Vinnerliste

Det begynte å ane meg allerede tidlig i går morges, så jeg drøyde med å dra - på årets andre "natt ved bålet". Derfor ankom jeg Viddseter ca kl 1630 i håp om at det ikke var så mange der. Og det stemte, men en var nok. Og ikke et vondt ord om han og utstyret hans, men snarere om meg og mitt. For kontrastene var store og han hevet nok øynene en smule der han tok på seg skiene og jeg spente på meg mine hjemmelagede truger og stavret av gårde med staver generasjonen etter Fritjof Nansen. Enda godt at jeg hadde byttet ut de gamle militærbindingene med "nye" Rottefella bindinger som jeg hadde kjøpt på siste loppemarked. Men skitt au. avgårde bar det, ikke så langt, for hensikten var ikke gåturen men alt som hadde med kveld, natt, skaukaffe og bål. Og snart var jeg fremme ved den store steinen, hvor restene, veden altså, etter siste utflukt lå trygt begravet under snøen. Så var det å tråkk leirplassen hvor jeg skulle sette opp gapahuken, som selvfølgelig lå igjen hjemme. Dette er alltid et problem. når jeg bare skal en liten tur, da ---. Men, igjen pytt, pytt, det så ut til å bli stjerneklart og månen var i ferd med å bli hengt opp. Så noe nedbør så det ikke ut til og bli. Det tok sin tid å sanke nok ved, men et par mindre tørrgraner gjorde susen, særlig den ene som var halv av harpiks, og gjett om det brant godt. Noe tok jeg også med hjem, skjønt hvorfor? Hadde jeg ikke nok opptenningsremedier liggende for minst to liv? Og akkurat nå måtte jeg ta litt av en avgjørelse, skal jeg koke kaffe på bålet i stedet for Wood stoven? Etter en del parlamentering gikk bålet seirende ut av duellen, men jeg mener at jeg ante et tilfreds grynt fra blikkboksen da kaffekjelen veltet og nesten slukket bålet. Men jeg gav meg ikke og snart kunne jeg smøre tykt på med rekemajones på brødskivene og slurpe i meg både Alien og gruffen. (barnåler, og litt mose) ------------- Og så kommer jeg til det store spørsmålet både en og fem timer senere, ja, store deler av natten med;, det spørsmålet som sikkert mange andre også stiller seg. Hva er det for en magisk makt bålet har? I timer stirrer jeg inn i flammene. Og når jeg blir trett av å sitte legger jeg meg ned på underlaget og fortsetter med samme øvelsen. Hva tenker jeg på, tenkte jeg? Og svaret var vel egentlig ingenting. Ikke dårlig i vår oppjagede tid å tilbringe en kveld fjernt fra folk, alene med et bål og to skiver brød nå med gaudaost, å ikke behøve å ta stilling til noen ting. Er det noe rart jeg elsker akkurat disse kveldene og nettene? Et par ganger oppdaget jeg også at noen sanger kvernet inne i hodet mitt, men heller ikke nå var det noe system eller budskap. I det ene øyeblikket husker jeg at det lød: "som det stiger frem" for i neste øyeblikk var det "Lille Petter Edderkopp som kravlet på min hatt" eller noe i den duren. Men etter hvert kalte Leirvassbu, soveposen altså, på meg og snart lå jeg godt nede i den, og etter å ha Cecilie Brekhus i tankene, tildelte jeg alle snøens ujevnhetene noen skikkelige knyttneveslag, slik at det ble sovelig. Over meg hadde jeg en heller sparsom stjernehimmel, og jeg hengav meg til å fokusere på et stjernefritt område, og snart fikk jeg lønn for strevet, både den ene og den andre stjernen dukket opp fra intet og blinket matt ned til meg. Et par satelitter for over himmelen, en nord sør og en øst vest, og minnet meg på å ta frem SPOTen og sende en OK melding hjem til min fru hustruen. Og snart etter plystret Samsungen muntert med en hilsen tilbake. Det var egentlig ikke dekning der jeg lå, men innmeldinger kom. Godt ikke det kom noen fra banken om manglende dekning. Neste morgen drøyde jeg det skikkelig, fikk liv i bålet, men siden et par prosesser ennå fungerte måtte jeg opp. Deretter var det å ta frem blikkboksen, og fyre opp, for ett sted gikk grensen. Etterpå var det bare å bryte leiren og snike meg tilbake til bilen. Usett denne gang. Så var det å finne frem GPSen og beregne tid for hjemkomst, og meddele dette til fansen, som tok vel i mot meg også denne gang, skjønt hun grein på nesa selv om hun stod to meter fra meg og sa: "Du lukter bål". Og så gikk vi inn. PS. På veien ned så jeg de første vårtegn, en stadig mer svulmende bekk

