Vinnerliste

Jeg bruker også gapahuker, men av den lette sorten: Line mellom to trær, tarp over. Etter bruk pakkes alt ned, klar til ei overnatting et annet sted. Hvorfor begynne å hugge, brekke og surre hver gang?

I en tid med ökande popularitet med friluftsliv, mycket tack vare TV-program av Lars Monsen, Alone (från USA), Bear Grylls, Ray Mears osv är det extra viktigt att erfarna friluftsmänniskor förespråkar spårlös färd. En person som skräpar ner lite grann gör liten skada, en miljon människor som regelmessigt lämnar skräp och gapahuker, eldar och annat efter sig, bryter/hugger träd och kvistar ger en lite hygglig mark att gå i. Oavsett hur lagen kan tolkas.

Da bør de lære seg å ha det gøy med å ferdes varsomt. Husk at du blir sett.

Man må først tenne forelskelsen for naturen, før man kan forvente at man respekterer den til fulle. Dermed må man nok bare akseptere noen småbål her og der, slik at barna får prøvd seg litt frem. Ikke alle foreldre, har foreldre som er friluftsinterresert

Liten tank i Svea var det noen som bemerket. Joda, sånn er det. Noterer det bare mens jeg husker det nå; at for en tid siden testa jeg hvor lange brennetid jeg fikk med full tank (nesten full da) og "full fres". Det ble i underkant av 1 time og 20 min, var -2c ute da.

En helt vanlig dag på tur. Geocaching. Øyangen, Krokskogen.

Hvis du ser den lenken jeg la ved, så er det to høyder på den løfteren. Vipper du opp den laveste bøylen så bygger den bare halvdelen.. Når man går med tung pulk så ligger man litt frempå, ikke ulikt når man går i motbakke. Jeg synes derfor det kan være greit å veksle litt for ikke å sende all kraften ned i hælen. Du trenger ikke bruke den, men tenk om du står midt på innlandsisen med sykt vonde hæler. Da hadde det vært greit å ha mulighet til å kunne avlaste hælene i en periode.. Det er snakk om 300 kroner, en helt rimelig sum i forhold til kostnaden på den turen..

jeg har fått feriepenger, og jeg tenkte at jeg skulle gå til anskaffelse av en Suunto Traverse GPS-klokke. Men jeg sparer heller de pengene, og bruker de på Fonna Sommerski eller i sparegrisen til et nytt telt som ikke har en stor spyflekk som ikke kan vaskes vekk etter den gangen jeg lånte teltet mitt til en fyr som skulle på roskilde. hvem faen trenger egentlig en GPS klokke når en har kart og kompass uansett egentlig?

Jeg kjøpte samme tralle som tronn. Den veier ca 2,5 kg med hjul. Har brukt den på tre turer nå, til og fra kollektivtransport. Når pulken balanserer riktig, fungerer det originale fjellpulken-draget fint som drag. Tralla vil ikke fungere i ulendt terreng, til det er hjulene for små og festet mellom pulk og tralle ikke fast nok. Skal du ha noe som fungerer i ulendt terreng på barmark på fjellet, så er sykkelhjul (helst bare ett) løsningen. Men det blir høyt tyngdepunkt og vanskelig å balansere pulken på sykkelhjul uten et solid, stivt og langt håndtak/drag, type trillebår. Her er hjulene i bruk på vei til t-banen og underveis på ukestur i Skarvheimen nylig. Jeg var litt usikker på hvordan draget ville like å ha tralla festet midt på, men draget holdt (uten fall). Stivt drag er en fordel så man slipper å krangle med tralla i pulken underveis.

