Vinnerliste

Innlegget mitt var skrevet sent i går kveld etter en flaske vin for å provosere, og det klarte jeg Jeg skal la vær og fortsette å snakke andres valg ned, det blir for dumt. Det er jeg enig i. Men for å svare på spørsmålet ditt, så er svaret nei. Jeg forsøker og bruker produkter som ikke inneholder animalske deler. Har hverken dunjakke eller dunsovepose. Har hverken votter/hansker eller sko med lær i. Og bruker helst klær av resirkulert materiale. Hvis jeg må ha ull, forsøker jeg å finne ut hvor ullen kommer fra og at den i alle fall ikke er mulesanket.Noen fabrikanter er flinke til å opplyse om slike ting. Fjellreven for eksempel, har begynt å skrive dette om alle sine produkter. "Inneholder produkter fra animals opprinnelse; Ja/Nei" Man kan gjerne forsøke å bruke restmateriale fra matindustrien, men når det gjelder pels så er det få av oss som spiser ulv, rev eller coyote. De som i så fall gjør dette både fanger og avliver dyrene ofte på groteske måter. Dette ser man dessverre ofte også innen dun industrien, selv om noen er bedre enn andre. Litt reklame igjen til Fjellreven. Jeg forsøker, selv om det ikke er lett å være sikker. Når dette er sagt, så tenker sikkert mange; "Tror han opas at han er et bedre menneske enn andre?" Svaret er dessverre helt klart nei. Jeg er ikke et bedre menneske enn andre, men for meg selv vil jeg gjerne tenke at dette er riktig for min del. Min egen samvittighet er renere på dette punktet. Men kun for min egen del, og for de dyrene jeg tror jeg sparer, og et ønske om at flere vil gjøre det samme en gang. Når også dette er sagt, så vil jeg svare på det siste spørsmålet ditt. Svaret er også her nei. Jeg er vel aldri ute når det er kaldere enn -25. Men jeg mistenker vel at det er heller ikke majoriteten av dem som går rundt i dunjakke og pels. Når det er sagt, så kan det godt hende at en ekte pels er mer behagelig enn en fuskepels i -25 grader. Men jeg vil da spørre meg selv om denne lille ekstra komforten virkelig er verdt det, basert på hvor ofte man er ute i -25 grader. Jeg tror få med hånden på hjertet vil kunne stå inne for og svare ja. Det finnes også produkter uten dun som kan være varmere enn produktene med dun. Men igjen så går mye av grunnlaget for valget av dunprodukter på komfort, vekt og volum. Så da blir spørsmålet komfort eller samvittighet, i alle fall for min del. Men til slutt så har jeg ingen problemer med å respektere de som har et annet syn enn meg selv. Man kan respektere selv om man ikke forstår.

Jeg kan bekrefte at yrs melding om kuling og regn i Bergensområdet (herunder Fyllingsdalen) medfører riktighet : Yr meldte at regnet ville komme i 16-tiden, men jeg stolte ikke helt på det, og iførte meg for en gangs skyld komplett GoreTex-mundur på turen (min vanlige poncho-backup har sine svakheter i sterk vind). Akkurat da jeg knipset bildet over - fra toppen av Olsokfjellet midt i mot kulingen - kom de første horisontaltflyvende regndråpene klaskende mot meg, rundt 2,5 timer før meldt. Da var det bare zippe inn på alle ventilasjonsåpningene (som jeg hadde hatt nesten usømmelig åpne på turen oppover), og bevege seg i retning hjemover igjen. Stykket over Damsgårdfjellet var skikkelig vindsterkt, hadde vinden på skrå bakfra og måte virkelig fokusere på å holde balansen og ikke blåse alt for langt fra stien. Av en eller annen grunn føler jeg meg ofte oppildnet og forfrisket etter en tur ut i småviltert vær - så også i dag, turen gjorde meg godt Edit: Må vel legge til at det bare var på og rundt toppene det blåste kuling på turen i dag, det var det roligere når man kom seg litt nedover i terrenget. /Edit

Pels hører hjemme på skapninger som trenger den. I dag er pels for menneskelige pyser eller til forfengelige urbanere Vi er kommet lenger i 2016 enn å trenge forhistoriske bekledningsmåter.