Første dag med klister, shorts og mer enn 17 grader i solen. Blefjell blikk: .

Da har jeg fått både Hilleberg Enan og nytt titan kjøkken hjem i stuen. Nå er det bare å komme seg ut på tur snart. Jeg kjenner straks at disse tingene er lette Jeg lurte på om jeg hadde fått en tom eske i posten når det gjelder brenneren Vil benytte sjansen til å takke Allrando.no for kjempeflott service. Jeg hadde bestilt Fire Maple FMS-117T og et kjelesett Keith KP6012. Men så viser det seg at de ikke hadde KP6012 på lager. Da sendte de meg et KP6014 som inneholder en 1,2 liters kjele i tillegg. Det var en oppgradering på to hakk uten kostnad. Dette synes jeg var kjempeflott service. De kunne jo bare sagt at de var tom for den jeg skulle ha. Tommel opp for Allrando.no om jeg får lov å skryte her

Hillebergpluggane som følgjer med Black-labeltelta deira er konge. Toler alt. Sjølv i den steinete grunnen som kan dominere i høyfjellet og på Svalbard berre "skrur" dei seg forbi hindringer og nedover i grunnen, når eg dundrar laust med ein stein. Har i nokre tilfeller tråkka på dei også. I motsetnad til Helsport som då bøyer umiddelbart, har dei tolt det godt.

Jeg hadde lovet jr en teltovernatting med isfiske i lang tid og i helgen lå det an til lite vind og forholdsvis mildt i Vest-Finnmark så da dro vi av gårde. Desverre ble det såpass mildt at det ble en del regn, men vi koste oss både på isen og i teltet med radio og kortspill. Slenger på et tips i tillegg: Underlaget på bildet er skåret som en T slik at man kan ha god armslag og likevel slippe å legge armene ut i snøen/sørpa. Med et hull midt i T-krysset kan man også kikkefiske med pannen liggende oppe på underlaget. Trekk hette eller fjellduk over hodet så kan man holde ut forholdsvis lenge også i dårlig vær. Om man jevnlig rører litt havregryn eller lignende fòr i hullet så tiltrekker det seg ofte mye småfisk og ungene underholdes i vesentlig lengre tid enn om de sitter på isen og fisker og ikke kan se noe av hva som skjer....

Nei, det ble ikke fjellet i dag heller. Elbilen inne på service, konemor trengte skyss til jobben og minstemann skulle på møte i ungdommens bystyre. Mye av formiddagen ble brukt til transport, men så ble det endelig ble min tur. En tur langs Jærens kyst er aldri bortkastet tid og i dag var det faktisk nesten vindstille. Borestranden lå der badet i sol, og i dag var jeg faktisk helt alene. Det sies at på den stilleste dagen på Jæren så blåser det av tre høns, men i dag var det nok ingen ting som blåste av. Bare lyden av bølger og ellers ingen ting.

