuglevannet. Med nyinnkjøpt mat og litt tyngre utstyr, er nok vekta på sekken på feil side av 20-tallet, og jeg er sliten når jeg ankommer Balvasshytta utpå kvelden, inkludert turen rundt Fuglevannet blir det om lag 25 km. På hytta er det ingen, men så snart jeg har fyrt opp kommer det to spreke damer i 60-årene. Når jeg tilbyr meg å ta ei overkøye, vanker det rødvin som takk. Hytta er liten og ganske dårlig vedlikehold, men ovnen er god og veden tørr. Damene skulle egentlig vært 4 stykker, ikke 2, og jeg er glad for at de har to på sykelista. Noen dager er det sånn. Da er det helt greit å vite at det er ei seng og en vedovn i sikte. På vei mot Argalad. Det blir en våt tur fra Balvasshytta til Argalad. Det er kun 12 km, men jeg har lenge hatt lyst til å overnatte på Argalad, ei hytte med mer enn 100 års historie i veggene. Jeg lufter sluken i et par kulper nedover elva, men det blir med forsøket. Skydekket ligger helt nede i dalen, og jeg blir søkkvåt. Bruker ikke regntøy, men en fjellduk som poncho. Den dekker ned til over knærne, det fungerer ganske bra når det regner på høyfjellet, men når det er mye vegetasjon blir det veldig vått nedenfor knærne og i støvlene. Det spiller ingen rolle når man kan ta ettermiddagen på den gamle Argaladhytta, som virkelig er ei hytte med sjel. Når jeg får varmen i veggene og strukket ut kroppen på den brede senga i det eneste rommet, kjenner jeg slektskapet med alle som har overnattet her siden den ble bygget som jaktbu for over 100 år siden. Jeg går en kveldstur og fisker litt i elva, Skaiti. Støvlene er fremdeles våte, så det blir en resultatløs fisketur i crocks. Argaladhytta, en av de koseligste i hele DNT-hyttenettet. Neste dag er været bedre, og jeg tar lunsjpause på Trygvebu med kurs ned mot Junkerdalen. På kartet ser det ut som det går en gammel vei langs Skaiti ned i dalen. Jeg følger den, det blir ikke et opplegg uten risiko. Veien er skylt bort av elva flere steder, og med løs grus er det mange steder nærmest uframkommelig. Store steiner har rast ned fjellsida mange steder, og jeg er glad når jeg kommer meg ned til Junkerdalen turistsenter uten å ha falt i elva eller fått ei helle i hodet. Der slår jeg av en prat med en bodøværing i ei hytte, og han kvitterer med å servere kaffe og nystekt gjærbakst. Det smaker nydelig, og det blir en tung tur opp lia på andre siden, i retning Viskasvannet. Det er lenge siden veien langs Skaiti ned i Junkerdalen kunne kalles en vei. Mye tørr furu på vei opp på fjellet mellom Junkedalen og Lønsdal, så jeg bærer med litt ved til kveldsbålet. Etter en del netter under tak er det godt med ei natt ute igjen. Det er kuldegrader, men med fyr på bålet og utsikt mot Saltfjellet og andre fine nordlandstopper, blir det en fin kveld oppe ved Langvannet. På Lønsdal skal jeg møte en kompis som blir med de siste dagene på Saltfjellet. Før jeg kommer så langt legger jeg inn et par timer med fiske og avslapping ved Vestre Viskisvatnet, men jeg er ikke godvenner med fjellfisken for tida. Sånn er det, på Finnmarksvidda kunne jeg spist fersk fisk tre ganger om dagen, her hadde det virkelig smakt med avveksling til havregrøt og Toro-mat. Det virker som godværet stabiliserer seg, det er kaldt og skikkelig klarvær, med fantastisk fine høstfarger. God kveld ved Langvannet sør for Tjørnfjellet. Det er høst. Utsikt fra teltet ved Langvatnet 8. september. Skulle gjerne våknet her hver dag. Den siste uka av turen blir det godvær i nydelige omgivelser på Saltfjellet. Børge dukker opp som avtalt på Lønsdal, han har med en ivrig Boardercollie og mye god mat, og det blir ei skikkelig sjarmøretappe fra Lønsdal til Virvasshytta. Vi fyller et par panner med småørret fra Bjøllåvassdraget og har området for oss selv. Det er overraskende, i og med at rypejakta er begynt. Vi ser kun noen få jegere og hører kun et par skudd. Krukkistua er et flott sted, vi tar ei natt i den eldste hytta her, opprinnelig bygget i forbindelse med den nedlagte telegraflinja. Nedover langs Bjøllåa er det mange rester fra den gamle forbindelsen mellom nord og sør, den gang morsesignalene tikket over Saltfjellet. Godt selskap ved Lønstindvatnet. Vi så ikke et eneste vak, til tross for masse insekter. Har en mistanke om at man skal fiske lenge i Lønstindvatnet før det biter. På vei ned mot Bjøllåvassdraget. Saltfjellet i høstdrakt og godvær slår det meste. Krukkistua (DNT) Fortidens telegrafhistorie nedover Bjøllåvassdraget. Raufjellkoia (Rana turlag). Strengt tatt ment for dagsbesøk og som nødbu, men det ble fristende å overnatte. Etter å ha sponset de nordnorske turlagene med en del kroner gjennom sommeren, kjenner jeg at jeg ikke har dårlig samvittighet for det. Virvatnet, her ender turen. Det er godt med selskap på de siste dagene av en lang tur. Jeg merker at hjernen har begynt å omstille seg til en annen tilværelse, og at jeg ikke lever like sterkt i nuet som jeg har gjort de siste to månedene. Med høstfjellet fra sin aller beste side og godt selskap er det likevel ikke vanskelig å nyte de siste dagene. Vi overnatter på Raufjellkoia, plassert presis på Polarsirkelen. Bolnastua tilbyr nærmest hotellstandard natta etter, og den femtende september avslutter vi turen, etter å ha overnattet siste natta på Virvasshytta. Derfra går vi ut til bilvei og får skyss til Mo. Det er 63 dager og rundt 900 kilometer siden jeg startet på Finnmarksvidda. Jeg har krysset Finnmarksvidda, gått gjennom Reisadalen, hatt et par dager i finske fjell før jeg kom ut til Helligskogen og indre Troms, gjennom Narviksfjellene og Sarek, Padjelanta, Sulitjelma, Junkerdalen og til sist Saltfjellet. Flott natur og opplevelser, artige bekjentskaper, tid til refleksjon og stillhet, nærkontakt med både dyr og natur, villig fisk, små og store utfordringer. Langtur på Nordkalotten har bydd på det meste, og når jeg går på toget i Mo og setter kursen sørover, er jeg både litt lei for at det er over og samtidig superfornøyd med hvordan turen er blitt. Nå er det et halvt år siden jeg kom hjem, og jeg har begynt å se på kartene fra Polarsirkelen og ned til Østlandet. Det blir en annen historie, og den kommer ikke dette året. Men kanskje neste år.