Hvorfor brukes ikke pelsen til trekkhunder? De har jo gjerne hatt gode liv, og en verdig avslutning på livet samt at de er utstyrt med tykk og funksjonell pels.

Naturens materiale er som regel best, men det problematiske er at pels ofte kommer fra pelsdyrhold og inhuman jakt - dermed blir også bruk av det assosiert med en ignorant holdning til dyrevelferd og humane jaktmetoder. Men det kan også fuskepels gi inntrykk av og iom at det ser svært likt ut. Når det er sagt så skal jeg ikke beskylde deg for å ikke være opptatt av om din ulveskinnskant kommer fra human jakt eller ikke..

Det er så mye rart som står i norges lover. Jeg synes Henry David Thoreau oppsummerte det bra da han skrev " any fool can make a rule , and any fool will mind it". Hvis jeg har vært heldig og fanget ett par aurer i heia, skjærer jeg meg en kvist og tre dem på uten begynne å lete grunneiere for å få tillatelse. Og jeg kan nok finne på å spikke meg noen teltplugger også , hvis jeg synes jeg har for få. Og her i fjor sommer måtte jeg lage noen seljefløyter til ett par barnebarn. Alt sammen kriminalitet i følge norges lover og noen her. Jeg bruker hodet , og det har fungert greit opp til nå i livet...

De fleste skogeiere gjør vel det. Men ikke alle forvalter skogen sin for å få planker. Med tanke på hogst mao. Jeg har bare et formål med skauen jeg eier, og det er å bevare den så urørt som mulig. For egen alderdom og for kommende generasjoner. Vær så god og bruk den til turer og overnatting, men "tilpasninger" som hogst, bygging av leirplasser etc, gjør meg ganske sur. At det er mangel på respekt for meg som grunneier er en ting. En ikke viktig ting. Men i min naturvernfanatiske verden er det mangel på respekt for skauen, for naturen, for trærne (vi snakker steingamle krokfuruer) og for folk som kanskje skulle finne på å legge turer til samme område. Mange mener mangt om Nils Faarlund, men hans mantra om sporløs ferdsel er viktigere enn noensinne. Friluftsfolk bør være de første til å følge den regelen. Fersker jeg folk som kaster søppel eller raserer skau "ulovlig" (mrk, mye skau raseres lovlig), lader jeg muskedunderen med erter å gir en ladning i rævva. Neida, joda, neida, joda......

De sier jo de skal satse mer på generelt friluftsliv og har fått med seg Oslo Sportslager og Fjällräven som hovedsponsor. Får vel ta en tur i år også Ta toget og kjøp billettene på nett på forhånd.

Høres jo ut som en super plan. Du vil nok oppleve at det er mer folk i selve nasjonalparken enn i de andre områdene rundt Femunden. Var selv i Flensmarka i fjor. 5 dager uten å treffe en kjeft. Har troa på at du kan finne mye flott og mindre kjent utenfor selve parken. Så med andre ord. Få det gjort og skriv turraport!

Rema 1000 presseningene brukte vi i mange år , og selv om de ikke tålte noe som helst og det ble hull og skader på dem allerede etter første tur , kostet de jo bare noen få tiere. Grunnen til at jeg skaffet meg ett par Hillberg tarper, var at de tålte mye mer av alt og var så mye lettere og tok så mye mindre plass i sekken. Jeg har aldri gått fra ei Rema 1000 pressening i skogen, men må innrømme at det har gått ett par på bålet for å slippe å bære dem hjem. Og jeg vet at det ikke er helt bra.Men samtidig bor jeg ganske nært ett stor søppelforbrenninnsanlegg her i Stavanger , der den hadde blitt brent likevel. En av grunnene til at jeg skaffet meg noe bedre var for å slutte med dette. Det bliligste blir lett bruk &kast som ikke er bra med tanke på ressursene vi skal forvalte her på kloden...