Før fødselsdagen min i 2014 kjøpte min kone en Silva hodelykt hos G sport på Kilen i Tønsberg. Pris ca 700. Etter hvert fikk jeg problemer med låsingen, slik at batteriene falt ut. Her forleden tok jeg mot til meg, tok med lykten og viste den frem. Uten kvittering 5 min etter på gikk jeg glad og fornøyd ut med en ny hodelykt. All ære til en hyggelig butikk.

Fornuften fløy rett til helvete, kjøpte ei turøks til nihundre kroner...! Gransfors bruk outdoor

Ikke akkurat et bilde men heller flere bilder satt sammen etter hverandre med litt god musikk i bakgrunnen, en liten video jeg satt sammen i går kveld av bilder tatt rundt omkring i vest-finnmark med telefonen. Noen er forsøkt tatt på "fin" måte men det er hovedsakelig dokumentariske bilder dette her.

Jepp - våren nærmer seg med høyfrekvente babysteg. I går syklet jeg til og fra jobb og på hjemturen var jeg faktisk iført shorts - mine vinterbleke bein ga høy synlighet i trafikken, antok jeg Gikk hjem fra jobb i dag - over Lyderhorn til Skjenafjellet, der dette forrædersk lovende bildet viser mine elementære kokkeleringsforsøk med realmiddag og kaffe på spritbrenneren: Like etter at jeg knipset bildet, konstaterte jeg at sporken lå igjen hjemme (i stedet hadde jeg stappet en PowerHoudi ned i 16-liters-sekken, den tok bortimot halve plassen, og det var varmt nok til at tanken på å ta den på ikke engang var i nærheten av å sneie innom utkanten av bevisstheten min) - hvordan få i meg real-maten nå? Aha - jeg kunne jo bruke kjeleklypen på lokket til kaffefilteret, og få noe som liknet en skje for en storkjeftet fyr, dette var jo bra improvisert! Det spilte liten rolle, viste det seg, siden jeg hadde plassert brenneren på en noenlunde fotogen plass i stedet for på en fornuftig stødig plass... Et vindkast inn fra venstrekanten av bildet veltet brenner, vindskjerm og kjele på et blunk Varmt vann rant utover, mens brennende sprit svidde korkplaten som alt sto på (den fikk som fortjent for ikke å ha vært stivere). Jeg ga opp matprosjektet umiddelbart, men fikk reist opp brennern (som fortsatt brant og hadde noen minutter sprit igjen), satt på kjelen, etterfylte vann og bestemte meg for at kaffe, det skulle jeg i alle #¤@%§ fall ha! Og slik ble det. On another note: Jeg hørte en humle brumme forbi meg da jeg drakk kaffen min

Skittfiske.no har 2 stk Helsport Svea 4 camp til 5499,- http://www.skittfiske.no/Avdelinger/Helsport-Svea-4-Camp-r%C3%B8d-gul-Stort-tunneltelt-for-hel%C3%A5rsbruk136872-p0000120680

Første brunørretene er landet, både med fluestang og på sluk! Endelig går det mot rette årstid!

Måtte inn å sjekke denne gamle tråden i kveld. I morgen tar vi toget til Finse for å starte på nøyaktig samme tur, og nok en gang er det meldt mye vind. Litt mindre denne gangen, men 15m/s er fortsatt drøyt. Fint å se at det faktisk var en del mer sist, for det gikk jo veldig bra. Jeg regner vel med at det blir et par korte etapper i starten og mye vind i starten, men kanskje slipper vi unna helt værfaste dager. Snuppa er jo også et par år eldre nå, så hun tåler vel nok mer enn sist. Vi får se, begge to er i alle fall innstilt på å prøve oss selv om det er mye vind. Uansett har jeg mye mat og brenstoff i pulken, så det ordener seg uansett.