Et tips er å skru den røde stenge mutteren av å tre en o-ring på bolten/stanga som går ned til åpningen. Når du da trykker ned for å fylle vil O-ringen stenge for evt, bensin som renner opp langs stanga.

Det er merket med stikker fra Kongsvoll til Reinheim, men det er vanvittig lite snø. Jeg gikk innover der i palmehelga, og jeg måtte gå i sikksakk mellom bare flekker. Det blir derfor liten glede av skiene på den turen, og nye ski kan fort få riper man ikke ønsker.. Vet at et par stykker syklet veien inn til Snøheim her om dagen. De måtte bare bære syklene over et par snøfonner.. Tror jeg ville satset på et annet område, hvis ikke det kommer noe snø med det første..

Jeg velger meg våren. Tidlige vår. Ikke fordi årstiden er særlig turvennlig, fargerik eller frodig. Det er luktene, lydene, fuglesang og begynnende liv som gjør meg i godt humør. Veldig godt humør. Samtidig er jeg veldig heldig og priviligert som bor midt i skauen. I dag tok jeg og bikkja til venstre da vi tråkka ut av inngangsdøra. Skiene er pakket vekk, det er støvler som gjelder. Dette er fra tur nå nettopp Litt lenger bort, i vestvendt terreng, er det helt bart nå. Bakken her kommer veldig snart til å være dekket med blåveis Bikkja er også uvanlig yr og glad. Kanskje han skjønner det snart er båndtvang. Full fart gjennom skauen, Rugdetrekket har jo begynt. Det er veldig artige fugler å trene på. Spikerstand på godt trykkende fugl som kom ut til høyere for treet. Den hadde nok blitt med hjem hadde det vært høst Til og med bjerka tuller med mitt vår-yre hode