Inget märkvärdigt att rapportera. Men jag åkte "rundan" i går kväll. Alltså skidtur sollihögda - sörsetra out 'n' return. Tillbaka gick vägen längs linjeløypa i vanlig god ordning. Bitvis lite snö, bitvis is, bitvis magiskt bra före, som det kan vara på våren. Massa regn idag, så jag vibbar att detta var sista chansen att köra den turen i går kväll. Så jag tog den. Det går troligen fortfarande att åka skidor bra i ringkollen-området näste helg för specialintresserade.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Kom over et tips til hvordan man kan lage egne tennbriketter http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2016/03/27/lag-tennbriketter-av-kongler/

Hadde nylig en 2 dagers tur til Mellomkollen Naturreservat, et område jeg har blitt veldig glad i etter at jeg oppdaget det i fjor høst. Kun et steinkast unna byen ligger noen av Nordmarkas råeste utkikkspunkter, i et område med dype kløfter, bratte åssider og små søkk. Og ikke minst mye gammelskog, både død og levende. Gjemt nede i åssidene og kløftene kan du finne gamle kjemper av noen grantrær med et langt liv bak seg, sikkert godt over 100 år og vel så det.

Kan ha noe med konstruksjon av støvlene som gjør at de enten er litt for vide eller litt for smale til deg optimalt. Standard såler som følger med sko og såler pleier ikke være all verden. Viktig at du har en støtte rundt hælen. Jeg dro i butikk og fikk støpt såler. Jeg har ikke slitt mye med beina men blir litt mør etter en stund. Med støpte såler så har jeg ikke vært plaget med ømhet heller selv om jeg tråkker en mil med over 20 kilo på ryggen. De sålene jeg har støpt har ikke gel men de fungerer supert. Har testet såler med gelpute også men synes de bygger vel mye, hvertfall i mine støvler.

Jeg har begge utgavene. 2009-utgaven ble publisert av Tun Forlag. Det er Vigmostad&Bjørke som gav ut den reviderte utgaven i 2015. Den finnes her: http://www.vigmostadbjorke.no/?isbn=978-82-529-3251-5 Litt på siden, men kan forøvrig anbefale "Fiskeguide til Hedmark" av samme forfatter. Iallefall om du, som meg, er helt blank på Hedmark.

Har du smart mobil med på tur? Da kan du spare enda flere gram http://www.kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Hele-Norge-rett-i-lomma/ Kartene fungerer offline med kun GPS påslått.

Mest sannsynlig så får du vondt pga. av foten din tråkker i en unaturlig stilling. Jeg har plagdes med føtter og rygg siden jeg var 15 år. Gikk i en periode med betennelse i hælene i over et år. Det hele endte med at jeg ble sendt til ortopedisk og fikk livslang rekvisisjon på "fotsenger". Disse fotsengene er en av støpning av foten, så lager ortopedisk verksted en kompensasjon for fotstillingen og tråkk. Jeg har ikke hatt ondt i hælene siden jeg fikk disse. Så, min erfaring tilsier at du bør sjekke ut dette skikkelig før du drar på tur. Når det var som verst til meg så klarte jeg ikke å gå. Og et var i daglig liv. Ikke ute på tung tur. uansett, håper du blir kvitt plagene dine og får en god tur.

Jeg prøvde først Gel-innlegg, funka ikke, men kun superfeet såler (som det ikke er så mye demping i) fungerer knall. Men det føttene mine..

Tusen takk for mange gode og inngående svar! Her er det mange gode tips jeg skal ta med meg. Ja jeg så for meg en slags kile eller liten hælløfter for å komme litt mer frempå slik du skriver Lompa, men ser for meg at høye hælløftere vil gjøre det litt vel ustøtt å gå..? Synes du det funker med såpass høye løftere på flatt underlag? Vi skal i all hovedsak bare gå flatt.. Gel hælinnlegg høres nydelig ut Catwoman! Var også noe sånn jeg så for meg (tenkte på skumgummi, men så for meg det bare vil klappe sammen) så gele innlegg høres genialt ut! Det skal jeg stikke å kjøpe med det samme. (Hehe ja det var den Tuvis med Alfa polar vet du.. tusen takk for det, og lykke til du også!! )