Jeg synes det høres ut som en spennende tur. Har hatt et par ukesturer med vandring og padling på østsiden og det har vært veldig bra. Men det er noe spesielt med å ha et mål også. Man opplever ting man ellers ikke hadde oppsøkt fordi man "må" videre. Har sansen for slike turer. Go for it!

Forbinder dessverre gapahuk med tauverk, presenninger halvt inngrodd i mosen og nedhogde halvråtne stokker. Litt anekdotisk kanskje, men gapahukbyggere etterlever såvidt jeg kan se heller sjelden regelen om å forlate stedet uten synlige spor av aktivitet.

På beina fra Skar til Øyungen med barn og barns venner. Kunne med fordel hatt ski på. Opplevde vårens første regnbyge midt under bålkosen. En grå langfredag er kanskje ironisk nok riktig, alt ettersom hvem som ser? God påske til dere alle!

Ingenting galt med Lars Monsen. Han gjør det han elsker, nemlig å være ute. Og han har en formidlingsevne som gjør at folk virkelig tror han elsker hvert eneste minutt, selv når alt butter imot.

Du kan trygt telte mer en to døgn så lenge det er langt fra folk, og ikke til nevneverdig skade eller ulempe for andre. http://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§9 En kvist til å tre auren på, noen teltplugger og litt granbar til å sitte på er helt innenfor loven, uten å måtte spørre Grunneier om tillatelse: Men om en vil krangle kan en selvsagt diskutere i uendelighet om hva som er av "liten eller ingen økonomisk verdi". En grein eller to fra en voksen gran burde være innafor. Det blir uansett et spørsmål om vurdering og skjønn, og ikke en diskusjon jeg gidder å ta.

Spennende Jeg gikk fra Elgå - Røa - Elgå i pinsa for mange år siden. Gikk stort sett langs sti, lettgått terreng, lite mygg, bra med fisk i Røa og god bærehjelp i Dixie. Et par år senere tok jeg taxibåt fra Langen til Rø-oset og gikk tilbake til Røros. Forholdsvis lett å gå opp langt Røa, Første overnatting ved Langeggtjønnan. Derfra gikk jeg utenfor sti og rotet meg inn i et stort område med blokkmark. Ett skritt fram, to til siden og ett tilbake var gjennomgangstema den første dagen. Vanskelig å gå, trasig for hund med kløv. Terrenget fra Langen og sørover kjenner du fra turen vi hadde for mange år siden. Mens jeg bodde på Røros, hadde jeg et par turer i Flensmarka. Som sagt av andre, lite folk og fine fiskevann.

"Fjols til fjells" Denne typen folk har nok eksistert ganske lenge og det kan godt tenkes at de også har formert seg i tiden som har godt. Selv var jeg, sammen med noen kamerater, på tur innover fjellet en påskedag for en del år siden. Vi gikk i retning "bort fra sivilisasjonen" helt til vi mente at hjemturen ville ta så lang tid at vi akkurat var tilbake på rødekorshytta til middag. Da oppdaget vi en person i "fantomdrakt", uten sekk, lue og votter, som gikk litt merkelig. Det viste seg å være en som var ute på treningstur og i en utforkjøring så hadde han brukket den ene skien. Han lurte på om vi hadde en ekstra skitupp som han kunne få låne og det hadde vi selvfølgelig. Spørsmålet var bare hvor mye han ville betale for en skitupp der han var. Uten en ny skitupp så antok vi at han kanskje ville være tilbake i sivilisasjonen en gang i løpet av natten, og med den temperaturen som en stjerneklar natt kunne fremvise så var det ikke sikkert at han ville kommet hjem i det hele tatt. Selvfølgelig skulle vi ikke ha betalt for å låne bort en skitupp, og når denne skiløperen, senere den kvelden, kom til Rødekorshytta i bil for å levere tilbake skituppen så hadde det nok gått opp for ham hvilken situasjon han var blitt hjulpet ut av. Han var veldig takknemlig for den hjelpen han hadde fått.