Stoff og Stil har butikk i Bergen og de har Janome-maskiner. Rådene du har fått om å gå i butikker og forhøre deg syns jeg er lurt. Snakk litt med dem! Ellers: Det finnes forum/Facebooksider med en stor mengde folk som har gode sykunnskaper om du vil få gode tips om butikker/maskiner. Selv har jeg en Singer -69modell arvet av en tante, den går som en traktor og jeg har ingen planer om å bytte den ut

Hei. Jeg bruker en linsebag som fulgte med en Sigma linse jeg kjøpe engang. Svea'en passer perfekt oppi med et tennstål eller stormlighter. Den har også en hempe som jeg har festet en carabiner i, så klipser jeg bare hele oppsettet utenpå den oppakningen jeg ønsker å bruke. Skulle det lekke så er alt i sekken relativt safe.

Jeg kjøpte en overhalt Husqvarna 2000 (6030) for noen år siden som jeg bruker på mine prosjekter. Den kan sy gjennom det meste med jeansnål og virker svært driftsikker. Er fra begynnelsen av 70-tallet tipper jeg, så da laget de solide saker:) Om du bor i Osloområdet så kan denne være verdt en nærmere titt: http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=72722706

PS. Rapport skal bli!

Det burde også nevnes at jeg ikke kan tenke meg at noen kommer til å kjøpe Burn Zero mango crush på grunn av smaken...

Min brenner er omtrent som Trangia, men veier 14 g: http://tinyurl.com/grhcotw

Ok, da har jeg vært på butikken igjen og plukket opp noen flere burker. Målinger gjort med skyvelær er følgende: Innvendig omkrets: Gourmet Gold kattematboks: 6.0cm Utvendig omkrets: Eldorado Tomatpuré (140g): 5.25cm Red Bull smal drikkeboks (250ml): 5.3cm Krem på boks (250ml): 5.75cm Burn Zero mango crush (355ml): 5.8cm Jeg tror både krem på boks og burn zero boksene er perfekte for 3mm karbonfilt og dobbelt lag med glassfiberduk. Jeg mistenker at krem på boks har tykkere vegger og kanskje er mer robust mens burn zero boksen er lettere og sannsynligvis sterk nok med bunnen i behold og forsiktig bruk. Burn Zero mango crush boksen er ikke standard bredde så kan forsvinne hvis det kun er en midlertidig stunt.

Ja, jeg kommer nok til å lære masse på min første ordentlige vintertur! Gleder meg! Jeg er veldig ydmyk når det kommer til å ferdes i naturen. Både med tanke på egen form, erfaring og ikke minst været. Mange gode råd! Tusen takk! Håper jeg klarer å nyte dette, og få en herlig mestringsfølelse etter turen.

En mulighet er å ta toget til Finse, og så bruke det som utgangspunkt for å gå dagsturer. DNT-hytta ligger like ved stasjonen. En annen mulighet er å ta bussen til Filefjell, og så gå inn til Sulebu. Det er ikke lange turen, og da har du et fint utgangspunkt for dagsturer.

Du kan helt sikkert reservere utstillingsmodell og plukke opp når messa stenger søndag.

I fjor var det ihvertfall redusert pris på utstillingsmodellene de hadde med seg

Pulken hvelver du på hodet (snur den opp ned), evt. fester skia i draget. Jeg var i området i hele påska, dog på andre siden mot kjøli, tror ikke snøen kommer til å by på problemer for deg. Husk at selv om det er meldt 8-10 m/s så kan det komme kast som er betraktelig kraftigere enn det i Sylan. men null problem. Både Storerikvollen og Nedalshytta er åpen i tilfelle.

Min erfaring fra messa er at "alle" har messetilbud. Om Helsport som produsent har vites ikke, og om de har er det ikke sikkert de har på akkurat den modellen du vil ha. Men en butikk burde absolutt kunne gi deg et tilbud. Om det erbedre nn du ville fått med litt pruting i samme butikk utenom messa er ikke sikkert, men erfaringsmessig er de litt enklere å få på gli der. De vil sikkert bære så lite som mulig med seg hjem igjen

Jeg har nettopp bestilt 1/2m2 3mm karbonfilt fra http://taylanmarine.no/om-taylan-marine-4/storre-bestillinger-og-spesialbestillinger/. Skal si ifra hvordan det har fungert når jeg har fått testet den. Det var ikke akkurat billig synes jeg, men kan sikkert sammenlignes med prisen fra ebay. Jeg har også testet Fancee Feest med tomatpuréboks i midten med glassfiberduk fra Clas Ohlson, men det ble litt i mye glassfiberduk synes jeg og den brant opp alkoholen veldig fort. Jeg oppdaget at krem på boks flasken så ut som den passet bedre så jeg kjøpte det og skal teste så snart jeg får tid.