Jeg er en av dem som mener at skoens viktigste funksjon er å passe på foten. Mange støvler er for stive. Det er bedre at støvlene hjelper deg med terrenget enn at de tar over belastningen. Om anklene ikke er sterke nok så må du trene dem. De blir ikke bedre av at du erstatter styrken med støtte. Det er mindre slitsomt å gå med en lett sko med godt feste. Terrenget du nevner er det ikke dumt med såler som sitter godt på våt stein. Om de er ankelhøye eller lave er mer en smakssak med mindre man skal bære tungt. Tung bør belaster foten mer, og en stivere sko gir avlasting. Turer kan gjøres i småsko eller til og med vibram fivefingers. Jeg tror ikke moderne skoteknologi har mer å tilby enn for å skaffe seg selv penger. Hvis du skal legge pengene i noe er det som sagt passform og såle jeg mener er viktigst.

Går bra nå. Skisesongen er over for min del og det blir krykker framover nå. Fikk en ekkel vridning i kneet da jeg oppdaget et stup og måtte gjøre en unnamanøver når jeg kjørte ski. Skaden skjedde før fallet å det smalt godt i kneet. Gikk nedover med hodet først og så bare masse flakstener mens jeg falt. Tror det kunne gått værre egentlig. Indre leddbånd som ble skadet.

Midt mellom skiføre og gåtur i marka nå. Jeg klarte ikke å gå hele runden i skogen som ønsket på grunn av is, men det var deilig å høre snøen smelte. Og jeg plumpa ikke en eneste gang.

Kan denne artikkelen være til hjelp? www.friluftsliv.no/images/pdf/snsmelting.pdf fra bladet FRILUFTSLIV, VINTERSPESIAL 2011, viser jo både FFI sin "Willy" og en del andre varianter der.

Vil heller ikke kalle det der gapahuk, men beauty is in the eye of the beholder - det der var dritkult! Litt ironisk at de flatehogger, også river de sånne småbygg når de kommer over dem.

West Systems lager Epoxy West System lager kanoer og kayakker. De har 5 modeller/ str på Finn. To til kayakk og 3 til kano. http://m.finn.no/bap/forsale/search.html?q=kano+tralle+west+system&search_type=SEARCH_ID_BAP_ALL

hmm, er det slik at coleman bare produserer 553 for tiden ? Jeg ser på denne siden: http://www.coleman.com/Products/2005/backpacking-stoves og finner ikke 442 etc. For min egen del så hadde det ultimate vært en 442 på 442 gram og med samme effekt

Stort sett enig med dig här.. Untatt vad som får plats under 3x4 m pressening/tarp. Beroende på mängd utstyr och hur man sätter upp den får man plats med mellan tre och ända upp till sex personer under ett så stort tak. Men det är härlig lyx att ligga med bara hunden under en sådan och ha hur mycket plats som helst!

Tusen takk. Turbloggen til Bjarne er lest, og hentet inspirasjon fra.

Hytteliv i en uke nå og påsken 2016 kan oppsummeres på følgende vis: Grått, grått og grått. Nevnte jeg flatt lys? Skiturer har det uansett blitt, men ikke så lange og hyggelige som jeg hadde håpet på. Note to self: oppdatér signatur på bildene. Skal seff være 2016.