Hadde en kort trugetur til en navnløs topp på 1100 meter i Ålsfjella. I bakgrunnen kan man se Reineskarvet.

Midten av juni er den flotteste årstida å være på fjellet! Nysprunget, grønn fjellbjørkeskog i lavlandet og skiføre i fjellheimen. Mygga er heller ikke kommet enda. Den som får oppleve brytninga mellom vår og sommer på fjellet under midnattssola i juni blir lykkelig! Snøforholdene må man bare se an helt fram til avreise og vurdere kontinuerlig om det er behov for å ha med seg ski eller truger. Noen ganger så kan våren gå over i sommer ila en ukestur på fjellet i juni og man bevitner bare at det siste skiføret bare fordamper bort eller at isen går av fjellvatna. Da kan det feks være greit å ha med et par truger som ikke tar så stor plass på sekken når man må bære de ned hele veien. Vading over flomstore elver i vårløsninga er nok det farligste mange av oss gjør i friluftslivet. Det gjelder å være forsiktig og utvise den største aktsomhet... Det har vært på håret at det har gått bra med både meg og folk jeg kjenner. Her er noen bilder fra en St. Hanstur til fjells

Hvis mitt innlegg om en kjedelig påskevakt ikke skulle bli oppfattet som ironi, så kan man kanskje lure på hvorfor jeg holdt ut i over 20 år med frivillig innsats, ulønnet fravær fra jobb, timevis med kurser, dager og netter med øvelser, aksjoner og vakter der man selv måtte betale for både mat og transport. Jeg pleier å si at jeg har vokst opp mellom to bedehus på vestlandet, og mange av mine barndomsvenner fortsatte i dette miljøet da jeg som 17 åring ble medlem av Hjelpekorpset. I denne perioden av livet er man veldig lett påvirkelig av det miljøet man vokser opp i og hvis jeg i dag sammenligner meg med noen av de ivrigste av mine kamerater som fortsatte i bedehusmiljøet så angrer ikke jeg på at jeg valgte som jeg gjorde den gang. Mitt menneskesyn og mine politiske meninger er nok blitt ganske godt påvirket av tiden i Røde Kors, og i lys av dette så ville det være veldig merkelig hvis jeg satt i solveggen på Rødekorshytta og ønsket at folk skulle skade seg. At man i en situasjon med lite oppdrag opplever litt "galgenhumor" er vel helt naturlig. Forslag som å snike seg opp i slalåmbakken om natten for å strekke opp snubletråder i løypene kan kanskje virke brutalt på de som ikke kjenner hjelpekorpset og den interne sjargongen, og derfor blir slike vitser som regel aldri servert blant folk på "utsiden". Røde kors (Røde halvmåne) er en politisk og religiøst nøytral organisasjon. Deres prinsipper er: Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet. Dette har ført til at denne organisasjonen stort sett blir respektert av alle kulturer og religioner i hele verden. Det samme kan jeg dessverre ikke si om det arbeidet som springer ut fra misjonsforeningene som jeg vokste opp med.

En rolig slentring oppover Holefjellet i dag. Lav puls, ikke andpusten, men likevel silsvettende på turen oppover. Kroppen jobber nok fortsatt med noe, og vil gjerne kvitter seg med slagg? Måtte nesten ta en tur i solskinnet i dag, fremover blir det kaldt og vått, ser det ut til. Fant restene etter en bålplass, og ordnet meg til på samme sted (restene hadde forresten vært nok til to-tre fyringer i kvistbrenneren min). Det ble tre flotte kvarter i solen, med svidde lammepølser i havrelomper, pils, kaffe og en klementin til dessert: Røyken, smakene og været fikset virkelig påskefølelsen for meg, selv med hanglende kropp og hode Resten av påsken mistenker jeg blir mye innendørs, det blir nok å beøke noen venner med kort-/brett-/terningspill, om jeg nå skulle komme meg opp fra sofaen... Hva vi frykter eller elsker er vel i liten grad bevisste valg - det er vel korrekt å si at det er basert på følelser og i mindre grad på fakta? Men ser du på statistikk, er det ufattelig mange hendelser som kan skade deg med høyere sannsynlighet enn at du skulle havne i et terrorangrep. Av og til vrir hjernen vår ting opp-ned; eldre damer er redde for å bli utsatt for vold på gaten, mens de som faktisk blir utsatt for vold på gaten er unge menn, som aldeles ikke frykter at noe sånt skal skje med dem... Hvis du er temmelig sikker på at du ikke hadde kunnet nyte turopplevelsen pga frykt, er du vel ikke en pyse, men en som tar en fornuftig belutning for deg selv når du kansellerer. At jeg neppe hadde gjort det samme, er en helt annen sak. Og bonusen er jo at nå får du sjansen til å gå ut i den norske naturen istedet