Du sier ikke noe om du har telt og turerfaring ellers? Har du telt og ellers godt vinterutstyr og kan navigere vil jeg si det er gjennomførbart. Da har du mulighet til å slå leir om været slår seg vrangt. Er du avhengig av å nå frem til hytta og mangler vinterutstyr ellers er det ikke forsvarlig.

Støtter @Tiur3 her. Det er mange fjell/skogsområder du kan få testet utstyret ditt uten å være så eksponert som i din foreslåtte tur. Uten å vite hvor du kommer fra så finnes de helt sikkert både nord og syd for Kongsvoll.

Janome har vært veldig bra, jeg kjenner ikke til de nyere maskinene derfra. Når det gjelder bruktkjøp av overhalt maskin så fikk jeg garanti på min. Husker ikke om det var 3 eller 6 måneder. Det kan jo være verdt å spørre om dersom man velger å se etter overhalte i stedet for nye. (Og selvfølgelig sy som f... den perioden. )

Vet ikke om noen her har prøvd det på høyfjellet enda(?), men det er nok som du sier en grunn for at de har klassifisert det "Yellow label". Men mens vi venter, her ser du at det går unna for den litt mindre storesøstra Unna: Wildcamp with Hillebergs Unna and some stormy weather https://youtu.be/HX-44w7oQl4?t=425 Bivouac on top of Montcalm (3077m) with fierce winds https://www.youtube.com/watch?v=Rr7gn400MGo Hilleberg Unna with strong wind https://www.youtube.com/watch?v=Yrz6NzBsoOk

Burde vel ha sagt at de brukte maskinene jeg kjøpte var alle verkstedsoverhalte, men uten at det var noen suksess. Husqvarna Viking Classic derimot har fungert helt perfekt, selv på tykk webb. Om jeg skulle valgt om igjen ville jeg gått for den oppgraderingen som Karita nevner, Janome.

Du må ikke legge ut på tur i fjellet, uten å kunne kart og kompass! Om det er en merket løype, eller ikke, er ikke vesentlig. Ved dårlig vær/sikt, ser du ikke hverken sporet, eller merkingen. Og været skifter raskt i fjellet. Er du aleine (og uerfaren), bør du kanskje finne noe mer egnet tur for nybegynnere, så du har en rettrett mulighet.

Det er innstillinger for rygglengde, skulderstroppbredde og vinkling hoftebelte vertikalt/horisontalt (pluss bøying av alu-ryggskinne på noen modeller) i tillegg til tradisjonelle innstillinger. Enig med dørvakta at man bør ta seg tid til å stille inn riktig. Da oppdager man at dette bæresystemet fungerer godt, med vektfordeling, flytende hovedsekk/frontsekker som står i ro/ikke følger kroppens sideveisbevegelser - og det er spesielt på lengre og tyngre turer det kommer til sin rett synes jeg. Her kan du se AARN i bruk - fra en ukestur i fjor sommer: http://tiurfot.blogspot.no/2016/01/rret-on-rocks-ukestur-pa-iskald.html

Du beskriver Reinsfjell 2 SL, men den har fortelt/inngang på begge sider da

Midt mellom skiføre og gåtur i marka nå. Jeg klarte ikke å gå hele runden i skogen som ønsket på grunn av is, men det var deilig å høre snøen smelte. Og jeg plumpa ikke en eneste gang.

Vingler mellom å skrive "enig" eller "gledesdreper!" her Den som har bært med seg og brukt noen kniver på tur har nok utviklet et sett av preferanser. Så man vet hva man vil ha, hva man foretrekker og ikke. Ikke alle som befinner seg der. Men det er jo ikke bare den som er i ferd med å utvikle sine preferanser som kan ha nytte av, eller syns det er gøy å lese om, andres oppfattinger, som i en tråd som denne. Det hender jo vi slumper til å oppdage noe nytt vi også, vi som har bært med oss noen kniver på tur. Blir litt som med pakklister. Jeg vet hva jeg ønsker å ha i sekken, men syns samtidig det er gøy "å titte i andres". Se hva de bærer på, og ikke. Hva andre anbefaler - og ikke. For det hender jo at jeg slumper til å lære noe nytt jeg også. Noe jeg ikke hadde tenkt på, men nå foretrekker. Preferanser er ikke medfødt vet du, de både overtas og utvikles. (Og selv om det kan være vanskelig å lære gamle hunder nye triks, så er det vel ikke umulig heller...snakker for meg selv nå altså).