Tur opp til saubua i dag på isete og harde forhold. Heiberg og Puma stod for mesteparten av jobben oppover, fra 695 MOH til 950 MOH iløpet av kort tid. På fjellet blåste det friskt, opp mot kuling kan jeg tenke. På vei ned var det tidvis interesant med såpass harde forhold, og vanskeligheter med å ploge i skogen, men vi kom oss nå ned Flott tur med et par ryper som spratt opp rett foran skituppen.

Sist helg, som så mange andre helger, i urørt østlandsskog. Blåtime i et vårlig vinterlandskap. En vinteren som går mot slutten. Men årets mest optimistiske tid står for døren og jeg gleder meg til fugleleik, åpne vann og vekst.

http://www.cleats.co.uk/browse-by-product/tent-pegs/cl620-tornado-titanium-tent-peg.html Disse er kortere, men bredere enn vanlige plugger og i titan, tåler mye. Til underlag der en trenger litt mer areal på pluggen, men det ikke er så dypt. http://www.cleats.co.uk/cl623-spear-titanium-tent-peg.html Samme som Hilleberg sine for "asfalt" http://www.deltagroundanchors.co.uk/ Fungere veldig bra på litt større telt der bardunene er lange. https://www.alpkit.com/products/tipins Lette pinner som jeg bruker på punkter på teltet som bare skal feste det ned mot bakken og egentlig ikke holde noe særlig. I tillegg har jeg Hilleberg y-pegs som fulgte med teltene mine (som er bra plugger) og noen titan v-plugger som har avlange huller for å spare vekt. (også de fra alpkit, men det ser ikke ut som de har de lenger) Hvis du kjenner teltet ditt godt, så vet du hvor mange av pluggene som du egentlig trenger for å få det til å stå fjellstøtt. Resten er bare med for å holde det ned mot bakken. Jeg tar derfor med det antallet "skikkelige" plugger jeg trenger som er best egnet for de grundforholdene jeg forventer ut fra hvor jeg skal, og resten er lettest mulig for få ned totalvekten. Derfor har jeg flere typer pluger

Har samme erfaring. Har hamret mine Hilleberg plugger inn i trestokker (døde trær vel og merke!) når jeg har brukt dem i forbindelse med oppsett/sikring av tarp. Så de tåler en god del, og som en allround plugg er de nesten uslåelig. - Nok areal til å graves ned og fortsatt fungere greit. - Tåler mye juling (som beskrevet ovenfor) - Akseptabel vekt (for de fleste)

Har kjøpt endel Titanplugger på Ebay/Aliexpress som fungerer fint. Men ser at mine DAC plugger som fulgte med mitt Big Agnes Fly Creek telt veide ca det samme som de i titan. Eneste som er helt sikkert er at helt runde telplugger fungerer heller dårlig syns jeg

Jeg bruker v-pegs fra DAC. Er 16cm lange og ganske lett. Stive og fine så ingen er bøyd enda jeg ofte tråkker de ned. Disse er kjøpt fra USA, de jeg finner her som er like hvertfall i størrelse og utseende er Hilleberg sine v-pegs. Men om de er laget av DAC eller av Hilleberg eller annen produsent vet jeg ikke. Har dog lest et sted at de er fra, DAC. Mange teltleverandører som leverer slike plugger som er helt like bortsett fra farge. Sjekk på siden til Fjellsport.no, de har hvertfall Hilleberg og Exped sine,

Jeg har supplert via Ebay da jeg har synes at spesielt plugger til Ultrafeatherlightweight-variantene av telt har vært omtrent ubrukelig til min telting. Dvs - Jeg bruker de innimellom til å feste selve teltet til bakken med, men bruker litt kraftigere/soide plugger til barduner osv... Jeg har rett og slett bare forsøkt meg frem på Ebay og handlet litt her og der. F.eks slik som dette havner du på ca 5 kr pr plugg da de også opererer med fri frakt. (http://www.ebay.com/itm/10Pcs-18cm-Aluminum-Alloy-Outdoor-Camping-Trip-Tent-Peg-Ground-Nail-Stakes-UR-/161902705211?var=&hash=item25b2273a3b:m:myN3MB2z5nHry7lWLUgvkug) Jeg har heller valgt å ha noen ekstra sånne billige og ikke tenkte sååå mye på kvaliteten og heller akseptert at det knekker en og annen innimellom om jeg er uforsiktig ved festing og banker de ned med en kubbe eller tramper til med hælen. Jeg har vel kommet til at dersom de skal være forholdsvis lette så blir også kvaliteten litt redusert i forhold til litt mer solide stålplugger f.eks... PS: Samme sted får du et utvalg i Titanium-plugger om du er av den gærne typen