Liten stopp påvei heim etter jobb. Middagsfjellet, Gullesfjorden

Tregere enn normalt i hodet, tung i kroppen, klam i pannen, en og annen kulderie som ruller langs ryggraden. Jepp, immunforsvaret mitt har jobbet overtid de siste dagene, og driver fortsatt med biologisk krigføring mot et eller annet som har greid å snike seg innenfor huden. Er langt fra "sykmeldt-syk", men når også været har vært smådårlig, blir det skralt med turer i nærnaturen. Sent på ettermiddagen i dag lysnet det såpass opp at jeg bestemte meg for å ta en liten tur for å kjenne på formen - her er et utslitt motiv fra turen: Merket at overgangen mellom varm og svett og ubehagelig kald mye var bråere enn normalt, og det var flere signaler fra kroppen som sa at "nå forlanger jeg å få konsentrere meg om immunforsvar i fred og ro her, og ikke bli stresset av høy puls og sånt noe!". Får vel lytte til den Blir det noen turer de nærmeste dagene, blir de korte og de vil være preget av slentring, ikke gåing og klyving...

Helt ok å henge rundt i Uvdal i påsken. Men snart slutt på snøen.

Dette må vi bare venne oss til! Det er mye som tyder på at "klasseskillet" mellom folk som er vante til å klare seg selv ute i naturen, og de som bare kjenner naturen fra Bear Gryll-filmer og liknende vissvass, bare øker. Derfor vil antall bekymringsmeldinger fra bekymrede 3.personer som f.eks.ser biler som står lenge parkert på et sted, eller folk som har med seg små unger på tur, eller folk som drar ut på tur mellom snøbygende, eller.........

Enig med esw, det er mye flott på vestsiden, og svært få folk.

2 EMP 1 sportsteip 1 Kirurgtape 1 ispose 1 kompresjonsbandasje 1 trekanttørkle 5 sterile sårstrips 1 Sam-splint (Ligger i camelbacklommen inn mot ryggen. Der tar den ingen plass) 2 30ml NaCl 0.9% 2 store sterile kompress 2 små sterile kompress 2 stk grønne kanyler 1 pakke gnagsårplaster 1 stk Space-Blanket (Selv om de etter min erfaring og mening er dødvekt så er de nå fin til å ha som friksjonslag mellom snø og jervenduk må du trekke noen) + diverse medisiner primært til meg selv.

Primus i kuldegrop ved telt inngangen, (var) vanlig metoden i forsvarets knappetelt om vinteren. Kald luft faller ned gropa, varm luft stiger opp over soveplassen.