Med ujevne mellomrom ser jeg at det har vært aktivitet der - en presenning er kommet til eller fjernet, det har blitt laget mer ved (kun av nedfallstrær tror jeg), spikkepinner, never-/barkfjerning, det kan være rester etter mange små bålforsøk rundt omkring i området. Det er altså noen som prøver å lære bort friluftsliv der, og den intensjonen er såpass god at jeg kvier meg for å kritisere i for sterke ordelag. Jeg har ikke selv vært i fremste rekke for å bidra med dèt, for å si det slik. Men jeg kan ikke skjønne at det er helt gjennomtenkt. Hvis ungdommen lærer at friluftsliv består av finne et sted, sage opp trær, hugge veden, stable den og dekke den med presenninger - ja da er det jo ikke friluftsliv, men en form for stedfast hytteliv vi snakker om? Og om noen vil ha bakgården på hytteeiendommen sin seende ut som det der, so be it - det får være deres eget valg. Men her lærer de muligens at man kan gjøre dette i "utmarka" på tur, og deretter gå fra stedet fullt av tau og presenninger hengende - og det må jeg nesten være en smule kritisk til? Jeg håper bare at disse ungdommene etterhvert skjønner hvordan en leirplass skal se ut når de forlater den ute på tur. Ja - det blir noe ganske annet! Intensjonen her er vel å tilby hvem som helst et rimelig permanent ly, ikke å drive opplæring i friluftsliv. Diskusjonen om det er pent eller ikke har jo allerede begynt , men siden jeg for lengst har lært meg at smak og behag er bortimot nytteløst å bli enige om, så vil i hvertfall jeg hevde at det er bra at noen forsøker å bygge noe av naturlige materialer til langvarig glede for andre. Hvis mange klager, er det jo ikke til allmenn glede - og da bør det fjernes, er min mening.

Hei, ikke gått hele strekningen (ser ikke noe poeng i å gå i N-Þingeyjarsýsla, har kannskje med mine fordommer mot dem dersom jeg kommer fra S-Þingeyjarsýsla ) Men mener å jeg kjenner godt nok til at jeg kan gi noe råd. Turen som du planlegger har blitt mer populær siste år som fottur men egner seg egentlig mye bedre som som fantastisk sykkeltur, + du har litt mer sjans for å oppdage perler som ligger i nærheten av ruten. Varme kilder: På foreslått rute er ikke så mange varme kilder som egner seg for bading men Myvatn har Jarðböðin som er nydelig spa / badeplass. Varme kilder som tidligere var brukt av Myvetningar er nu alt for varme og eller er holdt hemmelig pga. miljøvern. Hvis du drar via Herdubreidalindir og Askja (øst for Skjalfandafljot) er det mulig å bade ved det nye lava Holuhraun. Problemet med denne ruten er mangel av vann hvis du er på fottur. Laugafell - litt vest for foreslått rute oppe på Sprengisandur er en av Islands beste varmekilde og der er 4 hytter der, 3 av dem fra Ferdafelag Islands (islandsk DNT) Ellers er det kun varme kildene i Landmannalaugum som man kan bade i, men vør oppmerksom for varsler dersom "swimmers itch" har tidligere vært et problem. https://en.wikipedia.org/wiki/Swimmer's_itch Kart / GPS: Desværre finner du sannsynlig ikke noe elektronisk kart uten at betale. Garmin har relativt bra kart. Landmælingar Islands (Statens Kartverk) stoppet produsering av nye kart for noen år tilbake og overser nu oppdatering av data. Anbefaler disse her http://www.ferdakort.is/index.php?option=com_frontpage&Itemid=46&lang=en Bøker: Har ikke idea om bøker på norsk eller engelsk som er relevant. Hvis du velger å gå hele veien, anbefaler jeg liten omtur via Vonarskard, som ligger øst ved Tungnafellsjøkull og du kommer ned i Nyjadal fra øst isteden fra nord. Hvis du går opp Bardardalur (nevnt etter Bardur Bjarnason fra Høyanger i Sogn og Fjordane), hann var en av de første som settet seg ned i dalen men så snart å klima og mulighetene til landbruk skulle være bedre på sørkysten. Hann valgte å ta hele familien og dyr med seg opp Bardardal, igjennom Vonarskard (Håp-skaret) og så etter Bardargata helt til Öræfi på sørkysten. Har ennå ikke møtt noen som har blitt skuffet over Vonarskard God tur

Offentlige grunneiere lar gjerne gapahuker/minikoier stå, dersom de ikke er til sjenanse for noen, eller de får klager. Flerbruk av skauen! Her er en gapahuk som ligger fint til i Østmarka, maks høyde ca 1,5 meter.