Spørs om du ikke skal takke XXL borte i gata for dette hehe. G-sport har store problemer med å konkurrere på pris, og kompenserer ved å yte bedre service.

Hei Bål har en magisk virkning på de aller fleste. Nå er det vel litt delte meninger om hvor lenge mennesket (som vi kjenner det) har ruslet rundt på kloden,mem jeg er helt sikker på at den dagen de fyrte bål for første gang var en skikkelig opptur. Kanskje dette er noe vi har med som arv eller ligger dypt inni oss et sted

En kort og grei tur. Sol, krokus som blomstrer og tulipaner som stikker opp. Gradestokken over 10 grader. Det ble plutselig vår. På en onsdag. Det ble selvsagt helt umulig å sitte hjemme å se ut på finværet. Jeg måtte på tur. Men burde jeg, Det virker som om det ikke tar så mye på achillesen å gå i bakker og terreng som langs vei. Det blir stivt og vondt om jeg går på asfalt – og det er selvsagt umulig å holde et rolig tempo på flate veien. I fjor, for lenge siden, da jeg lurte på om jeg i det hele tatt kom på tur igjen, tok jeg noen turer til Bjørndalsnuten. Opp og ned på noe over en time. Det kunne passe – tror jeg. Håper jeg… Da beslutningen først var tatt, tok det ikke lange stunden før sekken var pakket, turklærene på og jeg satt i bilen. Jeg synes normalt ikke noe om en tur der kjøring frem og tilbake tar lengre tid enn selve turen. Denne gangen fikk det gå. Ett var sikkert, det var ikke bare meg som fikk vårfornemmelser og ville på tur. Det var mange biler på parkeringsplassen ved Gramstad Jeg kunne se folk på toppen av Dalsnuten – en enda kortere tur. Det kom folk nedover som alt hadde vært på toppen. Og karen som mente det nesten ikke var is i stien, hadde bare delvis rett. Det var ikke bare isen som var glatt. Det øverste laget av sorpa hadde tint, og det var omtrent ikke hold enkelte plasser. Jeg måtte ta det med ro oppover, og jeg stoppet og sjekket noen ganger for å finne beste vei i tråkket. Jeg stoppet selvsagt ikke for å trekke pusten. Et stykke opp i bakken gikk jeg på fire karer. De hadde tatt en rundtur i det fine været. Og om det ikke var kjentfolk, så hadde vi i hvert fall felles kjente og en av karene hadde vært tilsyn på Børsteinshytta. Vi fikk en hyggelig prat. En av karene bemerket at jeg bar på sekk, en annen påsto han hadde «sekken» på magen. Det er egentlig det samme hvordan kiloene kommer på, det blir tungt samme om sekken er foran eller bak. Utenom disse fire karene, møtte jeg en del jenter på tur – alene. Den ene riktignok med hund. Jeg har i det siste faktisk truffet flere jenter som gå alene enn gutter – gamle mannfolk derimot… Det ble sommervarmt i liene oppover mot toppen. Selv helt oppe var det ikke nødvendig med jakke. Småvannene lå blanke og det var ikke mye bevegelse i trærne nedover. Finere vær er det nesten ikke mulig å få. Det går raskere nedover enn opp. Selv om jeg tok det svært forsiktig enkelte plasser, var jeg nede på veien «alt for tidlig». Denne gangen kunne turen godt ha vart lengre. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Så bra! Det er så hyggelig med sånne opplevelser. Da vet en jo hvor en skal handle neste gang