Når man er 4 år, så er julenissen en veldig viktig ting når det er jul. Og dei som har vært snill, dei får pakke med han! Men for at julenissen skal vite kva lillemann ønsker seg, så er det vel viktig at han får et brev med ønskene hans? Dermed så planlegger mor og lillemann en liten jakt på julenissen. Og det må være mørkt ute, for et er da julenissen er ute for at ingen skal sjå han. Og det må være natt før julaften, sånn at han rekker å få ønskene. Planen er å lage grøt til han, pluss litt dessert, og så gjemme seg i gapahukteltet, være musestille, og håpe han dukker opp.... Været er elendig for tiden, det regner og blåser, stakkars julenissen må jo bli våt der ute? Så drar til gapahuken på setra Kolda, for der kan han spise og ha det godt og varmt. Og så ligg Kolda 2km langt inn i skogen også, langt ifra folk, slik at han kanskje tør å lande der. Det gjelder å gjere det ganske så koselig til han, så et juletre er vel på sin plass? Lillemann er ivrig på å pynte treet, alle kulene skal på. Korleis få julekulene høgt nok opp på treet? Ingen problem, klatre oppå bordet! Skal han ha kulene på toppen, så finn han ei løysing Glitter er også viktig, og lillemann hjelper mor med å henge dei opp over heile gapahuken. Ikkje heilt ferdig enda lillemann? Ekstra mange kuler på toppen, et heilt lass vart det! Men så blir det riktig så koselig også da. Det henger glitter og lys her, pent pyntet juletre, og når mor og lillemann har nisseluer på, så må vel julenissen skjønne at her er det litt jul? Fått fyr på bålet, for julenissen skal få litt mat også, han jobber så hardt at han kanskje glemmer å spise? Sambo hjelper til med å varme grøten, og der det er bål, der er lillemann også. Gapahuken er no ferdig pyntet, grøten er varm, bålet brenner godt, og julen har inntatt Kolda. Litt regn og vind, men du hører ingen biler her langt uti skogen, ser ingen lys, og alt er fredelig og koselig her. Lillemann koser seg, og syns at no er det fint nok til at julenissen like seg her. Viktig at det er nisser på skåla til julenissen, og så må han få veldig masse grøt, for han er sikkert kjempe sulten! Tenk han skal reise så langt! Rekke alle ungene må være utrulig slitsomt. Så lillemann lesser nedpå skåla, være sikker på at det er nok. Og så er det ei skål til lillemann også, for han er jo mini-nisse idag. Da er alt lagt klart for mat til julenissen: grøt med kanel og sukker, og viktig, masse smør! Dessert er julekaker, er ikkje sikker kva sort han liker, så legger på forskjellige. Og så er det en liten pakke, for julenissen må også få julegave. Lillemann har plukket det ut sjøl, han valgte noe han syns er veldig godt, nemlig en sjokolade nisse! Og så et julekort, med lillemann sine ønsker til jul. Mor måtte hjelpe til med å skrive det, for som han sa sjøl, er jo berre 4 år og kan ikkje skrive enda. Mor forsikra han med at julenissen skjønner når han skreiv navnet sitt sjøl. Smake litt på grøten sin, før skal gjemme seg. Mmmmmm... smakte veldig godt! Litt utenfor gapahuken har mor satt opp gapahukteltet og skal ha fronten litt lukket og kikke forsiktig ut. Der skal mor og lillemann gjemme seg, for da ser ikkje julenissen dei. Og så må dei være musestille! Mor og lillemann sitter i gapahukteltet og kikker rett inn i gapahuken. Det ser riktig så koselig ut, og lillemann er veldig spent. Det er jo juletre der, glitter hengende over alt, henger julelys, er ei lampe så julenissen kan sjå, bål og mat. Så hører lillemann noe hard banking!! Kven er det som er der? Han kikker spent ut... Dette her er nervepirrende for en liten Lillemann kviskrer høgt til mor, "Sjå, det er julenissen! Han kjem!" Ansiktet hans lyser opp, og han måtte virkelig ta seg hardt sammen for å ikkje hoppe opp og ned! Dette her vart så spennende!! Julenissen lister seg forsiktig bort til gapahuken, kikker seg litt nervøst rundt. Kanskje han er redd for at noen skal sjå han? Lillemann seier ikkje et eineste ord de han sitter, han held pusten. Kjem julenissen til