Fikk en ekkel opplevelse igår hvor jeg hadde behov for hjelp for første gang i fjellet. Føler meg rimelig priviligert i ettertid som bor i Norge hvor folk kommer å hjelper til på Påskeaften. Håper dere fremdeles får en god påske.

Et lite apropos - bilde fra dagens lille markatur: Her tror jeg intensjonene er de beste - å gi kjennskap til ungdom om hvordan man kan klare seg i friluft - og jeg vil anta at grunneier har gitt sin tillatelse. Men jeg må si at jeg synes det skorter litt på gjennomføringen, når jeg ser hvordan det ser ut der i "klasserommet". Jeg håper at leksjonen "Sporløs ferdsel" snart er på timeplanen, og at både ledere og ledete da får dette til å ligne litt mindre på en forlatt leir for hjemløse, og litt mer på et vanlig skogholt. Med litt innsats er det jo slett ikke umulig.

Fjellsjåen, Kringlesjåen og Dargesjåen er forholdsvis sikre stikk. Ellers er det bare å prøve pytter og tjern litt utenfor allfarvei.... Bjarnes turblogg har en fin turrapport her: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2012/08/hardangervidda-2012.html Tore Qvenilds "Fiskeguide for Hardangervidda" er også fin lesning før en tur på Hardangervidda. Spør på biblioteket om du ikke vil kjøpe boken. Dersom du vil kjøpe, pass på at du får nyeste utgaven, mener den kom i 2015.

Det har variert litt fra år til år hva som er på tilbud der. Vært et par ganger helsport har solgt noen restlagere av utgåtte modeller billig. Men som regel ikke stort antall så hvis det er slikt å få tak i må du nok være der fra start første dagen. Generelle messetilbud finnes men ofte ikke så stort prisavslag. Da blir ofte telt billigere i helsport sin outlet på nettsiden. Utenom helsport kan jeg ikke huske å ha sett noen som har hatt mange telt der oppe. Hvertfall min erfaring fra messa er at man må være der tidlig torsdag for å få taki restetilbud rundt omkring. Ellers enklest å prute siste timer på søndag. Da selger de gjerne ting ekstra billig for å slippe dra det tilbake. En annen løsning er å be om pris på telt som er utstilt. Da må du gjøre det tidlig og så komme hente og betale det rett før stengetid søndag. Jeg kjøpte et våpenskap til halv pris der på den måten for noen år siden.

Du kan trygt telte mer en to døgn så lenge det er langt fra folk, og ikke til nevneverdig skade eller ulempe for andre. http://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§9 En kvist til å tre auren på, noen teltplugger og litt granbar til å sitte på er helt innenfor loven, uten å måtte spørre Grunneier om tillatelse: Men om en vil krangle kan en selvsagt diskutere i uendelighet om hva som er av "liten eller ingen økonomisk verdi". En grein eller to fra en voksen gran burde være innafor. Det blir uansett et spørsmål om vurdering og skjønn, og ikke en diskusjon jeg gidder å ta.

Det er så mye rart som står i norges lover. Jeg synes Henry David Thoreau oppsummerte det bra da han skrev " any fool can make a rule , and any fool will mind it". Hvis jeg har vært heldig og fanget ett par aurer i heia, skjærer jeg meg en kvist og tre dem på uten begynne å lete grunneiere for å få tillatelse. Og jeg kan nok finne på å spikke meg noen teltplugger også , hvis jeg synes jeg har for få. Og her i fjor sommer måtte jeg lage noen seljefløyter til ett par barnebarn. Alt sammen kriminalitet i følge norges lover og noen her. Jeg bruker hodet , og det har fungert greit opp til nå i livet...

Jeg bruker bukser som knappes i halsen, jeg.