Helt enig, stor fordel det også! Mange gode grunne til å like de små kvistbrennerene altså. Wood Stoves and Wood Burners: http://zenstoves.net/Wood.htm

@Tor Magnus Er vel skyldig deg litt på "Lånekontoen" Så om du vil teste denne: http://www.packrafting-store.de/Paddle/Classic-paddles/Aqua-Bound-Manta-Ray-Carbon::103.html eller denne: http://www.packrafting-store.de/Safety/Secumar-Vivo-50::388.html før du bestemmer deg for kjøp, så får du rope ut

Jeg har i mange år brukt denne, http://www.alpackaraft.com/product/manta-ray-carbon/ . Enhver lett åre på 210 cm er et godt valg. En 4-delt åre er lettere enn en 2-delt å få med seg i buskas og på tog/buss, men begge deler fungerer. Jeg har også ei slik, http://www.alpackaraft.com/product/sawyer/. Den er veldig behagelig i full lengde på flatt vann, padletakten blir lav og farten øker i forhold til ei kortere åre. I stryk korter jeg den ned til 205 cm; det føles omtrent som å gire ned, frekvensen øker og det blir lettere å reagere raskt.

Våren er kommet! Sol og 10 varme grader som føltes mye varmere i solen! Gikk uten jakke og bare i super-trøye opp til Akniben, eller som vi lokale kaller den; Naså. Var en del mer snø enn nede i dalen, men nydelig liten tur

Vel, det er uansett bra med slike diskusjoner, så kan hver og én vurdere hva man trenger på tur. Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at det er meget bra og ha med seg en eller annen form for kommunikasjon, én eller to veis. Såpass har jeg lært, i tillegg til normalt fjell vett. Og berolige de hjemme på andre måter? Jeg kan vanskelig se at hun hjemme syns det er greit at jeg tar en tur på vidda og forteller henne hun ikke vil høre fra meg alt i fra 4 til 12 dager. Regner med at hun kommer til å syns tiden går sakte i fra dag 4 til dag 12. Dette til tross for at hun vet jeg er godt utstyrt (nå tenkte jeg ikke på nedentil :)) samt at jeg har vært på vinter tur før.

Merkelig utsagn. Du kvittet deg med SPOTen og tar nå bedre vurderinger slik at du har minimert risikoen for f.eks. hjerteinfarkt eller beinbrudd? Om man har SPOT eller ikke må man vente av uvær. Det blir ikke bedre vær av å ha en SPOT i sekken. Forskjellen er at man kan få hjelp i situasjoner man tidligere kanskje hadde omkommet. Om jeg ligger i teltet og kompisen får hjerteinfarkt kan jeg nå få tak i hjelp. Jeg vet hva jeg foretrekker.

Hei jeg skal ikke komme med en liste over mitt innhold som tilfeldigvis motsvarte "Elginnens" førstehjelps innhold - og hun har jobbet som intensiv sykepleier. Multifunksjon kan være et nøkkelord, og jeg ser flere har trekanttørklæ med til fatle - og har heldigvis aldri brukt det.. Mye andre kledningstykker kan jo brukes til dette. Andre tar fra den militære nødhjelp pakk, men jeg forventer altså ikke akutte skuddskader på fjelltur. Jeg fik dog noe kvalifisert inspirasjon fra denne video hos utemagasinet: http://www.utemagasinet.no/Magasin/Plastfolie-den-nye-livredderen Hilsen Elgen

Læigastinden 1332moh Gratangen/Narvik

Skulle verkeleg ønske meg at Helsport kutta dei siste gramma på noko anna enn myggnetting. Desse telt, spesielt Fonnfjell og Fjellheimen tiltalar meg, men får fnatt av telt utan fulldør-myggnetting.