Som nevnt: Sko som passer godt, to par sokker, fettstift, alternative såler og alternativ lim på plaster er verdt å forsøke. Ellers er det beste tipset å "gå inn beina". Er føttene vant til å gå i fjellsko, tåler de betraktelig mer enn om de er vant til småsko til vanlig. Gå korte turer ofte.

Kanskje ikke et alternativ for deg, da det er litt lim på den - men tensoplast funker gull for meg - elastisk tape. sitter litt "løst" med det samme du tar den på, men etter noen timer sitter den så godt at du må dusje to ganger før du greier å rive den av... Jeg får ikke til å forebygge med sportstape, men tensoplasten er faktisk verdt pengene for min del. men svindyrt, 120kr for en liten rull.

Hvis alle fritt kunne velge støvler uansett hva de koster så er Lundhags Synkro et godt alternativ. De har en spesiell konstruksjon rundt hælen som skal holde foten fast slik at det ikke blir gnagsår. Jeg har veldig god erfaring med disse støvlene, men de har en knallhard sole og koster en arm og et øye.

Jeg får også gnagesår av disse hersens fotsengene. Ukomfortable kladunser. Tunge, harde og stive til tross for at de er fra ortopeden. Jeg er derimot veldig hulfot og får satans vondt i føttene uten såler. Så da var alternativet i mange år vonde føtter, som ikke kan brukes (da kommer man ingen vei), eller gnagesår. Jeg ga forresten opp fotsengene og fikk noe enkle saker i lær fra Medicus Plesner og livet mitt er som nytt etter dette her. Men når jeg hadde gnagsårprolemer, så byttet jeg sokker underveis, ofte (tåler ikke sportstape, så forebyggende den veien gikk ikke), og jeg har brukt talgfettstift før jeg har begynt å gå. Vet ikke om man får kjøpt de lengre, men tror ikke det er så mange år siden jeg kjøpte. Fettet sitter godt i flere timer men man bør smøre på underveis. Har jeg hatt plass, så har jeg bytta sko underveis også. Et par timer med hvert enkelt par. Det må jeg gjøre nå også, om jeg skal gå lenge, pga smerter.

jeg har snakket med ortopedikern som jeg gikk oss før og ho jeg går oss nå, begge sier at det er ganske vanlig at folk sliter med gnagsår når de bruker spesialsåler (spesielt de som går mye). Men selvfølgelig, alle er forskjellig og det kan godt hende at TS ikke får noen positiv effekt av å slutte med såler, jeg kom bare med et råd om å prøve noe som har funket for meg.

Kjøp lærstøvler, "gå dem inn" på den gamle militærmetoden, da passer de føttene dine. Bakdelen er at selv med god innsetting av fett, så holde de seg ikke vanntette i mer enn 5 - 6 timer, i regnvær. Må unngå å vasse i elver, med støvlene på. Sikker litt forskjellig hvordan folk gjør dette, en jeg benytter metoden slik. Nye støvler fyller jeg med lunket vann og lar det være i minst 2 timer. Tømmer ut vannet og går med støvlene på, til de føles tørre. Først da, setter jeg de inn med fett. Tynt fett først, så tykkere fett. Tørkes mellom hver påføring. Gjentar til læret ikke trekker mer. Så avslutter jeg med vanlig sko polish. Bruker alltid to lag med sokker. Sommertid kan en bruke tynne sokker, med en stor andel nylon i stoffet. (Ganske vanlige sokker.) Viktig at de sitter stramt på foten, da er det den indre sokken som sklir litt frem og til bake og ikke huden på foten. Men jeg er også nøye på at den ytre sokken skal sitte godt på foten, av samme årsak. Så den versla bevegelse som blir, er de hovedsakelig mellom lær og uttersokk, dernes mellom yttersokk og den glatte innersokken. Med dette prinsippet på fjellstøvler, har jeg ikke hatt gnagsår de siste 35 - 40 år. Hadde antydninger et par ganger, men da med feil innersokk. Har noen ganger harr problemer med skistøver, men i sammen heng mad mye "fiskebein og klatring, i bratte skråninger, ellers ikke . Har aldri benyttet gnagsårplaster, på forhånd. Men har det med som sikkerhet, da gitte ommstendigheter så kan jeg også få gnagsår. Er det et must med støvler med membran, ville jeg likevel fokusert på type sokker. Og sørget for at støvlene er gått en del mil med, før du legger ut på langtur. Mulig de også kan formes noe, med å fukte dem litt forsiktig og så gå dem tørre, men jeg har ikke forsøkt. Jeg bruker lærstøvler og kjenner de på godt og vondt.