Turene trenger ikke å være lange, man trenger ikke alltid å være så kritisk til hva man pakker i sekken, og det er faktisk ikke alltid man gidder å ta med seg fiskeutstyret. Av og til, eller egentlig som oftes, er det enkle friluftsliv det beste. Et bål, et telt, eller kanskje bare en duk. I kombinasjon med mørke kalde kvelder, stjernehimmel og høstfarger som setter sitt preg på skogen. Det er alt som skal til for å kose seg glugg i hjel. Det enkle friluftsliv. Det enkle friluftsliv. Vi nærmet oss slutten av oktober. En onsdag ettermiddag etter jobb trasket jeg og Christoffer oss opp til Perlevatnet på Emblemsfjellet. Det ble tidlig mørkt nå som høsten hadde kommet og klokken hadde blitt stilt tilbake. Hodelyktene måtte på, så vi kunne se hvor vi gikk. Etter et litt kronglete rutevalg av undertegnede var vi fremme. Det måtte en times jobbing til med vedhogging før bålet kunne fyres opp, og det ble servert Fjordland potetball. Det var ikke en lyd å høre i skogen, nesten som om alt liv hadde gått i vinterdvale. Så var det bare å sitte der, stirre inn i flammene, kanskje en liten runde etter mer brensel, noe godt i koppen og mye spekulering på alt og ingenting. Slik kan en høstkveld brukes. Å våkne i gapahuken til slik utsikt er en bra start på dagen. Av og til er det lov å unne seg presskannekaffe på tur Typisk nok så vi en storfisk vake helt med land. Litt surt at fiskeutsyret lå hjemme Perlevatnet. Teltet til Chris og gapahuken jeg brukte kan så vidt skimtes til høyre. Vi spekulerte lenge på hvor stor fisken kunne være. Konklusjonen? Den var diger. Winter is coming. Chris peiler ut ruta hjem. Det som er helt sikkert er at neste gang vi tar turen hit, skal fiskutstyret pakkes med. Litt surt å stå å se at storfisken vaker og ikke kunne gjøre annet enn å spekulere i hvor stor den var. Etter hvert som diskusjonen gikk ble fisken større og større. Og før vi hadde pakket sammen utstyret og begynte turen hjem, var den heldige ørreten allerede over kiloen. Ja ja, neste gang, neste tur, da skal den lures. Og du skal ikke se bort i fra at den har blitt enda større når våren kommer. [url={url}]Vis artikkelen på bloggen[/url]

Hillebergpluggane som følgjer med Black-labeltelta deira er konge. Toler alt. Sjølv i den steinete grunnen som kan dominere i høyfjellet og på Svalbard berre "skrur" dei seg forbi hindringer og nedover i grunnen, når eg dundrar laust med ein stein. Har i nokre tilfeller tråkka på dei også. I motsetnad til Helsport som då bøyer umiddelbart, har dei tolt det godt.

En dagstur med hund og kamera i skikkelig rufsevær, til å være på østlandet, langs kysten ved Eftanglandet i Larvik igår. Er ikke mye som minner om vinter lenger i disse traktene, sist jeg var her gikk jeg på ski.

Fra nå av blir det pulk året rundt

Kaffe og brødskive med brunost. Alltid stas 1262 moh

Chair kit er uvurderlig på de kjipe dagene... du vet dagen etter man drakk minst en vinflaske for mye

Ally 17' kano på 25% salg. Synd bilen trenger sommerdekk og familien krever ferier.

Dette er en sånn tråd jeg kunne skrevet i daglig. Alt man sikler på og som man gjerne skulle kjøpt, men som man lot være. Fin tråd med tanke på å sette fokus på bruk av det man allerede har, også til inspirasjon for andre, faren er at det blir en klapp-på-ryggen-til-meg-selv-tråd, og selvskryt-tråd.

For å avslutte denne tråden, så falt jeg på Helsport Svea 3 Camp. Så langt veldig fornøyd. Men har ikke fått testet det på skikkelig vintertur enda. Men så fort det blir minus på gradestokken og snøen daler ned skal teltet ut på tur