å gå inn tru? Lillemann sitter heilt stille, så stille som han kan for å ikkje skremme julenissen. Og så er han så spent sjøl at mor må sjekke om han puster. Julenissen gikk faktisk inn! Og han spiser grøt! Lillemann stråler som ei sol! Mor er sikker på at om nissen hadde kikket hitover, så hadde han sett et smil som hadde lyst "Sjå, han spiser grøten! Det er julenissen der, han kom!" Lillemann er så fornøgd og glad, at han har problemer med å holde seg stille nok, og sitte stille. Tenkt at han kom! Lillemann og mor hører at julenissen smatter og småprater der borte. Koser seg med grøten. Lillemann strekker seg litt ut for å sjå kva det han gjer no, for julenissen begynte å gå rundt der inne. Finner han pakken sin tru, og kortet? "Mamma, julenissen fann pakken sin, og no spiser han julekaker...." lillemann kviskrer. Dette her er sååå spennende! Litt skummelt også, det er tross alt julenissen som er der. Tenk at julenissen er her! Kva er det han gjer no tru? Lillemann drar i mor, for dette her er så spennende at lillemann nesten ikkje holder ut! Mor også lurer på kva han gjer på, mystisk. Lillemann er så opptatt at han helt har glemt sin egen grøt. Mor måtte ta vekk skåla sånn at lillemann ikkje hoppet oppi den i rein glede. "Mamma, eg ser skjegget til julenissen! Sjå kor stort det er!" Lillemann jobber hardt med å ta seg sammen for å ikkje snakke høgt, veldig vanskelig det når det er så spennende! Dermed så lister julenissen seg ut av gapahuken. Han holdt på ei stund der inne, småprata med seg sjøl, spiste og så dreiv han på med et eller annet der inne også. Julenissen forsvant i mørkret, men ropte "Ho ho ho"og sa "God jul!" Lillemann begynte å svare, men kom så på at han skulle være stille jo! Og dermed så held han seg fort for munnen. Tenk om julenissen hadde hørt han! Lillemann satt heilt stille i påvente på om julenissen hadde hørt han. Men han kom ikkje, heldigvis. Mor sjekket at det var klar bane, og var heilt sikker på at julenissen var vekk. Dermed så var lillemann rask med å komme seg inn i gapahuken! Han setter skåla sin med grøt på bordet ilag med julenissen sin. "Sjå mamma, han har spist masse!" Lillemann peker. men han kunne ikkje heilt huske det kortet der og den nisseskoen der? Lillemann måtte sjekke ut kva det der var for noe, dette hadde ikkje han lagt der, og kven sin det er? Glemte julenissen den tru? Mor sier at ho skal lese kortet, så kanskje finner ut av det. Men det er jo til lillemann! Gleden vart stor inni gapahuken, julenissen hadde laga kort og godteri til han! En fornøgd gut som åpnet opp og smakte på sjokoladen han har fått. Tenk at julenissen vart så glad Trur julefølelsen er sikret hos lillemann no. Da er det tid for litt julekos for resten også, ikkje berre julenissen. Varm kakao, julekaker og grøt, en heilt perfekt kveld ute på julenissejakt. Sambo kjem tilbake etter vært hos onkel, og lillemann forteller ivrig om julenissen, og stapper i han også ei julekake. Måtte jo vise han bilder av julenissen for at han skulle tru lillemann. Stakkars som ikkje fekk sett julenissen! Lillemann er fremdeles oppglødd, og prater i vei. Det er en utrulig glad gutt som surrer rundt no, at julenissen faktisk kom! Han syns fremdeles at det er heilt magisk alt sammen! Lillemann tar en stille stund ved bålet, hans måte å roe seg ned på. Kva han tenker på, det kan mor berre tippe, men han er i konsentrasjon der har roter rundt med pinnen. Litt Askeladd må han få tid til i all spenningen som har vært. Det er en glad lillemann, og like fornøgd mor som no tar juleferie Så ifra mor og lillemann, nok en gang ute på tur, en riktig god jul alle sammen, og godt nyttår! Måtte julefreden senke seg, og det nye året gi masse glede og eventyr <3 GOD JUL!

Hei Mye hykleri ute og går også da. Hvis dyr ikke er utrrydningstruet så... Jakt på en så human måte som mulig etc.etc? Hva er greia. Vi er noen miljøsvin hele gjengen enten vi vil eller ei :-) Ellers måtte vi flytte i tid og sted tror jeg. Jenseman