Herlig film! Nå lengter jeg enda mer etter sommeren

Jeg digger bildet! Men et tips til alle fotografer... Dere må tone ned disse enorme stygge signaturene som ødelegger bildet totalt. Det eneste jeg nesten klarer å se er en svær signatur som tar all opperksomhet fra bildet. Om dere absolutt må ha signatur putt en liten en nede i et av hjørnene, gjerne transparent!

En tidlig morgen i Trillemarka i midten av september. Våkner av orrhanenes buldring borte i fra lia, det er høstting på orremyra. Storlomens villmarksrop ljomer gjennom disen over speilblankt vann. En god måte å våkne på. Det knitrer under fjellstøvlene når jeg forlater teltet, frosten setter sitt knugende preg på omgivelsene. Frostdisen har innhyllet gammalskauen i sitt mystiske slør. Så dukker morgenens første varmende solstråler over åsene i øst. Konfrontasjon.

Drittvær er vakkert. Regn. Tåke. Sludd. Snø. Is. Som vestlending har jeg lært meg å elske det. Aursjøveien i ekte novembervær. Geiranger i november. Det er det ikke ofte man ser bilder av! Dette var en av de siste dagene før fjellveien over til Stryn stengte for vinteren. På vei oppover Romsdal, mot Bjorli. Motlys og tunge regndråper skapte en magisk scene.

Här kommer bilder på mitt hemmagjorda liggunderlag. Det kommer att användas först och främst för att boosta temperaturen på mina existerande liggunderlag när jag riskerar temperaturer som är något kallare än de är avsedda för. Jag kommer också ha detta som en del av ett survivalkit att ta med på turer för bär- och sopp-turer i terräng jag känner dåligt. Risken finns alltid att man tittar för mycket på marken och för lite på terrängen. (Har aldrig hänt mig, men en gång må ju bli den första.) Detta är en enkel fix, jag har formklippt en vindusskydd för lastbilar (köpt på Biltema). Sedan bara sytt på ett polyesterband runt den klippta kanten för att förhindra delaminering mellan alu-filmen och isolermaterialet. Vikt: 75 g. Volym: ca en liter. Brukt en natt och hade då frost. Mitt uppblåsbara liggunderlag fick en läcka, så det blev grundligt testat. Jag fick lägga hundens liggunderlag (6 mm CCF-underlag under bålen och platt uppblåsbart liggunderlag plus denna under hela kroppen. Detta räddade natten, men var lite för kallt och mycket för hårt för att kallas komfortabelt.

Bilderna kom inte med, prövar igen..

Jeg kjøpte denne fra TP-Link etter test i "Komputer for alle" for ca. 1-2 år siden. 10400mAh burde holde til 3-4 ladinger (etter batteristørrelse selvsagt). Fungerer fint, fin å ta med pga størrelsen. http://www.prisjakt.no/product.php?p=2768712

Har ikke rukket å se filmen, men kom på at du må jo ha brukt powerbank til tlf? Hvilken type? anbefales?

Flotte film.Mer av den sorten

Ut fra musikken i videoen så tolker jeg det som at dere får tid til en film i ny og ned mellom turene også Flott film, og selv om det til dels ser litt slitt ut, så frister det med en tur i Femundsmarka.

Knall video. Vært på kanotur mange av de samme stedene selv, artig å se igjen stedene på film.

Huff, stakkars boffeloffen - godt hun ble frisk igjen da! Er også min store angst at bikkja blir dårlig på tur, eller at noe skjer med meg så jeg ikke får passa på bikkja. Så jo ellers ut til å være en fin tur! Sengene på noen av disse buene så litt vel harde og rette ut for min del så jeg hadde nok valgt telt glatt sjøl..

Flott video fra et flott område. Kjipt med bikkja, fant dere ut hva det kunne være? Marerittet mitt på tur at bikkja kollapser...