Om du ikke kommer i mål med dobbel strømpe eller bedre sko kan du få mine betraktninger... Jeg har erfaring med plasterallergi... Det brukes ulik lim i ulike plastre/tape. Se om du kan prøve noen andre produsenter. Du kan teste dette på små områder i en tid før. Når dette er sagt - når du har begynt å utvikle limallergi er det fort gjort at det fortsetter og du vil reagere på flere og flere typer. Så om du vil fortsette å tape så anbefaler jeg å først smøre med et produkt som heter kerodex 71. Dette er en barrierekrem ("usynlig hanske"). For min del gjorde innsmøring av hendene i denne pr 4. time at jeg kunne jobbe med rekepelling i 6måneder, selv om jeg da hadde kontaktallergi mot reker. https://www.apotek1.no/produkter/kerodex-71-krem-100ml-803387p

mitt råd er kjøp fottøy som passer. da slipper du gnagsår.

"Gnagsårproblematikk under fotsålen og i hælområdet". Gnagsår under føttene kommer som regel av at sålene på fjellstøvlene er veldig harde og det blir trykkskader og også varmeutvikling på grunn av at foten glir frem og tilbake et par millimeter for hvert skritt. Dette er velkjent for de som har gått langt med fjellstøvler på asfalt. Jeg vil tro at en litt tykk tettvevd sokk vil hjelpe, eller en myk såle av en eller annen type. Da jeg var i militæret og vi skulle gå tremila på grus og asfalt så var det mange som brukte en tynn nylonstrømpe innerst mot foten. En sånn damestrømpe eller strømpebukse som ble klippet av i passende lengde. Jeg har ikke prøvd dette selv, men hvis denne tynne sokken holder seg i ro så høres det ut som at dette kan være en bra løsning. Lypsyl har jeg aldri hørt om brukt på denne måten, men salisyltalg er et gammelt godt middel mot gnagsår. Det smøres på før du begynner å gå for å gjøre huden myk og glatt. Jeg vet ikke om salisyltalg finnes lenger, men du kan spørre på et apotek.

Compeed har også en stift som skal forebygge gnagsår. Empirien deres er dog helt på jordet så jeg ville ikke tatt for god fisk at dette virket, men det er kanskje verdt et besøk. Et annet alternativ til sokk (og sportstape) kan være coban bandasje. Den er selvheftende og lateksfri. Selges på apoteket.

En tynn liner er ett must. Er det lang etappe som står på planen, så er det beste å teipe med Tensoplast. 100 ganger bedre enn sportsteip.

"Sålene er knallharde". Hvor har du fått tak i disse? Jeg får mine spesialtillaget på Ortopediteknikk og de er myke og fine. Om ikke Ortopditeknikk finnes på ditt hjemsted vil fastlegen din kunne henvende deg til nærmeste forretning.

Hvis du kikker på de før og etter bildene, @opas, så finner du nok at du har mistet mer enn vekt: du kan ikke lenger kalle deg konservativ

Dagens gode ting: Pakket hoftesekk med spritbrenner, titanfolieskjerm, 1 dl rødsprit, 5 dl vann, Minimalist-kjele, stor StS-kopp, kaffefilter&filterkaffe, lighter og litt ekstra klær (tilsammen 1,75 kg), la i vei opp til nærmeste utsiktspunkt, kokte vann og tok en kopp spritfyrt kaffe - lett å bære, kjapt og lett å lage, godt å drikke Dagens dårlige ting: Støvlene er utslitt, på turen nedover skled jeg og ramlet bakover på hoftesekken så lang jeg var - med forstuet finger, 3-4 sår og en bulket Minimalist-kjele og krøllet vindskjerm som resultat - nå går støvlene på dynga... Dagens hell i uhell: Sekken var for liten til å få med kameraet, så det lå igjen hjemme og slapp å få eierens 3-sifrede vekt over seg